Tilstandsrapport. Vidaregåande opplæring 2012/13

Transkript

1 Tilstandsrapport Vidaregåande opplæring 2012/13

2 Innhald Innhald... 2 Innleiing... 4 Hovudfunn... 4 Læringsmiljø... 4 Læringsresultat... 4 Gjennomføring... 5 Fagskulane... 5 Klasseleiing... 6 Vurdering... 6 IKT i lærings- og vurderingsarbeidet... 6 Variasjon... 6 Lesarrettleiing... 7 Elevundersøkinga... 7 Rapportering frå skulane... 8 Mål og strategi... 8 Strategiar i vidare arbeid med kvalitetsutvikling... 9 Nøkkeltal Læringsresultat Matematikk Naturfag Kroppsøving Læringsmiljø Fysisk læringsmiljø: «Det blir ikke billigere av å utsette» Systematisk arbeid med psykososialt miljø Mobbing Skulehelsetenesta Auka læringsutbytte og fullføring Gjennomføring i skule Kven er sluttarane? Årsaker til at ungdom sluttar Omval og repetisjon Satsingar i 2012/13 - status og planar framover Gjennomføring i læretida Ei oppsummering Samla forslag til tiltak for å auke gjennomføringa... 45

3 Tilstandsrapport 3 Prioriterte tiltaksområde Klasseleiing Vurdering IKT i lærings- og vurderingsarbeidet Spesialpedagogisk arbeid Vidaregåande opplæring for vaksne Fagskulane... 60

4 4 Tilstandsrapport Innleiing Etter opplæringslova pliktar alle kommunar og fylkeskommunar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Rapporten skal drøftast av skuleeigar. I Hordaland fylkeskommune er det Fylkestinget. Arbeidet med kvalitet i den vidaregåande opplæringa i Hordaland fylkeskommune er forankra i System for verksemdbasert vurdering (VBV). I styringsdokumentet finn vi hovudmålet for den vidaregåande opplæringa: Auka læringsutbytte og fullføring For skuleåret 2012/13 er det definert tre prioriterte tiltaksområde: Klasseleiing Vurdering Bruk av IKT i læringsarbeidet Til grunn for tilstandsvurderinga og denne rapporten ligg fleire kjelder. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd ein standardisert mal, som inneheld eit sett med indikatorar. I tillegg til indikatorar frå malen, er rapporten bygd ut med dei prioriterte tiltaksområda klasseleiing, vurdering og IKT i læringsarbeidet, spesialpedagogisk arbeid, vidaregåande opplæring for vaksne og fagskulane. Kjeldene blir nærare presentert i lesarrettleiinga på side 7. Målet er at tilstandsrapporten skal vere eit godt grunnlag for vurdering, debatt og dialog og gi skuleeigar eit godt grunnlag for kvalitetsutvikling. Hovudfunn Læringsmiljø Hordaland fylkeskommune har som tidlegare år gode aggregerte fylkesresultat for læringsmiljø, med god trivsel og lite mobbing. Det er likevel ein del elevar som rapporterer om mobbing i Elevundersøkinga, og vi ser at nokre skular har større utfordringar enn andre. Arbeidet med læringsmiljø må vidareførast på skulane og følgjast opp av skuleeigar. I 2011/12 blei temaet i auka grad sett på dagsorden i samband med nasjonalt tilsyn med elevane sitt psykososiale skulemiljø. I samarbeid med skular blei det utarbeidd rutinar for oppfølging av opplæringslova kapittel 9a om elevane sitt psykososiale miljø. Rutinane er innarbeidde i kvalitetssystemet. I 2012/13 har skuleeigar samarbeidd med skulane om implementering av rutinane. Læringsresultat Vi ser relativt små endringar i gjennomsnittleg standpunktkarakter i matematikk, men eksamenskarakterane viser framgang. Tal strykkarakterar til eksamen i matematikk 1P er redusert frå rundt 33 prosent til om lag 6 prosent, men samstundes varierer strykkarakterane i forhold til standpunkt. Den teoretiske yrkesfaglege matematikken kan sjå ut til å ha ei særs positiv utvikling, men det er her verdt å hugse på at det er få elevar som tek denne varianten og som blir trekte ut til denne eksamenen, og resultata kan såleis svinge frå år til år.

5 Tilstandsrapport 5 Standpunktkarakterane i naturfag er stabile, men vi ser ei betring til eksamen, både på studieførebuande og yrkesfag. Andel stryk er stabilt lågt, medan IV varierer noko meir. Utviklinga på yrkesfag i 2012/13 er positiv. Standpunktkarakterane i kroppsøving er stabilt gode, og vi ser at over tid er det blitt enda færre som stryk i faget. Etter ein nedgang i IV skuleåret 2011/12, ser det ut til at den positive utviklinga ikkje fortsette i førre skuleår, då andel elevar som fekk IV stabiliserte seg på eit for høgt nivå i 2012/13. Gjennomføring Gjennomføringstalet for Hordaland fylkeskommune hausten 2012 er redusert frå 72 % til 69,7 %. Det nasjonale talet for gjennomføring same året er framleis på 69,6 %.Tala representerer kor mange som har gjennomført vidaregåande opplæring fem år etter dei starta, det vil seie for kullet som starta hausten Statistikken viser at talet på elevar som gjennomfører på 5 år, er redusert. Samstundes ser vi at andelen som gjennomfører på normert tid i år, er høgare enn landsgjennomsnittet. Framleis er det mange elevar som gjer omval eller brukar lengre tid på opplæringa, noko som fører til større kostnader for skuleeigar. Hordaland har eit høgare tal på elevar i yrkesfag og høgare del læreplassar enn landsgjennomsnittet. Det er også fleire som vel allmennfagleg påbygging, og strykprosenten er her høg. Avslutingsvis blir det presentert forslag til tiltak i Større fleksibilitet i tilbodet i opplæringa ser ut til å vere eit viktig grep framover. Spesialpedagogisk arbeid Tala for skuleåret 2012/13 viser ein reduksjon i tal elevar som får spesialundervisning samanlikna med dei to føregåande skuleåra. Skulane har auka fokus på skilnaden mellom kva som er tilpassa opplæring og kva som er spesialundervisning. Dei er også blitt meir kompetente til å leggje til rette opplæringa etter det elevane treng innanfor dei ordinære rammene. Kor mykje spesialundervisning som er naudsynt, vil vere avhengig av den enkelte skulen si evne til å gi tilpassa opplæring. Avstanden mellom spesialundervisning og tilpassa opplæring skal i større grad jamnast ut, utan at elevane sin rett til spesialundervisning blir svekka. Opplæringsavdelinga har gjennomført omfattande tiltak i skuleåret 2012/13. Desse gjekk på kvalitetssikring av saksgang, endring av rutinar etter tilsyn frå Fylkesmannen i Hordaland, endring av tilvisingsrutinar i samsvar med endring i opplæringslova 5-4, revidering av handbok for samarbeid mellom barnevern og skule, revidert Plan for tilpassa opplæring og spesialundervisning og oppfølging av Sjukehusskulane og SMI. Desse blir skildra meir under kapittelet Spesialpedagogisk arbeid. Vidaregåande opplæring for vaksne I alt 1305 vaksne starta opplæring i skuleåret 2012/13. Den klart største faggruppa er studieretning helse- og oppvekstfag med 529 kursplassar, medan dei andre yrkesfaga hadde 242 kursplassar. 534 kursplassar finn vi innan studiespesialiserande fag. 86 prosent av dei vaksne som starta på kurs gjennomførte opplæringa. Helsefaga utmerker seg positivt med gjennomføringsprosent på heile 92. Den årlege brukarundersøkinga som blir gjennomført i vaksenopplæringa tyder på at dei vaksne er godt nøgde med læringsmiljøet og lærarane sine. Tala frå undersøkinga i 2012/13 viser gode resultat på fagleg hjelp frå lærarane og læringsmiljø. Fagskulane Fagskulane hadde til saman 1093 studentar hausten Hordaland er det fylket i landet som har flest offentlege fagskulestudentar med heile 16,3 prosent av dei offentlege fagskulestudentane. Av studentane som starta opp hausten 2012 var 93,7 prosent framleis i utdanning våren 2013, det vil sei at 6,3 prosent har falle frå. Likevel blei det starta opp eit kull på Stord i november 2012, og desse er ikkje med i tala for hausten 2012, medan dei er med i tala for våren Dette gjer at fråfallet blir om lag 10 prosent når ein justerer for kullet på Stord.

6 6 Tilstandsrapport Etter studentevalueringane for skuleåret 2012/13 er det særskilt tre tilhøve å trekkje fram. Desse er studentane sitt læringsmiljø, organisering og fagleg utbytte av hovudprosjekta og tilbakemelding om utstyr ved fagskulane. Tilhøva blir skildra under kapittelet om fagskulane. Klasseleiing Klasseleiing som satsingsområde blei innført frå og med skuleåret 2010/11. Det er variasjon mellom skulane når det gjeld resultat på indikatorane for klasseleiing i Elevundersøkinga. Arbeidsro og felles regelhandtering ser framleis ut til å vere utfordrande ved mange skular. Skulane rapporterer at klasseleiing er eit aktuelt og sentralt utviklingsområde, og betre kvalitet på organiseringa av samarbeidet mellom leiinga, lærarar og elevar er skulane sitt hovudfokus. Systematisk arbeid med klasseleiing med involvering av lærarar og elevar ser ved fleire skular ut til å gi positive resultat. Vurdering Vurdering har vore satsingsområde dei fire siste åra, og styringsdokumentet for 2012/13 har tydeleggjort målet om å utvikle undervegsvurdering og ein læringsfremjande vurderingspraksis. Elevundersøkinga i 2013 viser lita spreiing i datamaterialet det kan vere større skilnader lokalt på den enkelte skulen enn mellom skulane. Elevar på yrkesfaglege utdanningsprogram gir i større grad enn på studieførebuande uttrykk for ein vurderingspraksis der dei er med å definere eigne læringsmål, deltek i eige vurderingsarbeid og der lærarane fortel kva elevane må gjere for å bli betre i faga. Ei forklaring kan vere at det kan opplevast lettare å konkretisere kompetansemåla i yrkesfaga, at det er færre elevar pr. lærar, og at lærar og elev er saman i mange programfagstimar slik at det er god tid til å etablere ein god dialog kring elevane si læring og utvikling. For å lukkast enda betre i studieførebuande fag med store grupper, må lærarane ta andre grep for at elevane skal få den rettleiinga dei har krav på. Både studiespesialiserande og yrkesfag oppnår gode resultat på spørsmål knytt til kriteriebasert vurdering. IKT i lærings- og vurderingsarbeidet Resultata frå Elevundersøkinga 2013 og skuleoppfølgingsarbeidet fortel at elevane og skulane opplever mykje positivt med digitale verktøy, men også at det framleis er ein del utfordringar. Ein ser særs positive teikn knytt til nye arbeidsmåtar i fag, vurderingspraksis, auka tilrettelegging og tilpassa opplæring. På same tid er det framleis stor variasjon, frå fag til fag og lærar til lærar, i korleis IKT blir nytta. Elevundersøkinga viser i stor grad same tendens som skuleåret 2011/12. Mange elevar ser digitale verktøy som nyttig og motiverande for læringsarbeidet, medan ein del elevar framleis er meir kritisk. Dette kjem til uttrykk også i spørsmål knytt til om digitale verktøy forstyrrar og uroar skulearbeidet. Andre interne og eksterne undersøkingar (t.d. Forvaltningsrevisjonen 1 og SMIL-rapporten 2 ) understøttar og utdjupar dette biletet. Korleis digitale verktøy er teke i bruk og integrert i lærings- og vurderingsarbeidet, og korleis klasseleiing blir takla generelt, er avgjerande for elevane sitt læringsutbytte. Variasjon Ut frå resultat gjennom statistikk og tilstandsrapportar frå skulane ser vi variasjon mellom skular i Hordaland på ulike område. Datagrunnlaget for tilstandsrapporten viser samla sett at variasjonen mellom skulane er knytt til både strukturkvalitet (rammefaktorar som t.d. elevgrunnlag, økonomi, organisering), 1 Forvaltningsrevisjonen Bruk av digitale verktøy og læremiddel i vidaregåande skule 2 SMIL-rapporten Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring -

7 Tilstandsrapport 7 prosesskvalitet som er knytt til m.a. arbeidsmåtar, og resultatkvalitet definert som læringsresultat målt ut frå karakterar og gjennomføring. Ut frå dette vil det vere viktig med nærare analyse og grundigare vurdering av grunnleggjande faktorar som kan verke inn på ulike sider ved kvaliteten. Tilstandsrapportar frå skulane og evalueringsrapport om VBV-systemet (AUD ) viser at det bør vurderast ulike former for støtte og oppfølging av arbeidet med tanke på målet om auka læring og fullføring. Det blir viktig å vurdere korleis skuleeigar kan leggje til rette og følgje opp skulane på differensierte måtar ut frå ulike behov og utfordringar. Det er særleg viktig å involvere lærarar og elevar i utviklingsarbeid og tilstandsvurdering, jf. rapport om evaluering av VBV-systemet. Regionleiarane er sentrale i dette oppfølgingsarbeidet. Lesarrettleiing Tilstandsrapporten er delt inn i kapittel etter tema. I alle kapitla har vi forsøkt å få med bakgrunn, mål og prioriteringar for det aktuelle temaet, ei skildring av korleis utfalla har vore og tilstanden på området, kva utfordringar vi ser og konsekvensar analysen bør ha for mål og tiltak. Til grunn for rapporten ligg ulike datakjelder, dokumentasjon, kunnskap og faglege vurderingar frå tilsette på skulane og i opplæringsavdelinga. Det finst svært mykje ulik informasjon tilgjengeleg, av varierande kvalitet og nytteverdi. Dei kvantitative tala i rapporten byggjer på data frå Extens, SSB, Skoleporten og Vigo, og viser både lokale og nasjonale tal. Under følgjer ein kort presentasjon av to viktige kjelder: Elevundersøkinga og rapportering frå skulane. Elevundersøkinga Ei viktig kjelde til kunnskap om tilstanden i den vidaregåande skulen i Hordaland fylkeskommune er Elevundersøkinga. Denne undersøkinga blir gjennomført kvart år og er obligatorisk for Vg1, i tillegg vel mange skular å også tilby undersøkinga for elevar på Vg2 og Vg3. Læringslaben analyserer undersøkinga på oppdrag frå Hordaland fylkeskommune. Dei har samla spørsmåla i indikatorar, som blir vurdert samla for å gi betre innsikt i tilstanden på ulike område. Analysen inneheld mellom anna ei vurdering av korleis områda som blir målt kan sjåast i lys av prinsipp for opplæringa og Læringsplakaten frå del to i læreplanverket. Dersom ein indikator er illustrert med grønt, betyr det at vi skårar høgt på variablane som inngår i indikatoren. Lys gul og mørk gul betyr at verdiane ligg mellom høgt og lavt, mens raudt betyr at vi skårar lågt. Grenseverdiane er sette med tanke på at det skal vere signifikante forskjellar. Fordi det er sett ulike grenseverdiar for dei ulike indikatorane, går det ikkje an å samanlikne talverdiane på indikatorane med kvarandre, men fargen på indikatoren kan gi eit bilete på stoda. I denne rapporten viser vi resultat på utvalde indikatorar for å belyse ulike tema. Elevundersøkinga er ei viktig kjelde til å få betre innsikt i kva elevane meiner om sentrale spørsmål. Det er likevel viktig å ha med seg at det, som i andre typar spørjeundersøkingar, kan vere ulike feilkjelder som kan spele inn på resultatet. Til dømes er det ikkje alltid sikkert at spørsmåla er godt nok utforma for å gi svar på det ein lurer på, eller elevar kan leggje andre meiningar i omgrep enn det dei som analyserer gjer. Det finst også informasjon om undersøkinga på skoleporten.udir.no. 3

8 8 Tilstandsrapport Elevundersøkinga blei gjort frivillig våren 2013, då Utdanningsdirektoratet har lagt om den obligatoriske gjennomføringa frå vår til haust. Mange av skulane valde likevel å gjennomføre, og vi vurderer at Elevundersøkinga er representativ og gir høg validitet. Rapportering frå skulane Skulane skal i følgje forskrifta til opplæringslova 2-1 «jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsett i Læreplanverket og Kunnskapsløftet.» Alle skulane leverer kvart år ein tilstandsrapport til opplæringsavdelinga som ein del av VBV-systemet (sjå innleiing og kapittel om mål og strategi). Dei skulevise tilstandsrapportane skal innehalde rapportering på måloppnåing, kjenneteikn og korleis skulen vurderer si utvikling i høve til eigne målsettingar og dei prioriterte tiltaksområda i styringsdokumentet. Mellom anna kan skulane bruke Elevundersøkinga og undervisningsevalueringa for å sjå utviklinga på ulike område og samanlikne både over tid og mellom avdelingar. Hovudmålet med tilstandsvurderingsarbeidet er at skulane sjølve skal få betre grunnlag for å planleggje og evaluere sitt eige utviklingsarbeid. I tillegg er desse tilstandsrapportane ei viktig kjelde til kunnskap på skuleeigarnivå om utfordringar og arbeid med pedagogisk utvikling på skulane. Mål og strategi Den overordna målsettinga for arbeidet med kvalitet i den vidaregåande opplæringa i Hordaland fylkeskommune står skildra i Styringsdokument (sjå innleiing). Hovudmålet er auka læringsutbytte og fullføring, og skal ligge til grunn for andre mål, strategiar og tiltak. I fylkesbudsjettet for 2012 er det definert konkrete resultatmål for dei vidaregåande skulane. Desse er: Redusere del elevar med ikkje greidd i matematikk, kroppsøving og naturfag med 5% Redusere fråfallet ved dei vidaregåande skulane med 5% Redusere talet på lærlingar som ikkje greier fagprøven med 5% Betre resultatet på spørsmål om fagleg rettleiing i elevundersøkinga med 5 % over nivået i 2010 Alle lærarar skal nytta SkoleArena Vurdering til karakter og fråversføring Alle lærarar skal nytta It s Learning til administrasjon av/kommunikasjon med elevane Alle elevar skal få delar av opplæringa, i alle fag, ved bruk av digitale verktøy og læringsmiddel Alle elevar skal kjenne til døme på korleis IKT som grunnleggjande ferdigheit kan operasjonaliserast i det enkelte fag System for verksemdbasert vurdering (VBV) legg rammer for korleis skulane skal planleggje det pedagogiske utviklingsarbeidet og vurdere resultata av arbeidet.

9 Tilstandsrapport 9 VBV-systemet kan illustrerast med modellen under: Figur 1 (Modellen er forminska) Dei viktigaste elementa i system for verksemdbasert vurdering er Skuleeigar sitt styringsdokument Skulane sine årlege utviklingsplanar Skulane og skuleeigar sine tilstandsrapportar Oppfølging frå regionleiarane Årlege skulebesøk med rapport frå skuleeigar I skuleåret 2012/13 blei det gjennomført skulebesøk på alle dei vidaregåande skulane for fjerde gong. Representantar for opplæringsavdelinga møter skuleleiinga og representantar for lærarane og elevane til ein dialog om skulane sine planar, tiltak og resultat knytt til hovudmålet og dei tre prioriterte tiltaksområda. I 2011/12 blei systemet evaluert og rapport frå evalueringa blei lagt fram for Opplærings- og helseutvalet Strategiar i vidare arbeid med kvalitetsutvikling Tett samhandling og oppfølging av skulane HFK vil arbeide vidare med å utvikle samspelet mellom skuleeigar og skulenivå gjennom system for verksemdbasert vurdering. Opplæringsavdelinga har innført ny organisering, og har mellom anna fått eit nytt leiarnivå med regionleiarar som skal sikre tettare oppfølging og samhandling med skulane. Eit mål er å bli enda tydelegare på kva skulane bør prioritere for å betre lærings- og gjennomføringsresultata for skulen. Arbeide systematisk med å utvikle profesjonelt leiarskap på skuleeigar- og skulenivå Regionleiarane samarbeider i dag tett for å sikre ei einskapleg tilnærming til leiarutvikling i HFK. Dei gjennomfører regionale leiarsamlingar to gonger i året i samarbeid med resten av opplæringsavdelinga. På samlingane møter rektorane, ass.rektorane og avdelingsleiarane for å drøfte korleis ein saman kan utvikle det pedagogiske leiarskapet i HFK. Klare mål skal gi tydeleg retning for arbeidet Ved skular der lærarane opplever at det er klare mål for utviklingsarbeidet, meiner dei også i større grad at utviklingsarbeidet når inn i klasserommet (AUD ). Forsking viser likevel at ikkje alle typar mål har gunstig effekt på utviklinga, slik at vi må sikre at dei måla vi set oss, faktisk fører oss i rett retning. Målbare resultat er viktig og naudsynt, men i utviklingsarbeidet kan det vere vel så effektivt at skulen i fellesskap blir einige om nokre felles konkrete og kvalitative beskrivingar av kva som er måla for utviklingstiltaket.

10 10 Tilstandsrapport Sikre at skulen sitt kvalitetsarbeid fører til utvikling av ny læringspraksis i klasserommet Rapporten om evaluering av VBV-systemet peikar på at systemet er godt forankra hos skuleeigar og skuleleiing, men at lærarane og elevane framleis ikkje er involverte i stor nok grad. Å forankre arbeidet heilt inn i klasserommet tek tid, og det er naudsynt med tilrettelegging av tid og arenaer for samarbeid og refleksjon. Det er utfordrande å leggje opp utviklings- og vurderingsarbeidet slik at det blir opplevd som relevant for det som skjer i klasserommet. Dette er rektorane opptekne av, og mykje arbeid blir gjort på skulane for å få til gode strukturar og prosessar i utviklingsarbeidet. Styrkje vurderings- og evalueringskompetanse på skuleeigar- og skulenivå Evalueringa av VBV-systemet viste at på skular der lærarane opplevde at det var lagt til rette for gode prosessar for tilstandsvurdering, opplevde dei også at utviklingsarbeidet nådde inn i klasserommet. For å få effekt av tiltaka er det viktig med tett oppfølging og evaluering undervegs. Forankring på alle nivå i organisasjonen og involvering av lærarar og elevar er viktig for å sikre måloppnåing. I tillegg til god systematikk og organisering i gjennomføring av tiltak er det viktig at dei blir evaluerte slik at arbeidet bidreg til læring og utvikling. Leggje til rette for god og brukarvenleg tilgang til relevante resultatindikatorar for skulane Skuleeigar og skulane har i dag tilgang på ei stor mengde med informasjon om skulane si verksemd. Den store datamengda som er tilgjengeleg kan vere ei utfordring. Generelt ser vi eit behov for både skuleeigar og skulane for enda betre kvalitetssikring av data og betre analyseverktøy. Opplæringsavdelinga har gått til innkjøp av prosess- og analyseverktøyet PULS. Frå 2014 vil skuleeigar også få tilgang til aggregerte resultat frå undervisningsevalueringa. Dette kan gi skuleeigar og skulane betre mogelegheit til å vurdere og jobbe systematisk med kvalitetsutvikling. Leggje til rette for erfaringsdeling mellom skulane Mange lærarar og skular gjennomfører spennande prosjekt og finn fram til gode måtar å organisere undervisning og utviklingsarbeid på. Det ligg derfor eit stort potensiale i å leggje enda betre til rette for utveksling av erfaringar og deling av idear, noko også skulane har etterlyst. Vi vil jobbe for å skape fleire arenaer for både lærarar og skuleleiarar for slik deling og utveksling. Mellom anna vil vi sjå på løysingar for nettbaserte ressurssamlingar, men også fysiske fora som regionmøte eller konferansar etter modell av IKT-konferansen «Dei gode døma». Forpliktande samarbeid kring utvikling av skuleeigarskapet med andre fylkeskommunar gjennom kvalitetsnettverk Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk er eit forpliktande samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, fylkeskommunar og KS for å betre gjennomføring og auke kvaliteten i opplæringa. Vegen vidare etter prosjektet Ny GIV vil vere det sentrale samarbeidsområdet i nettverket. Målet er at arbeidet i fylkeskommunalt nettverk skal integrerast i fylkeskommunen si ordinære verksemd og aktivitetar. Arbeidet i nettverket vil i oppstarten konsentrere seg rundt områda: Profesjonell leiing For å lykkes i jobben må lederne ha analytisk og pedagogisk kompetanse, evne til å håndtere motsetninger og interessekonflikter og evne til å kommunisere godt med ulike aktører både internt og eksternt. Både formell lederkompetanse og praktisk støtte og tilbakemelding fra skoleeier og fra nasjonalt nivå er viktig. (St. Meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen) Arbeid med skulerelevant leiarutvikling og drøfting av skuleleiarprofesjonalitet Utvikle eit rammeverk for god skuleleiing Korleis kan skuleleiing fremje lærarane sin profesjonalitet, og læring og utvikling for elevane?

11 Tilstandsrapport 11 Profesjonell undervisning Kvalitetsnettverket vil jobbe for å utvikle lærarane si profesjonsutvikling gjennom kollektiv læring og kunnskapsdeling. Utvikling av skulen som lærande organisasjon/profesjonelt fellesskap føreset eit bevisst forhold til kvaliteten på undervisninga og læringsresultata. Kvalitetsvurdering i fag og yrkesopplæring - Fleksible løp og betre samanheng mellom opplæring i skule og opplæring i bedrift «( ) land med lærlingordning eller en annen form for vekselsutdanning har markant lavere ungdomsarbeidsledighet enn andre europeiske land. Det tyder på at lærlingordninger har et vesentlig potensial for å integrere ungdom på arbeidsmarkedet dersom koblingene mellom lærefagene og etterspørselen etter kompetanse fungerer godt.» (St. Meld. nr. 20 På rett vei). Både privat og offentleg sektor står framfor store utfordringar for å syte for tilstrekkeleg arbeidskraft i åra framover. Kvalitetsnettverket er ein naturleg samarbeidspartnar for Utdanningsdirektoratet og partane bak «Samfunnskontrakten». Samarbeid med universitets- og høgskulesektoren om skulebasert kompetanseutvikling Skuleeigar vil leggje til rette for at det blir sett i verk fleire skulebaserte etterutdanningskurs i regi av universitet/høgskular der fleire lærarar frå same skule deltek, og der deltaking på kurset inneber utprøving og utvikling av ny praksis i klasserommet. Etterutdanninga må gå inn som ein del av skulen sitt ordinære utviklingsarbeid. Målet er å sikre breiare forankring og at kompetansehevinga skal få større innverknad for heile skulen. Nøkkeltal Indikatorar og nøkkeltal 2008/ / / / /13 Tal på elevar (R94) x x Tal på elevar (LK06) Tal på læringar (R94) Tal på lærlingar (LK06) Tabell 1:Tal elevar og lærlingar. Skoleporten, (I 2006 blei reforma Kunnskapsløftet (LK06) innført, som erstatning for Reform 94 (R94)) I Utdanningsdirektoratet sin mal for tilstandsrapport for skuleeigar finn vi også tal for elevar per lærarårsverk i Hordaland fylkeskommune og nasjonalt: Hordaland fylkeskommune Tal elevar per årsverk 8,4 8,6 8,9 9,4 9,5 Tabell 2: Tal elevar per årsverk. Skoleporten. Samanlikning fylke/nasjonalt Hordaland fylkeskommune Nasjonalt Tal elevar per årsverk 9,5 8,8 Tabell 3: Tal elevar per årsverk, samanlikna nasjonalt. Skoleporten, 2013.

12 12 Tilstandsrapport Vi ser at gjennomsnittleg tal elevar per årsverk har stige dei siste åra, der auken er større i Hordaland fylkeskommune enn på landsbasis. Nasjonalt har det vore ein auke på 0,1 sidan 2009, mot 0,8 for Hordaland fylkeskommune. KS har på oppdrag av fylkeskommunane utarbeidd ein nøkkeltalsrapport 4 for vidaregåande opplæring. Rapporten viser tal for ressursinnsats og resultat, og inneheld både nasjonale og fylkesvise tal. Ein del av rapporten er fylkesvise tenesteprofilar, med data henta frå Statistisk Sentralbyrås Kommune-Stat Rapportering (KOSTRA), Skoleporten (Utdanningsdirektoratet), Gjennomføringsbarometeret (Utdanningsdirektoratet) og Education at a glance (OECD). Under følgjer tenesteprofil for Hordaland. Diagrammet viser eit gjennomsnitt for landet sett til 100 prosent, Hordaland i høve til snittet, samt høgaste og lågaste fylke for dei enkelte indikatorane. Resultat for Hordaland i prosent av nasjonalt snitt sett lik 100 Tal per Figur 2: Tenesteprofil for Hordaland. Ressursbruk og resultat samanlikna med landsgjennomsnitt. KS nøkkeltalsrapport Indikatoren Kostnad per elev viser kor mykje vi faktisk brukar på vidaregåande opplæring i skule per elev, samanlikna med landsgjennomsnitt. Indikatoren Ressursbruk tar utgangspunkt i nettodriftsutgifter og korrigerer for forskjell i utgiftsbehov per innbyggjar basert på mellom anna kostnadsnøklane i inntektssystemet. Det blir korrigert for andel år, andel søkjarar til yrkesfag, forskjellar i arbeidsgivaravgift, forskjellar i pensjonskostnader, statlege og private skular og andel minoritetsspråklege. Som vi ser av tabellen under, ligg Hordaland på landsgjennomsnittet i høve til elevar som har fullført vidaregåande opplæring fem år etter dei starta. Her er det ein nedgang frå 72 % til 69,7 % frå 2011/12. Hordaland har også fleire sluttarar enn landssnittet. Utfordringar rundt fråfall og gjennomføringsgrad blir drøfta i kapittelet Auka fullføring og læringsutbytte. For å nå målet om 80 % fullføring innan 2015, ser vi mellom anna på kor mange elevar som taklar overgangen mellom trinna i skulen. I yrkesfaglege utdanningprogram fell høvesvis mange frå i overgangen mellom Vg2 og Vg3. Overgangen kan vere frå Vg2 til vidare opplæring i bedrift eller skule. Denne andelen gjekk ned frå 22,9 % til 20,9 % frå 2012 til 2013, og det er med andre ord fleire elevar som taklar denne overgangen. 4 %20N%C3%B8kkeltall% pdf?epslanguage=no

13 Tilstandsrapport 13 Resultat for Hordaland uttrykt i eksakte tal (SSB-tal): Indikator Hordaland Nasjonalt Høgast Lågast Netto driftsutgifter videregående opplæring i skole per elev, konsern Ressursbruksindikator 98,7 100,0 131,6 89,9 Elever per skole, fylkeskommunale skoler (vgo) Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler 9,5 8,8 11,8 6,4 Andelen elever og lærlinger som er i yrkesfaglige utdprog/studretn, bostedsfylke Netto driftsutgifter 510 skolelokaler og internater per elev, konsern Andel netto driftsutgifter til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring ,0 50,7 59,1 32, ,3 10,3 13,5 7,9 Sykefravær fra KS-PAI-register 6,9 7,0 8,5 0,0 Gj. karakter norsk hovedmål studieforberedende 3,5 3,4 3,6 3,3 Andel av elever som startet på yrkesfag som har oppnådd yrkeskompetanse/fag-/svennebrev Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av fem år Andel elever Vg2 yrkesfaglige utdprog i fjor, ikke i utdanning i år Andel elever som har sluttet i løpet av året alle årstrinn Tabell 4: SSB-indikatorar. Hordaland samanlikna med nasjonalt. Henta frå KS nøkkeltalsrapport ,0 31,8 40,5 19,6 69,7 69,6 75,9 49,8 20,9 22,9 35,0 18,8 5,8 4,6 7,8 3,5 Læringsresultat Auka læringsutbytte er eitt av dei to hovudmåla for den vidaregåande opplæringa i Hordaland, jamfør fyrste kapittel. Vi måler læringsutbyttet gjennom karakternivå og karakterutvikling, men det må presiserast at karakterar ikkje gir eit fullgodt svar på spørsmål om kvalitet og læringsutbytte. Rapporten Kom nærmere 5 skildrar læringsutbyttet slik: «Læringsresultater og Læringsutbytte inkluderer i realiteten både den formative underveisevalueringen og den summative sluttevalueringen. Skoleeier på sin side kan kun ta tak i de summative vurderingsuttrykkene på aggregert nivå ( )» For å få eit meir utfyllande bilete av kvaliteten, utviklinga og utbyttet frå den vidaregåande opplæringa må vi også ta omsyn til informasjon frå styringsdialog og arbeidet med det verksemdbaserte vurderingssystemet. Karakterar gir likevel verdifull informasjon om nivå og resultat i skulen, og er den beste kjelda vi har for å vurdere utviklinga av resultata over tid, og samanlikning med nasjonalt nivå. I tillegg til det samla resultatet for fylket rapporterer vi på dei faga vi har konkrete resultatkrav til i budsjettet: matematikk, naturfag og kroppsøving. 5 Rapport frå FOU-oppdraget Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å øke elevenes læringsutbytte av PricewaterhouseCoopers AS på oppdrag frå KS.

14 14 Tilstandsrapport Standpunkt alle fag Samla resultat, gjennomsnitt 3,90 3,87 3,89 3,91 3,94 Tabell 5: Gjennomsnitt standpunktkarakterar i alle fag. HFK, Eksamen alle fag Samla resultat, gjennomsnitt 3,46 3,33 3,42 3,46 3,53 Tabell 6: Gjennomsnitt eksamenskarakterar i alle fag. HFK, Standpunkt, prosentandel Snitt 1-6 Andel 1 Andel 2 Andel 3 Andel 4 Andel 5 Andel 6 Sum kar 1-6 (100 %) 3,94 1,88 % 10,47 % 21,49 % 31,03 % 27,87 % 7,26 % ,91 1,93 % 10,87 % 22,02 % 31,18 % 27,02 % 6,97 % ,89 1,88 % 11,04 % 22,59 % 30,78 % 27,18 % 6,52 % ,88 1,80 % 10,30 % 23,09 % 32,98 % 26,66 % 5,17 % ,90 1,88 % 10,35 % 22,26 % 32,53 % 27,49 % 5,49 % Tabell 7: Standpunktkarakterar, prosentvis fordeling 1-6. HFK, Eksamen, prosentandel Snitt 1-6 Andel 1 Andel 2 Andel 3 Andel 4 Andel 5 Andel 6 Sum kar 1-6 (100 %) 3,54 4,51 % 16,81 % 28,21 % 27,70 % 16,57 % 6,20 % ,46 6,20 % 18,22 % 27,52 % 25,70 % 16,45 % 5,91 % ,42 7,55 % 18,12 % 27,64 % 24,59 % 15,70 % 6,40 % ,33 8,13 % 19,66 % 28,35 % 24,33 % 14,31 % 5,21 % ,46 6,92 % 17,91 % 27,04 % 25,18 % 16,13 % 6,82 % Tabell 8: Eksamenskarakterar, prosentvis fordeling 1-6. HFK, Karakterfordeling på kjønn til standpunkt, gjennomsnittskarakter Standpunkt (alle fag) Kvinne 3,99 3,98 4,00 4,02 4,05 Mann 3,80 3,77 3,79 3,81 3,84 Total 3,90 3,87 3,89 3,91 3,94 Tabell 9: Karakterfordeling på kjønn til standpunkt. Gjennomsnittskarakter. HFK, 2013.

15 Tilstandsrapport 15 Vi ser at det samla resultatet, altså gjennomsnittet, for standpunktkarakterar er stabilt over dei fire siste åra. Talet på karakterar som inngår i grunnlaget er stort, og det skal mykje til for at dette snittet endrar seg vesentleg. Likevel ser vi ei utvikling over tid som er positiv, både på standpunkt- og eksamenskarakterar. Eksamenskarakterane varierer noko meir, noko som kan ha fleire årsaker. Det er færre karakterar som inngår i grunnlaget for gjennomsnitt, så dette talet er noko meir sårbart for tilfeldige svingingar. I tillegg er vurderingsgrunnlaget for ein eksamen langt mindre enn for ein standpunktkarakter, og faktorar som til dømes utforminga av eksamensoppgåvene kan gi utslag. I tillegg kan andre høve, til dømes streik i opplæringssektoren, føre til at det blir enda færre karakterar totalt. Dette var mellom anna tilfellet våren Vi ser likevel ein reduksjon over tid i andel elevar som får 1 til eksamen, saman med at andel elevar som får dei høgste karakterane stig. Til dømes er det om lag 17 % reduksjon i tal elevar som strauk til eksamen våren 2013 i høve til våren Elevane i Hordaland skil seg også ut nasjonalt. I heile 25 av 29 sentralt gitte eksamenar har elevane lågare strykprosent enn landsgjennomsnittet. Ein tendens er at gjennomsnittleg standpunktkarakter ligg om lag ein halv karakter over gjennomsnittleg eksamenskarakter, noko som samsvarer med nasjonale tendensar. Det er ikkje i utgangspunktet problematisk, fordi ein standpunktkarakter som nemnt har eit mykje breiare grunnlag enn ein eksamenskarakter. Det viktigaste er om differansen er stabil og konsistent. Stryk Tal strykkarakterar (karakteren 1) til standpunkt, har ei svak positiv utvikling, og sett i høve til skuleåret 2011/12 samla, er tal strykkarakterar rimeleg konstant. Stryk 2009/ / / /13 Tal strykkarakterar Prosent strykkarakterar 1,80 1,88 1,93 1,88 Tabell 10: Tal og andel strykkarakterar. HFK, IV, Ikkje vurdert IV 2009/ / / /13 Tal IV Tal elevar Tabell 11: Tal og andel IV. HFK, Tal på IV er noko redusert, medan tal på elevar med IV er gått noko opp. Dette kan ha samanheng med auka elevtal i dette skuleåret. Matematikk Matematikk er eitt av fellesfaga som alle elevane må ha i den vidaregåande opplæringa. Dei som går på studieførebuande utdanningsprogram har meir matematikk enn dei som går på yrkesfaglege. Elevane som går studieførebuande har fleire timar, og har matematikk i minimum to år, mot eitt år obligatorisk på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. På alle utdanningsprogramma må elevane velje mellom teoretisk (T) eller praktisk (P) matematikk. Den teoretiske blir tilrådd til dei elevane som vil velje meir matematikk. På dei yrkesfaglege utdanningsprogramma er det ein stor overvekt av elevar som vel den praktiske matematikken, det er altså få elevar som har teoretisk matematikk på yrkesfag. På dei studieførebuande vel om lag halvparten av elevane praktisk matematikk og halvparten teoretisk.

16 16 Tilstandsrapport Standpunkt matematikk Vg1, gjennomsnittleg karakternivå Matematikk 1P (praktisk studieførebuande) 3,39 3,48 3,37 3,30 Matematikk 1P-Y (praktisk yrkesfagleg) Matematikk 1T (teoretisk studieførebuande) 3,08 3,16 3,13 3,12 3,88 3,84 3,90 3, Matematikk 1T-Y (teoretisk yrkesfagleg) 3,73 3,91 3,80 3, Figur 3: Standpunkt matematikk, Vg1, gjennomsnittleg karakternivå. HFK, Eksamen matematikk Vg1, gjennomsnittleg karakternivå Matematikk 1P (praktisk studieførebuande) Matematikk 1P-Y (praktisk yrkesfagleg) Matematikk 1T (teoretisk studieførebuande) Matematikk 1T-Y (teoretisk yrkesfagleg) 3,24 2,85 2,39 3,00 3,04 3,04 2,73 2,97 3,53 3,22 2,71 3,42 3,31 3,01 2,83 3, Figur 4: Eksamen matematikk Vg1, gjennomsnittleg karakternivå. HFK, Fordelinga av karakterane viser at nesten ein tredel av elevane som var oppe til eksamen i den praktisk retta matematikken på studieførebuande utganningsprogram våren 2012, fekk strykkarakter. Våren 2013 er andel stryk redusert til ca. 6 %. Det verdt å merke seg at det er snakk om relativt få elevar på studieførebuande som gjennomførte denne eksamen, m.a. fordi det er eit trekkfag, slik at berre nokre elevar skal ha slik eksamen.

17 Tilstandsrapport 17 Stryk standpunkt matematikk Vg1, prosent Matematikk 1P (praktisk studieførebuande) 5,86% 4,47% 6,14% 6,54% Matematikk 1P-Y (praktisk yrkesfagleg) Matematikk 1T (teoretisk studieførebuande) 2,64% 2,03% 1,06% 1,65% 8,95% 8,55% 9,44% 8,68% Matematikk 1T-Y (teoretisk yrkesfagleg) 4,29% 2,31% 7,32% 2,50% Figur 5: Stryk standpunkt matematikk Vg1, i prosent. HFK, % 5% 10% 15% 20% Ikkje vurdert (IV) standpunkt matematikk Vg1, prosent Matematikk 1P (praktisk studieførebuande) 1,09% 2,59% 2,08% 2,45% Matematikk 1P-Y (praktisk yrkesfagleg) Matematikk 1T (teoretisk studieførebuande) 0,67% 0,21% 0,84% 0,99% 5,91% 4,00% 4,99% 4,20% Matematikk 1T-Y (teoretisk yrkesfagleg) 0,85% 0,92% 0,60% 0,00% Figur 6: Ikkje vurdert (IV) standpunkt matematikk, Vg1, i prosent. HFK, % 2% 4% 6% 8% 10% Talet på stryk og ikkje vurdert (IV) held seg relativt stabilt, der dei samanlagte tala svingar litt opp og ned utan dei heilt store forskjellane. For den teoretisk yrkesfaglege matematikken kan det sjå ut som ein dramatisk reduksjon i stryk, men det samla elevtalet er så lite at 7 % (2011/12) berre utgjer rundt 10 elevar. Nokre få eller fleire elevar gir dermed stort utslag i prosentandel. Den negative utviklinga frå førre skuleår er likevel stoppa, og skuleeigar vil følgje utviklinga framover.

18 18 Tilstandsrapport Naturfag Naturfag er også eit fellesfag i vidaregåande opplæring, og alle elevar på både studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram må ha faget. Faget blir avslutta etter Vg1 for alle, men dei elevane som går på studieførebuande utdanningsprogram, har fleire timar. Nokre elevar blir kvart år trekt ut til eksamen i naturfag, men dei utgjer berre ein liten del av det totale talet på elevar. Standpunkt naturfag Vg1, gjennomsnittleg karakter 4,13 Naturfag studieførebuande 4,21 4,19 4, Naturfag yrkesfag 3,34 3,43 3,45 3, Figur 7: Standpunkt naturfag, gjennomsnittleg karakter. HFK, Eksamen naturfag Vg1, gjennomsnittleg karakter 3,93 Naturfag studieførebuande 4,42 4,32 4, Naturfag yrkesfag 3,61 3,40 3,60 3, Figur 8: Eksamen naturfag Vg1, gjennomsnittleg karakter. HFK, Som for matematikken ser vi at endringane i gjennomsnittleg standpunktkarater er svært liten frå år til år, med litt større forskjellar for eksamen. Som nemnt er det mange færre karakterar som inngår i gjennomsnittleg eksamenskarakter enn for standpunkt, og denne er derfor meir sårbar for tilfeldige svingingar. Generelt ser vi at eksamenskarakterane i naturfag over tid ligg på same nivå som, eller litt over, standpunktkarakterane, noko som skil seg frå dei fleste andre faga. Ei forklaring på det kan vere eksamensforma, som er er munnleg-praktisk.

19 Tilstandsrapport 19 Stryk standpunkt naturfag Vg1, prosent Naturfag studieførebuande Naturfag yrkesfag 0,96% 1,12% 1,16% 0,83% 5,16% 4,14% 3,45% 3,62% Figur 9: Stryk standpunkt naturfag Vg1, i prosent. HFK, % 2% 4% 6% 8% 10% Ikkje vurdert (IV) standpunkt naturfag Vg1, prosent 1,31% Naturfag studieførebuande Naturfag yrkesfag 1,19% 1,12% 1,42% 4,55% 3,89% 5,36% 4,17% % 2% 4% 6% 8% 10% Figur 10: Ikkje vurdert (IV) standpunkt naturfag Vg1, i prosent. HFK, På studieførebuande utdanningsprogram ser vi svært lite endringar i stryk og IV dei siste fire åra. For yrkesfag går strykprosenten noko opp, men vi ser samstundes at prosentdelen IV går markant ned. Samla er det ein reduksjon i stryk og IV på yrkesfagleg utdanningsprogram, og stabilt på studieførebuande. Frå 2013 blei naturfag ein del av FYR-satsinga, slik at elevane skal få ei opplæring som blir meir knytt til det yrket dei utdannar seg til. Opplæringsavdelinga er aktivt med i satsinga, og følgjer opp skulane i arbeidet med å utvikle undervisningsopplegg.

20 20 Tilstandsrapport Kroppsøving Kroppsøving er det tredje fellesfaget vi har valt å sjå nærare på i tilstandsrapporten. Både elevar på yrkesfaglege og studieførebuande utdanningsprogram har kroppsøving. Dei fleste av elevane på yrkesfaglege utdanningsprogram går to år på skule, og får standpunktkarakter etter Vg2. Elevar som går på studieførebuande utdanningsprogram har kroppsøving alle tre åra. Det gjeld likevel ikkje dei elevane som går Idrettsfag eller Musikk, dans og drama, då desse har andre fag som erstattar kroppsøving. Elevar som tar Påbygg til generell studiekompetanse har kroppsøving dette året, og resultata til desse blir registrert med same kode som Vg3 studieførebuande. Vi har derfor valt å sjå på resultata til standpunkt for Vg2 og Vg3. Dei fleste i kategorien Vg3 er på studieførebuande utdanningsprogram, men nokre er på yrkesfaglege utdanningsprogram som varer i tre år. Ein del av elevane som tar Påbygg til generell studiekompetanse har fått standpunktvurdering etter Vg2, og kan derfor vere del av talmaterialet fleire år. Vg2 og Vg3 omfattar heller ikkje alle elevane, mellom anna fordi nokre av ulike årsaker får fritak etter bare eitt år. Dei aller fleste elevane vil likevel vere med i ein av dei to kategoriane. Det er ikkje eksamen i kroppsøving for ordinære elevar, vi har derfor ikkje tatt med resultat frå eksamen i dette faget. Standpunkt kroppsøving Vg2 og Vg3, gjennomsnittleg karakter 4,41 Kroppsøving Vg3 - (hovudsakleg studieførebuande, inkl. påbygg) 4,41 4,41 4, /10 Kroppsøving Vg2 - yrkesfag 4,04 3,97 3,97 4, / / / Figur 11: Standpunkt kroppsøving, Vg2 og Vg3, gjennomsnittleg karakter. HFK, 2013.

21 Tilstandsrapport 21 Stryk standpunkt kroppsøving Vg2 og Vg3, prosent Kroppsøving Vg3 - (hovudsakleg studieførebuande, inkl. påbygg) Kroppsøving Vg2 - yrkesfag 0,19% 0,41% 0,25% 0,29% 1,45% 1,53% 0,68% 0,29% % 2% 4% 6% 8% 10% Figur 12: Stryk standpunkt kroppsøving Vg2 og Vg3, i prosent. HFK, Ikkje vurdert (IV) standpunkt kroppsøving Vg2 og Vg3, prosent Kroppsøving Vg3 - (hovudsakleg studieførebuande, inkl. påbygg) Kroppsøving Vg2 - yrkesfag 4,22% 4,77% 3,67% 3,89% 5,54% 6,23% 5,49% 5,49% % 2% 4% 6% 8% 10% Figur 13: Ikkje vurdert (IV) standpunkt kroppsøving Vg2 og Vg3, i prosent. HFK, Frå skuleåret 2012/13 er det ny læreplan i kroppsøving. Ei viktig endring, som skil seg ut frå andre fag, er at innsats no er ein del av vurderingsgrunnlaget. Standpunktkaraterane endrar seg marginalt, men snittet er det høgste i perioden frå 2009/10. I høve til skuleåret 2010/11 er andelen elevar som fekk IV redusert, men tala er framleis for høge. Det er under ein halv prosent på studieførebuande og yrkesfagleg utdanningsprogram som stryk i faget, så utfordringa ligg framleis i å sikre at elevane får eit vurderingsgrunnlag. Opplærings- og helseutvalet handsama i møte ei rekkje forslag til tiltak for å auke gjennomføringa i kroppsøvingsfaget. Saman med endringar i læreplanen gir dette eit grunnlag for å møte utfordringar i faget. Skulane jobbar lokalt og regionalt med å vidareutvikle vurderingspraksis, og lokalt for å gi elevane tett oppfølging ved teikn til manglande vurderingsgrunnlag. Opplæringsavdelinga vil

22 22 Tilstandsrapport fortsetje å følgje opp arbeidet gjennom VBV-systemet. FAU (fagutval) for kroppsøving og idrett jobbar også kontinuerlig med å utvikle vurderingspraksis, etterutdanning og erfaringsdeling på tvers av skulane. Læringsmiljø Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Dette er innleiinga til kapitlet om læringsmiljø på Utdanningsdirektoratet sine nettsider. I følgje opplæringslova og Læringsplakaten skal skulane sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremjar helse, trivsel og læring. Læringsmiljøet kan ha stor innverknad på læringsutbytte, motivasjon og fullføring. Ein rapport frå SINTEF i viser til at eit godt læringsmiljø er det forholdet ved skulen som har størst betyding for elevane sine skuleresultat og faglege utvikling. Læringsmiljøet på skulen betyr halvparten så mykje som foreldra si utdanning, som er den faktoren utanfor skulen som betyr mest for elevane sine prestasjonar og prestasjonsutvikling. Utdanningsdirektoratet definerer også fem kjenneteikn som er viktige for å skape eit godt læringsmiljø: 1. Positive relasjonar og kultur for læring blant elevane 2. Godt samarbeid mellom skule og heim 3. Positive relasjonar mellom elev og lærar 4. Læraren si evne til å leie undervisning og klassar 5. God leiing, organisasjon og kultur for læring på skulen Denne definisjonen er svært vid, og dei fem kjenneteikna heng gjerne saman. Omgrepet læringsmiljø er i dagleg bruk i skulesektoren i dag, og innhaldet er blitt tydelegare ettersom arbeid med betring av læringsmiljø har vore sett på dagsorden i aukande grad. Tydeleggjeringa kan ein sjå på Udir sine nettsider der læringsmiljø som nemnt er ei eiga fane med informasjon, rapportar og materiell i ulike format til praktisk bruk i skulane, etablert i samband med Utdanningsdirektoratet si satsing på betre læringsmiljø ( ). Også skuleeigar, skuleleiar, lærar og elev/lærling er opptekne av læringsmiljøet, medvitne om at læringa skjer i ein kontekst som verkar inn på resultatet. Utdanningsdirektoratet sitt prosjekt blei evaluert våren Evalueringa viser at alt arbeid med betring av læringsmiljø må vere godt forankra i skuleleiing og i det pedagogiske personalet, og det må vere semje om kva for utfordringar ein har. At ei satsing skal bli vellukka er avhengig av at ho blir ein del av skulen si verksemd. «Suksessfaktorer er dermed: felles forståelse for hvilke læringsmiljøutfordringer skolen (og skoleeier) har, enighet om løsninger og tiltak samt avklart ansvarsdeling i (prosjekt)gjennomføringen». Denne forståinga av korleis arbeide med å betre læringsmiljøet er relevant når ein undersøkjer skulane si rapportering av tilstanden i det pedagogiske utviklingsarbeidet, og særleg på satsingsområdet klasseleiing. I dette kapittelet rapporterer vi både på fysisk læringsmiljø og på det som omhandlar det psykososiale miljøet for elevane. Andre element i eit godt læringsmiljø kjem vi tilbake til i seinare kapittel, spesielt kapittelet om klasseleiing. Elevundersøkinga som blei gjennomført våren 2013 er analysert av Conexus og inneheld mellom anna desse indikatorane: sosial trivsel, mobbing på skulen, mobbing på nett og fysisk læringsmiljø. 6

23 Tilstandsrapport 23 Fysisk læringsmiljø: «Det blir ikke billigere av å utsette» 7 Sitatet i overskrifta er frå ein artikkel i Bergens Tidende, referert på nettstaden til Norsk forum for Betre Innemiljø for Barn (NFBIB). Barn inkluderer i denne samanhengen alle elevar, også i vidaregåande opplæring. Her kan ein mellom anna lese at det i 2013 er kome ein ny rettleiar «Miljø og helse i skolen» som skal erstatte tidlegare rettleiar til «Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.» Hensikta er å få ein oppdatert rettleiing til denne forskrifta som blei gjort gjeldande frå Det er grunn til å sjå nærare på kva som ligg i spørsmåla under fysisk læringsmiljø, fordi utviklinga i Elevundersøkinga er negativ samanlikna med førre år, og Hordaland har gått frå gul- til raudt på denne indikatoren. Til liks med dei andre indikatorane under overskrifta Arbeidsmiljø, er det eit skilje mellom elevar på yrkesfag og på studieførebuande, der dei førstnemnde er minst nøgde. Det er ti ulike forhold ved det fysiske læringsmiljøet elevane svarar på, og luft og temperatur i klasserommet peikar seg tydeleg ut som det mest problematiske. Det er naturleg å sjå dette i samanheng med føresetnader for konsentrasjon og læring. Conexus si vurdering av denne faktoren er at ein kan tenkje seg at elevar som er høgt motiverte i utgangspunktet vil ha høgare toleranse for lite tilfredsstillande fysisk miljø, og motsett for elevar som i utgangspunktet har lågare motivasjon. Dersom det er slik, vil eit dårleg fysisk læringsmiljø styrkje skilnader mellom elevar. Inneklima er overkomeleg å vedlikehalde, med fokus på ventilasjon, reinhald av denne og kontroll på luftutskifting og temperatur. Det er elles grunn til å nemne at elevane er mest nøgde med reinhaldet på skulane, av alle dei ti spørsmåla som er stilt. Figur 14: Fysisk læringsmiljø. Elevundersøkinga 2012/13. Systematisk arbeid med psykososialt miljø Elevane har rett til eit skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring, jf. opplæringslova, kap. 9a. Dei vidaregåande skulane arbeider med elevane sitt psykososiale miljø med tanke på trivsel, tryggleik og sosialt tilhør, her også førebygging av, og tiltak mot mobbing. Opplæringslova seier at skuleeigar og skulane skal ha eit forsvarleg system for å ivareta elevane sine rettar. Det er utarbeidd rutinar for skulane sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø. Rutinane er i kvalitetssystemet. I etterkant av tilsynet, jf. tilstandsrapporten 2011/12, blei det etablert eit prosjekt for oppfølging av skulane sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø, og der system for støtte til skulane og system for evaluering og avviksmeldingar var hovudmål. Skulane skal vere godt kjende med, og følgje opp system og rutinar og vite kva støtte dei kan forvente frå skuleeigar. Skuleeigar, skuleleiarar, HMT og organisasjonane er representerte i prosjektet. Arbeidet blei presentert for rektorane og elevinspektørane på ei samling i september Elevinspektørane blir følgt særskilt opp med tanke på deira rolle i arbeidet med betring av læringsmiljøet på skulen og for den enkelte elev. Mellom anna er eit oppdatert mandat utarbeidd, og er no på høyring hos rektorar og elevinspektørar

24 24 Tilstandsrapport Elevråda og Elevorganisasjonen er viktige partar i arbeidet. Elevråda blir i aukande grad involverte i systematisk arbeid mellom anna gjennom arbeid med verksemdbasert vurdering, jf. kapittel om klasseleiing. Skulestartkonferansen som blir arrangert kvar september av opplæringsavdelinga og Elevorganisasjonen er arena for systematisk arbeid om elevane sitt læringsmiljø. Elevrådsstyra og elevinspektørane frå heile fylket deltek aktivt på denne samlinga og rapporterer at arbeid og samarbeid held fram gjennom skuleåret. Systematisk arbeid for å gi eit godt psykososialt arbeidsmiljø skal ha høg prioritet for skulane og skuleeigar sitt arbeid i Mobbing Elevundersøkinga definerer mobbing slik: Negativ eller «vondsinna» åtferd gong på gong frå ein eller fleire retta mot ein elev som har vanskeleg for å forsvare seg. Erting gong på gong på ein ubehageleg og sårande måte er også mobbing. På dette området er det naudsynt å gå i djupna i grunnlagsmaterialet. Resultata i Elevundersøkinga viser gode aggregerte fylkesresultat over fleire år, og Hordaland skårar grønt på undersøkinga. Resultata er også samanfallande med det nasjonale snittet. Omfattande forsking viser nettopp at mobbing som fenomen er stabilt over tid, sjølv om ein brukar ulike førebyggjande program i undervisninga og elles på skulen. 9 Eit stort materiale viser at det er naudsynt å ta utgangspunkt i og kartleggje den enkelte skule sin tilstand, og følgje opp med regelmessige kartleggingar. Ein tydeleg handlingsplan kven gjer kva og forankring i heile skulen, personale og elevar, må til for å få gode resultat i dette arbeidet. Kvar elev som opplever mobbing har behov for at skulen prioriterer dette, fordi det får store konsekvensar for den enkelte. Forsking viser at dei grunnleggjande kjenslene for den som blir mobba er skam-relaterte, og skam over eigen verdi fører til at ein trekkjer seg bort frå andre, særskilt frå den konteksten dette oppstår i. Dette perspektivet må vere til stades når ein ser statistikken over mobbing på skulen og fokuserer på tala over elevar som seier at dei har blitt mobba på skulen dei siste månadene: Figur 15: Mobbing på skulen. Elevundersøkinga 2012/13 15,4 % av elevane som har svart oppgir at dei er blitt mobba, i større eller mindre grad. Viss ein skal leggje vekt på det systematiske, kan ein sjå vekk frå dei som svarar «en sjelden gang». Resultatet er då at 6 % av elevane i vidaregåande skule i Hordaland oppgir at dei blir mobba systematisk. Det vil seie i underkant av ein elev pr. gruppe/klasse. På spørsmålet om elevane sjølve er med på å mobbe andre («Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene?») oppgir 11,9 % av elevane at det har dei, i større eller mindre grad. Det betyr at mange elevar rapporterer at dei er medvitne om at dei mobbar. Tala for mobbing på nett og i skule er ganske like, og det er ikkje slik at mobbing på nett talmessig har større utslag. Men her er elevane også spurte om kvifor dei mobbar på nett/mobil, og dei fleste som medgir 9 BLM12_Odd_Lindberg.pdf

25 Tilstandsrapport 25 at dei har gjort det, svarar at det var på tull. Her synast det å vere ulike oppfatningar av situasjonar, og nettopp derfor er det grunn til å trekkje fram betydinga av å involvere heile skulen i det førebyggjande og haldningsskapande arbeidet. Det er også verdt å merke seg at dei fleste elevane rapporterer at dei ikkje seier frå til lærarane når mobbing skjer. Figur 16: Mobbing på skulen. Elevundersøkinga 2012/13. Mobbing skjer på fleire arenaer: klasserommet, skulen sitt uteområde, garderobe og toalettområde, - plassar der lærarar har avgrensa kontroll. Det same gjeld for den digitale mobbinga. Implementering av rutinane i oppfølginga av skulane sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø har ført med seg auka fokus også på førebygging av mobbing. Dette systematiske arbeidet vil bidra til den naudsynte forankringa i skulen. Men førebygging er ikkje nok: rutinane må leie til handling når det er naudsynt og vise kven som skal gjere kva når mobbing skjer. Skulehelsetenesta Ved handsaming av Tilstandsrapport 2011/12 bad Fylkestinget om at situasjonen for skulehelsetenesta blei inkludert i neste års tilstandsrapport. Føremål Skulehelsetenesta sitt føremål er å arbeide for å fremje elevane si totale helse og førebygge sjukdom, skade eller lyte. Det er også ei viktig teneste i arbeidet med å betre folkehelsa, førebygge fråfall og å gi ei sårbar gruppe ein trygg stad der dei kan få hjelp og råd. Det er den einskilde kommune som har ansvaret for skulehelsetenesta i dei vidaregåande skulane. Fylkeslegen har ansvar for å følgje opp kvaliteten. Kartlegging Kontrollutvalet bestilte i 2010 ei kartlegging av tilbodet i skulehelsetenesta på dei vidaregåande skulane i Hordaland. Rapporten frå Deloitte viste at det var stor variasjon over tilbodet i fylket og at det generelt var låg dekningsgrad (tal på helsepersonell pr. elev). På bakrunn av dette løyvde Fylkesutvalet (sak 208/12) 1,5 mill. kroner for å styrkje skulehelsetenesta på dei mest utsette stadane. I tillegg bestilte Opplærings- og helseutvalet ei ny kartlegging for å sjå i kva grad skulehelsetenesta hadde vore betra sidan førre evaluering i 2010, og etter løyvinga på 1,5 mill. kroner. Den nye kartlegginga i 2013 blei lagt fram for Opplærings- og helseutvalet, , og Fylkesutvalet, , og viste mellom anna at: 30 av 41 skular har auka dekningsgraden sidan I 2010 var dekningsgraden i snitt på 49 %, medan det i 2013 ligg på 74 %. Alle skulane har helsesøster i 2010 var det fem skuler som mangla dette Ingen vesentlege skilnader når ein ser på skulestorleik. Få har tilgang til psykolog eller psykiatrisk sjukepleiar/helsearbeidar.

26 26 Tilstandsrapport Som ein kan sjå, har det vore ei markant betring av skulehelsetenesta i dei vidaregåande skulane frå 2010 til Den positive utviklinga er fordelt på dei fleste skulane, uavhengig av storleik. Det er framleis betringspotensiale for at alle skal nå opp til ei anbefalt minstenorm av dekningsgraden. Bergen kommune Den fyrste kartlegginga viste at Bergen kommune hadde ekstra store utfordringar grunna elevsamansetjinga og fordi elevar frå andre kommunar går på skule i Bergen. Løyvinga frå Fylkesutvalet blei derfor overført til Bergen kommune. Den nye kartlegginga synte at det no er noko større dekning på dei vidaregåande skulane i Bergen kommune, samanlikna med fylket generelt. Snittet på dekningsgraden i Bergen kommune er på 80 %, medan skulane utanfor Bergen kommune har ein dekningsgrad på 71 %. Bergen kommune sendte ein statusrapport 15. juli 2013 der dei fortalde at skulehelsetenesta totalt har auka med 5,1 årsverk, helsesøstertenesta er auka med 3,9 årsverk og at helsetenesta totalt er styrka med 3,1 mill. kroner. Ut frå evalueringa av skulehelsetenesta og eigenrapport frå Bergen kommune kan ein sjå at skulehelsetenesta i Bergen kommune er styrka på fleire vesentlege punkt det siste året. Psykisk helse Kartlegginga frå 2013 synte at fleire av skulane meinte at ein må ha større fokus på psykisk helse i skulen. Rektorane melder om ein stor auke i elevar med ulike former for problem som kan relaterast til psykisk helse, blant anna fråfall, spiseforstyrringar, søvnproblem og depresjon. Det er ikkje sett ei nasjonal minstenorm for psykolog i helsetenesta, men etter lova skal denne kompetansen tilpassast behov. Ein kan sjå at behovet for helsetenester innan psykisk helse er stort og at det ikkje blir dekt godt nok av den eksisterande helsetenesta ved dei vidaregåande skulane. For å få meir kunnskap om psykisk helse og fråfall i vidaregåande opplæring er Hordaland fylkeskommune med i eit forskingsprosjekt i regi av Uni Helse. Prosjektet er støtta av Helsedirektoratet og skal undersøkje psykisk helse hos elevar som avsluttar vidaregåande opplæring i løpet av skuleåret 2013/14. Føremålet med undersøkinga er å få meir kunnskap om psykisk helse, livsstil og kontakt med hjelpetenesta. Resultata frå undersøkinga er viktig både for skulen og helsepersonell, og i tillegg for framtidige elevar og deira familiar. Auka læringsutbytte og fullføring Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring er forankra i heile vårt utdanningssystem, jamfør hovudmålet «Auka læringsutbytte og fullføring». Sidan reform 94 har gjennomføringstal for Hordaland fylkeskommune og landsgjennomsnitt lege stabilt på rundt 70 %. Regjeringa sitt mål i satsinga Ny GIV er at den skal aukast til 75 % innan Etter vedtak i fylkestinget i Hordaland i 2012 blei mål for gjennomføring over fem år i Hordaland sett til 80 %. Innsatsen i Hordaland blir retta mot ungdom som er i eit opplæringsløp eller har falle utanfor. Målet er ei betre koordinert samhandling for å auke tal på unge som gjennomfører vidaregåande skule. Dette kapittelet er organisert slik at utfordringar og løysingar i kjerneverksemda opplæring blir presentert fyrst. Deretter tek kapittelet føre seg dei verkemiddel eller tiltak som fylkeskommunen rår over aleine eller i kombinasjon med andre sektorar for ungdom som treng alternative eller fleksible løp. Når ikkje eigne verkemiddel er tilstrekkeleg og ungdom avbryt opplæringa, vil ei samordna og tverrfagleg tiltakskjede bli sett ut i livet. Målet er i alle høve at ungdom skal fullføre eit kompetanseløp med kompetansebevis.

27 Tilstandsrapport 27 Gjennomføring i skule Gjennomføringstalet (69,7 %) er sum av fullført på normert tid (57,4 %) og fullført på meir enn normert tid (12,3 %). Fråfallstal består av sluttarar og elevar som har gjennomført vidaregåande opplæring, men med stryk eller ikkje vurdert. Elevar som har fullført, har gjennomført opplæringa og bestått med studiekompetanse eller yrkeskompetanse. 15,6 % 7,7 % 7,0 % 12,3 % 57,4 % Fullført på normert tid Fullført på meir enn normert tid Fortsatt i vidaregåande opplæring etter 5 år Gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, ikkje bestått Slutta undervegs Figur 17: Oppnådd status i 2012 (elevar som starta i 2007). SSB. Tal på «Ikkje fullført» er altså ikkje lik talet på sluttarar. Gruppa av elevar som har gjennomført, men ikkje fullført, er ei samansett gruppe. Gruppa inkluderer elevar med gjennomført løp på lågare kompetansenivå (lærekandidatar, elevar i arbeidslivstrening og elevar med alternative opplæringsplanar) og elevar som ikkje har bestått eitt eller fleire fag eller fagprøve. Det er viktig å merke seg at det nasjonale prosjektet Ny GIV starta opp med tiltak i 10. klasse våren Vi vil fyrst sjå effekt av satsinga etter normert tid for elevar og lærlingar våren 2015 og etter fem år i Tabellen under viser status for oppnådd nivå fordelt på studieførebuande og yrkesfagleg utdanningsprogram for dei elevane som starta i Vg1 i Tala er i prosent. Utdanningsprogram Fullført Fortsatt i vgo Gjennomført Vg3 el gått opp til fagprøve, ikkje bestått Studieførebuande Yrkesfag (alle) Tabell 12: Status oppnådd nivå, studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram, 2007-kull. HFK, Slutta undervegs Resultat av satsingane i 2012/13 Etter SSB-tal for 2012 har Hordaland fylke gått ned frå 72 % til 69,7 % gjennomføring etter 5 år (starta 2005) 2011 (starta 2006) 2012 (starta 2007) Hordaland 70 % 72 % 69,7 % Heile landet 70 % 69 % 69,6 % Tabell 13: Andel elevar som har fullført etter fem år, SSB.

28 Hordaland Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon 28 Tilstandsrapport Forskinga til NIFU 10 som har følgd satsinga mot fråfall frå rundt år 2000, viser at sjansen for fråfall er størst hos elevar som har dårlege resultat frå ungdomsskulen, høgt fråvær eller som kjem inn på andre- eller tredjeynske i vidaregåande opplæring. Forskinga viser at innhaldet i yrkesfaga har betringspotensiale, og at kvaliteten på prosjekt til fordjuping kan bli betre. Faget er eit viktig instrument for å styrkje den praktiske delen av yrkesopplæringa i skule og til rådgiving rundt elevane sitt val av lærefag og yrke. Figuren under viser gjennomføringsgrad fordelt på utdanningsprogram, for elevkullet som starta i vidaregåande opplæring i Tabellen viser at gjennomføringsgraden er høgast på dei studieførebuande utdanningsprogramma, medan Restaurant- og matfag, TIP, Design- og handverk, og Bygg- og anleggsteknikk skil seg ut negativt. Samanlikna med nasjonalt snitt har alle yrkesfaga likevel ein høgare gjennomføringsprosent i HFK, då spesielt TIP og Restaurant- og matfag. Dei studieførebuande utdanningsprogramma ligg jamt med landsgjennomsnittet, med unnatak av studiespesialisering. Nedgangen her er ei forklaring på endring i gjennomføringsprosent totalt i HFK frå 72 % i 2011/12 til 69,7 i 2012/ ,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % HFK fullført HFK slutta undervegs Nasjonalt fullført Nasjonalt slutta undervegs Figur 18: Fordeling av elevar i Hordaland som fullfører og sluttar på utdanningsprogram, %-vis del av tal på elevar, SSB. 10 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning

29 Tilstandsrapport ,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Fullført yrkeskompetanse med vitnemål Fullført yrkeskompetanse, oppnådd fag-/ sveinebrev Fullført studiekompetanse Figur 19: Elevar i Hordaland med type oppnådd kompetanse 5 år etter oppstart kull. SSB, Av figuren over ser vi at mange elevar som startar på yrkesfag på Vg1, endar opp med studiekompetanse. Enkelte utdanningsprogram, som Naturbruk og Medier og kommunikasjon, gir studiekompetanse etter Vg3 innanfor same utdanningsprogram. Nokre utdanningsprogram gir også vitnemål utan at elevane går opp til fag- eller sveineprøve. Av dei som fullfører innan fem år, er det TIP og Elektrofag som har størst andel elevar som går ut med fag-/sveinebrev. Av heile 2007-kulllet i HFK ser vi at størsteparten går ut med studiekompetanse. Berre rundt 16 % fullfører med fag- eller sveineprøve etter fem år. Dette er på line med nasjonalt gjennomsnitt, som er 15,7 %. Det blir med andre ord ikkje utdanna nok med fagkompetanse på vidaregåande nivå. St. mld. 44 Utdanningslinja 11 viser til berekningar som seier at samfunnet har behov for at om lag halvdelen av arbeidsstyrken har fagkompetanse på vidaregåande nivå. All forsking om fråfall og auka gjennomføring viser at det er vanskeleg å seie noko om effekten av enkelttiltak. Evalueringar har ikkje eit slikt volum at ein kan seie sikkert kva som har effekt eller ikkje. Nasjonale forskingsrapportar konkluderer med at det er sannsynleg at tiltak har effekt, på kort eller lengre sikt, men ein endeleg konklusjon har vi ikkje. Forskinga tilrår framleis fokus på rådgiving, tiltak ved skulestart, alternative opplæringstilbod eller meir fleksibilitet i opplæringa ei oppmjuking av 2+2 modellen. Gjennomføring per kommune Grafen under viser elevar som starta i Vg1 for fyrste gong hausten 2007 og som fem år etter i 2012 har oppnådd status fullført og bestått. Tabellen viser bustadkommune ved 16 år (2007). Vi viser her berre kommunar med meir enn 100 elevar. 11

30 19% 17% 20% 18% 14% 15% 15% 14% 15% 13% 16% Fjell 62% Kvinnherad 63% Osterøy 65% Askøy 66% Os 68% Bergen 71% Stord 72% Voss 72% Lindås 72% Bømlo 76% Hordaland i alt 69% 30 Tilstandsrapport 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Figur 20: Andel elevar fullført og bestått etter 5 år, frå Etter bustadkommune. SSB, Prosentvis gjennomføring etter 5 år. Prosentvis sluttarar. Tidegare har vi omtalt årsaker til at elevar ikkje fullfører videregående opplæring. Forklaringar på fråfall kan vere mangfaldige, og figuren over viser kor kompleks utfordringa kan vere. Av dei kommunane som ligg under fylkessnittet på 69,7 %, er den einaste markante forskjellen, som analyse av tala viser, at dei har 8,7 % færre elevar på studieførebuande utdanningsprogram, og generelt fleire elevar på yrkesfaglege utdanningsprogram. Elevane har til dømes ikkje lågare inntakspoeng enn andre kommunar. Kva er det som gjer at desse elevane har ein lågare gjennomføringsgrad? Kan det vere geografiske tilhøve, tradisjonar, reiselengde eller tilgang på læreplassar som påverkar resultatet? Ei nærare gransking vil kunne gi svar. Samtidig veit vi at hovudmodellen for fag- og yrkesopplæring (2+2) gir ei strukturell utfordring gjennom tilgang på læreplassar 12. St. Mld. 20 utfordrar også denne modellen. Kven er sluttarane? Talet på sluttarar i Hordaland i skuleåret 2012/13 er 858 elevar. Det er ikkje store endringar over tid, men talet er rundt 2 prosentpoeng høgare enn det nasjonale gjennomsnittet. Tabellen under inkluderer dei «kritiske» sluttarane, dvs. dei som er registrert med sluttårsak stort fråvær,feilval, fagvanskar, grunn ikkje oppgitt, manglande norskkunnskapar, personlege årsaker/sjukdom, skulelei/motivasjon og anna fråfallsårsak. Andre årsaker som ikkje er inkluderte, kan vere at elevane har fått arbeid, har bytt skule eller har bytt til eit anna utdanningsprogram på same skule. Dei blir og registrerte som sluttarar, og ved å gjere eit slikt utval, får ein meir presise tal på dei sluttarane som det er kritisk at ein fangar opp. SSB-tala i nøkkeltalskapittelet gjer ikkje dette utvalet, og tala kan då variere ut i frå kva kjelde ein brukar. 2009/ / / /13 Sluttarar i % av elevtal 4,74 4,14 4,51 4,9 Tabell 14: Prosent sluttarar, 2009/ /13. Utval. HFK, Ved analyse av dei 858 elevane som slutta i førre skuleår, ser vi at den same gruppa til saman har slutta eller bytt skule/utdanningsprogram om lag 2300 gonger eit snitt på nærare tre avbrot/omval pr. elev. Dette stadfester at for elevar som avbryt ein gong er terskelen mindre for å gjere det fleire gonger. Sagt på ein annan måte, ein finn ikkje løysinga i å byte skule/program eller ved å starte på nytt. Det er flest sluttarar på Vg1, men denne gruppa representerer fleire årskull, dvs. at mange i denne gruppa har gått på Vg1 fleire gonger som resultat av feilval/omval. 12

31 Tilstandsrapport 31 I skuleåret 2013/14 har 371 av dei 858 skulesluttarane valt å starte opp att. Desse elevane må skulane vere ekstra merksame på slik at dei ikkje blir gjengangarar. Om lag 50 % av skulesluttarane gjekk på Vg1, men det betyr ikkje at det er dei yngste som sluttar mest. Det betyr at av alle sluttarane så er det ein høg andel gjengangarar. Hausten 2011 starta Hordaland fylkeskommune med avklaringssamtaler med alle elevar som slutta i vidaregåande skule. Gjennom skuleåret 2012/13 gjennomførte Oppfølgingstenesta 622 avklaringssamtaler med sluttarar. Årstrinn Totalt 0 12 Vg1 445 Vg2 221 Vg3 150 Totalt 858 Tabell 15: Sluttarar per trinn. HFK, Avbrotssårsak Totalt Anna årsak/ikkje oppgitt 189 Stort fråvær 201 Feilval 139 Personlege årsaker 246 Skulelei/motivasjon 81 Fagvanskar 2 Totalt 858 Tabell 16: Avbrotsårsak skuleåret 2012/13. HFK, Årsaker til at ungdom sluttar Ingen ungdom vel å slutte i skule eller lære med lett hjarte. Personlege årsaker, feilval og fråvær er kategoriar som kan peike på tilhøve utanfor skulen. Mykje er grunna i tilhøve skulen ikkje kan løyse aleine. Derfor har det i perioden vore stort fokus på tverrsektoriell samhandling for betre koordinerte tenester for ungdom med samansette utfordringar. Fire departement gjekk i år ut med eit felles oppdrag til fylkesmennene om at og Fylkesmannen skal bidra med koordinering inn mot målgruppa i Ny GIV. I Hordaland har ein fornya den sentrale avtalen mellom Hordaland fylkeskommune og NAV for å sikre eit koordinert arbeid med unge på kanten eller utan ein veg inn igjen i opplæringa. Gjennom Ny GIV oppfølgingsprosjektet har den største satsinga vore å lage berekraftige strukturar og band mellom dei ulike etatane som har ansvar for ungdom som har slutta i vidaregåande opplæring. Viktige aktørar er Oppfølgings- og PP-tenesta (OT/PPT), NAV, kommunale etatar, ungdomsskular og vidaregåande skular. Som ei følgje av dette har Hordaland fylkeskommune og NAV i 2013 laga ein ny samarbeidsavtale. Målgruppa for avtalen er: a) rettsungdom som ikkje er i vidaregåande opplæring eller arbeid b) elevar/lærlingar som har vanskeleg for å bli formidla ut i bedrift/lære c) elevar som skulen vurderer vil ha store utfordringar på den ordinære arbeidsmarknaden i etterkant av skule Vidare etablerer ein i løpet av 2013 eit samarbeid mellom Bergen kommune og OT/PPT om ungdom som har omfattande utfordringar. Målet er å lose dei vidare slik at dei kan oppnå heil eller delvis kompetanse innanfor vidaregåande opplæring eller arbeid. Ulike tiltak har vore under utprøving i løpet av Ny GIV-prosjektet, til dømes Ungdomsmottaket i NAV, tilbod om prekvalifisering, korte kompetansegivande kurs, truckførarkurs på Hjeltnes vgs. og studieverkstader. Ein reknar med at nokre av tiltaka som har vore med på å byggje berekraftige strukturar, er tiltak som kan vidareførast innanfor ordinær drift. Sluttgruppa representerer eit breitt utsnitt i høve til grunnskulepoeng. Dette stør opp under at ikkje alle sluttarane presterar lågt fagleg.

32 32 Tilstandsrapport Utan karakter Under ,0-2,49 2,5-2, ,0-3,49 0 3,5-3,99 Figur 21: Sluttarar fordelt på grunnskulepoeng. HFK, 2012/13. Skulerelaterte årsaker til fråfall og kva vi har innverknad på NIFU har laga ein studie av bortval i dei vidaregåande skulane i Akershus i skuleåret 2010/11 (NIFU rapport 6/ ). Rapporten finn m.a. fleire overgangssluttarar enn skuleårssluttarar. Dei fann fleire overgangssluttarar mellom Vg2 og læretid enn mellom Vg1 og Vg % av elevane oppgir sluttårsak i tilhøve som ligg utanfor skulen, som vanskelege heimetilhøve, psykisk sjukdom, psykososiale problem, fysisk sjukdom, rusproblem og liknande, jf. kommentar under Ny GIV oppfølging og målgruppa OT/PPT arbeider i høve til. Skulerelaterte årsaker til fråfall er feilval, låg motivasjon, faglege utfordringar, einsemd, mistrivnad og lang reiseveg. Når eleven hadde låg motivasjon, kom inn på anna enn fyrstevalet sitt, osb., kunne lang reiseveg slå ut som avgjerande faktor. Mange av elevane som hadde feilval som sluttårsak, opplevde at forventningane ikkje slo til, sjølv om dei kom inn på fyrstevalet sitt. Her kjem behovet for styrka rådgiving inn. Vi veit at låge inngangspoeng og høgt fråvær slår ut på fråfall og for elevar som ikkje får vurdering. Tendensen frå Akershus ser vi også i Hordaland. Ordninga med fritt skuleval fører til at elevar med dei beste karakterane får velje utdanningsprogram og skule fyrst. Dei med dei lågaste inntakspoenga stiller bak i køen i høve til å få oppfylt fyrstevalet sitt. Rapporten stiller spørsmål om det er grunn til å vurdere om krav og forventningar til gjennomføring i vidaregåande opplæring bør differensierast. Bør ein rekne med, og akseptere, høgare grad av bortval på skular med mange yrkesfagelevar enn på skular som berre tilbyr studieførebuande utdanningsprogram? At elevar sluttar på bakgrunn av forhold som ligg utanfor skulen, blei også omtala i tilstandsrapport for 2011/12, og vi ser den same tendensen for 2012/13. Mange skular relaterer psykiske vanskar/sjukdom til stryk/iv og fråfall. Hordaland fylkeskommune har etablert eit samarbeid med Uni Helse som har laga ei stor undersøking om Ung i Hordaland våren Undersøkinga ser m.a. på fråvær som ein forløpar for fråfall i skulen, på psykiske plagar og rus hos ungdommen. Arbeidet blir følgt opp med ei kartlegging av ungdom som fell ut av vidaregåande opplæring, «Utenfor skolen» i skuleåret 2013/14. I Hordaland er det også sett i gang eit samarbeid om ein plan for folkehelsearbeid med delmål som omfattar tiltak i vidaregåande skular. Mellom anna skal vi utvikle og gjennomføre eit pilotprosjekt om «helsefremjande skule» ved nokre vidaregåande skular. Det er laga retningsliner for oppfølging av opplæringslova 9a, som omhandlar elevane sitt psykososiale læringsmiljø, jf. kapittel om læringsmiljø. Det er ein føresetnad at kvar skule utarbeider og evaluerer eigne handlingsplanar. Gjennomføringsbarometeret Gjennomføringsbarometeret blei innført av Utdanningsdirektoratet som ein del av Ny GIV-satsinga, og viser tal per 1.oktober kvart år. Dette blir oppsummert i tal frå SSB fyrste kvartal i Barometeret viser fråfallet i vidaregåande opplæring mellom skuleåra, det vil si teljinga fangar opp dei elevane som fell ut mellom Vg1, Vg2 og Vg3. Tala er presentert fylkesvis og viser skilnader mellom fylka. Opplæringsavdelinga vil leggje fram tal pr , når desse er klare i fyrste halvår

33 Tilstandsrapport 33 Vi veit frå teljinga i 2012 at tal på sluttarar mellom Vg1/Vg2 og Vg2/Vg3 er høgare enn tal på sluttarar gjennom skuleåret. Vi har likevel ikkje stabile tal for dette skuleåret, men vi er merksam på problemet, jf. eigne tiltak i slutten av kapittelet. Fråværsutvikling for alle elevar Skuleår Snitt fråværstimar 2010/11 25,96 11, /12 25,19 10, /13 24,40 12,20 Tabell 17: Fråvær alle elevar. HFK, Snitt fråværsdagar Vi ser ein auke i snitt dagar og ein reduksjon i snitt timar. Dei fleste skulane held fram med tiltak for å redusere fråvær i skuleåret. Vi ser ein klar samanheng mellom fråvær og IV og sluttarar, og skulane sitt arbeid må halde fram. Til dømes har nokre skular styrka rådgivarressursen og lagt ansvar for tettare oppfølging til ressursteam. Oppfølging av fråvær har vore tema på skulebesøka i den skulebaserte vurderinga dei siste åra. Omval og repetisjon På står følgjande: «Dersom opplæringsløpet du har valgt ikke passer for deg, har du rett til å gjøre ett omvalg og få ett ekstra opplæringsår. Omvalg betyr at du velger et annet utdanningsprogram eller programområde enn det du har begynt på. Du må ha ungdomsrett for å ha rett til omvalg.» Når elevar gjer omval, har det ein negativ effekt på ein av målparametrane i Gjennomføringsbarometeret, «ordinær progresjon». I måltala frå SSB «Fullført på normert tid» i Skoleporten ser vi følgjande data for overgangen frå Vg1 til Vg2. Figur 22: Andel elevar med ordinær progresjon i Hordaland. SSB/Skoleporten, Tabellen under viser at det er stor skilnad i progresjon på dei ulike utdanningsprogramma: Utdanningsprogram Ordinær progresjon Ute av vgo, eitt år Studieførebuande 87,7 % 7,4 % 4,9 % Repetisjon Yrkesfag (alle) 79,4 % 9,8 % 10,7 % Tabell 18: Ordinær progresjon fordelt på studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram i Hordaland. HFK, 2013.

34 34 Tilstandsrapport Yrkesfaglege utdanningsprogram varierer frå Teknikk og industriell produksjon med 8 % omval til Restaurant og matfag samt Design og handverk på rundt 16 % omval. Retten til omval er bra for dei som har gjort eit feilval, men ein analyse av elevar som gjør eit omval viser også andre årsaker: Vi har analysert elevgruppa i Vg1 i 2012/13 som har gjort eit omval og dermed går Vg1 om att i 2013/14 (omtalt som «omvalsgruppa»). Tabellen viser at mange elevar som gjer eit omval, ikkje har opplevd meistring på sitt utdanningsprogram og søkjer på nytt. Vg1 2012/13 Elevtal Stryk termin 1 (jan 2013) 2,8 % 10 % IV termin 1 4,8 % 27% Stryk juni ,8 % 9,5 % IV juni ,3 % 32 % Fråvær timar 21,2 % 45,6 % Fråvær dagar 10,9 % 23,4 % Omvalsgruppa Tabell 19: Elevar på Vg1 som har gjort eit omval og går Vg1 om att. Fordeling stryk, IV, fråvær. HFK, Ein stikkprøve på 10 elevar som no er i Vg1 på fjerde året, viser at 1 har vore inne på fire ulike utdanningsprogram, 5 på tre ulike utdanningsprogram og 2 har prøvd to ulike utdanningsprogram. Vi har ei utfordring med omsyn til å gjere elevane utdanningsparate, dvs. motivere elevane og gjere dei i stand til å gjennomføre vidaregåande opplæring på normert tid. Tabellen viser at vi kan reagere på eit tidleg tidspunkt og gjere bruk av skuleinterne tiltak som studieverkstad, nytte kompetansen som skulane har fått gjennom skolering av Ny GIV-lærarar og i aukande grad nytte undervisningsopplegga i FYR. Målet må vere at ungdom blir verande i skulen og at ein ikkje må bli avhengig av eksterne kompenserande tiltak. Erfaring viser at oppfølging av gjengangarar i skulen er naudsynt for å bryte ein vond sirkel. Tilbod om prekvalifisering og den komande produksjonsskulen er gode tiltak, men behovet i 2014 er større enn planlagd kapasitet. Auka fleksibilitet, tilpassing og praksisnære undervisningsformer vil kunne vere løysingar til denne elevgruppa, det er derfor positivt å lese i Mld. St. 20 På rett vei at: «Departementet vil at fag- og timefordeling i videregående opplæring blir veiledende på trinn innenfor rammen av totaltimetallet» (s ) og «Departementet vil gi elevene tidligere innføring i yrkene ved å åpne for at felles programfag på Vg2 kan splittes og at valgfrie programfag knyttes mer til det enkelte eller grupper av lærefag (s. 130). Påbygging til generell studiekompetanse Tal på elevar som går over på påbygging til generell studiekompetanse etter Vg1 og Vg2 på yrkesfag, har auka med 50 % frå 2008 til 2012 nasjonalt, også i Hordaland. Strykprosenten ligg på rundt 50 %, altså høgare enn på andre studieførebuande utdanningsprogram. Den høge strykprosenten tyder på at det er mange elevar som tar påbygg som ikkje har føresetnader for å bestå. Etter vedtak i Opplærings- og helseutvalet i desember 2012 blir det frå hausten 2014 oppretta fire påbyggsklassar for elevar med fagbrev. Det blir vurdert om ein skal opprette påbyggsklassar for elevar med fagbrev med undervisning over internett. Ein reduksjon i talet på påbyggsklassar blir tilrådd. Reduksjonen frå 2012 til 2013 er berre frå 38 til 36 klassar. I NIFU sin rapport om «Påbygg et gode eller en nødløsning» (Rapport 2/2012) viser dei til at påbygg i mykje større grad enn vi har gått ut i frå, er resultat av eit bevisst val hos elevane. Gjennomføring og bestått resultat heng i like stor grad som elles i vidaregåande opplæring saman med resultat frå ungdomsskulen og med fråvær. Ein annan faktor forskinga har sett på, er at det er store skilnader på karakterar i standpunkt og til eksamen. NIFU kallar dette oppsiktsvekkjande. Hadde vurderinga i standpunkt vore meir realistisk og måla retta inn mot 2-arar til eksamen, kunne det medverka til ein reduksjon i stryk til eksamen. Dette må prioriterast i det vidare arbeidet med vurdering for læring i inneverande skuleår.

35 Tilstandsrapport 35 Minoritetsspråklege elevar Talet på minoritetsspråklege elevar er dobla dei siste fem åra. Ved skulestart hausten 2013 hadde vi 1756 elevar med anna morsmål. I Hordaland har vi overvekt av elevar med kort butid i Noreg, dvs. elevar med svake norskkunnskapar. Denne gruppa er høgare representert blant dei som ikkje består (har stryk og/eller IV). Gjennomføringsprosenten nasjonalt for fyrstegenerasjons minoritetsspråklege elevar er på 50 % mot 69,6 % for alle elevane. Vi vil halde fram tiltak for minoritetsspråklege, med vidareføring av desse tilboda: Informasjonsmøter før innsøking for elevar med anna morsmål og deira føresette Innføringsklassar, tilbod for elevar med kort butid Eigne klassar for minoritetsspråklege studiespesialiserande ved Bergen katedralskole, Helse- og oppvekstfag Vg1 ved Fyllingsdalen vgs. og Lønborg vgs. Fri tilgang til «Veien fram» - nettbasert norskprogram for minoritetsspråklege Tilskot til særskilt språkopplæring 3,5 millionar kr. Eige tilbod i samband med sommarskulen norsk for minoritetsspråklege For å styrkje arbeidet med å auke gjennomføringa for minoritetsspråklege elevar, har Fylkesdirektør for opplæring sett ned ei fast arbeidsgruppe som skal ha eit særskilt fokus på dette arbeidet. Fokus vil vere på tilbodet minoritetsspråklege elevar får i ordinære klassar, i innføringsklassar og på korleis skulane kan gi eit tilfredsstillande tilbod til elevgruppa. Opplæringsavdelinga har fått innspel frå skular i samband med utfordringar dei opplever i opplæringa av minoritetsspråklege elevar, då særskilt dei med kort butid og lite skulebakgrunn. Opplæringslova stiller ikkje krav til norsk-kompetanse ved inntak. Vi har dermed fått stadig fleire elevar i skulane som ikkje får tilfredsstillande nytte av undervisninga. Etter kartlegging, har desse elevane rett på særskilt språkopplæring, morsmålsopplæring og to-språkleg fagopplæring om dette er naudsynt for å følgje undervisninga, jf. oppll Mange har trong for to-språkleg støtte. I 2009 blei midlar til dette flytta frå Fylkesmannen til fylkeskommunen. Vi hadde då enkeltvedtak for 350 elevar og hadde 3 mill. kr. til fordeling. I 2012/13 hadde talet på elevar med enkeltvedtak auka til 882, medan summen til fordeling hadde auka til 3,5 mill. kr. Frå hausten 2013 har vi i Hordaland 13 innføringsklassar ved sju skular med i alt 190 elevar. Skulane rapporterer at dette er ei elevgruppe som slit med å gjennomføre opplæringa. Fylkesdirektør for opplæring vil styrkje innhaldet og koordinering av dette tilbodet frå inneverande skuleår. Det blir sett i gang eit opplæringstilbod retta mot lærarar med ansvar for opplæring i innføringsklassar frå 2013/14. Saman med Høgskolen i Bergen, vil opplæringsavdelinga invitere lærarar på skular med innføringsklassar til å delta på eit skulebasert etterutdanningskurs. Utdanningsdirektoratet vil i tillegg setje i gang eit kompetanseløft på det fleirkulturelle området, retta mot m.a. tilsette i skulen, skuleeigar og universitets- og høgskulesektoren. I fyrste omgang blir det gitt midlar til lærarutdanninga, 1,5 mill. kr. til region Vest. Midlane skal nyttast til fleirkulturell pedagogikk, fleirspråklegheit og andrespråkspedagogikk, samt vaksenpedagogikk. Relasjonsbygging som ein vesentleg faktor På konferansen om klasseleiing i november 2012, var Thomas Nordahl inne på betydinga av gode relasjonar mellom elev og lærar. På udir.no kan ein lese: «Forskning viser at lærer elev-relasjonen har betydning for elevenes læringsresultat og atferd. En positiv relasjon bygger på lærerens vilje til å bry seg om alle elevene, vise interesse for den enkelte og hans eller hennes situasjon, være støttende og ha forventninger om utvikling. Dette er viktig for alle elever, og særlig viktig for elever som av ulike grunner strever på skolen.» SINTEF-rapporten «Intet menneske er en øy» viser at viktige faktorar/reiskaper til relasjonsbygging er nærværsfaktorar 14. Faktorane blir ofte framheva, m.a. i heftet «Tiltak mot frafall i videregående opplæring» 15 : «Nærværsfaktor utvikles og ivaretas best gjennom utvikling av godt klassemiljø og læ PEDLEX 2012

36 36 Tilstandsrapport ringsmiljø. Elevene skal glede seg til å gå på skolen og de skal møte en opplæring som stimulerer lærelyst» (s.37) Satsingar i 2012/13 - status og planar framover Alle satsingane som blir beskrive i dette underkapittelet har som føremål å støtte oppom hovudmåla auka gjennomføring og læringsutbytte. Mykje av innsatsen for auka gjennomføring i 2012/13 har også i år vore knytt til den nasjonale satsinga i Ny GIV ( ). Hovudaktivitetar i Ny GIV overgang i skuleåret 2012/13 har vore gjennomføring av prosjektet i heile fylket, dvs. at regionane Sunnhordland, Midthordland og Nordhordland no er involverte. Kompetansehevinga i Ny GIV-metodikk og nye verktøy har vore vidareført til fleire lærarar, både i ungdomsskulen og i vidaregåande skular. Seks lærarar frå kvar skule har fått tilbod. Rundt tusen lærarar har no fått kompetanseheving i Hordaland. Opplæringsavdelinga delte ut rundt 3 millionar kroner til skuleinterne tiltak også våren skular fekk midlar til tiltak som skal bidra til å leggje til rette overgangen mellom ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring, samt styrkje elevane sin motivasjon og mogelegheit for å gjennomføre og bestå vidaregåande opplæring. Målgruppa for tiltaka blei utvida til å omfatte elevar som presterer svakt på dei obligatoriske kartleggingsprøvene i tillegg til Ny GIV-elevar frå 10.klasse. Rettselevar som har slutta i vidaregåande opplæring, men som vil kunne kome inn i opplæringa på nytt gjennom tiltak i skulen, er eit anna ansvarsområde for vidaregåande skular i samarbeid med Oppfølgingstenesta. 29 skular har etablert tilbod om opplæring i studieverkstad, eit tiltak som har vist gode resultat i arbeidet med elevar som har behov for meir tilpassa tilbod i kortare eller lengre periodar. Tildelinga i 2013 blei gitt med ein grunnsats til nye skular som ville starte opp studieverkstad. Dei resterande midlane blei retta mot skular som hadde særlege utfordringar, t.d. med elevar med låge inntakspoeng, høgt fråvær, mange Ny GIV-elevar, mange skulesluttarar og mange elevar med omval. Rundt 1300 elevar fekk tilbod om opplæring i studieverkstad for kortare eller lengre tid i skuleåret 2012/13. Forskingsrapportar frå arbeidet med Ny GIV peikar på at forankring i leiinga både hos skuleeigar og i skulen er ei utfordring i mange fylke, også her i Hordaland. Dette blir ei viktig satsing i Fleire kommunar har bestemt at dei vil halde fram med intensivopplæring til dei svake elevane, også i Oppfølging av elevgruppa i vidaregåande opplæring, og korleis vi forpliktar skulane å gi eit tilbod til den same gruppa, er ei utfordring. Med andre ord, implementeringa av det vidare arbeidet med auka gjennomføring må halde fram i åra framover, også etter at prosjektet er avslutta. Ei vidare spreiing av metodikk knytt til grunnleggjande ferdigheitar, Ny GIV for alle, må halde fram. Ser vi på utfordringar i enkelte utdanningsprogram, m.a. i matematikk, kan det synast tydeleg at meir opplæring i nyare metodikk/fagdidaktikk med konkretisering og nye verktøy, kan gi resultat. Lærarar i vidaregåande opplæring er oftast utdanna frå universitet, med sterk fagleg bakgrunn, men med mindre fokus på fagdidaktikk. Sommarskulen I år hadde vi ein stor auke av deltakarar til våre tre sommarskuletilbod. Totalt deltok 133 elevar og lærlingar i to veker. I år hadde vi 11 lærarar til dei tre tilboda i Bergen, Askøy og Knarvik. I matematikk med eksamen for yrkesretta Vg1 var det totalt 70 deltakarar, 57 elevar og 13 lærlingar. Matematikk for elevar på studieførebuande hadde 45 elevar totalt i tre grupper, medan 17 elevar deltok i tilbodet i norsk for minoritetsspråklege i Bergen. Våren 2013 bestod 33 elevar og lærlingar eksamen, og kunne ta fatt på Vg2 eller fortsetje vegen mot fagbrev. Halvparten (33) av elevane fikk karakteren 1 til eksamen i yrkesretta matematikk (1P-Y). Dette er ein auke i andel stryk frå førre år. Lærarar som har vore med fleire år trur det kan skyldast at sommarskulen no når ut til fleire av elevane som presterer svakt i matematikk.

37 Tilstandsrapport 37 Leksehjelp I 2013 har Røde Kors hatt tilbod i 10 grupper, fire i Bergen sentrum, ei i Åsane, Fana, Askøy, Bømlo, Øystese og Voss. Kvar veke er det om lag 150 som deltek på leksehjelp. Røde Kors nyttar meir enn 100 frivillige i arbeidet. Det er ikkje lett å måle effekten av leksehjelp, men inntrykket er at dette er ein aktivitet som kan vere med på å auke lærelyst og motivasjon. I tillegg er leksehjelp ein sosial arena der elevane sit i grupper og jobbar, der dei hjelper kvarandre og der dei kan bli kjent. Nokre stader kan leksehjelpen også fungere som ein viktig arena for integrering. Bergen Røde Kors har i haust gjennomført ei undersøking blant 37 av elevane som nyttar leksehjelp. Dei kjem frå 11 ulike skular i Bergen, for å førebu seg til prøver og for å ha ein stad å gjere lekser. 70 % av elevane seier at dei hadde fått betre resultat på skulen etter å ha nytta seg av tilbodet. Fylkesdirektør for opplæring er i dialog med Røde Kors om korleis tilbodet skal utviklast dei neste åra. Det er mellom anna planar om å invitere elevar til intensivkurs i matematikk før ordinær eksamen og før avvikling av privatisteksamen. FYR yrkesretting av fellesfag 20,0 % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Figur 23: prosentvis fordeling, ikkje bestått matematikk 1P-Y, yrkesfaglege utdanningsprogram. HFK, FYR, yrkesretting av fellesfag, er ei av dei viktigaste satsinga som delprosjekt under Ny GIV, og blir forlenga i Åsane videregående skole er knutepunktskule i Hordaland, og har ansvar for å lage og samle inn framlegg til metodikk og verktøy for yrkesretting av faga norsk, engelsk, naturfag og matematikk. Frå 2014 vil FAU (fagutvala i Hordaland) bli trekte inn i spreiingsarbeidet i fylket. Utvikling og bruk av opplegg for yrkesretting av fellesfaga vil styrkje kvaliteten på opplæringa og er særleg viktig for å motivere elevane og auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. I tilstandsrapportene frå skulane ser vi eit aukande tal på skular som vil jobbe meir med yrkesretting av fellesfaga og ta i bruk opplegg. Åsane videregående skole har laga ei nettside ( og brosjyrar til bruk for andre skular, og dei har reist rundt for å informere og stimulere til auka bruk i fylket. Arbeidet vil bli følgt opp frå opplæringsavdelinga. Døme på undervisningsopplegg blei også lagt inn på NDLA si nettside frå april På opplegg for yrkesretting av fellesfag ligg Hordaland på tredjeplass med 233 treff i 2013, så det går framover. Men det er framleis ei utfordring å engasjere skular og lærarar til å leggje ut opplegg og å ta i bruk det eksisterande materialet.

38 38 Tilstandsrapport Ungt entreprenørskap i skulen I regional næringsplan for Hordaland er ein av hovudstrategiane meir entreprenørskap og innovasjon, der det blir peika på at det er viktig å satse på Ungt entreprenørskap i skulen for å få fram fleire etablerarar. Det syner seg at ein vesentleg større del av elevar med utdanning i entreprenørskap, startar eigen verksemd. Som skuleeigar, er det viktig at vi stimulerer til vidare utvikling av dette tilbodet. Tilbod om opplæring i ungt entreprenørskap i skulen med etablering av ungdomsbedrift har vore tatt i bruk på 24 skular i 2012/13. Det blei etablert 126 bedrifter, og ungdomsbedrifta Folkelokk frå Odda vidaregåande skule blei Norgesmeistrar i Dei deltok også på Europameisterskapen i London sommaren 2013 og fekk ein fjerdeplass. Etablerte ungdomsbedrifter fordeler seg slik på dei ulike utdanningsprogramma Utdanningsprogram Tal Studieførebuande 41 Service og samferdsel 22 Naturbruk 17 Medier og kommunikasjon 14 Elektrofag 9 Restaurant og matfag 9 TIP 4 Design og handverk 3 Andre 7 Totalt 126 Tabell 20: Ungdomsbedrifter fordelt på utdanningsprogram. HFK, Totalt er det etablert 2117 bedrifter nasjonalt, rundt 6 % av desse i Hordaland. Odda vidaregåande skule, med bakgrunn i eit fleirårig prosjekt i entreprenørskap, Look to Odda, har fått midlar frå regionalt næringsprogram til vidareføring av arbeidet med entreprenørskap i skulen i Hordaland. Dei skal i samarbeid med Ungt entreprenørskap Hordaland jobbe for å etablere fleire ungdomsbedrifter på nye skular. Odda vidaregåande skule har laga ein rapport frå prosjektet Look to Odda, med gode tips om korleis arbeide med entreprenørskap i skulen. Opplæring i entreprenørskap kan vere nyttig som alternativ læringsarena for skuletrøytte elevar. Timar i Prosjekt til fordjuping for elevar som har bestemt seg for Påbygg til generell studiekompetanse, kan i staden nyttast til opplæring i entreprenørskap. Rådgiving Rådgivingstenesta er avhengig av samarbeid på tvers i skulesystema og med arbeidslivet. Utdannings- og yrkesrettleiing skal prioriterast og er heimla i forskrift til opplæringslova. Det må satsast meir på at rådgivarane skal få auka handlingsrom til individretta rådgivingsarbeid, og systemarbeid på eigen skule. Samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunane i forpliktande nettverk på rådgivarnivå må prioriterast, inkludert tette relasjonar med lokalt og regionalt arbeidsliv. Elevar i grunn- og vidaregåande skule skal få utvikle sin valkompetanse gjennom å gi dei kompetanse til å møte val og overgangsfasar også seinare i livet. Rådgivarar og lærarar i heile grunnopplæringa får systematisk tilbod om etterutdanning frå opplæringsavdelinga. Det er behov for at arbeidslivet i større grad bidreg gjennom å vise kva eit moderne yrke er, kva det representerer og kva kompetanse ein treng. Tre gonger kvart skuleår får rådgivarane tilbod om samling med fokus på nettverksbygging og kompetanseutvikling. Målgruppa er rådgivarar i heile grunnopplæringa og NAV-tilsette. I skuleåret 2013/14 starta 15 rådgivarar på vidareutdanning i karriererettleiing ved Høgskulen i Bergen

39 Tilstandsrapport 39 I 2013 etablerte opplæringsavdelinga, ved Senter for yrkesrettleiing, Noregs fyrste vidareutdanningsstudium i undervisningkompetanse for grunnskulefaget Utdanningsval. Studiet er eit samarbeid med Høgskulen i Buskerud. VOX, Nasjonal enhet for karriereveiledning, premierte initiativet med den nasjonale prisen Årets dristigste prosjekt. Utdanningsdirektoratet har på dette feltet framheva Hordaland som føregangsfylke. Det er bygd opp digitale ressursar for å lette arbeidet med logistikk rundt grunnskuleelevane sine besøk i vidaregåande skular og i arbeidslivet. Hordaland fylkeskommune er eigar av ein portal om yrke- og utdanningsval for elevar, lærarar og arbeidsliv i Hordaland. Portalen blir nytta som ein digital kommunikasjonsplattform mellom rådgivarar i grunnskule og arbeidslivet i mange kommunar. Rådgivingsressursen har ikkje vore endra sidan 1972, og ressursen skal dekkje både sosialpedagogisk og utdannings- og yrkesrettleiing. Gjennom Elevundersøkinga ser vi at rådgivingsfeltet har eit betringspotensiale. Når vi samstundes ser at rettleiing ved val av utdanning og yrke skal styrkast, og at talet på ungdomar med psykiske problem aukar i skulen, kan det synast som om rådgivarressursen ikkje er tilstrekkeleg for å dekkje behovet for rådgiving. Styrkt samarbeid skule-arbeidsliv Som vi har vist tidlegare er det ei målsetting i vidaregåande opplæring å styrkje samarbeidet mellom skule og arbeidsliv. På den eine sida vil det føre til betre tilbod i fagopplæringa då tettare kontakt mellom fagopplæring og bedrifter vil kunne bidra til meir oppdatert kunnskap i yrkesfaga. Bedrifter og bransjar er også viktige bidragsytarar i det pågåande arbeidet med å gi ungdommar betre grunnlag for val av utdanning og yrke. Den årlege konferansen Rett kompetanse, har som målsetting å styrkje samarbeidet skulearbeidsliv, og blei i 2013 arrangert for fjerde året på rad i Hordaland. Konferansen er basert på eit samarbeid mellom opplæringsavdelinga og partane i arbeidslivet. I år var temaet retta inn mot Samfunnskontrakten, hospitering og rådgiving. Vi har hatt aukande oppslutning om konferansen, og i 2013 var det 180 påmeldte frå utdanning, NAV, opplæringskontor og ulike bransjar. Hospitering Som ei vidareføring av Samfunnskontrakten og for å styrkje yrkesfaga i skulen, har Utdanningsdirektoratet prøvt ut hospitering i nokre fylke i med gode resultat. Føremålet med hospiteringa var å gi yrkesfaglærarar, gjennom hospitering i arbeidslivet, relevant kompetanse i deira arbeid som lærarar. Frå 2013 har direktoratet lyst ut midlar til alle fylka og utvida ordninga til å omfatte lærarar i fellesfag og instruktørar i bedrifter. Føremålet med hospitering er tosidig. Å styrkje breiddekompetansen hos lærarar for å gi dei ein breiare kompetanse i andre fagområde enn sitt eige fag for å styrkje rettleiinga i val av vidare utdanning og yrke for elevar på Vg1. Å styrkje fordjupingskompetanse hos lærarar på Vg2 for å gjere elevane betre rusta før dei går ut i lære. Hordaland er løyvd kr til arbeidet i inneverande år og vil få midlar for 2014/2015. I fyrste omgang vil vi prioritere tre utdanningsprogram: Restaurant- og matfag, Bygg og anlegg og Elektrofag, samt prøve ut tilbodet på nokre få skular. Det er interesse for tilbodet, og førebels har vi planar om å gi tilbod til lærarar i inneverande år. Prosjekt til fordjuping Faget prosjekt til fordjuping i yrkesfaglege utdanningsprogram er eit anna viktig satsingsområde for å styrkje elevane sine kunnskapar om utdanning og yrke, og gi dei eit betre grunnlag for vidare val, både på Vg2 og i lære. Resultatet er avhengig av eit godt samarbeid med arbeidslivet. Fafo-rapporten «Fleksibilitet eller faglighet» 16, konkluderer med at faget prosjekt til fordjuping gir elevane betre grunnlag for å gjere val. Rapporten konkluderer samstundes med at faget verker motiverande for elevane, 16

40 40 Tilstandsrapport og at praksis i bedrift i faget er ein viktig arena for å skaffe seg læreplass. Forskinga syner også at overgangen frå skule til læretid blir opplevd som ganske stor for dei fleste. I Hordaland blir prosjekt til fordjuping ulikt organisert frå skule til skule. Opplæringsavdelinga skal sjå nærare på tiltak som kan gjere at prosjekt til fordjuping blir organisert på den mest hensiktsmessige måten, m.a. gjennom ei tydeleggjering av nasjonale retningsliner med omsyn til utplassering i bedrift, oppfølging frå skulen i praksistida og krav om dokumentasjon. Nettverksbygging mellom skulane og arbeidsliv styrkjer tilbodet i opplæringa gjennom å synleggjere samanhengen i det fireårige løpet. Konkretisering av læreplanmål på Vg3-nivå I 2012 starta opplæringsavdelinga eit konkretiseringsprosjekt i samarbeid med aktuelle opplæringskontor, i fire fag: kokk, servitør, betong- og malarfag. Både lærarar og instruktørar/faglege leiarar og prøvenemnder har vore med, representert ved alle fire opplæringsløp. Måla er auka fokus på det fireårige opplæringsløpet, på styrking av prosjekt til fordjuping, på rekruttering og gjennomføring, og på overgangen mellom skule og lærebedrift gjennom tettare samarbeid mellom skule og arbeidsliv. Representantar for opplæringskontora og lærarane har vore godt nøgde med utbyttet av prosjektet. Resultatet av arbeidet vil bli presentert på opplæringsavdelinga sine nettsider. Alternative opplæringstilbod Alternative tilbod i opplæringa, som grunnkompetanse (lærekandidatordninga), utvikling av vekslingsmodell og produksjonsskule er tiltak det blir arbeidd med i 2013/14. Vekslingsmodellen Er etablert med tilbod i helse og oppvekstfag på Olsvikåsen videregående skole og i Bygg- og anleggsteknikk på Slåtthaug videregående skole frå hausten Det har vore stor interesse for tilbodet. Det vil bli vurdert å setje i gang fleire tilbod frå hausten Tilbodet i Helse- og oppvekstfag er laga i samarbeid med Bergen kommune og inneber at elevar som ynskjer det, kan få studiekompetanse i tillegg dei to siste åra i opplæringa. Ein del bransjar/fagområde har meldt interesse for vekslingsmodellen dersom dette blir vidareført. Produksjonsskule Opplæringsavdelinga har etablert eit prosjekt med føremål å etablere ein produksjonsskule i Hordaland frå hausten Målgruppa er elevar som har falle ut av opplæringa og som treng oppfølging, trening og meistring med mål om å kome tilbake og fullføre vidaregåande opplæring. Stilling som dagleg leiar blei lyst ut i september Planen er å starte opp med 45 elevar. Lærekandidatordninga I 2012 blei det inngått om lag 61 nye opplæringskontraktar, og vi har 93 pågåande opplæringskontraktar pr Det er mogeleg å endre ein opplæringskontrakt til lærekontrakt eller endre status frå lærekontrakt til opplæringskontrakt. Fagopplæringskontoret har ein eigen koordinator som arbeider med lærekandidatar, og alle bedrifter som er interessert i lærlingordninga blir også informert om lærekandidatordninga. Det er skilnad frå bransje til bransje i kor stor grad lærekandidatordninga blir brukt. I t.d. barne- og ungdomsarbeidarfaget er det fleire bedrifter som har lærekandidatar, medan det i Elektrofag ikkje er nokon. Alle nye lærebedrifter får informasjon om lærekandidatordninga. Ordninga slik den er i dag, er fleksibel. Ein kan ta ut mål i læreplanen i skule både i Vg1 og Vg2 og kan slik starte opplæringskontrakt i bedrift utan fellesfag eller programfag. For lærekandidatar som går opp til kompetanseprøve og får kompetansebevis, er det mogeleg å opparbeide seg vidare praksis og seinare ta fagbrev som praksiskandidat. Praksisbrevet I Mld. St. 20 ( ) På rett vei seier departementet at dei vil forskriftsfeste læreplanar for praksisbrevet og innføre ei fylkeskommunal plikt til å tilby praksisbrev som eit ordinært tilbod innanfor tilbodsstrukturen, og etablere praksisbrev innanfor fleire fagområde i samarbeid med partane i arbeidslivet. Det er utforma læreplanar for ordninga i 16 lærefag. Kompetansemåla er dei same som for ordinære lærlingar, men talet er redusert og henta frå ulike trinn. I tillegg blir det gitt opplæring i norsk, matematikk og samfunnsfag. Tilbodet gjer mogelegheit til å gå opp til praksisbrevprøve etter to års

41 Tilstandsrapport 41 opplæring. Mange kandidatar går over i ordinær læretid etter praksisbrevet og fullfører med fullt fagbrev. Lærebedrifter som tar inn praksisbrevkandidatar, får basistilskott 1 for begge åra. Dei kandidatane som held fram i ordinært læreløp i faget, etter avlagd og bestått praksisbrevprøve, utløyser tilskot på lik line med ordinære lærlingar. Ordninga er ressurskrevjande. Bedriftene får ekstra tilskot for å ta inn kandidatane, og skulane har ansvar for å følgje dei opp, også når dei er ute i bedrift. Opplæringsavdelinga må betale for fire år i staden for to år for kandidatar som tar fullt fagbrev. Samfunnsøkonomisk kan det likevel vere ei god investering om fleire ungdommar gjennomfører. Gjennomføring i læretida Manglande gjennomføring i vidaregåande opplæring omfattar også lærlingar som ikkje fullfører læretida eller ikkje greier fagprøven. 28 % av elevane som startar på yrkesfag, gjennomfører med sluttkompetanse fag- eller sveinebrev. Grunnen til at fleire ikkje fullfører opplæring i bedrift er kompleks. Fleire lærlingar manglar fellesfag eller programfag, og vel heller å takke ja til ordinært arbeid i bedrifta når læretida er over, for så å gå opp til fagprøva som praksiskandidat når dei har opparbeidd nok praksis. Ved oppmelding til fagprøva som praksiskandidat er det ikkje krav om bestått i fellesfag, men kandidaten må ha bestått tverrfagleg eksamen i programfag. Fullført med studiekompetanse 27 % 24 % Fullført med yrkeskompetanse. Oppnådd fag-/sveinebrev Fullført yrkeskompetanse med vitnemål 8 % Fortsatt i vidaregåande opplæring 10 % 3 % 28 % Gjennomført Vg3 el. gått opp til fagprøve, ikkje bestått Slutta undervegs Figur 24: Elevar som starta på Vg1 yrkesfag 2007, med status for oppnådd nivå etter fem år. Det kan også vere fleire årsaker til at ein lærekontrakt blir heva i opplæringstida. Lærlingar og bedrifter blir oppmoda om å gi grunn til heving av lærekontrakt, men ved semje om hevinga, der begge partar har signert på dette, er det ikkje lovpålagt å fortelje om bakgrunnen for hevinga. Samtalar med lærlingane viser at det ikkje alltid er den eigentlege grunnen til hevinga som blir oppgitt når papira om heving blir sendt inn til fagopplæringskontoret. Lærlingen er arbeidstakar i bedrifta med same rettar og plikter som andre arbeidstakarar, men i tillegg har dei også rett på opplæring etter læreplan på Vg3- nivå. Det er også eigne reglar for heving av kontrakten, då denne må godkjennast av fylkeskommunen. Som andre arbeidstakarar har ulike grunnar til å avslutte eit arbeidsforhold, vil dette også gjelde for lærlingar. Der grunn blir oppgitt, blir dette registrert, men innanfor kategoriane «personlege årsakar» og «ikkje oppgitt» er det stor variasjon. Grunnar til heving kan vere løn, trivsel og kjemi mellom kollegaer, brot på arbeidslivets reglar, sjukdom, militærteneste, fødsel eller vidare skulegang. Dersom det blir oppgitt at grunn til hevinga av lærekontrakt er manglande opplæring frå bedrifta, blir dette følgt opp av fagopplæringskontoret. I mange tilfelle der lærekontrakten blir heva, vil dette likevel ikkje bety at lærlingen avsluttar opplæringa.

42 42 Tilstandsrapport Ny lærekontrakt blir ofte inngått kort tid etter, i ny bedrift. Dette gjeld mellom anna når bedrifter går konkurs, eller blir kjøpt opp av andre. Så langt det let seg gjere, blir slike hevingar registrert som overføringar frå ein kontrakt til ein annan. Ein del kjem også tilbake i bedrifta etter militærteneste og anna skulegang for så å fullføre læretida og ta fagprøve. Oversikt over lærekontraktar i tidsrommet Status Formidla Nye kontraktar Alternativ Vg Tabell 21: Tal lærekontraktar Vigo, I 2012 blei det til saman godkjent 2251 nye lærekontraktar. Dette er ein auke på 217 kontraktar frå Pr var det 4144 laupande kontraktar var talet auka til Fagopplæringskontoret handsama 2523 primærsøkjarar til læreplass i Primærsøkjarar vil seie alle søkjarar som hadde ynskje om læreplass som 1. val. Totalt blei 1884 søkjarar med rett formidla ut til bedrift. Samfunnskontrakten Samfunnskontrakten har som overordna mål å forplikte styresmakter og partane i arbeidslivet til å forbetre fagopplæringa i alle relevante bransjar og sektorar, og skaffe lærekontakt til alle elevar som ynskjer det. Det nasjonale målet er å auke talet på læreplassar med 20 % frå 2011 til Hospitering er eitt tiltak som er knytt opp mot Samfunnskontrakten. Hordaland har hatt ein auke i nye kontraktar frå 2011 til Det er enda tidleg i prosessen, og derfor også for tidleg å seie noko om korleis Hordaland gjer det i høve til å nå målet. Pr september 2013 er det 100 færre søkjarar til lærekontrakt enn same tid i Dette kan likevel jamne seg ut når det gjeld faktiske lærekontraktar som blir inngått gjennom året. Ynskje om læreplass samanlikna med mengd tilgjengelege læreplassar Når det gjeld mengde søkjarar til læreplass samanlikna med læreplassar som bedriftene kan tilby, er dette også komplekst. Det er eit ynskje å tidlegast mogeleg få tilbakemelding frå bransjen om behovet for læreplassar, og kor mange læreplassar bedriftene kan tilby. Hordaland fylkeskommune har oversikt over alle søkjarar med ungdomsrett som ynskjer seg læreplass, og desse blir formilda ut til godkjente lærebedrifter. Det er ingen aldersgrense på å inngå lærekontrakt. Godkjente lærebedrifter vel kven dei vil inngå kontrakt med. Det betyr i praksis at dersom ei bedrift melder frå at dei skal ta inn ti lærlingar, kan bedriftene velje å tilsette ti personar frå til dømes Sogn og Fjordane, eller dei kan velje å signere kontrakt med personar som ikkje har ungdomsrett og som ikkje har søkt om å bli formidla gjennom fylkeskommunen. Ein del bedrifter vel også å inngå kontrakt med ungdom som ikkje har gått den tradisjonelle vegen med Vg1 og Vg2 i skule, men inngår gjerne kontrakt med ungdom som kjem rett frå ungdomskulen eller berre har gått Vg1 i skule. I 2012 blei det inngått 1752 kontraktar etter 2+2-modellen, men det var 476 kontraktar som ikkje følgde denne modellen. Det er spesielt bygg- og anleggsbransjen med stort behov for fagarbeidarar, som tar inn ungdom utan fullført Vg1 og Vg2. Ein del elevar som går ut frå vidaregåande skule, vel å ikkje søkje om å bli formidla til læreplass gjennom Hordaland fylkeskommune sitt formidlingssystem Grunnen til at dei ikkje søkjer om å bli formidla, kan vere at dei for lenge sidan har inngått avtale med bedrift om å starte i lære når skuletida er over. Dei vel derfor å halde seg utanfor fylkeskommunen sitt formidlingssystem. Dette kan slå feil ut når mengda av elevar som ynskjer seg ut i lære er høgare enn kva fylkeskommunen har fått melding om. Det er uansett viktig med god kommunikasjon mellom fylket og arbeidslivet for å få eit rett bilete på talet på læreplassar og kva arbeidskraft det er behov for. Når fylkeskommunen fleire år på rad må opprette Vg3 i skule i enkelte fagområde, eller sit igjen med større mengde søkjarar til lærefag der det ikkje er nok bedrifter til å ta imot lærlingar, gir dette klare signal om at det må endringar til i tilbodet om skuleplassar. Fagprøvar I 2012 blei det gjennomført 2428 fag-/sveineprøvar i Hordaland. I 2011 blei det avlagd 2724 fagprøvar. Dei fem siste åra har talet på gjennomførte fag-/sveineprøvar vore relativt stabilt. Om lag ein tredel av

43 Tilstandsrapport 43 fagprøvane blei avlagd av praksiskandidatar. For 2012 er det ein nedgang på gjennomførte fag- /sveineprøvar på ca. 11 %. Nedgang avlagde fagprøvar for praksiskandidatar er på 24 %. Nedgangen på mengd praksiskandidatar kan forklarast med svingingane i arbeidsmarknaden. Når det er stor aktivitet i marknaden er det lite ønske/behov for praksiskandidatordninga, og når arbeidsmarknaden har ein nedgang, blir det større behov for dokumentasjon på kunnskap, som igjen stiller større krav til praksiskandidatordninga. Utvikling avlagde prøvar Avlagde prøvar Tabell 22: Avlagde prøvar, lærlingar, Vigo, Utvikling avlagde prøvar praksiskandidatar Avlagde prøvar Tabell 23: Avlagde prøvar, praksiskandidatar, Vigo, Oversikt over strykprosent på praktisk fag-/sveineprøve Type Lærlingar 10 11, ,9 Elevar med sluttopplæring i skule 34 41,6 36,5 43 Praksiskandidatar 5 7,7 8 6 Tabell 24: Strykprosent på praktisk fag-/sveineprøve. Vigo, I 2012 fekk 11,9 % av lærlingane ikkje bestått fag-/sveineprøve etter fyrste prøve. 60 lærlingar gjekk opp til andregongs prøve, og av desse bestod 83,3 %. Tilbakemeldingane frå lærlingane er at dei har fått øvd seg på situasjonen med ein fagprøve. I tillegg går det gjerne mellom to og fire månader før dei går opp til ny prøve. Det er ingen plikt for bedrifta å ha lærlingane i arbeid mellom dei to prøvane, men langt dei fleste får bli i bedrifta. Heva lærekontaktar 2012 I 2011 blei 264 lærekontraktar heva, medan det i 2012 blei heva 255 lærekontraktar. Det utgjer ein nedgang på 3,4 % frå Oftast blir hevinga gjort ved semje mellom partane. Det er ingen krav om at partane skal gi ein grunn til at lærekontrakten blir heva når begge partar er samde om hevinga. Fagopplæringskontoret registrerer grunn når dette blir opplyst. Årsak til heving, 2012 Tal Bedrifta sitt ønske 35 Lærlingen sitt ønske 82 Ved semje (lærling/bedrift) 138 Totalt 255 Tabell 25: Årsak til heving av lærekontraktar. Vigo, Sluttopplæring i skule, Vg3 Dersom fylkeskommunen ikkje kan formidle opplæring i bedrift til dei som ynskjer slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringa gjennomførast i skulen. Tilbodet skal vere på eit opplæringsår i enkelte fag, og vi har også tilbod i samarbeid med både vidaregande skular og bedrifter. Fylkeskommunen gav i 2012 eit tilbod for Vg3-opplæring i skule i følgjande fag: dataelektronikar, landsbruksmaskinmekanikar, kjole- og draktsyar, elektrikar, automatisering, platearbeidar- og sveisar og Industrimekanikarfaget.

44 44 Tilstandsrapport Per september 2013 blir det arbeidd med oppretting av Vg3 i skule i bilfaget lette kjøretøy, platearbeidar, sveisar og industrimekanikarfaget, landsbruksmaskinmekanikar og kjole- og draktsyar. Det kan også sjå ut som det er fleire søkjarar til læreplassar i Elektrofag enn det er lærebedrifter. Vi har det siste året sett ein liten nedgang i stryk for elevar med sluttopplæring Vg3 i skule, men andel stryk er likevel for stor. Dette kan mellom anna forklarast med at opplæringstida blir for kort. Resultata ved Hop kompetanse og Profitek AS har vore tilfredsstillande. Ei forklaring kan vere at opplæringstida her er lengre. Fag-/sveineprøvar etter Vg3 i skule År Totalt Bestått Ikkje bestått Prosent ikkje bestått Kommentar Fag: Dataelektronikar og landbruksmaskinmekanikar ,6 Fag: Dataelektronikar og landbruksmaskinmekanikar ,5 Fag: Dataelektronikar, landbruksmaskinmekanikar og kjole- og draktsyarfaget Fag: Dataelektronikar, landbruksmaskinmekanikar, kjole- og draktsyarfaget, platearbeidarfaget, sveisefag, industrimekanikarfaget og elektrikarfaget Tabell 26: Fag-/sveineprøvar etter Vg3-opplæring i skule, Vigo, Praksiskandidatordninga Praksiskandidatordninga er ei dokumentasjonsordning. Den enkelte kandidaten skal sjølv kunne dokumentere at han/ho har naudsynt opplæring etter læreplanen for det enkelte fag før han/ho kan framstille seg til fag-/sveineprøve. Ordninga er ressurskrevjande, men er ei viktig ordning som også fangar opp dei som for år tilbake gjerne fall ut av opplæringa. Svært mange av kandidatane maktar ikkje å dokumentere utdanning og praksis. Ei oppsummering Ny Giv må framleis implementerast og integrerast i den ordinære opplæringa for å oppnå varig effekt i høve til målsettinga om auka fullføring og læringsutbytte. Arbeidet med nye metodar og fokus på undervisning og læring må vidareførast. Tiltak med utvikling av fleire og meir fleksible løp må også utviklast vidare, og i denne samanhengen er det særleg viktig med felles mål og samarbeid mellom skule og fagopplæring. Overgangar og oppfølging gjennom skuleløpet og mellom skule og yrke er sentrale punkt å kvalitetssikre med tanke på auka fullføring. Vi har også forventningar om at den pågåande kompetansehevinga i Ny GIV for alle, med ny metodikk og nye reiskapar i undervisninga, skal gi resultat på lengre sikt. I Hordaland har vi fleire elevar i yrkesfag enn nasjonalt, og også fleire elevar som vel allmennfagleg påbygging. Strykprosenten på påbygg ligg langt høgare enn på ordinære studieførebuande program. Generelt ser vi at talet på sluttarar har auka. Hordaland ligg også høgare enn gjennomsnittet nasjonalt. Det er grunn til å sjå nærare på om årsaker kan ha samanheng med auka fokus på oppfølging av fråvær. I nokre tilfelle kan elevar bli sluttarar som ein konsekvens av oppfølging av fråvær. Ei anna årsak kan vere det frie skulevalet. Elevar med lågare inntakspoeng vil få tilbod om anna utdanningsprogram og/eller same utdanningsprogram, men på ein skule som ligg langt unna bustad, med påfølgjande lang reiseveg. Dette rammar då elevar som i utgangspunktet står i fare for å falle ut av opplæringa. Som sagt tidlegare vil elevar som ikkje kjem inn på fyrsteynsket i vidaregåande opplæring, vere i faresona for å falle ut. Samla sett ligg vi noko dårleg an med omsyn til gjennomføring innan normert tid og på tal for sluttarar. Hordaland ligg i 2012 på 69,7 % - same tal som landsgjennomsnittet. Vi ser at fleire elevar kjem at-

45 Tilstandsrapport 45 tende gjennom omval. Dette er kostbart for fylket, men i eit langsiktig perspektiv fører det til at fleire fullfører. Elevar som avbryt vidaregåande opplæring og begynner igjen i komande skuleår, er ikkje blitt betre rusta til å gjennomføre skuleløpet. Vi ser for oss at eit framtidig tilbod i produksjonsskulen kan vere med på å gjere elevane meir førebudd til skulestart, at dei finn motivasjon til å vere aktiv i så vel praktiske som teoretiske fag. Fylkestinget i Hordaland vedtok i desember 2012 at målet i Hordaland er 80 % fullføring i 2015, medan det nasjonale målet er 75 %. Resultatet i 2011 viste ein positiv tendens, men skeptikarane meinte at oppgangen var ein naturleg varians. Dette har resultatet i 2012 bekrefta. Mange gode tiltak er på gang, men dei færraste av desse vil virke på elevar som starta fyrste gong på Vg1 i Ny GIV starta til dømes på fem vidaregåande skular i Likevel er det grunnlag for optimisme. Mesteparten av 2010-kullet gjekk opp til eksamen sommaren 2013 og resultata er positive. Fleire elevar går dessutan ut i lære, og færre elevar vel påbygg til generell studiekompetanse. Eksamenskontoret gjer ein stor jobb for å gi tilbod til elevar som har fullført opplæringa, men ikkje bestått. I 2010-kullet var det om lag 10 % i sistnemnde kategori. Vegen frå ein fullføringsgrad på 69,7 % til 80 % er likevel lang. Ekstraordinære tiltak som intensivkurs, t.d. haust- og vinterskule for å ta ny eksamen, og ekstra innsats for å finne læreplassar til elevar, kan gjere gjennomføringsgraden i 2015 betre. Dette arbeidet kan også gi kunnskap om kva effekt slike tiltak kan ha på dei elevane som nesten er i mål, men manglar ein eller fleire karakterar. Dette vil ha ein positiv effekt på statistikken, men den personlege gevinsten for den enkelte elev er mykje større. Samla forslag til tiltak for å auke gjennomføringa Under følgjer ei rekkje forslag til tiltak for å auke læringsutbyttet og gjennomføringa i den vidaregåande opplæringa. Tiltaka er forankra i mellom anna Mld. St. 20 og Regional næringsplan for Hordaland. Enkelte tiltak vil ha verknad på fleire målsettingar, og kan då vere nemnt under fleire område. Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring redusere fråfall - Regional næringsplan for Hordaland, pkt. 4.4 Fleire elevar med fullført fagbrev/redusere fråfall i - vidaregåande opplæring - Mld. St. 20 På rett vei. Styrkje tilbod ved skulestart i alle skulane for: Svakt presterande elevar frå ungdomsskulen, elevar som skårar lågt på kartleggingsprøvar og elevar som gjer omval. Etablere tilbod om intensivopplæring, t.d. før eksamen. Starte med matematikk for dei svakt presterande elevane Styrkje organisering og pedagogikk i studieverkstader Tidleg innsats overfor elevar med høgt fråvær Styrkje merksemda rundt overgangssluttarar nytte avklaringssamtalar i skulane for å analysere årsaker Etablere ressursgruppe for oppfølging av tiltak for minoritetsspråklege elevar, jf. Mld. St. 20, pkt. 2.4 Halde fram vårt samarbeid med Røde Kors om sommarskule og leksehjelp Tiltak for kompetanseheving Styrkje analysekompetanse både på skulane og hos skuleeigar Kompetanseheving av lærarar i Vurdering for læring, særleg knytte til betring av standpunkt i Påbygging til generell studiekompetanse Kompetanseheving i grunnleggjande ferdigheiter. Lesing i alle fag, samarbeid med UH- sektor. Skulebasert kompetanseutvikling

46 46 Tilstandsrapport Kompetanseheving for lærarar med ansvar for innføringsklassar (minoritetsspråklege elevar). Samarbeid med UH-sektor Lyse ut og følgje opp tiltak om hospitering. Tilbod til lærarar i vgo og faglege leiarar og instruktørar i bedrifter Gjennomføre obligatorisk opplæring av faglege leiarar og instruktørar i bedrift Styrkje yrkesfaga i opplæringa - Regional næringsplan for Hordaland pkt. 4.4 fleire elevar med fullført fagbrev - Mld. St. 20, pkt Fellefagene i yrkesfaglige utdanningsprogram, og pkt Prosjekt til fordypning i yrkesfaglige utdanningsprogram og tidlig fordypning i lærefag Lage rutinar rundt implementering/samarbeid med FAU om FYR Tydeleggjere retningsliner og praksis i faget prosjekt til fordjuping Etablere meir fleksible løp i vidaregåande opplæring - Mld. St. 20, pkt. 6.4 Fleksibilitet i opplæringstilbudene Vurdere utviding av Vekslingsmodellen Etablere produksjonsskule med plan for opptrapping Rådgiving - Mld. St. 20 pkt Karriereveiledning og informasjon Styrkje og forankre rådgiving, både karriererettleiing og sosialpedagogisk rettleiing, samt styrkje rådgivarane sin kompetanse. Stimulere til auka samarbeid på feltet karriererettleiing i heile grunnopplæringa Etablere fylkesvise partnarskap, jf. VOX Lyse ut tilbod om hospitering følgje opp (jf. Kompetanseheving) Styrkje opplæring i bedrift og auke gjennomføring i fagopplæringa - Mld. St. 20, pkt. 6.6 Samarbeid i fag- og yrkesopplæringa Dimensjonering av tilbod skal i større grad avspegle det lokale arbeidslivet sitt behov Implementere kvalitetssystem for fag- og yrkesopplæringa Etablere dialogmøte med opplæringskontor Kartleggje læringsmiljøet i opplæring i bedrift gjennom å ta i bruk Lærlingundersøkinga Ungt entreprenørskap i skulen - Regional næringsplan for Hordaland pkt. 4.3 Meir entreprenørskap og innovasjon Ungt entreprenørskap Odda vgs. Følgje opp i tråd med midlar frå RUP

47 Tilstandsrapport 47 Prioriterte tiltaksområde Dei prioriterte tiltaksområda i skuleåret 2012/13 er klasseleiing, vurdering og IKT i læringsarbeidet. Dei tre områda er valt ut på grunnlag av sentrale styringssignal og våre lokale vurderingar av tilstanden og utfordringane i opplæringssektoren. Alle skolane må vise korleis dei systematisk arbeider med klasseleiing for betre læring og læringsmiljø, korleis dei systematisk jobbar for å utvikle ein vurderingspraksis som har fokus på vurdering for læring, og korleis dei legg til rette for systematisk utvikling av kompetanse innan praktisk og pedagogisk bruk av IKT. Klasseleiing Klasseleiing er, som nemnt tidlegare, ein viktig faktor for å skape eit godt læringsmiljø. Utdanningsdirektoratet framhevar fire grunnleggjande premissar eller arbeidsoppgåver for læraren som ynskjer å drive god klasseleiing: Ein positiv og støttande relasjon til kvar enkelt elev Etablering av ein god læringskultur og eit læringsfellesskap Etablering av struktur, reglar og rutinar Tydelege forventningar og motivering av elevane Klasseleiing blei tatt inn i styringsdokumentet frå skuleåret 2011/12, mellom anna med bakgrunn i at skulane sjølve opplever utfordringar på dette feltet, spesielt knytt til arbeidsro. I rapporteringa frå skulane førre skuleår kjem det klart fram at klasseleiing er eit svært aktuelt og sentralt arbeidsområde. Skulane rapporterte i 2012/13 på å hatt eit enda sterkare fokus på klasseleiing som satsingsområde, utan at det med det same er mogeleg å sjå resultat av dette arbeidet. Resultata i Elevundersøkinga for arbeidsro og trivsel med lærarane, saman med ein nedgang i resultat for tilpassa opplæring, viser at fokuset på betring av læringsmiljøet er naudsynt. Det er i år sett i gang mange fleire tiltak på dei vidaregåande skulane i høve klasseleiing. Til dømes har mange skular sett i gang kompetanseheving i klasseleiing, organisert eigne fokusgrupper og innført kollegabasert rettleiing. Figur 25: Arbeidsro er framleis ei utfordring. Elevundersøkinga, Sjølv om resultata her lar vente på seg dersom ein ser på målsettinga om meir arbeidsro og fagleg utvikling, ser det ut til at satsinga fører med seg svært viktige og gode prosessar på skulane. Skulane rapporterer at behovet for å samarbeide systematisk og å bruke felles fora til å einast om felles praksis er heilt sentralt i utviklingsarbeidet. Her er det tydeleg at arbeidet med verksemdbasert vurdering og det særlege fokuset på dette området har synleggjort behovet for samarbeid i skulen enda meir. Eit anna element i skulane sine planar framover er å involvere elevane meir. Mange skular rapporterer at dei i for liten grad har lukkast med å involvere elevane i prosessane. Fleire av skulane har no konkrete planar om dette. Dette ser vi også i skulebesøka gjennom VBV-systemet. Elevinvolvering er her

48 48 Tilstandsrapport eit gjennomgåande tema, og både elevar, lærarar og leiarar anerkjenner kva effekt det kan ha å involvere elevane i planlegging og gjennomføring av opplæringa. I klassen blir det skapt sosiale strukturar og mønster for samhandling, som betyr mykje for elevane sin konsentrasjon, merksemd og deltaking. Dette bidrar til å utvikle ein læringskultur i klassen. Skulane som lukkast godt med klasseleiing, har jobba systematisk og over lang tid. Klasseleiing som satsingsområde må ikkje reduserast til noko instrumentelt, der læraren er den handlande og eleven den det blir handla for. Læraren som leiar får også sitt mandat gjennom relasjonen til eleven. Derfor må tema som arbeidsro og felles praksis av reglar sjåast i samanheng med faktorar som trivsel og motivasjon. Dette kan det vere grunn til løfte fram, då resultata i Elevundersøkinga viser ein tilbakegang på indikatorar som sosial trivsel og lyst til å lære. Figur 26: Elevane ynskjer å lære når dei er på skulen. Elevundersøkinga, Klasseleiing er eit satsingsområde det er viktig å halde fokus på over lang tid. Både elevar og lærarar har gevinst av gode arbeidsforhold, og det er positivt at det er semje om at det skal systematisk arbeid, samarbeid og elevdeltaking til for å nå målet om betre læringsmiljø. Som vist over, er elevinvolvering sentralt i det å utøve god klasseleiing. For å lukkast med elevinvolvering, krevst det ein tydeleg lærar med god struktur. Figuren over viser at dei fleste elevane i Hordaland, tross tilbakegang i Elevundersøkinga, har lyst å lære (at dei er opptekne av å lære når dei er på skulen), men at dei har lågare indre motivasjon (kor vidt og i kor stor grad dei likar å jobbe med skulefaga). Elevane seier også gjennom Elevundersøkinga at opplæringa i større grad bør bli tilpassa deira eige nivå. Ser ein dette opp mot elevane si lyst til å lære, er det eit sentralt poeng å involvere elevane meir i eiga opplæring. Yrkesretting av fellesfag gjennom FYR-satsinga er eit anna døme på korleis auke motivasjonen og gjere opplæringa meir relevant for den enkelte eleven. IKT i læringsarbeidet kan også opne opp fleire mogelegheiter for differensiering og tilpassing av opplæringa, og er i dag eitt av satsingsområda i skulen. Dette blir greidd ut meir mot slutten av kapittelet.

49 Tilstandsrapport 49 Vurdering Den nasjonale satsinga Vurdering for læring starta i Målet var å auke vurderingskompetansen til lærarar og instruktørar, for at undervegsvurderinga som blir gitt gjennom skuleåret, skal føre til auka læring og meistring hos elevane. Når siste pulje blir avslutta i 2014, har så godt som alle kommunar og fylkeskommunar vore involverte. Fylkeskommunane deltok i pulje 2 som gjekk frå 2011 til I alt 15 skular har delteke i ulike skulebaserte utviklingsprosjekt i same periode. I Hordaland har alle skulane sidan 2009 vore pålagde å setje i verk årlege utviklingstiltak for å utvikle ein meir læringsfremjande vurderingskultur. Fylkesdirektør for opplæring har sett tema på dagsorden i alle skulebesøk sidan Våren 2013 blei alle pedagogiske leiarar inviterte til ei to-dagars samling der tema var «Vurdering for læring» på skule- og individnivå. Den nasjonale satsinga legg fire grunnleggjande prinsipp til grunn for god vurderingspraksis. Elevane lærer best når dei: Forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei Får tilbakemeldingar som beskriv kvaliteten på eleven sitt læringsarbeid Får råd om korleis dei kan forbetre seg Er involverte i eige læringsarbeid gjennom å vurdere eige arbeid. Elevundersøkinga i 2013 viser lita spreiing i datamaterialet. Dei fleste skulane oppnår verdien gul, og berre i få tilfelle skårar ein skule grønt eller raudt på indikatorane knytt til vurdering for læring. Når ein samanliknar resultata for HFK med dei nasjonale tala knytt til vurdering, så er resultata så godt som samsvarande. Det at elevane veit kva dei skal lære, er eit berande prinsipp for at vurderingsarbeid skal gi godt læringsutbyte. Opplever elevane i HFK at dei veit kva som er forventa av dei? I Elevundersøkinga svarar elevane på spørsmål om dei veit kva som krevst for å oppnå dei ulike kompetansemåla. Elevar på yrkesfag svarar gjennomgåande meir positivt på dette spørsmålet enn elevar på studiespesialiserande. Viss ein samanliknar resultata våren 2013 med våren 2012, ser vi også at det har vore stor framgang i fleire yrkesfag. Elevundersøkinga undersøkjer og i kva grad elevane opplever at: Lærarane drøftar kriterium for gode faglege prestasjonar Elevane får vurderingar som beskriv kva dei har fått til Elevane får tips om korleis dei kan forbetre seg Det er gledeleg at både studiespesialiserande og yrkesfag oppnår gode resultat på desse spørsmåla. Resultata for dei ulike utdanningsprogramma i HFK er så godt som identiske med snittet nasjonalt. Både nasjonalt og lokalt gir ein stor del av elevane innanfor dei fleste utdanningsprogramma positive tilbakemeldingar på desse viktige spørsmåla. Eit hovudsatsingsområde i HFK har vore auka elevinvolvering i læringsarbeidet. Elevundersøkinga stiller mellom anna følgjande spørsmål for å undersøkje grad av involvering. I kor mange fag er du med på å setje eigne læringsmål? Spør lærarane korleis du sjølv vurderer ditt eige skulearbeid? Gjer tilbakemeldingane du får undervegs at du blir betre i faga? Sett under eitt, er det stor grad av samsvar mellom snittet nasjonalt og snittet i HFK. Viss ein samanliknar elevane si oppleving av mogelegheit til medverknad innanfor ulike utdanningsprogram, kjem det fram store forskjellar mellom utdanningsprogramma. Resultata for HFK viser igjen at elevar på studieførebuande utdanningsprogram i langt mindre grad gir uttrykk for at dei får vere med å definere eigne læringsmål og delta i vurdering av eige arbeid. Musikk, dans og drama, Idrettsfag og Studiespesialiserande skårar alle gul minus på spørsmål om medverknad i læringsarbeidet. Dei opplever også i mindre grad at dei lærer av dei tilbakemeldingane dei får. I den grad ein kan vurdere tendensar i elevsvara, så har det vore ei stabil eller negativ utvikling innanfor desse utdanningsprogramma dei seinaste åra.

50 50 Tilstandsrapport Figur 27: Auka elevinvolvering og medverknad må framleis prioriterast. Elevundersøkinga, Størst grad av medverknad opplever elevar innanfor Restaurant og matfag, Teknikk og industriell produksjon, Helse og oppvekst og Bygg og anleggsteknikk. Auka elevinvolvering og medverknad i læringsarbeidet har vore det primære satsingsområdet dei siste åra i HFK, og det er i så måte skuffande at elevane sine tilbakemeldingar ikkje viser større framgang innanfor fleire store utdanningsprogram. Resultata viser at det framleis må rettast merksemd mot dette området. På spørsmål om lærarane fortel kva elevane må gjere for å bli betre i faget og kor ofte dei får slike tilbakemeldingar, gir mange elevar innanfor dei aller fleste yrkesfaga positive tilbakemeldingar på desse spørsmåla. Vi ser at dei fleste yrkesfaglege utdanningsprogram skårar gul+ eller grønt i Elevundersøkinga mot gul- på studiespesialiserande. Ei forklaring kan vere at det kan opplevast lettare å konkretisere kompetansemåla i yrkesfaga, at det er færre elevar pr. lærar, og at lærar og elev er saman i mange programfagstimar slik at det er god tid til å etablere ein god dialog kring elevane si læring og utvikling. Det er ikkje rimeleg å forvente at ein lærar med oppunder 30 elevar og langt færre timar i veka skal kunne gi like omfattande individuell rettleiing som ein lærar med 15 elevar og mange undervisningstimar i veka. Figur 28: Om lag ein tredel av dei spurde elevane opplever at tilbakemeldingane dei får gjer dei betre i faga. Elevundersøkinga, For å lukkast i studieførebuande fag med store grupper, må lærarane ta andre grep for at elevane skal få den rettleiinga dei har krav på. Samanhengen mellom god klasseleiing og vurdering er særleg viktig i store klassar fordi mykje av det gode vurderingsarbeidet skjer gjennom dialogen i klassen. Tilstandsrapportane frå skulane viser at fleire skular ser desse to tiltaksområda i samanheng i utviklingsarbeidet. Ein dyktig klasseleiar med høg vurderingskompetanse vil arbeide systematisk for å klargjere læringsmål og skaffe seg kunnskap om kva elevane har forstått. Ein dyktig lærar stiller gode spørsmål som oppmuntrar elevane til å reflektere og tenkje sjølvstendig, og gjennom denne prosessen vise kva han/ho har forstått. Det er ikkje sikkert at elevane alltid vil oppfatte læringsfremjande spørsmål og rettleiande kommentarar frå lærar som tilbakemeldingar. Dette kan føre til at elevane underrapporterer i kva grad dei får læringsfremjande tilbakemeldingar.