EVALUERING AV SKOLEÅRET LÆRINGSSENTERET VED SANDEFJORD VGS

Transkript

1 EVALUERING AV SKOLEÅRET LÆRINGSSENTERET VED SANDEFJORD VGS

2 Innhold EVALUERING AV SKOLEÅRET LÆRINGSSENTERET VED SANDEFJORD VGS... 0 Innhold... 1 Målsetting... 2 Åpent, tilgjengelig og pedagogisk tilrettelagt... 2 Felleskatalog... 2 Forskingsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus... 2 RFID-teknologi... 2 Samlingene... 3 Bestand, tilvekst og avgang... 3 medietyper - fordeling... 4 Utlån... 5 Digitale ressurser... 5 Kildebruk og litteraturformidling... 6 Leseprosjektet... 6 Innføringsklassen... 8 Skolebokordningen... 8 Innleveringstall - historikk... 9 Arrangementer... 9 Kommunikasjons- og informasjonsarbeid Nettsider Portalen Informasjonslunsj for nytilsatte lærere Personalet Kompetanseutvikling i personalgruppa Arbeidsgrupper, styrer og verv Oppsummert SIDE 1

3 Målsetting Læringssenterets målsetting bygger på skolens og fylkeskommunens styringsmål. Som resten av skolen, har avdelingen fokus på økt læringsutbytte og økt andel elever som fullfører og består. Åpent, tilgjengelig og pedagogisk tilrettelagt Læringssenterets lokaler skal invitere til læring og være et sted hvor læring skjer. Hjelp og veiledning tilbys hver dag fra Torsdager har vi ettermiddagsåpent fram til kl Dette tilbudet blir mye brukt, særlig før store prøver og eksamener. I tillegg til at læringssenteret er åpent og betjent, får elevene tilbud om hjelp og veiledning i realfagene, samt engelsk og norsk i perioder av skoleåret. Felleskatalog Våren 2017 ble skolens bibliotekbase en del av en fellesbase for alle de videregående skolene i fylket. Nøtterøy, Re, Thor Heyerdahl og Sandefjord er nå i fellesbasen og i løpet av våren 2018 vil alle skolene være inkludert. Vi ser allerede stordriftsfordeler, men også noen utfordringer som blant annet uttak av noen tall til bruk i statistikkarbeidet. Det vil kun berøre det året vi går over i felleskatalogen. Arbeidet med overgang til felleskatalog har vært utfordrende og utviklende. Forskingsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus HIOA ønsket informasjon om skolebibliotekene i videregående skoler, og henvendte seg til oss og spurte om vi var interessert i å være med i et forskningsprosjekt. Høgskolen ønsker at forskningen skal se på hvordan læringssenteret brukes av lærere og elever. Dataene som fremkommer kan være nyttige i skolens videre utvikling og satsing mot Ledelsen, bibliotekarene og forsker fra HIOA har hatt flere møter for å diskutere omfang og metodikk. I desember 2016 foretok de ansatte i læringssentret en trafikktelling over to uker. Flere undersøkelser planlegges høsten RFID-teknologi Læringssenteret går over til radiobrikketeknologi i Dette er dagens og fremtidens teknologi som gir mange muligheter for sikring, oversikt og vedlikehold av læringssenterets samlinger. I tillegg åpner denne teknologien for «meråpent» læringssenter, som betyr at elever og ansatte kan få tilgang til læringssenteret ut over ordinær åpningstid. SIDE 2

4 Jobben med å konvertere samlingene i læringssenteret startet våren 2017 og planlegges ferdig i løpet av høsten dette året. Skoleboksamlingen planlegges som trinn to i prosjektet. Meråpent bibliotek blir trinn tre. Samlingene Samlingsutvikling er en av hovedoppgavene til biblioteket. Data over bestand, innkjøp, avgang og utlån er viktig for å analysere samlingene og hvordan disse brukes. BESTAND, TILVEKST OG AVGANG Papirformat Bestand Tilvekst Avgang 15/16 16/17 15/16 16/17 15/16 16/17 Faglitteratur Skjønnlitteratur Klassesett - eksemplarer ? 45? AV-medier Skolebøker Totalt Total bestand holder seg jevn. Det kjøpes inn færre faglitterære bøker, men utlånet av fagbøker har likevel økt (se tabell Utlån). Det er gjort en større kasseringsjobb i forbindelse med overgang til fellesbase og pågående konvertering til RFID-systemet. Vi har kassert over dobbelt så mange skjønnlitterære bøker som året før, herunder norske klassesett. Kassering av uaktuelle og slitte bøker er viktig for at samlingen skal framstå som aktuell. Fullstendige data på klassesett mangler pga. problemer med statistikken ved overgang til fellesbasen. SIDE 3

5 Elektronisk (digitale) Bestand 14/15 Bestand 15/16 Bestand 16/17 Bibliotekbøker digitale (ebokbib) Skolebøker digitale (Brettbok/Smartbok/Unibok) Skolebøker lisenser (Visjon 1+2, Español) Totalt Tilbud av digitale bibliotek-bøker til elever og ansatte øker. Disse e-bøkene kjøpes inn gjennom e- bokkonsortiet i Vestfold som består av vgs-bibliotekene, folkebibliotekene og fylkesbiblioteket. Digitale skolebøker har en markant nedgang. Fra skoleåret er antallet redusert med elektronisk lærebøker. Satsing på det digitale formatet er nedprioritert, blant annet fordi formatet ikke fungerer optimalt på skolepc-ene. MEDIETYPER - FORDELING Bestand fordelt på medietype E-skolebøker; 1016; 2 % E-bibliotekbøker; 2941; 6 % Faglitteratur; 8906; 19 % Skolebøker; 20995; 43 % Skjønnlitteratur; 10686; 22 % AV-medier; 3923; 8 % Faglitteratur Skjønnlitteratur AV-medier Skolebøker E-skolebøker E-bibliotekbøker Det er ingen store endringer i hvordan bestanden fordeler seg. Skolebøkene, papir og digitalt, utgjør 45% av samlingene, mens 55% er medier i læringssenterets samlinger. SIDE 4

6 UTLÅN Utlån - utvikling over tre år Faglitteratur Skjønnlitteratur Film Skolebøker E-lærebøker Bibl.E-bøker Utlån av skolebøker har økt med 392 bøker. Dette må ses i sammenheng med nedgang i antall e- lærebøker som har sunket med 648 eksemplarer. Gledelig er økningen i antall lån av både skjønnlitteratur (+ 553) og faglitteratur (+ 108). Bibliotekarene har hatt 7 flere bokpresentasjoner i klasserom (se tabellen Kildebruk og litteraturformidling). Dette kan være årsaken til denne gode økningen. Digitale ressurser Elever og lærere har tilgang til digitale ressurser fra læringssenterets nettsider. De digitale ressursene er alternativer og supplement til den faglitteraturen vi tilbyr. Dette er kvalitetsressurser som bibliotekarene tilbyr opplæring og veiledning i. Alle elevene i Vg1 presenteres for disse ved skolestart. Videre opplæring for andre trinn skjer når bibliotekarene er i klasser og underviser i kildebruk. Nytt av året er at elever og ansatte ved skolen har fått tilgang til Press Reader som inneholder tusenvis av magasiner og tidsskrifter. SIDE 5

7 Kildebruk og litteraturformidling Oversikt over gjennomførte økter i de tre siste årene Informasjonsøkter ved skolestart Alle Vg1-klasser Alle Vg1-klasser Alle Vg1-klasser Kildebruk 8 klasser 18 klasser 14 klasser Fordypningsoppgave i norsk 12 klasser 11 klasser 15 klasser Bokpresentasjoner (inkl. leseprosjektet) Kurs for lærere 24 klasser 34 klasser 37 klasser 4 internkurs Tilsammen Alle Vg1-klasser Alle Vg1-klasser Alle Vg1-klasser + 44 klasser + 63 klasser + 66 klasser I år er det en liten nedgang i undervisning i kildebruk. Økning i antall bokpresentasjoner og hjelp i forbindelse med fordypningsoppgaven fortsetter. Norskseksjonen fremskjøv tidspunktet for innlevering av fordypningsoppgaven denne høsten. Arbeidspresset på bibliotekarene ble i den perioden så stor at vi måtte avslå noen henvendelser om kildebruk og bokpresentasjoner. Samarbeidsplanen med norskeseksjonen er nå revidert for å slippe slike kollisjoner. Det er viktig for bibliotekarene å jobbe mye med litteraturformidling. Vi ønsker å bidra til at elevene får gode leseopplevelser og ser det i sammenheng med lesing som en av de grunnleggende ferdighetene i skolen. Eksempler på dette er Leseprosjektet, bokprat i klasserommet, tips og veiledning i forbindelse med fordypningsoppgaven i norsk, tips om god litteratur via nyhetsbrev, infoskjermer og skolens nettsider. Når det gjelder undervisning i kildebruk opplever vi at det er vanskelig for en liten avdeling som læringssenteret å undervise alle klasser på en tilfredsstillende måte. Skolen bør se på hvordan vi kan løse denne utfordringen i forbindelse med fylkeskommunens satsning på en felles IKT-standard for elevene i fylket. Under skolens interne kursuke for lærere i juni holdt bibliotekarene fire kurs. Temaene var filmbaser og skolens siteringsregler. Leseprosjektet I forbindelse med leseprosjekt på Vg1 YF høsten 2015 og høsten 2016, ble det dessverre ikke foretatt ordkjedetest i etterkant av leseperioden slik praksis var tidligere år. En annen måte å analysere prosjektet på er å se på utlånsstatistikken i den perioden prosjektet pågikk. SIDE 6

8 Utlån i leseprosjektperioden de to siste årene Klasser Antall utlån 2015 Antall utlån 2016 Gjennomsnitt antall bøker lånt per klasse/gruppe AHT 7 grupper : 10 DH 2015: 2 klasser 2016: 3 klasser : : 63 EL 2 klasser : : 71 RM 2015: 3 klasser 2016: 2 klasser SS 2015: 3 klasser 2016: 4 klasser : : : : 64 TP 4 klasser * 2015: : 20 HO 4 klasser : : 57 HOPB 1 klasse : : 76 SSPB 1 klasse 59 Deltok ikke 2015: 59 INF 2 grupper : 35 Totalt *Startet i januar og satt av færre uker. AHT og innføringsklassen var med i leseprosjektet for første gang dette skoleåret, noe bibliotekarene synes var svært positivt. SSPB-klassene ble ikke satt i gang skoleåret og er derfor ikke med i statistikken for i år. I tillegg til antall utlån per programområde har vi beregnet gjennomsnitt per klasse for å sammenligne utviklingen fra 2015 til Pilene og fargene illustrerer klasser med endring i positiv eller negativ retning. Det er gledelig økning i antall lånte bøker på DH, EL og HOPB. HO og RM har nedgang, det samme gjelder TP. TP-elevene lånte nest-færrest bøker i 2015 og færrest dette året med bare 20 lånte bøker per klasse. TP valgte å flytte leseperioden fra oktober til januar. Det kan ha vært uheldig å endre tidspunkt for SIDE 7

9 leseperioden. TP-elevene ble ikke en del av en felles satsingen på lesing som de andrevg1-yf-elevene. Antall uker med lesing er selvfølgelig avgjørende. Teorien som leseprosjektet bygger på, viser til at leseperioden må strekke seg over minimum 8 uker for å få best mulig utbytte av lesingen. Hvis vi sammenligner kun de områdene som var med begge årene ser vi at det er lånt 33 færre bøker i I deltok 20 klasser mot 19 i Selv med en nedgang i de totale utlånstallene, er leseprosjektet et av de tiltakene bibliotekarene jobber med som oppleves positivt og inspirerende. Vi får god kontakt med elevene, vi møter elever som har hatt gode leseopplevelser og vi ser elever som snakker om og formidler bøker for hverandre. Innføringsklassen Etter studieturen til Sverige forrige vinter, fikk vi tips og inspirasjon til å øke fokuset på elever som går i innføringsklassene. Sammen med ansvarlige lærere diskuterte vi flere tiltak for samarbeid. Et av tiltakene vi prøvde ut var høytlesing for en liten gruppe elever. En av bibliotekarene leste aviser og enkle bøker høyt for dem. I etterkant av lesingen diskuterte de aktuelle temaer med utgangspunkt i tekstene. Et av grupperommene i læringssenteret ble brukt til samlingen. Tiltaket er ikke evaluert ennå, men fra bibliotekarens side var det en positiv opplevelse. Skolebokordningen Skolebokordningen er en stor og ressurskrevende oppgave som er lagt til læringssenteret. Avdelingen jobber systematisk for å unngå svinn slik at elevene skal slippe å få tilsendt erstatningskrav. Økonomiavdelingen lager hver år en oversikt over antall fakturaer som sendes ut etter skoleslutt. SIDE 8

10 INNLEVERINGSTALL - HISTORIKK Skoleåret Antall fakturaer Sum kr Antall bøker Ikke-levert Snitt ant pr elev Totalt ant bøker %-andel ikke levert Mangler data , , , , , , , , , , , , , , , ,52 (Tabellen er utarbeidet av Chr. Høeg) Dette året slår vi to rekorder. Færrest antall utsendte fakturaer og lavest sum i kroner! For SFklassene holdt vi åpent for innlevering de fire siste ukene av skoleåret uten klassevis plan for innlevering. Vi lagde plan for innlevering for YF-klassene. Med denne erfaringen og dette resultatet er det mulig vi ikke trenger klassevis innlevering for noen av studieområdene neste skoleår. Arrangementer I år har vi ikke fått til så mange forfatterbesøk som vi ønsket. Men i samarbeid med Norsk bibliotekforening, Litteraturuka i Vestfold og DKS har likevel mange elever fått møte en «ekte forfatter» i læringssenteret. Forfatterbesøk av Ida Hegazi Høyer. Et samarbeid med Norsk bibliotekforening, avd. Vestfold i forbindelse med Nasjonalbibliotekdag Forfatterbesøk av Helene Uri. I forbindelse med Litteraturuka i Vestfold i samarbeid med Vestfold fylkesbibliotek SIDE 9

11 Kommunikasjons- og informasjonsarbeid NETTSIDER Læringssenteret har ansvar for skolens nettsider og informasjonsskjermene i Forum og i læringssenteret. Skolen har en redaksjonskomité som ukentlig kommer med innspill og synspunkter til hva som skal publiseres på sidene. Dette samarbeidet fungerer bra. PORTALEN Læringssenterets avdelingsleder er skolens superbruker i Portalen og er kontaktpersonen mot fylkeshusets kommunikasjonsavdeling. I år er det opprettet en redaksjonskomité på skolen også for dette området. Ansvar for, utvikling av og implementering av sidene er delt på flere og det fungerer bra. Komiteen har månedlige møter. INFORMASJONSLUNSJ FOR NYTILSATTE LÆRERE Nytilsatte lærere ble invitert på en informasjonslunsj i læringssenteret. Vi presenterte læringssenterets nettsider og digitale ressurser og informerte om læringssenterets tilbud. Personalet Det er ingen endringer i personalet dette skoleåret. Avdelingen har tre ansatte i 100 % stilling, to ansatte i 80 % stilling og en i 50 % stilling. KOMPETANSEUTVIKLING I PERSONALGRUPPA De fleste kursene og møtene avdelingens ansatte har deltatt på er i regi av Vestfold fylkesbibliotek. De tilbyr rimelige kurs som gjør det mulig for alle i avdelingen å delta. Ungdomsbokgildet Bibliotekene i en digitale hverdag (3 ganger) Servicedesign E-handel Digital markedsføring Brukerundersøkelsesverktøyet Netigate ARBEIDSGRUPPER, STYRER OG VERV Bibliotekarforbundet Trine Syversen er hovedtillitsvalgt for bibliotekarene i Vestfold fylkeskommune og tillitsvalgt ved SVGS Bibliotekene i det digitale kunnskapssamfunnet Trine Syversen sitter i arbeidsgruppa som har ansvar for kompetanseheving innenfor feltet informasjonskompetanse. SIDE 10

12 Nettverk for skolebibliotek i Vestfold Nina Holmen er leder for nettverket i Vestfold. Strategisk utvikling av skolebibliotekene i Vestfold Grethe Fjelldalen sitter i arbeidsgruppa som avsluttet arbeidet våren E-bøker til utlån via bibliotekene (ebokbib) Trine Syversen sitter i innkjøpsgruppa. Grethe Fjelldalen sitter i styringsgruppa. Oppsummert Tre spennende prosjekt er igangsatt dette skoleåret: samarbeidet med HIOA, felles bibliotekbase for alle vgs-bibliotekene i fylket og innføring av RFID-teknologi i skolens læringssenter. Alle prosjektene er med på å heve kvaliteten på læringssenterets tjenester. Utlånstallene henger sammen med flere ting, både hvordan samlingene utvikles ved hjelp av innkjøp og kassering og hvordan litteraturen formidles. I år har vi økt utlån av både fag- og skjønnlitteratur, vi har bokpratet for flere klasser enn noen år tidligere, og vi har økt antall klasser som deltar i leseprosjektet. Dette er viktig og inspirerende arbeid for avdelingen. Vi har som mål å være en viktig brikke i skolens satsing på økt lesekompetanse blant elevene ved å inspirere dem og veilede dem til gode leseopplevelser. Når det gjelder kunnskap om kildebruk ser vi at bibliotekarenes kompetanse er en ressurs for skolen. Men vi har ikke funnet riktig form for hvordan bruke denne kompetansen hensiktsmessig og hvordan vi best mulig kan bidra der læreren trenger det mest. Samarbeidsplanen med norskseksjonen er tenkt som en mulig vei å gå, men planen er ikke implementert i pedagogenes årshjul. Starten på samarbeidet om elevene i innføringsklassen er gledelig. Vi ønsker å videreføre dette samarbeidet. Årets innlevering av skolebøker var meget vellykket. Innlevering uten oppsatt plan for studieforberedende var en suksess. Læringssenteret har ansvar for infoskjermer, nettsider og Portalen og er med det blitt en viktig avdeling i skolens kommunikasjons- og informasjonsarbeid. Sandefjord videregående skole, 1. august 2017 Grethe Fjelldalen Avdelingsleder, læringssenteret SIDE 11