Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2012"

Transkript

1 Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder Fylkeskommune

2 Innhold 1. Innledning Sammendrag Gjennomføring Resultater Vurdering Læringsutbytte Resultater Vurdering Læringsmiljø Resultater Vurdering Ledelse og kompetanse Resultater Vurdering Videre utviklingsarbeid Skolesider Litteratur Vedlegg Foto: Søgne vgs. Forsidefoto: Promotek 2

3 1. Innledning Innledning Den årlige tilstandsrapporten er en del av det nasjonale kvalitetssystemet for grunn- og videregående opplæring. Skoleeiers ansvar for å ivareta kvaliteten i opplæringen fremgår av i opplæringsloven. Kravet om tilstandsrapport som legges frem for fylkestinget en gang i året, er forankret i denne paragrafen. Rapporten skal bidra til at styringsorganene i fylkeskommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen. Årets rapport er den tredje tilstandsrapport som legges fram i Vest-Agder fylkeskommune. Rapporten skal gi et bilde av den videregående opplæringen i Vest-Agder i 2012 på de fire styringsområdene gjennomføring, læringsutbytte, læringsmiljø og ledelse og kompetanse. De tre første områdene er lovbestemte, mens det fjerde området er vedtatt av fylkestinget i Vest- Agder. Rapporten er to-delt. Den første delen er skoleeiers vurderinger av utdanningssektoren. Den andre delen består av skolenes sider med egenvurdering av sentrale resultater. Rapporten er disponert etter de fire styringsområdene. På hvert område presenteres resultater, etterfulgt av en vurdering. Vurderingen knyttes både opp mot resultatene og effekten av ulike utviklingstiltak. Et eget kapittel gir anbefalinger om videre utviklingsarbeid. Målsetting for kvalitetsarbeidet Det overordnede kvalitetssystemet for videregående opplæring i Agder, vedtatt av fylkestinget våren 2011, er styrende for kvalitetsarbeidet i utdanningssektoren i fylkeskommunen. "Formålet med systemet er å sikre at rettighetene etter opplæringsloven og forskrifter blir oppfylt. Systemet skal ha hovedvekt på utvikling av kvalitet i den videregående opplæringen" "Alle elever, lærlinger, lærekandidater som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med vitnemål/ kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller arbeidslivet". Begrepsbruken er viktig. Det er nødvendig å skille mellom kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. Kvalitetsutvikling nødvendiggjør at fokus settes inn for å utvikle og forbedre kvaliteten slik at en oppnår mer riktig kvalitet i tråd med brukernes, fagfolkenes og oppdragsgivernes preferanser. Kvalitetssikring er et system av aktiviteter utformet for å sikre at produksjonen tilfredsstiller gitte og likelydende standarder, altså før selve utførelsen. Vest-Agder fylkeskommune legger hovedvekten på arbeid med kvalitetsutvikling for å nå målet om at flere elever fullfører og består videregående opplæring. Dette perspektivet ligger til grunn for tilstandsrapporten. 3

4 System og metoder i bruk Siden 2011 har arbeidet med kvalitetsutvikling i Vest-Agder fylkeskommune fulgt et årshjul med utarbeiding av planer, rapportering og samtaler mellom skoleeier og virksomhetene - både skoler og bedrifter. De fire styringsområdene har ligget fast i perioden. Sentrale indikatorer for læringsmiljøet har vært hentet fra brukerundersøkelser fra elevene, lærlingene og personalet på skolene. I tillegg brukes utdanningsstatistikk fra Skoleporten, Gjennomføringsbarometeret for NyGIV og det elektroniske kvalitetssystemet PULS. Kvalitetsarbeidet blir praktisert i tråd med det planlagte årshjulet, og dokumentene og samtalene er videreutviklet og blitt mer spisset. Samtidig er det en utfordring å oppnå god kvalitet på det analytiske arbeidet både i utforming av mål og i analyse av resultater. Dette gjelder på alle nivåer fra skoleeier til virksomheter, og det gjelder for de fleste fylker. I Evaluering av tilstandsrapporter 2012 etterlyser Rambøl bedre analyser av resultater slik at rapportene kan gi bedre grunnlag for videre utviklingsarbeid (Utdanningsdirektoratet 2012). Både nasjonalt og internasjonalt fokuseres det nå på implementerings- og evalueringsprosesser for at utviklingsarbeid skal føre til reell endring for brukerne. Det vises blant annet til Canada som har oppnådd store forbedringer i elevenes gjennomføringsgrad på skolene gjennom systematisk kvalitetsarbeid (Michael Fullan2010) Hovedutfordringen for elevenes gjennomføring i videregående opplæring i Norge i dag drøftes i stortingsmeldingen Implementering - fra politikk til praksis.( Meld. St.20 ( )). Figuren under viser hvordan samarbeidet og rollefordelingen bør være i det fylkeskommunale utviklingsarbeidet for utdanning, dvs fra fylkesting til klasserom/verksted. Skoleeier som er det politiske nivået, bør konsentrere seg om de overordnede målsettingene, slik at virksomhetsnivået får tydelige signaler om retningen. Utdanningssjefen, som leder skoleeiers administrasjon, skal følge opp skolenes utvikling og resultater. Endringsprosessen skal skolene selv stå for, og den starter med oversettelsen fra fylkeskommunale mål til skolens egne mål. Skolene er svært forskjellige, ikke minst når det gjelder elevgrunnlag og inntakspoeng. Dette må skolene ta hensyn til når de setter lokale mål som skal være både realistiske og et bidrag til forbedring på det fylkeskommunale nivået. Figur 1: Arbeidsdeling i fylkeskommunens utviklingsarbeid for utdanning Skoleeier Utdanningssjef Skoleledelse Lærere Setter overordnede mål Regionplan, økonomiplan, Årsberetning-Tilstandsrapport Følger opp skolenes utviklingsarbeid og resultater Driftsutviklingssamtale med skolene på grunnlag av årskontrakten Samarbeidsavtaler med opplæringskontorene Planlegger, implementerer tiltak, evaluerer, justerer /forbedrer Årskontrakt med utdanningssjef Leder endringsposesser i lærerpersonalet Refleksjon og fornyelse i fellesskap Samarbeid om planlegging og vurdering Gjennomføring i klasserom og verksted 4

5 KS poengterer at skoleeier må være tettere på skolene for å lykkes som skoleeier (KS 2010). Vest-Agder arbeider etter disse retningslinjene på flere måter. Dialogmodellen brukes i styringsdialogen mellom nivåene. I følge Knut Roald er det viktig å bygge bro mellom utviklingsarbeid ovenfra og det daglige arbeidet på skolen. Kommunikative prosesser er vesentlig for å utvikle gode kombinasjoner i kvalitativt, kvantitativt, eksternt og internt vurderingsarbeid (Knut Roald 2010). I flere utviklingstiltak har utdanningsavdelingen veiledere ute på skolene, og dialogkonferanse brukes som metode i nettverksarbeid. Endringsprosesser for vurdering og læring beskrives i fire faser: Planlegging, utføring, evaluering og korrigering/drift. I Vest-Agder går planlegging og delvis implementering ganske bra, men utfordringen ligger på evaluering og justerings-/ driftsfasen. En god prosess tar tid, og skolene bør legge opp til evaluering på flere stadier i utviklingsprosessen for å komme i mål. Det elektroniske kvalitetssystemet PULS har tatt denne kunnskapen på alvor. I systemet er det utarbeidet en prosessmal for skolenes planlegging og vurdering på fire nivåer. Det er også utarbeidet kvalitetskjennetegn for de fire styringsområdene hvor personalet selv kan vurdere nivået på skolens kvalitet. Utdanningssjefen mener dette er et godt redskap, og både skoleledelsen og utdanningssjef kan følge skolenes prosesser. Skolene har fått veiledning i bruken av PULS. I 2012 har det vært et mål at skolene skulle ta i bruk PULS som et vurderingsverktøy. Informasjonsdelen i PULS brukes nå ved alle skolene, og mange er i gang med vurdering av egen kvalitet. Skolene er kommet ulikt i dette arbeidet. I 2013 forventer skoleeier at skolene legger tiltakene i årskontrakten inn i PULS. Vest-Agder-skolen "Landsdelen har særlige utfordringer når det gjelder levekår ". Slik innledes Regionplan Agder 2020 med å sette ord på hovedutfordringen i Agder-fylkene levekår. Regionens lave utdanningsnivå er en del av dette bildet. Videregående opplæring i Vest-Agder skal bidra til å utjevne levekår og forbedre befolkningens utdanningsnivå ved at alle elever som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Et overordnet mål i er å øke andelen som består videregående opplæringen fra 71 pst til 77 pst. Tilstandsrapporten skal analysere og vurdere status for utviklingen av andel fullført og bestått. Har skolene i Vest-Agder fylkeskommune et skolebidrag? Det finnes ingen enkle modeller for å vurdere skolebidraget i videregående opplæring. Tilstandsrapporten vurderer resultatene på styringsområdene gjennomføring og læringsutbytte opp mot et skolebidrag i de fylkeskommunale skolene. Den ordinære opplæringen preger skolenes arbeidsdag. Skolene har i hovedsak dyktige lærere, solide administrative systemer og god personaloppfølging. Det daglige arbeidet på skolene behandles i liten grad her, med mindre det er spesifikke områder som må belyses. Resultatene i norsk skole, og i Vest-Agder fylkeskommune, er relativt stabile over tid. Hvordan skal resultatene bli bedre? Hvilke tiltak virker? Hva må prioriteres? I hovedsak knyttes tilstandsrapporten opp mot skoleeier og skolenes utviklings- og kvalitetsarbeid. Det eksportorienterte næringslivet i Agder, bla basert på EYDE og NODE-klyngene, har et kontinuerlig behov for realfagskompetanse. Videregående opplæring i Vest-Agder må bidra 5

6 til å styrke landsdelens teknologikompetanse gjennom å rekruttere flere elever til å studere realfag på høyeste nivå. Et overordnet mål er å øke andelen elever som velger realfag med fem pst, med utgangspunkt i skoleåret EYDE- og NODE-klyngene har også behov for fagarbeidere med god kompetanse. Vedtak i 2012 I forbindelse med fylkestingets behandling av tilstandsrapport for videregående opplæring, sak 25/12, hadde fylkestinget ni vedtak. Under er det knyttet korte kommentarer til noen disse. 1. Tilstandsrapporten for 2011 legges til grunn i det videre arbeidet for økt gjennomføring for elever og lærlinger i Vest-Agder. 2. Fylkeskommunen må ha et kontinuerlig trykk på utvikling av god undervisning, refleksjon og fornying. Målet er gode læringsprosesser hos elever og lærere. Kommentar: Arbeidet er videreført siden vedtaket. Se også kapittel 1 om kvalitetsarbeid og kapittel 7 om videre utviklingsarbeid. 3. Alle skolene skal vurdere egen kvalitet opp mot kvalitetskjennetegn i løpet av Kommentar: Fem av skolene har gjort dette. Arbeidet med vurdering av egen kvalitet - skolebaserte vurderinger videreføres. Se også kapittel 1 om kvalitetsarbeid og kapittel 7 om videre utviklingsarbeid. 4. Arbeidet for 20 pst flere læreplasser innen 2015 intensiveres for å nå målene i ny samfunnskontrakt. Kommentar: Målet er nådd. Arbeidet for flere læreplasser videreføres. 5. Et system for oppfølging av elever og lærlinger med ikke bestått eller manglende vurdering etableres. Kommentar: Gjennomføringsklassene er en konsekvens av vedtaket. 6. God registrering for planlagt grunnkompetanse etableres i samsvar med nasjonale standarder. Denne elevgruppen må synliggjøres i gjennomføringsstatistikken. Kommentar: Arbeidet er igangsatt. Egen politisk sak om spesialundervisning er planlagt høsten Arbeidet med rådgivningstjenesten er viktig med hensyn til både karriereveiledning og det psykososiale arbeidsmiljøet. 8. Intensivere arbeidet med å implementere planene for det psykososiale arbeidsmiljøet i skolen. Kommentar: Arbeidet er i gang og videreføres. Se også kapittel 5 om læringsmiljø. 9. Det tilstrebes et tettere og mer systematisk samarbeid med næringslivet og offentlig sektor. Kommentar: Prosjekt til fordypning er en del av dette arbeidet. Se også kapittel 3 om gjennomføring. 6

7 2. Sammendrag Gjennomføring Resultater for gjennomføring våren 2011 (resultatene presenteres med et års forsinkelse, resultat for 2012 ventes i mai 2013) viste at 71 pst av elevene og lærlingene hadde fullført og bestått videregående opplæring innenfor fem år. Resultatet er bedre enn landssnittet. Med utfordrende levekår, grunnskolepoeng under landssnittet og en høy andel elever på yrkesfag må resultatet betraktes som godt. De fylkeskommunale skolene gir et skolebidrag på gjennomføring, sammenliknet med landet forøvrig. En spesiell utfordring er å få flere elever til å bestå matematikk. Mye tyder også på en reduksjon til under 70 pst fullført og bestått for elevene som måles våren Læringsutbytte 30 pst av kandidatene fikk bestått meget godt på fag- /svenneprøve, i samsvar med målet for Eksamensresultatene i Vest-Agder-skolen varierer rundt landssnittet. Resultatene er tilfredsstillende, men det er vanskelig å identifisere et klart skolebidrag. Et interessant perspektiv er en systematikk over tid i fag som er over og under landssnittet, dette gjelder spesielt for tverrfaglig eksamen på yrkesfag og norsk studieforberedende vg3. Videregående opplæring arbeider for at flere elever skal velge realfag på høyeste nivå. Erfaringene så langt er todelt. Antall elever som har valgt biologi og kjemi er relativt stabilt, mens antall som velger matematikk og fysikk har en radikal nedgang. Læringsmiljø Læringsmiljøet er avgjørende både for gjennomføring, resultater og trivsel. For de skolene/ avdelingene som har vært en del av prosjektet Vurdering for læring, gir elevundersøkelsen for 2012 signaler om en betydelig forbedring av lærernes vurderingspraksis. Ulike former for vurdering av undervisningen er også en sentral del av arbeidet med å forbedre undervisningskvaliteten i Vest-Agder-skolen. Andelen mobbing er redusert med 10 pst hvert av de to siste årene. Imidlertid opplever fortsatt noen elever mobbing. I 2012 startet implementeringen av plan for elevenes psykososiale læringsmiljø. Planen gir klare retningslinjer for forebygging, avdekking og oppfølging av elevenes psykososiale miljø. Ledelse og kompetanse Skoler som er gode på skolebasert vurdering analyse og refleksjon som utgangspunkt for elevenes læring - oppnår gode læringsresultater og læringsmiljøer. Utfordringen er gjennomføring av gode endringsprosesser og analyser av resultater på alle nivå i fylkeskommunene. Skolene i Vest-Agder er kommet ulikt i dette arbeidet. Halvparten av skolelederne i fylkeskommunen har gjennomført/ er i gang med å gjennomføre videreutdanning i skoleledelse. Utdanningen gir kompetanse i endringsledelse og pedagogisk ledelse. Dette vil bety mye for kvalitetsarbeidet på skolene de nærmeste årene. 7

8 3. Gjennomføring Fylkeskommunale mål - 77 pst fullfører og består videregående opplæring pst av søkerne får sitt førsteønske om utdanningsprogram oppfylt pst ordinær progresjon i opplæringsløpet. o 85 pst ordinær progresjon fra vg1 o 83 pst ordinær progresjon fra vg2-90 pst av søkerne til læreplass er avklart innen sommeren. Alle elever som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Å få flere elever til å bestå videregående opplæring er en overordnet nasjonal og lokal prioritering. Mens det nasjonale målet er 75 pst fullført og bestått videregående opplæring innen 2015, er målet for Vest-Agder fylkeskommune 77 pst. Fullført og bestått måles fem år etter påbegynt opplæring. Eks: Elev vg1 høst Fullført og bestått vår 2011 Andelen fullført og bestått måles fem år etter påbegynt videregående opplæring. Det er 2006-kullet som måles i Studieforberedende utdanningsprogram har normert studietid på tre år, hvilket vil si at elevene har to år på seg til omvalg eller ta opp fag de ikke har bestått. Normert tid på yrkesfag er til vanlig 4 år. Elevene har kun et år til omvalg eller ta opp igjen fag. For enkelte utdanningsprogram er normert tid 4,5 år. Utdanningsdirektoratet er i gang med å telle normert tid pluss to år. Da stiller alle elevene likt, de har to år til omvalg og til å ta opp igjen fag før de vurderes etter bestått ikke bestått videregående opplæring. 77 pst fullført og bestått videregående opplæring innen fem år er kun mulig å følge på fylkesnivå. Det er nødvendig å se på andre indikatorer for å få informasjon om utvikling i grad av gjennomføring: - Inntak - Fullført og bestått skoleår - Progresjon i opplæringen - Bedrift - Oppfølgingstjenesten 8

9 3.1. Resultater Tabell 1: Fullført og bestått i løpet av fem år kullet kullet kullet Vest-Agder 71 pst 71 pst 70,8 pst fylkeskommune Nasjonalt 69 pst 70 pst 69,5 pst Kilder: Skoleporten Gjennomføringsbarometeret 13: er første året hvor gjennomføringsgraden beskrives med en desimal på fylkeskommunalt nivå Tabell 2: Studieforberedende vs yrkesfag *alle program samlet nasjonalt mål *studieforberedende samlet *yrkesfag samlet Kilde: Skoleporten (*= SSB) I Vest-Agder besto 70,8 pst av 2006-kullet videregående opplæring innen 2011, resultatet nasjonalt var 69,5 pst. Andelen fullført og bestått er relativ stabil både i Vest-Agder og nasjonalt de siste tre årene. 29 pst av elevene har ikke bestått videregående opplæring. Disse fordeler seg på: - 6 pst av elevene har fullført, men ikke bestått. - 4 pst i skole på sjette året. I denne gruppen utgjør elever på yrkesfag en stor andel. - 4 pst av elevene i Vest-Agder hadde vedtak om avvik fra nasjonale læreplaner, og planla for en delkompetanse. I nasjonale statistikker defineres disse elevene som ikke bestått pst av elevene har sluttet I Vest-Agder bestod 83 pst av elevene på studieforberedende utdanningsprogram videregående opplæring innen fem år, tilsvarende det nasjonale snittet. Dette er en tilbakegang på tre prosentpoeng fra året før. Resultatet for yrkesfag er 61 prosent, fem prosent bedre enn landssnittet. Yrkesfag har fortsatt størst potensiale i å få flere elever til å bestå. Tilbakegangen på studieforberedende gir imidlertid grunn til å rette søkelyset også på disse programområdene. 9

10 Om elevene på yrkesfag måles med normert tid + to år, som er realiteten for studieforberedende programområder, stiger andelen fullført og bestått i Vest-Agder med 3 prosentpoeng, til drøye 74 pst. Måles fullført og bestått 10 år etter påbegynt opplæring øker andelen i Vest-Agder til 82 pst. Fylkeskommunen driver utstrakt kursvirksomhet rettet mot voksne både med og uten rett til videregående opplæring, ansvaret for videregående opplæring avsluttes ikke når ungdomsretten går ut. Andelen fullført og bestått innenfor fem år har et betydelig etterslep. Målingen i 2011 omfatter elever som med en naturlig progresjon ville ha gjennomført videregående opplæring våren For å vurdere i hvor stor grad elevene lykkes i skolen og lærlingene i bedrift i dag, må de andre indikatorene trekkes inn. Tabell 3: Andel inntak på førsteønske programområde Vest-Agder 87 pst 91 pst 91 pst Kilde: VIGO 91 pst av søkerne til skoleplass kom inn på sitt førsteønske om utdanningsprogram i 2012, over målet på 90 pst. Nesten alle elever kommer inn på sitt førsteønske for vg2 og vg3. En mer hensiktsmessig vurdering er derfor inntak på førsteønske vg1. I 2012 kom 87 pst inn på sitt førsteønske mot 84 pst i Bakgrunnsdata viser også at bortimot alle elever nå begynner i videregående opplæring. Selv om ikke alle elever begynte i fylkeskommunale skoler gjaldt overgangen fra 10. trinn til vg1 høsten 2011 over 98 pst av 16-åringene i Vest-Agder. Tabell 4: Fullført og bestått skoleår VAF 75,6 pst 75,3 pst 77,0 pst Nasjonalt 73,2 pst 74,8 pst 74,3 pst Kilde: PULS. Resultatet dekker både fag som er avsluttende og fag som ikke er avsluttende. Tabell 5: Fullført og bestått Fordeling på utdanningsprogram i VAF Andel fullført og bestått VAF IDR MDD STU BA DH EL HS MK NAT RM SS TIP PÅB ,3 85,7 90,5 79,4 69,8 67,5 88,2 69,4 87,8 60,8 60,4 63,7 75,8 45, ,0 88,1 85,2 81,6 68,6 67,5 93,3 74,1 86,6 66,7 61,7 57,8 70,3 61,4 Kilde: PULS 77 pst av elevene i Vest-Agder fylkeskommune bestod skoleåret Fremgangen fra er på 1,6 prosentpoeng, samtidig som det er snaue 3 prosentpoeng over det nasjonale snittet. Resultatet er 3 prosentpoeng under målet på 80 pst i elever - ca 4 pst - har spesialundervisning i egne grupper, enten i form av hverdagslivstrening, 10

11 arbeidslivstrening eller grunnkompetanseløp. Dette er egne grupper elevene kan søke seg til. Studieforberedende utdanningsprogram har i hovedsak høyest andel fullført og bestått skoleår. For yrkesfag har elektro høyest andel med over 93 pst, mens service og samferdsel og restaurant- og matfag har lavest andel. Endringer på enkelte utdanningsprogram skyldes naturlige variasjoner. Mange programområder har et begrenset antall elever. Fullført og bestått hos f.eks fem flere elever vil gi postive utsalg for disse utdanningsprogrammene. I tillegg er det spesielt verdt å merke seg den betydelige økningen fullført og bestått fra til for påbygging til studiekompetanse på vg3. Skolene som tilbyr påbygg har lagt ned et betydelig arbeid for å bedre andelen som består. Spesielt er det satt inn ekstra ressurser for å følge opp elever med svake inntakspoeng. Overganger i videregående opplæring forteller oss hvor en elev 1. oktober et skoleår er 1. oktober det påfølgende skoleåret. Har eleven ordinær progresjon til et høyere trinn, er eleven ute av opplæringen, eller går eleven om igjen? Tabell 6: Overganger 2011 Gjennomføringsbarometeret har foreløpige tall på elevenes progresjon fra vg1 og vg2 for Tabell 7: Ordinær progresjon 2012 VAF Nasjonalt Overgang vg1-vg2 88,9 pst 85,3 pst Overgang vg2-vg3/lære 83,4 pst 80,3 pst Kilde: Gjennomføringsbaromteret 13:1. Foreløpige tall. Erfaring viser at endelige tall kan bli noe lavere. 83 pst av elevene i videregående opplæring hadde ordinær progresjon til et høyere trinn i Snaue 12 pst av elevene var ute av opplæringen det påfølgende skoleåret, mens ca 5 pst gjennomførte omvalg. Overgangen mellom to trinn er utfordringen, flertallet av elevene sluttet mellom de to skoleårene. Ca 3,5 pst sluttet i løpet av skoleåret lavest i landet resten av elevene sluttet mellom skoleårene. Progresjon på 88,9 pst fra vg1 til vg2 viser at Vest-Agder har nådd målet på 85 pst. Andel elever med progresjon fra vg2 til vg3/ lære er på 83,4. Målet på 83 pst er er også nådd. 11

12 Opplæring i bedrift Opplæring i bedrift har betydning for økt gjennomføring i videregående opplæring. Sentralt i dette arbeidet er godkjente lærekontrakter, lavt antall hevede kontrakter, og at lærlingene lykkes i å bestå fagprøven. Tabell 8: Antall lærekontrakter i Vest-Agder fylkeskommune Antall godkjente lærekontrakter Godkjente lærekontrakter samlet Godkjente lærekontrakter - ungdom med rett Hevede/endrede lærekontrakter samlet Kilde: Udir og VIGO I 2012 ble det godkjent 1025 lærekontrakter i Vest-Agder, en økning på 175 i forhold til året før. I tillegg ble det inngått 43 nye opplæringskontrakter med lærekandidater. Antall hevede eller endrede lærekontrakter har en liten økning, fra 107 til 116. Tabell 9: Andel elever bestått fag- og svenneprøve Praksiskandidater Lærlinger Sum antall Sum andel Bestått pst. 63 pst. Bestått meget godt pst. 30 pst. Ikke bestått pst. 7 pst. Sum Vest-Agder Kilde: VIGO Over 90 pst av lærlinger og praksiskandidater består fag- og svenneprøven. Andelen ikke bestått er noe høyere blant lærlinger enn blant praksiskandidater. Dette kan forklares med at praksiskandidater har erfaring fra yrkeslivet. Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er et fylkeskommunalt tilbud til ungdom som har rett til videregående opplæring, men ikke har søkt, eller har avbrutt opplæringen. Vest-Agder har lavest andel som ikke er i opplæring, kun ca fem pst av ungdommene i alderen år. OT i Vest-Agder vet hvem ungdommen utenfor opplæringen er, kun 8 pst ukjente er lavest i landet. Årsaken til dette kan skyldes et godt samarbeid med kommunene om å identifisere ungdom som ikke er i opplæring. 12

13 Tabell 10: Status for de fire hovedgruppene reistrert i OT per 15. november 2012 fordelt på fylke Kilde: Udir november Resultater fra OT publiseres tre ganger i året. Merk at resultatene gjennom året kan variere mellom de ulike fylkeskommunene. To hovedutfordringer peker seg ut i OT-arbeidet. Vest-Agder har en forholdsmessig høy andel ungdom under oppfølging og veiledning. En årsak til dette er få ukjente. Men høy grad av identifisering kan også gjøre det vanskeligere å få en del av disse over i aktivitet. En annen utfordring er gjengangere to påfølgende år eller mer tilmeldt OT. Et av hovedmålene med NyGIV-oppfølgingsprosjektet er at gjengangere skal komme tilbake i opplæring. Det er positivt at andel gjengangere i Vest-Agder er redusert fra 46 pst i 2011 til 38 pst i Vurdering Levekårsutfordringer på Agder er kjente. Utdanningsnivået er lavere enn resten av landet, og elevene kommer inn i videregående opplæring med grunnskolepoeng under landssnittet. I tillegg har Vest-Agder ca 7-8 prosentpoeng flere elever på yrkesfag - hvor andel fullført og bestått er lavere enn på studieforberedende - enn resten av landet. Utgangspunktet for Vest- Agder fylkeskommune skulle derfor tilsi en gjennomføringsandel godt under landssnittet. Med resultat over landssnittet må det være grunn til å si at at de fylkeskommunale skolene i et gjennomføringsperspektiv gir et betydelig skolebidrag sett opp mot resten av landet som referanseramme. Skolebidraget i Vest-Agder synliggjøres også ved å se på en bestemt elevgruppe i et gjennomføringsperspektiv. Fordelt på fylke er Vest-Agder da helt i toppen nasjonalt på andel fullført og bestått etter fem år 13

14 Tabell 11: Fullført og bestått etter fem år for elever med grunnskolepoeng Kilde: Gjennomføringsbarometeret 13:1 Mange elever mangler grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning fra ungdomsskolen. NyGIV overgangsprosjektet er spesielt rett mot de 10 pst svakest presterende elever, uten vedtak om spesialundervisning. Intensivopplæring i lesing, skriving og regning på våren i 10. trinn skal gjøre overgangen mellom 10. trinn og videregående opplæring lettere. Tabell 12: NyGIV elever i Vest-Agder fylkeskommune Ny GIV-elever vg1 Antall elever Fullført og bestått Ordinær progresjon Inntakspoeng ,0 pst 78,7 pst 32,2 Kilde: PULS Skoleåret var første året med NyGIV elever i videregående opplæring. 75 pst av NyGIV-elevene i de fylkeskommunale skolene fullførte og bestod skoleåret, marginalt under det totale fylkessnittet på 77 pst. Gjennomsnittlig inntakspoeng var 32,2. NyGIV-elevenes inntakspoeng på 32,2 er betydelig under det fylkeskommunale snittet på 39,5 poeng. Sett i denne sammenheng må resultatene for NyGIV-elevene betegnes som svært gode. På vg1 inneværende skoleår er 187 elever en del av prosjektet, med inntakspoeng i snitt på 29,1. Prosjektets målgruppe - de 10 pst lavest presterende elevene - ser ut til å være mer riktig. Dette vil gjøre det mer relevant å vurdere prosjektets grad av suksess. Grunnleggende ferdigheter i regning også knyttes opp mot matematikk. Over 300 elever bestod ikke matematikk forrige skoleår. Naturfag hadde ca 140 elever uten bestått. Manglende forkunnskaper fra grunnskolen er en viktig årsak til at mange elever ikke består disse fagene. Selv om elevene får mulighet til å ta opp naturfag og matematikk på et senere tidspunkt, er det mange som har en dårlig mestringsopplevelse med seg videre i opplæringen, og fag som de må ta opp igjen på et senere tidspunkt. Matematikk og naturfag 14

15 innenfor ordinær opplæring kan se ut til å være nøkkelfagene i arbeidet med å øke andelen fullført og bestått. Vest-Agder fylkeskommune hadde ikke satt mål for andel fullført og bestått for skoleåret Da indikatoren vil være særdeles relevant for å vurdere utvikling av kvalitet i videreågende skoler, har fylkeskommunen satt 80 pst fullført og bestått innen 2016 som mål. Resultatet for på 77 pst er høyt i nasjonal sammenheng. Selv om både skoleeier og skolene arbeider for å forbedre opplæringen, vil det være en utfordring å få stadig flere elever til å bestå et skoleår. En samlet økning på tre prosentpoeng over tre år vurderes som et oppnåelig mål. Skolene har ulike utdanningsprogram og elever med ulike forkunnskaper. Alle skolene skal gjennom vurdering av eget ståsted sette mål for andel fullført og bestått på egen skole. I et gjennomføringsperspektiv er overgangen mellom vg2 yrkesfag og vg3/ lære kritisk. Våren 2012 var det en betydelig økning i antall søkere til læreplass i forhold til året før. 175 flere godkjente lærekontrakter kan forklares gjennom målrettet bruk av stimuleringsmidler og utstrakt bruk av ekstraordinære statlige midler. Lærekontrakter godkjennes fortløpende gjennom høstsemesteret. Fylkeskommunen har styrket arbeidet med tidlig godkjenning av kontrakter. I 2012 hadde 59 pst av søkerne inngått lærekontrakt før telledato 1. oktober. Fylkeskommunen har som mål at søkerne til læreplass er avklart før sommeren. Prosjekt til fordypning (PTF) skal bidra til å sikre denne overgangen, gjennom tidlig formidling og opprettelse av flere læreplasser. Fylkeskommunen har tilsatt PTF-koordinatorer i delstillinger ved skolene. Koordinatorene har så langt videreutviklet skolenes lokale læreplaner, samt formalisert samarbeid med opplæringskontorer og lokalt næringsliv. Våren 2012 inngikk partene i arbeidslivet "samfunnskontrakten". Kontraktens overordnede mål er å forplikte myndighetene og partene i arbeidslivet til å øke antall inngåtte lærekontrakter med 20 pst fra til Gjennom økningen på 175 nye kontrakter har Vest-Agder allerede nådd målet. Arbeidet for flere læreplasser fortsetter. Likevel, også i 2012 var det ungdommer som er vanskelig å få ut i lærebedrift. Flere av disse ungdommene krever skreddersøm for å få de ut i lære, noe som vil koste fylkeskommunen betydelige ressurser. Målsettingen om 77 pst fullført og bestått er fortsatt seks prosentpoeng unna. Underlagsmateriale for elever, lærlinger og lærekandidater som måles i 2012, kan tyde på en reduksjon til under 70 pst fullført og bestått. For å lykkes med å få flere elever til å bestå må kvaliteten på arbeidet på alle nivåer i organisasjonen forbedres ytterligere. 15

16 4. Læringsutbytte Fylkeskommunale mål - Resultater for tverrfaglig eksamen på yrkesfag er over landsgjennomsnittet. - Resultater på eksamen i matematikk, norsk og engelsk er over landsgjennomsnittet pst bestått meget godt til fag-/ svenneprøve. - Minst 250 elever fullfører og består matematikk på høyeste nivå. - Minst 95 pst av elevene består matematikk fellesfag. Selv om gjennomføring i videregående opplæring har høyest prioritert for Vest-Agder fylkeskommune, må elevens læringsutbytte analyseres og vurderes. Referanserammen varierer mellom nasjonalt snitt og egen utvikling. I tillegg har fylkeskommunen et mål for antall elever som velger matematikk på høyeste nivå. Lokalt næringsliv er kompetansebasert. I Vest-Agder er det stort behov for realfagskompetanse. Videregående opplæring vil bidra til å utvikle denne kompetanse gjennom å rekruttere flere elever som vil ta realfag på høyeste nivå Resultater Tabell 13: Eksamenskarakterer i fellesfag 16

17 Resultatene i fellesfag for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram varierer over, under og på landsgjennomsnittet. Samlet sett er resultatene på landssnittet. Målsettingen for Vest-Agder fylkeskommune er resultater over landssnittet i fellesfagene matematikk, norsk og engelsk. Med utgangspunkt i resultatene beskrevet over er målene ikke nådd. Med utfordrende levekår og grunnskolepoeng under landssnittet er det likevel positivt at elevene har resultater på landssnittet i fellesfag. Uttrekk av fag til eksamen - Fellesfag: Alle elevene innenfor stud.forberedende utdanningsprogram må opp til eksamen i norsk hovedmål på vg3. Alle andre fellesfag inkludert yrkesfag, er basert på uttrekk - Programfag yrkesfag: Alle elevene må opp til tverrfaglig eksamen Tabell 14: Tverrfaglig eksamenskarakterer på yrkesfag Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel Restaurant- og matfag Helse- og sosialfag Elektrofag Design og håndverk Bygg- og anleggsteknikk 3,7 3,7 3,8 3,6 3,7 3,8 3,7 3,9 4,1 3,8 3,7 3,9 3,4 3, VAF Nasjonalt Kilde: PULS Elektrofag og service og samferdsel har resultater over landsgjennomsnittet på tverrfaglig eksamen. Teknikk og industriell produksjon er på snittet, mens de resterende er under. Samlet er resultatene under landssnittet. Målsettingen med resultater over landssnittet ble ikke nådd. Tabell 15: Andel elever bestått meget godt til fag-/svenneprøve etter kunnskapsløftet Andel bestått meget godt 25 pst 30 pst Kilde: VIGO. Karakterskalaen på fag-/svenneprøver er tredelt; bestått meget godt, bestått og ikke bestått. Andel elever med bestått meget godt fag-/svenneprøve har økt fra 25 pst i 2011 til 30 pst i Målsettingen på 30 pst meget godt er nådd. To hovedårsaker peker seg ut. For det første har bedriftene over tid blitt stadig mer systematiske og læringsbevisste i sitt arbeid med lærlingene. Arbeidsoppgavene settes i større grad i sammenheng med læringsmålene for læretiden. I tillegg gjennomførte fylkeskommunen tidlig i 2012 skolering av alle 17

18 prøvenemndene. Måloppnåelse på fag-/svenneprøve ble gjennomgått og drøftet med henblikk på en mest mulig riktig sluttvurdering. Både bedriftene og prøvenemndene ser i større grad lærlingenes kompetanse opp mot læringsmålene. Sørlandet og Vest-Agder har et næringsliv med behov for realfagskompetanse. Vest-Agder fylkeskommunes mål er å få flest mulig elever til å velge realfag på høyeste nivå. Som realfag på høyeste nivå defineres matematikk R2, biologi 2, fysikk 2, og kjemi 2. Tabell 16: Elever på høyeste nivå realfag nasjonalt nullpunkt Endring fra nullpunkt Matematikk R ,4 pst Biologi ,7 pst Fysikk ,4 pst Kjemi ,8 pst Snitt ,1 pst Kilde: Skoleporten For Vest-Agder har målet vært 250 elever på matematikk R2. Skoleåret er dette målet langt unna. I var det 239 elever som hadde valgt matematikk R2. Skoleåret var det 176 elever, en nedgang på drøye 26 pst. For kjemi er det en liten økning i andel elever som velger faget på høyeste nivå, for biologi er resultatet stabilt, mens for fysikk er tilbakegangen i antall elever nærmere 50 pst Vurdering Alle elever på studieforberedende utdanningsprogram må opp til eksamen i norsk hovedmål. Eksamensresultatet er stabilt over tid, en tidel under landssnittet hvert av de siste tre årene. Direkte årsakssammenhenger er vanskelig å identifisere, til det er avviket for lite. Men det kan være grunn til å påpeke at resultater på grunnskoleeksamen i norsk i Vest-Agder etter innføringen av Kunnskapsløftet alltid har vært på eller over landssnittet. Hvis det skal fremkomme et skolebidrag i videregående opplæring innenfor norsk på studieforberedende utdanningsprogram, bør resultatet være over det nasjonale snittet. Tverrfaglig eksamen på yrkesfag illustrerer - på samme måte som norskfaget stabilitet over tid. Det er de samme utdanningsprogrammene som har resultater over og under landssnittet hvert år de tre siste årene. Heller ikke her kjenner fylkeskommunen til noen klare årsakssammenhenger. Målt opp mot det nasjonale snittet er matematikkresultatene i fellesfag tilfredsstillende. Isolert sett er imidlert ikke resultatene gode. Ingen av matematikkfagene har bedre snittkarakter enn 2,8 i Vest-Agder, og andelen med bestått varierer fra 86 pst på 2P til 73 pst på påbygg (påbygg nasjonalt har 64 pst bestått). Målet om 95 pst bestått matematikk fellesfag ble ikke nådd. Det kan bemerkes at kun to av 540 avlagte eksamener i faget ga karakteren 6. I arbeidet med å forbedre læringsresultatene og få flere elever til å gjennomføre videregående opplæring er matematikkfaget sentralt. 18

19 Som utgangspunkt for læring er analyse av nåsituasjonen viktig. Skolene og lærerne er nærmest elevene. Elevenes resultater må i større grad drøftes på egen skole og brukes som utgangspunkt for forbedring av opplæringen. På samme måte bør fagforum både på de spesifikke fagene og på yrkesfaglige utdanningsprogram utfordres til å drøfte resultatene på fylkesnivå. Fem prosent økning i antall elever som velger realfag som programfag er fullt mulig å nå for kjemi 2 og biologi 2. For matematikk R2 og fysikk 2 er utviklingen svært negativ, med henholdsvis 25 pst og 47 pst reduksjon i andel elever. En liten del av forklaringen kan finnes i forbindelse med International Baccalaureate (IB). Ca 20 elever på IB har valgt realfag tilsvarende høyeste nivå. Disse er ikke en del av den offisielle statistikken. For fysikkfaget kan en medvirkende årsak være at ingeniørstudiet ikke stiller krav om fysikk 2. En konsekvens av at færre elever velger realfag var gode resultater på eksamen våren Alle realfagene har resultater på eller over landssnittet. Fysikk hadde best resultat i landet. Mye tyder derfor på at de flinkeste elevene fortsatt valgte realfag på høyeste nivå, mens avskallingen har skjedd blant elever med noe svakere realfagskompetanse. En viktig satsing for rekruttering til realfag er Lektor 2-ordningen, et nasjonalt tiltak drevet av Naturfagsenteret. I 2012 ble seks videregående skoler i Vest-Agder med i ordningen hvor fagpersoner i arbeidslivet gjennomfører undervisningsopplegg forankret i læreplanen. Det er for tidlig å trekke klare konklusjoner på tiltaket. Fylkeskommunen har gjennomført en egen kartlegging av realfagenes status i Vest-Agder. Denne ble presentert for politikerne våren Neste skritt er å utarbeide en plan for realfagssatsing og vurdere hvilke tiltak som skal prioriteres i Vest-Agder for å snu trenden i utviklingen. Næringslivet har behov for kompetanse innenfor realfag og dette må formidles til elevene slik at de ser mulighetene. Foto: Vågsbygd vgs. 19

20 5. Læringsmiljø Fylkeskommunale mål - 50 pst av elevene oppgir høy trivsel og høy motivasjon. - Alle elever og lærlinger får faglig tilbakemelding og deltar i vurderingen av eget arbeid i de fleste fag. - Mobbing følges opp umiddelbart etter gjeldende retningslinjer. Arbeidet for et godt læringsmiljø omhandler to hovedområder; elevenes psykososiale miljø og det faglige læringsfremmende arbeidet. Elevenes psykososiale læringsmiljø er et mål i seg selv, elevene har rett til en trygg og inkluderende skolegang Resultater Tabell 17: Sammenheng trivsel og motivasjon Kilde: PULS Ca 50 pst av elevene i Vest-Agder skolen både trives og er motiverte for læring. Utviklingen har gått fra ca 33 pst skoleåret til dagens 50 pst. Det fylkeskommunale målet er oppnådd. Tabell 18: Andel elever som oppgir at de får faglig veiledning og vurdering av eget arbeid 2012 VAF Nasjonalt Faglig veiledning 32,6 pst 33,2 pst Vurdering av eget arbeid 25,8 pst 24,9 pst Kilde: Utdanningsdirektoratets rapportportal for elevundersøkelsen 20

21 Kun ca 1/3 av elevene lokalt og nasjonalt oppgir gjennom elevundersøkelsen at de får faglig veiledning av lærerne, mens ca 25 pst oppgir at de deltar i vurderingen av eget arbeid. Dette er langt unna målet om at alle elever får faglig tilbakemelding og deltar i vurdering av eget arbeid. Lærlingeundersøkelsen ble ikke gjennomført i Vest-Agder i Skolene har i 2012 fattet til sammen 9 enkeltvedtak om oppfølging av elevenes rett til et godt psykososialt miljø - relatert til mobbing. Det er grunn til å tro at antallet vedtak vil øke betydelig når planen for elevenes skolemiljø er fullt ut implementert på skolene Vurdering Sammenhengen mellom elevenes faglige prestasjoner og deres læringsmiljø er avgjørende (Ogden, Nordahl m.fl). Fra til har økningen i andel elever som både trives og er motiverte vært stor. Skolene har gjort en svært god jobb. Elevenes trivsel er imidlertid fortsatt betydelig høyere enn motivasjonen for skolearbeidet. Det er en utfordring å overføre elevenes sosiale trivsel til en undervisning som motiverer og fremmer læring. Elevenes psykososiale miljø 90 pst av elevene i de fylkeskommunale skolene trives godt eller svært godt på skolen. Arbeidet med å forbedre læringsmiljøet bærer frukter. Stadig flere elever trives, og andelen som opplever mobbing er redusert med 10 pst årlig de to siste årene. Dette gir grunn til å fastslå at det psykososiale miljøet i hovedsak er godt, og at skolene gjør en god jobb for at elevene skal trives. Imidlertid oppgir 255 elever i de fylkeskommunale skolene at de blir mobbet hver måned eller oftere. Alle elever skal oppleve en trygg skolehverdag, og nullvisjonen skal være målet. Fylkesmannens tilsyn på elevenes psykososiale miljø avdekket mangelfulle rutiner for oppfølging av henvendelser om mobbing. Dette har ført til at alle skolene har utarbeidet sin egen helhetlige plan for arbeid med elevenes psykososiale miljø. Planen beskriver rutiner for forebygging, avdekking og oppfølging av elevenes psykososiale miljø, iht. opplæringslovens kap. 9a. De fleste skolene har i løpet av høsten tatt planen i bruk og gjort den kjent i personalet, for elever og foresatte, og publisert den på skolens hjemmesider. I planen er ansattes selvstendige plikt til å observere og melde fra om krenkende atferd spesielt framhevet. Elever som sliter med å tilpasse seg skolen, og kan stå i fare for å slutte, står bak en betydelig del av den mobbingen som forekommer i Vest-Agderskolen. Fokuset på å holde vanskelige elever på skolen kan derfor gi negative effekter for andre elever. Det bør drøftes hvordan det skal arbeides videre med denne elevgruppen for å holde dem på skolen uten at dette medfører ulemper for andre elever. I elevundersøkelsen oppga 180 elever at de opplever mobbing fra lærer. Skoleeier har ikke nok kunnskap om hva som ligger bak disse tallene. Rutinene for oppfølging av elevenes psykososiale miljø gjelder imidlertid på alle nivåer, også mobbing fra lærer. 21

22 Skolens rutiner og tiltak er i seg selv ikke avgjørende for et godt psykososialt miljø. Gode rutiner er imidlertid viktig i skolenes forebyggende arbeid og skoleeiers kontroll av at elevenes rett til et godt psykososialt miljø oppfylles. Avgjørende er i hvilken grad skolene lykkes med å fremme trivsel og redusere mobbing. Fylkeskommunen har nullvisjon for mobbing. I økonomiplanen anføres mål om en årlig reduksjon på 15 pst. Større systematikk og bedre rutiner skal føre til mindre mobbing. Undervisningskvalitet Skolene har dyktige lærere. Kontinuerlig trykk på forbedring av opplæringen må imidlertid hele tiden være en sentral del av lærernes profesjon. Undervisningskvalitet kan vurderes på ulike måter. Skoleåret innfører alle skolene undervisningsevaluering, dvs at elevene vurderer undervisningen i fag. Hensikten er at elevene tar større medansvar for bedre læringsmiljø i klassen og at undervisningen forbedres. Elever, lærere og skoleledere ved hver skole har sammen utviklet spørsmålene ut fra lokale forutsetninger og prioriteringer. Flere skoler har erfaring med gjennomføring av undervisningsevaluering. Elevenes tilbakemeldinger er positive, de opplever å bli hørt. På den annen side har det ikke vært kultur på skolene for å vurdere om elevenes tilbakemelding faktisk fører til forbedring i undervisningen. Et krav i forbindelse med innføring av undervisningsevaluering er at det skal være en arena for dialog mellom lærer og elever hvorvidt undervisningen faktisk er blitt forbedret. Denne møteplassen vil finne sted i løpet av våren, slik at det er for tidlig å trekke klare konklusjoner rundt innføring av undervisningsevaluering ennå. De fleste skolene praktiserer observasjon av undervisningen fra nærmeste leder. Leder er til stede i hele eller deler av en undervisningsøkt, etterfulgt av en samtale om undervisningen. Dette gir skoleleder verdifull informasjon om kjernevirksomheten og om hva som foregår i klasserommet, samtidig som klasserommet åpnes opp og gir gode muligheter for refleksjon mellom lærer og leder rundt god praksis. Kollegaveiledning skal bidra til en lavere terskel for drøfting og refleksjon sammen med kollega. God praksis kan læres gjennom observasjon av annen lærer. Eller en kollega kan være til stede i egen time med et spesifikt observasjonsoppdrag. I etterkant av timen reflekteres det sammen rundt praksis i den aktuelle undervisningen. Vurdering av undervisning og felles refleksjon gir i større grad en felles referanse for hva god undervisning er. Tangen videregående skole har sammenfattet dette i en egen "Tangenstandard". TANGENSTANDARD Tangen vgs har definert retningslinjer for all undervisning. I Tangenstandard har skolen sammenfattet hva som forventes av læreren som klasseleder. Retningslinjene er basert på nyere forskning på klasseledelse og fra skolens egne arbeidsgrupper. Samtlige punkt understreker lærerens ansvar for å etablere et godt læringsmiljø, sikre et høyt læringstrykk og gi elevene en opplevelse av mestring. Tangenstandard setter klasseledelse, undervisning og mestring i sammenheng, og gir en felles referanseramme for vurdering av undervisningen. Retningslinjene brukes aktivt i kollegaveiledning, medarbeidersamtaler og elevevaluering. Kompetanseheving i klasseledelse er prioritert gjennom interne kursrekker og foredrag. Se vedlegg. 22

23 Vurdering for læring Vurdering for læring er sentralt i arbeidet med bedre undervisningskvalitet. John Hattie (2009) fremhever underveisvurdering - vurdering for læring - som det viktigste området for elevers læring. Forskrift til opplæringslovens synliggjør de fire prinsippene for god vurderingspraksis. Elevene skal; - få vite hva de skal lære - få tilbakemeldinger på deres faglige kompetanse - få veiledning på videre utvikling - delta i vurderingen av eget arbeid Vest-Agder fylkeskommune hadde for 2012 satt som mål at alle elevene skulle få faglig veiledning og delta i vurdering av eget arbeid. Indikatoren faglig veiledning har to spørsmål. Drøye 50 pst av elevene sier de får faglig veiledning av læreren i alle eller de fleste fag, men kun 20 pst sier de får dette ukentlig. Selv om lærernes vurderingspraksis kan bli bedre kan strukturelle forhold forklare noe av resultatene. Elever som har fag en gang i uken kan vanskelig få faglig veiledning hver gang i alle fag. Samtidig skal underveisvurdering foregå hele tiden, og det kan like gjerne være muntlige råd som skriftlige tilbakemeldinger. Det kan være grunn til å anta et lite misforhold mellom elevene og lærernes forståelse av hva som er god underveisvurdering. Underlagsmateriale viser manglende utvikling av vurderingspraksis over flere år både nasjonalt og lokalt. Underveisvurderingens betydning for elevens læring var utgangspunktet for den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Skoleåret deltok Vest-Agder fylkeskommune i denne satsingen med fem skoler, to opplæringskontor og en lærebedrift. Hensikten var økt læring hos elevene, samtidig som opplæringslovens bestemmelser om underveisvurdering følges. Tiltak for å nå målet var kunnskapsformidling, erfaringsdeling og utprøving av metoder og redskaper gjennom deltakelse i lærende nettverk. Sammenhengen mellom god vurderingspraksis og bedre elevresultater faglig er for tidlig å vurdere. Elevundersøkelsen ble gjennomført i januar 2012, etter bare ett semester med vurdering for læring, men gir interessante resultater. Tabell 19: Vurdering for læring - Faglig veiledning og vurdering av eget arbeid Faglig veiledning Vurdering av eget arbeid Skole - utd.program Skole 1 HS 3,2 3,4 2,8 3,4 Skole 1 SS 2,9 3,1 3,0 3,1 Skole 2 BA 3,4 3,3 3,1 3,3 Skole 3 HS 3,1 3,7 2,8 3,4 Skole 4 BA 3,1 2,9 2,8 2,7 Skole 5 - TIP 3,4 3,4 3,0 3,2 Kilde: Utdanningsdirektoratets rapportportal for elevundersøkelsen. Indeks 1-5. Elevundersøkelsen viser merkbare forbedringer i resultatene ved flere skoler/avdelinger. Bildet er ikke 100 pst entydig, men elevundersøkelsen forteller i hovedsak om betydelig bedre praksis på skoler/avdelinger. Det vil være behov for flere tilbakemeldinger for å kunne si noe om varige endringer i elevenes oppfatning av forbedret vurderingspraksis. Noen av variasjonene både i positiv og negativ retning kan forklares med større fokus på vurdering og 23

24 med naturlige variasjoner innenfor et utdanningsprogram. Det er imidlertid verdt å merke seg at kvalitative intervjuer med elever i prosjektet støtter funnene i elevundersøkelsen og viser økt motivasjon hos elevene. God vurderingspraksis bidrar til økt motivasjon hos elevene. Elevtilbakemeldinger i driftsutviklingssamtalen støtter funnene. Lærlingeundersøkelsen gjennomføres i Vest-Agder annet hvert år, og en evt. effekt av satsingen vil først kunne måles i Bedriftene melder imidlertid om at det har skjedd endringer i vurderingspraksisen. Vurderingspraksisen er forbedret på grunnlag av en ny forståelse for hva vurdering innebærer. Lærlingene gir uttrykk for at dette fremmer forståelsen og øker lærelysten. Fylkeskommunen viderefører vurdering for læring skoleåret Paradoksalt nok har det vært en utfordring å få tilstrekkelig med lærere til å delta, spesielt innenfor studieforberedende utdanningsprogramområder. Lærere prioriterer naturlig nok å være sammen med elevene sine. Det er imidlertid nødvendig å styrke lærernes vurderingspraksis for å fremme elevenes læring. Gode kursdager vil bidra til forbedret læring i etterkant. Fellesfag, yrkesretting og relevans Nordahl og Ogden viser til at god klasseledelse gir mer praktisk og relevant opplæring. Et tredje prioritert område på undervisningskvalitet er prosjektet Fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR), som er et delprosjekt i Ny GIV. Opplæringen i fellesfagene skal gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. En mer praksisnær opplæring vil kunne bidra til at elevene får økt forståelse for fagenes viktighet, økt motivasjon for læring og økt fagkunnskap, og er særlig viktig for elever med lav motivasjon og svake lese-, skrive- og regneferdigheter. I dette ligger også en erkjennelse av at økt gjennomføring i videregående opplæring vil kreve fagdidaktiske korreksjoner. Implementering av FYR foregår ved at opplegg utarbeides i samarbeid mellom fellesfag- og programfaglærere for så å prøves ut på egen skole. Undervisningsopplegg deles på fylkessamlinger og på Its' Learning. Deretter kvalitetssikres oppleggene og publiseres på NDLA høsten Målet er 10 gode undervisningsopplegg i hvert fag. Hovedutfordringen er imidlertid ikke å utarbeide oppleggene, praksisnære undervisningsopplegg har vært gjennomført i langt tid. Oppleggene må deles og tas i bruk. Delingskulturen i Vest-Agder skolen kan bli bedre. Det kan være grunn til å spisse arbeidet med FYR. Matematikk fellesfag har langt de flest elevene uten bestått i Vest-Agder, over 300 skoleåret FYR-prosjektet må prioritere gode undervisningsopplegg i matematikk, og sørge for at disse deles med andre skoler og andre matematikklærere. Det må også etableres mekanismer som kan vurdere om det skjer en utvikling i lærernes fagdidaktiske utøvelse i faget, slik at elevene er motiverte og dermed i større grad lykkes med å bestå matematikk fellesfag. 24

25 6. Ledelse og kompetanse Fylkeskommunale mål - Skoleledelsen utøver tydelig pedagogisk ledelse i et lærende fellesskap. - Alle skoleledere har formell skolelederutdanning. - Skoler og lærebedrifter gjennomfører systematisk og planlagt kompetanseutvikling. Undersøkelser viser at skoleledelse er en viktig faktor bak forbedringer i skoler og skolesystemer som har lykkes. I tillegg mener både skoleledere og myndigheter at den pedagogiske ledelsen bør ha sterkere fokus enn det som ofte er praksis på videregående skoler. Vest-Agder fylkeskommune har utviklet kvalitetskjennetegn for pedagogisk ledelse på skolen. Skoleeier mener at resultatvurderingene kan bli bedre når kvantitative tall suppleres med kvalitativ forståelse og at det er utarbeidet stadier for vurdering av endringsprosessen. Kvalitetskjennetegn for pedagogisk ledelse er presentert nedenfor med grønn farge på det ønskede nivået. De tre andre nivåene beskriver stadier i prosessen. Kjernen for kvalitet i pedagogisk ledelse er samarbeid i personalet og refleksjon over egen praksis. Resultater og kunnskap om forskningsresultater skal ligge til grunn for analyse og utarbeiding av målsettinger. Figur 2: Kvalitetskjennetegn 4.1: Skoleledelse pedagogisk ledelse Nivå Kvalitetskjennetegn Forslag til indikatorer Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Skolens pedagogiske utviklingsarbeid preges av tilfeldighet, skippertak og av enkeltpersoners initiativ. Skolen forsøker å systematisere det pedagogiske utviklingsarbeidet i forhold til sentrale planer og styringsdokumenter. Egne resultater presenteres for personalet. Skolens pedagogiske utviklingsarbeid følger sentrale planer og styringsdokumenter. Skolens mål og prioriteringer er kjent i personalet. Skolen analyserer egne resultater og setter resultatmål. Lærerne opplever at skolens utviklingsarbeid er preget av samarbeid og refleksjon over egen praksis, analyse av egne resultater og på tilgjengelig forskning. Skolen er i forkant av faglig og pedagogisk utvikling. - Arbeidsfellesskap - Læringstrykk - Individuelt handlingsrom - Attraktivitet - Rolleforventninger - Felles mål - Syn på ledelsen - Elevenes evner og forutsetninger - Mål- og planfokus - Kriteriebasert vurdering Kilde: Brosjyre: Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder Fylkeskommune 25

26 6.1. Resultater Fylkeskommunen har besluttet å gjennomføre brukerundersøkelse for personalet på skolene annet hvert år. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2011 og skal gjennomføres igjen høsten I år presenteres resultatene fra indikatoren læringstrykk, da dette har vært et utviklingsområde innenfor pedagogisk ledelse i Læringstrykk dreier seg om hva lærerne forventer av hverandre på skolen. Tabell 20: Personalundersøkelsen Læringstrykk Vest-Agder(10-11) 2.1 Trykk på refleksjon og fornyelse 2, Trykk på planlegging og vurdering 2, Trykk på gjennomføring 3,55 Kilde: Puls, skala 1-4 Resultatene er gode når det gjelder forventninger knyttet til kvalitet på gjennomføring av undervisningen. Derimot er resultatet svakere når det gjelder forventninger til at lærerne samarbeider med kolleger om planlegging og vurdering. Det samme gjelder forventningene til refleksjon og fornyelse blant lærerne når vi ser på svartallene. Refleksjon har fått grønn farge tross lave tall. Dette viser at fargene er relative og at det er lettere å få grønn farge på refleksjon da praksis i andre fylker også er lav på området Vurdering Professor Jorunn Møller hevder at kollegial erfaringsdeling og systematisk vurdering synes å være selve grunnmuren når det gjelder utvikling av kunnskap (Jorun Møller 2011). Dette viser at både målet og kvalitetskjennetegnet for pedagogisk ledelse i Vest-Agder er kunnskapsbasert. Ut fra dette synes de videregående skolene å ha et vekstpotensiale når det gjelder deltakelse i lærende felleskap. Samtidig kan både driftsutviklingssamtaler og årsrapportering i 2012 tyde på at lærerfellesskapet utvikler seg i riktig retning. Samarbeid om planlegging, analyse av resultater og fornyelse praktiseres i økende grad. Det er snakk om ledelse av endringsprosesser og kulturendring som tar tid. Både ledere og lærere snakker om mangel på tid og felles arenaer. Dette kan tyde på at prioritering av oppgaver ikke bare handler om holdninger til pedagogisk ledelse, men også om organisasjonskvalitet. Fylkeskommunen har de siste årene arbeidet med implementering av kvalitetssystemet PULS. Skoleeier har tro på at PULS kan være et godt bidrag til endringsprosesser på skolene. Implementeringen sprer seg, samtidig er det stor forskjell på skolene. Skoler som har endringskompetanse og er gode på vurdering for læring har en fordel i dette arbeidet (Knut Roald 2010). 26

27 Kompetanseutvikling Det er et godt stykke igjen til målet med formell utdanning for alle skolelederne i fylkeskommunen. Ca. 40 skoleledere i Vest-Agder har gjennomført /holder på med videreutdanning innenfor ledelse. Antallet utgjør ca. halvparten av skolelederne i videregående skole. Samtidig viser den gode søkningen både til rektorskolen og til master i ledelse på UiA at antall skoleledere med videreutdanning i ledelse øker jevnt. Fylkeskommunens etterutdanning av avdelingsledere i 2012/13 har vist seg å dekke et behov. Mellomledernes rolle i implementeringsprosessen er blitt tydeligere, og det er viktig å styrke deres lederkompetanse. Avdelingslederne skal delta i skoleledelsens strategi- og utviklingsarbeid. Samtidig skal de stå for implementeringen av tiltak overfor lærerne og følge opp at elevene i klasserom og verksted opplever endringer. Måloppnåelse på styringsområdene forutsetter lærere med høy og relevant kompetanse. John Hattie sier at lærere lykkes i den grad de klarer å flytte elevene ståsted, fra en enkel til en sammensatt forståelse, og utvide forståelsen slik at elevene selv kan konstruere og rekonstruere kunnskap og mening (Hattie 2009, s. 37). For å oppnå det trenger lærerne både faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kompetanse. 21 lærere tok videreutdanning skoleåret , hovedsakelig innen realfag, pedagogikk eller spesialpedagogikk. Alle lærerne i fylkeskommunen fikk tilbud om etterutdanning gjennom skolen, fagforum og utdanningsavdelingen. Skolenes etterutdanning var nedfelt i lokale kompetanseplaner og omfattet bl.a. klasseledelse, læringstrykk og elevmotivasjon. Skolenes kompetanseplaner viser at tiltak for kompetanseutvikling i stor grad gjennomføres planmessig med utgangspunkt i skolens og fylkeskommunens satsingsområder. Med knappe ressurser til kompetanseutvikling verdsetter skoleeier at skolene i langt mindre grad enn tidligere sender enkeltlærere på kurs i tilfeldige emner. Læreres kompetanseutvikling kan bare måles direkte gjennom deltakelse på tiltak. Utbyttet måles indirekte gjennom andre indikatorer knyttet til styringsområdene. Kompetanseutvikling handler imidlertid ikke bare om tiltak. For at lærerne skal kunne nyttiggjøre seg tiltakene er det nødvendig med kontinuerlig individuell og kollektiv refleksjon over egen praksis og måloppnåelse, og en vilje til å justere praksis på grunnlag av refleksjonen. Styringer viser at koplingar mellom elevvurdering, verksemdbasert vurdering og ekstern vurdering kan styrke kvalitetsvurderingsarbeidet på både skole og kommunenivå. Det indikerer at kommunene bør være bevisste på å bygge ut en aktiv vurderingskultur nedenifrå i det kommunale systemet (Knut Roald 2010). KVADRATUREN SKOLESENTER - KURSREKKE (vedlegg 1) Kvadraturen skolesenter skolerer eget personale gjennom en kursrekke over fem ettermiddager i løpet av skoleåret. Nyansatte følger et obligatorisk opplegg (kursrekke A) som sikter på å gi disse en prioritert basiskunnskap, blant annet kurs innenfor kontaktlærerfunksjonen, klasseledelse, vurdering og studieteknikk. Resten av personalet velger mellom til sammen 6 kursrekker. Kursinnholdet varierer slik at noe er grunnleggende kunnskap som repeteres jevnlig, andre er nye tema som skolen ønsker å implementere i organisasjonen. I stor grad er det eget personale som står for kursene. 27

28 Instruktørene i lærebedriftene spiller en nøkkelrolle i forhold til lærlingenes læring og utvikling i læretida. Alle lærlinger skal møte en faglig trygg og stolt instruktør. Fylkeskommunen bidrar med betydelig økonomisk støtte til gjennomføring av instruktørkurs. Instruktørkursene blir gjennomført kontinuerlig enten i regi av et opplæringskontor eller i regi av fylkeskommunen. Fylkeskommunen har et ansvar for å sikre at prøvenemdene innehar vurderingsfaglig kompetanse. Dette er ivaretatt ved at samtlige prøvenemnder har gjennomført opplæring i Foto: Promotek 28

29 7. Videre utviklingsarbeid Resultatene på gjennomføring har vært stabile de siste årene, både nasjonalt og lokalt. Vest- Agder fylkeskommune har ambisiøse mål for videregående opplæring. For å lykkes i å utvikle skolene og bidra til at den enkelte elev og lærling lærer mer må kunnskap og forskning ligge til grunn for videre utviklingsarbeid. Fra politikk til praksis "Skoleeiere som prioriterer lærernes og skoleledernes profesjonsutvikling synes å nå lengst i å utvikle skoler med gode læringsresultater og læringsmiljøer" (St.meld 20, s. 162, Roald 2010). Mønsteret kan gjenkjennes i Vest-Agder. Det kan synes som om skoler som er gode på kvalitetsarbeid og endringsprosesser, lykkes med å heve elevene ut fra forutsetningene deres. For å få flere elever til å bestå videregående opplæring må skoleeier styrke egen kompetanse på området, blant annet gjennom å vurdere antall kvantitative mål. Samtidig må prosesser på mål, utfordringer og tiltak kommuniseres tydelig på alle nivåer i opplæringen. Regionplan Agder fremhever helheten i den 13-årige grunnopplæringen, og samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om resultater og tiltak i opplæringen for å øke elevenes læring. Undervisningskvalitet - Tilpasset opplæring Mange forskere fremhever at god klasseledelse er en forutsetning for en mer variert, praktisk og tilpasset opplæring som vektlegger elevenes læring (Nordahl, Ogden m. fl). Vurdering for læring, undervisningsevaluering og praksisnær opplæring er alle tiltak innenfor klasseledelse, og som skolene er godt i gang med. I 2013 vil fylkeskommunen sette veksten i spesialundervisning under lupen. Mer tilpasset opplæring i skolene, på bekostning av spesialundervisning for elever med ordinær læreplan, skal vurderes. Tettere oppfølging Vest-Agder fylkeskommune prioriterer å ha gode strukturer for å følge opp elever uten bestått i fag og sikre overgangen mellom trinn. Gjennomføringsklasser planlegges som en del av den ordinære tilbudsstrukturen, og vil tilby elever korte, eksamensrettede kurs i forkant av eksamen i fag som ikke er bestått. Arbeidet med å øke antall godkjente lærekontrakter opprettholdes. Vg3 i skole skal tilbys som et alternativ for de som ikke har fått læreplass. 29

30 8. Skolesider Skolesidene inneholder resultater og egenvurdering for hver av de 10 fylkeskommunale skolene. Først presenteres resultatene. Det nasjonale resultatet settes til 100 på hver indikator. Skolens resultat vurderes så i forhold til nasjonalt snitt. Referansen nasjonalt er kun de utdanningsprogrammene skolen selv har. Eks: Matematikk fellesfag: Nasjonalt snitt 3,0 = 100 Skolens snitt 3,3 = 110 Resultat over 100 er følgelig bedre enn nasjonalt snitt. Følgende indikatorer er brukt: - Gjennomføring o Andel elever fullført og bestått skoleåret o Andel elever med ordinær progresjon 2011 o Fravær Eksamensresultater våren 2012 o Elevenes karakterutvikling fra ungdomsskolen o Samlet eksamensresultat matematikk fellesfag o Tverrfaglig eksamen - samlet resultat - for hvert av skolens utdanningsprogram - Læringsmiljø o Sosial trivsel o Motivasjon o Faglig veiledning o Mestring PULS er kilde for alle resultatene, med unntak for andel elever med ordinær progresjon (Skoleporten er kilde). Merk følgende: Flere skoler har forholdsvis mange elever på grunnkompetanse. Dette er elever som ikke har fullverdig vitnemål som endelig mål. Elevene har reduserte læreplanmål og egen individuell oppfølgingsplan. Selv om elevene skulle bestå sin planlagte kompetanse defineres de nasjonalt - og i profilen - som ikke bestått. Hver skole får en note som viser andel elever på grunnkompetanse Under skolens vurdering har hver skole vurdert egne resultater, samt vurdert fremdriften på sine to viktigste utviklingstiltak i arbeidet med å få flere elever til å bestå opplæringen. 30

31 Byremo vgs Indeks Indeks Byremo Nasj VAF Fullført og bestått skoleår ,7 74,6 76,9 Fravær dager ,8 12,7 12,6 Karakterutvikling ,2 49,4 50,3 Matematikk fellesfag 104 2,7 2,6 2,7 Helse- og sosialfag 97 3,8 3,9 3,7 TIP 100 3,7 3,7 3,6 Sosial trivsel 100 4,3 4,3 4,3 Motivasjon 100 3,9 3,9 3,9 Faglig veiledning 107 3,2 3 3 Mestring 97 3,7 3,8 3,8 *Resultat på progresjon mangler **7,8 pst på grunnkompetanse Skolens vurdering Fullført og bestått: Skolens resultat ligger litt over gjennomsnittet i fylket. Med bakgrunn i at 24,5 pst av elevene kommer inn med snittkarakter under 3, er dette et godt resultat. En viktig årsak til at skolen har god gjennomføring og få elever som slutter, er et systemretta arbeid der elever som står i fare for å droppe ut eller ikke bestå, blir fulgt raskt og grundig opp. Tiltakene blir satt i gang ut fra vurderinger som er gjort i samarbeid mellom skolens ledelse, TO-team, klasselærere, elev og evt foresatte. Vi har en høy andel elever som har individuelt planlagte progresjon, for eksempel ved å ta et skoleår over to år. Resultatet på andel fullført og bestått er derfor relativt bedre enn indeksen viser. Svært få elever ved skolen går ut med karakteren IV (ikke vurderingsgrunnlag). En viktig årsak til dette er den tette oppfølgingen som hver enkelt lærer gir elever med høyt fravær. Vi har ambisjoner om at enda flere skal bestå, men resultatet viser at det arbeides bra. Gjennomsnittlig karakterutvikling er verdt å bemerke. Både standpunkt- og eksamenskarakter er svært bra med tanke på skolens høye andel av elever med lave inntakspoeng. Nasjonale kartleggingsprøver i grunnleggende ferdigheter viser at elevene våre ligger på gjennomsnitt i regning, men en større andel elever kommer under kritisk grense i lesing. Vi har derfor hatt stor fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i kompetanseheving for hele det pedagogiske miljøet, samtidig som Ny Giv-metodikk og -satsing implementeres. Det er derfor spennende å se at det er de med lave inntakspoeng som blir løftet mest. Faglig veiledning: Skolen har hatt stort trykk på vurdering for læring, og vi erfarer at elevene i stor grad opplever at de får konstruktiv og nyttig veiledning fra lærerne sine. 31

32 Kristiansand katedralskole Gimle Indeks KKG Nasj VAF Fullført og bestått skoleår ,4 76,0 78,7 Progresjon ,2 79,3 83,0 Fravær dager ,6 12,9 13,0 Karakterutvikling ,0 47,3 47,7 Norsk hovedmål 103 3,4 3,3 3,3 Matematikk fellesfag 108 2,8 2,6 2,7 Idrettsfag 106 3,8 3,6 3,9 Studiespesialisering 106 3,8 3,6 3,7 Sosial trivsel 102 4,4 4,3 4,4 Motivasjon 103 3,9 3,8 3,9 Faglig veiledning 100 2,9 2,9 2,9 Mestring 100 3,8 3,8 3,8 *3,0 pst på grunnkompetanse Skolens vurdering Resultatene for KKG viser at skolen er i positiv utvikling. Stadig flere elever rapporterer om at de trives, er motiverte og prioriterer det faglige arbeidet. Mange elever deltar også aktivt i kulturelt inkluderingsarbeid på tvers av utdanningsprogram. Ut fra statistikken kan en se at svært få elever ved KKG slutter i løpet av skoleåret. Vi har likevel utfordringer som det jobbes med. For mange elever stryker i ett eller flere fag, og noen elever får ikke standpunktkarakterer på grunn av stort fravær. På utdanningsprogram for service og samferdselsfag er det satt i gang et konksekvenspedagogisk opplegg som får ned fraværet og i andre klasser gjennomfører kontaktlærer i samarbeid med klasselærerrådene og rådgivingstjenesten tilpasset oppfølging av enkeltelever. Skolen har også økt lærertettheten i fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram slik at elever med svakt utgangspunkt skal klare de faglige kravene. På studiespesialiserende utdanningsprogram er strykprosenten høyest i matematikk og begynneropplæringen i 2.fremmedspråk. Skolen prioriterer å bruke ekstra ressurser i disse fagene, men de økonomiske rammene er imidlertid stramme. Elevtallet blir derfor høyt også i disse gruppene, og dette gjør det krevende å gi tilstrekkelig individuell tilpasning. For å kompensere for dette tilbys elever kortkurs på ekstratimer før heldagsprøver og eksamen i fag som oppleves vanskelige. Noen elever får også støtte av en elevkontakt som på frivillig basis hjelper med lekser. KKG har en svært sammensatt elevgruppe, og skolen ønsker å gi alle elever individuelt tilpasset opplæring slik at de får jobbet med de fagene de ønsker og på et nivå som gjør at 32

33 de får brukt sitt potensiale best mulig. Det viktigste virkemidlet på KKG er organisatorisk differensiering. Skolens store fagbredde og IB tilbudet sikrer at teoretisk sterke elever kan få mange faglige utfordringer. Idrettselever på toppnivå utvikler seg gjennom samarbeid mellom klubb og skole. I ordinære klasser jobbes det systematisk med en rekke prosjekter som gjør det mulig med faglig arbeid på ulike nivåer. For multifunsksjonshemmede elever tilrettelegger skolens meget dyktige spesialpedagoger for individuell deltagelse og opplæring. Voksenopplæringskursene preges også av mangfold og variasjon i forkunnskaper og norskkunnskaper. Også for denne gruppa er tilpasset opplæring nøkkelen til økt gjennomføring. Skolens personale jobber aktivt med en rekke organisatoriske og faglige differensieringstiltak for å møte den enkeltes elevs forutsetninger så de kan delta aktivt i læringsarbeidet. 33

34 Kvadraturen skolesenter Indeks Kvadr Nasj VAF Fullført og bestått skoleår 91 67, ,9 Progresjon ,3 83 Fravær dager 89 13,9 12,5 12 Karakterutvikling ,9 48,7 49,3 Matematikk fellesfag 104 2,6 2,5 2,6 Elektrofag 111 4,2 3,8 4,1 *7,3 pst på grunnkompetanse Helse- og oppvekst ,9 3,7 TIP 111 3,9 3,9 3,7 Stud.spes 89 3,2 3,6 3,7 Sosial trivsel 100 4,3 4,3 4,3 Motivasjon 100 3,9 3,9 3,9 Faglig veiledning 107 3,2 3 3 Mestring 97 3,7 3,8 3,8 Skolens vurdering Elevenes resultater har en klar sammenheng med tidligere skoleprestasjoner. Ut fra elevenes grunnskolepoeng må vi derfor forvente at det er en større andel av elevene ved Kvadraturen skolesenter som strever med å gjennomføre og få bestått vitnemål enn snittet i Vest-Agder. Med dette utgangspunkt mener vi at elevenes resultater og tilbakemeldinger er gode. De samsvarer med de mål og forventninger som er formulert i skolens årskontrakt med skoleeier. Det viktigste tiltaket for å oppnå økt gjennomføring er å arbeide for redusert fravær. Fraværet har økt i senere år og elevene ved Kvadraturen skolesenter har hatt høyere fravær enn det nasjonale snittet og snittet av i Vest-Agder. Denne trenden er snudd og Kvadraturen nærmer seg de andre utvalgene. Parallelt med dette ser vi at det er færre som slutter og flere som fullfører og får bestått vitnemål. Kvadraturen skolesenter har mange elever på 3. påbygg. Overgangen fra Vg2 yrkesfag til Vg3 påbygg er vanskelig for mange elever og det er en gruppe med forholdvis mange som stryker både i standpunkt og på eksamen. Tiltak spesielt rettet mot norsk hovedmål har gitt resultater og er et viktig bidrag til vi i 2012 har betydelig økt gjennomføring, fullført og bestått. 34

35 Lister vgs Indeks Lister Nasj VAF Fullført og bestått skoleår ,2 73,1 75,8 Progresjon ,2 79,3 83 Fravær dager ,5 13,2 Karakterutvikling 99 49,6 50,1 50,8 Matematikk fellesfag 112 2,9 2,6 2,7 Bygg og anlegg 95 3,6 3,8 3,4 Design og håndverk 97 3,8 3,9 3,7 Elektrofag 103 3,9 3,8 4,1 Helse- og sosialfag 100 3,9 3,9 3,7 Media og kommunikasjon 91 3,9 4,3 4 Restaurant og matfag 87 3,3 3,8 3,7 Service og samferdsel 86 3,1 3,6 3,8 TIP 97 3,6 3,7 3,7 Stud.spes 100 3,4 3,4 3,4 Sosial trivsel 100 4,3 4,3 4,3 Motivasjon 100 3,9 3,9 3,9 Faglig veiledning 103 3,1 3 3 Mestring 97 3,7 3,8 3,7 *4,1 pst på grunnkompetanse Skolens vurdering Gjennomføring Prosentandelen elever som har fullført og bestått opplæringen skoleåret 11/12 er 77 pst. Dette er tall over både fylkets og nasjonalt nivå. Når det gjelder elevenes progresjon i opplæringen ser vi samme tendens. Elevfraværet er noe høyere. Skolen ser en klar sammenheng mellom høyt elevfravær og stryk i et eller flere fag. Kontaktlærers oppfølging av elever er av stor betydning. Skolen har utviklet og iverksatt et felles system for systematisk elevoppfølging som inkluderer bl a tidlig kontakt med foreldre/foresatte. Tett samarbeid med foreldre/foresatte vurderes i de aller fleste tilfellene som viktig for å få elever til å møte på skolen. Å fange opp elever som er i ferd med å stryke i fag underveis i skoleåret og å tilby relevante tiltak, er en viktig del av dette arbeidet. Læringsutbytte eksamensresultater Lister vgs ligger over både fylkets og nasjonalt nivå i matematikk fellesfag. Innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, plasserer skolen seg over fylkets snitt i byggfag, design og håndverk og helse- og sosialfag. Det legges ned et betydelig arbeid fra lærernes side for å få elever til å ta ut sitt potensiale i de enkelte fag. Høyt elevfravær er i mange sammenhenger årsak til svake elevresultater. 35

36 Læringsmiljø Resultatene til Lister vgs ligger på fylkets og nasjonalt nivå i sosial trivsel, faglig veiledning, motivasjon og mestring. Arbeid med elevenes psykososiale arbeidsmiljø ble systematisert skoleåret 11/12 som resultat av Fylkesmannens tilsyn. Dette medførte bevisstgjøring omkring arbeidet - som inkluderer bl a deltakelse på Dignity Day, antimobbekampanjer etc. Når det gjelder faglig veiledning, arbeides det med å finne gode, effektive og motiverende metoder bl a ved hjelp av It`s Learning og andre IKT-baserte verktøy. Deltakelse i vurderingsprosjektet Vurdering for læring har gitt økt kompetanse til lærere og skoleledere. Fra skoleåret 13/14 vil alle kommunene i Lister delta i den nasjonale Ny Giv-satsningen. Lister vgs har de siste to årene bygget opp både systemer og metodekompetanse for å lykkes i arbeidet med Ny Giv-elever. Lister vgs har arbeidet ut et felles opplegg for undervisningsevaluering som iverksettes skoleåret 12/13. Opplegget vil bli evaluert våren Dette vil være et viktig tiltak i arbeidet med å utvikle dialogen mellom lærer og elever om hva som gir god læring. 36

37 Mandal vgs Indeks Mandal Nasj VAF Fullført og bestått skoleår ,9 72,7 75,8 Progresjon ,5 79,3 83,0 Fravær dager ,0 13,3 13,3 Karakterutvikling ,3 50,0 50,9 Matematikk fellesfag 92 2,3 2,5 2,7 Bygg og anlegg 74 2,8 3,8 3,4 Elektrofag 108 4,1 3,8 4,1 Helse- og sosialfag 92 3,6 3,9 3,7 *5,6 pst på grunnkompetanse Idrettsfag 97 3,5 3,6 3,9 Restaurant og matfag 100 3,8 3,8 3,7 Service og samferdsel 122 4,4 3,6 3,8 TIP 73 2,7 3,7 3,7 Stud.spes 108 3,9 3,6 3,7 Sosial trivsel 100 4,3 4,3 4,3 Motivasjon 97 3,8 3,9 3,9 Faglig veiledning 100 3,0 3,0 3,0 Mestring 97 3,7 3,8 3,7 Skolens vurdering Gjennomføring Skolens har hatt et økt fokus på å hindre at elever slutter. Elevene følges tett opp gjennom skoleåret, noe som gir positivt resultat på andel fullført og bestått. Elevene oppnår bedre resultater i løpet av årene ved skolen. Skolens lærere og god faglig oppfølging medvirker til at elevene strekker seg lenger i læringsarbeidet. Skolen har hatt fokus på å få ned fraværet gjennom rask og tett oppfølging. Engasjement fra elevrådet har også medført økt fokus på tilstedeværelse. Læringsutbytte Matematikk fellesfag eksamen er en trekkeksamen og gruppene som ble trukket ut hadde et faglig svakt utgangspunkt. Forskjellen mellom eksamenskarakterer og standpunktkarakter var liten. Eksamensresultatet i bygg og anleggsteknikk er under landsgjennomsnittet. Eksamensordningen bygger på praktiske og teoretiske øvelser. Elevene fikk en lavere skår på de teoretiske øvelsene, Årsakene til dette er sammensatt, men økt andel praksis kan kanskje være en forklaring. Eksamensresultatene i studiespesialisering ligger noe over landsgjennomsnittet. Skolen har erfarne lærere med god kompetanse på hva som er sentralt 37

38 til eksamen. Dette kan forklare noe. I tillegg har skolen svært gode resultater i realfag, noe som bidrar til godt resultat. Læringsmiljø Skolen ligger på landsgjennomsnittet for indikatorene på læringsmiljø. Skolens lokaler har ulik standard, men fra 2014 vil nytt skolebygg gi et etterlengtet løft med større pedagogiske muligheter. Skolen jobber med motivasjonsutforingene og det jobbes med tiltak for å øke motivasjonen. Gjennom deltakelse i vurderingsprosjektet Vurdering for læring har vi tro på økt motivasjon og mestring. Fremdrift på de to viktigste tiltakene i arbeidet med økt gjennomføring Ny Giv Vi er inne i andre året av den nasjonale satsingen for økt gjennomføring. Skolen har elever på vg1 og vg2 nivå. Elevene følges opp individuelt av lærere på det utdanningsprogrammet de går på. Elevene følger normal progresjon og ingen av Ny Giv elevene har sluttet så langt i opplæringsløpet. Fravær Skolen har fra skolestart hatt fokus på å få ned fraværet. Elevene kontaktes raskt i forbindelse med fravær og fravær er tema på elevsamtaler og foreldremøter. Skolen sender melding hjem til foresatte om fraværet midt i 1. og 2.termin. Det gjøres på e-post via skolens administrative system. Elevrådet på skolen samarbeider om økt tilstedeværelse og vi mener dette har en økt effekt på antall elever som gjennomfører og består. 38

39 Sirdal vgs Indeks Sirdal Nasj VAF Fullført og bestått skoleår ,8 81,9 88,1 Progresjon ,0 79,3 83,0 Fravær dager 43 19,1 12,2 14,2 karakterutvikling ,6 46,6 48,3 Norsk hovedmål 110 3,2 2,9 3,0 Idrettsfag 117 4,2 3,6 3,9 Sosial trivsel 100 4,4 4,4 4,5 Motivasjon 100 3,7 3,7 3,7 Faglig veiledning 110 3,2 2,9 3,0 Mestring 95 3,6 3,8 3,7 *0 pst på grunnkompetanse Skolens vurdering Andelen fullført og bestått skoleår har økt fra 79 pst i 2011 til nær 94 pst i Det er en svært høy andel, som er i overensstemmelse med skolens mål. Den største årsaken til økningen er lærernes intensive arbeid i oppfølgingen av den enkelte elev, helt fram til skoleslutt. De fleste systemer og rutiner skolen har utarbeidet og iverksatt dreier seg om oppfølgingen av den enkelte elev. Vi prøver å utnytte vår særegenhet, med et lite og oversiktlig miljø, til å se hver enkelt elev spesielt godt. Vi har samtidig en utfordring knyttet til at det alltid vil være elever som gjør feilvalg, og ikke mestrer hybeltilværelsen i så ung alder. Vi må derfor alltid regne med at noen ønsker å gjøre omvalg eller skolebytte på et tidspunkt. Antall fraværsdager er høyere hos oss enn i fylket for øvrig, og også nasjonalt. Dette kan i høy grad tilskrives skolens satsing på kombinasjonen idrett og skole, hvor vi har tatt mål av oss å bli landets beste. Skolen forventer at de elever som satser mest på idretten sin må være en del borte fra skolen, og har dermed en vel etablert permisjonsordning. Skolens lærere tilrettelegger for at disse elevene arbeider med lærestoff når de er på treningssamling, og at de får vist sin kompetanse når de er tilbake. Skolen anser dermed å ha god kontroll på elever som har denne typen fravær. Det er viktig at elevene får så stort læringsutbytte som mulig, og årets resultater er gledelige i så måte. De viser at karakterutviklingen er bedre i år enn i fjor, og at vi ligger over det nasjonale snittet. Sammenlignet med idrettsfag nasjonalt, ligger vi over både på norsk hovedmål og programfagene. Dette vil variere noe fra år til år, alt etter hvilke elever som tas inn. På en liten skole, vil enkeltelevers resultater slå relativt sterkt ut på statistikken. Skolens 39

40 system der elevene setter seg mål i alle fag, og der disse målene blir brukt aktivt av lærerne, mener vi kan ha bidratt positivt på læringsutbyttet. Da tiltaket ble innført, mente vi at dette burde påvirke motivasjonen og dermed også læringsutbyttet. Det viser seg at det foreløpig ikke har gitt så store utslag på motivasjonen som antatt. Vi viderefører allikevel tiltaket, da vi tror de positive utslagene på læringsutbytte, faglig veiledning og trivsel med lærerne kan ha sammenheng med dette tiltaket. Skolen har i flere år hatt fokus på vurdering, da vi mener at god vurderingspraksis bidrar til økt læringsutbytte for elevene. Fokuset skal være på at elevene også skal få veiledning på hva de bør gjøre fremover for å opprettholde, og evt bedre kompetansenivået. Når vurderingen også ses i sammenheng med elevens målsetting i faget, vil eleven lettere se helheten. Fagsamtaler blir dermed også fruktbare, ved at en relaterer prestasjon til målet og kan diskutere om det er målet eller arbeidet med faget som trenger justering. Resultatene over viser at vi ligger på eller over landsgjennomsnittet for indikatorene innenfor læringsmiljø. Sosial trivsel har alltid kommet godt ut hos oss, men vi ser en liten nedadgående tendens. Dette kan dreie seg om at ungdomskulturen er noe endret, og at det er blitt et hardere konkurransepreg mellom elever. Dette kan en utnytte i en kultur der idrett og konkurranse er en del av hverdagen. Det kan imidlertid også slå negativt ut med tanke på at elevene til en hver tid er opptatt av å hevde seg selv, gjerne på bekostning av andre. Sirdal vgs har høsten 2012 utviklet et felles sett med normer og regler, kalt SVS-loven. Hovedintensjonen er å sette fokus på hvilke verdier vi ønsker å fremheve, og hvordan vi kan få et læringsmiljø som er trygt og godt for alle. Elevene tar aktivt del i dette arbeidet gjennom elevråd og skolemiljøutvalg. Det er for tidlig å si noe om effekten, men vi mener det er et viktig arbeid ifht å utvikle et trygt og godt læringsmiljø. 40

41 Søgne vgs Indeks Søgne Nasj VAF Fullført og bestått skoleår 93 63,1 67,8 61,7 Progresjon 87 69,2 79,3 83,0 Fravær dager ,4 15,7 15,7 Karakterutvikling ,2 53,7 55,9 Matematikk fellesfag 100 2,4 2,4 2,5 *12.2 pst på grunnkompetanse Naturbruk 100 4,1 4,1 4,1 Stud.forb 91 3,0 3,3 3,0 Sosial trivsel 105 4,5 4,3 4,3 Motivasjon 100 3,9 3,9 3,9 Faglig veiledning 94 3,0 3,2 3,1 Mestring 97 3,6 3,7 3,6 Skolens vurdering Skolens resultater for 2012 viser at elevene ved skolen fullfører og består i større grad enn før og har mindre fravær. De elever som ikke går ut i lære, bør gjennomføre og bestå vg3 studieforberedende i større grad. Innen naturbruk er tilgangen på læreplasser god i fagområdet anleggsgartner/idrettsanlegg, mens for gartneri og hest/hovslager er det svært få læreplasser tilgjengelig. På tilbudet for påbygning for studiekompetanse er det flere elever med svake resultater fra VG2. Mange har ikke fått læreplass og velger et VG3 som erstatning. Det kan være en grunn til at elevene mister motivasjon for å gjennomføre VG3, selv om de opplever læringsmiljøet som svært godt.. I forbindelse med elevundersøkelsen svarer elevene at de opplever faglig støtte og et godt læringsmiljø med sosial trivsel i klassen og med lærere. Skolen har lagt vekt på klasseledelse med felles regler som overholdes og positive tilbakemeldinger i elevenes læringsprosess. Det har medført at arbeidsro og motivasjon for læring har økt sammenliknet med skoleåret Elevene er trygge i sitt læringsmiljø med mye praksisundervisning som gir mulighet for å etablere gode relasjoner til medelever og lærere. Bruk av naturen i områdene rundt skolen gir gode muligheter for dette. Karakterutviklingen har vært god det siste året. Vi legger stor vekt på tilpasset opplæring i alle fag, slik at elevene får undervisning ut fra det nivået de er på. Vi har lærere med god kompetanse innen dette området og spesialpedagoger som veileder og gir støtte etter behov. Vi har endret organisering av spesialundervisning fra å ta ut elever i egne små grupper hele året til å se behovet gjennom året og gi støtte i klasserommet eller i små grupper i perioder. Dette følges opp av spesialpedagoger med kartlegging og evaluering av undervisningen underveis i året. 41

42 Tangen vgs Indeks Tangen Nasj VAF Fullført og bestått skoleår 93 71,4 76,4 77,6 Progresjon ,8 79,3 83 Fravær dager 79 15,5 12,8 12,5 Karakterutvikling ,9 46,9 47,6 Matematikk fellesfag 100 2,6 2,6 2,7 Bygg- og anlegg 89 3,4 3,8 3,4 Design og håndverk 95 3,7 3,9 3,7 Media og kommunikasjon 100 4,3 4,3 4 Restaurant og matfag 103 3,9 3,8 3,7 Stud.spes. 85 2,9 3,4 3,5 Sosial trivsel 100 4,3 4,3 4,4 Motivasjon 103 3,9 3,8 3,9 Faglig veiledning 103 3,1 3 3 Mestring 97 3,7 3,8 3,8 *3,2 pst på grunnkompetanse Skolens vurdering Skolens mål for fullført og bestått 11/12 var en gjennomføringsgrad på 76 pst. Målsettingen lyktes ikke, resultatet ble 71,4 pst og dermed dårligere enn de to foregående skoleår da gjennomføringsgraden var 74 pst. Det betyr ikke at flere slutter. Antall sluttere er forholdsvis konstant de tre siste år, ca. 6 pst. Hovedårsaken til nedgangen er at flere elever mangler vurdering og/eller har ikke bestått i ett eller flere fag. Dessuten er 3 pst av våre elever registrert som grunnkompetanseelever som per definisjon er unntatt fra kravet om fullverdig vitnemål. Tendensen er tydelig: Elever som fullfører uten vurdering i alle fag, mangler vanligvis vurdering i flere enn ett fag og årsaken er høyt fravær. Elever som fullfører uten bestått, mangler vanligvis bestått karakter i ett eller to fag. I de fleste tilfellene er de to fagene matematikk og/eller naturfag. 30 pst av elevene i sistnevnte kategori er minoritetsspråklige. Objektivt sett burde gjennomføringsgraden vært høyere forrige skoleår: Inngangskarakterene var på samme nivå som tidligere, og antall søkere på særskilt grunnlag var lavere enn året før. Dessuten satset skolen ekstra på større gjennomføring i form av Ny Giv, yrkesretting og en systematisk oppfølging av elever med høyt fravær. Satsingen på økt gjennomføring fortsetter. 42

43 Elevene på Tangen har en karakterutvikling som er god; karakterene de går ut med er bedre enn karakterene de kom inn med, og elevene bekrefter i Elevundersøkelsen at de er fornøyde med den opplæringen de får, og de trives godt på Tangen. Likevel har vi ikke nådd målene for læringsutbytte. Tverrfaglig eksamen på BA og DH har svakere resultat enn året før, i norsk hovedmål Vg3 er eksamenssnittet under skolens målsetting og snittet i VAF og nasjonalt. I matematikk på yrkesfag er skolens mål nådd, og snittet ligger over VAF og nasjonalt. Erfaringene med periodisering av matematikk på RM ga positive resultater, og ordningen er derfor utvidet til også å gjelde DH skoleåret 12/13. I elevundersøkelsen har vi funnet en mulig sammenheng mellom mestring og fornøydhet med fag. Ofte er det et sammenfall mellom stor fornøydhet med faget og mestring. Fellesfagene norsk, engelsk og matematikk har i mange år blitt værende på gul- i elevundersøkelsen, og vi mener det kan ha en sammenheng med at læreplanmålene i disse fagene oppleves som lite relevante i forhold til yrkesopplæringen. Dette er også fag hvor elevene må utføre oppgaver uten den oppfølging som de er vant med fra programfag og yrkesopplæring. Derfor ønsker vi å fortsette satsingen på yrkesretting og en mer veiledningsrettet metodikk i fellesfag. Dessuten fortsetter vi satsingen på et bedre læringsmiljø på alle avdelinger og i alle fag. Tidligere utviklingsarbeid knyttet til læringsmiljø, klasseledelse og pedagogisk metodikk er sammenfattet og nedfelt i skolens retningslinjer for god undervisning, Tangenstandard. Retningslinjene definerer noen prinsipper som er forpliktende for all undervisning på skolen. Implementeringen av Tangenstandard startet høsten 2012, og da brukt aktivt i et veiledningsprogram for nytilsatte lærere. I høst innførte vi også elevevaluering av samtlige lærere i alle fag basert på Tangenstandard. Fra høsten 2013 blir veiledningsprogrammet utvidet til å gjelde alle lærere, og Tangenstandard blir innen tre år den felles referanserammen som både lærere og ledelse må forholde seg aktivt og forpliktende til. 43

44 Vennesla vgs Indeks Vennesla Nasj VAF Fullført og bestått skoleår ,4 73,9 77,1 Progresjon ,3 83 Fravær dager 92 14,1 13,1 12,7 Karakterutvikling 94 47,1 49,9 50,6 Matematikk fellesfag 92 2,4 2,6 2,7 Helse- og sosialfag ,9 3,7 Media og kommunikasjon 88 3,8 4,3 4 Service og samferdsel 108 3,9 3,6 3,8 TIP 105 3,9 3,7 3,7 Stud.spes 97 3,5 3,6 3,7 Sosial trivsel 102 4,4 4,3 4,3 Motivasjon ,9 3,9 Faglig veiledning Mestring 100 3,8 3,8 3,8 *4,3 pst på grunnkompetanse Skolens vurdering: Vårt inntaksområde har et utdanningsnivå som ligger godt under gjennomsnittet i Vest-Agder og landet for øvrig. Skolen ser det som en av sine viktigste oppgaver å være et redskap til å endre dette forholdet til det bedre og da med ekstra fokus på øke elevenes motivasjon for læring, læringstrykket og deres trivsel på skolen. I tillegg til en gjennomgående god undervisning ved skolen har vi ekstra fokus på noen områder. Det kanskje viktigste grep skolen har gjort over tid er satsningen på en endring og videreutvikling av vurderingspraksis. Skolen er svært tilfreds med den utviklingen som har skjedd i forhold til trivsel og motivasjon. Vi mener at den utviklingen som har skjedd her i stor grad forklarer de gode resultatene på fullført og bestått og normal progresjon. Denne høye gjennomføringsprosenten gjør at vi får en relativt høyere andel skolesvake og lite motiverte elever som er med i beregningsgrunnlaget og dermed gir svake resultater på matematikk fellesfag og fraværsdager. For å prøve å forhindre det store fraværet til enkeltelever har vi innført et system med tettere oppfølging av elevene og en sterkere involvering av foresatte. Videre ser vi at resultatene på de fleste programområdene ligger over snittet. Resultatene på MK og ST kunne vært bedre. På MK har nok resultatet en nær sammenheng med at 44

45 inntakspoengene ligger godt under normalen for programområdet. Når det gjelder ST kan noe av forklaringen også ligge her. En annen faktor kan være at vi ligger i toppen i forhold til andel elever som tar de tunge realfagene. Skolen har også elektrofag vg1, men den er ikke med i diagrammet da vg 1 ikke har tverrfaglig eksamen. Ser vi på karakternivået på elektro vg1 1så ligger våre resultater høyt. For å øke motivasjonen og dermed karakterene på fellesfagene satser skolen tungt på å gjøre fellesfagene mer yrkesrettede og relevante gjennom stort deltakelse i det nasjonale prosjektet FYR (fellesfag, yrkesretting og relevans). 45

46 Vågsbygd vgs Indeks Vågsbygd Nasj VAF Fullført og bestått skoleår ,6 79,3 80,7 Progresjon ,6 79,3 83 Fravær dager 121 9,3 11,7 11,1 Karakterutvikling ,4 43,6 43,8 Matematikk fellesfag ,6 2,7 Norsk hovedmål 103 3,4 3,3 3,4 Stud.spes 103 3,6 3,5 3,5 Musikk, dans, drama 107 4,8 4,5 4,8 Sosial trivsel 105 4,5 4,3 4,4 Motivasjon 100 3,8 3,8 3,9 Faglig veiledning 97 2,8 2,9 2,9 Mestring 103 3,9 3,8 3,8 *0 pst på grunnkompetanse Skolens vurdering Vågsbygd videregående skole er en skole som leverer gode resultater. Når skolen sammenlignes med andre skoler med samme utdanningsprogram, ligger karakternivået over gjennomsnittet både i Vest-Agder og nasjonalt. Skolen har et godt inntaksgrunnlag. Elevenes inntakspoeng ligger godt over gjennomsnittet. Det finnes ingen gode målinger som sier noe tydelig om hvordan skolens resultat er i forhold til forventet resultat ut fra inntaksgrunnlaget. Skolen kan ut fra målinger få en tilbakemelding på egen utvikling, og målinger kan åpne for sammenligning med skoler med samme programområder og samme inntaksgrunnlag. Ut fra en slik sammenligning vurderes resultatet som over gjennomsnittet, men skolen må selvsagt arbeide videre for å få enda bedre resultater. Skolen har hatt følgende prioriteringer i 2012: 1. Forbedre resultatet i 1P og 2P. a) Ekstra timer for elevene som strøk i 1p eller 2p. I tillegg har elever deltatt på felles kurs i regi av Utdanningsavdelingen, Høstens eksamensresultat viser at elevene fortsatt stryker i 1P og 2P. Skolen må vurdere om det er andre løsninger på å forhindre stryk og oppfølging av stryk. b) Færre elever i hver 2P klasse. Vi vet ikke om dette vil gi resultat til våren, men vi ser av underveisvurderingen at det er utfordringer i 2P. Skolen vil vurdere andre tiltak til neste skoleår. c) Undervisning i små grupper for elever som stryker under bekymringsgrensen på kartleggingsprøven i matematikk. Dette gir resultater, og det vil vi fortsette med. 46

47 2. Læringsutbytte: Skolen har arbeidet systematisk med: a) Eksamensrettet undervisning. Skolen har fått bedre resultater i fag der undervisningen har vært mer eksamensrettet enn tidligere. Skolen vil arbeide videre med dette tiltaket. b) Grunnleggende ferdighet i lesing. Skolen har utarbeidet en egen mal for lesing av nye tekster. Det er viktig at elevene lærer god studieteknikk. Vi ser at elever strever med å trekke ut det viktigste i tekstene de leser. Vi vil ha enda mer konsentrasjon om innøving av studieteknikker og arbeide med dette spesielt i begynnelsen av skoleåret. 47

48 9. Litteratur Fullan, Michael (2007). The New Meaning of Educational Change, University of Toronto Hattie, John (2009). Visible learning: A Synthesis of Over 800 Meta-Analyses Relating to Achievement, Routledge KS (2010). Hvordan lykkes som skoleeier? Kom nærmere. Møller, J. og Aasen P. (2012). Kunnskapsløftet som styringsreform- et løft eller et løfte? I: Rapport 20/2012, NIFU og UiO Ogden, Terje (2012) Klasseledelse. Praksis, teori og forskning. Oslo: Gyldendal Akademisk Roald, Knut (2010). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring mellom skole og skoleeigar, Universitetet i Bergen Meld.St.20 ( ). På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen Utdanningsdirektoratet (2012). Evaluering av tilstandsrapporter 2012, delrapport 2, Rambøl 48

49 Vedlegg Internskolering Kvadraturen Skolesenter 49

50 50

Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013

Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013 Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013 Vest-Agder fylkeskommune 1 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Sammendrag... 5 3. Gjennomføring... 6 3.1. Resultater...

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013

Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013 Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013 Vest-Agder fylkeskommune 1 Vest-Agder Innhold 1. Innledning... 3 2. Sammendrag... 5 3. Gjennomføring... 6 3.1. Resultater... 6 3.2.

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring

Tilstandsrapport for videregående opplæring Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2011 1 Vest-Agder fylkeskommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

1. Innledning... 4 2. Sammendrag... 7 3. Resultatvurdering... 8. 3.1. Gjennomføring... 8 3.2. Læringsutbytte... 12. 3.3. Læringsmiljø...

1. Innledning... 4 2. Sammendrag... 7 3. Resultatvurdering... 8. 3.1. Gjennomføring... 8 3.2. Læringsutbytte... 12. 3.3. Læringsmiljø... 2 Innhold 1. Innledning... 4 2. Sammendrag... 7 3. Resultatvurdering... 8 3.1. Gjennomføring... 8 3.2. Læringsutbytte... 12 3.3. Læringsmiljø... 15 4. Gjennomføring... 17 4.1. Bedre opplæring... 17 4.1.1.

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling

Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Fra Ny GIV til helhetlig kvalitetsutvikling Sture Flaaten og Renate Thomassen Tromsø 28. mai 2013 Utdanningsetaten Årsbudsjett 2013; 977 mill. kroner 15 skoler inkl SMI Ca 1500 ansatte Ca 6200 elever Ca

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 16/17 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012 1 Vest-Agder fylkeskommune 1. Innledning/bakgrunn Vest-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2012-15

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018 BEDRE LÆRING Strategiplan 2014-2018 INNHOLD 1. Forord 2. Skoleeierrollen 3. Skolen i samfunnet 4. Profesjonell skoleledelse 5. Profesjonell undervisning 6. Profesjonell fag- og yrkesopplæring 7. Videreføring

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring

Tilstandsrapport for videregående opplæring Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2010 Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Utviklingsarbeid 2014/2015

Utviklingsarbeid 2014/2015 Utviklingsarbeid 2014/2015 ID UTS.Fau.F.4.2.3.1 Versjon 0.04 Gyldig fra 04.02.2015 Forfatter Ingunn Mikaelsen Verifisert Godkjent Side 1 av5 Tiltak for bedre læring Profesjonell skoleledelse

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Tilstandsrapport 2015

Tilstandsrapport 2015 Tilstandsrapport 2015 Videregående opplæring i Vestfold 2013/2014 KORTVERSJON Forord Opplæringsloven krever en årlig rapport om tilstanden i videregående opplæring knyttet til læringsresultater, frafall

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Skoleringskonferanser høst 2012

Skoleringskonferanser høst 2012 Skoleringskonferanser høst 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder Mål for prosjektet Øke andelen som fullfører og består videregående opplæring Skape varige samarbeidsrelasjoner mellom kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS

1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS 1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS OPPLÆRING I SKOLE Den gode akershusskolen Et hovedsatsingsområde for Akershus fylkeskommune som skoleeier i årene framover er Den gode akershusskolen. Formålet er økt

Detaljer

NY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø

NY GIV. Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø NY GIV Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Ny GIV. Organisering i Troms Kurs ATV-VGO 12.-13. okt 2011, Tromsø Overgangsprosjektet Målgruppen for prosjektet er de 10 % svakest presterende elevene etter

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan 2014-2017. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan 2014-2017. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan 2014-2017 Vest-Agder Fylkeskommune INNLEDNING I rammeplan 2014-2017 presenteres utdanningsavdelingens strategi for sektorens kompetanseutvikling i perioden. Planen suppleres

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer