1. Innledning Sammendrag Resultatvurdering Gjennomføring Læringsutbytte Læringsmiljø...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Innledning... 4 2. Sammendrag... 7 3. Resultatvurdering... 8. 3.1. Gjennomføring... 8 3.2. Læringsutbytte... 12. 3.3. Læringsmiljø..."

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1. Innledning Sammendrag Resultatvurdering Gjennomføring Læringsutbytte Læringsmiljø Gjennomføring Bedre opplæring Undervisningskvalitet og tilpasset opplæring Profesjonsutvikling Tettere oppfølging Gjennomføringskurs Overgang fra vg2 yrkesfag Opplæring i bedrift Ungdom utenfor opplæring Grunnskolen Gjennomføring - samlet vurdering Vurdering fra elevorganisasjonen Videre utviklingsarbeid Oppsummering

4 1. Innledning Tilstandsrapport for videregående opplæring er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og er forankret i i opplæringsloven. Skoleeier har ansvaret for kvaliteten i opplæringen. Tilstandsrapporten skal analysere og vurdere kvaliteten i opplæringen, og bidra til at styringsorganene i fylkeskommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen. Årets tilstandsrapport er den femte i rekken som legges frem for politisk behandling. Rapporten skal gi et bilde av kvaliteten på den videregående opplæringen i Vest-Agder i Fylkeskommunens årsberetning og tilstandsrapport legges frem samtidig for politisk behandling. Det har derfor vært nødvendig å gjøre avgrensninger mellom de to rapportene. Årsberetningen redegjør for aktiviteter og resultater på de fire styringsområdene. Tilstandsrapporten gir en vurdering av resultatene på styringsområdene gjennomføring, læringsutbytte og læringsmiljø, med en noe annen vinkling enn årsberetningen. I tillegg gjøres enn grundig vurdering av resultater og kvalitet på fem sentrale områder innenfor gjennomføring. I dag består 74 pst av ungdommene i Vest-Agder videregående opplæring. Det er imidlertid mye som tyder på at 85 prosent bestått videregående opplæring i henhold til elevenes forutsetninger er et realiserbart mål. I tilstandsrapporten drøftes kvaliteten på gjennomføringsarbeidet i dag, hvilket potensiale som er til stede, og hva som vil kreves for å kunne nå dette målet. Nytt av året er en egen vurdering fra Elevorganisasjonen av ulike sider av videregående opplæring i Vest-Agder. Vurderingen ligger som et eget kapittel 5. Vedtak i 2013 Fylkestingets behandling av tilstandsrapport for videregående opplæring 2013, sak 18/14, medførte fire vedtak. Under er det knyttet korte kommentarer til noen disse. 1. Anbefalingene i strategisk notat utdanning, vedtatt i Regionplan Agder, og tilstandsrapport for 2013 legges til grunn for det videre arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring i Vest-Agder. Kommentar: Anbefalingene i strategisk notat er lagt til grunn for både økonomiplan og vurderingene i tilstandsrapport. Med utgangspunkt i samarbeidsavtalene med kommunene er det etablert et tydeligere samarbeid om anbefalingene i strategisk notat. 4

5 2. Undervisningskvalitet Kvaliteten i klasserommet er avgjørende, en stadig bedre undervisning vil føre til at elevene lærer mer. Arbeidet intensiveres i 2014, med hovedvekt på følgende tre områder: - Tilpasset opplæring i stedet for spesialundervisning, med utgangspunkt i mandat fra HKU. - God undervisningspraksis, herunder kjennetegn på god undervisningspraksis i ulike deler av organisasjonen. - Analyse av egne resultater med henblikk å forbedre praksis. Kommentar: Undervisningskvaliteten har skolene hatt fokus på over flere år. Forskning gir oss stadig bedre innsikt i hva som gir god opplæringskvalitet. Sammen med en lærerprofesjon som jobber med analyse av egne resultater med henblikk på å forbedre praksis, vil vi på sikt utvikle kvaliteten. Det er i 2014 lagt stor vekt på å skolere lederne til å støtte og lede lærerne i dette arbeidet. Arbeid med undervisningskvalitet vil vektlegges i hele planperioden. 3. Opplæring i bedrift Arbeidet med samfunnskontrakten intensiveres ytterligere. Flere læreplasser må skaffes, Vg3 i skole må utvikles videre, og det må settes større trykk på å få lærlingene gjennom på normert tid. Kommentar: Vg3 i skole har fått navnet fagopplæring i skole. Tilbudet er etablert i alle regioner. Alle kvalifiserte søkere som ikke får tilbud om læreplass får tilbud om fagopplæring i skole. Tilbudet er fleksibelt og kan strekke seg fra 12 til 24 måneder. I tillegg er det anledning til overgang til ordinær lærekontrakt underveis. Arbeid med å skaffe flere læreplasser i offentlig sektor er godt i gang. Det er mye positivitet, noen flere læreplasser tilbys, men fremdeles trenger vi mer handling fra kommuner og statlige foretak. Det er tatt initiativ til en regional samfunnskontrakt mellom partene på Agder. Arbeidet ferdigstilles i Tettere oppfølging Hver enkelt elev skal ha en tett og god oppfølging. Den viktigste jobben gjøres av skolene og den enkelte lærer som er tett på den enkelte elev. Et spesielt fokus settes på de sentrale overgangene og oppfølging av elever med ikke bestått: - Fra grunnskole til videregående, og fra Vg2 til læreplass. Implementering av rutiner og informasjonsutveksling om elever med spesielle behov, i henhold til endringer i opplæringsloven og inntaksforskriften - Videreutvikle system for oppfølging av elever som ikke består i fag (gjennomføringsklasser). 5

6 Kommentar: Det er utarbeidet en lokal inntaksforskrift med tilhørende rutiner som skal sikre bedre overføringer i alle overganger. Gjennomføringsklassene har planlagt og gjennomført flere kurs for elever uten bestått. Ulike erfaringer er høstet, og det vil i 2015 være behov for en evaluering og deretter en kvalitetssikring av tilbudet. 5. Fylkestinget ber administrasjonen legge frem en sak for HKU som beskriver utfordringene med kroppsøving i de videregående skolene i Vest-Agder. Videre redegjør for hvilke tiltak skolene har for å få opp antall elever som består kroppsøving. Kommentar: Arbeidet er igangsatt. Det planlegges sak til HKU høsten

7 2. Sammendrag Resultater for gjennomføring for årskullet som begynte i videregående opplæring høsten 2008, viser at 73,7 pst av elevene i de fylkeskommunale skolene hadde bestått videregående opplæring innen 1. oktober Dette er en forbedring på to prosent-poeng fra året før. Resultatet er betydelig bedre enn landssnittet. Med utfordrende levekår, grunnskolepoeng under landssnittet og en høy andel elever på yrkesfag, må resultatet betraktes som svært godt. Skolebidraget i videregående skole med henblikk på gjennomføring er betydelig. Underlagsmateriale kan tyde på økt gjennomføring også ved de neste to målingene, for og 2010-kullene. For senere årskull er det utfordringer, blant annet som følge av flere ungdommer uten læreplass. Potensiale til videre forbedring er imdilertid betydelig. Bedre inntakspoeng, bedre opplæring, bedre kvalitet i oppfølgingen av elever uten bestått i fag samt bedre gjennomstrømning innenfor fagopplæring, gjør at det er potensiale til 85 prosent bestått videregående opplæring i henhold til planlagt kompetanse innen I disse tallene ligger også ca 3-4 prosent som planlegger for grunnkompetanse (arbeidslivs- og hverdagslivstrening samt lærekandidater). God systematikk og forbedrete strukturer vil være sentralt i dette arbeidet, og vil kreve enda større kvalitet i alle ledd innenfor videregående opplæring. Læringsutbytte Eksamensresultatene er ujevne, men i hovedsak noe under landssnittet. Det er fortsatt noen forskjeller mellom skoler og innad i skolene. Skolene har nå startet et arbeid hvor de mer systematisk analyserer egne resultater ut fra hva som kan forventes. Disse analysene og vurderingene brukes i arbeidet med å forbedre opplæringen. Det er for tidlig å vurdere effekten av resultatvurderingen. Læringsmiljø Læringsmiljøet i Vest-Agder skolen er godt. Færre elever mobbes og opplever krenkelser. Resultatene på flere andre indikatorer viser betydelige forbedringer. Dette kan i hovedsak forklares med endringer i rekkefølge på svaralternativene på spørsmål innenfor disse indikatorene. I 2013 var det noe variasjon om det mest positive eller mest negative svaralternativet kom først. I 2014 hadde alle spørsmålene det mest positive svaralternativet først. 7

8 3. Resultatvurdering I tilstandsrapporten gis først en vurdering av resultatene på styringsområdene gjennomføring, læringsutbytte og læringsmiljø. I tillegg til administrasjonens vurdering gir lærerorganisasjonene og elevorganisasjonen sin vurdering Gjennomføring "På rett vei", Stortingsmelding 20 ( ), beskriver det overordnete målet for videregående opplæring: Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. Operasjonalisert er den nasjonale målsetningen en økning fra dagens 69 pst til 75 pst av et årskull skal fullføre og bestått videregående opplæring innen Målet for Vest-Agder fylkeskommune 77 pst. Start Vg Andel bestått VGO Andelen fullført og bestått måles fem år etter påbegynt videregående opplæring. Det er 2008-kullet som måles i Studieforberedende utdanningsprogram har normert studietid på tre år, hvilket vil si at elevene har to år på seg til omvalg eller ta opp fag de ikke har bestått. Normert tid på yrkesfag er normalt 4 år. Elevene har kun et år til omvalg eller ta opp igjen fag. For enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram er normert tid 4,5 år. Forutsetningene for å havne i kategorien bestått videregående opplæring er følgelig vanskelig for elever på yrkesfag. Tabell 1: Fullført og bestått i løpet av fem år Vest-Agder fylkeskommune kullet kullet kullet Bestått vgo 70,8 pst 71,8 pst 73,7 pst Fortsatt i opplæring 4,6 pst 4,8 pst 4,8 pst Fullført, ikke bestått 6,2 pst 6,3 pst 6,7 pst Sluttet 18,5 pst 17,2 pst 14,8 pst Kilde: Skoleporten. 8

9 Tabell 2: Gjennomføring fordelt på utdanningsprogram kull 2008-kull Kilde: Skoleporten I Vest-Agder besto 73,7 pst av 2008-kullet i de fylkeskommunale skolene videregående opplæring i løpet av fem år. Fullført og bestått nasjonalt var 70,6 pst. For 2008-kullet går gjennomføringsgraden frem på syv av utdanningsprogrammene sammenliknet med 2007-kullet. Elektrofag har høyest gjennomføringsgrad i landet. For fire av utdanningsprogrammene er resultatet dårligere enn i fjor, mens resultatet for service og samferdsel er uendret. Media og kommunikasjon har størst fremgang, fra 74 pst til 88 pst bestått videregående opplæring. På byggog anleggsteknikk har resultatet gått tilbake med 7 prosent-poeng. Hadde resultatet på 68 pst vært uendret fra 2007, ville gjennomføringsgraden til fylkeskommunen som helhet steget til ca 74,5 pst. 25 pst av elevene har ikke bestått videregående opplæring. Denne gruppen er relativt ulik. Ca 7 pst har fullført videregående opplæring uten å bestå, inkludert elever og lærekandidater med grunnkompetanse som mål. Disse ungdommene, som utgjør ca 3-4 prosent av et årskull, har ikke full kompetanse som mål, men har likevel skaffet seg en delkompetanse som er tilpasset arbeidslivet. Ca 5 prosent er fortsatt i opplæring. Flertallet av ungdommene her går på yrkesfaglige utdanningsprogram. Mens elever som går tre år i skole kan ha to omvalg og likevel telles innenfor femårsgrensen, kan lærlinger bare gå et år over normert tid, se også grå boks på forrige side. Anslagsvis øker andelen bestått med to prosent-poeng når lærlingene får et år ekstra på å bestå opplæringen. 15 pst av ungdommene sluttet i videregående opplæring. Vurdering Levekårsutfordringer på Agder er kjente. Utdanningsnivået er lavere enn i resten av landet, og elevene kommer inn i videregående opplæring med grunnskolepoeng under landssnittet. I tillegg 9

10 har Vest-Agder ca 7-8 prosent-poeng flere elever på yrkesfag - hvor andel fullført og bestått er lavere enn på studieforberedende - enn resten av landet. Utgangspunktet for Vest-Agder fylkeskommune skulle derfor tilsi en gjennomføringsandel godt under landssnittet. Med resultat godt over landssnittet må det være grunn til å si at at de fylkeskommunale skolene i et gjennomføringsperspektiv gir et betydelig skolebidrag sett opp mot resten av landet som referanseramme, se bilde 1. Dette ble støttet i en analyse fra NTNU som slo fast at Vest-Agder har det beste skolebidraget i landet innenfor gjennomføring. Analysen ligger et år tilbake i tid. En videre forbedring av gjennomføringshgraden til 74 pst styrker skolebidraget ytterligere. Bilde 1: Grunnskolepoeng og gjennomføring i videregående opplæring Kilde: Utdanningsdirektoratet. Grunnskolepoeng er gjennomsnittskarakteren fra grunnskolen, multiplisert med 10. Utdanningsdirektoratet har publisert tall som viser kompetanseoppnåelsen blant de som ikke fullfører og består. Direktoratet viser til at de med bestått Vg1 er sysselsatt i større grad enn de med grunnskole, og de med Vg2 i større grad enn de med Vg1. Tallene er to år gamle Tabell 3: Kompetanseoppnåelse blant de som ikke fullfører videregående opplæring: Bestått vg2 Bestått vg1 Deltatt vg1 Sluttet i vgo Ca 7 pst Ca 6 pst Ca 4 pst Kilde: Utdanningsdirektoratet. Utdanningsspeilet Syv prosent av elevene som har sluttet i videregående opplæring har bestått til og med Vg2. Det er grunn til å anta at mange av disse ikke har fått læreplass. 6 pst har bestått Vg1, mens 4 pst har deltatt i Vg1. Det er her viktig å få frem at elever som går på arbeidslivs- eller hverdagslivstrening (AT/ HT) gis kode deltatt Vg1 i fem år. Det betyr at de havner i kategorien sluttere. Denne gruppen utgjør anslagsvis rundt to-tre prosent av elevene i et årskull. Den reelle andelen sluttere i løpet av fem år er da ca 12,5 prosent. Selv om dette er en elever som ikke består full videregående opplæring med full kompetanse, så består de i stor grad i henhold til målene som er satt for dem. 10

11 Årlig går ca 20 ungdommer i Vest-Agder ut videregående med kompetansebevis. Dette er ungdommer som har vært fritatt fra fellesfag i skolen, og har vært lærekandidater ute i bedrift. De har nådd sine mål, men defineres som fullført ikke bestått. Oppsummert har ca 74 prosent av årskullet som begynte i videregående opplæring i 2008 bestått opplæringen. I tillegg finnes det en gruppe på drøye tre prosent som ikke har full kompetanse som mål. De består i henhold til sine forutsetninger og planlagt måloppnåelse. Som vist på side 6 har elevene på yrkesfag et år mindre enn elevene på studieforberedende utdanningsprogram til å gjøre omvalg eller ta opp fag de ikke har bestått. Telling etter normert tid pluss to år for tidligere årskull viser at gjennomføringsgraden normalt øker med ca to prosentpoeng ved denne tellingen. Resultater for 2008-kullet er foreløpig ikke publisert, men det er grunn til å anta vil være ca 75,5 pst. Gjennomføringsgrad måles også ti år etter påbegynt videregående opplæring. Da stiger andel fullført og bestått til ca 80 pst. For å lykkes med sosial utjevning og bedre levekårene på Agder, må enda flere elever/ lærlinger bestå videregående opplæring. 77 pst fullført og bestått er et krevende mål. Kullet som ble målt i 2013, med resultat presentert i 2014, begynte i videregående opplæring i 2008, og kan brukes som en referanseramme. For nyere årskull vil andel bestått Vg1 og Vg2 fortelle om flere elever er på vei mot bestått opplæring. Tabellen under forteller om flere elever lykkes med å bestå et eller to år på vei mot bestått videregående opplæring. Tabell 4: Bestått vg1 og vg2 avsluttende fag - Vest-Agder Bestått Vg1 84,9 pst 86,7 pst 85,9 pst 85,0 pst 84,0 pst Bestått Vg2 80,0 pst 79,6 pst 80,2 pst 80,2 pst - Bestått vgo 73,7 pst 75 pst??? Kilde: SSB. Gjelder bestått avsluttende fag. Tallene inkluderer privatskoler. For bestått vgo brukes derfor fylkesresultatet på 71,4 pst kullet viste at 85 pst av elevene hadde bestått Vg1, mens ca 80 pst hadde bestått til og med Vg2. De manglet kun 1 år på skole eller to år i lære for å bestå hele videregående opplæring. Underlagsmateriale kan indikere en videre økning til 75 pst bestått videregående opplæring for 2009-kullet. Alt tyder på at videregående opplæring i Vest-Agder i et gjennomføringsperspektiv har tatt enda et skritt videre. Selv om det overordnete målet på 77 pst ikke er nådd, er utviklingen i Vest-Agder svært gledelig. For nyere årskull kan det imidlertid anes noen utfordringer. Andelen elever som består henholdsvis Vg1 og Vg2 har stabilisert seg, det er ingen tegn til videre resultatforbedring ut over de forventede 75 pst fullført og bestått for 2009-kullet. Snarere er det grunn til bekymring for mulig resultatfall. Dette vurderes nærmere i kapittel 4. Mange av dem som avbryter, fullfører videregående opplæring på et senere tidspunkt. Det er et etterslep, særlig ved de yrkesfaglige studieretningene, der andelen fullført og bestått øker med omtrent 6 prosentpoeng fra måling etter fem år til måling etter ti år. Mange tar dessuten fagbrev som praksiskandidater etter å ha opparbeidet seg uformell kompetanse i arbeidslivet. Det er positivt at det finnes ordninger som kompenserer for manglende fullføring, men det er likevel et mål at flest mulig skal gjennomføre videregående opplæring mens de er unge, innenfor normert tid (Utdanningsspeilet 2014). 11

12 3.2. Læringsutbytte I tilstandsrapporten behandles utvalgte eksamensresultater i fellesfagene engelsk, matematikk og norsk, programfag på studieforberedende utdanningsprogram og tverrfaglig eksamen på yrkesfag. Resultatene i Vest-Agder sammenliknes med nasjonalt nivå. Resultater på fag- og svenneprøve er omtalt i fylkeskommunens årsberetning. Tabell 5: Eksamenskarakterer fellesfag våren 2014 VAF Nasjonalt Matematikk 1P yrkesfag Matematikk 1P stud.forb Matematikk 1T stud.forb Matematikk 2P stud.forb Matematikk 2PY påbygg Norsk yrkesfag Norsk hovedmål stud.forb Norsk hovedmål påbygg Engelsk stud.forb Engelsk yrkesfag 2,5 2,5 2,6 2,7 2,4 2,4 2,5 2,7 2,7 2,8 3 3,1 3,2 3,2 3,4 3,5 3,4 3,4 3,4 3,7 Kilde: Skoleporten. 50 eller flere avlagte eksamener Resultatene i fellesfag for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram er i hovedsak under landsgjennomsnittet. 12

13 Tabell 6: Eksamenskarakterer studieforberedende programfag våren 2014 VAF Nasjonalt Matematikk R1 - vg2 Matematikk R2 Matematikk S1 - vg2 Matematikk S2 Internasjonal engelsk Samfunnsfaglig engelsk Politikk og menneskerettigheter Sosialkunnskap Biologi 2 Fysikk 2 Kjemi 2 Treningslære 2 2,6 2,9 2,8 2,8 2,8 3,4 3,5 3,5 3,5 3,2 3,1 3,2 3,5 3,3 3,4 3,1 3,3 3,2 3,3 3,2 3,4 3,5 3,3 3,8 Kilde: Skoleporten. 50 eller flere avlagte eksamener Resultatene i programfag på studieforberedende varierer over og under landssnittet. Tabell 7: Resultater tverrfaglig eksamenskarakterer våren 2014 VAF Nasjonalt Service og samferdsel Restaurant- og matfag Helse- og sosialfag Elektrofag Design og håndverk Bygg- og anleggsteknikk Naturbruk Medier og kommunikasjon 3,8 3,7 3,6 3,9 4 4,1 3,8 4 3,9 3,6 3,8 4,3 4,1 4 4,2 Kilde: PULS. 48 eller flere avlagte eksamener. 13

14 Tverrfaglig eksamen varierer over og under landssnittet. Resultatene inkluderer alle tverrfaglige eksamener innefor hvert utdanningsprogram. Om kun resultatene i skoleporten benyttes, som fremstiller resultatene på den største eksamenen innenfor hvert program, er resultatene ikke fullt så gode.elenergi samt salg, service og sikkerhet er over landssnittet, mens de resterende er under. Vurdering Målt opp mot det nasjonale snittet er eksamensresultatene skoleåret samlet noe under det nasjonale snittet. Alle elever på studieforberedende utdanningsprogram må opp til eksamen i norsk hovedmål. Eksamensresultatet er stabilt over tid, en tidel under landssnittet hvert av de fire siste årene. Det kan her være grunn til å påpeke at resultater på grunnskoleeksamen i norsk i Vest-Agder etter innføringen av Kunnskapsløftet, alltid har vært på eller over landssnittet. Hvis det skal fremkomme et skolebidrag i videregående opplæring innenfor norsk på studieforberedende utdanningsprogram, bør resultatet være over det nasjonale snittet. Resultatene på tverrfaglig eksamen på yrkesfag bekrefter igjen - på samme måte som norskfaget en trend de seneste årene; elektrofag leverer i hovedsak gode resultater, mens resultatene på tverrfaglig eksamen for de andre utdanningsprogrammene over flere år er til dels betydelig underlandssnittet. Vest-Agder har over tid vært landsledende i å beholde elever i skolen. Forskjellen mellom fylkene er imidlertid ikke større enn at dette argumentet må tillegges lite vekt. Det er derfor grunn til å spørre om resultatene i norsk og tverrfaglig eksamen på fylkesnivå burde vært bedre. Hvordan analyserer skolen egne resultater, og bruker denne vurderingen til å forbedre opplæringen? Dette er analyser og drøftinger som må foregå ute på den enkelte skole. Høsten 2015 startet skoleeier et arbeid med resultatvurdering. Mange lærere reflekterer allerede over egne resultater, også sammen med kolleger. Nytt av året er rammene fra skoleeier, hvor det legges opp til kollektive refleksjonsprosesser på alle skolene basert på spesifikke spørsmål. Rektorene fikk i oppgave å gjennomføre prosess med personale og elever på egen skole, hvor resultatene i norsk og matematikk fellesfag skulle vurderes. Prosessen kan oppsummeres i følgende to hovedspørsmål: 1. Hvordan er skolens resultater i forhold til hva som kan forventes i disse fagene? 2. Med utgangspunkt i ledende skoleforskning, hvilke forbedringer kan skolen og lærerne gjøre? Hva bør dere gjøre mer av, hva kan reduseres? Skolene er i gang med sitt arbeid. Resultatvurdering er tema på alle driftsutviklingssamtalene vinteren 2015, samt at det er eget temamøte for rektorene nå i mars. Resultatvurdering og involvering av de ulike aktørene i skolene er krevende prosesser som det er viktig å arbeide sammen om og stadig utvikle videre. 14

15 3.3. Læringsmiljø Arbeidet med et godt læringsmiljø omhandler både elever og lærlingers psykososiale miljø og det læringsfremmende arbeidet. Lærlingeundersøkelsen blir omtalt i fylkeskommunens årsberetning. Resultatene fra elevundersøkelsen ble, i tillegg til årsberetningen, behandlet i egen sak i HKU 10. februar I tilstandsrapporten gis vurderinger utover HKU-saken. Tabell 8: Elevundersøkelsen Snitt VAF 2013 VAF 2014 Nasj Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon 3,73 3,73 3, Innsats 3,87 3,89 3, Mestring 3,86 3,94 3, Faglig utfordring 4,27 4,40 4, Relevant opplæring 3,50 3,74 3,73 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,29 4,27 4, Trygt miljø 3,65 3,83 3, Mobbing på skolen 4,87 4,88 4, Krenkelser 4,72 4,78 4,77 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 3,97 4,06 4, Arbeidsro 3,55 3,86 3, Læringskultur 3,57 3,92 3, Praktisk opplæring 2,93 3,18 3, Variert opplæring 3,37 3,77 3,77 4. Vurdering 4.1 Vurdering for læring 3,55 3,60 3, Egenvurdering 2,80 2,84 2,84 Kilde: PULS. Skala 1-5. Punktene 2.4 og har ikke fargeanalyser Vurdering Elevundersøkelsen 2014 viser til signifikante forbedringer på flere indikatorer. Relevant opplæring, arbeidsro og læringskultur har en forbedring på 2-4 tideler, både nasjonalt og lokalt, sammenlignet med undersøkelsen i Forhåpentligvis skyldes dette reell fremgang. Det er imidlertid grunn til å tro at endring av rekkefølgen på svaralternativene i 2014 forklarer resultatforbedring. Utdanningsdirektoratet informerte nylig om at i elevundersøkelsen 2013 var i hovedsak det mest 15

16 positive svaralternativet først, og det mest negative til slutt. På noen spørsmål var imidlertid rekkefølgen byttet om. I 2014 hadde alle spørsmålene det mest positive svaralternativet først. Endring i svarrekkefølgen gjaldt innenfor de nevnte indikatorene med fremgang, og forklarer mest sannsynlig resultatfremgangen. Indikatoren krenkelser ble nylig klargjort, og inneholder mange spørsmål knyttet til ulike typer krenkelser. "Erting" og "bli holdt utenfor" er de vanligste formene for krenkelser, og omfatter rundt 220 elever i hver av kategoriene, en reduksjon fra 300 elever i elever oppga at de ble mobbet i 2014, en reduksjon på 15 prosent fra Trygt miljø hadde også en betydelig fremgang. Her var rekkefølgen på svaralternativer endret på to av fire spørsmål. Det er på disse to spørsmålene elevene gir bedre svar i 2014 enn i fjor. Forbedringer innenfor mobbing og krenkelser gir likevel grunn til å tro at ikke all fremgang på trygt miljø skyldes endring av rekkefølgen på svaralternativene. Utviklingen er innenfor elevenes psykososiale miljø er positiv og gir inspirasjon til å fortsette arbeidet. Alle skolene arbeider systematisk etter planen for et bedre psykososialt miljø, og elevene er sterkt inne i dette arbeidet. 16

17 4. Gjennomføring Fullført og bestått videregående opplæring viser gjennomføringsgraden for elever som begynte i videregående opplæring høsten 2008, for over seks år siden. For å kunne vurdere økt kvalitet og bedre gjennomføring i videregåede oppplæring med utgangspunkt i dagens opplæring, er det nødvendig å analysere resultater og det arbeidet som er gjort i Hele opplæringsløpet må dekkes, inkludert elevenes forkunnskaper i møte med videregående opplæring samt ungdom som faller utenfor opplæringen. For å vurdere status og potensiale i gjennomføringsarbeidet vil fem områder drøftes: - Forbedret opplæring. Opplæring er skolens oppdrag. I hvilken grad og på hvilken måte forbedres opplæringen i Vest-Agder skolen? - Struktur tett på. I hvilken grad og på hvilke måter har Vest-Agder fylkeskommune strukturer som sørger for å sikre overgangen mellom trinn og at elevene får tettet hull i fag de ikke har bestått? - Opplæring i bedrift. I hvilken grad får ungdommene lærekontrakt, og i hvilken grad består de læretiden? - Ungdom utenfor opplæring. I hvilken grad kommer ungdom som har sluttet tilbake til opplæringen, og hvilke tiltak er det som virker? - Resultater fra grunnskolen. I hvilken grad bedres elevenes forutsetninger fra grunnskolen, og hvordan arbeider de kommunale skoleeierne for å utvikle elevenes læring, slik at de er best mulig forberedt i møte med videregående opplæring? 4.1. Bedre opplæring Ordinær opplæring er skolens oppdrag. For å øke gjennomføringen er det avgjørende at selve opplæringen stadig blir bedre, mer relevant og motiverende for elevene. Et kjennetegn på økt kvalitet og økt gjennomføring i opplæringen er i hvilken grad elevene lykkes i å bestå alle fag et skoleår. En forbedring på denne indikatoren vil kunne si noe om den samlede kvalitetsforbedringen i Vest-Agder skolen. Tabell 9: Andel bestått alle fag - skoleår VAF Andel bestått planlagt full kompetanse 81,1 pst 81,5 pst 81,5 pst Kilde: PULS. Elever på grunnkompetanse er ikke en del av tallmaterialet. Vest-Agder fylkeskommune har hatt en liten økning i andel fullført og bestått alle fag fra 81,1 pst i skoleåret til 81,5 pst i både og Økningen er ikke stor, men en forbedring 17

18 på 0,4 prosentpoeng er noe når elevgruppen omfatter ca 6700 elever. Stadig litt flere elever lykkes med å bestå alle fag. En grundigere vurdering av bedre opplæring må deles i to områder: - Undervisningskvalitet og tilpasset opplæring i klasserommet - Profesjonsutvikling Undervisningskvalitet og tilpasset opplæring Strategisk plan for videregående opplæring viser til klasse- og læringsledelse og bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev som avgjørende for elevenes læring. Strategisk notat utdanning har forbedret undervisningskvalitet som et ledende punkt. Notatet fremhever også at bedre tilpasset opplæring skal redusere behovet for spesialundervisning, og dermed bidra til at flere elever kan ha full kompetanse som mål. Som følge av gjennomføringsperspektivet belyses bedre tilpasset opplæring i tilstandsrapporten. Omfanget av spesialundervisning i norsk skole har over tid vært høyt. Opplæringsloven ble endret fra 1. august understreker at skolen "skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbudet, med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte, før det blir gjort sakkunnig vurdering". I arbeidet med å redusere spesialundervisningen ligger også en erkjennelse av at flere elever vil ha mulighet til å bestå videregående opplæring ved hjelp av bedre tilpasset opplæring. Thomas Nordahl konkluderer med at forskning på sammenhengene mellom innsatsfaktorene i spesialundervisningen og til dels lite tilfredsstillende resultater, kan betraktes som både sterke og omfattende (Nordahl, 2012). HKU-vedtak av for bedre tilpasset opplæring i klasserommet ble omtalt i fjorårets tilstandsrapport, og er ment å adressere disse utfordringene. Gode rutiner og systemer som ivaretar enkeltelevens rettigheter danner grunnlaget for en god skolekultur. Fylkesrevisjonen har i 2014 gjennomført forvaltningsrevisjon av formelle sider ved fylkeskommunens saksbehandling knyttet til spesialundervisning. Hovedfunnet er at fylkeskommunen hadde mangler i sitt forsvarlige system for å sikre kvalitet i saksbehandlingen på skolene. Som en konsekvens av revisjonen og forskriftsendringene, har fylkeskommunen utarbeidet nye rutiner og strukturer nedfelt i egne kvalitetsdokumenter. I tillegg har den nye nasjonale inntaksforskriften klargjort at ansvaret for å skrive sakkyndig vurdering skal ligge hos fylkeskommunal PPT. Dette har gitt både PPT og skolene et helt nytt utgangspunkt for å trekke i samme retning. Tiltak skal prøves ut og evalueres før en elev henvises til PPT. Tabell 10: Antall vedtak om spesialundervisning i de fylkeskommunale videregående skolene Samlet antall vedtak 487 vedtak 216 vedtak Kilde: Skolenes årsrapportering. Skolenes årsrapportering viser at samlet antall vedtak om spesialundervisning i de fylkeskommunale skolene er redusert fra 487 i 2013 til 216 i En reduksjon på 50 pst bare i løpet av et år er betydelig, og mer enn ønskelig. Fylkeskommunen må gå grundigere inn i de samlede tallene, men det er grunn til å anta en underrapportering. 18

19 Uavhengig av en eventuell underrapportering må innholdet i den tilpassede opplæringen følges nøye, og sikre at flere elever får utbytte av opplæringen og består fag. I fjorårets tilstandsrapport ble det signalisert at spesialundervisning skulle settes under lupen. Hensikten var å sette sammen en arbeidsgruppe som skulle gjøre en grundigere analyse av alle sider innenfor spesialundervisning. En grundigere analyse vil i større grad kunne vurdere en bedre tilpasset opplæring i klasserommet på de fylkeskommunale skolene. Dette arbeidet er bare delvis igangsatt. Det har vært nødvendig med stort fokus på omlegging av rutiner og retningslinjer på området i Denne omleggingen har sannsynligvis også bidratt til reduksjon i antall enkeltvedtak om spesialundervisning. Økt bruk av tilpasset opplæring stiller krav til oppfølging av den enkelte elev. Hver enkelt elev med utfordringer må sees og skolenes TO (tilpasset opplæring) team må drøfte hvilke tilpasninger som skal prøves ut for hver enkelt elev. Det må også vurderes om eleven har nytte av tiltakene. Prosessene må foregå kontinuerlig gjennom skoleåret. Skolene har kommet ulik i dette arbeidet. Fylkeskommunen vil arbeide videre med retningslinjer og rutiner for skolenes utprøving av tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet før det det blir gjort sakkyndig vurdering av elevens behov for spesialundervisning. Dette ses også i sammenheng med Fylkesmannens varslede tilsyn i 2015 om elevenes utbytte av opplæringen. Som vist over er den fylkeskommunale PPT sentral i arbeidet med økt tilpasset opplæring. PPT har gitt sin vurdering av fylkeskommunens arbeid. Vurdering fra PPT Det har vært et nasjonalt satsningsområde å vektlegge mer bruk av tilpasset opplæring og mindre bruk av spesialundervisning. PPT har en viktig rolle i dette arbeidet, og arbeider systemisk inn mot hver enkelt skole for å bidra til kompetanseheving på området tilpasset opplæring. TO-teamet ved den enkelte skole har blitt en viktig arena i dette arbeidet, og PPT prioriterer deltagelse på hver skole i fylket. PPT har gjort seg ulike erfaringer på dette feltet, og kvaliteten i forhold til tilpasset opplæring varierer mye i fra skole til skole slik PPT ser det. Det kan se ut som at elever med store behov for ekstra tilrettelegging blir godt ivaretatt på mange skoler, men elever som etter ny inntaksforskrift skal prøves ut med tett oppfølging og tilpasset opplæring før en eventuell tilmelding til PPT, blir for lite systematisk fulgt opp på enkelte skoler og tiltakene blir ikke vurdert underveis. På denne måten faller en del elever igjennom og de får ikke den nødvendige hjelpen de skulle hatt. Det bekymrer PPT at tallene på enkeltvedtak har gått ned med 50 prosent på ett år. Etter PPTs mening burde det vært en mer gradvis tilnærming til flere elever på tilpasset opplæring synkront med kompetanseheving på området. På den måten ville en ha sikret at flere elever får det tilbudet de bør ha for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Til tross for en markant nedgang av enkeltvedtak har sakkyndige vurderinger økt betraktelig i omfang for PPT. Den nye inntaksforskriften pålegger PPT for videregående opplæring i mye større grad sakkyndighetsarbeid overfor elever i overgangen grunnskole-videregående skole. Dette er bekymringsfullt med tanke på at PPT også skal arbeide systemisk mot skolene i forhold til mer tilpasset opplæring og mindre bruk av spesialundervisning. 19

20 Som følge av reduksjonen i enkeltvedtak om spesialundervisning er det grunn til å tro at skolene i større grad prøver ut tilpasset opplæring i klasserommet enn tidligere. Praksiseksemplene under illustrerer dette. Eksemplene er de samme som i fjor og viser en stadig sterkere effekt av tilpasset opplæring, bl.a. som følge av bedre lærersamarbeid. Grunnkompetanseklasser er fjernet. Skolene har fått tilført samme midler som tidligere, men har selv fått ansvar for å organisere opplæringen best mulig. Dette kan ha gitt skolene noe større grad av eierskap til disse elevene, og skolene ser muligheten for at elever kan ha full kompetanse som mål. Det er imidlertid fortsatt forskjeller både mellom og innad i skolene, og det må arbeides videre for å heve den samlede kvaliteten. For å sikre at elevene får et forsvarlig utbytte av opplæringen, er det ikke tilstrekkeiig med kun vurderinger på individnivå (Utdanningsdirektoratet i forbindelse med felles nasjonalt tilsyn ). Skolene må også vurdere om gjennomføring av opplæring fører til bedre resultater. Praksiseksempler illustrerer også hvordan god tilpasset opplæring gir effekter på elevenes resultater. Praksiseksempler Matematikk på yrkesfag er faget med mest ikke bestått innenfor videregående opplæring. Mandal vgs har en svært dyktig realfagsseksjon, bl.a med redaksjonsansvar for NDLA i matematikk, og gode erfaringer med tilpasset opplæring i klasserommet. Det er svært få elever ved skolen som ikke består matematikk. Praksiseksempel Mandal vgs: Tilpasset opplæring i klasserommet I fjorårets tilstandsrapport viste Mandal vgs hvordan de arbeider med tilpasset opplæring i klasserommet i matematikk på vg1 yrkesfag. Ingen elever får vedtak om spesialundervisning i matematikk. Begrunnelsen er at undervisningen i klasserommet er så god at behovet for spesialundervisning ikke er til stede. Pedagogisk betyr dette følgende: - Lærerne planlegger og vurderer undervisningen sammen. - Utgangspunktet for all undervisningen er å ta i bruk elevenes forkunnskaper. - Målene i læreplanen brytes ned og gjøres gjenkjennelige for elevene gjennom relevante situasjoner fra dagliglivet. - Kompetansemålene styrer all undervisning, lite bruk av lærebøker. - Grad av måloppnåelse tilpasses den enkelte elev. - Lærerne har lang erfaring med matematikk på yrkesfag. De har derfor et bredt repetoar å spille på i det pedagogiske møtet med elevene. Mandal vgs har tradisjon for gode resultater i realfag, og forholdsvis få elever som ikke består matematikk på yrkesfag. Godt samarbeid mellom lærerne er en viktig del av dette arbeidet. Våren 2014 fikk ingen elever 1, hverken i standpunkt eller til eksamen. Mindre enn fem elever fikk ikke vurdering i faget. Dette er et svært godt resultat i faget hvor flest elever ikke består. Godt pedagogisk arbeid i et lærerkollektiv gir resultater. Også strukturelle forhold kan føre til økt kvalitet i opplæringen. For elever som sliter i et fag kan kortere tid mellom opplæringsøktene være avgjørende, f.eks gjennom periodisering av fag. Tangen vgs har tidligere prøvd ut periodisering i matematikk og naturfag på DH og RM. Inneværende skoleår prøves dette ut på BA. 20

Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013

Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013 Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013 Vest-Agder fylkeskommune 1 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Sammendrag... 5 3. Gjennomføring... 6 3.1. Resultater...

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013

Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013 Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013 Vest-Agder fylkeskommune 1 Vest-Agder Innhold 1. Innledning... 3 2. Sammendrag... 5 3. Gjennomføring... 6 3.1. Resultater... 6 3.2.

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2012

Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2012 Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2012 1 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Sammendrag... 7 3. Gjennomføring... 8 3.1. Resultater...

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring

Tilstandsrapport for videregående opplæring Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2011 1 Vest-Agder fylkeskommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 16/17 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring

Tilstandsrapport for videregående opplæring Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2010 Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 Gjennomføring i videregående opplæring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Saksframlegg. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2013

Saksframlegg. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2013 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2010/2285-7829/2014 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 26.02.2014 Saksframlegg Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/14

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 GENERELL NFORASJON Oppdatert 25.04.2013 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode

Detaljer

Saksframlegg. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2013

Saksframlegg. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2013 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2010/2285-7829/2014 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 26.02.2014 Saksframlegg Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/14

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS

1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS 1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS OPPLÆRING I SKOLE Den gode akershusskolen Et hovedsatsingsområde for Akershus fylkeskommune som skoleeier i årene framover er Den gode akershusskolen. Formålet er økt

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Utviklingsarbeid 2014/2015

Utviklingsarbeid 2014/2015 Utviklingsarbeid 2014/2015 ID UTS.Fau.F.4.2.3.1 Versjon 0.04 Gyldig fra 04.02.2015 Forfatter Ingunn Mikaelsen Verifisert Godkjent Side 1 av5 Tiltak for bedre læring Profesjonell skoleledelse

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Organisering av prosjektlederne Prosjektlederne organisert direkte under fylkesutdanningssjefen med delegert fag- og personalansvar på siden av linjeorganisasjonen men i

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer