1. Innledning Sammendrag Resultatvurdering Gjennomføring Læringsutbytte Læringsmiljø...

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1. Innledning Sammendrag Resultatvurdering Gjennomføring Læringsutbytte Læringsmiljø Gjennomføring Bedre opplæring Undervisningskvalitet og tilpasset opplæring Profesjonsutvikling Tettere oppfølging Gjennomføringskurs Overgang fra vg2 yrkesfag Opplæring i bedrift Ungdom utenfor opplæring Grunnskolen Gjennomføring - samlet vurdering Vurdering fra elevorganisasjonen Videre utviklingsarbeid Oppsummering

4 1. Innledning Tilstandsrapport for videregående opplæring er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og er forankret i i opplæringsloven. Skoleeier har ansvaret for kvaliteten i opplæringen. Tilstandsrapporten skal analysere og vurdere kvaliteten i opplæringen, og bidra til at styringsorganene i fylkeskommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen. Årets tilstandsrapport er den femte i rekken som legges frem for politisk behandling. Rapporten skal gi et bilde av kvaliteten på den videregående opplæringen i Vest-Agder i Fylkeskommunens årsberetning og tilstandsrapport legges frem samtidig for politisk behandling. Det har derfor vært nødvendig å gjøre avgrensninger mellom de to rapportene. Årsberetningen redegjør for aktiviteter og resultater på de fire styringsområdene. Tilstandsrapporten gir en vurdering av resultatene på styringsområdene gjennomføring, læringsutbytte og læringsmiljø, med en noe annen vinkling enn årsberetningen. I tillegg gjøres enn grundig vurdering av resultater og kvalitet på fem sentrale områder innenfor gjennomføring. I dag består 74 pst av ungdommene i Vest-Agder videregående opplæring. Det er imidlertid mye som tyder på at 85 prosent bestått videregående opplæring i henhold til elevenes forutsetninger er et realiserbart mål. I tilstandsrapporten drøftes kvaliteten på gjennomføringsarbeidet i dag, hvilket potensiale som er til stede, og hva som vil kreves for å kunne nå dette målet. Nytt av året er en egen vurdering fra Elevorganisasjonen av ulike sider av videregående opplæring i Vest-Agder. Vurderingen ligger som et eget kapittel 5. Vedtak i 2013 Fylkestingets behandling av tilstandsrapport for videregående opplæring 2013, sak 18/14, medførte fire vedtak. Under er det knyttet korte kommentarer til noen disse. 1. Anbefalingene i strategisk notat utdanning, vedtatt i Regionplan Agder, og tilstandsrapport for 2013 legges til grunn for det videre arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring i Vest-Agder. Kommentar: Anbefalingene i strategisk notat er lagt til grunn for både økonomiplan og vurderingene i tilstandsrapport. Med utgangspunkt i samarbeidsavtalene med kommunene er det etablert et tydeligere samarbeid om anbefalingene i strategisk notat. 4

5 2. Undervisningskvalitet Kvaliteten i klasserommet er avgjørende, en stadig bedre undervisning vil føre til at elevene lærer mer. Arbeidet intensiveres i 2014, med hovedvekt på følgende tre områder: - Tilpasset opplæring i stedet for spesialundervisning, med utgangspunkt i mandat fra HKU. - God undervisningspraksis, herunder kjennetegn på god undervisningspraksis i ulike deler av organisasjonen. - Analyse av egne resultater med henblikk å forbedre praksis. Kommentar: Undervisningskvaliteten har skolene hatt fokus på over flere år. Forskning gir oss stadig bedre innsikt i hva som gir god opplæringskvalitet. Sammen med en lærerprofesjon som jobber med analyse av egne resultater med henblikk på å forbedre praksis, vil vi på sikt utvikle kvaliteten. Det er i 2014 lagt stor vekt på å skolere lederne til å støtte og lede lærerne i dette arbeidet. Arbeid med undervisningskvalitet vil vektlegges i hele planperioden. 3. Opplæring i bedrift Arbeidet med samfunnskontrakten intensiveres ytterligere. Flere læreplasser må skaffes, Vg3 i skole må utvikles videre, og det må settes større trykk på å få lærlingene gjennom på normert tid. Kommentar: Vg3 i skole har fått navnet fagopplæring i skole. Tilbudet er etablert i alle regioner. Alle kvalifiserte søkere som ikke får tilbud om læreplass får tilbud om fagopplæring i skole. Tilbudet er fleksibelt og kan strekke seg fra 12 til 24 måneder. I tillegg er det anledning til overgang til ordinær lærekontrakt underveis. Arbeid med å skaffe flere læreplasser i offentlig sektor er godt i gang. Det er mye positivitet, noen flere læreplasser tilbys, men fremdeles trenger vi mer handling fra kommuner og statlige foretak. Det er tatt initiativ til en regional samfunnskontrakt mellom partene på Agder. Arbeidet ferdigstilles i Tettere oppfølging Hver enkelt elev skal ha en tett og god oppfølging. Den viktigste jobben gjøres av skolene og den enkelte lærer som er tett på den enkelte elev. Et spesielt fokus settes på de sentrale overgangene og oppfølging av elever med ikke bestått: - Fra grunnskole til videregående, og fra Vg2 til læreplass. Implementering av rutiner og informasjonsutveksling om elever med spesielle behov, i henhold til endringer i opplæringsloven og inntaksforskriften - Videreutvikle system for oppfølging av elever som ikke består i fag (gjennomføringsklasser). 5

6 Kommentar: Det er utarbeidet en lokal inntaksforskrift med tilhørende rutiner som skal sikre bedre overføringer i alle overganger. Gjennomføringsklassene har planlagt og gjennomført flere kurs for elever uten bestått. Ulike erfaringer er høstet, og det vil i 2015 være behov for en evaluering og deretter en kvalitetssikring av tilbudet. 5. Fylkestinget ber administrasjonen legge frem en sak for HKU som beskriver utfordringene med kroppsøving i de videregående skolene i Vest-Agder. Videre redegjør for hvilke tiltak skolene har for å få opp antall elever som består kroppsøving. Kommentar: Arbeidet er igangsatt. Det planlegges sak til HKU høsten

7 2. Sammendrag Resultater for gjennomføring for årskullet som begynte i videregående opplæring høsten 2008, viser at 73,7 pst av elevene i de fylkeskommunale skolene hadde bestått videregående opplæring innen 1. oktober Dette er en forbedring på to prosent-poeng fra året før. Resultatet er betydelig bedre enn landssnittet. Med utfordrende levekår, grunnskolepoeng under landssnittet og en høy andel elever på yrkesfag, må resultatet betraktes som svært godt. Skolebidraget i videregående skole med henblikk på gjennomføring er betydelig. Underlagsmateriale kan tyde på økt gjennomføring også ved de neste to målingene, for og 2010-kullene. For senere årskull er det utfordringer, blant annet som følge av flere ungdommer uten læreplass. Potensiale til videre forbedring er imdilertid betydelig. Bedre inntakspoeng, bedre opplæring, bedre kvalitet i oppfølgingen av elever uten bestått i fag samt bedre gjennomstrømning innenfor fagopplæring, gjør at det er potensiale til 85 prosent bestått videregående opplæring i henhold til planlagt kompetanse innen I disse tallene ligger også ca 3-4 prosent som planlegger for grunnkompetanse (arbeidslivs- og hverdagslivstrening samt lærekandidater). God systematikk og forbedrete strukturer vil være sentralt i dette arbeidet, og vil kreve enda større kvalitet i alle ledd innenfor videregående opplæring. Læringsutbytte Eksamensresultatene er ujevne, men i hovedsak noe under landssnittet. Det er fortsatt noen forskjeller mellom skoler og innad i skolene. Skolene har nå startet et arbeid hvor de mer systematisk analyserer egne resultater ut fra hva som kan forventes. Disse analysene og vurderingene brukes i arbeidet med å forbedre opplæringen. Det er for tidlig å vurdere effekten av resultatvurderingen. Læringsmiljø Læringsmiljøet i Vest-Agder skolen er godt. Færre elever mobbes og opplever krenkelser. Resultatene på flere andre indikatorer viser betydelige forbedringer. Dette kan i hovedsak forklares med endringer i rekkefølge på svaralternativene på spørsmål innenfor disse indikatorene. I 2013 var det noe variasjon om det mest positive eller mest negative svaralternativet kom først. I 2014 hadde alle spørsmålene det mest positive svaralternativet først. 7

8 3. Resultatvurdering I tilstandsrapporten gis først en vurdering av resultatene på styringsområdene gjennomføring, læringsutbytte og læringsmiljø. I tillegg til administrasjonens vurdering gir lærerorganisasjonene og elevorganisasjonen sin vurdering Gjennomføring "På rett vei", Stortingsmelding 20 ( ), beskriver det overordnete målet for videregående opplæring: Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. Operasjonalisert er den nasjonale målsetningen en økning fra dagens 69 pst til 75 pst av et årskull skal fullføre og bestått videregående opplæring innen Målet for Vest-Agder fylkeskommune 77 pst. Start Vg Andel bestått VGO Andelen fullført og bestått måles fem år etter påbegynt videregående opplæring. Det er 2008-kullet som måles i Studieforberedende utdanningsprogram har normert studietid på tre år, hvilket vil si at elevene har to år på seg til omvalg eller ta opp fag de ikke har bestått. Normert tid på yrkesfag er normalt 4 år. Elevene har kun et år til omvalg eller ta opp igjen fag. For enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram er normert tid 4,5 år. Forutsetningene for å havne i kategorien bestått videregående opplæring er følgelig vanskelig for elever på yrkesfag. Tabell 1: Fullført og bestått i løpet av fem år Vest-Agder fylkeskommune kullet kullet kullet Bestått vgo 70,8 pst 71,8 pst 73,7 pst Fortsatt i opplæring 4,6 pst 4,8 pst 4,8 pst Fullført, ikke bestått 6,2 pst 6,3 pst 6,7 pst Sluttet 18,5 pst 17,2 pst 14,8 pst Kilde: Skoleporten. 8

9 Tabell 2: Gjennomføring fordelt på utdanningsprogram kull 2008-kull Kilde: Skoleporten I Vest-Agder besto 73,7 pst av 2008-kullet i de fylkeskommunale skolene videregående opplæring i løpet av fem år. Fullført og bestått nasjonalt var 70,6 pst. For 2008-kullet går gjennomføringsgraden frem på syv av utdanningsprogrammene sammenliknet med 2007-kullet. Elektrofag har høyest gjennomføringsgrad i landet. For fire av utdanningsprogrammene er resultatet dårligere enn i fjor, mens resultatet for service og samferdsel er uendret. Media og kommunikasjon har størst fremgang, fra 74 pst til 88 pst bestått videregående opplæring. På byggog anleggsteknikk har resultatet gått tilbake med 7 prosent-poeng. Hadde resultatet på 68 pst vært uendret fra 2007, ville gjennomføringsgraden til fylkeskommunen som helhet steget til ca 74,5 pst. 25 pst av elevene har ikke bestått videregående opplæring. Denne gruppen er relativt ulik. Ca 7 pst har fullført videregående opplæring uten å bestå, inkludert elever og lærekandidater med grunnkompetanse som mål. Disse ungdommene, som utgjør ca 3-4 prosent av et årskull, har ikke full kompetanse som mål, men har likevel skaffet seg en delkompetanse som er tilpasset arbeidslivet. Ca 5 prosent er fortsatt i opplæring. Flertallet av ungdommene her går på yrkesfaglige utdanningsprogram. Mens elever som går tre år i skole kan ha to omvalg og likevel telles innenfor femårsgrensen, kan lærlinger bare gå et år over normert tid, se også grå boks på forrige side. Anslagsvis øker andelen bestått med to prosent-poeng når lærlingene får et år ekstra på å bestå opplæringen. 15 pst av ungdommene sluttet i videregående opplæring. Vurdering Levekårsutfordringer på Agder er kjente. Utdanningsnivået er lavere enn i resten av landet, og elevene kommer inn i videregående opplæring med grunnskolepoeng under landssnittet. I tillegg 9

10 har Vest-Agder ca 7-8 prosent-poeng flere elever på yrkesfag - hvor andel fullført og bestått er lavere enn på studieforberedende - enn resten av landet. Utgangspunktet for Vest-Agder fylkeskommune skulle derfor tilsi en gjennomføringsandel godt under landssnittet. Med resultat godt over landssnittet må det være grunn til å si at at de fylkeskommunale skolene i et gjennomføringsperspektiv gir et betydelig skolebidrag sett opp mot resten av landet som referanseramme, se bilde 1. Dette ble støttet i en analyse fra NTNU som slo fast at Vest-Agder har det beste skolebidraget i landet innenfor gjennomføring. Analysen ligger et år tilbake i tid. En videre forbedring av gjennomføringshgraden til 74 pst styrker skolebidraget ytterligere. Bilde 1: Grunnskolepoeng og gjennomføring i videregående opplæring Kilde: Utdanningsdirektoratet. Grunnskolepoeng er gjennomsnittskarakteren fra grunnskolen, multiplisert med 10. Utdanningsdirektoratet har publisert tall som viser kompetanseoppnåelsen blant de som ikke fullfører og består. Direktoratet viser til at de med bestått Vg1 er sysselsatt i større grad enn de med grunnskole, og de med Vg2 i større grad enn de med Vg1. Tallene er to år gamle Tabell 3: Kompetanseoppnåelse blant de som ikke fullfører videregående opplæring: Bestått vg2 Bestått vg1 Deltatt vg1 Sluttet i vgo Ca 7 pst Ca 6 pst Ca 4 pst Kilde: Utdanningsdirektoratet. Utdanningsspeilet Syv prosent av elevene som har sluttet i videregående opplæring har bestått til og med Vg2. Det er grunn til å anta at mange av disse ikke har fått læreplass. 6 pst har bestått Vg1, mens 4 pst har deltatt i Vg1. Det er her viktig å få frem at elever som går på arbeidslivs- eller hverdagslivstrening (AT/ HT) gis kode deltatt Vg1 i fem år. Det betyr at de havner i kategorien sluttere. Denne gruppen utgjør anslagsvis rundt to-tre prosent av elevene i et årskull. Den reelle andelen sluttere i løpet av fem år er da ca 12,5 prosent. Selv om dette er en elever som ikke består full videregående opplæring med full kompetanse, så består de i stor grad i henhold til målene som er satt for dem. 10

11 Årlig går ca 20 ungdommer i Vest-Agder ut videregående med kompetansebevis. Dette er ungdommer som har vært fritatt fra fellesfag i skolen, og har vært lærekandidater ute i bedrift. De har nådd sine mål, men defineres som fullført ikke bestått. Oppsummert har ca 74 prosent av årskullet som begynte i videregående opplæring i 2008 bestått opplæringen. I tillegg finnes det en gruppe på drøye tre prosent som ikke har full kompetanse som mål. De består i henhold til sine forutsetninger og planlagt måloppnåelse. Som vist på side 6 har elevene på yrkesfag et år mindre enn elevene på studieforberedende utdanningsprogram til å gjøre omvalg eller ta opp fag de ikke har bestått. Telling etter normert tid pluss to år for tidligere årskull viser at gjennomføringsgraden normalt øker med ca to prosentpoeng ved denne tellingen. Resultater for 2008-kullet er foreløpig ikke publisert, men det er grunn til å anta vil være ca 75,5 pst. Gjennomføringsgrad måles også ti år etter påbegynt videregående opplæring. Da stiger andel fullført og bestått til ca 80 pst. For å lykkes med sosial utjevning og bedre levekårene på Agder, må enda flere elever/ lærlinger bestå videregående opplæring. 77 pst fullført og bestått er et krevende mål. Kullet som ble målt i 2013, med resultat presentert i 2014, begynte i videregående opplæring i 2008, og kan brukes som en referanseramme. For nyere årskull vil andel bestått Vg1 og Vg2 fortelle om flere elever er på vei mot bestått opplæring. Tabellen under forteller om flere elever lykkes med å bestå et eller to år på vei mot bestått videregående opplæring. Tabell 4: Bestått vg1 og vg2 avsluttende fag - Vest-Agder Bestått Vg1 84,9 pst 86,7 pst 85,9 pst 85,0 pst 84,0 pst Bestått Vg2 80,0 pst 79,6 pst 80,2 pst 80,2 pst - Bestått vgo 73,7 pst 75 pst??? Kilde: SSB. Gjelder bestått avsluttende fag. Tallene inkluderer privatskoler. For bestått vgo brukes derfor fylkesresultatet på 71,4 pst kullet viste at 85 pst av elevene hadde bestått Vg1, mens ca 80 pst hadde bestått til og med Vg2. De manglet kun 1 år på skole eller to år i lære for å bestå hele videregående opplæring. Underlagsmateriale kan indikere en videre økning til 75 pst bestått videregående opplæring for 2009-kullet. Alt tyder på at videregående opplæring i Vest-Agder i et gjennomføringsperspektiv har tatt enda et skritt videre. Selv om det overordnete målet på 77 pst ikke er nådd, er utviklingen i Vest-Agder svært gledelig. For nyere årskull kan det imidlertid anes noen utfordringer. Andelen elever som består henholdsvis Vg1 og Vg2 har stabilisert seg, det er ingen tegn til videre resultatforbedring ut over de forventede 75 pst fullført og bestått for 2009-kullet. Snarere er det grunn til bekymring for mulig resultatfall. Dette vurderes nærmere i kapittel 4. Mange av dem som avbryter, fullfører videregående opplæring på et senere tidspunkt. Det er et etterslep, særlig ved de yrkesfaglige studieretningene, der andelen fullført og bestått øker med omtrent 6 prosentpoeng fra måling etter fem år til måling etter ti år. Mange tar dessuten fagbrev som praksiskandidater etter å ha opparbeidet seg uformell kompetanse i arbeidslivet. Det er positivt at det finnes ordninger som kompenserer for manglende fullføring, men det er likevel et mål at flest mulig skal gjennomføre videregående opplæring mens de er unge, innenfor normert tid (Utdanningsspeilet 2014). 11

12 3.2. Læringsutbytte I tilstandsrapporten behandles utvalgte eksamensresultater i fellesfagene engelsk, matematikk og norsk, programfag på studieforberedende utdanningsprogram og tverrfaglig eksamen på yrkesfag. Resultatene i Vest-Agder sammenliknes med nasjonalt nivå. Resultater på fag- og svenneprøve er omtalt i fylkeskommunens årsberetning. Tabell 5: Eksamenskarakterer fellesfag våren 2014 VAF Nasjonalt Matematikk 1P yrkesfag Matematikk 1P stud.forb Matematikk 1T stud.forb Matematikk 2P stud.forb Matematikk 2PY påbygg Norsk yrkesfag Norsk hovedmål stud.forb Norsk hovedmål påbygg Engelsk stud.forb Engelsk yrkesfag 2,5 2,5 2,6 2,7 2,4 2,4 2,5 2,7 2,7 2,8 3 3,1 3,2 3,2 3,4 3,5 3,4 3,4 3,4 3,7 Kilde: Skoleporten. 50 eller flere avlagte eksamener Resultatene i fellesfag for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram er i hovedsak under landsgjennomsnittet. 12

13 Tabell 6: Eksamenskarakterer studieforberedende programfag våren 2014 VAF Nasjonalt Matematikk R1 - vg2 Matematikk R2 Matematikk S1 - vg2 Matematikk S2 Internasjonal engelsk Samfunnsfaglig engelsk Politikk og menneskerettigheter Sosialkunnskap Biologi 2 Fysikk 2 Kjemi 2 Treningslære 2 2,6 2,9 2,8 2,8 2,8 3,4 3,5 3,5 3,5 3,2 3,1 3,2 3,5 3,3 3,4 3,1 3,3 3,2 3,3 3,2 3,4 3,5 3,3 3,8 Kilde: Skoleporten. 50 eller flere avlagte eksamener Resultatene i programfag på studieforberedende varierer over og under landssnittet. Tabell 7: Resultater tverrfaglig eksamenskarakterer våren 2014 VAF Nasjonalt Service og samferdsel Restaurant- og matfag Helse- og sosialfag Elektrofag Design og håndverk Bygg- og anleggsteknikk Naturbruk Medier og kommunikasjon 3,8 3,7 3,6 3,9 4 4,1 3,8 4 3,9 3,6 3,8 4,3 4,1 4 4,2 Kilde: PULS. 48 eller flere avlagte eksamener. 13

14 Tverrfaglig eksamen varierer over og under landssnittet. Resultatene inkluderer alle tverrfaglige eksamener innefor hvert utdanningsprogram. Om kun resultatene i skoleporten benyttes, som fremstiller resultatene på den største eksamenen innenfor hvert program, er resultatene ikke fullt så gode.elenergi samt salg, service og sikkerhet er over landssnittet, mens de resterende er under. Vurdering Målt opp mot det nasjonale snittet er eksamensresultatene skoleåret samlet noe under det nasjonale snittet. Alle elever på studieforberedende utdanningsprogram må opp til eksamen i norsk hovedmål. Eksamensresultatet er stabilt over tid, en tidel under landssnittet hvert av de fire siste årene. Det kan her være grunn til å påpeke at resultater på grunnskoleeksamen i norsk i Vest-Agder etter innføringen av Kunnskapsløftet, alltid har vært på eller over landssnittet. Hvis det skal fremkomme et skolebidrag i videregående opplæring innenfor norsk på studieforberedende utdanningsprogram, bør resultatet være over det nasjonale snittet. Resultatene på tverrfaglig eksamen på yrkesfag bekrefter igjen - på samme måte som norskfaget en trend de seneste årene; elektrofag leverer i hovedsak gode resultater, mens resultatene på tverrfaglig eksamen for de andre utdanningsprogrammene over flere år er til dels betydelig underlandssnittet. Vest-Agder har over tid vært landsledende i å beholde elever i skolen. Forskjellen mellom fylkene er imidlertid ikke større enn at dette argumentet må tillegges lite vekt. Det er derfor grunn til å spørre om resultatene i norsk og tverrfaglig eksamen på fylkesnivå burde vært bedre. Hvordan analyserer skolen egne resultater, og bruker denne vurderingen til å forbedre opplæringen? Dette er analyser og drøftinger som må foregå ute på den enkelte skole. Høsten 2015 startet skoleeier et arbeid med resultatvurdering. Mange lærere reflekterer allerede over egne resultater, også sammen med kolleger. Nytt av året er rammene fra skoleeier, hvor det legges opp til kollektive refleksjonsprosesser på alle skolene basert på spesifikke spørsmål. Rektorene fikk i oppgave å gjennomføre prosess med personale og elever på egen skole, hvor resultatene i norsk og matematikk fellesfag skulle vurderes. Prosessen kan oppsummeres i følgende to hovedspørsmål: 1. Hvordan er skolens resultater i forhold til hva som kan forventes i disse fagene? 2. Med utgangspunkt i ledende skoleforskning, hvilke forbedringer kan skolen og lærerne gjøre? Hva bør dere gjøre mer av, hva kan reduseres? Skolene er i gang med sitt arbeid. Resultatvurdering er tema på alle driftsutviklingssamtalene vinteren 2015, samt at det er eget temamøte for rektorene nå i mars. Resultatvurdering og involvering av de ulike aktørene i skolene er krevende prosesser som det er viktig å arbeide sammen om og stadig utvikle videre. 14

15 3.3. Læringsmiljø Arbeidet med et godt læringsmiljø omhandler både elever og lærlingers psykososiale miljø og det læringsfremmende arbeidet. Lærlingeundersøkelsen blir omtalt i fylkeskommunens årsberetning. Resultatene fra elevundersøkelsen ble, i tillegg til årsberetningen, behandlet i egen sak i HKU 10. februar I tilstandsrapporten gis vurderinger utover HKU-saken. Tabell 8: Elevundersøkelsen Snitt VAF 2013 VAF 2014 Nasj Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon 3,73 3,73 3, Innsats 3,87 3,89 3, Mestring 3,86 3,94 3, Faglig utfordring 4,27 4,40 4, Relevant opplæring 3,50 3,74 3,73 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,29 4,27 4, Trygt miljø 3,65 3,83 3, Mobbing på skolen 4,87 4,88 4, Krenkelser 4,72 4,78 4,77 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 3,97 4,06 4, Arbeidsro 3,55 3,86 3, Læringskultur 3,57 3,92 3, Praktisk opplæring 2,93 3,18 3, Variert opplæring 3,37 3,77 3,77 4. Vurdering 4.1 Vurdering for læring 3,55 3,60 3, Egenvurdering 2,80 2,84 2,84 Kilde: PULS. Skala 1-5. Punktene 2.4 og har ikke fargeanalyser Vurdering Elevundersøkelsen 2014 viser til signifikante forbedringer på flere indikatorer. Relevant opplæring, arbeidsro og læringskultur har en forbedring på 2-4 tideler, både nasjonalt og lokalt, sammenlignet med undersøkelsen i Forhåpentligvis skyldes dette reell fremgang. Det er imidlertid grunn til å tro at endring av rekkefølgen på svaralternativene i 2014 forklarer resultatforbedring. Utdanningsdirektoratet informerte nylig om at i elevundersøkelsen 2013 var i hovedsak det mest 15

16 positive svaralternativet først, og det mest negative til slutt. På noen spørsmål var imidlertid rekkefølgen byttet om. I 2014 hadde alle spørsmålene det mest positive svaralternativet først. Endring i svarrekkefølgen gjaldt innenfor de nevnte indikatorene med fremgang, og forklarer mest sannsynlig resultatfremgangen. Indikatoren krenkelser ble nylig klargjort, og inneholder mange spørsmål knyttet til ulike typer krenkelser. "Erting" og "bli holdt utenfor" er de vanligste formene for krenkelser, og omfatter rundt 220 elever i hver av kategoriene, en reduksjon fra 300 elever i elever oppga at de ble mobbet i 2014, en reduksjon på 15 prosent fra Trygt miljø hadde også en betydelig fremgang. Her var rekkefølgen på svaralternativer endret på to av fire spørsmål. Det er på disse to spørsmålene elevene gir bedre svar i 2014 enn i fjor. Forbedringer innenfor mobbing og krenkelser gir likevel grunn til å tro at ikke all fremgang på trygt miljø skyldes endring av rekkefølgen på svaralternativene. Utviklingen er innenfor elevenes psykososiale miljø er positiv og gir inspirasjon til å fortsette arbeidet. Alle skolene arbeider systematisk etter planen for et bedre psykososialt miljø, og elevene er sterkt inne i dette arbeidet. 16

17 4. Gjennomføring Fullført og bestått videregående opplæring viser gjennomføringsgraden for elever som begynte i videregående opplæring høsten 2008, for over seks år siden. For å kunne vurdere økt kvalitet og bedre gjennomføring i videregåede oppplæring med utgangspunkt i dagens opplæring, er det nødvendig å analysere resultater og det arbeidet som er gjort i Hele opplæringsløpet må dekkes, inkludert elevenes forkunnskaper i møte med videregående opplæring samt ungdom som faller utenfor opplæringen. For å vurdere status og potensiale i gjennomføringsarbeidet vil fem områder drøftes: - Forbedret opplæring. Opplæring er skolens oppdrag. I hvilken grad og på hvilken måte forbedres opplæringen i Vest-Agder skolen? - Struktur tett på. I hvilken grad og på hvilke måter har Vest-Agder fylkeskommune strukturer som sørger for å sikre overgangen mellom trinn og at elevene får tettet hull i fag de ikke har bestått? - Opplæring i bedrift. I hvilken grad får ungdommene lærekontrakt, og i hvilken grad består de læretiden? - Ungdom utenfor opplæring. I hvilken grad kommer ungdom som har sluttet tilbake til opplæringen, og hvilke tiltak er det som virker? - Resultater fra grunnskolen. I hvilken grad bedres elevenes forutsetninger fra grunnskolen, og hvordan arbeider de kommunale skoleeierne for å utvikle elevenes læring, slik at de er best mulig forberedt i møte med videregående opplæring? 4.1. Bedre opplæring Ordinær opplæring er skolens oppdrag. For å øke gjennomføringen er det avgjørende at selve opplæringen stadig blir bedre, mer relevant og motiverende for elevene. Et kjennetegn på økt kvalitet og økt gjennomføring i opplæringen er i hvilken grad elevene lykkes i å bestå alle fag et skoleår. En forbedring på denne indikatoren vil kunne si noe om den samlede kvalitetsforbedringen i Vest-Agder skolen. Tabell 9: Andel bestått alle fag - skoleår VAF Andel bestått planlagt full kompetanse 81,1 pst 81,5 pst 81,5 pst Kilde: PULS. Elever på grunnkompetanse er ikke en del av tallmaterialet. Vest-Agder fylkeskommune har hatt en liten økning i andel fullført og bestått alle fag fra 81,1 pst i skoleåret til 81,5 pst i både og Økningen er ikke stor, men en forbedring 17

18 på 0,4 prosentpoeng er noe når elevgruppen omfatter ca 6700 elever. Stadig litt flere elever lykkes med å bestå alle fag. En grundigere vurdering av bedre opplæring må deles i to områder: - Undervisningskvalitet og tilpasset opplæring i klasserommet - Profesjonsutvikling Undervisningskvalitet og tilpasset opplæring Strategisk plan for videregående opplæring viser til klasse- og læringsledelse og bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev som avgjørende for elevenes læring. Strategisk notat utdanning har forbedret undervisningskvalitet som et ledende punkt. Notatet fremhever også at bedre tilpasset opplæring skal redusere behovet for spesialundervisning, og dermed bidra til at flere elever kan ha full kompetanse som mål. Som følge av gjennomføringsperspektivet belyses bedre tilpasset opplæring i tilstandsrapporten. Omfanget av spesialundervisning i norsk skole har over tid vært høyt. Opplæringsloven ble endret fra 1. august understreker at skolen "skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbudet, med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte, før det blir gjort sakkunnig vurdering". I arbeidet med å redusere spesialundervisningen ligger også en erkjennelse av at flere elever vil ha mulighet til å bestå videregående opplæring ved hjelp av bedre tilpasset opplæring. Thomas Nordahl konkluderer med at forskning på sammenhengene mellom innsatsfaktorene i spesialundervisningen og til dels lite tilfredsstillende resultater, kan betraktes som både sterke og omfattende (Nordahl, 2012). HKU-vedtak av for bedre tilpasset opplæring i klasserommet ble omtalt i fjorårets tilstandsrapport, og er ment å adressere disse utfordringene. Gode rutiner og systemer som ivaretar enkeltelevens rettigheter danner grunnlaget for en god skolekultur. Fylkesrevisjonen har i 2014 gjennomført forvaltningsrevisjon av formelle sider ved fylkeskommunens saksbehandling knyttet til spesialundervisning. Hovedfunnet er at fylkeskommunen hadde mangler i sitt forsvarlige system for å sikre kvalitet i saksbehandlingen på skolene. Som en konsekvens av revisjonen og forskriftsendringene, har fylkeskommunen utarbeidet nye rutiner og strukturer nedfelt i egne kvalitetsdokumenter. I tillegg har den nye nasjonale inntaksforskriften klargjort at ansvaret for å skrive sakkyndig vurdering skal ligge hos fylkeskommunal PPT. Dette har gitt både PPT og skolene et helt nytt utgangspunkt for å trekke i samme retning. Tiltak skal prøves ut og evalueres før en elev henvises til PPT. Tabell 10: Antall vedtak om spesialundervisning i de fylkeskommunale videregående skolene Samlet antall vedtak 487 vedtak 216 vedtak Kilde: Skolenes årsrapportering. Skolenes årsrapportering viser at samlet antall vedtak om spesialundervisning i de fylkeskommunale skolene er redusert fra 487 i 2013 til 216 i En reduksjon på 50 pst bare i løpet av et år er betydelig, og mer enn ønskelig. Fylkeskommunen må gå grundigere inn i de samlede tallene, men det er grunn til å anta en underrapportering. 18

19 Uavhengig av en eventuell underrapportering må innholdet i den tilpassede opplæringen følges nøye, og sikre at flere elever får utbytte av opplæringen og består fag. I fjorårets tilstandsrapport ble det signalisert at spesialundervisning skulle settes under lupen. Hensikten var å sette sammen en arbeidsgruppe som skulle gjøre en grundigere analyse av alle sider innenfor spesialundervisning. En grundigere analyse vil i større grad kunne vurdere en bedre tilpasset opplæring i klasserommet på de fylkeskommunale skolene. Dette arbeidet er bare delvis igangsatt. Det har vært nødvendig med stort fokus på omlegging av rutiner og retningslinjer på området i Denne omleggingen har sannsynligvis også bidratt til reduksjon i antall enkeltvedtak om spesialundervisning. Økt bruk av tilpasset opplæring stiller krav til oppfølging av den enkelte elev. Hver enkelt elev med utfordringer må sees og skolenes TO (tilpasset opplæring) team må drøfte hvilke tilpasninger som skal prøves ut for hver enkelt elev. Det må også vurderes om eleven har nytte av tiltakene. Prosessene må foregå kontinuerlig gjennom skoleåret. Skolene har kommet ulik i dette arbeidet. Fylkeskommunen vil arbeide videre med retningslinjer og rutiner for skolenes utprøving av tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet før det det blir gjort sakkyndig vurdering av elevens behov for spesialundervisning. Dette ses også i sammenheng med Fylkesmannens varslede tilsyn i 2015 om elevenes utbytte av opplæringen. Som vist over er den fylkeskommunale PPT sentral i arbeidet med økt tilpasset opplæring. PPT har gitt sin vurdering av fylkeskommunens arbeid. Vurdering fra PPT Det har vært et nasjonalt satsningsområde å vektlegge mer bruk av tilpasset opplæring og mindre bruk av spesialundervisning. PPT har en viktig rolle i dette arbeidet, og arbeider systemisk inn mot hver enkelt skole for å bidra til kompetanseheving på området tilpasset opplæring. TO-teamet ved den enkelte skole har blitt en viktig arena i dette arbeidet, og PPT prioriterer deltagelse på hver skole i fylket. PPT har gjort seg ulike erfaringer på dette feltet, og kvaliteten i forhold til tilpasset opplæring varierer mye i fra skole til skole slik PPT ser det. Det kan se ut som at elever med store behov for ekstra tilrettelegging blir godt ivaretatt på mange skoler, men elever som etter ny inntaksforskrift skal prøves ut med tett oppfølging og tilpasset opplæring før en eventuell tilmelding til PPT, blir for lite systematisk fulgt opp på enkelte skoler og tiltakene blir ikke vurdert underveis. På denne måten faller en del elever igjennom og de får ikke den nødvendige hjelpen de skulle hatt. Det bekymrer PPT at tallene på enkeltvedtak har gått ned med 50 prosent på ett år. Etter PPTs mening burde det vært en mer gradvis tilnærming til flere elever på tilpasset opplæring synkront med kompetanseheving på området. På den måten ville en ha sikret at flere elever får det tilbudet de bør ha for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Til tross for en markant nedgang av enkeltvedtak har sakkyndige vurderinger økt betraktelig i omfang for PPT. Den nye inntaksforskriften pålegger PPT for videregående opplæring i mye større grad sakkyndighetsarbeid overfor elever i overgangen grunnskole-videregående skole. Dette er bekymringsfullt med tanke på at PPT også skal arbeide systemisk mot skolene i forhold til mer tilpasset opplæring og mindre bruk av spesialundervisning. 19

20 Som følge av reduksjonen i enkeltvedtak om spesialundervisning er det grunn til å tro at skolene i større grad prøver ut tilpasset opplæring i klasserommet enn tidligere. Praksiseksemplene under illustrerer dette. Eksemplene er de samme som i fjor og viser en stadig sterkere effekt av tilpasset opplæring, bl.a. som følge av bedre lærersamarbeid. Grunnkompetanseklasser er fjernet. Skolene har fått tilført samme midler som tidligere, men har selv fått ansvar for å organisere opplæringen best mulig. Dette kan ha gitt skolene noe større grad av eierskap til disse elevene, og skolene ser muligheten for at elever kan ha full kompetanse som mål. Det er imidlertid fortsatt forskjeller både mellom og innad i skolene, og det må arbeides videre for å heve den samlede kvaliteten. For å sikre at elevene får et forsvarlig utbytte av opplæringen, er det ikke tilstrekkeiig med kun vurderinger på individnivå (Utdanningsdirektoratet i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn ). Skolene må også vurdere om gjennomføring av opplæring fører til bedre resultater. Praksiseksempler illustrerer også hvordan god tilpasset opplæring gir effekter på elevenes resultater. Praksiseksempler Matematikk på yrkesfag er faget med mest ikke bestått innenfor videregående opplæring. Mandal vgs har en svært dyktig realfagsseksjon, bl.a med redaksjonsansvar for NDLA i matematikk, og gode erfaringer med tilpasset opplæring i klasserommet. Det er svært få elever ved skolen som ikke består matematikk. Praksiseksempel Mandal vgs: Tilpasset opplæring i klasserommet I fjorårets tilstandsrapport viste Mandal vgs hvordan de arbeider med tilpasset opplæring i klasserommet i matematikk på vg1 yrkesfag. Ingen elever får vedtak om spesialundervisning i matematikk. Begrunnelsen er at undervisningen i klasserommet er så god at behovet for spesialundervisning ikke er til stede. Pedagogisk betyr dette følgende: - Lærerne planlegger og vurderer undervisningen sammen. - Utgangspunktet for all undervisningen er å ta i bruk elevenes forkunnskaper. - Målene i læreplanen brytes ned og gjøres gjenkjennelige for elevene gjennom relevante situasjoner fra dagliglivet. - Kompetansemålene styrer all undervisning, lite bruk av lærebøker. - Grad av måloppnåelse tilpasses den enkelte elev. - Lærerne har lang erfaring med matematikk på yrkesfag. De har derfor et bredt repetoar å spille på i det pedagogiske møtet med elevene. Mandal vgs har tradisjon for gode resultater i realfag, og forholdsvis få elever som ikke består matematikk på yrkesfag. Godt samarbeid mellom lærerne er en viktig del av dette arbeidet. Våren 2014 fikk ingen elever 1, hverken i standpunkt eller til eksamen. Mindre enn fem elever fikk ikke vurdering i faget. Dette er et svært godt resultat i faget hvor flest elever ikke består. Godt pedagogisk arbeid i et lærerkollektiv gir resultater. Også strukturelle forhold kan føre til økt kvalitet i opplæringen. For elever som sliter i et fag kan kortere tid mellom opplæringsøktene være avgjørende, f.eks gjennom periodisering av fag. Tangen vgs har tidligere prøvd ut periodisering i matematikk og naturfag på DH og RM. Inneværende skoleår prøves dette ut på BA. 20