Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013

Transkript

1 Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013 Vest-Agder fylkeskommune 1 Vest-Agder Fylkeskommune

2 Innhold 1. Innledning Sammendrag Gjennomføring Resultater Vurdering Tettere oppfølging Opplæring i bedrift Ungdom utenfor opplæring Grunnskolen Læringsutbytte Resultater Vurdering Læringsmiljø Resultater Vurdering Undervisningskvalitet Profesjonsutvikling Tilpasset opplæring - spesialundervisning Videre utviklingsarbeid Oppsummering

3 1. Innledning Tilstandsrapport for videregående opplæring er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og er forankret i i opplæringsloven. Skoleeier har ansvaret for kvaliteten i opplæringen. Tilstandsrapporten skal analysere og vurdere kvaliteten i opplæringen, og bidra til at styringsorganene i fylkeskommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen. Årets tilstandsrapport er den fjerde i rekken som legges frem for politisk behandling. Rapporten skal gi et bilde av kvaliteten på den videregående opplæringen i Vest-Agder i Fylkeskommunens årsberetning og tilstandsrapport legges frem samtidig for politisk behandling. Det har derfor vært nødvendig å gjøre avgrensninger mellom de to rapportene. Årsberetningen redegjør for aktiviteter og resultater på de fire styringsområdene. Tilstandsrapporten dykker ned i sentrale områder. Følgende avgrensninger er gjort: - Mål og beskrivelse av måloppnåelse er lagt til årsberetningen. I hovedsak vurderes og analyseres egen utvikling. På læringsutbytte måles resultatene opp mot nasjonalt snitt. Det samme gjelder for læringsmiljø. I forbindelse med en helt ny elevundersøkelse blir nasjonalt snitt referanseramme i årets tilstandsrapport. Fremover vurderes utviklingen i fylket. - Analyse og vurdering på gjennomføring er prioritert. - Læringsutbytte belyser fellesfag og tverrfaglig eksamen. Antall elever som velger realfag på høyeste nivå behandles ikke, da vi ikke har nye resultater siden forrige tilstandsrapport. - For styringsområde læringsmiljø behandles ikke elevenes psykososiale miljø. Elevundersøkelsen gjennomgikk betydelige revideringer høsten I forlengelsen av dette skal NTNU gjennomføre ulike analyser knyttet til undersøkelsen. Elevundersøkelsen er omtalt i årsberetningen, og lagt frem som egen sak for HKU, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Ungdommens fylkesutvalg. Da de endelige analysene fra NTNU ferdigstilles først nærmere sommeren har vi ikke nye vurderinger. - Under læringsmiljø kobles elevundersøkelsen sammen med undervisningskvalitet. I arbeidet med undervisningskvalitet gis eksempler på god praksis. Det utøves utrolig mye god undervisningspraksis i skolene. Valg av praksiseksempler er gjort med utgangspunkt i hva som er kommet frem på utdanningssjefens driftsutviklingssamtaler med skolene. - Skolesidene er lagt til årsberetningen. Vedtak i 2013 Fylkestingets behandling av tilstandsrapport for videregående opplæring 2012, sak 25/12, medførte fire vedtak. Under er det knyttet korte kommentarer til noen disse. 1. Anbefalingene i strategisk notat utdanning, vedtatt i Regionplan Agder, og tilstandsrapport for 2012 legges til grunn for det videre arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring i Vest-Agder. Kommentar: Arbeidet med tilpasset opplæring på bekostning av spesialundervisning forankres blant annet med henvisning til tilstandsrapporten for Vurdering av dette 3

4 arbeidet er en del av arbeidet med undervisningskvalitet i kapittel 5. Oppstart av Vg3 i skole sees også i denne sammenheng, i tillegg til å være en del av nasjonale føringer. 2. Alle elever, lærlinger og lærekandidater skal inkluderes, trives, oppleve mestring og få faglige utfordringer. For å redusere mobbing må arbeidet med plan for elevenes psykososiale læringsmiljø intensiveres ytterligere. Kommentar: Alle skolene arbeider systematisk med elevenes psykososiale miljø. Planen for elevenes psykososiale læringsmiljø brukes i ulik grad. Den brukes ikke aktivt på alle nivåer i de videregående skolene. 3. For å øke gjennomføringen i videregående opplæring må arbeidet med skolebasert vurdering intensiveres. I dette ligger at alle skolene har gode prosesser for å vurdere egen kvalitet, sette mål for videre utvikling og implementere utviklingsarbeid. A. For skal alle skolene sette mål for andel elever som fullfører og består skoleåret. B. Skoleeier må vurdere omfang av mål for videregående opplæring. Få og klare mål må kommuniseres tydelig på alle nivåer i organisasjonen. C. Kvalitetskompetanse og endringskompetanse må prioriteres på alle våre skoler. D. Det skal stimuleres til egen forskning ute på skolene når det gjelder pedagogisk kvalitet, klasseledelse og gode endringsprosesser. Kommentar: Skolenes årskontrakt for med utdanningssjefen har klare pedagogiske prioriteringer. Prioriteringene begrunnes ut fra skoleforskning og analyser av utfordringene på egen skole. Analysene kan fortsatt utvikles videre, ikke minst med å involvere hele det pedagogiske personalet. A. Alle skolene har satt mål for andel fullført og bestått skoleår. B. I økonomiplanen har skoleeier redusert antall mål fra 16 til 6. C. / D. Kvadraturen vgs, Vennesla vgs og Søgne vgs eller alle med i forskningsprosjektet EvidensInformert KvalitetsArbeid (EIKA). Prosjektet er i samarbeid med Conexus i Drammen som igjen samarbeider med sentrale skoleforskere som Knut Roald, Louise Stoll og Andy Hargreaves. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd, og beskrives nærmere i kapittel 5. D. Tangen vgs og Kvadraturen skolesenter er med i prosjektet kroppsøvingsglede, som er et samarbeid med Kristiansand kommune og UiA. Prosjektet omtales nærmere i kapittel Arbeidet med overgang fra VG2 til lærling/lære skal styrkes i form av bedre samarbeid mellom skole, opplæringskontor og arbeidslivet Kommentar: Arbeidet med overgangen fra Vg2 til lære vurderes nærmere i kapittel PTF er sentral i arbeidet med å styrke overgangen. Arbeidet med PTF legges frem for HKU som egen sak i mai

5 2. Sammendrag Gjennomføring Resultater for gjennomføring for årskullet som begynte i videregående opplæring høsten 2007, viser at 71,8 pst av elevene i de fylkeskommunale skolene hadde bestått videregående opplæring innen 1. oktober 2012 (resultatene presenteres med et års forsinkelse). Dette er en forbedring på ett prosent-poeng fra året før. Resultatet er bedre enn landssnittet. Med utfordrende levekår, grunnskolepoeng under landssnittet og en høy andel elever på yrkesfag, må resultatet betraktes som godt. Dette støttes også i en analyse fra NTNU som viste at Vest-Agder var ledende i landet på skolebidrag i videregående skole, spesielt med henblikk på gjennomføring. Det gjøres en svært god jobb i de videregående skolene. Spesialbestilte tabeller fra Statistisk sentralbyrå viser at en stadig økende andel elever i Vest-Agder har med seg bestått Vg1 og Vg2. Lykkes ungdom med å bestå Vg3/ lære tyder mye på at andelen fullført og bestått i Vest-Agder vil nærme seg 75 pst de kommende årene. Gjennomføringsandelen kan likevel fortsette å øke. Mye tyder på at flere kan bestå læretiden innenfor normert tid. Ungdom utenfor opplæring har potensiale til i enda større grad koble opplæring til ordinært arbeid. Gode grunnskolepoeng er den viktigste forutsetningen for bestått videregående opplæring. Samarbeidet mellom kommunene i Vest-Agder og fylkeskommunen er utviklet betydelig de siste årene, og kommunene arbeider forskningsbasert og intensivt for å forbedre resultatene i grunnskolen. Læringsutbytte Eksamensresultatene er ujevne. Fellesfag matematikk er faget hvor elevene i Vest-Agder gjør det best i nasjonal sammenheng. I norsk og på tverrfaglig eksamen yrkesfag er resultatene gjennom flere år under landssnittet. Forholdsvis mange elever får 2 og 3 i disse fagene. Mye tyder på at det er nødvendig at skolene i større grad analyserer elevenes resultater, med henblikk på å forbedre praksis. Læringsmiljø Læringsmiljøet i Vest-Agder skolen er godt. Indikatorer fra elevundersøkelsen som knyttes til praksis i klasserommet, viser at Vest-Agder på landssnittet eller bedre. God vurderingspraksis er fortsatt en utfordring både lokalt og nasjonalt. Det kan imidlertid se ut til at det finner sted mye god vurderingspraksis, men elever og lærere har ikke felles forståelse av hva vurdering er og når vurdering finner sted. 5

6 3. Gjennomføring Stortingsmelding 20 ( ) beskriver det overordnete målet for videregående opplæring: Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. Operasjonalisert er den nasjonale målsetningen en økning fra dagens 69 pst til 75 pst fullført og bestått videregående opplæring innen Målet for Vest-Agder fylkeskommune 77 pst. Andelen fullført og bestått måles fem år etter påbegynt videregående opplæring. Det er 2007-kullet som måles i Studieforberedende utdanningsprogram har normert studietid på tre år, hvilket vil si at elevene har to år på seg til omvalg eller ta opp fag de ikke har bestått. Normert tid på yrkesfag er til vanlig 4 år. Elevene har kun et år til omvalg eller ta opp igjen fag. For enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram er normert tid 4,5 år Resultater Tabell 1: Fullført og bestått i løpet av fem år Vest-Agder fylkeskommune kullet kullet kullet Bestått vgo 71 pst 70,8 pst 71,8 pst Fortsatt i opplæring 4 pst 4,6 pst 4,8 pst Fullført, ikke bestått 6,2 pst 6,3 pst Sluttet 25 pst 18,5 pst 17,2 pst Kilde: Skoleporten er første året hvor gjennomføringsgraden beskrives med en desimal på fylkeskommunalt nivå, samt at den tidligere kategorien ikke fullført er delt i to, henholdsvis fullført ikke bestått og sluttet. 6

7 Tabell 2: Gjennomføring fordelt på utdanningsprogram VAF Nasjonalt Kilde: Skoleporten I Vest-Agder besto 71,8 pst av 2007-kullet i de fylkeskommunale skolene videregående opplæring innen Trekkes privatskolene inn korrigeres fylkesresultatet til 71,4 pst. Fullført og bestått nasjonalt var 69,3 pst. Andelen fullført og bestått er relativ stabil både i Vest-Agder og nasjonalt de siste tre årene. 25 pst av elevene har ikke bestått videregående opplæring. I denne gruppen finnes elever og lærekandidater med grunnkompetanse som mål. Det er foreløpig ikke mulig å identifisere disse gjennom det nasjonale statistikkgrunnlaget. Lokale data gir grunn til å tro at denne gruppen utgjør 3-4 pst av elevene som ikke har bestått videregående opplæring. Fordelt på utdanningsprogram har Vest-Agder en høyere gjennomføringsgrad enn resten av landet på alle utdanningsprogram, bortsett fra medier og kommunikasjon. Det er spesielt yrkesfagene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, og teknikk og industriell produksjon som bidrar til et godt resultat målt mot resten av landet. Tradisjonelt er dette utdanningsprogram som guttene velger. Bakgrunnsdata viser at jentene fortsatt har høyest gjennomføringsgrad, men det er guttene på yrkesfag som i betydelig grad gjør det bedre enn resten av landet Vurdering Levekårsutfordringer på Agder er kjente. Utdanningsnivået er lavere enn i resten av landet, og elevene kommer inn i videregående opplæring med grunnskolepoeng under landssnittet. I tillegg har Vest-Agder ca 7-8 prosent-poeng flere elever på yrkesfag - hvor andel fullført og bestått er lavere enn på studieforberedende - enn resten av landet. Utgangspunktet for Vest-Agder fylkeskommune skulle derfor tilsi en gjennomføringsandel godt under landssnittet. Med resultat godt over landssnittet må det være grunn til å si at at de fylkeskommunale skolene i et 7

8 gjennomføringsperspektiv gir et betydelig skolebidrag sett opp mot resten av landet som referanseramme. Dette støttes nå i en analyse fra NTNU som slår fast at Vest-Agder har det beste skolebidraget i landet innenfor gjennomføring. Tabell 3: Gjennomføring fordelt på utdanningsprogram - VAF Kilde: Skoleporten Fremgangen fra 70,8 pst bestått videregående opplæring til 71,8 pst må i hovedsak tilskrives utdanningsprogrammene studiespesialisering, bygg- og anleggsteknikk samt teknikk og industriell produksjon. Fremgangen på studiespesialisering er to prosent-poeng, men ca 40 pst av elevene 8

9 velger denne studieretningen slik at en fremgang her vil veie tungt. Bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon er to av de største yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Fremgang på henholdsvis tre og seks prosentpoeng bidro til fylkets samlede økning i andel fullført og bestått videregående opplæring. For å lykkes med sosial utjevning og bedre levekårene på Agder, må enda flere elever/ lærlinger bestå videregående opplæring. 77 pst fullført og bestått er et krevende mål. Resultatene for bestått videregående opplæring ligger noen år tilbake i tid. Kullet som ble målt i 2012, med resultat presentert i 2013, begynte i videregående opplæring i For nyere årskull vil andel bestått vg1 og vg2 fortelle om flere elever er på vei mot bestått opplæring. Tabellen under er spesialbestilt av SSB, og forteller om skolene i Vest-Agder, inkludert privatskoler, lykkes med å få flere elever til å bestå et eller to år på vei mot bestått videregående opplæring. Tabell 4: Bestått vg1 og vg2 avsluttende fag - Vest-Agder Bestått Vg1 85 pst 86 pst 87 pst 86 pst 85 pst Bestått Vg2 76 pst 80 pst 79 pst 79 pst - Bestått vgo 71,4 pst Kilde: SSB. Gjelder bestått avsluttende fag. Tallene inkluderer privatskoler. For bestått vgo brukes derfor fylkesresultatet på 71,4 pst kullet viste at 85 pst av elevene hadde bestått Vg1, mens 76 pst hadde bestått til og med Vg2. De manglet kun 1 år på skole eller to år i lære for å bestå hele den videregående opplæringen. Resultatene fra SSB fra og med 2008-kullet og frem til og med 2010-kullet viser at litt flere elever, 1-2 prosent-poeng, lykkes med å bestå avsluttende fag på Vg1. Videre har 3-4 pstpoeng flere elever lykkes med å bestå Vg2 i forhold til resultatet for 2007-kullet. Om denne utviklingen også lykkes overført til bestått hele videregående opplæring, kan det forventes at nærmere 75 pst av elevene består opplæringen de nærmeste årene. I praksis betyr dette at rundt 100 flere elever enn for 2007-kullet har bestått to år innenfor videregående opplæring. Alt tyder på at videregående opplæring i Vest-Agder i et gjennomføringsperspektiv har tatt enda et skritt videre. Det må understrekes at de videregående skolene i Vest-Agder gjør en svært god jobb for å få elevene til å bestå videregående opplæring. Oppfølgingen av den enkelte elev er god, Vest-Agder er det fylket som over tid har færrest elever som slutter i løpet av et skoleår, og lærerne har lykkes med å få stadig flere elever til å bestå fag. Selv om det overordnete målet på 77 pst ikke er nådd, er utviklingen i Vest-Agder svært gledelig, ikke minst sett i lys av at den nasjonale andelen bestått Vg1 og Vg2 i følge SSB viser ingen endring. Et kjennetegn på økt gjennomføring er i hvilken grad elevene lykkes i å bestå alle fag et skoleår, også fag som ikke er avsluttende. Vest-Agder fylkeskommune har satt som mål at 80 pst av elevene skal bestå alle fag hvert år. Tabell 5: Andel fullført og bestått alle fag - skoleår VAF Andel bestått alle fag 76,5 pst 77,0 pst 77,2 pst Kilde: PULS 9

10 Vest-Agder fylkeskommune har hatt en økning i andel fullført og bestått alle fag fra 76,5 pst i til ca 77,2 pst i Økningen er ikke stor, men stadig litt flere elever lykkes med å bestå alle fag. Undervisningskvalitet er avgjørende for økt gjennomføring, dette behandles i kapittel 5. Men hva er status og utvikling innenfor andre sentrale områder for økt gjennomføring i videregående opplæring? Tilstandsrapporten analyserer og vurderer fire områder: 1. Tettere oppfølging 2. Opplæring i bedrift 3. Ungdom utenfor opplæring 4. Grunnskolen Tettere oppfølging Strategisk notat Utdanning tar til orde for en tett og god oppfølging av den enkelte elev: "Avviker noen barn/elever fra en forventet progresjon aktiveres et tverrfaglig støtteapparat som har som oppgave å hjelpe barnet/eleven". Den viktigste jobben gjøres av skolene og den enkelte lærer, som er tett på den enkelte elev. Oppdages avvik hos en elev, har skolen gode strukturer for å følge opp gjennom rådgivere, helsesøster, trippelsamtaler mm. Skolens oppfølging av den enkelte elev reguleres også av nasjonale føringer. Det vil være svært krevende å vurdere dette arbeidet i en tilstandsrapport. Tettere oppfølging av ungdom som avviker fra forventet progresjon innebærer også å bygge et sikkerhetsnett rundt elever uten bestått i fag, og å følge opp sentrale overganger mellom trinn. I tilstandsrapporten vurderes følgende to områder: 1. Oppfølging av elever med stryk i avgangsfag, de såkalte gjennomføringsklassene. 2. Overgang fra vg2 på yrkesfag og videre til vg3 eller lære. Gjennomføringsklassene Gjennomføringsklasser er startet opp som en del av den ordinære tilbudsstrukturen, og vil tilby elever korte, eksamensrettede kurs i forkant av ny eksamen i fag hvor elevene tidligere har strøket. For skoleåret er det primært elever med stryk fra skoleåret som har fått tilbud om eksamensrettede kurs. 10

11 Tabell 6: Ny eksamen Antall strykfag Antall strykfag oppmeldt ny eksamen Andel bestått ny eksamen Antall personer på kurs VAF samlet pst 149 Yrkesfag pst 59 Stud.forb pst 90 Matematikk pst 38 yrkesfag Matematikk pst 27 stud.forb Norsk h.mål pst 40 Kilde: Interne data. Begrepet strykfag er brukt om antall stryk samlet. 584 elever har stryk i til sammen 847 fag. Omhandler kun elever med stryk i fag skoleåret , og som har rett på ny eksamen. Sommerskolen er inkludert i tallene. Stud.forb inkluderer elever fra påbygg. Elever med stryk fra tidligere år er ikke med. Elever uten vurdering i fag har ikke rett på ny eksamen. 584 elever strøk i totalt 847 fag skoleåret Elever med stryk har rett til ny eksamen. 302 elever meldte seg opp til ny eksamen i totalt 363 fag. 206 fag ble bestått, dvs ca 57 prosent. Det er første året denne oversikten utarbeides, det er derfor ikke mulig å si om gjennomføringsklassene har ført til at flere elever består ny eksamen. Ca 150 elever deltok på kurs i regi av gjennomføringsklassene. Andelen som består ny eksamen er forholdsvis lik mellom yrkesfag og studieforberedende, ca 56 prosent. Mens kun 33 prosent, 122 av 365 fag, gikk opp til ny eksamen på yrkesfag, gjaldt dette 50 prosent, 241 av 482 fag, på studieforberedende. Elever på studieforberedende er betydelig flinkere enn elever på yrkesfag til å melde seg opp til ny eksamen. Når elevene først er meldt opp til eksamen er andelen som består fag like høy på yrkesfag som på studieforberedende, pst. Det er et betydelig potensiale i å få flere elever til å gå opp til ny eksamen. Kun drøye 50 prosent, 302 av 584 elever, tok opp igjen fag ved ny eksamen, tilsvarende 57 prosent av strykfagene. I utgangspunktet har skolene ansvar for å informere elever om ny eksamen. Rutinene for dette har variert mellom skolene, blant annet fordi mange elever bytter skole mellom to trinn og på grunn av stor grad av kompleksitet knyttet til en skoles utdanningsprogram og størrelse. Så har Karriere Lindesnes kommet med tilbud om gjennomføringsklasser for elever med stryk. Resultatet har blitt en noe uklar ansvarsfordeling mellom skolene og Karriere Lindesnes. I forkant av arbeidet med kommende års gjennomføringsklasser må det utarbeides en klar og tydelig strategi for informasjon til elevene. Dette for å sikre at alle elevene er godt informert om oppmelding til ny eksamen. Skoleeier vil bidra til felles rutiner knyttet til denne informasjonen. Karriere Lindesnes har fått ansvar for å utarbeide kursplan i forkant av ny eksamen i for 2014 og videre tilby kursplass til elever med stryk i fag. Overganger Ca 99 prosent av elevene i Vest-Agder går videre fra grunnskolen og inn på videregående skole. Informasjonsflyt mellom skolenivåene om elever med spesielle behov er avgjørende for å skape en 11

12 god overgang. Dette temaet behandles under kapittel tilpasset opplæring - spesialundervisning. Styrking av overganger kan også knyttes til fag. Arbeid med overgang fra grunnskole til videregående opplæring knyttet til matematikk omtales i kapittel Den mest utfordrende overgangen innenfor videregående opplæring er overgangen fra Vg2 yrkesfag til Vg3/ lære. Tabell 7: Overgang fra Vg2 yrkesfag Ordinær progresjon 72,8 pst 74,5 pst Overgang til lære 38,7 pst 41,0 pst Overgang til påbygg 21,7 pst 18,2 pst Overgang til yrkeskompetansegivende/ studiekompetansegivende løp innen yrkesfag 12,4 pst 12,9 pst Ute av opplæringen 20,3 pst 18,7 pst Repetisjon på samme eller lavere nivå 6,8 pst 6,7 pst Kilde: Skoleporten. Tall for 2013 publiseres først i august Snaue 75 prosent av elevene på Vg2 yrkesfag fortsetter i Vg3 eller lære. Nasjonalt er resultatet 69 prosent. Vest-Agder er det fylket med høyest andel elever med ordinær progresjon fra Vg2. For Vest-Agder er det også positivt at fremgangen fra 2011 er på nærmere 2 prosent-poeng. Overgang til lære er også økende fra 2011 til Det er helse- og oppvekstfag som står for økningen. Mens overgangen til lære er relativt stabil på de andre utdanningsområdene, har helse og oppvekst en økning på ca 20 ungdommer i lære. Samtidig er antall elever på helse og oppvekstfag som velger påbygg redusert med ca 50 elever. Forbedringspotensialet er fortsatt betydelig. Ca 230 elever er ute av opplæringen per 1. oktober påfølgende høst, mens ca 80 elever har gjort omvalg. Årsakene er sammensatte og uklare. Mange elever får ikke læreplass. Andre søker ikke lære-/ skoleplass, noen fordi de vet de ikke får plass. Vest-Agder fylkeskommune har over tid hatt fokus på denne overgangen. Samfunnskontrakten har medført at arbeidet med å skape enda flere læreplasser er blitt intensivert. Samarbeidsavtaler med kommunene skal skape flere læreplasser i offentlig sektor. Vg3 i skole er ment å fange opp kvalifiserte elever som ikke får læreplass. Vedtak 4 fra behandlingen av tilstandsrapporten for 2012 forplikter fylkeskommunen til ytterligere å intensivere arbeidet med overgangen fra yrkesfaglig Vg Opplæring i bedrift Som en del av arbeidet med samfunnskontrakten har Utdanningsdirektoratet tatt i bruk syv indikatorer som skal følge utviklingen innenfor opplæring i bedrift. Samfunnskontrakten ser på både ungdom og voksne samlet. For å vurdere utviklingen i gjennomført videregående opplæring, er det prioritert å forsøke å synliggjøre resultater kun for ungdom med rett. 12

13 1. Antall lærekontrakter 2. Antall fag- og svennebrev 3. Andel lærlinger som oppnår fag- eller svennebrev 4. Andel bedrifter som er godkjent som lærebedrift, og som har lærling 5. Andel søkere til læreplass som får lærekontrakt 6. Tilbud av læreplasser (data foreløpig ikke publisert) 7. Overgang fra yrkesfaglig vg2 (behandlet i kapittel 3.2.1) Tabell 8: Indikatorer fra samfunnskontrakten Indikator 1: Antall lærekontrakter Antall løpende lærekontrakter Antall nye lærekontrakter samlet Antall nye lærekontrakter u-rett Antall nye opplæringskontrakter Indikator 2: Antall fag-/ svennebrev Antall fag-/svennebrev Antall fag-/svennebrev u-rett Indikator 3: Andel lærlinger som oppnår fag- eller svennebrev - ungdomsrett Bestått etter to år Bestått etter tre år 2008-kull 54 pst 75 pst 2009-kull 57 pst 80 pst 2010-kull 56 pst 81 pst 2011-kull 54 pst - Merk: 2009-kull er året læretiden ble påbegynt. Dvs at ungdommene i hovedsak begynte i videregående skole høsten betyr at tall ikke er publisert Tabell: Indikator 4: Andel bedrifter godkjent som lærebedrift, og som har lærling Andel bedrifter som er godkjent lærebedrift, og som har lærling pst 13

14 Tabell: Indikator 5: Andel søkere til læreplass som får lærekontrakt Andel søkere til læreplass som får lærekontrakt - samlet Andel søkere til læreplass som får lærekontrakt u-rett ,1 pst 70,7 pst 65,4 pst 65,8 pst 70,3 pst 65,8 pst Kilder til alle tabellene: Indikatorrapport for samfunnskontrakten, skoleporten og intern statistikk. Antall løpende lærekontrakter er økende, fra 1664 per til 1835 to år senere. Den største økningen fant sted i 2012, da det ble gjort et formidabelt arbeid fra alle parter i arbeidslivet med å øke antall lærekontrakter (behandlet i fjorårets årsberetning/ tilstandsrapport). Antall nye lærekontrakter har gått noe tilbake i 2013, men har likevel et høyere nivå enn r to år tidligere. Antall nye opplæringskontrakter er også økende. Antall fag-/svennebrev ble betydelig redusert fra 2011 til Dette henger sammen med finanskrisen i 2009, som førte til en betydelig reduksjon i antall inngåtte lærekontrakter. Det samlede antallet fag-/svennebrev øker i 2013, men for er noe reduser for de med u-rett. Andel godkjente bedrifter i Vest-Agder som har lærling er betydelig under landssnittet på 70 pst. Kun Finmarkhar lavere andel enn Vest-Agder. Andel søkere til læreplass og som får læreplass har ikke hatt økning fra 2011 til Etter et godt år i 2012 er andelen tilbake på samme nivå som i VURDERING Opplæring i bedrift i Vest-Agder kan vise til mange gode resultater for 2013, selv om flere indikatorer viser en tilbakegang fra resultatet i Andel søkere som får læreplass er gått betydelig tilbake fra 2012 til Noe av reduksjonen kan forklares med naturlige svingninger, dvs. læreperiodens to-års syklus, samt mindre bruk av stimuleringsmidler enn tidligere. Over tid oppnår ca 55 prosent av lærlingene fag-/ svennebrev innen to år. For 2008-kullet viser underlagsmateriale at snaue 20 prosent fortsatt var i lære. Dette gjelder blant annet elever på elektrofag og enkelte andre områder hvor læretiden er mer enn to år. Andre årsaker kan være at mange bruker lenger tid enn normert på læretiden, at avviklingen av fag-/svenneprøven er forsinket eller at kandidaten ikke består fagprøven på første forsøk. 5 prosent hadde fullført uten fagbrev, mens 22 prosent av lærlingene hadde avsluttet læretiden. Andel bestått læretid etter tre år inkluderer alle utdanningsprogrammene. 75 prosent av 2008-kullet hadde bestått fagprøven, med en økning til 80 prosent for 2009-kullet. Det er imidlertid fortsatt 7-8 prosent som har fullført læretiden uten bestått fag/-svenneprøve. Over tid har Vest-Agder fylkeskommune gjort det bra på opplæring i bedrift. Resultatene på bestått læretid etter henholdsvis to og tre år er kun på landssnittet. Det vil være nødvendig å sette i gang et mer systematisk arbeid for å få oversikt over lærlinger som består læretiden først tre år etter påbegynt lære, samt de som har fullført læretiden uten å bestå fagprøven. Et annet spørsmål er om Vest-Agder benytter alle godkjente lærebedrifter, 63 prosent i Vest-Agder mot 70 pst nasjonalt. Underlagsmateriale viser at kun 54 prosent av lærebedriftene innenfor utdanningssektoren har hatt lærling siste år, mot 68 prosent nasjonalt. Tilsvarende gjelder for lærebedrifter innenfor helse- og sosialtjenester hvor 71 prosent har hatt lærling siste år, mot 73 prosent nasjonalt. Det er usikkert hva som ligger til grunn for at Vest-Agder har en relativt lav 14

15 utnyttelse av lærebedriftene, men det antydes at dette kan handle om interne registreringer. Et første skritt må være å gå grundig gjennom interne oversikter over lærebedrifter og gjør eventuelle endringer i registreringsrutinene Ungdom utenfor opplæring All ungdom i alderen år som har rett til opplæring, men som ikke er i ordinær opplæring, blir tilmeldt oppfølgingstjenesten (OT). OT har to målgrupper: en generell og en spesifikk målgruppe. - Generell målgruppe: OT skal ha oversikt over alle rettighetsungdommer som ikke er i ordinær opplæring (dette innebærer også ungdom som er i arbeid, militæret, osv). - Spesifikk målgruppe: Ungdom utenfor arbeid og opplæring. OT skal følge opp ungdom utenfor arbeid og opplæring, og bidra til at disse returnerer til opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. Ved å sortere bort ungdom utenfor målgruppen blir det større trykk på de som trenger oppfølging. OT skiller følgelig mellom samlet antall ungdommer i OT, og antall ungdom i spesifikk målgruppe: Tabell 9: Ungdom utenfor opplæring - oppfølgingstjenesten Vest-Agder Juni 2012 Juni 2013 Totalt antall i oppfølgingstjenesten (generell målgruppe) Antall ungdom i målgruppen (spesifikk målgruppe) Kilde: Intern statistikk. Utvikling fra 2011 ikke tatt med her da telletidspunktene ble endret fra I Vest-Agder var 8 prosent av ungdommene i alderen år registrert i OT i juni 2013, mot 9 prosent nasjonalt. Fra juni 2012 til juni 2013 hadde Vest-Agder en reduksjon på ca 260 ungdommer som var tilmeldt OT. For ungdom i den spesifikke målgruppen var reduksjonen på 110. Et betydelig antall flere ungdommer var følgelig innenfor ordinær opplæring i 2013 enn i Overordnet mål er færrest mulig ungdom innenfor OT. For ungdom som er innenfor OT har Vest- Agder tre kjennetegn på kvalitet: - OT skal ha oversikt over alle ungdommer utenfor opplæring (dvs lav andel på "ukjent" status). - Flest mulig i aktivitet. - Færrest mulig gjengangere, dvs to eller flere påfølgende år utenfor opplæring. Tabell 10: Indikatorer kjennetegn på kvalitet for OT i Vest-Agder Vest-Agder Vest-Agder Vest-Agder juni 2012 juni 2013 Andel ukjente i OT 3 pst 4 pst Andel i aktivitet 50 pst 43 pst Herav andel på NAV-tiltak 33 pst 25 pst Andel gjengangere 44 pst 37 pst Kilde: Gjennomføringsbarometeret 13:2 15

16 I Vest-Agder er 3-4 prosent av ungdommene tilmeldt OT "ukjente", det vil si at OT ikke har lykkes å komme i kontakt med dem. Resultatet nasjonalt er 8 prosent. 43 prosent av OT-ungdom er i ordinær aktivitet, resultatet nasjonalt er 45 prosent. 25 prosent av OT-ungdommene er på NAVtiltak. Ungdom i OT to påfølgende år er redusert fra 44 prosent til 37 prosent, og er nå 1 prosent-poeng under nasjonalt resultat. VURDERING OT i Vest-Agder har god oversikt over ungdom utenfor opplæring. Antall ukjente er betydelig under nasjonalt resultat. Agenda Kaupang har gjennomført en evaluering av OT i Vest-Agder. Evalueringen viser at den desentraliserte OT-modellen med OT-rådgivere på skolene, kan være medvirkende til at denne andelen er så lav. OT får da tidlig oversikt over ungdom som slutter i de videregående skolene. I arbeidet med å nå frem til ungdom med status ukjent har OT i løpet av 2013 inngått et systematisk samarbeid med flere kommuner. Samarbeidet med kommunene inkluderer også ungdom som kan være kjente for OT, men som OT trenger hjelp til å få i aktivitet. Vest-Agder har lykkes med å redusere antall ungdommer utenfor opplæring. Dette kan ha sammenheng med en betydelig reduksjon både i andel gjengangere i OT og i andel ungdom på NAV-tiltak. Utviklingen er gledelig og viktig, flere ungdommer er innenfor ordinær opplæring og kan dermed oppnå kompetanse som kvalifiserer for arbeidslivet eller videre utdanning. Ungdom på NAV-tiltak har større sjanse for å bli gjenganger enn ungdom i fylkeskommunal opplæring/tiltak. Det legges derfor ned et stort arbeid for å kompetansefremme NAV-tiltakene i størst mulig grad slik at dette i neste omgang kan virke skoleinspirerende. Utviklingen i Vest-Agder er god. Potensialet innenfor OT er imidlertid fortsatt betydelig. Langt de fleste ungdommene tilhørende OT er år og eldre. Det er god grunn til å tro at disse blir tilmeldt OT etter Vg2 på yrkesfag, som følge av at de ikke søker Vg3/ lære, ikke får læreplass eller takker nei til påbygg til studiekompetanse. Arbeidet med å redusere denne gruppen må sees i sammenheng med arbeidet for å skaffe flere læreplasser innenfor videregående opplæring, samt å få ungdom i ordinær aktivitet innenfor OT. Det er fortsatt for høy andel som havner på NAV-tiltak. Ca 240 ungdommer i Vest-Agder var utenfor OTs målgruppe. 173 ungdommer har valgt bort opplæring for å arbeide, et valg de hovedsakelig gjør etter Vg2 på yrkesfag. OT er i utgangspunktet ikke bekymret for denne gruppen, ungdommene er definert utenfor OT sin spesifikke målgruppe. Flere av disse unge arbeidstakerne jobber imidlertid som ufaglærte i ulike serviceyrker, som nettopp er et område der opplæringskontorene rapporterer om manglende tilsig av elever som ønsker fagbrev. Arbeidsmarkedsundersøkelser legger også vekt på at unge ufaglærte er særlig utsatt for svingninger i arbeidsmarkedet. Fylkeskommunen bør se nærmere på ungdom i denne gruppen, spesielt når flertallet av ungdommene har gjennomført, men muligens ikke bestått, to år i videregående opplæring. Selv om dette kan bety at flere ungdommer består videregående opplæring, vil det være viktigst for ungdommene selv. De vil få kompetanse som anerkjenner for videre studier og arbeidsliv, som igjen gjør dem sterkere rustet i møte med fremtidige endringer i arbeidslivet. 16

17 Grunnskolen Elevenes prestasjoner i grunnskolen har stor betydning for gjennomføring. Kun hver femte elev med under 3 i snitt fra grunnskolen består videregående opplæring. Bedre resultater i grunnskolen vil være avgjørende i arbeidet med å få flere elever til å bestå videregående opplæring. Tabell 11: Gjennomføring i vgo etter grunnskolepoeng Kilde: SSB Grunnskolepoeng er gjennomsnittet av elevenes karakter ut av grunnskolen, multiplisert med 10. Tabell 12: Grunnskolepoeng Vest-Agder 39,2 39,6 39,6 39,0 Nasjonalt 39,9 39,9 40,0 40,1 Kilde: Skoleporten Grunnskolepoengene i Vest-Agder har over tid vært betydelig under landsgjennomsnittet. Våren 2013 var tilbakegangen betydelig, og grunnskolepoengene var nest dårligst i landet. Basert på skoleforskning har imidlertid kommunene i Vest-Agder tatt betydelige grep for å øke læringen i skolene: o o o Kristiansand Forskningsbasert læringsmiljø i Kristiansand Knutepunkt Sørlandet Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon Lindesnes Levekår og læring 17

18 Strategisk notat Utdanning understreker betydningen av tettere samhandling mellom skoleeierne ved å "etablere ett varig system for god samhandling i alle overganger fra barnehage til videregående opplæring ". Utviklingen siste år i samarbeidet mellom kommuner og fylkeskommuner er bemerkelsesverdig, kommunene er blitt utrolig bevisst elevenes resultater i videregående opplæring. Utdanningsavdelingen har utarbeidet data til den enkelte kommune om hvordan det går med deres elever i videregående opplæring, og har hatt møte med alle regionene - knutepunkt Sørlandet, Lister, Lindesnes - for å legge frem og drøfte resultater. Flere kommuner har satt mål for gjennomføring i videregående opplæring og resultater fra videregående opplæring presenteres i deres tilstandsrapporter. Samarbeidsavtaler mellom kommunene i Vest-Agder og fylkeskommunen har eksistert i noen år. Utdanningsavdelingen har i 2013 intensivert arbeidet med å styrke utarbeidelse og implementering av innholdet i avtalene. Et kommuneteam er etablert hvor en rådgiver, som en del av sin portefølje, er koordinator for samarbeidsavtalene. I tillegg deltar ansvarlig for henholdsvis statistikk og oppfølgingstjenesten i teamet. Kommunens resultater i videregående opplæring, flere læreplasser samt utarbeidelse av rutiner for oppfølging av ungdom utenfor opplæring er sentrale punkter i alle samarbeidsavtalene. Matematikk er vanskelig for mange elever. Utfordringer i faget er drøftet både i møter med kommunene og i lys av Ny GIV. Resultatet ble et felles møte mellom matematikklærere i grunnskole og videregående i desember 2013, hvor målet var å bli kjent med hverandres læreplaner og hva elevene kan forvente å møte i videregående opplæring. Det legges opp til faste årlige samlinger videre. Slike møter er med på å styrke overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring. 18

19 4. Læringsutbytte Selv om gjennomføring i videregående opplæring har høyest prioritet for Vest-Agder fylkeskommune, må elevens læringsutbytte analyseres og vurderes i lys av nasjonale resultater. I tilstandsrapporten behandles utvalgte eksamensresultater i fellesfagene engelsk, matematikk og norsk samt tverrfaglig eksamen på yrkesfag. Programfag på studieforberedende utdanningsprogram varierer stort sett rundt landssnittet, og behandles derfor ikke her. Resultat fagog svenneprøver er omtalt i årsberetningen Resultater Tabell 13: Eksamenskarakterer fellesfag Kilde: Skoleporten Resultatene i fellesfag for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram varierer over og under landsgjennomsnittet. Matematikk er i hovedsak over landssnittet. Engelsk og norsk hovedmål på studieforberedende er under landssnittet. Samlet kan det sies at resultatene i fellesfag er under landssnittet. 19

20 Tabell 14: Tverrfaglig eksamenskarakterer på yrkesfag Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel 3,6 3,7 3,4 3,7 VAF Nasjonalt Restaurant- og matfag Helse- og sosialfag Elektrofag Design og håndverk Bygg- og anleggsteknikk 3,4 3,4 3,8 4,0 4,0 4,0 3,8 3,8 3,9 3,7 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Kilde: PULS Tverrfaglig eksamen innenfor elektrofag er over landsgjennomsnittet. Helse- og oppvekstfag er på snittet, mens de resterende er under. Samlet er resultatene under landssnittet Vurdering Målt opp mot det nasjonale snittet er matematikkresultatene i fellesfag godt. Resultatene i matematikk er noe bedre enn våren 2012, med snittkarakter på 3-tallet. Matematikk 1T er imidlertid betydelig under landssnittet. 23 prosent av elevene strøk i faget. Dette er elever som ofte går videre med matematikk programfag, R1. Noe av forklaringen kan tilskrives at eksamenselevene i Vest-Agder hadde noe svakere standpunktkarakter enn nasjonalt. Det er likevel bekymringsfullt at resultatet er betydelig under landssnittet. Alle elever på studieforberedende utdanningsprogram må opp til eksamen i norsk hovedmål. Eksamensresultatet er stabilt over tid, et tidel under landssnittet hvert av de fire siste årene. Det kan her være grunn til å påpeke at resultater på grunnskoleeksamen i norsk i Vest-Agder etter innføringen av Kunnskapsløftet alltid har vært på eller over landssnittet. Hvis det skal fremkomme et skolebidrag i videregående opplæring innenfor norsk på studieforberedende utdanningsprogram, bør resultatet være over det nasjonale snittet. 20

21 Praksiseksempel Tangen vgs: Periodisering i matematikk Tangen vgs har over flere år arbeidet med periodisering i matematikk og naturfag på restaurantog matfag samt design og håndverk. Elevene har normalt tre timer matematikk i uken. Ved periodisering får elevene alle timene i matematikk i høstsemesteret, med standpunktkarakter og uttrekk til eksamen ved avslutningen av semesteret. Ved eventuell stryk får elevene anledning til å gå opp til utsatt eksamen om våren. Naturfag blir i sin helhet lagt til vårsemesteret. Utvikling i standpunkt- og eksamenskarakter Tangen vgs 1 DH 1 RM Eksamen Standpunkt Eksamen Standpunkt 09/10 2,4 3,1 2,4 4,3 10/11 2,3 3, ,9 2,9 12/13 2,6 2,5 2,6 3,1 13/14 2,6 3,1 3,3 3,3 Kilde: PULS og interne data Tangen vgs. Standpunktkarakter omfatter kun elevene som var oppe til eksamen. Ruter markert med grått viser år med periodisering. Tiltaket ble i utgangspunktet gjennomført for å redusere stryk i faget. Det kan synes som om noe færre elever ikke får vurdering i faget, mens antall stryk er uendret. I et læringsperspektiv er imidlertid resultatene mer spennende. Avviket mellom standpunkt- og eksamenskarakter er betydelig redusert etter innføring av periodiseringen. Standpunktkarakterene er kun for utvalget som var oppe til eksamen. Det er derfor ikke uttrekk av gode elever som har ført til bedre eksamensresultater. I og med at elevene som trekkes ut til eksamen etter innføringen av periodisering gjør det forholdsvis mye bedre til eksamen enn standpunktkarakteren skulle tilsi, tyder alt på at periodisering i faget har gitt en betydelig læringseffekt for elevene. Det er også verdt å merke seg at elevenes inntakspoeng er gått betydelig tilbake fra til Lærerne bekrefter at det er lettere å skape kontinuitet i undervisningen, og dermed bedre læringsarbeid når de har får flere timer i uken. Det er kortere tid mellom hver undervisningsøkt, slik at det er lettere å ta i bruk elevenes erfaringer fra forrige økt. Resultatet er økt læring. Tverrfaglig eksamen Resultatene på tverrfaglig eksamen på yrkesfag bekrefter igjen - på samme måte som norskfaget en trend de seneste årene; elektrofag leverer i hovedsak gode resultater, mens resultatene på tverrfaglig eksamen for de andre utdanningsprogrammene over flere år er til dels betydelig underlandssnittet. Underlagsmaterialet viser at andelen 1-ere, 2-ere og 3-ere på tverrfaglig eksamen er høyere i Vest-Agder enn nasjonalt, og at det er færre elever som oppnår de høyeste 21

22 karakterene. Vest-Agder er flinke til å holde elevene i skolen, dette kan igjen medføre noe lavere eksamenskarakterer. Det er likevel grunn til å spørre om ikke resultatene på tverrfaglig eksamen burde vært bedre. I hvilken grad og på hvilken måte arbeider skolene med såkalt skolebasert vurdering? Hvordan anvender skolene egne og nasjonale resultater til pedagogisk analyse? Hvordan brukes elevenes resultater og kompetanse de har vist på eksamen til å identifisere forbedringsområder i undervisningen? Hvordan kan elevenes læring økes slik at de når et høyere kompetansenivå? Dette er analyser og drøftinger som må foregå ute på den enkelte skole. Samme utfordringen må gå til fagforum. Hvordan kan elevenes resultater og læring drøftes på denne arenaen? Skolene og lærerne er nærmest elevene. Elevenes resultater og kompetanse må i større grad drøftes på egen skole og brukes som utgangspunkt for forbedring av opplæringen. 22

23 5. Læringsmiljø Arbeidet med et godt læringsmiljø omhandler både elever og lærlingers psykososiale miljø og det læringsfremmende arbeidet. Som nevnt i innledningen behandles ikke det psykososiale miljøet her Resultater Elevundersøkelsen høsten 2013 var gjennom omfattende endringer. Utdanningsdirektoratet har lagt vekt på at undersøkelsen skal være oppdatert i forhold til forskning om elevenes læringsmiljø. Lærerens klasseledelse og underveisvurdering fremheves av sentrale skoleforskere som avgjørende i arbeidet med bedre undervisningskvalitet i skolen (Nordahl, Hattie m.fl). Inneværende år vil nasjonalt resultat være referanserammen. I fremtidige tilstandsrapporter følges utviklingen i Vest-Agder. Tabell 15: Elevundersøkelsen VAF Nasjonalt Motivasjon 3,8 3,8 Mestring 3,9 3,9 Faglig utfordring 4,3 4,2 Opplæringens nytteverdi 3,5 3,5 Støtte fra lærerne 4,0 3,9 Arbeidsro 3,6 3,5 Regler på skolen 3,9 3,8 Vurdering for læring 3,5 3,5 Egenvurdering 2,8 2,7 Underveisvurdering (fra personalundersøkelsen) Kilde: PULS 4,0 4, Vurdering Vest-Agder er på landssnittet eller bedre på alle de valgte indikatorene. Elevundersøkelsen bekrefter at undervisningskvaliteten i de fylkeskommunale skolene er på nivå med resten av 23

24 landet. Mange elever opplever mestring, de får faglige utfordringer og støtte fra lærerne. Elevene i Vest-Agder opplever også en vurderingspraksis som er noe bedre enn nasjonalt nivå. Strategisk notat utdanning legger stor vekt på kontinuerlig forbedring av undervisningen. Vest- Agderskolen har dyktige lærere, og fokus på stadig bedre undervisning er en del av lærernes profesjonsutvikling. Vurderingen vil se på følgende tre områder: 1. Undervisningskvalitet 2. Profesjonsutvikling med indikatorer fra personalundersøkelsen 3. Mer bruk av tilpasset opplæring i stedet for spesialundervisning Undervisningskvalitet I arbeidet med å utvikle skolen er undervisningskvalitet avgjørende. En stadig forbedret undervisning vil bedre elevenes motivasjon og mestringsfølelse, og i forlengelsen av dette forbedre elevenes resultater. Strategisk notat Utdanning, operasjonalisering av Regionplan Agder, er vedtatt i samtlige kommuner på Agder, og har forbedret undervisningskvalitet som et ledende punkt. Strategisk plan for videregående opplæring viser til klasse- og læringsledelse som avgjørende for elevenes læring. Arbeidet med undervisningskvalitet har en solid regional forankring. Alle de fylkeskommunale skolene gjennomfører undervisningsevaluering der elevene vurderer undervisningen i fag. Hensikten er at elevene tar større medansvar for læringsmiljøet i klassen og at undervisningen forbedres. I forbindelse med de årlige driftsutviklingssamtalene har utdanningssjefen egne møter med elevrådene, og temaet høsten 2013 var undervisningskvalitet. Tilbakemeldingene fra elevrådene var i hovedsak samstemte. Undervisningskvaliteten er varierende, men undervisningsevaluering har bidratt til bedre praksis i klasserommet. Observasjon av undervisningen fra nærmeste leder i hele eller deler av en undervisningsøkt, etterfulgt av en samtale om undervisningen, praktiseres ved de fleste skolene. Dette gir skoleleder verdifull informasjon om kjernevirksomheten og om hva som foregår i klasserommet, samtidig som klasserommet åpnes opp. Ordningen gir gode muligheter for refleksjon mellom lærer og leder rundt god praksis. Sentrale skoleforskere fremhever refleksjon sammen med andre lærere som den viktigste refleksjonsarenaen for forbedring av praksis. Kollegaveiledning/ -besøk skal bidra til en lavere terskel for drøfting og refleksjon i kollegafellesskapet. Etter timen reflekterer lærerne sammen rundt praksis i den aktuelle undervisningen. Samlet betyr dette at trykket på videreutvikling av god undervisningspraksis i Vest-Agder skolen er betydelig. Undervisningskvaliteten kan likevel utvikles videre. Underlagsmaterialet viser at kun ca. 1/3 av elevene, både lokalt og nasjonalt, i elevundersøkelsen melder at de får faglig veiledning av lærerne, mens ca. 25 prosent. oppgir at de deltar i vurderingen av eget arbeid. Lærernes underveisvurdering er i følge John Hattie aller viktigst for elevenes læring. Selv om vurderingspraksisen i Vest-Agder er bedre enn i resten av landet er forbedringspotensialet betydelig. 24

25 Spørsmål i personalundersøkelsen er også knyttet til vurdering. Selv om spørsmålene ikke er identiske med spørsmålene i elevundersøkelsen, kan det se ut til at lærer og elever oppfatter vurderingspraksisen i klassen ulikt. Læreren gir egen vurderingspraksis betydelig høyere skåre enn elevene opplever den. Elever og lærere har ulik forståelse av hva vurdering er og når vurdering finner sted. God underveisvurdering er en integrert del av undervisningen, og elevene oppfatter kanskje ikke alltid at de har fått slik vurdering. Skoleeiers uformelle samtaler med skoleledere og lærere gir indikasjoner på at det foregår mye bra vurderingsarbeid. Felles forståelse og felles begrepsbruk i vurderingsarbeidet kan imidlertid øke elevenes læring, og bør prioriteres både hos skoleeier og ute på skolene. Fylkeskommunen har de siste tre årene arbeidet for å styrke skolenes vurderingskompetanse gjennom lærende nettverk, der lærere og skoleledere deler erfaringer, får ny kunnskap og trygghet til å prøve ut ulike verktøy for læringsfremmende underveisvurdering i klasserom og verksted. Skolene følger opp deltakelsen i nettverket med intern erfaringsspredning. Tiltaket videreføres neste skoleår. Underlagsmateriale fra elevundersøkelsen tyder på at skoler som har prioritert en avdeling, ikke bare enkeltlærere, inn i Vurdering for Læring, oppnår noe bedre resultater på vurderingsindikatorene. Byremo vgs har prioritert en relativt stor andel av hele sitt pedagogiske personale inn i prosjektet, og arbeidet systematisk med lærerne i fellestiden på skolen. Elevundersøkelsen viser at Byremo vgs samlet gjør det best i fylket på vurderingsindikatorene. Undervisningskvalitet var tema på driftsutviklingssamtalene høsten Flere av skolene har startet prosesser for å beskrive god undervisningspraksis. Tangen-standard ble omtalt i fjorårets tilstandsrapport, mens Lister vgs arbeider med kjennetegn på en god time. Det er imidlertid behov for å utarbeide overordnete føringer på fylkesnivå som gir begrepet undervisningskvalitet en klar retning. Disse føringene må oversettes og gjøres relevante ute på den enkelte skole. Forståelsen av undervisningskvalitet varierer fortsatt mellom skolene. Praksiseksempel: Kroppsøvingsglede ved Tangen vgs og Kvadraturen skolesenter Over 100 elever i Vest-Agder får ikke vurdering i kroppsøving hvert år. Manglende tilstedeværelse gjør det umulig å sette karakter. Mangler elevene standpunktkarakter i kroppsøving får de heller ikke bestått videregående opplæring. Tangen vgs og Kvadraturen skolesenter har i samarbeid med Universitetet i Agder iverksatt prosjektet kroppsøvingsglede for å få elever til å bli glade i å bevege seg. Prosjektet, som også skal gis et folkehelseperspektiv, ble igangsatt i etterkant av innføringen av revidert læreplan i kroppsøving, hvor innsats ble en større del av vurderingsgrunnlaget. Elevene får mulighet til å velge aktiviteter, gjerne med bruk av alternativt utstyr som f.eks fitness-ball, som fremmer gleden av å være i bevegelse. På Tangen er elever på restaurant- og matfag samt design og håndverk med i prosjektet, mens på Kvadraturen er helse- og oppvekstfag med. Prosjektet er i en tidlig fase, første kull får årskarakter til sommeren og standpunktkarakter våren Tilbakemeldingene så langt er imidlertid svært positive. Tangen melder om betydelig reduksjon i fraværet, og terminkarakterene til jul viser fremgang. Elevenes opplevelse av mestring er avgjørende. Tomine på design og håndverk gruet seg til gymtimene på ungdomsskolen. Nå bare gleder hun seg. Sarah på restaurant- og matfag gjemte seg unna i gymtimene på ungdomsskolen. Bevegelsesglede gjør at faget er gøy. 25