TILSTANDSRAPPORT for videregående opplæring

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT for videregående opplæring 2015

2

3 Innhold 1. Innledning Sammendrag Resultatvurdering Gjennomføring Læringsutbytte Læringsmiljø Gjennomføring skoleåret Bedre opplæring Undervisningskvalitet og tilpasset opplæring Matematikk Profesjonsutvikling Tettere oppfølging Fagopplæring Ungdom i oppfølgingstjenesten Grunnskolen Gjennomføring - samlet vurdering Vurdering fra arbeidstakerorganisasjonene Internkontroll elevenes psykososiale miljø Videre utviklingsarbeid Oppsummering

4 1. Innledning Tilstandsrapport for videregående opplæring er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og er forankret i i opplæringsloven. Skoleeier har ansvaret for kvaliteten i opplæringen. Tilstandsrapporten skal bidra til at styringsorganene i fylkeskommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen. Tilstandsrapporten skal vurdere kvaliteten på videregående opplæringen i Vest-Agder i Fylkeskommunens årsberetning og tilstandsrapport legges frem samtidig for politisk behandling. Det har derfor vært nødvendig å gjøre avgrensninger mellom de to rapportene. Årsberetningen redegjør for aktiviteter og resultater på de fire styringsområdene. Tilstandsrapporten gir en vurdering av resultatene på styringsområdene gjennomføring, læringsutbytte og læringsmiljøn. I tillegg gjøres enn grundig vurdering av resultater og kvalitet på fem sentrale områder innenfor gjennomføring. 74 pst av ungdommene i Vest-Agder består videregående opplæring. Når vi ser på elevenes forutsetninger, er det mye som tyder på at 85 prosent bestått videregående opplæring er et realiserbart mål. I tilstandsrapporten drøftes kvaliteten på gjennomføringsarbeidet i dag, hvilket potensiale som er til stede, og hva som vil kreves for å kunne nå dette målet. I arbeidet med rapporten er det lagt vekt på å fange opp ulike perspektiver. I en så omfattende og komplisert arena som videregående opplæring er, vil det likevel ikke være mulig å fange alle aspekter og argumenter. Arbeidstakerorganisasjonene har gitt sin vurdering av tilstanden i videregående opplæring Vest- Agder. Elevorganisasjonen var også invitert til å gi sin vurdering, men hadde ikke anledning i år. I 2015 er flere saker i forbindelse med skolebruksplan lagt frem til politisk behandling. Disse sakene behandles ikke i tilstandsrapporten. Et større arbeid med minoritetsspråklige er også igangsatt. Dette arbeidet er i en oppstartsfase og kommenteres i kapittel 7, videre utviklingsarbeid.. Vedtak i 2015 Fylkestingets behandling av tilstandsrapport for videregående opplæring 2014, sak 8/15, medførte flere vedtak. Under er det knyttet korte kommentarer til noen disse. 1. Dagens måltall på 77 pst fullført og bestått endres til måltall som inkluderer elever med bestått planlagt grunnkompetanse, samt et økt ambisjonsnivå. Nytt måltall utredes i forbindelse med økonomiplan Kommentar: Vest-Agder fylkeskommunes overordnete mål er endret til at "i et livslangt perspektiv skal alle fullføre videregående opplæring i samsvar med egne mål og forutsetninger". 4

5 2. Anbefalingene i strategisk notat utdanning, vedtatt i Regionplan Agder, og tilstandsrapport for 2014, legges til grunn for det videre arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring i Vest-Agder. Kommentar: Anbefalingene i strategisk notat er lagt til grunn for både økonomiplan og vurderingene i tilstandsrapport. Med utgangspunkt i samarbeidsavtalene med kommunene, er det etablert et tydeligere samarbeid om anbefalingene i strategisk notat. 3. Undervisningskvalitet og tilpasset opplæring Kvaliteten i klasserommet er avgjørende. En stadig bedre undervisning vil føre til at elevene lærer mer. Arbeidet ble videreført i 2015, med hovedvekt på bedre tilpasset opplæring, og redusert bruk av spesialundervisning. Kommentar: Skolene har hatt fokus på undervisningskvalitet over flere år. Forskning gir oss stadig bedre innsikt i hva som gir god opplæringskvalitet. En arbeidsgruppe fra PPT, skolene og utdanningsavdelingen leder arbeidet med bedre tilpasset opplæring i klasserommet, og redusert bruk av spesialundervisning. 4. Opplæring i bedrift - Arbeidet med samfunnskontrakten intensiveres ytterligere, bl.a gjennom en lokal samfunnskontrakt på Agder. Flere læreplasser må skaffes, og fagopplæring i skole må rekruttere flest mulig kvalifiserte søkere som ikke har fått tilbud om læreplass. - Omfanget av lærlinger som ikke får fagbrev innenfor normert tid, må kartlegges grundig. Nødvendige tiltak må settes inn. Kommentar: Arbeidet med en regional samfunnskontrakt på Agder ferdigstilles våren Alle kvalifiserte søkere som ikke får tilbud om læreplass, får tilbud om fagopplæring i skole. Tilbudet er fleksibelt og kan strekke seg fra 12 til 24 måneder. I tillegg er det anledning til overgang til ordinær lærekontrakt underveis. Arbeid med å skaffe flere læreplasser i offentlig sektor er godt i gang. Det er mye positivitet. Noen flere læreplasser tilbys, men fremdeles trengs mer handling fra kommuner og statlige foretak. 5. Tettere oppfølging Hver enkelt elev skal ha en tett og god oppfølging. Den viktigste jobben gjøres av skolene og den enkelte lærer som er tett på den enkelte elev. Systemet for oppfølging av elever som ikke består fag må bli sømløst, slik at alle elever uten bestått fanges opp umiddelbart, tilbys og gjennomfører forberedende kurs før ny eksamen. 5

6 Kommentar: Arbeidet med gjennomføringskursene forbedres stadig. Det er utviklet rutiner for skoleeier, skole og opplæringskontors ansvar og oppfølging av den enkelte ungdom. Rutinene fungerer stadig bedre. I løpet av 2016 skal også oppfølgingstjenesten kobles enda tettere på gjennomføringskursene. 6. Fylkestinget ber om at det fremlegges en konkret plan med mål om å sikre at elevene som starter et yrkesfaglig løp også skal få tilbud om læreplass. Kommentar: Alle kvalifiserte søkere som ikke får tilbud om læreplass, får tilbud om fagopplæring i skole. Tilbudet er fleksibelt og kan strekke seg fra 12 til 24 måneder. I tillegg er det anledning til overgang til ordinær lærekontrakt underveis. Søkere som ikke er kvalifisert til læreplass, får tilbud om kvalifiseringskurs. Målet er at alle søkere til læreplass skal ha et sted å møte når sommerferien er over. Oversendelse til HKU: Fylkestinget ser en økende tendens med utfordringer knyttet til elevenes og lærlingenes psykiske helse. Fylkestinget ønsker at dette skal kartlegges og rapporteres om i tilstandsrapporten for Fremover skal det stilles krav til kompetanse og håndtering blant lærerne. Fylkestinget ønsker også at det opprettes et team som skal styrke elevenes tilbud og sette et større fokus på elevenes psykiske helse. Kommentar: Utfordringer knyttet til elever og lærlingers psykiske helse kartlegges gjennom Ung i Agder Ung i Agder er en felles ungdata-undersøkelse for alle elever i ungdomsskolen og Vg1 på Agder. I et eget prosjekt gjennomføres også undersøkelsen for ungdom utenfor opplæring. Undersøkelsen avsluttes ca 1. april. Resultater forventes å foreligge før sommeren. Det legges opp til egen konferanse om Ung i Agder i november. Et ressursteam som skal arbeide med elevenes psykiske helse er opprettet under ledelse av PPT. Teamet består av to psykologer og to rådgivere ved PPT. 6

7 2. Sammendrag Gjennomføring Resultater for gjennomføring for årskullet som begynte i videregående opplæring høsten 2009, viser at 74,1 pst av elevene i Vest-Agder hadde bestått videregående opplæring innen 1. oktober Dette er en forbedring på en halv prosent-poeng fra året før. Resultatet er nest best i landet. 65 pst bestått på yrkesfag er best i landet. Med utfordrende levekår, grunnskolepoeng under landssnittet og en høy andel elever på yrkesfag, må resultatet betraktes som svært godt. Skolebidraget i videregående skole når det gjelder gjennomføring er betydelig. Potensialet til videre forbedring er stort. Bedre inntakspoeng, bedre opplæring, bedre kvalitet i oppfølgingen av elever uten bestått i fag, samt bedre gjennomstrømning innenfor fagopplæring, er viktige elementer i dette arbeidet. Høy kvalitet i arbeidet kan føre til at til over 85 prosent består videregående opplæring innen Dette inkluderer ca 3-4 prosent som planlegger for grunnkompetanse (arbeidslivs- og hverdagslivstrening samt lærekandidater). God systematikk og forbedrete strukturer, spesielt innenfor fagopplæring, vil være sentralt i dette arbeidet, og vil kreve enda større kvalitet i alle ledd innenfor videregående opplæring. De tre siste årene har det vært en betydelig reduksjon i antall ungdommer utenfor ordinær opplæring. Disse har nå startet i ordinær skole eller fagopplæring i skole. Utviklingen er svært gledelig, stadig flere ungdommer ønsker å kvalifisere seg for videre utdanning eller arbeidsliv. Samtidig er dette sårbare ungdommer. Disse elevene sliter i større grad faglig, spesielt uttrykt gjennom matematikkfaget. Ungdommer har også utfordringer knyttet til psykisk helse, eller de har ulike sammensatte utfordringer. Dette må skolene være rustet til å håndtere. Læringsutbytte Eksamensresultatene skoleåret var ujevne. For fellesfag var resultatene til dels betydelig under landssnittet, blant annet i matematikk. Noe av resultatene kan forklares med uttrekket av elever. I noe større grad enn ellers i landet var det elever med svakere forutsetninger som ble trukket ut til eksamen. Resultatene i programfag, både på studieforberedende og tverrfaglig eksamen på yrkesfag, var i hovedsak rundt landssnittet. Læringsmiljø Læringsmiljøet i Vest-Agder skolen er godt. Resultatene er i hovedsak rundt landssnittet og stabilt fra året før. Høsten 2015 var det en liten økning i antall elever som i elevundersøkelsen oppga at de ble mobbet. Dette kan muligens forklares med et noe senere tidspunkt for gjennomføring av undersøkelsen, og at flere elever som tidligere var utenfor opplæring nå er i skolen. Flere sårbare elever i skolen, kan føre til økt mobbing., Skolene og skoleeier arbeider videre med resultatene, blant annet gjennom intern kontroll av arbeidet med elevenes psykososiale miljø. 7

8 3. Resultatvurdering I tilstandsrapporten gis først en vurdering av resultatene på styringsområdene gjennomføring, læringsutbytte og læringsmiljø. I tillegg til administrasjonens vurdering gir lærerorganisasjonene og elevorganisasjonen sin vurdering Gjennomføring "På rett vei", Stortingsmelding 20 ( ), beskriver det overordnete målet for videregående opplæring: "Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv". Operasjonalisert er målet for Vest-Agder fylkeskommune at 77 pst av et årskull skal fullføre og bestå videregående opplæring innen Start Vg Andel bestått VGO Andelen fullført og bestått måles fem år etter påbegynt videregående opplæring. Det er 2008-kullet som måles i Studieforberedende utdanningsprogram har normert studietid på tre år, hvilket vil si at elevene har to år på seg til omvalg eller ta opp fag de ikke har bestått. Normert tid på yrkesfag er normalt 4 år. Elevene har kun et år til omvalg eller ta opp igjen fag. For enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram er normert tid 4,5 år. Forutsetningene for å havne i kategorien bestått videregående opplæring er følgelig vanskelig for elever på yrkesfag. Tabell 1: Fullført og bestått i løpet av fem år Vest-Agder fylkeskommune Bestått vgo 71,4 pst 73,5 pst 74,1 pst Fortsatt i opplæring 5,0 pst 4,9 pst 5,4 pst Fullført, ikke bestått 6,4 pst 6,5 pst 5,7 pst Sluttet 17,2 pst 15,1 pst 14,8 pst Kilde: SSB. 8

9 Tabell 2: Gjennomføring fordelt på utdanningsretning ,3 84, ,9 64, kull 2009-kull Stud.forb Yrkesfag Kilde: SSB. Elever på hverdags- og arbeidslivstrening registreres på studieforberedende utdanningsprogram. Disse planlegger ikke for full kompetanse Tabell 3:Gjennomføring fordelt på utdanningsprogram kull 2009-kull Kilde: SSB I Vest-Agder besto 74,1 pst av 2009-kullet. Fullført og bestått nasjonalt var 70,8 pst. På studieforberedende utdanningsprogram gikk resultatet frem fra 84,3 pst til 84,7 pst, mens gjennomføringsgraden på yrkesfag gikk frem fra 63,9 pst til 64,7 pst. For 2009-kullet går gjennomføringsgraden frem på syv av utdanningsprogrammene sammenliknet med 2008-kullet. 9

10 For fire av utdanningsprogrammene er resultatet dårligere enn i fjor, mens resultatet for studiespesialisering er uendret. 26 pst av elevene har ikke bestått videregående opplæring. Denne gruppen er ulik. Ca 6 pst har fullført videregående opplæring uten å bestå, dvs de har ikke bestått i et eller flere fag. Ca 5 prosent er fortsatt i opplæring. Flertallet av ungdommene her går på yrkesfaglige utdanningsprogram. Mens elever som går tre år i skole kan ha to omvalg, og likevel telles innenfor femårsgrensen, kan lærlinger bare gå et år over normert tid før de ikke regnes som bestått videregående opplæring, se også grå boks på forrige side. Anslagsvis øker andelen bestått med to prosent-poeng når lærlingene får et år ekstra på å bestå opplæringen. 15 pst av ungdommene sluttet i videregående opplæring. Seks prosent-poeng av disse har bestått til og med Vg2. Da målingen er gjort før oppstart av fagopplæring i skole, er det grunn til å tro at mange av disse ikke har fått læreplass. Fem pst av slutterne har bestått Vg1, mens fire pst har deltatt i Vg1. Det er også viktig å få frem at elever som går på arbeidslivs- eller hverdagslivstrening (AT/ HT) dessverre havner i kategorien sluttere. Denne gruppen utgjør anslagsvis rundt to-tre prosent av elevene i et årskull. Den reelle andelen sluttere i løpet av fem år er da ca 12,5 prosent. Selv om dette er elever som ikke består videregående opplæring med full kompetanse, så består de i stor grad i henhold til målene som er satt for dem. Kilde: Fædrelandsvennen Vurdering Levekårsutfordringer på Agder er kjente. Utdanningsnivået er lavere enn i resten av landet, og elevene kommer inn i videregående opplæring med grunnskolepoeng under landssnittet. I tillegg 10

11 har Vest-Agder fortsatt 6-7 prosent-poeng flere elever på yrkesfag. Der er andelen fullført og bestått lavere enn på studieforberedende. Utgangspunktet for Vest-Agder fylkeskommune skulle derfor tilsi en gjennomføringsandel godt under landssnittet. Med resultat i landstoppen må det være grunn til å si at videregående opplæring i et gjennomføringsperspektiv gir et betydelig skolebidrag, sett opp mot resten av landet som referanseramme. Dette ble støttet i en NTNUanalyse fra 2013 som slo fast at Vest-Agder har det beste skolebidraget i landet innenfor gjennomføring. En videre forbedring av gjennomføringsgraden har styrket skolebidraget ytterligere. Gjennomføringsgraden på de ulike utdanningsprogram vil kunne endre seg fra år til år. Bare noen få elever kan gi betydelige endringer. Utdanningsprogrammene elektrofag og medier og kommunikasjon har elever med relativt gode inntakspoeng. Om andelen fullført og bestått for disse to programormådene var uendret i forhold til 2014, ville andel fullført og bestått for Vest-Agder som helhet økt til nærmere 75,5 pst. For å lykkes med sosial utjevning og bedre levekårene på Agder, må enda flere elever/ lærlinger bestå videregående opplæring. 77 pst fullført og bestått er et krevende mål. Kullet som begynte i videregående opplæring i 2009, ble målt i Resultatet ble presentert i 2015, og kan brukes som en referanseramme. For nyere årskull vil andel bestått Vg1 og Vg2 fortelle om flere elever er på vei mot bestått opplæring. Tabellen under forteller om flere elever lykkes med å bestå et eller to år på vei mot bestått videregående opplæring. Tabell 4: Bestått vg1 og vg2 avsluttende fag - Vest-Agder Bestått Vg1 86,7 pst 86,1 pst 85,1 pst 84,6 pst 84,6 pst Bestått Vg2 79,6 pst 80,8 pst 81,6 pst 80,0 pst - Bestått vgo 74,1 pst 74 pst??? - - Kilde: SSB. Gjelder bestått avsluttende fag. Tallene inkluderer privatskoler kullet, som ga 74,1 pst bestått videregående oplæring, viste at 85 pst av elevene hadde bestått Vg1. Ca 80 pst hadde bestått til og med Vg2, de manglet kun et år på skole eller to år i lære for å bestå hele videregående opplæring. Andel bestått Vg2 for 2010-kullet ligger et prosent-poeng høyere enn for 2009-kullet. Underlagsmateriale indikerer imidlertid et uendret resultat på 74 pst bestått videregående opplæring også for 2010-kullet, men dette tallet er høyst usikkert. Selv om det overordnete målet på 77 pst ikke er nådd, er utviklingen i Vest-Agder fortsatt gledelig. For nyere årskull er det lite som tyder på videre utvikling. Andel bestått Vg1 og Vg2 er stabilt, 85 pst vil øke litt når elevene får et år til å ta opp fag. Et usikkerhetsmoment her gjelder utfordringene i matematikkfaget, omtalt i kapittel 4. Økt gjennomføring knytter seg også til om Vest-Agder fylkeskommune lykkes med å forbedre overgangen fra Vg2 yrkesfag til Vg kullet vet vi hadde en lavere grad av overgang til Vg3 i Antallet ungdom som ikke fikk læreplass, var da relativt høyt. Mye tyder derfor på en mulig nedgang for 2011-kullet, med en ny stigende kurve fra 2012-kullet kullets overgang til lære to år senere, i 2014, ble betydelig forbedret gjennom fagopplæring i skole. Kombinert med flere elever i opplæring og stabile resultater på skolene, er det all grunn til å forvente en betydelig positiv utvikling i løpet av et par år. Mange av dem som avbryter, fullfører videregående opplæring på et senere tidspunkt. Når fylkeskommunens hovedmål er at alle i et livslangt perspektiv skal fullføre videregående opplæring i samsvar med egne mål og forutsetninger, er det naturlig å se på gjennomføring etter 10 år. 11

12 Andelen fullført og bestått øker da til nærmere 80 pst. Blant annet kan arbeidstakere som har opparbeidet seg uformell kompetanse i arbeidslivet ta fagbrev gjennom praksiskandidatordningen Det er positivt at det finnes ordninger som kompenserer for manglende fullføring, men det er likevel et mål at flest mulig skal gjennomføre videregående opplæring mens de er unge, innenfor normert tid (Utdanningsspeilet 2014) Læringsutbytte Det er ulike måter å måle kvalitet i opplæringen på. Et viktig område er eksamensresultatene. Alle elever på studieforberedende utdanningsprogram er oppe til eksamen i norsk hovedmål. Her gir det god mening å sammenlikne resultatet opp mot elevenes forkunnskapet. Andre fag er trekkfag. Her må resultatene i større grad sees i sammenheng med elevenes forkunnskaper i faget. Er det elever med gode eller mindre gode fokunnskaper som er trukket ut? Det kan derfor være hensiktsmessig å gjøre samlede vurderinger av resultatene,og ikke se på hvert enkelt fag. I tilstandsrapporten behandles utvalgte eksamensresultater i fellesfagene engelsk, matematikk og norsk, programfag på studieforberedende utdanningsprogram og tverrfaglig eksamen på yrkesfag. Resultatene i Vest-Agder sammenliknes med nasjonalt nivå. Resultater på fag- og svenneprøve er omtalt i fylkeskommunens årsberetning. Tabell 5: Eksamenskarakterer fellesfag våren 2015 Engelsk yrkesfag Engelsk stud.forb Matematikk 2PY påbygg Matematikk 2 P stud.forb Matematikk 1T stud.forb Matematikk 1P stud.forb Matematikk 1P yrkesfag Norsk sidemål stud.forb Norsk hovedmål påbygg Norsk yrkesfag Norsk hovedmål stud.forb 1,9 2,8 2,9 2,7 2,5 2,5 2,8 2,4 2,6 2,7 2,9 VAF Nasjonalt 3,6 3,7 3,2 3,6 3,1 3,1 3,2 3,3 3,4 3,3 3, Kilde: Skoleporten. 70 eller flere avlagte eksamener. 12

13 Med unntak for matematikk på påbygg er resultatene i fellesfag for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram under landsgjennomsnittet. Tabell 6: Eksamenskarakterer studieforberedende programfag våren 2015 VAF Kjemi 2 Nasjonalt Fysikk 2 Biologi 2 Sosialkunnskap Politikk og menneskerettigheter Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Matematikk S2 Matematikk S1 Matematikk R2 Matematikk R1 3 2,8 2,9 3,1 3,1 3,1 3,1 3,6 3,6 3,6 3,6 3,7 3,5 3,7 3,4 3,4 3,4 3,3 3,8 3,7 3,4 3, Kilde: Skoleporten. 60 eller flere avlagte eksamener i hvert fag Resultatene i utvalgte programfag på studieforberedende varierer over og under landssnittet. Tabell 7: Resultater tverrfaglig eksamenskarakterer våren 2014 Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel Restaurant- og matfag Naturbruk Media og kommunikasjon Helse- og oppvekstfag Elektrofag Design og håndverk Bygg- og anleggsteknikk 3,7 3,8 VAF 3,5 Nasjonalt 3,8 3,5 3,9 4,1 4,5 3,8 4,2 4 4,2 3,8 4,2 4 3,8 3,5 3, Kilde: PULS. I skoleporten presenteres kun utvalgte tverrfaglige eksamen. Diagrammet over inneholder alle tverrfaglige eksamen avlagt på hvert utdanningsprogram. Tverrfaglig eksamen varierer over og under landssnittet. 13

14 Vurdering Målt opp mot det nasjonale snittet er eksamensresultatene skoleåret samlet betydelig under det nasjonale snittet. Norsk hovedmål er obligatorisk for alle elevene på studieforberedende utdanningsprogram. I de andre fellesfagene trekkes elevene ut til eksamen. Underlagsmaterialet viser at noe av forklaringen for de svake resultatene i fellesfag, er at elevene som er trukket ut i enkelte av fagene har noe svakere standpunktkarakter enn elevene ellers i landet. Vest-Agder har de siste to årene fått stadig færre elever innenfor oppfølgingstjenesten, disse er nå elever i ordinær opplæring. Mange av disse ungdommene har svakere fagkunnskaper. Det kan bidra til noe svakere eksamensresultater. I tillegg viser tall på gjennomføring i neste kapittel, at Vest-Agderskolen de to siste skoleårene har fått færre elever uten vurderingsgrunnlag i fag. Elever uten vurderingsgrunnlag (IV) får ikke gå opp til eksamen. Tilsvarende er det en økning i omfanget av elever som har fått karakteren 1 i fag. Dette er elever som kan gå opp til eksamen. Når elevgrunnlaget med karakteren 1 øker, er det naturlig at eksamensresultatene kan bli noe svakere. Selv om elevene som var oppe til eksamen i fellesfag har noe svakere forkunnskaper, er ikke dette hele forklaringen. Eksamensresultatene er et uttrykk for elevenes læring i ulike fag. Resultatene på fylkesnivå i fellesfag, norsk og tverrfaglig eksamen burde vært bedre. Tidligere år har eksamensresultatene vært over landssnittet i matematikk. Det er derfor ikke noe som tyder på at Vest-Agder systematisk er svakere enn resten av landet i dette faget. Alle elever på studieforberedende utdanningsprogram må opp til eksamen i norsk hovedmål. Eksamensresultatet har vært stabilt en tidel under landssnittet hvert av de fem siste årene. Resultater på grunnskoleeksamen i norsk i Vest-Agder etter innføringen av Kunnskapsløftet, har alltid har vært på eller over landssnittet. Hvis det skal fremkomme et skolebidrag i videregående opplæring innenfor norsk på studieforberedende utdanningsprogram, må resultatet være over det nasjonale snittet. Det er også variasjon i resultatene mellom de ulike fylkeksommunale skolene, og ikke minst innad på den enkelte skole. Fylkeskommunen må arbeide for å utjevne forskjellene, slik at ikke skole eller lærer avgjør elevenes læring i fag. For programfag studieforberedende og tverrfaglig eksamen på yrkesfag er de samlede resultatene noe bedre enn tidligere. Spesielt for helse- og oppvekstfag er resultatet betydelig forbedret. Resultatet på høyeste nivåer i matematikk, henholdsvis S2 og R2, er også svært godt. Praksiseksemplet fra Mandal vgs illustrerer kvaliteten i arbeidet innenfor matematikkarbeidet ved skolen. 14

15 Praksiseksempel 1: Matematikk R2 Mandal vgs Mandal videregående har gjennom flere år hatt god søkning til matematikk R2, fordypningsfaget i på høyeste nivå. Andelen elever som velger kurset er høyere enn landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene ligger (til dels betydelig) over landsgjennomsnittet, sett over tid. Vi har sett at følgende punkter er viktige for resultatene eleven oppnår: Faglig dyktige og ikke minst engasjerte lærere. Læreren har faget jevnlig. Hvis mulig flere år på rad. Arbeidet med elevenes læring legger svært stor vekt på forståelse, og unngår i stor grad pugging av formler. Dette gjennomsyrer hele realistavdelingen.. Introduserer nye emner med "inquery-oppgaver", dvs. åpne oppgaver som skal skape undring, forståelse og mestring. Bruker kun nettbasert lærestoff, dvs. NDLA. Dette gir grunnlag til en mye friere undervisningsform. Undervisningen blir ikke styrt av papirboka. Kompetansemålene styrer undervisningen. Elevene får god digital kompetanse. De aller fleste bruker pc-en også som skriveredskap i matematikkfaget. Meget godt samarbeid på seksjonen som helhet og mellom aktuelle lærere som har fagene. Mandal vgs har gode resultater generelt i alle realfagene. Gode resultater «smitter», og delingskulturen ved seksjonen er særdeles bra. Lærerne er ikke redde for å prøve nye undervisningsformer og implementere disse dersom de viser seg positive for læringsmiljøet. Seksjonen har også team som er svært gode på sine områder. Lærerne har stor grad av kontinuitet i undervisningsfagene gjennom mange år. Skolen setter tidlig inn tiltak dersom en elev står i fare for ikke å klare faget, og venter ikke til "siste slutt". Eksamensresultat matematikk R2 Andel elever som valgte R Mandal VAF Nasj. Mandal VAF Nasj 3,8 3,5 3,5 4,9 3,8 3,7 36 pst 23 pst 22 pst 31 pst 23 pst 23 pst 3.3. Læringsmiljø Arbeidet med et godt læringsmiljø omhandler både elever og lærlingers psykososiale miljø og det læringsfremmende arbeidet. Lærlingeundersøkelsen ble behandlet i HKU 8. mars og er også omtalt i fylkeskommunens årsberetning. Det er ikke fremkommet ytterligere analyser utover de nevnte behandlingene, slik at lærlingeundersøkelsen ikke behandles her. Elevenes psykososiale miljø behandles også under kapitlet om internkontroll. 15

16 Tabell 8: Elevundersøkelsen Snitt VAF (14 Høst) VAF (15 Høst) Nasjonalt (15 Høst) 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon 3,73 3,72 3, Innsats 3,89 3,89 3, Mestring 3,94 3,95 3, Faglig utfordring 4,40 4,41 4, Relevant opplæring 3,74 3,65 3,68 2. Arbeidsmiljø 2.1 Trivsel 4,27 4,29 4, Trygt miljø 4,03 4,07 4, Mobbing 4,88 4,87 4, Krenkelser 4,81 4,81 4,80 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4,06 4,07 4, Arbeidsro 3,86 3,88 3, Læringskultur 3,92 3,93 3, Praktisk opplæring 3,18 3,23 3, Variert opplæring 3,77 3,77 3,75 4. Vurdering 4.1 Vurdering for læring 3,60 3,61 3, Egenvurdering 2,84 2,87 2,87 5. Veiledning og rådgivning 5.1 Skolehelsetjenesten 3,73 3,83 3, Rådgivning ungdomsskole 3,54 3,57 3, Rådgivning Vg2 Vg3 3,56 3,62 3,61 Kilde: PULS. Skala 1-5. Grønn viser godt resultat, deretter gul, oransje og til sist rødt, som viser svakt resultat. Punktene har ikke fargeanalyser Resultatene fra elevundersøkelsen viser i hovedsak samme resultater som i 2014, og som det nasjonale resultatet for Ved store utvalg blir forskjellene små. Dette gjelder på alle områdene; elevenes psykososiale miljø, indikatorer knyttet til det læringsfremmende arbeidet, samt rådgivingstjenesten. Det eneste området hvor Vest-Agder skiller seg ut i forhold til nasjonalt snitt, er skolehelsetjenesten. Her er resultatet betydelig over nasjonalt nivå. Detter er et resultat av kommunale prioriteringer de siste to år. Resultatet på relevant opplæring har en liten tilbakegang. Vurdering Elevundersøkelsen 2015 viser stabile resultater. Ved å gå nærmere inn i grunnlagsmaterialet kan vi få noe mer informasjon. 16

17 Som følge av mobbing og andre krenkelser kan noen elever kan oppleve at skolegangen er vanskelig, Høsten 2015 oppga 121 elever i de fylkeskommunale skolene at de ble mobbet. Etter flere år med betydelig reduksjon i antall elever som opplever mobbing, fikk vi nå en økning. Elevene oppgir hvem de blir mobbet av. Fordelingen er relativt jevn mellom elever i klassen, andre elever på skolen og lærere. Ekstra grunn til bekymring er elever som oppgir mobbing fra lærer. Det er positivt at denne gruppen er redusert med ca 10 pst. Økningen i mobbing kan knyttes til et par hovedforklaringer. Elevundersøkelsen 2015 ble gjennomført tre uker senere enn i Nasjonale analyser av elevundersøkelsen viser at mobbetallene øker jo senere i skoleåret undersøkelsen gjennomføres. Vest-Agder har bortimot halvert antall ungdommer innenfor oppfølgingstjenesten de siste tre årene. Dette betyr at flere elever er innenfor ordinær opplæring. Dette er positivt, flere ungdommer ønsker studie- eller yrkeskompetanse. Samtidig er elever som har vært utenfor opplæring i større grad mer sårbare, og de har ulike vansker og utfordringer. Mens disse utfordringene tidligere ble håndtert utenfor skolen, flyttes flere av utfordringene nå inn i skolen. Dette kan gi seg utslag både i at disse elevene opplever mobbing, men også at noen kan utøve mobbing selv. Skolene gir signaler om at flere hendelser kan knyttes til denne type utfordringer. Disse erfaringene kan bety at tilnærmingen til elevoppfølging må forbedres. Styrking av skolehelsetjenesten, samt to skolepsykologer og etablering av ressursteam hos PPT, skal bidra til å møte disse utfordringene. Kapitlet om internkontroll utdyper arbeider med elevenes psykososiale miljø. Elevenes grad av trivsel og motivasjon øker læringen hos elevene. Tabell 9: Trivsel og motivasjon Kilde: PULS Andel elever som oppgir at de både trives og er motiverte er gått noe tilbake høsten 2015, fra 45,4 pst til 43,9 pst. Det er vanskelig å gi gode forklaringer ut fra tallmaterialet, men det er noen færre elever som er motivert for å lære i alle fag. Vest-Agder fylkeskommune har over tid hatt mål om å øke denne andelen til 50 pst. Endringen fra 2014 er ikke stor, men den illustrerer likevel behovet for å arbeide med økt motivasjon hos elevene. Skolene har gode rutiner for oppfølging av elevundersøkelsen. Da burde fylkesresultatet vise fremgang. De store talls lov gjør at endringene aldri vil være store fra et år til et annet. Og kanskje er det endringene i elevmassen som gjør at Vest-Agder ikke opplever fremgang. Flere elever med ulike typer utfordringer på fag, helse eller andre områder, kan ha betydning for læringsmiljøet, og 17

18 resultatet på elevundersøkelsen. Indikatoren relevant opplæring er den eneste som viser noe tilbakegang. Det er en økning i antall elever som opplever skolen som lite relevant, og at det som læres ikke er nyttig. Kanskje kan også svarfordelingen på indikatoren "innsats" forsterke dette argumentet. Selv om gjennomsnittsverdien ikke er endret, er det en økning i antall elever som i liten grad prioriterer å bruke tid på skolearbeidet. Flere elever med ulike utfordringer, kan bidra til stabile resultater i stedet for fremgang. Da kan det våre grunn til å si at stabile resultatene, er gode resultater. Resultatene fra elevundersøkelsen kan brytes ned på utdanningsnivå, trinn eller helt ned på klasser. Selv om det er forskjeller mellom skoler, finner vi de store forskjellene innad på den enkelte skole. Mens en klasse kan skåre grønt på de fleste indikatorene, kan parallellklassen ha til dels betydelig svakere resultater. Som vi skal se i neste kapittel, øker sannsynligheten for gode faglige resultater når resultatene på elevundersøkelsen er gode. Da er det avgjørende at elevene ikke er avhengig av å være heldige med læreren, men at alle lærere har høy opplæringskvalitet i klasserommet. Samtidig ser vi gode eksempler på at skoler, og ikke minst avdelinger på skolene, som har gode prosesser på oppfølging av elevundersøkelse, får resultater. Gode prosesser, hvor elevene involveres og er medskapere til sitt eget læringsmiljø, øker læringen. Slik som dette praksiseksemplet fra teknikk og industriell produksjon ved Mandal vgs. Praksiseksempel 2: Arbeid med elevundersøkelsen på TIP-avdelingen - Mandal vgs Resultatene fra årets elevundersøkelse på TIP viser fremgang på så å si alle indikatorene, sammenliknet med året før. Generelt viser resultatene at elvene trives godt på skolen og er godt fornøyd med lærerne og den opplæringen de får. Her ligger TIP helt på snitt for resten av landet Særlig vil vi fremheve arbeidet med felles regler. En arbeidsgruppe av både elever og lærere fikk laget utkast til noen enkle regler for TIP-avdelingen. Det handlet bla om å møte presis til timen, stille i korrekt arbeidstøy på verkstedet, ikke bruk av mobil i verkstedet, ingen mat og drikke i verkstedet. Dette for å sette en enkel felles standard som alle kunne forholde seg til. Lærerne er samstemte om at dette har virket positiv og vi ser at resultatet fra elevundersøkelsen er over snitt både nasjonalt og i fylket. Når elevene blir medskapere til egne regler, får de et eierforhold til å skape et godt læringsmiljø. 18

19 4. Gjennomføring skoleåret Fullført og bestått videregående opplæring viser gjennomføringsgraden for elever som begynte i videregående opplæring høsten 2009, for over seks år siden. For å kunne vurdere økt kvalitet og bedre gjennomføring i videregåede oppplæring med utgangspunkt i dagens opplæring, er det nødvendig å analysere resultater og det arbeidet som er gjort i Lykkes stadig flere elever å bestå de ulike nivåene i opplæringen? Hele opplæringsløpet må dekkes: - Opplæring i skolen. Hvorvidt flere elevene lykkes med å bestå fag i ordinær skole. - Opplæring i bedrift. Får flere ungdommene lærekontrakt, og består flere læretiden? - Ungdom utenfor ordinær opplæring. I hvilken grad kommer ungdom som har sluttet tilbake til ordinær opplæring, og hvilke tiltak er det som virker? - Elevenes forutsetninger fra grunnskolen, grunnskolepoeng. Bedres elevenes forutsetninger fra grunnskolen? Hvordan arbeider de kommunale skoleeierne for å utvikle elevenes læring, slik at de er best mulig forberedt i møte med videregående opplæring? INPUT Forutsetninger grunnskolen UNDERVEIS Skole Fagopplæring Utenfor ordinær opplæring OUTPUT Gjennomføring 5 år Som en del av analysen på opplæring i skole og bedrift peker Strategisk notat utdanning på to kjerneområder. - Forbedring av opplæringen. Elevenes læring er skolens oppdrag. I hvilken grad og på hvilken måte forbedres læringen i Vest-Agder skolen? - Struktur tett på. I hvilken grad og på hvilke måter har Vest-Agder fylkeskommune strukturer som sørger for å sikre overgangen mellom trinn og at elevene får tettet hull i fag de ikke har bestått? 19

20 4.1. Bedre opplæring Ordinær opplæring er skolens oppdrag. For å øke gjennomføringen er det avgjørende at selve opplæringen stadig blir bedre, mer relevant og motiverende for eleven. Et kjennetegn på økt kvalitet i opplæringen er hva som skjer et skoleår. Mens vi i de tidligere analysene har fulgt et årskull, vurderer vi nå i hvilken grad elevene lykkes i å bestå alle fag et skoleår. En forbedring på denne indikatoren vil kunne si noe om den samlede kvalitetsforbedringen i Vest-Agder skolen. Tabell 10: Andel bestått alle fag - skoleår VAF Andel bestått planlagt full kompetanse 81,6 pst 81,6 pst 81,8 pst Fullført ikke bestått 6,9 pst 7,3 pst 8,0 pst Gjennomført, mangler 7,8 pst 7,2 pst 6,6 pst vurdering Sluttet 3,8 pst 3,9 pst 3,7 pst Kilde: PULS. Tabellen viser alle elevene et skoleår, uavhengig om de er på Vg1, Vg2 eller Vg3. Elever på grunnkompetanse er ikke en del av tallmaterialet. Vest-Agder fylkeskommune har de tre siste skoleårene hatt relativt stabile resultater i andelen som består alle fag et i skoleåret. For er fremgangen 0,2 prosent-poeng. Dette er et bedre resultater enn tallene umiddelbart tyder på. Andel elever uten vurderingsgrunnlag er redusert, mens elever fullført uten bestått har økt tilsvarende. I praksis betyr dette at skolene har flyttet elever fra IV til karakteren 1. Videre arbeid vil være å øke elevenes læring slik at de består alle fagene. Vest-Agder har redusert antall ungdommer tilknyttet oppfølgingstjenesten med ca 35 pst de tre siste årene, noe som innebærer at ca 500 flere ungdommer er innenfor ordinær opplæring. Anslagsvis 200 er på fagopplæring i skole, mens resten er i ordinær skole. Elever som har vært utenfor opplæring har gjerne vansker og utfordringer. Når færre elever slutter i skoleåret, må det kunne sies at skolene gjør en svært god jobb i arbeidet med disse elevene.. Det kan imidlertid være grunn til å vurdere om skolene trenger sterkere støtte i dette arbeidet. Likevel er det rom for forbedring. Matematikk fellesfag er faget flest elever ikke består. Over 300 ungdommer bestod ikke faget skoleåret Det er grunn til å slå fast at økt kvalitet og læring innenfor matematikkfaget vil øke andelen som består skoleåret. En grundigere vurdering av bedre opplæring deles i tre områder: - Undervisningskvalitet og tilpasset opplæring i klasserommet - Matematikksatsing - Profesjonsutvikling 20

21 Undervisningskvalitet og tilpasset opplæring Strategisk plan for videregående opplæring viser til klasse- og læringsledelse og bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev som avgjørende for elevenes læring. Strategisk notat Utdanning har forbedret undervisningskvalitet som et ledende punkt. Notatet fremhever også at bedre tilpasset opplæring skal redusere behovet for spesialundervisning, og dermed bidra til at flere elever kan ha full kompetanse som mål. Som følge av gjennomføringsperspektivet belyses bedre tilpasset opplæring i tilstandsrapporten. Omfanget av spesialundervisning i norsk skole har over tid vært høyt. Thomas Nordahl, en av Norges ledende skoleforskere, peker på at utbyttet av spesialundervisningen har til dels lite tilfredsstillende resultater. Skolen skal derfor vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, før det blir gjort sakkyndig vurdering om spesialundervisning. I arbeidet med å redusere spesialundervisningen ligger også en erkjennelse av at flere elever vil ha mulighet til å bestå videregående opplæring ved hjelp av bedre tilpasset opplæring (Nordahl, 2012). Gode rutiner og systemer som ivaretar enkeltelevens rettigheter danner grunnlaget for en god skolekultur. Fylkesrevisjonen konkluderte i 2014 med at fylkeskommunen hadde mangler i sitt forsvarlige system for å sikre kvalitet i saksbehandlingen på skolene. Som en konsekvens av revisjonen og forskriftsendringene, har fylkeskommunen utarbeidet nye rutiner og strukturer nedfelt i egne kvalitetsdokumenter. Fylkeskommunen har i 2015 arbeidet videre med retningslinjer og rutiner for skolenes utprøving av tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet før det det blir gjort sakkyndig vurdering av elevens behov for spesialundervisning. Som en del av dette arbeidet gjennomførte PPT en to-dages samling for skoleledere og TO (tilpasset opplæring)-team. Økt bruk av tilpasset opplæring stiller krav til oppfølging av den enkelte elev. Hver enkelt elev med utfordringer må sees, og skolenes TO team må drøfte hvilke tilpasninger som skal prøves ut for hver enkelt elev. Det må også vurderes om eleven har nytte av tiltakene. Prosessene må foregå kontinuerlig gjennom skoleåret. Data knyttet til spesialundervisning er i liten grad er tilgjengelig, både nasjonalt og lokalt. Skolene skal prøve ut tiltak før spesialundervisning settes inn. Virker disse tiltakene? I tilfelle hvorfor, eventuelt hvorfor ikke? Det vil være nødvendig å utarbeide datamateriale til hjelp i arbeidet med forbedret tilpasset opplæring. Alle elever skal ha utbytte av opplæringen. Det er grunn til å tro at flere elever inn i ordinær opplæring vil føre til at flere vil ha behov for tettere oppfølging. Disse elevene må få utbytte av opplæringen og bestå fag. Omfanget av tiltak som skal prøves, ser ut til å øke. Gjennom de årlige driftsutviklingssamtalene melder skolene inn at flere elever har faglige utfordringer. I sin vurdering peker PPT på at skolene i 2015 har meldt inn flere elever til PPT enn året før. Årsakene kan være flere, men det er igjen all grunn til å se sammenhengen inn mot flere elever i ordinær opplæring. Grunnkompetanseklasser er fjernet. Skolene har fått tilført samme midler som tidligere, men har selv fått ansvar for å organisere opplæringen best mulig. Dette kan ha gitt skolene noe større grad av eierskap til disse elevene, og skolene ser muligheten for at elever kan ha full kompetanse som mål. Det er imidlertid fortsatt betydelige forskjeller både mellom og innad i skolene, og det må arbeides videre for å heve den samlede kvaliteten. 21

22 Den fylkeskommunale PPT er sentral i arbeidet med bedre tilpasset opplæring. PPT har gitt sin vurdering av fylkeskommunens arbeid. Vurdering fra PPT: De videregående skolene har i 2015 fortsatt hatt fokus på vektlegging av tilpasset opplæring og mindre bruk av spesialundervisning. PPT spiller en viktig rolle i dette arbeidet, og har også i 2015 arbeidet systemisk inn mot hver skole for å bidra til å kompetanseheve skolene i arbeidet med å tilpasse undervisningen best mulig for den enkelte elev. Fortsatt varierer kvaliteten på tilpasset opplæring mye fra skole til skole slik PPT ser det. Det ble tilmeldt en god del flere elever til PPT i 2015 enn hva som var tilfellet i Det kan være flere grunner til dette, men tjenesten mener at flere skoler stadig oppdager kompleksiteten i å differensiere mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Når skolene jobber systematisk med å kvalitetssikre "verktøykassa" i forhold til de tiltak man rår over for å tilpasse undervisningen, oppdager man at det er behov for å gjøre flere enkeltvedtak for å sikre god nok opplæring for en del elever. Skolene har fortsatt behov for å definere ulike tiltak i egen praksis som tilpasset opplæring, og dette krever et personale som kan bruke de samme virkemidlene for å nå målene skolene setter. Slik PPT ser det har mange skoler et stort behov for å drøfte internt hvilke "verktøy" man rår over i arbeidet med å kunne tilpasse undervisningen slik at elevene får et tilfredsstillende læringsutbytte. Det er positivt at PPT, sammen med utdanningsavdelingen, har startet et arbeid med å lage felles retningslinjer for utprøving av tiltak innenfor ordinær opplæring. Ved å utfordre skolene på deler av dette arbeidet, ha felles skolering på områder knyttet til feltet, og følge opp den enkelte skole dette året, er målet å heve fokuset og kvaliteten på tilpasset opplæring. TO-teamet ved den enkelte skole er en viktig arena for dette arbeidet. PPT og utdanningsavdelingens oppfølging a den enkelte skole blir avgjørende for om retningslinjene blir fulgt og kvaliteten hevet i forhold til bedre tilpasset undervisning. Det er som nevnt en stor økning i antall tilmeldinger til PPT. Mange av disse tilmeldingene bærer preg av lite systematisk jobbing med utprøving av tiltak og manglende evaluering av de tiltak som har vært satt i gang. Dette gir PPT en stor utfordring i forhold til omfang og kvalitet i det videre arbeidet. Det forventes på litt lenger sikt at arbeidet med felles retningslinjer vil bidra til bedre kvalitet fra skolene i forhold til tilmeldinger til PPT. For å sikre at elevene får et forsvarlig utbytte av opplæringen, er det ikke tilstrekkeiig med kun vurderinger på individnivå. Skolene må også vurdere om gjennomføring av opplæringen fører til bedre resultater og økt læring hos elevene. Reduksjon av elever som ikke får vurdering i fag, er et godt eksempel på at skolene lykkes i dette arbeidet. Mange elever opplever opplæringen som lite relevant. Elevenes motivasjon øker gjennom mer relevant opplæring. Et eksempel der undervisningen gjøres mer relevant, er den nystartede forskerlinjen ved Vågsbygd vgs. Der arbeides det utforskende i alle fag. 22

23 Praksiseksempel 3: Forskerlinjen - Vågsbygd vgs. Hovedmålet med undervisningen er at den skal være virkelighetsnær og utforskende i alle fag. Vi gjennomfører uka med en fast prosjektdag hvor de forskjellige fagene rullerer og mikses. Vi legger i utstrakt grad vekt på å variere elevenes læringsarena gjennom ekskursjoner, feltarbeid og bedriftsbesøk. Det legges vekt på samarbeid mellom lærerne, og de møtes jevnlig for å diskutere sosiale, faglige og pedagogiske utfordringer i klassen. Elevene på forskerlinja får en mer tverrfaglig tilnærming til innholdet i fagene fordi lærerne samarbeider tettere. Dette gjelder også i vurderingssituasjoner. Motivasjonen for læring i klassen er høy, og klassen skårer høyt på trivsel. Et eksempel er "Klimaendringer og regimeskifte i Nordsjøen", hvor teori og praksis knyttes sammen ved å bruke ulike læringsarenaer. Dette er et tverrfaglig samarbeid mellom biologi, naturfag og norsk, og samtidig et langsiktig forskningsprosjekt i samarbeid med Havforskningsinstituttet i Arendal. Elevene skal følge med på fremveksten av fremmede arter som følge av klimaendringer. Gjennom feltarbeid flere ganger i året undersøker elevene et konkret område på Flekkerøy for nye arter. Flere skoler er inne i et hospiteringsprosjekt, hvor lærere og ansatte i bransjer bytter arbeidsplass for en periode. Hovedhensikten er å skape et bedre samarbeid mellom skole og lærebedrifter. I forlengelsen av dette blir opplæringen også forbedret. Bransjen inn i skolen skaper en mer realistisk undervisning, mens lærerne kan ta sine erfaringer fra arbeidslivet inn i sin undervisning. Eksemplet under er hospiteringssamarbeid mellom bilbransjen og Kvadraturen skolesenter. Praksiseksempel 4: Hospitering Bilbransjen og Kvadraturen skolesenter Som en del av arbeidet med å styrke relasjonene mellom lærebedrifter og skole, hospiterte ansatte ved fire lærebedrifter ved Kvadraturen skolesenter. Dette ga bedriftenes ansatte anledning til å gjennomføre undervisning direkte relatert til hva fremtidige lærlinger vil møte ute i bedriftene. Praksisnær undervisning øker motivasjonen og elevenes læring. Opplevelsen var at elevene hadde stort utbytte av å få en innføring i bedriftenes /bransjens hverdag, og de mulighetene som finnes for den enkelte. Det er vanskeligere for en skole å få frem viktigheten med punktlighet, effektivitet, kvalitet, inntjening og økonomi, da dette ikke er hverdagen i en skolesituasjon. Disse forventningene kommer ofte som et "sjokk" på elevene i overgang fra skole til arbeidsliv. Lærere ved Kvadraturen skolesenter hospiterte også ute i bedriftene. Lærerne melder tilbake at de blir oppdatert på hva som skjer i verkstedene og i bransjen. På den måten kan de legge opp en praksisnær undervisning, og bidra til at avstanden mellom skole og arbeidslivet blir minst mulig. I tillegg bidrar erfaringer fra hospiteringen til felles drøfting og refleksjon blant programfaglærerne til hvordan de kan implementere dette i den ordinære opplæringen. Ved Byremo vgs har utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk over flere år hatt svært gode resultater på tverrfaglig eksamen. Relevant opplæring gjør elevene motiverte. 23

24 Praksiseksempel 5: Bygg- og anleggsteknikk - Byremo vgs Entreprenørskap er en gjennomgående tråd i undervisningen på bygg- og anleggsteknikk. Elevene starter tidlig med elevbedrifter, for å kunne finansiere et spennende internasjonaliseringsprosjekt på slutten av Vg2. Flere av prosjektene de arbeider på i undervisningstiden i løpet av skoleåret, går til inntekt for elevbedriften. Pga. tidsfrister og ønske om økte inntekter, arbeider elevene av og til med prosjektene også etter skoletid, i helger og ferier. Arbeidet med egen elevbedrift har en positiv effekt på motivasjonen og medfører flere arbeidstimer, noe som igjen bidrar til mer trening og økte ferdigheter. Avdelingen er svært bevisst prioritering av prosjekter som realiseres fremfor øvingoppgaver. I PTF-faget er arbeidstrening i bedrift en gjennomgående metode for skolen. Her får elevene anledning til å markedsføre seg for framtidige arbeidsgivere og lærebedrifter. Godt samarbeid med næringsliv er sentralt for skolen forøvrig. Samarbeid blant ansatte er en viktig forutsetning for gode resultater. Avdelingen har felles tid til samarbeid om metoder og kompetanseheving på tvers av programområder. Klassens lærere har et felles ansvar for pedagogisk opplegg for klassene, og yrkesretting av fellesfag i FYR-prosjekter blir en naturlig del av undervisningen. Ansatte som bryr seg, er tett på med god kompetanse som representer en god læringskultur er viktige suksessfaktorer i arbeidet med gjennomføring og læringsutbytte. Tverrfaglig eksamen Byremo vgs VAF Nasjonalt byggteknikk ,0 3,3 3, ,4 3,5 3, ,8 3,2 3,8 Kilde: Skoleporten Eksemplene over viser at gode og faglig begrunnede pedagogiske valg gir resultater. På samme måte er det grunn til å se på sammenhengen mellom et godt læringsmiljø, hentet fra elevundersøkelsen, og gode resultater på gjennomføring. Tabell 11: Sammenheng læringsmiljø og gjennomføring A B C D Grunnskolepoeng 37, ,5 35,8 Motivasjon 3,84 3,80 3,72 3,38 Innsats 3,90 3,89 3,90 3,57 Mestring 3,93 3,88 3,92 3,78 Faglig utfordring 4,52 4,38 4,40 4,48 Relevant 4,14 3,93 3,77 3,31 opplæring Andel bestått 90 pst 73 pst 81 pst 67 pst Kilde: PULS. Resultatene er hentet fra ulike avdelinger ved de videregående skolene. De er anonymisert i denne sammenhengen. 24

25 Sammenhengene over er hentet fra ulike avdelinger ved de videregående skolene Sammenhengen er ikke kausal, men et godt læringsmiljø øker sannsynligheten for gode resultater Matematikk Matematikk har over flere år vært det faget elevene hvor flest elever ikke består. Utfordringen er like mye en nasjonal som lokal utfordring. Som vist under var eksamensresultatene i matematikk skoleåret svakere enn tidligere. Tabell 12: Ikke bestått i matematikk fellesfag i st.pkt IV i st.pkt til eksamen Totalt Kilde: Interne data. Elever med karakteren 1 kan gå opp til eksamen. Det kan derfor være elever som fikk 1 både i standpunkt og til eksamen. Noen elever på arbeidslivstrening får karakter i faget. De er ikke en del av tallgrunnlaget. Skoleåret var det over 300 elever i de fylkeskommunale skolene i Vest-Agder som ikke bestod matematikk fellesfag. Dette er en betydelig økning fra året før. Elever fra privatskolene kommer i tillegg. Selv om en del elever lykkes med å ta opp faget på et senere tidspunkt, er matematikkfaget det store faglige hinderet som må forseres for å øke gjennomføringsgraden. Utfordringen er både nasjonal og lokal, og spesielt stor innenfor yrkesfag. Utfordringene i matematikk kan blant annet knyttes til holdninger til faget. Matematikk oppleves som vanskelig, kjedelig og lite relevant. Foreldre forsvarer gjerne sine ungdommer med at "jeg var heller ikke god i matte", slik at det er legitimt ikke å gjøre det bra i faget. Det er nødvendig med endrede holdninger. For å få til dette må opplæringen gjøres spennende og relevant for elevene. Opplæringen må forbedres og elevenes læring må økes. Gjennom flere år er det som en del av gjennomføringskursene holdt sommerskole i matematikk på yrkesfag, etterfulgt av ny eksamen. Ved tidligere år har nærmere to tredjedeler av elevene bestått. Sommeren 2015 bestod kun ca 30 pst. Den samme endringen av resultater sees på høstens eksamenskurs i alle de fem ulike matematikkfagene. Mens andelen som bestod i andre fag var stabilt høy, var det en betydelig reduksjon i elevene som bestod matematikk, kun ca 30 pst også på høstkurset, se også senere i kapittel 4. Matematikklærerne fra de eksamensforberedende kurs gir interessante tilbakemeldinger. Ut over naturlige forbedringer, er opplæringen på kursene relativt lik fra et år til neste. De peker på at elevene har enda svakere forkunnskaper enn tidligere, og at det vil kreve betydelige endringer i opplæringsformen på kursene for å kunne lykkes med flere. Som påpekt i tidligere kapitler, er det all grunn til å tro at dette kan henge sammen med flere elever innenfor ordinær opplæring, og at disse også har svakere forkunnskaper i faget. 25

26 Som en del av utfordringene i faget har Vest-Agder fylkeskommune økt satsingen på matematikk i 2015 gjennom følgende tiltak: Skoleledersamling i matematikk for ungdoms- og videregående skole. Alle elevene får avgangskarakter i matematikk første året på videregående. Grunnlaget fra ungdomsskolen blir derfor ekstra viktig. Ungdomsskoler og videregående skoler i Kristiansandsregionen ble høsten 2015 invitert til samling om bedre gjennomføring i matematikk. Ungdomsskole og videregående skole har mange felles utfordringer i faget og gjennom samarbeid er målet å få elever til å gjennomføre bedre. Første samling hadde hovedtema bedre gjennomføring. Skoleledere og fagutviklere i matematikk fra kommuner og videregående skoler møttes til faglige innlegg og dialog om hvordan jobbe videre sammen: - Lærerens kompetanse. Undervises det slik forskningen viser gir resultater? - Holdninger til faget. Hvilke holdninger møter vi hos elever og foreldre? Hvordan kan læreren formidle engasjement, glede og stå på vilje i faget? - Pedagogisk ledelse. Hvordan tilrettelegge for økt gjennomføring i matematikk. Hva kan matematikkseksjonen på den enkelte skole gjøre? Hva bør ungdomsskole og videregående skole samarbeid om? Satsingen er en del av samarbeidsavtalen mellom Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune. Formalisering av matematikksamarbeidet er allerede opprettet gjennom en felles arbeidsgruppe med representanter for både skole og skoleeier på begge nivåene. I perioden fram til neste samling vil samarbeidet mellom ungdomsskoler og videregående skoler styrkes. Fagforumsleder i videregående skole vil få noe økt ressurs og det vil legges til rette for samarbeid på tvers av skoleslagene. Samlingene skal gjennomføres årlig, en i vestregionen og en i Kristiansandsregionen. Neste samling vil fokusere på overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. Hvilke basiskunnskaper bør elevene ha med seg? Hvilke deler av læreplanene er felles? Fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR): Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram. Ved å yrkesrette matematikk vil undervisningen bli mer relevant og praksisnær. Lærere deltar på samlinger for å lære metodikk og få verktøy til å yrkesrette undervisningen. I tillegg utvikles yrkesrettede undervisningsopplegg som deles på ndla.no. Ca 20 lærere i Vest-Agder har så langt vært gjennom FYR-skolering i matematikk. Sommerskole for elever som skal begynne i videregående skole. Som et ledd i å styrke de utsatte elevene som skal starte på Vg1 gjennomføres 7-dagers sommerskole i matematikk. I 2015 deltok ca. 170 ungdommer fordelt på Kristiansand og Lyngdal. Ungdommene arbeidet i grupper på elever, og de fikk tett oppfølging av en lærer og en assistent. Elevene og deres foreldre gir i tilbakemeldinger uttrykk for at dette er en god start på videregående skole. Eksamensresultatene våren 2016 vil vise den faglige effekten av kurset. Målet er at større bredde i tiltakene innenfor matematikk skal føre til økt læring. Flere tiltak settes også i gang neste skoleår, se kapittel 8. En spesifikk utfordring har vært å få til deling av god praksis i faget. Flere skoler har lykkes med å få flere elever til å bestå matematikk. I fjorårets tilstandsrapport viste praksiseksempel fra Mandal vgs og Tangen vgs at lærernes samarbeid om å forbedre opplæringen med utgangspunkt i elevenes forkunnskaper, gir resultater. Deres erfaringer må deles, og læres av. Leder av fagforum i matematikk skal fra 2016 frikjøpes i noen prosent stilling, blant annet for å arbeide med deling av god praksis. 26

27 Matematikk vil være ekstra utsatt for elever med manglende forkunnskaper. Dette gir imidlertid også muligheter. En forbedret opplæring kan føre til at betydelig flere elever kan lykkes med faget og med videregående opplæring. Samtidig viser karakterene fra første semester skoleåret at antall ikke bestått i matematikk fortsatt er økende. Skal gjennomføringsgraden i Vest-Agder fylkeskommune øke, er matematikk den viktigste faktoren. Nye elevgrupper er inne i opplæringen, disse må ha en annen oppfølging og tilnærming til faget. For å forbedre resultatene i matematikk må også opplæringen forbedres ytterligere. Med elevenes læring som utgangspunkt har KKG satt i gang et prosjekt som forbedrer matematikkopplæringen. Praksiseksempel 7: TRU-prosjektet: Et lærende lærerfellesskap - KKG Lærer Tor Arne Mjølund på KKG fikk Holmboeprisen i 2014 for fremragende matematikkundervisning. Prispengene måtte han dele med KKG og de skulle gå til å utvikle matematikkundervisningen på skolen. En av Tor Arnes kontakter, prof. Alan Schoenfeld ved Universitetet i Berkeley, inviterte over en gruppe fra matematikkseksjonen på KKG på en ukes studieopphold høsten Schoenfeld er en ledende kraft når det gjelder utviklingen av en helhetlig læringsmodell kalt TRU Math, Teaching for Robust Understanding in Mathematics. Modellen, som bygger på fem grunndimensjoner, skal legge til rette for et dynamisk møte mellom elev og lærestoff, og sikre varig læring. Dette kan du lese mer om her: Skolen er nå i gang med et pilotprosjekt som skal gå ut dette skoleåret med utgangspunkt i erfaringer fra blant annet Berkeley-turen. Med TRU Math-modellen i ryggen har en gruppe på 16 matematikklærere gått i gang med å utvikle undervisningsopplegg etter Lesson-planningmodellen. Dette går ut på at gruppa sammen lager et opplegg som en av lærerne gjennomfører i klasserommet. De andre lærerne observerer gjennomføringen og i etterkant evalueres gjennomføringen og opplegget forbedres. Dette kan gå i flere omganger. Neste gang er det en annen lærer som gjennomfører. Formålet er å stimulere til pedagogiske diskusjoner og refleksjon rundt egen praksis Profesjonsutvikling Sentrale skoleforskere, som Andy Hargreaves, Michael Fullan, Knut Roald, m.fl., understreker at lærernes profesjonsutvikling og kollektive arbeid har stor betydning for resultatene i skolen. "Skoleeiere som prioriterer lærernes og skoleledernes profesjonsutvikling synes å nå lengst i å utvikle skoler med gode læringsresultater og læringsmiljøer" (St.meld. 20, s. 162, Roald 2010). Lærernes og skoleledernes oppgaver er komplekse og i stadig endring. Elevene er forskjellige, ny kunnskap utvikles og samfunnets behov endres. Dette krever faglig og pedagogisk oppdatert kompetanse, og et profesjonelt og samarbeidsorientert miljø (Profesjonsutvikling i skolen, Høgskolen i Oslo 2005). Profesjonsutvikling innebærer at lærerne i enda større grad samarbeider kvalitativt om forberedelsene til undervisningen, at de reflekterer sammen rundt praksis, analyserer egne resultater og at fellestid brukes til felles utvikling av undervisningspraksis. 27

28 Assisterende fylkesutdanningssjef og en rådgiver har også vært på studietur til Ontario, Canada, for å bli kjent med suksesskriteriene for økt gjennomføring i provinsen. Noen hovedtrekk fra suksessen i Ontario: - Tett kobling til gjeldende utdanningsforskning. - Alle nivåer trekker i samme retning, dvs politiske myndigheter, administrasjon, ledere og lærere. - Målene er få og tydelige, og er kjent for alle. - Alle har større fokus på elevenes læring, de reflekterer over og drøfter hver enkelt elevs læring, og elevarbeidene synliggjøres som en integrert del av skolen. - Skolene er kollektivt orienterte, med stor grad av lærersamarbeid. Alle stiller forberedt på møter. Oppsummert gjør Ontario og Vest-Agder mye av det samme. Hovedforskjellen er at Ontario gjør profesjonsarbeidet enda bedre enn Vest-Agder. Vest-Agder fylkeskommune deltar i prosjektet Evidensinformert Kvalitetsutvikling, EIKA. Gjennom prosjektet har skoleeier og fem skoler fått kompetanseheving i bruk av data som grunnlag for utviklingsarbeid, samt veiledning på gjennomføring og implementering. Et sentralt område er lærende møter, dvs. hvordan møter i det pedagogiske personalet bør forberedes og gjennomføres for å skape utvikling og forbedring av praksis. Vest-Agder fylkeskommune har hatt Knut Roald som veileder i prosjektperioden. Andre sentrale skoleforskere som Andy Hargreaves, Michael Fullan, Louise Stoll og Vivian Robinson er på ulike måter tilknyttet prosjektet. Prosjektet er treårig, med avslutning sommeren Eksemplet fra Mandal vgs på bruk av elevundersøkelsen kan knyttes til dette prosjektet. Skolen og lærergjerningen har over tid vært individualisert. De siste årenes forskning, med praksiserfaringer fra bl.a Canada, viser at skoler som er kollektivt orienterte lykkes med å bedre elevenes læringsutbytte og gjennomføringsgrad. Lærerne samarbeider om elevene og tar et felles ansvar for opplæringen. For å øke elevenes motivasjon for læring arbeider også Sirdal vgs med å utvikle lærerprofesjonen. Praksiseksempel 6: Motivasjon Sirdal vgs Mange elever ved Sirdal vgs har fokus på egen idrett, og trenger økt motivasjon for å arbeide med de ordinære skolefagene. Skolen har satt elevenes motivasjon på dagsorden i hele lærerkollegiet. Arbeidet ble igangsatt høsten 2014, bl.a ble kollegabesøk og kollegaveiledning etablert som arenaer hvor elevenes motivasjon ble analysert og vurdert. Lærer elev-relasjonen er avgjørende for elevenes motivasjon og læring. Lærerne har fått faglig input på motivasjonsforskning, og i etterkant har kollegiet drøftet følgende spørsmål: - Hva blir du som lærer motivert av? - Hvordan motiverer du som lærer elevene dine? - Hvordan kan vi øke motivasjonen blant elevene? Kollegiets svar er i henhold til forskningen. Den enkelte elev må sees og møtes, både i form av gode relasjoner og læring. For å få til dette må lærerne også arbeide tettere sammen som kollegium, både lærerne i de ulike fagene, og ikke minst trenere og lærere. Lærerne må også i enda større grad legge til rette for å skape mestring. Prosessene rundt arbeidet med elevenes motivasjon har ført til et mer samlet kollegium der det 28

29 pedagogiske samarbeidet står i sentrum. Det har skjedd en endring fra lærerens individuelle arbeid og over til prosessarbeid og større grad av samarbeid mellom kolleger. Skolens arbeidsformer er i ferd med å endres slik at det etableres en praksis som samsvarer med etablert skoleforskning. Resultatene fra elevundersøkelsen i desember 2015 viser oss at vi fortsatt har lang vei å gå. Arbeidet vil fortsette etter de samme linjene, det tar tid å implementere endringer. Parallelt med motivasjonsarbeidet gjennomfører lærerne undervisningsevaluering der elevene får gi tilbakemelding på om undervisningen er i henhold til "Standard for undervisning" som kollegiet utviklet våren Profesjonsutvikling er et prioritert område i fylkeskommunen, men er vanskelig å måle. Driftsutviklingssamtalene og andre arenaer viser imidlertid at lederne bruker profesjonens begreper, er kjent med tilgjengelig forskning og utøver pedagogisk ledelse i større grad enn tidligere. Dette gir et godt grunnlag for å utvikle lærernes profesjonalitet Tettere oppfølging Strategisk notat Utdanning tar til orde for en tett og god oppfølging av den enkelte elev: "Avviker noen barn/ elever fra en forventet progresjon aktiveres et tverrfaglig støtteapparat som har som oppgave å hjelpe barnet/ eleven". Den viktigste jobben gjøres av skolene og den enkelte lærer, som er tett på den enkelte elev. Skolene har gode strukturer for å følge opp gjennom rådgivere, helsesøster, samarbeidsmøter mellom kontaktlærer og skoleledelse mm. Skolens oppfølging av den enkelte elev reguleres også av nasjonale føringer. Det vil være svært krevende å vurdere dette arbeidet i en tilstandsrapport. Arbeidet med tilpasset opplæring er også en del av tettere oppfølging, og er omtalt tidligere i rapporten. Tettere oppfølging av ungdom som avviker fra forventet progresjon, innebærer også å bygge et sikkerhetsnett rundt elever uten bestått i fag. Om ikke opplæringen fører til at flere består, skal elevene få tettet sine hull gjennom de såkalte gjennomføringskursene. Hvert år stryker elever i standpunkt og/ eller til eksamen. Elever med karakteren 1 har rett til ny utsatt eksamen, elever uten vurdering i fag har ikke rett på ny eksamen. Gjennomføringskursene tilbyr elever korte, eksamensrettede kurs i forkant av ny eksamen i fag elevene ikke har bestått. Tabell 13: Resultater ny eksamen Totalt Matematikk Øvrige fag fellesfag Antall på kurs Antall oppmeldt eksamen Antall bestått eksamen Andel bestått eksamen 52 pst 30 pst 74 pst Kilde: Interne data. 29

30 Totalt 288 elever var på gjennomføringskurs sommeren og høsten Nærmere 50 elever meldte seg opp til eksamen uten å gjennomføre kurs. Totalt bestod 174 elever, noe som utgjør ca 52 pst av elevene. Av de som ikke bestod, var det kun en liten gruppe som ikke møtte opp til eksamen. De fleste strøk. Fordeling på fag gir svært interessant informasjon. Holdes matematikk fellesfag utenfor, bestod 74 pst av kandidatene til eksamen. Noen elever ville sannsynligvis bestått eksamen uavhengig av kurs. Men uansett utgjorde kursene en forskjell for 125 ungdommer. I matematikk fellesfag, som utgjør fem ulike kurs på henholdsvis Vg1, Vg2 og Vg3, bestod kun 30 pst av kandidatene. Som nevnt i kapittel 4, har dette ikke noe med endring i kursopplegget å gjøre. Tvert i mot viser dette spesifikke utfordringer i matematikkfaget. Betydelig flere elever er innenfor ordinær opplæring. Dette er elever som i større grad har faglige vansker og lite forkunnskaper, noe som spesielt kommer til uttrykk i matematikkfaget. Det er utrolig positivt at disse elevene ønsker å bestå matematikk, men det vil være nødvendig å møte dem på en annen måte enn ved tidligere gjennomføringskurs. Her ligger et potensiale til et kurs som skal skape mestring og glede innenfor matematikkfaget. I 2015 ble det startet et arbeid med å identifisere ungdom som bare manglet et eller to fag på å bestå videregående opplæring. Over 50 ungdommer ser ut til å tilhøre denne kategorien. Dette er ungdommer som tidligere ble overlatt til eget initiativ for å ta opp fag, noe disse ungdommene ikke hadde benyttet seg av. Tettere oppfølging av den enkelte ungdom vil kunne øke gjennomføringsgraden ytterligere Fagopplæring Den nasjonale samfunnskontrakten, med virkning fra 2012, hadde fokus på to hovedområder; flere læreplasser og at flere oppnår fagbrev. Samfunnskontrakten er et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og Kunnskapsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet om flere læreplasser. Som en del av arbeidet har Utdanningsdirektoratet utarbeidet syv indikatorer som skal følge utviklingen innenfor fagopplæring, hvorav fem av indikatorene vurderes i tilstandsrapporten. Resultatene gis med bakgrunn i det fylket lærlingene startet et læreforhold. For indikatorer knyttet til lærekontrakter og fag-/ svennebrev regnes resultatene for 2011 som nullpunkt. Resultater fra fagopplæring har lokalt over tid vært knyttet til kalenderår. I tilstandsrapporten følges den nasjonale telledatoen 1. oktober. Et år regnes derfor fra til året etter. F.eks. er da resultater fra 1. oktober 2013 til 30. september I skolen starter og avslutter alle elevene skoleåret samtidig. I bedrift kan elevene i praksis få lære-/ opplæringskontrakt gjennom hele året, og dermed også ha oppnådd fag-/ svennebrev gjennom hele året. Det er følgelig vanskeligere å få frem gode tall på bestått opplæring i bedrift enn i skolen. 30

31 Tabell 14: Indikatorer fra samfunnskontrakten Indikator 1: Antall løpende lærekontrakter per Nasjonalt nullpkt Antall lærekontrakter Antall fagopplæring i skole Antall opplæringskontrakter Kilde: Skoleporten. I Vest-Agder var det 1663 løpende lærekontrakter ved målingen i Økningen til 1767 løpende kontrakter året etter har sammenheng med den kraftige økningen i antall inngåtte lærekontrakter i Deretter har antall kontrakter hatt en liten reduksjon, frem til 1748 i Antall opplæringskontrakter økte betydelig fra 2011 til 2013, men har deretter stabilisert seg på litt over 80. Indikator 2: Antall fag-/ svennebrev Antall fag-/svennebrev Nasjonalt nullpkt Lærlinger Praksiskandidater Fagopplæring i skole kompetansebevis lærekandidater Kilde: Skoleporten Antallet fag- og svennebrev økte fra 658 i 2013 til 757 i Dette har sammenheng med den kraftige økningen i inngåtte lærekontrakter høsten 2012, lærlingene gikk opp til fag-/ svenneprøve høsten For 2015 er det en reduksjon til 695. Antall kompetansebevis har økt fra 12 i 2012 til 21 i 2014, med en liten reduksjon til 17 i Antall fagbrev gjennom praksiskandidatordningen, hvor arbeidstakere med lang erfaring kan ta fagprøven, har økt fra 2012 og frem til 2015, og er nå nær toppnivået i Indikator 3: Andel lærlinger som oppnår fag- eller svennebrev. Tabell som viser andel Oppstart lære Oppstart lære 2011 Oppstart lære 2012 bestått etter x antall mnd 2010 Normert tid + to mnd 66 pst 65 pst 67 pst 36 mnd 75 pst 75 pst 78 pst Kilde: Utdanningsdirektoratet. Indikatorrapport for samfunnskontrakten, rådata fra utdanningsdirektoratet. * For 24 mnd og 26 mnd er elektrofag holdt utenfor, de har læretid på 30 mnd. Andre fag med læretid på 30 mnd, f.eks rørleggerfaget, er inkludert i tallene. Lærlinger med et år i skole og tre år i lære, ev. kun fire år i lære er en del av tallene. Omfanget av disse lærlingene er ikke større en at de vil gi små utslag i resultatene. 31

32 Fagprøven skal avholdes innen to måneder etter avsluttet læreforhold. Etter normert tid + to mnd hadde 67 pst av lærlingene oppnådd fagbrevet. Tre år etter oppstart hadde 78 pst av lærlingene bestått læretiden. Indikator 5: Nye lærekontrakter Antall nye lærekontrakter Fagopplæring i skole Antall nye opplæringskontrakter Totaltt Kilde: Skoleporten. Korrigere med interne data, da tallene inneholder elever registrert i oktober 2014? Antall nye lærlinger i 2015 er på samme nivået som de to foregående årene, snaue 850 nye lærekontrakter ble inngått. Samtidig har opprettelsen av fagopplæring i skole gitt en betydelig effekt i antall ungdom som er på vei mot fagbrev. 130 ungdommer fikk plass på fagopplæring i skole i perioden til Totalt var 70 flere ungdommer i opplæring mot fagbrev i 2015 enn i toppåret VURDERING Vurdering av fagopplæringen knyttes til de to hovedområdene i samfunnskontrakten: 1. Arbeidet med å skaffe flere læreplasser. 2. Flere fagbrev. Flere læreplasser. I arbeidet med den nasjonale samfunnskontrakten skulle det inngås 20 pst flere lærekontrakter i 2015 sammenliknet med nullpunktet i 2011 Nasjonalt har det vært en økning i antall inngåtte lærekontrakter, men målet er ikke nådd. Utviklingen i Vest-Agder, riktignok fra et høyt nivå, har vært negativ. Det ble inngått tre pst færre nye lærekontrakter i 2015 enn i Endringer i konjunkturene skaper usikkerhet i næringslivet, og flere bransjer må redusere antall ansatte. Terskelen for å ta inn lærlinger kan da være høyere enn tidligere. Fordeling av nye lærlinger på sektor gir interessant informasjon. Tabell 15: Nye lærekontrakter fordelt på sektor Privat sektor pst pst Offentlig sektor pst pst Kilde: Utdanningsdirektoratet. I tillegg kommer noen kontrakter i kategorien ukjent. Som tabellen over viser, har privat næringsliv nærmere 75 pst av lærlingene i Vest-Agder. 25 pst av lærlingene er tilknyttet offentlig sektor. Fylkeskommunen har over tid arbeidet med å inngå flere lærekontrakter i offentlig sektor, blant annet gjennom samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen og den enkelte kommune. Gjennom samarbeidsavtalene er det lagt inn mål om at antall lærlinger 32

33 skal utgjøre tre promiller av kommunens innbyggertall. Antall kontrakter varierer noe fra år til år, men med utgangspunkt i toppåret for inngåtte kontrakter i 2012, er utviklingen for offentlig sektor negativ frem til Vest-Agder har foreløpig ikke fått uttelling i arbeidet for flere offentlige læreplasser. Det er imidlertid all grunn til å tro at det grundige forankringsarbeidet som er gjort, vil gi seg utslag i form av flere læreplasser kommende år. Mange kommuner har økt budsjettene på lærlinger. Samtidig er det en utfordring å matche søkerne med behovet i offentlig sektor. Byggdrifterfaget og kontorfag er eksempler hvor offentlig sektor kan ta lærlinger, men hvor det ikke finnes søkere. Fylkeskommunen har i 2015 fått en egen prosjektstilling som blant annet skal støtte kommunene i arbeidet for å legge til rette for flere læreplasser. Aust-Agder har i større grad lykkes med læreplasser i offentlig sektor, ca 32 pst av kontraktene inngått med det offentlige. For å komme opp på nivået til Aust-Agder må det i Vest-Agder inngås nærmere 100 nye lærekontrakter i denne sektoren. Vest-Agder fylkeskommune har inneværende år 45 lærlinger, og vedtak om en økning til 60 lærlinger i løpet av tre år. De fleste ungdommene ønsker å ha læretiden i bedrift. Fagopplæring i skole skal gi et tilbud til kvalifiserte søkere som ikke får læreplass, om å ta opplæringen i skole. En konsekvens av manglende tilgang på læreplasser er en betydelig utvidelse av fagopplæring i skole. I 2015 startet 130 ungdommer på tilbudet. Dette illustrerer at tilbudet er etablert som et reelt alternativ for ungdommene. Vest-Agder fylkeskommune har utarbeidet en fleksibel modell med inntak gjennom hele året, og overgang til ordinær lære når forholdene ligger til rette for den enkelte ungdom. Det er for tidlig å kunne vurdere effekten av dette tilbudet nå. Men i 2015 er det relativt lite avbrudd fra fagopplæring i skole, og 27 ungdommer fikk overgang til lærekontrakt. Overgangen fra Vg2 yrkesfag til Vg3 har det største frafallet i videregående opplæring nasjonalt. I Vest-Agder startet nesten 80 pst av søkerne til læreplass på et tilbud mot fagbrev. Det betyr at over 70 flere ungdommer er på vei mot fagbrev sammenliknet med toppåret for nye lærekontrakter i Til tross for en negativ utvikling i antall læreplasser, har Vest-Agder, etter Oslo, størst andel av søkerne til læreplass i opplæring. 33

34 Tabell 16: Andel søkere med godkjent lærekontrakt eller annet, fordelt på fylke Kilde: Utdanningsdirektoratet. Indikatorrapport for samfunnskontrakten. De resterende 20 pst, som ikke har opplæring mot fagbrev, inneholder ungdom som har takket nei til fagopplæring i skole, ungdom som gjennom læreplasskurs forsøker å kvalifisere seg til fagopplæring i skole, og ungdommer som likevel har valgt påbygg til studiekompetanse. Noen søkere er sårbare, og trenger ekstra oppfølging i arbeidet med å skaffe læreplass. Prosjektstillingen inn mot kommunene, omtalt på forrige side, skal også hjelpe utsatte søkere med å skaffe læreplass. Hvordan kan flere læreplasser etableres? Utfordringene i ulike bransjer er nevnt. Vanskelige tider krever målrettet arbeid og nytenkning. Fagområder innenfor teknikk og industriell produksjon opplever konjunkturutfordringer. Likevel har bransjen og opplæringskontorene bidratt til å øke antall lærekontrakter, fra 173 i toppåret 2012, til 185 i Formidlingsarbeidet i skolene må også utvikles videre. Et av tiltakene fylkeskommunen har iverksatt, er egne formidlingskoordinater ute i skolene. Dette er prosjektstillinger over to år, og hovedoppdraget er å koordinere og utvikle skolenes kontakt med næringslivet. En lokal samfunnskontrakt mellom partene i arbeidslivet skal ferdigstilles første halvår i Kanskje kan større eierskap til arbeidet med flere læreplasser virke positivt. I rapporten "Videregående opplæring: Stor mangel på fagarbeidere med videregående nivå i framtida" fra 2015, spurte Kommunenes Sentralforbund (KS) om to + to-modellen (to år i skole, to år i lære) bidrar til å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Mange bedrifter, både offentlige og private, tar et stort samfunnsansvar. Bedriftene har likevel ingen plikt til å tilby læreplasser. Partene har ulike interesser, sier KS, slik at lærebedriftene i mange tilfeller foretrekker sterke elever uten rett til opplæring, fremfor noe svakere elever med rett. Kan opprettelsen av fagopplæring i skole i Vest-Agder ubevisst ha skapt en forventning hos opplæringskontor og lærebedrifter, om at fylkeskommunen i større grad skal ta ansvar for søkere som ikke får læreplass? 34