Tilstandsrapport Vidaregåande opplæring 2011/2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport Vidaregåande opplæring 2011/2012"

Transkript

1 Tilstandsrapport Vidaregåande opplæring 2011/2012

2 2

3 3 Innhald Innhald... 3 Innleiing... 5 Hovudfunn... 5 Læringsmiljø... 5 Læringsresultat... 6 Gjennomføring... 6 Spesialpedagogisk arbeid... 6 Klasseleiing... 6 Vurdering... 6 IKT i lærings- og vurderingsarbeid... 7 Variasjon... 7 Lesarrettleiing... 7 Elevundersøkinga...7 Rapportering frå skolane... 8 Mål og strategi... 8 Strategiar... 9 Nøkkeltal Læringsmiljø Mobbing Systematisk arbeid med psykososialt miljø Læringsresultat Matematikk Naturfag Kroppsøving Gjennomføring... 27

4 4 Mål for Hordaland fylkeskommune Fråfall knytt til opplæring i skole Ny GIV tiltak i Ny GIV-overgang NY GIV oppfølging Fråfall knytt til opplæring i bedrift Oppsummering gjennomføring Spesialpedagogisk arbeid Mål for Hordaland fylkeskommune Omfang Tiltak utført Utfordringar Prioriterte tiltaksområde Klasseleiing Vurdering av eleven si læring IKT i lærings- og vurderingsarbeidet Oppsummering... 53

5 5 Innleiing Etter opplæringslova pliktar alle kommunar og fylkeskommunar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Rapporten skal drøftast av skoleeigar. I Hordaland fylkeskommune er det Fylkestinget. Arbeidet med kvalitet i den vidaregåande opplæringa i Hordaland fylkeskommune er forankra i Styringsdokument for den vidaregåande opplæringa og system for verksemdbasert vurdering (VBV). I styringsdokumentet finn vi hovudmålet for den vidaregåande opplæringa: Auka læringsutbytte og fullføring For skoleåret 2011/2012 er det definert tre prioriterte tiltaksområde: Klasseleiing Vurdering for læring Bruk av IKT i lærings- og vurderingsarbeidet. VBV-systemet inngår i det felles kvalitetssystemet i Hordaland fylkeskommune som skal standardisere system på tvers av fagområde og gje standard for utvikling av kvalitetssystem for særeigne fagområde. I kapitlet «Mål og strategi» er dei ulike elementa i arbeidet og VBV-systemet skildra nærare. Til grunn for tilstandsvurderinga og denne rapporten ligg fleire kjelder. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd ein standardisert mal, som inneheld eit sett med indikatorar. I tillegg til indikatorar frå malen, er rapporten bygd ut med dei prioriterte tiltaksområda for Hordaland fylkeskommune. Kjeldene vert nærare presentert i lesarrettleiinga på side 7. Målet er at tilstandsrapporten skal vere eit godt grunnlag for vurdering, debatt og dialog og gi skoleeigar eit godt grunnlag for utviklinga av kvaliteten i opplæringa. Hovudfunn Læringsmiljø Hordaland fylkeskommune har som tidlegare år positive resultat for læringsmiljø med god trivsel og lite mobbing. Det er likevel nokre elevar som rapporterer om mobbing i Elevunderskinga, og vi ser at nokre skolar har større utfordringar enn andre. Arbeidet med læringsmiljø må vidareførast på skolane og følgjast opp av skoleeigar. I vart temaet i auka grad sett på dagsorden i samband med nasjonalt tilsyn med elevane sitt psykososiale skolemiljø. I samarbeid med skolar vart det utarbeidd rutinar for oppfølging av opplæringslova kapittel 9a om elevane sitt psykososiale miljø. Rutinane er innarbeidde i kvalitetssystemet.

6 6 Læringsresultat Resultat for standpunktkarakterar og eksamen over tid gir eit visst grunnlag for å vurdere om utviklinga går i retning av auka læringsutbyte for elevane. På fylkesnivå held gjennomsnittet for samla standpunktkarakterar seg stabilt over dei siste åra om lag på snittet nasjonalt, medan snittet for eksamenskarakterar varierer i større grad frå år til år. Desse skilnadene har samanheng med ulikt grunnlag når det gjeld talet på karakterar, og det må takast omsyn til ulike føresetnader når ein tolkar resultata. I Hordaland har det vore prioritert å følgje opp resultata i kroppsøving, matematikk og naturfag. I 2012 viser resultata framgang når det gjeld kroppsøving gjennom færre stryk og IV, uendra resultat når det gjeld naturfag. For matematikk er det svakare resultat enn tidlegare, og særleg urovekkjande er resultata i høve til eksamen våren Gjennomføring Gjennomføringstalet for Hordaland fylkeskommune hausten 2011 auka frå 70 til 72 %. Det nasjonale talet for gjennomføring same året vart redusert frå 70 til 69 %. Tala representerer kor mange som har gjennomført vidaregåande opplæring fem år etter dei starta, det vil seie kullet som starta hausten Statistikken viser at andelen elevar som gjennomfører aukar. Samstundes ser vi at andelen som gjennomfører på normert tid er lågare enn landsgjennomsnittet. Mange elevar gjer omval eller brukar lenger tid på opplæringa, noko som fører til større kostnader. Hordaland har ein høgare del elevar i yrkesfag og høgare del læreplassar enn landssnittet. Det er også fleire som vel allmenfagleg påbygging, og strykprosenten er her høg. Spesialpedagogisk arbeid I Hordaland fylkeskommune, som på nasjonalt nivå, ser vi auke i spesialundervisning. Denne utviklinga skjer trass i at det er ønske om å betre tilpassa opplæring og leggje til rette for flest mulig elevar innan det ordinære opplæringstilbodet. HFK har i arbeidd med kvalitetssikring av arbeidet med spesialundervisning med tanke på ivaretaking av elevane sine rettar, auka læring og gjennomføring. Klasseleiing Klasseleiing som satsingsområde vart innført frå og med skoleåret Det er variasjon mellom skolar når det gjeld resultat på indikatorane for klasseleiing i Elevundersøkinga. Arbeidsro og felles regelhandtering ser ut til å vere utfordrande ved mange skolar. Klasseleiing er rapportert frå skolane som eit aktuelt og sentralt utviklingsområde, og det synest vere behov for meir målretta kompetanseutvikling og tiltak for å styrke felles praksis. Systematisk arbeid med klasseleiing med involvering av lærarar og elevar ser ved nokre skolar ut til å gi positive resultat. Vurdering Vurdering har vore satsingsområde dei tre siste åra, og styringsdokumentet for har tydeleggjort målet om å utvikle undervegsvurdering og utvikle ein læringsfremjande vurderingspraksis. Resultat for Elevundersøkinga på fylkesnivå ligg nokolunde stabilt dei siste åra, medan bildet for skolenivået er meir variert og nyansert. Vi ser ikkje auke i talet på elevar som svarar positivt på spørsmål om lærarane fortel dei kva dei må gjere for å bli betre i faget. Det er behov for å vidareføre arbeidet med å utvikle vurderingspraksis som bidreg til auka læring og gjennomføring. Det er framleis behov for auka elevmedverknad.

7 7 IKT i lærings- og vurderingsarbeid Tilstandsrapportar frå skolane viser stor variasjon også innanfor pedagogisk bruk av IKT i lærings- og vurderingsarbeidet. Rapportane viser eit spenn mellom skolar som har god retning på utviklingsarbeidet og skolar som kan ha behov for nærmare avklaring av mål, omgrep, strategiar og tiltak. Elevundersøkinga viser at storparten av elevane ser på IKT som nyttig og at IKT bidreg til læring. Samstundes verkar utanomfagleg bruk av IKT framleis forstyrrande inn på læringsarbeidet. Det er viktig å sjå arbeidet med IKT i samanheng med klasseleiing med m.a. felles regelhandtering. Samtidig er det nødvendig å halde fram med å utvikle undervisning med bruk av IKT og digitale læringsressursar som verktøy. Variasjon Ut frå resultat gjennom statistikk og tilstandsrapportar frå skolane ser vi variasjon mellom skolar i Hordaland på ulike område. Datagrunnlaget for tilstandsrapporten viser samla sett at variasjonen mellom skolane er knytt til både strukturkvalitet (rammefaktorar som t.d. elevgrunnlag, økonomi, organisering), prosesskvalitet som er knytt til m.a. arbeidsmåtar, og resultatkvalitet definert som læringsresultat målt ut frå karakterar og gjennomføring. Ut frå dette vil det vere viktig med nærmare analyse og grundigare vurdering av grunnleggjande faktorar som kan verke inn på ulike sider ved kvaliteten. Tilstandsrapportar frå skolane og evalueringsrapport om VBV-systemet viser at det bør vurderast ulike former for støtte og oppfølging av arbeidet med tanke på målet om auka læring og fullføring. Det vert viktig å vurdere korleis skoleeigar kan leggje til rette og følgje opp skolane på differensierte måtar ut frå ulike behov og utfordringar. Det er særleg viktig å involvere lærarar og elevar i utviklingsarbeid og tilstandsvurdering, jf. rapport om evaluering av VBV-systemet (AUD ). Lesarrettleiing Tilstandsrapporten er delt inn i kapittel etter tema. I alle kapitla har vi forsøkt å få med bakgrunn, mål og prioriteringar for det aktuelle temaet, ei skildring av korleis utfalla har vore og tilstanden på området, kva utfordringar vi ser og konsekvensar analysen bør ha for mål og tiltak. Til grunn for rapporten ligg ulike datakjelder, dokumentasjon, kunnskap og faglege vurderingar frå tilsette på skolane og i opplæringsavdelinga. Det finst svært mykje ulik informasjon tilgjengeleg, av varierande kvalitet og nytteverdi. Under følgjer ein kort presentasjon av to viktige kjelder: Elevundersøkinga og rapportering frå skolane. Elevundersøkinga Ei viktig kjelde til kunnskap om tilstanden i den vidaregåande skolen i Hordaland fylkeskommune er Elevundersøkinga. Denne undersøkinga vert gjennomført kvart år og er obligatorisk for Vg1, i tillegg vel mange skolar å også tilby undersøkinga for elevar på Vg2 og Vg3. Læringslaben analyserer undersøkinga på oppdrag frå Hordaland fylkeskommune. Dei har samla spørsmåla i indikatorar, som blir vurdert samla for å gje betre innsikt i tilstanden på ulike område. Analysen inneheld mellom anna ei vurdering av korleis områda som blir målt kan sjåast i lys av prinsipp for opplæringa og Læringsplakaten frå del to i læreplanverket. Dersom ein indikator er illustrert med grønt, betyr det at vi skårar høgt på variablane som inngår i indikatoren. Lys gul og mørk gul betyr at verdiane ligg mellom høgt og lavt, mens raudt betyr at vi skårar lavt. Grenseverdiane er

8 8 sette med tanke på at det skal vere signifikante forskjellar. Fordi det er sett ulike grenseverdiar for dei ulike indikatorane, går det ikkje an å samanlikne talverdiane på indikatorane med kvarandre, men fargen på indikatoren kan gi eit bilete på stoda. I denne rapporten viser vi resultat på utvalte indikatorar for å belyse ulike tema. Elevundersøkinga er ei viktig kjelde til å få betre innsikt i kva elevane meiner om sentrale spørsmål. Det er likevel viktig å ha med seg at det, som i andre typar spørjeundersøkingar, kan vere ulike feilkjelder som kan spele inn på resultatet. Til dømes er det ikkje alltid sikkert at spørsmåla er godt nok utforma for å gi svar på det ein lurer på, eller elevar kan legge andre meiningar i omgrep enn det dei som analyserer gjer. Det finst også informasjon om undersøkinga på skoleporten.udir.no. Rapportering frå skolane Skolane skal i følgje forskrifta til opplæringslova 2-1 «jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsett i Læreplanverket og Kunnskapsløftet.» Alle skolane leverer kvart år ein tilstandsrapport til opplæringsavdelinga som ein del av VBV-systemet (sjå innleiing og kapittel om mål og strategi). Dei skolevise tilstandsrapportane skal innehalde rapportering på måloppnåing, kjenneteikn og korleis skolen vurderer si utvikling i høve til eigne målsettingar og dei prioriterte tiltaksområda i styringsdokumentet. Mellom anna kan skolane bruke elevundersøkinga for å sjå utviklinga på ulike område og samanlikne både over tid og mellom avdelingar. Hovudmålet med tilstandsvurderingsarbeidet er at skolane sjølve skal få betre grunnlag for å planlegge og evaluere sitt eige utviklingsarbeid. I tillegg er desse tilstandsrapportane ei viktig kjelde til kunnskap på skoleeigarnivå om utfordringar og arbeid med pedagogisk utvikling på skolane. Mål og strategi Den overordna målsettinga for arbeidet med kvalitet i den vidaregåande opplæringa i Hordaland fylkeskommune står skildra i Styringsdokument (sjå innleiing). Hovudmålet er auka læringsutbytte og fullføring, og skal ligge til grunn for andre mål, strategiar og tiltak. I fylkesbudsjettet for 2011 er det definert konkrete resultatmål for dei vidaregåande skolane. Desse er: Redusere del elevar med ikkje greidd i matematikk, kroppsøving og naturfag med 5% Redusere bortvalet ved dei vidaregåande skulane med 5% Redusere talet på lærlingar som ikkje greier fagprøven med 5% Betre resultatet på spørsmål om fagleg rettleiing i elevundersøkinga med 5 % over nivået i 2010 Alle lærarar skal nytta SkoleArena Vurdering til karakter og fråversføring Alle lærarar skal nytta It s Learning til administrasjon av/kommunikasjon med elevane Alle elevar skal få delar av opplæringa, i alle fag, ved bruk av digitale verktøy og læringsmiddel Alle elevar skal kjenne til døme på korleis IKT som grunnleggjande ferdigheit kan operasjonaliserast i det einskilde fag System for verksemdbasert vurdering (VBV) legg rammer for korleis skolane skal planlegge det pedagogiske utviklingsarbeidet og vurdere resultata av arbeidet.

9 9 VBV-systemet kan illustrerast med modellen under: Figur 1 (Modellen er forminska) Dei viktigaste elementa i system for verksemdbasert vurdering er: skoleeigar sitt styringsdokument, skolane sine årlege utviklingsplanar og tilstandsrapportar, tilbakemelding/vurdering frå opplæringsavdelinga og årlege skolebesøk med rapport. Skoleåret 2011/12 blei det gjennomført skolebesøk på alle dei vidaregåande skolane for tredje gang. Representantar for opplæringsavdelinga møter skoleleiinga og representantar for lærarane og elevane til ein dialog om skolane sine planar, tiltak og resultat knytt til hovudmålet og dei tre prioriterte tiltaksområda. I 2011/12 blei systemet evaluert og rapport frå evalueringa blei lagt fram for Opplærings- og helseutvalet Strategiar For å auke læringsutbytte og betre fullføringa er det satt i gang ei rekke tiltak innanfor ulike strategiområdet. Dei viktigaste blir omtala her. Kompetanseutvikling Systematisk og målretta arbeid med sikte på fagleg og pedagogisk kompetanseutvikling er ein faktor som kan ha vesentleg positiv innverknad på undervisning og læring. Plan for kompetanseutvikling blir rullert kvart år, jf. eiga sak om kompetanseutvikling. Her blir dei viktige strategiane for området presentert saman med dei ressursane ein rår over. Det viktigaste strategiske grepet er oppretting av 17 faggrupper, kalla FAU. Desse har fungert sidan 2007 og er saman med den interne kompetansehevinga ved skolane, den viktigaste innsatsen for å auke lærarane sin kompetanse. FAUgruppene har i sitt mandat at dei skal ha særskild merksemd mot dei prioriterte tiltaksområda i styringsdokumentet. Pedagogisk digitalt støttesystem Innføring av digitale verktøy i skolen har lenge vore eit satsingsområde i Hordaland fylkeskommune. Parallelt med satsing på infrastruktur og utstyr, er det også bygd opp eit nettverk av 6 e-pedagogar (ein i kvar region) og e-koordinatorar på alle skolane. Saman med dei ansvarlege i

10 10 opplæringsavdelinga skal desse bidra til utviklinga av kompetanse og styrke den pedagogiske bruken av IKT på skolane. Fullføring Prosjektorganiserte tiltak kan bidra til styrka fokus og auka ressursar til utviklingsarbeid. For å oppnå varig effekt av tiltak, er det viktig med brei forankring som grunnlag for implementering av ny praksis i den ordinære verksemda. Ny Giv er eit nasjonalt fullføringsprosjekt som mellom anna fokuserer på grunnleggande ferdigheiter i tillegg til prosjekta Teljing, Overgang og Oppfølging. Ny GIV er eit treårig prosjekt som har som mål å få fleire ungdommar til å fullføre vidaregåande opplæring. Ny GIV vart lansert hausten 2010, og prosjektet held fram ut Eit viktig grep for å lykkast, er å etablere eit varig samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommunar. Det er iverksett både nasjonale og lokale tiltak som intensivopplæring, tett oppfølging, sommaraktivitetar, yrkesretting av fellesfag og utvikling av statistikkgrunnlag. Alle tiltaka har som mål å sikre at fleire fullfører vidaregåande opplæring. Prosjekta i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for betre gjennomføring i vidaregåande opplæring og felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåinga. 2. Oppfølgingsprosjektet betre samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om ungdom som over tid har vore ute av utdanning og arbeidsliv. 3. Overgangsprosjektet systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om tett oppfølging av svakt presterande elevar som risikerer å ikkje meistre vidaregåande opplæring. Ny Giv for alle er eit delprosjekt Hordaland fylkeskommune har saman med Bergen kommune. Meir informasjon om Ny Giv finst i kapitlet om Gjennomføring. Vurdering for læring Vurdering for læring er ein svært viktig faktor med omsyn til målet om auka læring. I Hordaland har delteke i ei nasjonal satsing innan Vurdering for læring. Kompetanseheving i dei vidaregåande skolane har gått føre seg i 2 puljar. Dette har vore eit samarbeidsprosjekt med Universitetet i Bergen (UIB). Meir om satsinga kan ein lese i kapitlet om Vurdering for læring. Utfordringar og konsekvensar Evalueringa av VBV-systemet (verksemdbasert vurdering) som vart gjennomført vår 2012 og dei interne vurderingane i opplæringsavdelinga ligg til grunn for analysen av kva som er dei viktigaste utfordringane i kvalitetsarbeidet framover. Utviklingsarbeid i klasserommet Rapporten om evaluering av VBV-systemet peikar på at systemet er godt forankra hos skoleeigar og skoleleiing, men at lærarar og elevar framleis ikkje er involvert i stor nok grad. Å få forankra arbeidet heilt inn i klasserommet tar tid, og det er nødvendig med tilrettelegging av tid og arenaer for samarbeid og refleksjon. Det er utfordrande å leggje opp utviklings- og vurderingsarbeidet slik at det vert opplevd som relevant for det som skjer i klasserommet av både lærarar og elevar. Dette er rektorane opptekne av, og mykje arbeid blir gjort på skolane for å få til gode strukturar og prosessar i utviklingsarbeidet.

11 11 Samanheng, fleksible løp og betre samanheng mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift Tiltak under Ny GIV og anna samarbeid mellom grunnskole og vidaregåande opplæring må i enda større grad integrerast som ein del av den ordinære opplæringa. Prosjekt til fordjuping, FYR-prosjektet (Fellesfag Yrkesretting Relevans), studieverkstad og andre tiltak har potensiale til å bidra i større grad til auka gjennomføring. Viktige føresetnader er knytt til involvering, kompetanseutvikling og samarbeid mellom lærarar, samt mellom skole og bedrift. Erfaringsdeling og -utveksling Mange lærarar og skolar gjennomfører spennande prosjekt og finn fram til gode måtar å organisere undervisning og utviklingsarbeid på. Det ligg derfor eit stort potensiale i å leggje endå betre til rette for utveksling av erfaringar og deling av idear, noko også skolane har etterlyst. Vi vil jobbe for å skape fleire arenaer for både lærarar og skoleleiarar for slik deling og utveksling. Mellom anna vil vi sjå på løysingar for nettbaserte ressurssamlingar, men også fysiske fora som regionmøte eller konferansar etter modell av IKT-konferansen «Dei gode døma». Samhandling og oppfølging av skolane Opplæringsavdelinga er i ferd med å innføre ny organisering, og har mellom anna fått eit nytt leiarnivå som skal sikre tettare oppfølging og samhandling med skolane. Eit mål i denne prosessen er å bli enda tydelegare på prioritering av kva oppgåver vi skal fokusere på. Det er utfordrande å balansere alle ønskje og omsyn innanfor opplæringsfeltet, og ny organisering skal også bidra til betre samhandling internt. Kvalitetssikring av data og analysekompetanse I kvalitetsarbeidet vert det lagt vekt på å bruke kjenneteikn på kvalitet i tillegg til målbare resultat som karakterar og gjennomføringstal både på skolenivå og skoleeigarnivå. Målbare resultat er ei viktig kjelde til kunnskap om tilstanden i den vidaregåande opplæringa. Forsking viser imidlertid at ikkje alle typar mål har gunstig effekt på utviklinga, slik at vi må sikre at dei måla vi set oss, faktisk fører oss i rett retning. Den store mengda data tilgjengeleg er også ei utfordring. Generelt ser vi eit behov både for skoleeigar og skolar for endå betre kvalitetssikring av data og betre analyseverktøy. Opplæringsavdelinga vurderer å inngå avtale om eit heilskapleg analysesystem kalla PULS. Vidare utvikling ut frå evalueringa av VBV-systemet Evalueringa av VBV-systemet gir retning for den vidare utviklinga av kvalitetsarbeidet. For å få effekt av tiltaka er det viktig med tett oppfølging og evaluering undervegs. Vi er i gang med ei revidering av systemet, og vil framover jobbe med å forbetre sentrale delar. Forankring på alle nivå i organisasjonen og involvering av lærarar og elevar er viktig for å få varig effekt på kvalitet og måloppnåing. I tillegg til god struktur og organisering er det avgjerande med prosessar som bidreg til læring og utvikling.

12 12 Nøkkeltal Indikator og nøkkeltall Talet på elevar (R94) Talet på elevar (Kunnskapsløftet) Talet på lærlingar (R94) Talet på lærlingar (Kunnskapsløftet) (I 2006 vart reforma Kunnskapsløftet innført, som erstatning for Reform 94 (R94)) Når vi tel med elevar som får vidaregåande opplæring som vaksenopplæring (sjå eigen årsrapport), gav Hordaland fylkeskommune opplæring til elevar og hadde ansvar for lærlingar, til saman personar. I Utdanningsdirektoratet sin mal for tilstandsrapport for skoleeigar finn vi også tal for elevar per lærarårsverk i Hordaland fylkeskommune og nasjonalt: Hordaland fylkeskommune Tal elevar per årsverk 8,4 8,4 8,6 8,9 9,4 Samanlikning fylke / nasjonalt Hordaland fylkeskommune Nasjonalt Tal elevar per årsverk 9,4 8,8 Vi ser at gjennomsnittleg tal elevar per årsverk har stige dei siste åra. Auken er større i Hordaland fylkeskommune enn på landsbasis, nasjonalt har det vore ein auke på 0,1 sidan 2009, mot 0,8 for Hordaland fylkeskommune. Dette kan skuldast fleire faktorar. Andelen elevar på yrkesfaglege utdanningsprogram, som har mindre grupper enn dei studieførebuande, har blitt mindre. Det kan og vere eit uttrykk for at gruppene blir fylte opp i større grad, noko som også kan bety at det blir færre smale tilbod med få elevar. KS har på oppdrag av fylkeskommunane utarbeidd ein nøkkeltalsrapport for vidaregåande opplæring. Rapporten viser tal for ressursinnsats og resultat, og inneheld både nasjonale og fylkesvise tal. Ein del av rapporten er fylkesvise tenesteprofilar, med data henta frå Statistisk Sentralbyrås Kommune-Stat Rapportering (KOSTRA), Skoleporten (Utdanningsdirektoratet), Gjennomføringsbarometeret (Utdanningsdirektoratet) og Education at a glance (OECD). Under følgjer tenesteprofil for Hordaland. Diagrammet viser eit gjennomsnitt for landet sett til 100 prosent, Hordaland i høve til snittet, samt høgaste og lågaste fylke for dei enkelte indikatorane.

13 13 Resultat for Hordaland i prosent av nasjonalt snitt sett lik 100 Tal per Indikatoren Økonomisk belastning per elev viser kor mykje vi faktisk brukar på vidaregåande opplæring i skole per elev. Indikatoren Ressursbruk tar utgangspunkt i nettodriftsutgifter og korrigerer for forskjell i utgiftsbehov per innbyggjar basert på mellom anna kostnadsnøklane i inntektssystemet. Det blir korrigert for andel år, andel søkarar til yrkesfag, forskjellar i arbeidsgivaravgift, forskjellar i pensjonskostnader, statlege og private skolar og andel minoritetsspråklege. Som vi ser ligg ressursbruksindikatoren i Hordaland eitt prosentpoeng over landsgjennomsnittet, dei faktiske utgiftene to prosentpoeng under. Samanlikna med fylke med tilsvarande storleik og liknande skoleprofil (sjå td Akershus og Rogaland i figuren under), kan det sjå ut til at Hordaland ikkje klarer å utnytte potensielle stordriftsfordelar. Det er også verdt å merke seg samanhengen mellom dei tre indikatorane Fullført innan fem år, Ordniær progresjon og Sluttarar. Hordaland har ein større andel enn landsgjennomsnittet som har fullført vidaregåande opplæring fem år etter dei starta. Samstundes er det færre enn snittet som fullfører med ordinær progresjon, og vi har fleire elevar som slutta i løpet av skoleåret i Dette

14 14 inneber at vi får ein relativt stor andel som oppnår yrkes- eller studiekompetanse, men vi brukar meir ressursar på å få elevane gjennom. Ein nærmare presentasjon og analyse av gjennomføringstal kjem i kapitlet om gjennomføring. Resultat for Hordaland uttrykt i eksakte tal: Indikator Hordaland Landet Høyest Lavest Økonomisk belastning videregående opplæring i skole per elev, konsern Ressursbruksindikator 100,5 100,0 123,5 88,5 Elever per skole, fylkeskommunale skoler (vgo) Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler 9,4 8,8 10,9 6,8 Andelen elever og lærlinger som er i yrkesfaglige utdprogr./studretn. bostedsfylke 53,2 51,0 59,1 33,9 Økonomisk belastning 570 fagopplæring i arbeidslivet per lærling/lærekandidat Andel netto driftsutgifter til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring 9,7 10,2 12,6 7,7 Kostnader til skolelokaler, skoleforvaltning og pedagogisk ledelse ( ) per elev Andel søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger innen 1. oktober 77,9 71,4 77,9 64,2 Gj. karakter norsk hovedmål studieforberedende 3,4 3,3 3,4 2,9 Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av fem år 72,0 70,0 76,3 49,8 Andel elever med ordinær progresjon 77,3 79,3 83,2 66,6 Sluttere 6,3 4,7 10,5 3,4 Læringsmiljø I følgje Opplæringslova og Læringsplakaten skal skolane sikre at det fysiske og psykososiale arbeidsog læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og læring (Læringslaben). Læringsmiljøet kan ha stor innverknad på læringsutbytte, motivasjon og fullføring. Kva som ligg i omgrepet læringsmiljø er ikkje eintydig definert, men Utdanningsdirektoratet har utforma denne definisjonen: «Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.» Dei definerer også fem kjenneteikn som er viktige for å skape eit godt læringsmiljø:

15 15 1. Positive relasjonar og kultur for læring blant elevane 2. Godt samarbeid mellom skole og heim 3. Positive relasjonar mellom elev og lærar 4. Læraren si evne til å leie undervisning og klassar 5. God leiing, organisasjon og kultur for læring på skolen Denne definisjonen er svært vid, og dei fem kjenneteikna heng gjerne saman. I dette kapittelet rapporterer vi på det som omhandlar det psykososiale miljøet for elevane, dei andre elementa i eit godt læringsmiljø kjem vi tilbake til i seinare kapittel, spesielt kapittelet om klasseleiing. Elevundersøkinga som vart gjennomført våren 2012 er analysert av Læringslaben og inneheld mellom anna indikatorane sosial trivsel, mobbing på skolen og mobbing på nett: Nasjonalt (09 10) Hordaland (09 10) Nasjonalt (10 11) Hordaland (10 11) Nasjonalt (11 12) Hordaland (11 12) 2.1 Sosial trivsel 2.2 Mobbing på skolen 2.3 Mobbing på nett 2.4 Fysisk læringsmiljø 4,32 4,32 4,32 4,32 4,31 4,30 4,72 4,71 4,73 4,74 4,75 4,76 4,74 4,73 3,11 3,09 3,15 3,07 3,10 3,04 Sett under eitt er altså arbeidsmiljøet for elevane i Hordaland fylkeskommune godt, og på linje med resten av landet, med eit mogleg unntak for det fysiske arbeidsmiljøet. Om vi ser nærare på spørsmåla og korleis elevane sine svar fordeler seg på dei ulike alternativa, blir biletet litt meir detaljert, men ikkje veldig annleis:

16 16 På alle tre spørsmåla i denne indikatoren ser vi at litt fleire elevar svarar at dei trivst godt, og tilsvarande færre at dei trivst svært godt. Den samla delen som svarar at dei trivst godt eller svært godt er stabil over dei siste tre åra. Mobbing Elevundersøkinga definerer mobbing slik: Negativ eller «vondsinna» åtferd gong på gong frå ein eller fleire retta mot ein elev som har vanskeleg for å forsvare seg. Erting gong på gong på ein ubehageleg og sårande måte er også mobbing. Sentralt i denne definisjonen er altså vondskapsfull åtferd og ulikt styrkeforhold. Indikatoren mobbing på skolen inneheld fleire spørsmål. Det viktigaste, som også er det Utdanningsdirektoratet brukar i sine analysar, er spørsmålet «Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?» Det blir også spurt om elevane sjølv er med på å mobbe andre («Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene?»): Rapport frå nasjonalt tilsyn med elevane sitt psykososiale miljø peikar på at det er langt færre klagesaker enn talet på elevar som rapporterer om mobbing i elevundersøkinga. 1 Mobbing på nett er eit sett nye spørsmål som vart tatt inn i elevundersøkinga våren Spørsmåla handlar om elevane har opplevd mobbing på nett, om dei sjølve har vore med på å mobbe andre elevar på nett og i så fall kvifor. 1 Utdanningsdirektoratet mai 2012 Oppsummering av Felles nasjonalt tilsyn

17 17 Figuren under viser fordelinga av svar på spørsmålet «Hvor ofte har du opplevd at noen av disse personene har brukt Internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger om eller bilder av deg?» Indikatorane sosial trivsel, mobbing på skolen og mobbing på nett viser alle at elevane på dei vidaregåande skolane i Hordaland fylkeskommune trivst godt, og at der er lite mobbing. Resultata samsvarer i stor grad med resultata for heile landet. Vi har likevel elevar som ikkje trivst, og som opplever mobbing i større eller mindre grad. For å sørgje for at desse elevane blir møtt på best mogleg måte, må den enkelte skolen analysere eigne resultat og følgje opp desse lokalt. Dette er eit tema det blir sett fokus på i arbeidet med verksemdbasert vurdering, og vi vil halde fram med dialogen vi har med skolane om korleis vi kan få eit endå betre læringsmiljø for elevane våre. Systematisk arbeid med psykososialt miljø Den enkelte skolen må ha gode system for å ivareta arbeidet med læringsmiljøet for skolefellesskapet og for enkeltelevane. Fylkesmannen gjennomførte førre skoleår tilsyn med fire skolar på korleis dei arbeider med det psykososiale miljøet til elevane. I kapittel 9a i opplæringslova står det at: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Dette vert utdjupa i rettleiaren til lova: «Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen.» Tilsynet tok for seg tre element: brukarmedverknad, førebyggjande arbeid og internkontroll (mål og planar for sosialt miljø) og individuelt retta arbeid med det psykososiale miljøet. I samband med oppfølginga av tilsynet vart det i samarbeid med skolane utarbeidd rutinar for å ivareta krava i kap. 9a i opplæringslova som omhandlar retten til godt skolemiljø. Dei skolane som var med i tilsynet, har fått lukka dei avvika dei hadde. Felles rutinar er utarbeidde og lagt i kvalitetssystemet. Skoleeigar følgjer opp implementering av rutinane på skolane og legg til rette for informasjon og kompetanseutvikling for skoleleiarar og andre målgrupper. Samhandling mellom skolar og mellom

18 18 skoleeigar og skolenivået er viktig for utvikling på området. Skoleeigar følgjer opp resultat på Elevundersøkinga i samband med skolebesøk, jamfør system for verksemdbasert vurdering. Læringsresultat Auka læringsutbytte er eitt av dei to hovudmåla for den vidaregåande opplæringa i Hordaland, jamfør første kapittel. Vi måler læringsutbyttet gjennom karakternivå og karakterutvikling, men det må presiserast at karakterar ikkje gir eit fullgodt svar på spørsmål om kvalitet og læringsutbytte. Rapporten Kom nærmere 2 skildrar læringsutbyttet slik: Læringsresultater og Læringsutbytte inkluderer i realiteten både den formative underveisevalueringen og den summative sluttevalueringen. Skoleeier på sin side kan kun ta tak i de summative vurderingsuttrykkene på aggregert nivå, og denne sammenhengen har vi illustrert i følgende modell: Den prosentvise fordelinga må ikkje sjåast på som det reelle forholdet mellom kva læringsresultat som er mulig å kvantifisere, og kva læringsresultat som ikkje er det. Modellen har først og fremst til føremål å eksemplifisere at kvalitet i skolen famnar meir enn dei reine kvantifiserbare resultata. For å få eit meir utfyllande bilete av kvaliteten, utviklinga og utbytet frå den vidaregåande opplæringa må vi også ta omsyn til informasjon frå styringsdialog og arbeidet med det verksemdbaserte vurderingssystemet. Karakterar gir likevel verdifull informasjon om nivå og resultat i skolen, og er den beste kjelda vi har for å vurdere utviklinga av resultata over tid, og samanlikning med nasjonalt nivå. I tillegg til det samla resultatet for fylket rapporterer vi på dei faga vi har konkrete resultatkrav til i budsjettet: matematikk, naturfag og kroppsøving. 2 Rapport frå FOU-oppdraget Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte av PricewaterhouseCoopers AS på oppdrag frå KS.

19 19 Standpunkt alle fag Samla resultat, gjennomsnitt ,9 3,87 3,89 3,91 Eksamen alle fag Samla resultat, gjennomsnitt ,46 3,33 3,42 3,46 Standpunkt Snitt 1-6 Andel 1 Andel 2 Andel 3 Andel 4 Andel 5 Andel 6 Sum kar 1-6 (100 %) ,91 1,93 % 10,87 % 22,02 % 31,18 % 27,02 % 6,97 % ,89 1,88 % 11,04 % 22,59 % 30,78 % 27,18 % 6,52 % ,88 1,80 % 10,30 % 23,09 % 32,98 % 26,66 % 5,17 % ,90 1,88 % 10,35 % 22,26 % 32,53 % 27,49 % 5,49 % Eksamen Snitt 1-6 Andel 1 Andel 2 Andel 3 Andel 4 Andel 5 Andel 6 Sum kar 1-6 (100%) ,46 6,20 % 18,22 % 27,52 % 25,70 % 16,45 % 5,91 % ,42 7,55 % 18,12 % 27,64 % 24,59 % 15,70 % 6,40 % ,33 8,13 % 19,66 % 28,35 % 24,33 % 14,31 % 5,21 % ,46 6,92 % 17,91 % 27,04 % 25,18 % 16,13 % 6,82 % Karakterfordeling på kjønn til standpunkt, gjennomsnittskarakter Standpunkt (alle fag) Kvinne 3,99 3,98 4,00 4,02 Mann 3,80 3,77 3,79 3,81 Total 3,90 3,87 3,89 3,91 Vi ser at det samla resultatet, altså gjennomsnittet, for standpunktkarakterar er veldig stabilt over dei fire siste åra. Talet på karakterar som inngår i grunnlaget er stort, og det skal mykje til for at dette snittet endrar seg vesentleg. Eksamenskarakterane varierer noko meir, noko som kan ha fleire årsaker. Det er færre karakterar som inngår i grunnlaget for gjennomsnitt, så dette talet er noko meir sårbart for tilfeldige svingingar. I tillegg er vurderingsgrunnlaget for ein eksamen langt mindre enn for ein standpunktkarakter, og faktorar som til dømes utforminga av eksamensoppgåvene kan gje utslag. I tillegg kan andre høve, til

20 20 dømes streik i opplæringssektoren, føre til at det blir enda færre karakterar totalt. Dette var mellom anna tilfellet våren Ein tendens er at gjennomsnittleg standpunktkarakter ligg om lag ein halv karakter over gjennomsnittleg eksamenskarakter, noko som samsvarer med nasjonale tendensar. Det er ikkje i utgangspunktet problematisk, fordi ein standpunktkarakter som nemnt har eit mykje breiare grunnlag enn ein eksamenskarakter. Det viktigaste er om differansen er stabil og konsistent. Matematikk Matematikk er eitt av fellesfaga som alle elevane må ha i den vidaregåande opplæringa. Dei som går på studieførebuande utdanningsprogram har meir matematikk enn dei som går på yrkesfaglege. Elevane som går studieførebuande har fleire timar, og har matematikk i minimum to år, mot eitt år obligatorisk på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. På alle utdanningsprogramma må elevane velje mellom teoretisk (T) eller praktisk (P) matematikk. Den teoretiske vert tilrådd til dei elevane som vil velje meir matematikk. På dei yrkesfaglege utdanningsprogramma er det ein stor overvekt av elevar som vel den praktiske matematikken, det er altså få elevar som har teoretisk matematikk på yrkesfag. På dei studieførebuande vel om lag halvparten av elevane praktisk matematikk og halvparten teoretisk. Standpunkt matematikk Vg1, gjennomsnittleg karakternivå

Tilstandsrapport Vidaregåande opplæring 2011/2012

Tilstandsrapport Vidaregåande opplæring 2011/2012 Tilstandsrapport Vidaregåande opplæring 2011/2012 2 3 Innhald Innhald... 3 Innleiing... 5 Hovudfunn... 5 Læringsmiljø... 5 Læringsresultat... 6 Gjennomføring... 6 Spesialpedagogisk arbeid... 6 Klasseleiing...

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

1.Innleiing... 2 2.Mål... 3 3.Nøkkeltal... 4 4.Hovudfunn... 5 5.Læringsmiljø... 6

1.Innleiing... 2 2.Mål... 3 3.Nøkkeltal... 4 4.Hovudfunn... 5 5.Læringsmiljø... 6 Innhald 1.Innleiing... 2 2.Mål... 3 3.Nøkkeltal... 4 4.Hovudfunn... 5 5.Læringsmiljø... 6 Trivsel... 8 Mobbing... 9 Fagleg rettleiing, meistring og fagleg utfordring... 10 Rapportering frå skolane... 12

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Tilstandsrapport. Vidaregåande opplæring 2012/13

Tilstandsrapport. Vidaregåande opplæring 2012/13 Tilstandsrapport Vidaregåande opplæring 2012/13 Innhald Innhald... 2 Innleiing... 4 Hovudfunn... 4 Læringsmiljø... 4 Læringsresultat... 4 Gjennomføring... 5 Fagskulane... 5 Klasseleiing... 6 Vurdering...

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

IKT-strategi. for opplæringssektoren

IKT-strategi. for opplæringssektoren IKT-strategi for opplæringssektoren 2014-15 Ikt-strategi for Opplæringsektoren 2014-15 Hordaland fylkeskommune 1 Innleiing Kunnskapsløftet (2006) definerer IKT som den femte dugleiken og stiller krav

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

Tilstandsrapport. Vidaregåande opplæring 2013/14

Tilstandsrapport. Vidaregåande opplæring 2013/14 Tilstandsrapport Vidaregåande opplæring 2013/14 Innhald Innhald... 2 Innleiing... 3 Lesarrettleiing... 3 Samandrag... 4 Mål og strategi... 7 Nøkkeltal... 10 Auka læringsutbytte og fullføring... 12 Auka

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201307419-2 Arkivnr. 545 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

System for verksemdsbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skolane. Opplæringsdirektøren Februar 2011

System for verksemdsbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skolane. Opplæringsdirektøren Februar 2011 System for verksemdsbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skolane Opplæringsdirektøren Februar 2011 Forord Hordaland fylkeskommune utarbeidd i 2009 eit system for korleis skolane sjølv kan

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

INNLEIING... 2 HOVUDFUNN... 3 KVALITETSVURDERINGSARBEIDET I HORDALAND FYLKESKOMMUNE...

INNLEIING... 2 HOVUDFUNN... 3 KVALITETSVURDERINGSARBEIDET I HORDALAND FYLKESKOMMUNE... INNLEIING... 2 HOVUDFUNN... 3 KVALITETSVURDERINGSARBEIDET I HORDALAND FYLKESKOMMUNE... 4 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SYSTEM FOR VERKSEMDBASERT VURDERING... 4 STYRINGSDOKUMENT MED FØRINGAR... 5 NØKKELTAL...

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane Forord Skuleeigar skal ha oversyn over tilstanden i dei vidaregåande skulane, ha kapasitet til å gjere nødvendige endringar

Detaljer

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Anne Gerd Strand, prosjektleiar Om oppfølgingstjenesten (OT) Utfordringar for OT Samarbeidsavtalen Førmålet med avtalen er å legge til rette for eit styrka og systematisert

Detaljer

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Oppfølgings- og pedagogisksykolo isk teneste Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo KD 20 OKL Vår ref.:201108485 Dykkar ref.:201101650-/abh Bergen, 14. oktober 2011

Detaljer

Nasjonal dugnad. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring

Nasjonal dugnad. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring Nasjonal dugnad Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring -gjennomføring i vidaregåande skule Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet

Detaljer

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Oppdatert desember 2013 Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Noen elever i grunnskolen har rett til fritak fra vurdering med karakter. Fritak fra vurdering med karakter betyr ikke fritak fra

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019

Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 22.04.2015 27706/2015 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 30.04.2015 Yrkesopplæringsnemnda 28.05.2015 Fylkesutvalet 27.05.2015 Fylkestinget

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES Eksamen nærmar seg, og då vil Helland skule med dette skrivet gje informasjon til elevar og foreldre/føresette om korleis eksamen både skriftleg og munnleg blir gjennomført. Vil også informere om klagerett

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2014-2018

Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2014-2018 Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2014-2018 For å utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring vil vi vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet i regionen,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

- ein tydeleg medspelar

- ein tydeleg medspelar - ein tydeleg medspelar Velkomne til møte! Felles: Orientering om skolen Delt: Samling i undervisnings-/ basisgrupper Utdanningsprogram og årssteg Samtalar med lærarar Romliste (reservasjon på døra) Kaffi

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED PRIVATE SKOLAR

OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED PRIVATE SKOLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209024-1 Arkivnr. 5 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Uttale om Årsbudsjett for 2015/økonomiplan 2015 2018 frå Utdanningsforbundet Hordaland

Uttale om Årsbudsjett for 2015/økonomiplan 2015 2018 frå Utdanningsforbundet Hordaland Medlemmer av fylkestinget Hordaland Medlemmer av Opplærings- og helseutvalet Bergen, 06.11.2014 Uttale om Årsbudsjett for 2015/økonomiplan 2015 2018 frå Utdanningsforbundet Hordaland I denne uttalen ønskjer

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Prosjektplan Produksjonsskulen i Hordaland. Produksjonsskule Danning gjennom produksjon

Prosjektplan Produksjonsskulen i Hordaland. Produksjonsskule Danning gjennom produksjon Prosjektplan Produksjonsskulen i Hordaland Produksjonsskule Danning gjennom produksjon Innhald: 1 Hovudformål med tiltaket... 3 2 Prosjektmål... 3 3 Bakgrunn... 3 3.2 Visjon og verdigrunnlag... 4 3.3 Forankring...

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Fleire fullfører med Ny GIV. Overgangsprosjektet v. Knud-Erik Gissel

Fleire fullfører med Ny GIV. Overgangsprosjektet v. Knud-Erik Gissel Fleire fullfører med Ny GIV Overgangsprosjektet v. Knud-Erik Gissel Ny Giv, 3 prosjekter 2 i fylket Overgang 10% svakest presterende elever i 10 kl Følges tett siste halvår i 10 kl og over i vgo Tilbys

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210112-3 Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE VII. Særskilde føresegner for fag-/sveineprøva og kompetanseprøva Heile kapittel 3 endra ved forskrift 1 juli

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Utviklinga i OT Fleire ungdommar i regionen søkjer ikkje vgs / anna opplæring. Fleire ungdommar i regionen er ikkje klar for det ordinære arbeidslivet sine krav.

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

Søking til skuleåret 2013-2014

Søking til skuleåret 2013-2014 Søking til skuleåret 2013-2014 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2012 Helse og sosialfag er endra til helse og oppvekstfag Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

U T V I K L I N G S P L A N

U T V I K L I N G S P L A N 12 U T V I K L I N G S P L A N 2015-2016 Etne vidaregåande skule er ein av dei mindre vidaregåande skulane i Sunnhordland. Skulen er lokalisert sentralt i Etne i nytt bygg frå 2012. I tillegg har skulen

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Informasjon og utfordringar sett frå Fylkeskommunen og dei vidaregåande skulane si side Adeline Landro - rådgjevar for fagskulane Annbjørg Laupsa -

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer