Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013"

Transkript

1 Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013 Vest-Agder fylkeskommune 1 Vest-Agder

2 Innhold 1. Innledning Sammendrag Gjennomføring Resultater Vurdering Tettere oppfølging Opplæring i bedrift Ungdom utenfor opplæring Grunnskolen Læringsutbytte Resultater Vurdering Læringsmiljø Resultater Vurdering Undervisningskvalitet Profesjonsutvikling Tilpasset opplæring - spesialundervisning Videre utviklingsarbeid Oppsummering

3 1. Innledning Tilstandsrapport for videregående opplæring er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og er forankret i i opplæringsloven. Skoleeier har ansvaret for kvaliteten i opplæringen. Tilstandsrapporten skal analysere og vurdere kvaliteten i opplæringen, og bidra til at styringsorganene i fylkeskommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen. Årets tilstandsrapport er den fjerde i rekken som legges frem for politisk behandling. Rapporten skal gi et bilde av kvaliteten på den videregående opplæringen i Vest-Agder i Fylkeskommunens årsberetning og tilstandsrapport legges frem samtidig for politisk behandling. Det har derfor vært nødvendig å gjøre avgrensninger mellom de to rapportene. Årsberetningen redegjør for aktiviteter og resultater på de fire styringsområdene. Tilstandsrapporten dykker ned i sentrale områder. Følgende avgrensninger er gjort: - Mål og beskrivelse av måloppnåelse er lagt til årsberetningen. I hovedsak vurderes og analyseres egen utvikling. På læringsutbytte måles resultatene opp mot nasjonalt snitt. Det samme gjelder for læringsmiljø. I forbindelse med en helt ny elevundersøkelse blir nasjonalt snitt referanseramme i årets tilstandsrapport. Fremover vurderes utviklingen i fylket. - Analyse og vurdering på gjennomføring er prioritert. - Læringsutbytte belyser fellesfag og tverrfaglig eksamen. Antall elever som velger realfag på høyeste nivå behandles ikke, da vi ikke har nye resultater siden forrige tilstandsrapport. - For styringsområde læringsmiljø behandles ikke elevenes psykososiale miljø. Elevundersøkelsen gjennomgikk betydelige revideringer høsten I forlengelsen av dette skal NTNU gjennomføre ulike analyser knyttet til undersøkelsen. Elevundersøkelsen er omtalt i årsberetningen, og lagt frem som egen sak for HKU, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Ungdommens fylkesutvalg. Da de endelige analysene fra NTNU ferdigstilles først nærmere sommeren har vi ikke nye vurderinger. - Under læringsmiljø kobles elevundersøkelsen sammen med undervisningskvalitet. I arbeidet med undervisningskvalitet gis eksempler på god praksis. Det utøves utrolig mye god undervisningspraksis i skolene. Valg av praksiseksempler er gjort med utgangspunkt i hva som er kommet frem på utdanningssjefens driftsutviklingssamtaler med skolene. - Skolesidene er lagt til årsberetningen. Vedtak i 2013 Fylkestingets behandling av tilstandsrapport for videregående opplæring 2012, sak 25/12, medførte fire vedtak. Under er det knyttet korte kommentarer til noen disse. 1. Anbefalingene i strategisk notat utdanning, vedtatt i Regionplan Agder, og tilstandsrapport for 2012 legges til grunn for det videre arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring i Vest-Agder. Kommentar: Arbeidet med tilpasset opplæring på bekostning av spesialundervisning forankres blant annet med henvisning til tilstandsrapporten for Vurdering av dette 3

4 arbeidet er en del av arbeidet med undervisningskvalitet i kapittel 5. Oppstart av Vg3 i skole sees også i denne sammenheng, i tillegg til å være en del av nasjonale føringer. 2. Alle elever, lærlinger og lærekandidater skal inkluderes, trives, oppleve mestring og få faglige utfordringer. For å redusere mobbing må arbeidet med plan for elevenes psykososiale læringsmiljø intensiveres ytterligere. Kommentar: Alle skolene arbeider systematisk med elevenes psykososiale miljø. Planen for elevenes psykososiale læringsmiljø brukes i ulik grad. Den brukes ikke aktivt på alle nivåer i de videregående skolene. 3. For å øke gjennomføringen i videregående opplæring må arbeidet med skolebasert vurdering intensiveres. I dette ligger at alle skolene har gode prosesser for å vurdere egen kvalitet, sette mål for videre utvikling og implementere utviklingsarbeid. A. For skal alle skolene sette mål for andel elever som fullfører og består skoleåret. B. Skoleeier må vurdere omfang av mål for videregående opplæring. Få og klare mål må kommuniseres tydelig på alle nivåer i organisasjonen. C. Kvalitetskompetanse og endringskompetanse må prioriteres på alle våre skoler. D. Det skal stimuleres til egen forskning ute på skolene når det gjelder pedagogisk kvalitet, klasseledelse og gode endringsprosesser. Kommentar: Skolenes årskontrakt for med utdanningssjefen har klare pedagogiske prioriteringer. Prioriteringene begrunnes ut fra skoleforskning og analyser av utfordringene på egen skole. Analysene kan fortsatt utvikles videre, ikke minst med å involvere hele det pedagogiske personalet. A. Alle skolene har satt mål for andel fullført og bestått skoleår. B. I økonomiplanen har skoleeier redusert antall mål fra 16 til 6. C. / D. Kvadraturen vgs, Vennesla vgs og Søgne vgs eller alle med i forskningsprosjektet EvidensInformert KvalitetsArbeid (EIKA). Prosjektet er i samarbeid med Conexus i Drammen som igjen samarbeider med sentrale skoleforskere som Knut Roald, Louise Stoll og Andy Hargreaves. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd, og beskrives nærmere i kapittel 5. D. Tangen vgs og Kvadraturen skolesenter er med i prosjektet kroppsøvingsglede, som er et samarbeid med Kristiansand kommune og UiA. Prosjektet omtales nærmere i kapittel Arbeidet med overgang fra VG2 til lærling/lære skal styrkes i form av bedre samarbeid mellom skole, opplæringskontor og arbeidslivet Kommentar: Arbeidet med overgangen fra Vg2 til lære vurderes nærmere i kapittel PTF er sentral i arbeidet med å styrke overgangen. Arbeidet med PTF legges frem for HKU som egen sak i mai

5 2. Sammendrag Gjennomføring Resultater for gjennomføring for årskullet som begynte i videregående opplæring høsten 2007, viser at 71,8 pst av elevene i de fylkeskommunale skolene hadde bestått videregående opplæring innen 1. oktober 2012 (resultatene presenteres med et års forsinkelse). Dette er en forbedring på ett prosent-poeng fra året før. Resultatet er bedre enn landssnittet. Med utfordrende levekår, grunnskolepoeng under landssnittet og en høy andel elever på yrkesfag, må resultatet betraktes som godt. Dette støttes også i en analyse fra NTNU som viste at Vest-Agder var ledende i landet på skolebidrag i videregående skole, spesielt med henblikk på gjennomføring. Det gjøres en svært god jobb i de videregående skolene. Spesialbestilte tabeller fra Statistisk sentralbyrå viser at en stadig økende andel elever i Vest-Agder har med seg bestått Vg1 og Vg2. Lykkes ungdom med å bestå Vg3/ lære tyder mye på at andelen fullført og bestått i Vest-Agder vil nærme seg 75 pst de kommende årene. Gjennomføringsandelen kan likevel fortsette å øke. Mye tyder på at flere kan bestå læretiden innenfor normert tid. Ungdom utenfor opplæring har potensiale til i enda større grad koble opplæring til ordinært arbeid. Gode grunnskolepoeng er den viktigste forutsetningen for bestått videregående opplæring. Samarbeidet mellom kommunene i Vest-Agder og fylkeskommunen er utviklet betydelig de siste årene, og kommunene arbeider forskningsbasert og intensivt for å forbedre resultatene i grunnskolen. Læringsutbytte Eksamensresultatene er ujevne. Fellesfag matematikk er faget hvor elevene i Vest-Agder gjør det best i nasjonal sammenheng. I norsk og på tverrfaglig eksamen yrkesfag er resultatene gjennom flere år under landssnittet. Forholdsvis mange elever får 2 og 3 i disse fagene. Mye tyder på at det er nødvendig at skolene i større grad analyserer elevenes resultater, med henblikk på å forbedre praksis. Læringsmiljø Læringsmiljøet i Vest-Agder skolen er godt. Indikatorer fra elevundersøkelsen som knyttes til praksis i klasserommet, viser at Vest-Agder på landssnittet eller bedre. God vurderingspraksis er fortsatt en utfordring både lokalt og nasjonalt. Det kan imidlertid se ut til at det finner sted mye god vurderingspraksis, men elever og lærere har ikke felles forståelse av hva vurdering er og når vurdering finner sted. 5

6 3. Gjennomføring Stortingsmelding 20 ( ) beskriver det overordnete målet for videregående opplæring: Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. Operasjonalisert er den nasjonale målsetningen en økning fra dagens 69 pst til 75 pst fullført og bestått videregående opplæring innen Målet for Vest-Agder fylkeskommune 77 pst. Andelen fullført og bestått måles fem år etter påbegynt videregående opplæring. Det er 2007-kullet som måles i Studieforberedende utdanningsprogram har normert studietid på tre år, hvilket vil si at elevene har to år på seg til omvalg eller ta opp fag de ikke har bestått. Normert tid på yrkesfag er til vanlig 4 år. Elevene har kun et år til omvalg eller ta opp igjen fag. For enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram er normert tid 4,5 år Resultater Tabell 1: Fullført og bestått i løpet av fem år Vest-Agder fylkeskommune kullet kullet kullet Bestått vgo 71 pst 70,8 pst 71,8 pst Fortsatt i opplæring 4 pst 4,6 pst 4,8 pst Fullført, ikke bestått 6,2 pst 6,3 pst Sluttet 25 pst 18,5 pst 17,2 pst Kilde: Skoleporten er første året hvor gjennomføringsgraden beskrives med en desimal på fylkeskommunalt nivå, samt at den tidligere kategorien ikke fullført er delt i to, henholdsvis fullført ikke bestått og sluttet. 6

7 Tabell 2: Gjennomføring fordelt på utdanningsprogram VAF Nasjonalt Kilde: Skoleporten I Vest-Agder besto 71,8 pst av 2007-kullet i de fylkeskommunale skolene videregående opplæring innen Trekkes privatskolene inn korrigeres fylkesresultatet til 71,4 pst. Fullført og bestått nasjonalt var 69,3 pst. Andelen fullført og bestått er relativ stabil både i Vest-Agder og nasjonalt de siste tre årene. 25 pst av elevene har ikke bestått videregående opplæring. I denne gruppen finnes elever og lærekandidater med grunnkompetanse som mål. Det er foreløpig ikke mulig å identifisere disse gjennom det nasjonale statistikkgrunnlaget. Lokale data gir grunn til å tro at denne gruppen utgjør 3-4 pst av elevene som ikke har bestått videregående opplæring. Fordelt på utdanningsprogram har Vest-Agder en høyere gjennomføringsgrad enn resten av landet på alle utdanningsprogram, bortsett fra medier og kommunikasjon. Det er spesielt yrkesfagene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, og teknikk og industriell produksjon som bidrar til et godt resultat målt mot resten av landet. Tradisjonelt er dette utdanningsprogram som guttene velger. Bakgrunnsdata viser at jentene fortsatt har høyest gjennomføringsgrad, men det er guttene på yrkesfag som i betydelig grad gjør det bedre enn resten av landet Vurdering Levekårsutfordringer på Agder er kjente. Utdanningsnivået er lavere enn i resten av landet, og elevene kommer inn i videregående opplæring med grunnskolepoeng under landssnittet. I tillegg har Vest-Agder ca 7-8 prosent-poeng flere elever på yrkesfag - hvor andel fullført og bestått er lavere enn på studieforberedende - enn resten av landet. Utgangspunktet for Vest-Agder fylkeskommune skulle derfor tilsi en gjennomføringsandel godt under landssnittet. Med resultat godt over landssnittet må det være grunn til å si at at de fylkeskommunale skolene i et 7

8 gjennomføringsperspektiv gir et betydelig skolebidrag sett opp mot resten av landet som referanseramme. Dette støttes nå i en analyse fra NTNU som slår fast at Vest-Agder har det beste skolebidraget i landet innenfor gjennomføring. Tabell 3: Gjennomføring fordelt på utdanningsprogram - VAF Kilde: Skoleporten Fremgangen fra 70,8 pst bestått videregående opplæring til 71,8 pst må i hovedsak tilskrives utdanningsprogrammene studiespesialisering, bygg- og anleggsteknikk samt teknikk og industriell produksjon. Fremgangen på studiespesialisering er to prosent-poeng, men ca 40 pst av elevene 8

9 velger denne studieretningen slik at en fremgang her vil veie tungt. Bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon er to av de største yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Fremgang på henholdsvis tre og seks prosentpoeng bidro til fylkets samlede økning i andel fullført og bestått videregående opplæring. For å lykkes med sosial utjevning og bedre levekårene på Agder, må enda flere elever/ lærlinger bestå videregående opplæring. 77 pst fullført og bestått er et krevende mål. Resultatene for bestått videregående opplæring ligger noen år tilbake i tid. Kullet som ble målt i 2012, med resultat presentert i 2013, begynte i videregående opplæring i For nyere årskull vil andel bestått vg1 og vg2 fortelle om flere elever er på vei mot bestått opplæring. Tabellen under er spesialbestilt av SSB, og forteller om skolene i Vest-Agder, inkludert privatskoler, lykkes med å få flere elever til å bestå et eller to år på vei mot bestått videregående opplæring. Tabell 4: Bestått vg1 og vg2 avsluttende fag - Vest-Agder Bestått Vg1 85 pst 86 pst 87 pst 86 pst 85 pst Bestått Vg2 76 pst 80 pst 79 pst 79 pst - Bestått vgo 71,4 pst Kilde: SSB. Gjelder bestått avsluttende fag. Tallene inkluderer privatskoler. For bestått vgo brukes derfor fylkesresultatet på 71,4 pst kullet viste at 85 pst av elevene hadde bestått Vg1, mens 76 pst hadde bestått til og med Vg2. De manglet kun 1 år på skole eller to år i lære for å bestå hele den videregående opplæringen. Resultatene fra SSB fra og med 2008-kullet og frem til og med 2010-kullet viser at litt flere elever, 1-2 prosent-poeng, lykkes med å bestå avsluttende fag på Vg1. Videre har 3-4 pstpoeng flere elever lykkes med å bestå Vg2 i forhold til resultatet for 2007-kullet. Om denne utviklingen også lykkes overført til bestått hele videregående opplæring, kan det forventes at nærmere 75 pst av elevene består opplæringen de nærmeste årene. I praksis betyr dette at rundt 100 flere elever enn for 2007-kullet har bestått to år innenfor videregående opplæring. Alt tyder på at videregående opplæring i Vest-Agder i et gjennomføringsperspektiv har tatt enda et skritt videre. Det må understrekes at de videregående skolene i Vest-Agder gjør en svært god jobb for å få elevene til å bestå videregående opplæring. Oppfølgingen av den enkelte elev er god, Vest-Agder er det fylket som over tid har færrest elever som slutter i løpet av et skoleår, og lærerne har lykkes med å få stadig flere elever til å bestå fag. Selv om det overordnete målet på 77 pst ikke er nådd, er utviklingen i Vest-Agder svært gledelig, ikke minst sett i lys av at den nasjonale andelen bestått Vg1 og Vg2 i følge SSB viser ingen endring. Et kjennetegn på økt gjennomføring er i hvilken grad elevene lykkes i å bestå alle fag et skoleår, også fag som ikke er avsluttende. Vest-Agder fylkeskommune har satt som mål at 80 pst av elevene skal bestå alle fag hvert år. Tabell 5: Andel fullført og bestått alle fag - skoleår VAF Andel bestått alle fag 76,5 pst 77,0 pst 77,2 pst Kilde: PULS 9

10 Vest-Agder fylkeskommune har hatt en økning i andel fullført og bestått alle fag fra 76,5 pst i til ca 77,2 pst i Økningen er ikke stor, men stadig litt flere elever lykkes med å bestå alle fag. Undervisningskvalitet er avgjørende for økt gjennomføring, dette behandles i kapittel 5. Men hva er status og utvikling innenfor andre sentrale områder for økt gjennomføring i videregående opplæring? Tilstandsrapporten analyserer og vurderer fire områder: 1. Tettere oppfølging 2. Opplæring i bedrift 3. Ungdom utenfor opplæring 4. Grunnskolen Tettere oppfølging Strategisk notat Utdanning tar til orde for en tett og god oppfølging av den enkelte elev: "Avviker noen barn/elever fra en forventet progresjon aktiveres et tverrfaglig støtteapparat som har som oppgave å hjelpe barnet/eleven". Den viktigste jobben gjøres av skolene og den enkelte lærer, som er tett på den enkelte elev. Oppdages avvik hos en elev, har skolen gode strukturer for å følge opp gjennom rådgivere, helsesøster, trippelsamtaler mm. Skolens oppfølging av den enkelte elev reguleres også av nasjonale føringer. Det vil være svært krevende å vurdere dette arbeidet i en tilstandsrapport. Tettere oppfølging av ungdom som avviker fra forventet progresjon innebærer også å bygge et sikkerhetsnett rundt elever uten bestått i fag, og å følge opp sentrale overganger mellom trinn. I tilstandsrapporten vurderes følgende to områder: 1. Oppfølging av elever med stryk i avgangsfag, de såkalte gjennomføringsklassene. 2. Overgang fra vg2 på yrkesfag og videre til vg3 eller lære. Gjennomføringsklassene Gjennomføringsklasser er startet opp som en del av den ordinære tilbudsstrukturen, og vil tilby elever korte, eksamensrettede kurs i forkant av ny eksamen i fag hvor elevene tidligere har strøket. For skoleåret er det primært elever med stryk fra skoleåret som har fått tilbud om eksamensrettede kurs. 10

11 Tabell 6: Ny eksamen Antall strykfag Antall strykfag oppmeldt ny eksamen Andel bestått ny eksamen Antall personer på kurs VAF samlet pst 149 Yrkesfag pst 59 Stud.forb pst 90 Matematikk pst 38 yrkesfag Matematikk pst 27 stud.forb Norsk h.mål pst 40 Kilde: Interne data. Begrepet strykfag er brukt om antall stryk samlet. 584 elever har stryk i til sammen 847 fag. Omhandler kun elever med stryk i fag skoleåret , og som har rett på ny eksamen. Sommerskolen er inkludert i tallene. Stud.forb inkluderer elever fra påbygg. Elever med stryk fra tidligere år er ikke med. Elever uten vurdering i fag har ikke rett på ny eksamen. 584 elever strøk i totalt 847 fag skoleåret Elever med stryk har rett til ny eksamen. 302 elever meldte seg opp til ny eksamen i totalt 363 fag. 206 fag ble bestått, dvs ca 57 prosent. Det er første året denne oversikten utarbeides, det er derfor ikke mulig å si om gjennomføringsklassene har ført til at flere elever består ny eksamen. Ca 150 elever deltok på kurs i regi av gjennomføringsklassene. Andelen som består ny eksamen er forholdsvis lik mellom yrkesfag og studieforberedende, ca 56 prosent. Mens kun 33 prosent, 122 av 365 fag, gikk opp til ny eksamen på yrkesfag, gjaldt dette 50 prosent, 241 av 482 fag, på studieforberedende. Elever på studieforberedende er betydelig flinkere enn elever på yrkesfag til å melde seg opp til ny eksamen. Når elevene først er meldt opp til eksamen er andelen som består fag like høy på yrkesfag som på studieforberedende, pst. Det er et betydelig potensiale i å få flere elever til å gå opp til ny eksamen. Kun drøye 50 prosent, 302 av 584 elever, tok opp igjen fag ved ny eksamen, tilsvarende 57 prosent av strykfagene. I utgangspunktet har skolene ansvar for å informere elever om ny eksamen. Rutinene for dette har variert mellom skolene, blant annet fordi mange elever bytter skole mellom to trinn og på grunn av stor grad av kompleksitet knyttet til en skoles utdanningsprogram og størrelse. Så har Karriere Lindesnes kommet med tilbud om gjennomføringsklasser for elever med stryk. Resultatet har blitt en noe uklar ansvarsfordeling mellom skolene og Karriere Lindesnes. I forkant av arbeidet med kommende års gjennomføringsklasser må det utarbeides en klar og tydelig strategi for informasjon til elevene. Dette for å sikre at alle elevene er godt informert om oppmelding til ny eksamen. Skoleeier vil bidra til felles rutiner knyttet til denne informasjonen. Karriere Lindesnes har fått ansvar for å utarbeide kursplan i forkant av ny eksamen i for 2014 og videre tilby kursplass til elever med stryk i fag. Overganger Ca 99 prosent av elevene i Vest-Agder går videre fra grunnskolen og inn på videregående skole. Informasjonsflyt mellom skolenivåene om elever med spesielle behov er avgjørende for å skape en 11

12 god overgang. Dette temaet behandles under kapittel tilpasset opplæring - spesialundervisning. Styrking av overganger kan også knyttes til fag. Arbeid med overgang fra grunnskole til videregående opplæring knyttet til matematikk omtales i kapittel Den mest utfordrende overgangen innenfor videregående opplæring er overgangen fra Vg2 yrkesfag til Vg3/ lære. Tabell 7: Overgang fra Vg2 yrkesfag Ordinær progresjon 72,8 pst 74,5 pst Overgang til lære 38,7 pst 41,0 pst Overgang til påbygg 21,7 pst 18,2 pst Overgang til yrkeskompetansegivende/ studiekompetansegivende løp innen yrkesfag 12,4 pst 12,9 pst Ute av opplæringen 20,3 pst 18,7 pst Repetisjon på samme eller lavere nivå 6,8 pst 6,7 pst Kilde: Skoleporten. Tall for 2013 publiseres først i august Snaue 75 prosent av elevene på Vg2 yrkesfag fortsetter i Vg3 eller lære. Nasjonalt er resultatet 69 prosent. Vest-Agder er det fylket med høyest andel elever med ordinær progresjon fra Vg2. For Vest-Agder er det også positivt at fremgangen fra 2011 er på nærmere 2 prosent-poeng. Overgang til lære er også økende fra 2011 til Det er helse- og oppvekstfag som står for økningen. Mens overgangen til lære er relativt stabil på de andre utdanningsområdene, har helse og oppvekst en økning på ca 20 ungdommer i lære. Samtidig er antall elever på helse og oppvekstfag som velger påbygg redusert med ca 50 elever. Forbedringspotensialet er fortsatt betydelig. Ca 230 elever er ute av opplæringen per 1. oktober påfølgende høst, mens ca 80 elever har gjort omvalg. Årsakene er sammensatte og uklare. Mange elever får ikke læreplass. Andre søker ikke lære-/ skoleplass, noen fordi de vet de ikke får plass. Vest-Agder fylkeskommune har over tid hatt fokus på denne overgangen. Samfunnskontrakten har medført at arbeidet med å skape enda flere læreplasser er blitt intensivert. Samarbeidsavtaler med kommunene skal skape flere læreplasser i offentlig sektor. Vg3 i skole er ment å fange opp kvalifiserte elever som ikke får læreplass. Vedtak 4 fra behandlingen av tilstandsrapporten for 2012 forplikter fylkeskommunen til ytterligere å intensivere arbeidet med overgangen fra yrkesfaglig Vg Opplæring i bedrift Som en del av arbeidet med samfunnskontrakten har Utdanningsdirektoratet tatt i bruk syv indikatorer som skal følge utviklingen innenfor opplæring i bedrift. Samfunnskontrakten ser på både ungdom og voksne samlet. For å vurdere utviklingen i gjennomført videregående opplæring, er det prioritert å forsøke å synliggjøre resultater kun for ungdom med rett. 12

13 1. Antall lærekontrakter 2. Antall fag- og svennebrev 3. Andel lærlinger som oppnår fag- eller svennebrev 4. Andel bedrifter som er godkjent som lærebedrift, og som har lærling 5. Andel søkere til læreplass som får lærekontrakt 6. Tilbud av læreplasser (data foreløpig ikke publisert) 7. Overgang fra yrkesfaglig vg2 (behandlet i kapittel 3.2.1) Tabell 8: Indikatorer fra samfunnskontrakten Indikator 1: Antall lærekontrakter Antall løpende lærekontrakter Antall nye lærekontrakter samlet Antall nye lærekontrakter u-rett Antall nye opplæringskontrakter Indikator 2: Antall fag-/ svennebrev Antall fag-/svennebrev Antall fag-/svennebrev u-rett Indikator 3: Andel lærlinger som oppnår fag- eller svennebrev - ungdomsrett Bestått etter to år Bestått etter tre år 2008-kull 54 pst 75 pst 2009-kull 57 pst 80 pst 2010-kull 56 pst 81 pst 2011-kull 54 pst - Merk: 2009-kull er året læretiden ble påbegynt. Dvs at ungdommene i hovedsak begynte i videregående skole høsten betyr at tall ikke er publisert Tabell: Indikator 4: Andel bedrifter godkjent som lærebedrift, og som har lærling Andel bedrifter som er godkjent lærebedrift, og som har lærling pst 13

14 Tabell: Indikator 5: Andel søkere til læreplass som får lærekontrakt Andel søkere til læreplass som får lærekontrakt - samlet Andel søkere til læreplass som får lærekontrakt u-rett ,1 pst 70,7 pst 65,4 pst 65,8 pst 70,3 pst 65,8 pst Kilder til alle tabellene: Indikatorrapport for samfunnskontrakten, skoleporten og intern statistikk. Antall løpende lærekontrakter er økende, fra 1664 per til 1835 to år senere. Den største økningen fant sted i 2012, da det ble gjort et formidabelt arbeid fra alle parter i arbeidslivet med å øke antall lærekontrakter (behandlet i fjorårets årsberetning/ tilstandsrapport). Antall nye lærekontrakter har gått noe tilbake i 2013, men har likevel et høyere nivå enn r to år tidligere. Antall nye opplæringskontrakter er også økende. Antall fag-/svennebrev ble betydelig redusert fra 2011 til Dette henger sammen med finanskrisen i 2009, som førte til en betydelig reduksjon i antall inngåtte lærekontrakter. Det samlede antallet fag-/svennebrev øker i 2013, men for er noe reduser for de med u-rett. Andel godkjente bedrifter i Vest-Agder som har lærling er betydelig under landssnittet på 70 pst. Kun Finmarkhar lavere andel enn Vest-Agder. Andel søkere til læreplass og som får læreplass har ikke hatt økning fra 2011 til Etter et godt år i 2012 er andelen tilbake på samme nivå som i VURDERING Opplæring i bedrift i Vest-Agder kan vise til mange gode resultater for 2013, selv om flere indikatorer viser en tilbakegang fra resultatet i Andel søkere som får læreplass er gått betydelig tilbake fra 2012 til Noe av reduksjonen kan forklares med naturlige svingninger, dvs. læreperiodens to-års syklus, samt mindre bruk av stimuleringsmidler enn tidligere. Over tid oppnår ca 55 prosent av lærlingene fag-/ svennebrev innen to år. For 2008-kullet viser underlagsmateriale at snaue 20 prosent fortsatt var i lære. Dette gjelder blant annet elever på elektrofag og enkelte andre områder hvor læretiden er mer enn to år. Andre årsaker kan være at mange bruker lenger tid enn normert på læretiden, at avviklingen av fag-/svenneprøven er forsinket eller at kandidaten ikke består fagprøven på første forsøk. 5 prosent hadde fullført uten fagbrev, mens 22 prosent av lærlingene hadde avsluttet læretiden. Andel bestått læretid etter tre år inkluderer alle utdanningsprogrammene. 75 prosent av 2008-kullet hadde bestått fagprøven, med en økning til 80 prosent for 2009-kullet. Det er imidlertid fortsatt 7-8 prosent som har fullført læretiden uten bestått fag/-svenneprøve. Over tid har Vest-Agder fylkeskommune gjort det bra på opplæring i bedrift. Resultatene på bestått læretid etter henholdsvis to og tre år er kun på landssnittet. Det vil være nødvendig å sette i gang et mer systematisk arbeid for å få oversikt over lærlinger som består læretiden først tre år etter påbegynt lære, samt de som har fullført læretiden uten å bestå fagprøven. Et annet spørsmål er om Vest-Agder benytter alle godkjente lærebedrifter, 63 prosent i Vest-Agder mot 70 pst nasjonalt. Underlagsmateriale viser at kun 54 prosent av lærebedriftene innenfor utdanningssektoren har hatt lærling siste år, mot 68 prosent nasjonalt. Tilsvarende gjelder for lærebedrifter innenfor helse- og sosialtjenester hvor 71 prosent har hatt lærling siste år, mot 73 prosent nasjonalt. Det er usikkert hva som ligger til grunn for at Vest-Agder har en relativt lav 14

15 utnyttelse av lærebedriftene, men det antydes at dette kan handle om interne registreringer. Et første skritt må være å gå grundig gjennom interne oversikter over lærebedrifter og gjør eventuelle endringer i registreringsrutinene Ungdom utenfor opplæring All ungdom i alderen år som har rett til opplæring, men som ikke er i ordinær opplæring, blir tilmeldt oppfølgingstjenesten (OT). OT har to målgrupper: en generell og en spesifikk målgruppe. - Generell målgruppe: OT skal ha oversikt over alle rettighetsungdommer som ikke er i ordinær opplæring (dette innebærer også ungdom som er i arbeid, militæret, osv). - Spesifikk målgruppe: Ungdom utenfor arbeid og opplæring. OT skal følge opp ungdom utenfor arbeid og opplæring, og bidra til at disse returnerer til opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. Ved å sortere bort ungdom utenfor målgruppen blir det større trykk på de som trenger oppfølging. OT skiller følgelig mellom samlet antall ungdommer i OT, og antall ungdom i spesifikk målgruppe: Tabell 9: Ungdom utenfor opplæring - oppfølgingstjenesten Vest-Agder Juni 2012 Juni 2013 Totalt antall i oppfølgingstjenesten (generell målgruppe) Antall ungdom i målgruppen (spesifikk målgruppe) Kilde: Intern statistikk. Utvikling fra 2011 ikke tatt med her da telletidspunktene ble endret fra I Vest-Agder var 8 prosent av ungdommene i alderen år registrert i OT i juni 2013, mot 9 prosent nasjonalt. Fra juni 2012 til juni 2013 hadde Vest-Agder en reduksjon på ca 260 ungdommer som var tilmeldt OT. For ungdom i den spesifikke målgruppen var reduksjonen på 110. Et betydelig antall flere ungdommer var følgelig innenfor ordinær opplæring i 2013 enn i Overordnet mål er færrest mulig ungdom innenfor OT. For ungdom som er innenfor OT har Vest- Agder tre kjennetegn på kvalitet: - OT skal ha oversikt over alle ungdommer utenfor opplæring (dvs lav andel på "ukjent" status). - Flest mulig i aktivitet. - Færrest mulig gjengangere, dvs to eller flere påfølgende år utenfor opplæring. Tabell 10: Indikatorer kjennetegn på kvalitet for OT i Vest-Agder Vest-Agder Vest-Agder Vest-Agder juni 2012 juni 2013 Andel ukjente i OT 3 pst 4 pst Andel i aktivitet 50 pst 43 pst Herav andel på NAV-tiltak 33 pst 25 pst Andel gjengangere 44 pst 37 pst Kilde: Gjennomføringsbarometeret 13:2 15

16 I Vest-Agder er 3-4 prosent av ungdommene tilmeldt OT "ukjente", det vil si at OT ikke har lykkes å komme i kontakt med dem. Resultatet nasjonalt er 8 prosent. 43 prosent av OT-ungdom er i ordinær aktivitet, resultatet nasjonalt er 45 prosent. 25 prosent av OT-ungdommene er på NAVtiltak. Ungdom i OT to påfølgende år er redusert fra 44 prosent til 37 prosent, og er nå 1 prosent-poeng under nasjonalt resultat. VURDERING OT i Vest-Agder har god oversikt over ungdom utenfor opplæring. Antall ukjente er betydelig under nasjonalt resultat. Agenda Kaupang har gjennomført en evaluering av OT i Vest-Agder. Evalueringen viser at den desentraliserte OT-modellen med OT-rådgivere på skolene, kan være medvirkende til at denne andelen er så lav. OT får da tidlig oversikt over ungdom som slutter i de videregående skolene. I arbeidet med å nå frem til ungdom med status ukjent har OT i løpet av 2013 inngått et systematisk samarbeid med flere kommuner. Samarbeidet med kommunene inkluderer også ungdom som kan være kjente for OT, men som OT trenger hjelp til å få i aktivitet. Vest-Agder har lykkes med å redusere antall ungdommer utenfor opplæring. Dette kan ha sammenheng med en betydelig reduksjon både i andel gjengangere i OT og i andel ungdom på NAV-tiltak. Utviklingen er gledelig og viktig, flere ungdommer er innenfor ordinær opplæring og kan dermed oppnå kompetanse som kvalifiserer for arbeidslivet eller videre utdanning. Ungdom på NAV-tiltak har større sjanse for å bli gjenganger enn ungdom i fylkeskommunal opplæring/tiltak. Det legges derfor ned et stort arbeid for å kompetansefremme NAV-tiltakene i størst mulig grad slik at dette i neste omgang kan virke skoleinspirerende. Utviklingen i Vest-Agder er god. Potensialet innenfor OT er imidlertid fortsatt betydelig. Langt de fleste ungdommene tilhørende OT er år og eldre. Det er god grunn til å tro at disse blir tilmeldt OT etter Vg2 på yrkesfag, som følge av at de ikke søker Vg3/ lære, ikke får læreplass eller takker nei til påbygg til studiekompetanse. Arbeidet med å redusere denne gruppen må sees i sammenheng med arbeidet for å skaffe flere læreplasser innenfor videregående opplæring, samt å få ungdom i ordinær aktivitet innenfor OT. Det er fortsatt for høy andel som havner på NAV-tiltak. Ca 240 ungdommer i Vest-Agder var utenfor OTs målgruppe. 173 ungdommer har valgt bort opplæring for å arbeide, et valg de hovedsakelig gjør etter Vg2 på yrkesfag. OT er i utgangspunktet ikke bekymret for denne gruppen, ungdommene er definert utenfor OT sin spesifikke målgruppe. Flere av disse unge arbeidstakerne jobber imidlertid som ufaglærte i ulike serviceyrker, som nettopp er et område der opplæringskontorene rapporterer om manglende tilsig av elever som ønsker fagbrev. Arbeidsmarkedsundersøkelser legger også vekt på at unge ufaglærte er særlig utsatt for svingninger i arbeidsmarkedet. Fylkeskommunen bør se nærmere på ungdom i denne gruppen, spesielt når flertallet av ungdommene har gjennomført, men muligens ikke bestått, to år i videregående opplæring. Selv om dette kan bety at flere ungdommer består videregående opplæring, vil det være viktigst for ungdommene selv. De vil få kompetanse som anerkjenner for videre studier og arbeidsliv, som igjen gjør dem sterkere rustet i møte med fremtidige endringer i arbeidslivet. 16

17 Grunnskolen Elevenes prestasjoner i grunnskolen har stor betydning for gjennomføring. Kun hver femte elev med under 3 i snitt fra grunnskolen består videregående opplæring. Bedre resultater i grunnskolen vil være avgjørende i arbeidet med å få flere elever til å bestå videregående opplæring. Tabell 11: Gjennomføring i vgo etter grunnskolepoeng Kilde: SSB Grunnskolepoeng er gjennomsnittet av elevenes karakter ut av grunnskolen, multiplisert med 10. Tabell 12: Grunnskolepoeng Vest-Agder 39,2 39,6 39,6 39,0 Nasjonalt 39,9 39,9 40,0 40,1 Kilde: Skoleporten Grunnskolepoengene i Vest-Agder har over tid vært betydelig under landsgjennomsnittet. Våren 2013 var tilbakegangen betydelig, og grunnskolepoengene var nest dårligst i landet. Basert på skoleforskning har imidlertid kommunene i Vest-Agder tatt betydelige grep for å øke læringen i skolene: o Kristiansand Forskningsbasert læringsmiljø i Kristiansand o Knutepunkt Sørlandet Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon o Lindesnes Levekår og læring 17

18 Strategisk notat Utdanning understreker betydningen av tettere samhandling mellom skoleeierne ved å "etablere ett varig system for god samhandling i alle overganger fra barnehage til videregående opplæring ". Utviklingen siste år i samarbeidet mellom kommuner og fylkeskommuner er bemerkelsesverdig, kommunene er blitt utrolig bevisst elevenes resultater i videregående opplæring. Utdanningsavdelingen har utarbeidet data til den enkelte kommune om hvordan det går med deres elever i videregående opplæring, og har hatt møte med alle regionene - knutepunkt Sørlandet, Lister, Lindesnes - for å legge frem og drøfte resultater. Flere kommuner har satt mål for gjennomføring i videregående opplæring og resultater fra videregående opplæring presenteres i deres tilstandsrapporter. Samarbeidsavtaler mellom kommunene i Vest-Agder og fylkeskommunen har eksistert i noen år. Utdanningsavdelingen har i 2013 intensivert arbeidet med å styrke utarbeidelse og implementering av innholdet i avtalene. Et kommuneteam er etablert hvor en rådgiver, som en del av sin portefølje, er koordinator for samarbeidsavtalene. I tillegg deltar ansvarlig for henholdsvis statistikk og oppfølgingstjenesten i teamet. Kommunens resultater i videregående opplæring, flere læreplasser samt utarbeidelse av rutiner for oppfølging av ungdom utenfor opplæring er sentrale punkter i alle samarbeidsavtalene. Matematikk er vanskelig for mange elever. Utfordringer i faget er drøftet både i møter med kommunene og i lys av Ny GIV. Resultatet ble et felles møte mellom matematikklærere i grunnskole og videregående i desember 2013, hvor målet var å bli kjent med hverandres læreplaner og hva elevene kan forvente å møte i videregående opplæring. Det legges opp til faste årlige samlinger videre. Slike møter er med på å styrke overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring. 18

19 4. Læringsutbytte Selv om gjennomføring i videregående opplæring har høyest prioritet for Vest-Agder fylkeskommune, må elevens læringsutbytte analyseres og vurderes i lys av nasjonale resultater. I tilstandsrapporten behandles utvalgte eksamensresultater i fellesfagene engelsk, matematikk og norsk samt tverrfaglig eksamen på yrkesfag. Programfag på studieforberedende utdanningsprogram varierer stort sett rundt landssnittet, og behandles derfor ikke her. Resultat fagog svenneprøver er omtalt i årsberetningen Resultater Tabell 13: Eksamenskarakterer skarakterer fellesfag Kilde: Skoleporten Resultatene i fellesfag for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram varierer over og under landsgjennomsnittet. Matematikk er i hovedsak over landssnittet. Engelsk og norsk hovedmål på studieforberedende er under landssnittet. Samlet kan det sies at resultatene i fellesfag er under landssnittet. snittet. 19

20 Tabell 14: Tverrfaglig eksamenskarakterer på yrkesfag Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel 3,6 3,7 3,4 3,7 VAF Nasjonalt Restaurant- og matfag Helse- og sosialfag Elektrofag Design og håndverk Bygg- og anleggsteknikk 3,4 3,4 3,8 4,0 4,0 4,0 3,8 3,8 3,9 3,7 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Kilde: PULS Tverrfaglig eksamen innenfor elektrofag er over landsgjennomsnittet. Helse- og oppvekstfag er på snittet, mens de resterende er under. Samlet er resultatene under landssnittet Vurdering Målt opp mot det nasjonale snittet er matematikkresultatene i fellesfag godt. Resultatene i matematikk er noe bedre enn våren 2012, med snittkarakter på 3-tallet. Matematikk 1T er imidlertid betydelig under landssnittet. 23 prosent av elevene strøk i faget. Dette er elever som ofte går videre med matematikk programfag, R1. Noe av forklaringen kan tilskrives at eksamenselevene i Vest-Agder hadde noe svakere standpunktkarakter enn nasjonalt. Det er likevel bekymringsfullt at resultatet er betydelig under landssnittet. Alle elever på studieforberedende utdanningsprogram må opp til eksamen i norsk hovedmål. Eksamensresultatet er stabilt over tid, et tidel under landssnittet hvert av de fire siste årene. Det kan her være grunn til å påpeke at resultater på grunnskoleeksamen i norsk i Vest-Agder etter innføringen av Kunnskapsløftet alltid har vært på eller over landssnittet. Hvis det skal fremkomme et skolebidrag i videregående opplæring innenfor norsk på studieforberedende utdanningsprogram, bør resultatet være over det nasjonale snittet. 20

Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013

Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013 Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013 Vest-Agder fylkeskommune 1 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Sammendrag... 5 3. Gjennomføring... 6 3.1. Resultater...

Detaljer

1. Innledning... 4 2. Sammendrag... 7 3. Resultatvurdering... 8. 3.1. Gjennomføring... 8 3.2. Læringsutbytte... 12. 3.3. Læringsmiljø...

1. Innledning... 4 2. Sammendrag... 7 3. Resultatvurdering... 8. 3.1. Gjennomføring... 8 3.2. Læringsutbytte... 12. 3.3. Læringsmiljø... 2 Innhold 1. Innledning... 4 2. Sammendrag... 7 3. Resultatvurdering... 8 3.1. Gjennomføring... 8 3.2. Læringsutbytte... 12 3.3. Læringsmiljø... 15 4. Gjennomføring... 17 4.1. Bedre opplæring... 17 4.1.1.

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2012

Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2012 Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2012 1 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Sammendrag... 7 3. Gjennomføring... 8 3.1. Resultater...

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Fylkestinget i Oppland Desember 2015

Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Tilstandsrapport for vidaregåande opplæring Tilstandsrapporten 2015 13-10 i Opplæringsloven "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

Rundt elever og lærlinger 685 ungdommer i OT sin målgruppe

Rundt elever og lærlinger 685 ungdommer i OT sin målgruppe Ny GIV som et bidrag til skoleeiers forsvarlige kvalitetssystem 13. september 2013 Arly Hauge folkestyre kompetanse - samarbeid Vest-Agder fylkeskommune noen nøkkeltall Rundt 6.800 elever og 1.950 lærlinger

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring

Tilstandsrapport for videregående opplæring Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2011 1 Vest-Agder fylkeskommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017 God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen 24 25 januar 2017 Et dobbelt samfunnsoppdrag Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte

Detaljer

Gjennomføring høst 2013

Gjennomføring høst 2013 Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Fullført og bestått, hva forteller tallene?

Fullført og bestått, hva forteller tallene? Fullført og bestått, hva forteller tallene? Prosjektleder Kjetil Helgeland, Utdanningsdirektoratet, Oslo 1 1 1 1 9 9 9 8 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 4 3 3 2 2 1 1 1 Elever Elever og og og lærlinger lærlinger som

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT for videregående opplæring

TILSTANDSRAPPORT for videregående opplæring TILSTANDSRAPPORT for videregående opplæring 2015 Innhold 1. Innledning... 4 2. Sammendrag... 7 3. Resultatvurdering... 8 3.1. Gjennomføring... 8 3.2. Læringsutbytte... 12 3.3. Læringsmiljø... 15 4. Gjennomføring

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret en gjennomgang

Gjennomføringsbarometeret en gjennomgang en gjennomgang Kjetil Helgeland, prosjektleder. Utdanningsdirektoratet Prosjektledersamling Ny GIV, Kompetanseheving i 16 fylkeskommuner Kartgrunnlag: Statens kartverk 2 3 4 Andel fullført og bestått innen

Detaljer

Utviklingsdialogen 2015

Utviklingsdialogen 2015 Utviklingsdialogen 2015 Mestring for alle - maksimering av læring og minimering av frafall For å nå hovedmålet for Kunnskapsskolen, er det nødvendig å basere seg på den mest oppdaterte forskningen om hva

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland 2009-kullet stormer fram Gjennomføring i videregående skole i Nordland Nasjonale mål for grunnopplæringa det 13/14-årige løpet Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

6. Utdanning og oppvekst

6. Utdanning og oppvekst 6. Utdanning og oppvekst Kunnskap om utdanning og om utdanningsnivået i Hedmark er avgjørende i arbeidet for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i fylket. Det er mange og

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

1. Innledning Sammendrag Resultatvurdering Gjennomføring... 8

1. Innledning Sammendrag Resultatvurdering Gjennomføring... 8 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Sammendrag... 6 3. Resultatvurdering... 8 3.1. Gjennomføring... 8 3.1.1. Gjennomføring skoleår... 11 3.1.2. Opplæring i bedrift... 12 3.1.3. Oppfølgingstjenesten... 15

Detaljer

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Saknr. 1318/09 Ark.nr.. Saksbehandler: Gro Lindgaard Aresvik HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Fylkesdirektørens innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene

Detaljer

Videregående opplæring i Follo

Videregående opplæring i Follo Videregående opplæring i Follo F Y L K E N E S I N F O R M A S J O N S T J E N E S T E F O R S Ø K E R E T I L V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G Flåtestad skole 8. januar 2018 Veiledningssenteret

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. juni 1 Sammendrag 19 9 ungdommer er i oppfølgingstjenestens målgruppe 1/1 19 9 1 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret 1/1

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring

Tilstandsrapport for videregående opplæring Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2010 Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Persbråten vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Persbråten vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Persbråten vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring og

Detaljer

Struktur og programmer i VGO

Struktur og programmer i VGO Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående

Detaljer

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms 2010-2013 Av Renate Thomassen Grunnlag for strategiplan Fylkestinget behandlet i mars saken Tilstandsrapport for videregående opplæring

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov

Detaljer

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap

Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Strategisk notat 2016-2020: Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap 1: Innledning Strategisk notat Utdanning er en operasjonalisering av utdanningsdelen «Verdiskapning

Detaljer

Strategisk notat punkt 5 - Muligheter og utfordringer på Agder

Strategisk notat punkt 5 - Muligheter og utfordringer på Agder Strategisk notat punkt 5 - Muligheter og utfordringer på Agder Utfordringsbildet knyttet til levekår på Agder og regionens lave utdanningsnivå gir grunn til bekymring. Regionplan 2020 gir store muligheter

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Sammendrag 21 489 ungdommer i OTs målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. november 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. november 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. november 212 Sammendrag OTs målgruppe er omtrent like stor som i november 211 16 9 1 ungdommer er tilmeldt OT per november 212.

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Persbråten vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Persbråten vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Persbråten vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring og

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 2 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Tirsdag 16. mai, 2019 Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Flere søker og flere får læreplass I 2018 var det over 29 000 søkere til læreplass, og rekordmange av disse, 74 prosent fikk læreplass. De siste årene har andelen søkere som har fått godkjent lærekontrakt

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall 2017-18 To år etter fraværsgrensen ble innført viser foreløpige tall at fraværet i videregående holder seg relativt stabilt

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2012:1

Gjennomførings -barometeret 2012:1 Gjennomførings -barometeret 2012:1 Dette er tredje utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Etterstad vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Etterstad vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Etterstad vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer