Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Transkript

1 Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Pretor advokat as v/adv. Gorm Lyng Pb Trondheim Deres ref: Vår ref: MAIPED 2012/2924 Dato: Sakstype: Delegert byggesak Eiendom: /// Saksnr: 965/14 Søknad om diverse byggearbeider på eiendommen 1719/243/1/58 Tomt nr 14 Løvtangen - Jorun Marie Kirknes Bjerkli Delvis godkjent Vi viser til Deres søknad om oppføring av terrasse mottatt her den Hjemmel/bakgrunn for saken: Innherred samkommunes enhet for byggesak ble gjennom mediaoppslag sommeren 2011 oppmerksom på at eiendom 1719/243/1/58 på Løvtangen i Åsenfjord var annonsert for salg. Uttalelser fra ansvarlig eiendomsmegler hos Krogsveen i Stjørdal gav i nevnte oppslag feilaktig uttrykk for at kommunen hadde godkjent samtlige tiltak på eiendommen, og det ble av denne grunn ansett nødvendig å kontakte eiendomsmegleren for å få korrigert opplysningene som ble gitt. Kommunen var på dette tidspunkt kjent med at det forelå en rekke tiltak på eiendommen som manglet tillatelse etter plan- og bygningsloven. I skriv fra kommunen datert 11. august 2011, ble megler gjort oppmerksom på de ulovlige forholdene, og det ble anmodet om at potensielle kjøpere ble informert om situasjonen. Som et resultat av kommunens henvendelse, ble salget av eiendommen stanset. Kommunen ble deretter kontaktet av hjemmelshaver ved advokat Thomas Lidal Jamne, og det ble gjennomført et møte hos kommunen hvor det ble redegjort for hvilke tillatelser som manglet på eiendommen. Det ble samtidig redegjort for muligheten til å søke om etterhåndsgodkjenning av tiltakene. Kommunen mottok søknad om tillatelse til de aktuelle tiltakene den 15. mai Den 6. juni 2012 ble saken oversendt Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord- Trøndelag for uttalelse, hvorpå svar fra instansene ble mottatt hos kommunen henholdsvis den 4. juli 2012 og 25. september Vedtak i saken ble fattet av Plan- og utviklingskomiteen i Levanger den der søknad om dispensasjon for flytebrygge, grillhytte, veg og terrasser ble avslått. Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver den Kommunen vurderte klagen, men kunne ikke se at det fremkom noen nye opplysninger eller momenter som tilsa at vedtaket av skulle omgjøres. Klagen ble således ikke tatt til følge og saken ble sendt til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig avgjørelse.

2 Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 2 av 11 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag stadfestet kommunens avslag på dispensasjon for flytebrygge, grillehytte og veg. Avslaget på dispensasjon for terrasser ble opphevet og hjemvist kommunen for ny behandling. Kommunen vil innledningsvis beklage den lange saksbehandlingstiden. Dette skyldes bemanningsproblematikk hos byggesaksavdeling i Innherred samkommune. Saksopplysninger: Søknaden gjelder oppføring av terrasser. Tillatelser til oppføring er betinget av at det innvilges dispensasjon fra gjeldene reguleringsplan. Tiltakshaver har derfor også sendt søknad om dispensasjon i henhold til Plan- og bygningsloven De omsøkte tiltakene er allerede utført og det anses svært kritikkverdig at arbeidene er påstartet og utført uten at de nødvendige tillatelser var gitt på forhånd. Kommunen oppfatter det også slik at det bevisst ble gitt uriktige opplysninger i forbindelse med annonseringen av eiendommen, da megler fikk opplyst hvilke tillatelser kommunen hadde gitt, før annonseringen ble påstartet. Dette er tatt opp med det aktuelle meglerfirma i etterkant. Kommunen har imidlertid åpnet for at det søkes om etterhåndsgodkjenning av tiltakene. Dette er i samsvar med plan- og utviklingskomiteens vedtak fra 18. april 2012, jfr. sak PS 27/12, hvor det uttales at tiltakshaver i ulovlighetssaker som hovedregel skal gis mulighet til å søke om etterhåndsgodkjenning, herunder også dispensasjon. Søknaden behandles som om tiltakene ikke er utført. Det vil derfor verken tale til fordel eller ulempe for tiltakshaver at arbeidene allerede er påstartet. Kommunen kan heller ikke vektlegge eventuelt økonomisk tap tiltakshaver påføres, dersom omsøkte dispensasjoner ikke kan godkjennes. At arbeidet er påstartet før nødvendige tillatelser er gitt, står for tiltakshavers egen regning og risiko. Vurdering: Søknadsplikt og eldre planstatus Det mangler delvis opplysninger om oppføringstidspunktene for det aktuelle tiltaket som nå er omsøkt. Det er imidlertid klart at tiltaket var søknadspliktige etter den nå opphevede plan- og bygningsloven av Da dette forhold ikke er omtvistet, går kommunen ikke nærmere inn på dette ved behandlingen av foreliggende søknad. Befaring I forbindelse med søknadsprosessen ble det gjennomført befaring på eiendommen den 8. desember Hensikten med befaringen var å gjennomgå hvert enkelt tiltak på eiendommen, for på denne måten å skaffe en nærmere avklaring av den faktiske situasjon på tomta. Fra kommunen møtte enhetsleder Øivind Holand, fagansvarlig Torbjørn Sirum og saksbehandler Elisabeth Holand. På vegne av tiltakshaver møtte advokat Jamne, og til stede var også ansvarlig søker Roar Sagen samt sønn av tiltakshaver. Eiendommen var på nevnte tidspunkt snøbelagt, og den steinbelagte veien var ikke synlig. Flytebryggen var på dette tidspunktet heller ikke utlagt. Som følge av dette gjennomførte kommunens saksbehandler en ny befaring i området i juni Partene ble ikke innkalt til denne befaringen, da hensikten kun var å ta flytebrygge og veg i nærmere øyesyn.

3 Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 3 av 11 I forbindelse med klagebehandlingen var Fylkesmannen i Nord-Trøndelag på befaring på eiendommen den Kommunens saksbehandlere Elisabeth Holand og Marit Kristine Pedersen var på befaring på eiendommen den Partene ble ikke innkalt til denne befaringen, da hensikten kun var å se hvordan eiendommen fremsto, før søknaden om dispensasjon for oppføring av terrasser ble behandlet. Underveis i behandlingen av saken, er avslag på dispensasjon for tre av de omsøkte tiltakene akseptert av tiltakshaver. Dette gjelder flytebrygge, atkomstvei og grillhytte/bålplass. På befaringsdagen kunne kommunens saksbehandlere se at grillhytten/bålplassen og flytebryggen var fjernet, betongfestet til flytebryggen var dog ikke fjernet på dette tidspunktet. Den røde belegningssteinen i atkomstveien var fjernet, men erstattet med en ny belegningsstein. Per var det altså betongfestet til den tidligere flytebryggen, ny belegningsstein, trappesystem fra hytte og ned til flytebrygge samt terrasser rundt huset og ved sjøen som gjenstår av de tidligere omsøkte tiltakene. Det gis en frist på å fjerne betongfestet samt den nye belegningssteinen i atkomstveien til Høring I henhold til pbl siste pkt. skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg før det gis dispensasjon fra reguleringsplaner. Saken ble på bakgrunn av dette oversendt Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for uttalelse. Nord-Trøndelag fylkeskommune har i svar datert 4. juli 2012 opplyst at det anses svært kritikkverdig at det uten nødvendige tillatelser og i strid med reguleringsbestemmelser er utført en så omfattende utbygging på eiendommen. Det anføres at området i hovedsak allerede er privatisert, og at det ikke lenger foreligger tungtveiende allmenne friluftsinteresser. Det anses imidlertid viktig å opprettholde tilgjengeligheten for hyttebrukere og allmenheten, og man bør unngå en eksponert utbygging i strandsonen. Det anbefales derfor at anlegg i strandsonen, grillhytta og flytebryggen kreves fjernet. Kommunen oppfordres videre til å vektlegge de konkrete virkningene for nærliggende hytter og feltet som helhet i sin dispensasjonsvurdering. Vedtak og reaksjon for anlagt adkomstvei og terrasse bør vurderes i forhold til den presedens saken vil kunne skape for tilsvarende fremtidige saker. Miljøvernavdelingen har etter en samlet vurdering kommet til at hensynene bak bestemmelsene i reguleringsplan og hensynet til allmenne miljøinteresser i strandsonen blir vesentlig tilsidesatt dersom dispensasjon gis som omsøkt. Fylkesmannen går derfor imot dispensasjon når det gjelder flytebrygge, grillhytte, frittliggende terrasser og brosteinsbelagt veg. Videre presiseres det at eventuelt dispensasjonsvedtak vil bli vurdert påklaget, og at man av denne grunn bes om å bli orientert om vedtak i saken. I henhold til pbl fjerde ledd første punktum skal kommunen tillegge statlige og regionale rammer og mål vekt. Dersom berørt statlig fagmyndighet eller fylkeskommunen har gått i mot dispensasjon, følger det av bestemmelsens annet punktum at kommunen ikke bør gi dispensasjon fra gjeldene reguleringsplan. Det er en forutsetning at vedkommende fagmyndighet positivt må ha gitt uttrykk for at den motsetter seg dispensasjonen. Begge

4 Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 4 av 11 fagmyndighetene har i denne saken uttalt at de motsetter seg dispensasjon for oppføring av frittliggende terrasse i strandsonen. Nabomerknad: Gjennomførte nabovarsling resulterte i merknader fra hjemmelshaver Marit Basset på fritidseiendommen 1719/243/1/52. Merknaden gjelder hovedsakelig for opparbeidet veg og vil ikke bli behandlet da vedtaket vedrørende opparbeidelse av veg er endelig avgjort. For øvrige dispensasjonssøknader fremmes det ingen spesielle merknader, annet enn at lover og regler bør respekteres av alle. Den enorme byggingen av terrasser har imidlertid ført til at mange trær har blir felt mellom hyttene, og at de i dag har direkte utsyn til terrassen og bassenget på tiltakshavers eiendom. Dette oppleves sjenerende. Privatrettslige forhold: Kommunen vil bemerke at den aktuelle fritidseiendommen er et punktfeste. Samtlige tiltak oppføres helt eller delvis på grunneiendom 1719/243/1. Grunneier er imidlertid varslet om tiltakene, og har ikke fremmet merknader til søknaden. Det legges derfor til grunn at det ikke foreligger privatrettslige forhold som forhindrer kommunens behandling av søknaden, jfr. pbl Planstatus Den aktuelle eiendommen omfattes av reguleringsplan Løvtangen, vedtatt 8. mars Plan id Eiendommen er i plankartet angitt som festetomt 14 og ligger i område B med reguleringsformål «fellesområde med hytter». Den aktuelle reguleringsplanen er i henhold til kommuneplanens arealdel (L ) tenkt videreført. Innledende om dispensasjonsvurderingen Av pbl. 19-2(1) fremgår det at «Kommunen kan gi varig ( ) dispensasjon fra bestemmelser fastsatt ( ) i medhold av [plan- og bygningsloven]». Bestemmelsen gir uttrykk for at kommunen har adgang til å gi dispensasjon fra bestemmelser i vedtatte reguleringsplaner. I utgangspunktet kan det derfor innvilges dispensasjon fra reguleringsplan Løvtangen. Kommunens dispensasjonsadgang er imidlertid ikke ubegrenset. I bestemmelsens annet ledd presiseres det at dispensasjon ikke kan gis dersom «hensyn bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt». Videre må fordelene ved å gi dispensasjon være «klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». En naturlig forståelse av ordlyden i pbl. 19-2(2) tilsier i utgangspunktet at terskelen for dispensasjon skal være høy. Dette bekreftes i bestemmelsens forarbeider, jfr. Ot.prp.nr.32 ( ) s , hvor det uttales at det ikke skal være noen kurant sak å fravike gjeldende plan. Det vises til at planene er gjenstand for en omfattende beslutningsprosess og at disse omhandler konkrete forhold. En utstrakt dispensasjonsbruk vil over tid kunne undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag, slik at dispensasjoner som

5 Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 5 av 11 hovedregel bør unngås. Pbl viderefører den dispensasjonsadgangen som tidligere var hjemlet i plan- og bygningsloven av 1985, dennes 7. Dagens ordlyd ble vedtatt med sikte på en innstramming av dispensasjonsadgangen, og det tidligere kravet om alminnelig interesseovervekt er i dag erstattet med et krav om en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Kravet om klar overvekt innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynet bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, fortsatt gjør seg gjeldene med styrke, jfr. Ot.prp.nr 32 ( ) s I 19-2(4) angis det videre at statlige og regionale rammer og mål skal tillegges «særlig vekt» og at kommunen ikke bør dispensere fra planer når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. I bestemmelsens forarbeider presiseres det at kommunens myndighetsutøvelse og vedtak må ligge innenfor statlige og regionale rammer og mål for arealpolitikken, og at dette også gjelder i dispensasjonssaker. I tilfeller hvor det foreligger statlige og regionale rammer og mål for arealpolitikken, skal disse legges til grunn for dispensasjonsvurderingen i den enkelte sak. Byggeforbudet i 100-metersbeltet mot sjø i pbl. 1-8 kommer ikke direkte til anvendelse i denne saken. I dette tilfellet foreligger det en egen reguleringsplan for området, og denne «opphever» det generelle byggeforbudet i 1-8, jfr. 1-8(3). Bakgrunnen for regelen i 1-8(3) er at det gjennom reguleringsplanen allerede er foretatt en vurdering av arealdisponeringen langs sjøen, og at det da vil være overflødig å vurdere strandsonehensyn i området på nytt. Vurdering av dispensasjon: Vilkårene for dispensasjon i Plan- og bygningslovens 19-2 erstatter vilkåret «særlige grunner» i pbl «med en mer detaljert angivelse som klargjør og strammer inn dispensasjonsadgangen», jfr. Ot. prp. nr. 32 ( ) s Dispensasjon kan kun innvilges dersom hensynet bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved en dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det må altså foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Den første vurderingen for kommunen vil da være om hensynet bak reguleringsplanens bestemmelser vedrørende terrasser blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon i denne saken. I henhold til gjeldende reguleringsbestemmelser, tillates det oppført inntil «50 m² terrasser i tre. Terrasse skal bygges i forbindelse med huset», jfr. planbestemmelse pkt. 13 C. Videre er «bygging i strandsonen eller øvrige byggverk er ikke tillatt.» I dette tilfellet er det oppført ca. 116 m² med terrasser totalt på eiendommen. Tiltaket krever dispensasjon både i forhold til areal og plassering. Formålet med planens begrensning i tillatt terrasseareal er, som for de øvrige arealbestemmelser i planen, å begrense omfanget på terrasser som kan oppføres i planområdet. Dette sikrer at man får en kontrollert styring på terrassearealet i tilknytning til hyttene, og at disse ikke får et omfang som går på bekostning av andre hytteeiere i området.

6 Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 6 av 11 Bestemmelsen sikrer også at utbygging i de sjønære områdene på Løvtangen begrenses og at hytteeiere hindres i å båndlegge strandsonen. Hensynet bak planens punkt 13 C er altså å forhindre en nedbygging og privatisering av strandsonen utover det planen åpner for. Det er et klart utgangspunkt at tiltak i strandsonen må begrenses, hovedsakelig på grunn av miljøinteresser og allmennhetens fri ferdsel. Strandsonen skal ikke gjenbygges. Gjennom gjeldene reguleringsplan Løvtangen er det imidlertid åpnet for hytteutbygging, og det er således få miljøverninteresser igjen å vareta. Området er avsatt til fellesområde med hytter, og i dette ligger at områdets friluftskvaliteter skal kunne benyttes av andre hytteeiere i områder. I klagebehandlingen slo Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fast at områdene mellom hytten og sjøen nærmest er helt avskåret fra andre enn brukerne av denne hytten. Det er kun en vei å komme seg frem til områdene mellom hytta og sjøen på en forsvarlig måte, og det er på en smal platting/terrasse langs den ene veggen til hytta, forbi hyttas inngangsparti. Bortsett fra denne atkomsten er områdene mellom hytta og sjøen helt avskåret for andre enn brukere av denne hytta, noe som skyldes utformingen av terrenget rundt. I klagebehandlingen slo Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fast at hensynet bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra for størrelse på terrasser, i denne konkrete saken ikke gjør seg særlig gjeldene. Området rundt akkurat denne hytten har i følge Fylkesmannen ingen interesse for andre hytteeiere i området. Kommunen slutter seg til Fylkesmannens konklusjon i klagebehandlingen, at hensynet bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra ikke gjør seg særlig gjeldene i denne saken. På bakgrunn av ovennevnte vurdering, kommer kommunen til at hensyn bak bestemmelsene i reguleringsplanen ikke blir vesentlig tilsidesatt som en følge av at det gis dispensasjon. Vilkårene i Plan- og bygningslovens 19-2 er kumulative vilkår, dvs. at begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne innvilges. Spørsmålet blir så om en samlet vurdering tilsier at fordelene med å gi dispensasjon i dette tilfellet er klart større enn ulempene jfr. pbl. 19-2(2)2.pkt. Ordlyden klart større viser at det må foreligge en kvalifisert overvekt av fordeler for at det skal kunne gis dispensasjon. Ordlyden skjerper tidligere krav til dispensasjon, og setter som utgangspunkt en høy terskel for at dispensasjon skal kunne gis. Ved vurderingen av fordeler og ulemper ved en dispensasjon finner kommunen det hensiktsmessig å dele opp vurdering i to. Først vil fordelene og ulempene ved dispensasjon for oppføring av terrasse i sjøkanten bli vurdert, deretter oppføring av terrassen i tilknytning til hytten. Terrasse ned ved sjøen Fordelene ved denne terrassen er at tiltakshaver får utnyttet arealet nede ved sjøen på best mulig måte. Det anføres i dispensasjonssøknaden at tiltakshaver har en klar fordel av de omsøkte tiltakene i forhold til lettere atkomst, bruk av hytta med anlegg i alderdommen, samt bruk av resten av eiendommen. Eiendommen anses å være utviklet med tanke på dagens standard for bruk av hele tiltakshavers slekt. Terrassen er beregnet til 40 m 2 bebygd areal med en trapp som går ned til tidligere flytebrygge. Kommunen er enig i at eiendommen er kupert og er tidvis vanskelig fremkommelig. På den annen side mener kommunen at dersom dispensasjon skulle være

7 Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 7 av 11 aktuelt i den foreliggende sak, måtte det være langt bedre tydeliggjort i søknaden hvorfor den aktuelle tomten i seg selv krever at øvre terrasseareal skal overskrides med over det dobbelte av hva planen tillater. Terrassen nede ved sjøen er 40 m 2. Dette er 10 m 2 mindre enn totalt tillatt terrasseareal fastsatt i reguleringsplanen. Kommunen kan ikke se at det er nødvendig med slikt arealkrevende terrassesystem for å benytte arealet nede ved sjøen. Terrasser i de sjønære områder som denne eiendommen, vil være en uheldig utvikling for et område som Åsenfjorden. Reguleringsplaner står i en særstilling blant de bestemmelser det kan dispenseres fra. Planene gir uttrykk for reguleringsmyndighetenes konkrete vurdering av arealdisponeringen i et bestemt område på et bestemt tidspunkt. Reelle grunner tilsier derfor at dispensasjonsmyndigheten må anvendes med forsiktighet i plansaker. En reguleringsplan er blitt til etter en omfattende beslutningsprosess og dispensasjonsmyndigheten må ikke brukes på en slik måte at den undergraver planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra kommunens vurdering vil frittliggende terrasse i strandsonen innenfor planområdet være meget uheldig. I forbindelse med ombygging av fritidsboligen, ble det i følge dispensasjonssøknaden ansett nødvendig å oppføre større terrasser for å få hytta til å fungere. Det er oppført totalt 116 m 2 terrasser. Videre er det oppført en trapp som leder ned til terrassen nede ved sjøen. Det opplyses i dispensasjonssøknaden at tomta er bratt, og krever derfor terrassesystem som muliggjør adkomst. For å kunne bevege seg rundt hytta og ned til sjøen er det satt opp terrasser for at slik passasje skal være mulig. Tomta og områdene rundt er bratt og generelt lite tilgjengelig for allmennheten. På den annen side skiller ikke topografien på denne eiendommen seg vesentlig fra andre eiendommer innenfor det samme planområdet. Det er flere andre hytteeiendommer innenfor det samme planområdet hvor tilgjengeligheten for allmennheten er delvis eller helt avskåret på lik linje med denne hytteeiendommen. Spørsmålet blir således om denne tomten må betegnes som ekstraordinær, i den forstand at tomtens beskaffenhet ikke har vært hensyntatt ved fastleggelse av arealbestemmelsene i reguleringsplanen? Det kuperte terrenget nedenfor hytten og mot sjøen kan ikke sies å være unikt for denne fritidseiendommen. Flere av fritidseiendommene innenfor planområdet har tilstøtende strandsone som er kupert og tidvis lite tilgjengelig. Ved vedtakelsen av den aktuelle reguleringsplanen ble det foretatt en grundig vurdering av arealdisponeringen i planområdet, og det må legges til grunn at man anså 50 m 2 terrasser som tilstrekkelig for å opparbeide uteoppholdsareal i krevende kupert terreng. Til sammenligning er praksis for arealbegrensninger i reguleringsplaner for terrasser opp mot 30 m 2 i Innherred samkommune. Det kuperte terrenget synes å være hensyntatt ved at man tillater 50 m 2 terrasser. Eiendommens topografi er etter kommunens vurdering ikke ekstraordinær i den forstand at det er nødvendig med 116 m 2 terrasse for å utnytte uteoppholdsarealet på eiendommen. Videre er det ikke ønskelig med terrasser nede ved sjøen. Formålet med reguleringsplanens punkt 13 C er nettopp å forhindre at strandsonen blir nedbygd og privatisert. Selv om eiendommen er lite tilgjengelig for allmennheten er det likevel ikke ønskelig med privatiserende tiltak i strandsonen. Med den begrunnelsen som foreligger i dispensasjonssøknaden per i dag, vil en dispensasjon kunne ha omfattende betydning for planområdet for øvrig. Begrunnelsen for dispensasjonssøknad skiller seg altså ikke vesentlig fra forhold andre hytteeiere kan påberope seg, og på denne måten kan en dispensasjon uthule reguleringsplanen som

8 Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 8 av 11 informasjons- og beslutningsgrunnlag. Det må legges vekt på at det finnes et stort antall hytter innenfor planområdet, og selv om en dispensasjon isolert sett kan fremstå som uproblematisk, må kommunen vurdere søknaden opp mot planområdet for øvrig. Det er klart at en dobling av terrassearealet for samtlige hytter i planområdet vil medføre en betydelig ulempe. En dispensasjon for oppføring av frittliggende terrasser i sjøkanten vil kunne danne et mønster for senere avgjørelser. En dispensasjon i denne saken vil på sikt kunne medføre at strandsonen blir stadig mer privatisert og nedbygd. Dette er en utvikling som kommunen ikke ønsker å bidra til. På bakgrunn av dette bør kommunen være restriktiv med å dispensere. Kommunen kan ikke se at det tidligere er gitt dispensasjon for oppføring av frittliggende terrasse i sjøkanten innenfor det aktuelle planområdet. Ved vurderingen av om dispensasjon skal innvilges i plansaker, skal det i følge Plan- og bygningslovens 19-2 fjerde ledd første punktum tillegges «særlig vekt» på statlige og regionale rammer og mål. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen (SPR) kategoriserer Levanger kommune som en kommune med press på arealene i strandsonen. Dette innebærer bl.a. at ved vurdering av utbyggingstiltak skal bygging og landskapsinngrep unngås på arealer som har betydning for andre formål, som f.eks. friluftsliv, naturmangfold og landskap. Nye bygninger skal trekkes så langt unna sjøen som mulig. Utvidelse av eksisterende bygninger bør, dersom dette er mulig, skje i retning bort fra sjøen. Tomteopparbeiding bør skje slik at inngrep og ulemper i forhold til tilgjengelighet i strandsonen blir minst mulig. Det skal være en restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger av kommunen med press på arealene i strandsonen, jfr. SPR Oppføring av terrassen eksponert ut mot strandlinjen er helt klart i strid med føringene i SPR. Videre ble saken sendt på høring til Fylkesmannen i Nord-Trøndelags Miljøvernavdeling i henhold til Plan- og bygningslovens Terrassene i tilknytning til hytten hadde de ingen merknader til, men uttalte at «frittliggende terrasser ned mot sjøen går vi i mot av samme årsak som for flytebrygge og grillhytte.» Begrunnelsen for at de gikk i mot terrassen nede ved sjøen er at man må unngå at hver enkelt hytte foretar privatiserende enkelttiltak i strandsonen til hinder for bruken av fellesarealet. Etablering av nye byggetiltak eksponert ut mot strandlinjen er i strid med føringene i SPR. Kommunen bør ikke innvilge dispensasjon fra planer, planbestemmelser og byggeforbudet i strandsonen etter Plan- og bygningslovens 1-8, dersom en berørt statlig myndighet eller fylkeskommunen har gått mot dispensasjon, jfr. Plan- og bygningslovens 19-2 fjerde ledd annet punktum. Frittliggende terrasser i sjønære områder som denne eiendommen, vil være en uheldig utvikling for et område som Åsenfjorden. Rent estetisk vil terrassen være med på å bidra til at eiendommen virker overbebygd. Naturpreget ved eiendommen vil forsvinne da den frittliggende terrassen er godt synlig fra sjøen. Til sist vil det forvaltningsmessige forbudet mot myndighetsmisbruk og usaklig forskjellsbehandling tenkes å få betydning i denne saken. Kommunen kan ikke forskjellsbehandle saker hvor de relevante forhold er like og det ikke er skjedd endringer i rettstilstanden eller en generell endring av praksis. Kommunen har hatt en meget restriktiv praksis innenfor det aktuelle planområdet og det er ikke tidligere gitt dispensasjon for frittliggende terrasser i sjøkanten.

9 Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 9 av 11 På bakgrunn ovennevnte vurdering kommer kommunen derfor til at ulempene med å gi dispensasjon er klart større enn fordelene for oppføring av frittliggende terrasse i sjøkanten. Konklusjonen blir at dispensasjonssøknad avslås i henhold til pbl Terrasse i tilknytning til eksisterende hytte. Kommunen vil bemerke at selv om vilkårene for å gi dispensasjon skulle være oppfylt vil man likevel ikke ha krav på å få dispensasjon. Innenfor rammene av det frie skjønnet er det opp til kommunen å bestemme om dispensasjon skal innvilges, jf. uttrykket kan i bestemmelsens første ledd. Terrassen i tilknytning til eksisterende hytte er beregnet til å være 76 m 2. Fordelene ved en dispensasjon for den aktuelle terrassen vil være at tiltakshaver får benyttet utomhusarealet rundt hytten. Terrassen sikrer at tiltakshaver oppnår et tilstrekkelig uteoppholdsareal for rekreasjon og lek på eiendommen, samtidig som den sikrer atkomst til enkelte fasiliteter ved hytten. Som vist til tidligere står reguleringsplaner i en særstilling blant de bestemmelser det kan dispenseres fra. Planene gir uttrykk for reguleringsmyndighetenes konkrete vurdering av arealdisponeringen i et bestemt område på et bestemt tidspunkt. Reelle grunner tilsier derfor at dispensasjonsmyndigheten må anvendes med forsiktighet i plansaker. En reguleringsplan er blitt til etter en omfattende beslutningsprosess og dispensasjonsmyndigheten må ikke brukes på en slik måte at den undergraver planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ved å godkjenne en dispensasjon for oppføring av terrassen i tilknytning på hytten vil arealbegrensningene i planen bli overskredet med 25 m 2. Det må legges vekt på at det finnes et stort antall hytter innenfor planområdet, og selv om en dispensasjon isolert sett kan fremstå som uproblematisk, må kommunen vurdere søknaden opp mot planområdet for øvrig. En dispensasjon for oppføring av terrasse med et bebygd areal på 75 m 2 vil kunne danne et mønster for senere avgjørelse. Det er klart at en økning av terrassearealet for samtlige hytter i planområdet vil medføre en ulempe. Terrassen i tilknytning til hytten skiller seg fra terrassen nede ved sjøen ved at den ikke er særlig synlig fra sjøen. Inntrykket av terrassen blir noe dempet på grunn av eiendommens topografi samt at annekset på eiendommen er med på å lette det visuelle inntrykket av terrassen sett fra sjøen. I tillegg er den oppført i tilknytning til hytten og ikke frittliggende i sjøkanten. Terrassen er oppført i tilknytning til en utedo, utebad samt hytten for øvrig. Terrassen og eiendommens fasiliteter er oppført i et område mellom godkjent hovedbygg og et høyt stup som ender rett i sjøen, samt at området er vendt vekk fra andre naboer. Utedoens plassering sammenholdt med tomteforholdene nødvendiggjør en noe større terrasse i tilknytning til hytten. Det må legges vekt på at utedoen ble plassert på eiendommen i 1969 og for å sikre en forsvarlig og sikker atkomst til utedoen er man avhengig av en større terrasse. Kommunen er enig med tiltakshaver i at den aktuelle eiendommens topografi er meget kupert og således krevende å opparbeide uteoppholdsareal på. Deler av denne terrassen ligger på bakken, noe som demper inntrykket av terrassen i landskapet, dette er noe som taler i tiltakshavers favør. Kommunen kan ikke se at den aktuelle terrassen vil medføre noen vesentlig ulempe for noen. Dette på grunn av dens plassering samt terrenget på tomta forøvrig. Terrassen i tilknytning til hytten ligger innenfor det som anses å være hytta «private sone», jfr. prinsipper fra friluftsloven, og vil heller ikke være særlig synlig, ei heller ha en negativ

10 Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 10 av 11 effekt på landskapet. Det vil ikke være naturlig for andre hytteeiere i området å bevege seg i området rundt hyttens private sone, og vil ikke være av allmennhetens interesse som sådan. Selv om de som bygger i strandsonen må finne seg i å få allmennheten langt tettere inn på seg enn andre steder, hvor allmennhetens behov for ferdsel er mindre, må terrassen rundt hytta anses å være privat. Saken ble som tidligere nevnt oversendt Fylkesmannen i Nord-Trøndelags miljøvernavdeling, i henhold til Plan- og bygningslovens De hadde ingen merknader til terrassen i tilknytning til hytten. Den aktuelle terrassen er i samsvar med plan med tanke på plassering (i tilknytning til hytten), samt at det ikke er i direkte strid med føringene i de statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen. Dette gjør det mindre betenkelig å innvilge dispensasjon for oppføring av terrassen i tilknytning til hytten. På bakgrunn ovennevnte vurdering kommer kommunen derfor til at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene for oppføring av terrasse i tilknytning til hytten. Konklusjonen blir at dispensasjonssøknad for terrasse i tilknytning til hytten godkjennes i henhold til pbl under den forutsetning av at rekkverket på terrassen blir malt i mørke naturtilpassede farger. VEDTAK: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 avslås søknad om dispensasjon for oppføring av frittliggende terrasse i sjøkanten og trapp ned til tidligere flytebrygge. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 godkjennes søknad om dispensasjon for oppføring av terrasse i tilknytning til eksisterende hytte. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-2 (tiltak som krever søknad og tiltak som kan foretas av tiltakshaver) og vedtatte delegasjons-bestemmelser godkjennes søknad om tillatelse til tiltak under følgende forutsetninger: Bygget skal oppføres i samsvar med Plan- og bygningsloven med gjeldende forskrifter og vedtekter. Forhåndsvarsel etter plan- og bygningslovens 32-2 Vi viser til Deres søknad om etterhåndsgodkjenning med tilhørende dispensasjonssøknader. I vedtak fra plan- og utviklingskomiteen i Levanger kommune av 14. November 2012, ble det gitt avslag på dispensasjonssøknad vedrørende flytebrygge og belegningsstein i atkomstveien. Flytebryggen er fjernet, men betongfestet til flytebryggen ble ikke fjernet. Videre ble den røde belegningssteinen i atkomstveien fjernet, men er nå erstattet med ny belegningsstein. Dette er forhold på Deres eiendom som er i strid med plan- og bygningsloven. På bakgrunn av overnevnte, og med hjemmel i plan- og bygningslovens 32-2, jfr varsles De herved om at kommunen vil følge opp saken med pålegg om retting. Dette innebærer at omsøkte betongfeste til flytebryggen samt belegningsstein i atkomstveien vil bli krevd fjernet fra eiendommen. De vil bli pålagt å tilbakeføre terrenget i atkomstveien til natursti.

11 Innherred samkommune - Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Side 11 av 11 For å unngå vedtak om pålegg, må samtlige overnevnte ulovlige tiltak på eiendommen rives og fjernes fra eiendommen før Samtidig med pålegg om retting og fjerning av de ulovlige tiltakene, vil det i samsvar med plan- og bygningsloven 32-5 bli fastsatt tvangsmulkt. Dette gjøres for å sikre at fastsatte rettingspålegg blir gjennomført innen angitte frist. Tvangsmulkten løper fra fristoverskridelse for retting. Dersom vedtatte pålegg ikke etterkommes innen fastsatte frist, vil kommunen i tillegg vurdere å følge saken opp med forelegg som kan få samme virkning som rettskraftig dom, jfr. pbl Vi vil for øvrig opplyse om at brudd på plan- og bygningsloven kan medføre straffansvar jfr. pbl Kommunen vil vurdere om det er grunnlag for å melde saken til politiet. I henhold til plan- og bygningsloven 32-2 skal De gis anledning til å uttale dem innen en frist som ikke skal være mindre enn 3 uker. De gis derfor frist til å uttale Dem til dette forhåndsvarsel innen 14. januar Vi anbefaler at eventuell uttalelse til dette forhåndsvarsel innleveres samtidig med eventuell klage på vedtak datert 23. desember Vi gjør for øvrig oppmerksom på at forhåndsvarsel etter 32-2 ikke er å anse som enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser. Forhåndsvarslet kan således ikke påklages. Med hilsen Marit Kristine Pedersen jurist/saksbehandler PBOMbyggesak Kopi til: Per Olav Bjerkli Storvikavegen STJØRDAL