Tilstandsrapport Vidaregåande opplæring 2011/2012

Transkript

1 Tilstandsrapport Vidaregåande opplæring 2011/2012

2 2

3 3 Innhald Innhald... 3 Innleiing... 5 Hovudfunn... 5 Læringsmiljø... 5 Læringsresultat... 6 Gjennomføring... 6 Spesialpedagogisk arbeid... 6 Klasseleiing... 6 Vurdering... 6 IKT i lærings- og vurderingsarbeid... 7 Variasjon... 7 Lesarrettleiing... 7 Elevundersøkinga...7 Rapportering frå skolane... 8 Mål og strategi... 8 Strategiar... 9 Nøkkeltal Læringsmiljø Mobbing Systematisk arbeid med psykososialt miljø Læringsresultat Matematikk Naturfag Kroppsøving Gjennomføring... 27

4 4 Mål for Hordaland fylkeskommune Fråfall knytt til opplæring i skole Ny GIV tiltak i Ny GIV-overgang NY GIV oppfølging Fråfall knytt til opplæring i bedrift Oppsummering gjennomføring Spesialpedagogisk arbeid Mål for Hordaland fylkeskommune Omfang Tiltak utført Utfordringar Prioriterte tiltaksområde Klasseleiing Vurdering av eleven si læring IKT i lærings- og vurderingsarbeidet Oppsummering... 53

5 5 Innleiing Etter opplæringslova pliktar alle kommunar og fylkeskommunar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Rapporten skal drøftast av skoleeigar. I Hordaland fylkeskommune er det Fylkestinget. Arbeidet med kvalitet i den vidaregåande opplæringa i Hordaland fylkeskommune er forankra i Styringsdokument for den vidaregåande opplæringa og system for verksemdbasert vurdering (VBV). I styringsdokumentet finn vi hovudmålet for den vidaregåande opplæringa: Auka læringsutbytte og fullføring For skoleåret 2011/2012 er det definert tre prioriterte tiltaksområde: Klasseleiing Vurdering for læring Bruk av IKT i lærings- og vurderingsarbeidet. VBV-systemet inngår i det felles kvalitetssystemet i Hordaland fylkeskommune som skal standardisere system på tvers av fagområde og gje standard for utvikling av kvalitetssystem for særeigne fagområde. I kapitlet «Mål og strategi» er dei ulike elementa i arbeidet og VBV-systemet skildra nærare. Til grunn for tilstandsvurderinga og denne rapporten ligg fleire kjelder. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd ein standardisert mal, som inneheld eit sett med indikatorar. I tillegg til indikatorar frå malen, er rapporten bygd ut med dei prioriterte tiltaksområda for Hordaland fylkeskommune. Kjeldene vert nærare presentert i lesarrettleiinga på side 7. Målet er at tilstandsrapporten skal vere eit godt grunnlag for vurdering, debatt og dialog og gi skoleeigar eit godt grunnlag for utviklinga av kvaliteten i opplæringa. Hovudfunn Læringsmiljø Hordaland fylkeskommune har som tidlegare år positive resultat for læringsmiljø med god trivsel og lite mobbing. Det er likevel nokre elevar som rapporterer om mobbing i Elevunderskinga, og vi ser at nokre skolar har større utfordringar enn andre. Arbeidet med læringsmiljø må vidareførast på skolane og følgjast opp av skoleeigar. I vart temaet i auka grad sett på dagsorden i samband med nasjonalt tilsyn med elevane sitt psykososiale skolemiljø. I samarbeid med skolar vart det utarbeidd rutinar for oppfølging av opplæringslova kapittel 9a om elevane sitt psykososiale miljø. Rutinane er innarbeidde i kvalitetssystemet.

6 6 Læringsresultat Resultat for standpunktkarakterar og eksamen over tid gir eit visst grunnlag for å vurdere om utviklinga går i retning av auka læringsutbyte for elevane. På fylkesnivå held gjennomsnittet for samla standpunktkarakterar seg stabilt over dei siste åra om lag på snittet nasjonalt, medan snittet for eksamenskarakterar varierer i større grad frå år til år. Desse skilnadene har samanheng med ulikt grunnlag når det gjeld talet på karakterar, og det må takast omsyn til ulike føresetnader når ein tolkar resultata. I Hordaland har det vore prioritert å følgje opp resultata i kroppsøving, matematikk og naturfag. I 2012 viser resultata framgang når det gjeld kroppsøving gjennom færre stryk og IV, uendra resultat når det gjeld naturfag. For matematikk er det svakare resultat enn tidlegare, og særleg urovekkjande er resultata i høve til eksamen våren Gjennomføring Gjennomføringstalet for Hordaland fylkeskommune hausten 2011 auka frå 70 til 72 %. Det nasjonale talet for gjennomføring same året vart redusert frå 70 til 69 %. Tala representerer kor mange som har gjennomført vidaregåande opplæring fem år etter dei starta, det vil seie kullet som starta hausten Statistikken viser at andelen elevar som gjennomfører aukar. Samstundes ser vi at andelen som gjennomfører på normert tid er lågare enn landsgjennomsnittet. Mange elevar gjer omval eller brukar lenger tid på opplæringa, noko som fører til større kostnader. Hordaland har ein høgare del elevar i yrkesfag og høgare del læreplassar enn landssnittet. Det er også fleire som vel allmenfagleg påbygging, og strykprosenten er her høg. Spesialpedagogisk arbeid I Hordaland fylkeskommune, som på nasjonalt nivå, ser vi auke i spesialundervisning. Denne utviklinga skjer trass i at det er ønske om å betre tilpassa opplæring og leggje til rette for flest mulig elevar innan det ordinære opplæringstilbodet. HFK har i arbeidd med kvalitetssikring av arbeidet med spesialundervisning med tanke på ivaretaking av elevane sine rettar, auka læring og gjennomføring. Klasseleiing Klasseleiing som satsingsområde vart innført frå og med skoleåret Det er variasjon mellom skolar når det gjeld resultat på indikatorane for klasseleiing i Elevundersøkinga. Arbeidsro og felles regelhandtering ser ut til å vere utfordrande ved mange skolar. Klasseleiing er rapportert frå skolane som eit aktuelt og sentralt utviklingsområde, og det synest vere behov for meir målretta kompetanseutvikling og tiltak for å styrke felles praksis. Systematisk arbeid med klasseleiing med involvering av lærarar og elevar ser ved nokre skolar ut til å gi positive resultat. Vurdering Vurdering har vore satsingsområde dei tre siste åra, og styringsdokumentet for har tydeleggjort målet om å utvikle undervegsvurdering og utvikle ein læringsfremjande vurderingspraksis. Resultat for Elevundersøkinga på fylkesnivå ligg nokolunde stabilt dei siste åra, medan bildet for skolenivået er meir variert og nyansert. Vi ser ikkje auke i talet på elevar som svarar positivt på spørsmål om lærarane fortel dei kva dei må gjere for å bli betre i faget. Det er behov for å vidareføre arbeidet med å utvikle vurderingspraksis som bidreg til auka læring og gjennomføring. Det er framleis behov for auka elevmedverknad.

7 7 IKT i lærings- og vurderingsarbeid Tilstandsrapportar frå skolane viser stor variasjon også innanfor pedagogisk bruk av IKT i lærings- og vurderingsarbeidet. Rapportane viser eit spenn mellom skolar som har god retning på utviklingsarbeidet og skolar som kan ha behov for nærmare avklaring av mål, omgrep, strategiar og tiltak. Elevundersøkinga viser at storparten av elevane ser på IKT som nyttig og at IKT bidreg til læring. Samstundes verkar utanomfagleg bruk av IKT framleis forstyrrande inn på læringsarbeidet. Det er viktig å sjå arbeidet med IKT i samanheng med klasseleiing med m.a. felles regelhandtering. Samtidig er det nødvendig å halde fram med å utvikle undervisning med bruk av IKT og digitale læringsressursar som verktøy. Variasjon Ut frå resultat gjennom statistikk og tilstandsrapportar frå skolane ser vi variasjon mellom skolar i Hordaland på ulike område. Datagrunnlaget for tilstandsrapporten viser samla sett at variasjonen mellom skolane er knytt til både strukturkvalitet (rammefaktorar som t.d. elevgrunnlag, økonomi, organisering), prosesskvalitet som er knytt til m.a. arbeidsmåtar, og resultatkvalitet definert som læringsresultat målt ut frå karakterar og gjennomføring. Ut frå dette vil det vere viktig med nærmare analyse og grundigare vurdering av grunnleggjande faktorar som kan verke inn på ulike sider ved kvaliteten. Tilstandsrapportar frå skolane og evalueringsrapport om VBV-systemet viser at det bør vurderast ulike former for støtte og oppfølging av arbeidet med tanke på målet om auka læring og fullføring. Det vert viktig å vurdere korleis skoleeigar kan leggje til rette og følgje opp skolane på differensierte måtar ut frå ulike behov og utfordringar. Det er særleg viktig å involvere lærarar og elevar i utviklingsarbeid og tilstandsvurdering, jf. rapport om evaluering av VBV-systemet (AUD ). Lesarrettleiing Tilstandsrapporten er delt inn i kapittel etter tema. I alle kapitla har vi forsøkt å få med bakgrunn, mål og prioriteringar for det aktuelle temaet, ei skildring av korleis utfalla har vore og tilstanden på området, kva utfordringar vi ser og konsekvensar analysen bør ha for mål og tiltak. Til grunn for rapporten ligg ulike datakjelder, dokumentasjon, kunnskap og faglege vurderingar frå tilsette på skolane og i opplæringsavdelinga. Det finst svært mykje ulik informasjon tilgjengeleg, av varierande kvalitet og nytteverdi. Under følgjer ein kort presentasjon av to viktige kjelder: Elevundersøkinga og rapportering frå skolane. Elevundersøkinga Ei viktig kjelde til kunnskap om tilstanden i den vidaregåande skolen i Hordaland fylkeskommune er Elevundersøkinga. Denne undersøkinga vert gjennomført kvart år og er obligatorisk for Vg1, i tillegg vel mange skolar å også tilby undersøkinga for elevar på Vg2 og Vg3. Læringslaben analyserer undersøkinga på oppdrag frå Hordaland fylkeskommune. Dei har samla spørsmåla i indikatorar, som blir vurdert samla for å gje betre innsikt i tilstanden på ulike område. Analysen inneheld mellom anna ei vurdering av korleis områda som blir målt kan sjåast i lys av prinsipp for opplæringa og Læringsplakaten frå del to i læreplanverket. Dersom ein indikator er illustrert med grønt, betyr det at vi skårar høgt på variablane som inngår i indikatoren. Lys gul og mørk gul betyr at verdiane ligg mellom høgt og lavt, mens raudt betyr at vi skårar lavt. Grenseverdiane er

8 8 sette med tanke på at det skal vere signifikante forskjellar. Fordi det er sett ulike grenseverdiar for dei ulike indikatorane, går det ikkje an å samanlikne talverdiane på indikatorane med kvarandre, men fargen på indikatoren kan gi eit bilete på stoda. I denne rapporten viser vi resultat på utvalte indikatorar for å belyse ulike tema. Elevundersøkinga er ei viktig kjelde til å få betre innsikt i kva elevane meiner om sentrale spørsmål. Det er likevel viktig å ha med seg at det, som i andre typar spørjeundersøkingar, kan vere ulike feilkjelder som kan spele inn på resultatet. Til dømes er det ikkje alltid sikkert at spørsmåla er godt nok utforma for å gi svar på det ein lurer på, eller elevar kan legge andre meiningar i omgrep enn det dei som analyserer gjer. Det finst også informasjon om undersøkinga på skoleporten.udir.no. Rapportering frå skolane Skolane skal i følgje forskrifta til opplæringslova 2-1 «jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsett i Læreplanverket og Kunnskapsløftet.» Alle skolane leverer kvart år ein tilstandsrapport til opplæringsavdelinga som ein del av VBV-systemet (sjå innleiing og kapittel om mål og strategi). Dei skolevise tilstandsrapportane skal innehalde rapportering på måloppnåing, kjenneteikn og korleis skolen vurderer si utvikling i høve til eigne målsettingar og dei prioriterte tiltaksområda i styringsdokumentet. Mellom anna kan skolane bruke elevundersøkinga for å sjå utviklinga på ulike område og samanlikne både over tid og mellom avdelingar. Hovudmålet med tilstandsvurderingsarbeidet er at skolane sjølve skal få betre grunnlag for å planlegge og evaluere sitt eige utviklingsarbeid. I tillegg er desse tilstandsrapportane ei viktig kjelde til kunnskap på skoleeigarnivå om utfordringar og arbeid med pedagogisk utvikling på skolane. Mål og strategi Den overordna målsettinga for arbeidet med kvalitet i den vidaregåande opplæringa i Hordaland fylkeskommune står skildra i Styringsdokument (sjå innleiing). Hovudmålet er auka læringsutbytte og fullføring, og skal ligge til grunn for andre mål, strategiar og tiltak. I fylkesbudsjettet for 2011 er det definert konkrete resultatmål for dei vidaregåande skolane. Desse er: Redusere del elevar med ikkje greidd i matematikk, kroppsøving og naturfag med 5% Redusere bortvalet ved dei vidaregåande skulane med 5% Redusere talet på lærlingar som ikkje greier fagprøven med 5% Betre resultatet på spørsmål om fagleg rettleiing i elevundersøkinga med 5 % over nivået i 2010 Alle lærarar skal nytta SkoleArena Vurdering til karakter og fråversføring Alle lærarar skal nytta It s Learning til administrasjon av/kommunikasjon med elevane Alle elevar skal få delar av opplæringa, i alle fag, ved bruk av digitale verktøy og læringsmiddel Alle elevar skal kjenne til døme på korleis IKT som grunnleggjande ferdigheit kan operasjonaliserast i det einskilde fag System for verksemdbasert vurdering (VBV) legg rammer for korleis skolane skal planlegge det pedagogiske utviklingsarbeidet og vurdere resultata av arbeidet.

9 9 VBV-systemet kan illustrerast med modellen under: Figur 1 (Modellen er forminska) Dei viktigaste elementa i system for verksemdbasert vurdering er: skoleeigar sitt styringsdokument, skolane sine årlege utviklingsplanar og tilstandsrapportar, tilbakemelding/vurdering frå opplæringsavdelinga og årlege skolebesøk med rapport. Skoleåret 2011/12 blei det gjennomført skolebesøk på alle dei vidaregåande skolane for tredje gang. Representantar for opplæringsavdelinga møter skoleleiinga og representantar for lærarane og elevane til ein dialog om skolane sine planar, tiltak og resultat knytt til hovudmålet og dei tre prioriterte tiltaksområda. I 2011/12 blei systemet evaluert og rapport frå evalueringa blei lagt fram for Opplærings- og helseutvalet Strategiar For å auke læringsutbytte og betre fullføringa er det satt i gang ei rekke tiltak innanfor ulike strategiområdet. Dei viktigaste blir omtala her. Kompetanseutvikling Systematisk og målretta arbeid med sikte på fagleg og pedagogisk kompetanseutvikling er ein faktor som kan ha vesentleg positiv innverknad på undervisning og læring. Plan for kompetanseutvikling blir rullert kvart år, jf. eiga sak om kompetanseutvikling. Her blir dei viktige strategiane for området presentert saman med dei ressursane ein rår over. Det viktigaste strategiske grepet er oppretting av 17 faggrupper, kalla FAU. Desse har fungert sidan 2007 og er saman med den interne kompetansehevinga ved skolane, den viktigaste innsatsen for å auke lærarane sin kompetanse. FAUgruppene har i sitt mandat at dei skal ha særskild merksemd mot dei prioriterte tiltaksområda i styringsdokumentet. Pedagogisk digitalt støttesystem Innføring av digitale verktøy i skolen har lenge vore eit satsingsområde i Hordaland fylkeskommune. Parallelt med satsing på infrastruktur og utstyr, er det også bygd opp eit nettverk av 6 e-pedagogar (ein i kvar region) og e-koordinatorar på alle skolane. Saman med dei ansvarlege i

10 10 opplæringsavdelinga skal desse bidra til utviklinga av kompetanse og styrke den pedagogiske bruken av IKT på skolane. Fullføring Prosjektorganiserte tiltak kan bidra til styrka fokus og auka ressursar til utviklingsarbeid. For å oppnå varig effekt av tiltak, er det viktig med brei forankring som grunnlag for implementering av ny praksis i den ordinære verksemda. Ny Giv er eit nasjonalt fullføringsprosjekt som mellom anna fokuserer på grunnleggande ferdigheiter i tillegg til prosjekta Teljing, Overgang og Oppfølging. Ny GIV er eit treårig prosjekt som har som mål å få fleire ungdommar til å fullføre vidaregåande opplæring. Ny GIV vart lansert hausten 2010, og prosjektet held fram ut Eit viktig grep for å lykkast, er å etablere eit varig samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommunar. Det er iverksett både nasjonale og lokale tiltak som intensivopplæring, tett oppfølging, sommaraktivitetar, yrkesretting av fellesfag og utvikling av statistikkgrunnlag. Alle tiltaka har som mål å sikre at fleire fullfører vidaregåande opplæring. Prosjekta i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for betre gjennomføring i vidaregåande opplæring og felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåinga. 2. Oppfølgingsprosjektet betre samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om ungdom som over tid har vore ute av utdanning og arbeidsliv. 3. Overgangsprosjektet systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om tett oppfølging av svakt presterande elevar som risikerer å ikkje meistre vidaregåande opplæring. Ny Giv for alle er eit delprosjekt Hordaland fylkeskommune har saman med Bergen kommune. Meir informasjon om Ny Giv finst i kapitlet om Gjennomføring. Vurdering for læring Vurdering for læring er ein svært viktig faktor med omsyn til målet om auka læring. I Hordaland har delteke i ei nasjonal satsing innan Vurdering for læring. Kompetanseheving i dei vidaregåande skolane har gått føre seg i 2 puljar. Dette har vore eit samarbeidsprosjekt med Universitetet i Bergen (UIB). Meir om satsinga kan ein lese i kapitlet om Vurdering for læring. Utfordringar og konsekvensar Evalueringa av VBV-systemet (verksemdbasert vurdering) som vart gjennomført vår 2012 og dei interne vurderingane i opplæringsavdelinga ligg til grunn for analysen av kva som er dei viktigaste utfordringane i kvalitetsarbeidet framover. Utviklingsarbeid i klasserommet Rapporten om evaluering av VBV-systemet peikar på at systemet er godt forankra hos skoleeigar og skoleleiing, men at lærarar og elevar framleis ikkje er involvert i stor nok grad. Å få forankra arbeidet heilt inn i klasserommet tar tid, og det er nødvendig med tilrettelegging av tid og arenaer for samarbeid og refleksjon. Det er utfordrande å leggje opp utviklings- og vurderingsarbeidet slik at det vert opplevd som relevant for det som skjer i klasserommet av både lærarar og elevar. Dette er rektorane opptekne av, og mykje arbeid blir gjort på skolane for å få til gode strukturar og prosessar i utviklingsarbeidet.

11 11 Samanheng, fleksible løp og betre samanheng mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift Tiltak under Ny GIV og anna samarbeid mellom grunnskole og vidaregåande opplæring må i enda større grad integrerast som ein del av den ordinære opplæringa. Prosjekt til fordjuping, FYR-prosjektet (Fellesfag Yrkesretting Relevans), studieverkstad og andre tiltak har potensiale til å bidra i større grad til auka gjennomføring. Viktige føresetnader er knytt til involvering, kompetanseutvikling og samarbeid mellom lærarar, samt mellom skole og bedrift. Erfaringsdeling og -utveksling Mange lærarar og skolar gjennomfører spennande prosjekt og finn fram til gode måtar å organisere undervisning og utviklingsarbeid på. Det ligg derfor eit stort potensiale i å leggje endå betre til rette for utveksling av erfaringar og deling av idear, noko også skolane har etterlyst. Vi vil jobbe for å skape fleire arenaer for både lærarar og skoleleiarar for slik deling og utveksling. Mellom anna vil vi sjå på løysingar for nettbaserte ressurssamlingar, men også fysiske fora som regionmøte eller konferansar etter modell av IKT-konferansen «Dei gode døma». Samhandling og oppfølging av skolane Opplæringsavdelinga er i ferd med å innføre ny organisering, og har mellom anna fått eit nytt leiarnivå som skal sikre tettare oppfølging og samhandling med skolane. Eit mål i denne prosessen er å bli enda tydelegare på prioritering av kva oppgåver vi skal fokusere på. Det er utfordrande å balansere alle ønskje og omsyn innanfor opplæringsfeltet, og ny organisering skal også bidra til betre samhandling internt. Kvalitetssikring av data og analysekompetanse I kvalitetsarbeidet vert det lagt vekt på å bruke kjenneteikn på kvalitet i tillegg til målbare resultat som karakterar og gjennomføringstal både på skolenivå og skoleeigarnivå. Målbare resultat er ei viktig kjelde til kunnskap om tilstanden i den vidaregåande opplæringa. Forsking viser imidlertid at ikkje alle typar mål har gunstig effekt på utviklinga, slik at vi må sikre at dei måla vi set oss, faktisk fører oss i rett retning. Den store mengda data tilgjengeleg er også ei utfordring. Generelt ser vi eit behov både for skoleeigar og skolar for endå betre kvalitetssikring av data og betre analyseverktøy. Opplæringsavdelinga vurderer å inngå avtale om eit heilskapleg analysesystem kalla PULS. Vidare utvikling ut frå evalueringa av VBV-systemet Evalueringa av VBV-systemet gir retning for den vidare utviklinga av kvalitetsarbeidet. For å få effekt av tiltaka er det viktig med tett oppfølging og evaluering undervegs. Vi er i gang med ei revidering av systemet, og vil framover jobbe med å forbetre sentrale delar. Forankring på alle nivå i organisasjonen og involvering av lærarar og elevar er viktig for å få varig effekt på kvalitet og måloppnåing. I tillegg til god struktur og organisering er det avgjerande med prosessar som bidreg til læring og utvikling.

12 12 Nøkkeltal Indikator og nøkkeltall Talet på elevar (R94) Talet på elevar (Kunnskapsløftet) Talet på lærlingar (R94) Talet på lærlingar (Kunnskapsløftet) (I 2006 vart reforma Kunnskapsløftet innført, som erstatning for Reform 94 (R94)) Når vi tel med elevar som får vidaregåande opplæring som vaksenopplæring (sjå eigen årsrapport), gav Hordaland fylkeskommune opplæring til elevar og hadde ansvar for lærlingar, til saman personar. I Utdanningsdirektoratet sin mal for tilstandsrapport for skoleeigar finn vi også tal for elevar per lærarårsverk i Hordaland fylkeskommune og nasjonalt: Hordaland fylkeskommune Tal elevar per årsverk 8,4 8,4 8,6 8,9 9,4 Samanlikning fylke / nasjonalt Hordaland fylkeskommune Nasjonalt Tal elevar per årsverk 9,4 8,8 Vi ser at gjennomsnittleg tal elevar per årsverk har stige dei siste åra. Auken er større i Hordaland fylkeskommune enn på landsbasis, nasjonalt har det vore ein auke på 0,1 sidan 2009, mot 0,8 for Hordaland fylkeskommune. Dette kan skuldast fleire faktorar. Andelen elevar på yrkesfaglege utdanningsprogram, som har mindre grupper enn dei studieførebuande, har blitt mindre. Det kan og vere eit uttrykk for at gruppene blir fylte opp i større grad, noko som også kan bety at det blir færre smale tilbod med få elevar. KS har på oppdrag av fylkeskommunane utarbeidd ein nøkkeltalsrapport for vidaregåande opplæring. Rapporten viser tal for ressursinnsats og resultat, og inneheld både nasjonale og fylkesvise tal. Ein del av rapporten er fylkesvise tenesteprofilar, med data henta frå Statistisk Sentralbyrås Kommune-Stat Rapportering (KOSTRA), Skoleporten (Utdanningsdirektoratet), Gjennomføringsbarometeret (Utdanningsdirektoratet) og Education at a glance (OECD). Under følgjer tenesteprofil for Hordaland. Diagrammet viser eit gjennomsnitt for landet sett til 100 prosent, Hordaland i høve til snittet, samt høgaste og lågaste fylke for dei enkelte indikatorane.

13 13 Resultat for Hordaland i prosent av nasjonalt snitt sett lik 100 Tal per Indikatoren Økonomisk belastning per elev viser kor mykje vi faktisk brukar på vidaregåande opplæring i skole per elev. Indikatoren Ressursbruk tar utgangspunkt i nettodriftsutgifter og korrigerer for forskjell i utgiftsbehov per innbyggjar basert på mellom anna kostnadsnøklane i inntektssystemet. Det blir korrigert for andel år, andel søkarar til yrkesfag, forskjellar i arbeidsgivaravgift, forskjellar i pensjonskostnader, statlege og private skolar og andel minoritetsspråklege. Som vi ser ligg ressursbruksindikatoren i Hordaland eitt prosentpoeng over landsgjennomsnittet, dei faktiske utgiftene to prosentpoeng under. Samanlikna med fylke med tilsvarande storleik og liknande skoleprofil (sjå td Akershus og Rogaland i figuren under), kan det sjå ut til at Hordaland ikkje klarer å utnytte potensielle stordriftsfordelar. Det er også verdt å merke seg samanhengen mellom dei tre indikatorane Fullført innan fem år, Ordniær progresjon og Sluttarar. Hordaland har ein større andel enn landsgjennomsnittet som har fullført vidaregåande opplæring fem år etter dei starta. Samstundes er det færre enn snittet som fullfører med ordinær progresjon, og vi har fleire elevar som slutta i løpet av skoleåret i Dette

14 14 inneber at vi får ein relativt stor andel som oppnår yrkes- eller studiekompetanse, men vi brukar meir ressursar på å få elevane gjennom. Ein nærmare presentasjon og analyse av gjennomføringstal kjem i kapitlet om gjennomføring. Resultat for Hordaland uttrykt i eksakte tal: Indikator Hordaland Landet Høyest Lavest Økonomisk belastning videregående opplæring i skole per elev, konsern Ressursbruksindikator 100,5 100,0 123,5 88,5 Elever per skole, fylkeskommunale skoler (vgo) Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler 9,4 8,8 10,9 6,8 Andelen elever og lærlinger som er i yrkesfaglige utdprogr./studretn. bostedsfylke 53,2 51,0 59,1 33,9 Økonomisk belastning 570 fagopplæring i arbeidslivet per lærling/lærekandidat Andel netto driftsutgifter til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring 9,7 10,2 12,6 7,7 Kostnader til skolelokaler, skoleforvaltning og pedagogisk ledelse ( ) per elev Andel søkere til lærlingeplass som har blitt lærlinger innen 1. oktober 77,9 71,4 77,9 64,2 Gj. karakter norsk hovedmål studieforberedende 3,4 3,3 3,4 2,9 Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av fem år 72,0 70,0 76,3 49,8 Andel elever med ordinær progresjon 77,3 79,3 83,2 66,6 Sluttere 6,3 4,7 10,5 3,4 Læringsmiljø I følgje Opplæringslova og Læringsplakaten skal skolane sikre at det fysiske og psykososiale arbeidsog læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og læring (Læringslaben). Læringsmiljøet kan ha stor innverknad på læringsutbytte, motivasjon og fullføring. Kva som ligg i omgrepet læringsmiljø er ikkje eintydig definert, men Utdanningsdirektoratet har utforma denne definisjonen: «Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.» Dei definerer også fem kjenneteikn som er viktige for å skape eit godt læringsmiljø:

15 15 1. Positive relasjonar og kultur for læring blant elevane 2. Godt samarbeid mellom skole og heim 3. Positive relasjonar mellom elev og lærar 4. Læraren si evne til å leie undervisning og klassar 5. God leiing, organisasjon og kultur for læring på skolen Denne definisjonen er svært vid, og dei fem kjenneteikna heng gjerne saman. I dette kapittelet rapporterer vi på det som omhandlar det psykososiale miljøet for elevane, dei andre elementa i eit godt læringsmiljø kjem vi tilbake til i seinare kapittel, spesielt kapittelet om klasseleiing. Elevundersøkinga som vart gjennomført våren 2012 er analysert av Læringslaben og inneheld mellom anna indikatorane sosial trivsel, mobbing på skolen og mobbing på nett: Nasjonalt (09 10) Hordaland (09 10) Nasjonalt (10 11) Hordaland (10 11) Nasjonalt (11 12) Hordaland (11 12) 2.1 Sosial trivsel 2.2 Mobbing på skolen 2.3 Mobbing på nett 2.4 Fysisk læringsmiljø 4,32 4,32 4,32 4,32 4,31 4,30 4,72 4,71 4,73 4,74 4,75 4,76 4,74 4,73 3,11 3,09 3,15 3,07 3,10 3,04 Sett under eitt er altså arbeidsmiljøet for elevane i Hordaland fylkeskommune godt, og på linje med resten av landet, med eit mogleg unntak for det fysiske arbeidsmiljøet. Om vi ser nærare på spørsmåla og korleis elevane sine svar fordeler seg på dei ulike alternativa, blir biletet litt meir detaljert, men ikkje veldig annleis:

16 16 På alle tre spørsmåla i denne indikatoren ser vi at litt fleire elevar svarar at dei trivst godt, og tilsvarande færre at dei trivst svært godt. Den samla delen som svarar at dei trivst godt eller svært godt er stabil over dei siste tre åra. Mobbing Elevundersøkinga definerer mobbing slik: Negativ eller «vondsinna» åtferd gong på gong frå ein eller fleire retta mot ein elev som har vanskeleg for å forsvare seg. Erting gong på gong på ein ubehageleg og sårande måte er også mobbing. Sentralt i denne definisjonen er altså vondskapsfull åtferd og ulikt styrkeforhold. Indikatoren mobbing på skolen inneheld fleire spørsmål. Det viktigaste, som også er det Utdanningsdirektoratet brukar i sine analysar, er spørsmålet «Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?» Det blir også spurt om elevane sjølv er med på å mobbe andre («Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene?»): Rapport frå nasjonalt tilsyn med elevane sitt psykososiale miljø peikar på at det er langt færre klagesaker enn talet på elevar som rapporterer om mobbing i elevundersøkinga. 1 Mobbing på nett er eit sett nye spørsmål som vart tatt inn i elevundersøkinga våren Spørsmåla handlar om elevane har opplevd mobbing på nett, om dei sjølve har vore med på å mobbe andre elevar på nett og i så fall kvifor. 1 Utdanningsdirektoratet mai 2012 Oppsummering av Felles nasjonalt tilsyn

17 17 Figuren under viser fordelinga av svar på spørsmålet «Hvor ofte har du opplevd at noen av disse personene har brukt Internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger om eller bilder av deg?» Indikatorane sosial trivsel, mobbing på skolen og mobbing på nett viser alle at elevane på dei vidaregåande skolane i Hordaland fylkeskommune trivst godt, og at der er lite mobbing. Resultata samsvarer i stor grad med resultata for heile landet. Vi har likevel elevar som ikkje trivst, og som opplever mobbing i større eller mindre grad. For å sørgje for at desse elevane blir møtt på best mogleg måte, må den enkelte skolen analysere eigne resultat og følgje opp desse lokalt. Dette er eit tema det blir sett fokus på i arbeidet med verksemdbasert vurdering, og vi vil halde fram med dialogen vi har med skolane om korleis vi kan få eit endå betre læringsmiljø for elevane våre. Systematisk arbeid med psykososialt miljø Den enkelte skolen må ha gode system for å ivareta arbeidet med læringsmiljøet for skolefellesskapet og for enkeltelevane. Fylkesmannen gjennomførte førre skoleår tilsyn med fire skolar på korleis dei arbeider med det psykososiale miljøet til elevane. I kapittel 9a i opplæringslova står det at: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Dette vert utdjupa i rettleiaren til lova: «Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen.» Tilsynet tok for seg tre element: brukarmedverknad, førebyggjande arbeid og internkontroll (mål og planar for sosialt miljø) og individuelt retta arbeid med det psykososiale miljøet. I samband med oppfølginga av tilsynet vart det i samarbeid med skolane utarbeidd rutinar for å ivareta krava i kap. 9a i opplæringslova som omhandlar retten til godt skolemiljø. Dei skolane som var med i tilsynet, har fått lukka dei avvika dei hadde. Felles rutinar er utarbeidde og lagt i kvalitetssystemet. Skoleeigar følgjer opp implementering av rutinane på skolane og legg til rette for informasjon og kompetanseutvikling for skoleleiarar og andre målgrupper. Samhandling mellom skolar og mellom

18 18 skoleeigar og skolenivået er viktig for utvikling på området. Skoleeigar følgjer opp resultat på Elevundersøkinga i samband med skolebesøk, jamfør system for verksemdbasert vurdering. Læringsresultat Auka læringsutbytte er eitt av dei to hovudmåla for den vidaregåande opplæringa i Hordaland, jamfør første kapittel. Vi måler læringsutbyttet gjennom karakternivå og karakterutvikling, men det må presiserast at karakterar ikkje gir eit fullgodt svar på spørsmål om kvalitet og læringsutbytte. Rapporten Kom nærmere 2 skildrar læringsutbyttet slik: Læringsresultater og Læringsutbytte inkluderer i realiteten både den formative underveisevalueringen og den summative sluttevalueringen. Skoleeier på sin side kan kun ta tak i de summative vurderingsuttrykkene på aggregert nivå, og denne sammenhengen har vi illustrert i følgende modell: Den prosentvise fordelinga må ikkje sjåast på som det reelle forholdet mellom kva læringsresultat som er mulig å kvantifisere, og kva læringsresultat som ikkje er det. Modellen har først og fremst til føremål å eksemplifisere at kvalitet i skolen famnar meir enn dei reine kvantifiserbare resultata. For å få eit meir utfyllande bilete av kvaliteten, utviklinga og utbytet frå den vidaregåande opplæringa må vi også ta omsyn til informasjon frå styringsdialog og arbeidet med det verksemdbaserte vurderingssystemet. Karakterar gir likevel verdifull informasjon om nivå og resultat i skolen, og er den beste kjelda vi har for å vurdere utviklinga av resultata over tid, og samanlikning med nasjonalt nivå. I tillegg til det samla resultatet for fylket rapporterer vi på dei faga vi har konkrete resultatkrav til i budsjettet: matematikk, naturfag og kroppsøving. 2 Rapport frå FOU-oppdraget Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte av PricewaterhouseCoopers AS på oppdrag frå KS.

19 19 Standpunkt alle fag Samla resultat, gjennomsnitt ,9 3,87 3,89 3,91 Eksamen alle fag Samla resultat, gjennomsnitt ,46 3,33 3,42 3,46 Standpunkt Snitt 1-6 Andel 1 Andel 2 Andel 3 Andel 4 Andel 5 Andel 6 Sum kar 1-6 (100 %) ,91 1,93 % 10,87 % 22,02 % 31,18 % 27,02 % 6,97 % ,89 1,88 % 11,04 % 22,59 % 30,78 % 27,18 % 6,52 % ,88 1,80 % 10,30 % 23,09 % 32,98 % 26,66 % 5,17 % ,90 1,88 % 10,35 % 22,26 % 32,53 % 27,49 % 5,49 % Eksamen Snitt 1-6 Andel 1 Andel 2 Andel 3 Andel 4 Andel 5 Andel 6 Sum kar 1-6 (100%) ,46 6,20 % 18,22 % 27,52 % 25,70 % 16,45 % 5,91 % ,42 7,55 % 18,12 % 27,64 % 24,59 % 15,70 % 6,40 % ,33 8,13 % 19,66 % 28,35 % 24,33 % 14,31 % 5,21 % ,46 6,92 % 17,91 % 27,04 % 25,18 % 16,13 % 6,82 % Karakterfordeling på kjønn til standpunkt, gjennomsnittskarakter Standpunkt (alle fag) Kvinne 3,99 3,98 4,00 4,02 Mann 3,80 3,77 3,79 3,81 Total 3,90 3,87 3,89 3,91 Vi ser at det samla resultatet, altså gjennomsnittet, for standpunktkarakterar er veldig stabilt over dei fire siste åra. Talet på karakterar som inngår i grunnlaget er stort, og det skal mykje til for at dette snittet endrar seg vesentleg. Eksamenskarakterane varierer noko meir, noko som kan ha fleire årsaker. Det er færre karakterar som inngår i grunnlaget for gjennomsnitt, så dette talet er noko meir sårbart for tilfeldige svingingar. I tillegg er vurderingsgrunnlaget for ein eksamen langt mindre enn for ein standpunktkarakter, og faktorar som til dømes utforminga av eksamensoppgåvene kan gje utslag. I tillegg kan andre høve, til

20 20 dømes streik i opplæringssektoren, føre til at det blir enda færre karakterar totalt. Dette var mellom anna tilfellet våren Ein tendens er at gjennomsnittleg standpunktkarakter ligg om lag ein halv karakter over gjennomsnittleg eksamenskarakter, noko som samsvarer med nasjonale tendensar. Det er ikkje i utgangspunktet problematisk, fordi ein standpunktkarakter som nemnt har eit mykje breiare grunnlag enn ein eksamenskarakter. Det viktigaste er om differansen er stabil og konsistent. Matematikk Matematikk er eitt av fellesfaga som alle elevane må ha i den vidaregåande opplæringa. Dei som går på studieførebuande utdanningsprogram har meir matematikk enn dei som går på yrkesfaglege. Elevane som går studieførebuande har fleire timar, og har matematikk i minimum to år, mot eitt år obligatorisk på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. På alle utdanningsprogramma må elevane velje mellom teoretisk (T) eller praktisk (P) matematikk. Den teoretiske vert tilrådd til dei elevane som vil velje meir matematikk. På dei yrkesfaglege utdanningsprogramma er det ein stor overvekt av elevar som vel den praktiske matematikken, det er altså få elevar som har teoretisk matematikk på yrkesfag. På dei studieførebuande vel om lag halvparten av elevane praktisk matematikk og halvparten teoretisk. Standpunkt matematikk Vg1, gjennomsnittleg karakternivå