Tilstandsrapport for videregående opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for videregående opplæring"

Transkript

1 Tilstandsrapport for videregående opplæring 2009

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Utgangspunkt og formål Visjon Kort beskrivelse av alle de videregående skolene Bakgrunn Endrede forutsetninger i perioden ( ) Elevtall fordelt på skolene Kjønnsfordeling fordelt på utdanningsprogram Karakterer fra grunnskolen (skolevis) Økonomiske makrotall for skolene/sektor Elevenes resultater Elevundersøkelsen Frafall Fullført og bestått Elevenes fullføring fordelt på Vg1, Vg2 og Vg Karakterer Medarbeidere Sykefravær Økonomi Elever per lærerårsverk Kostnader per elev Utdanningsnivå Aldersfordeling Målsetninger og utfordringer Politiske målsettinger Sektorens utfordringer

3 1. Innledning 1.1. Utgangspunkt og formål Rapporten skal beskrive tilstanden og utviklingen i videregående opplæring. Informasjonen omfatter i første omgang de videregående skolene. På sikt er det aktuelt å innlemme statistikk knyttet til lærlinger og andre områder av utdanningssektoren. Rapporten tar for seg elevenes frafall og oppnådde resultater. I tillegg redegjøres det for resultater fra elevundersøkelsen, medarbeiderundersøkelsen og økonomiske nøkkeltall. Videre inneholder rapporten en del beskrivende statistikk om eksempelvis skolestørrelse og elevgrunnlag. Rapporten gir et innblikk i utdanningssektoren på et overordnet nivå. Det er imidlertid nødvendig at Rådmann følger opp skolene på et mer detaljert nivå enn hva som fremkommer av denne rapporten. Skolene har ofte svært ulike utfordringer, og det er viktig at skolene setter inn tiltak på områder der resultatene ikke er tilfredsstillende. Det tas sikte på å bygge opp tidsserier som skal gjøre det mulig å se utviklingen i sektorens resultater over tid Visjon Sektorens visjon lyder muligheter for alle og vekst for den enkelte. Det er en politisk bestemt målsetning at Vestfold fylkeskommune skal ha en videregående opplæring med tilfredse elever og lærlinger som fullfører og består utdanningen sin med gode karakterer, samt at elever og lærlinger skal delta i demokratisk arbeid og oppleve medbestemmelse. Denne overordnede målsetningen ble for 2009 opprasjonalisert til styringsmål knyttet til frafall, oppnådde resultater, elevmedvirkning og medbestemmelse Kort beskrivelse av alle de videregående skolene Vestfold Fylkeskommune har 10 videregående skoler med til sammen elever fordelt på 12 utdanningsprogram. Alle skolene tilbyr både utdanningsprogram som fører frem til studiekompetanse og yrkeskompetanse. Størrelsen på skolene er svært varierende, fra 230 elever til 1966 elever. De fleste skolene har ressurskrevende elever som får tilbud innenfor alternativ opplæring (AO). Færder videregående skole har 715 elever i følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Design- og håndverk, Elektrofag, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Greveskogen videregående skole har 1016 elever i følgende utdanningsprogram: Musikk dans og drama, Restaurant og matfag, Service og samferdsel og Studiespesialisering. Holmestrand videregående skole har 247 elever i følgende utdanningsprogram: Helse- og sosialfag, Medier og kommunikasjon, Restaurant og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. 3

4 Horten videregående skole har 1047 elever i følgende utdanningsprogram: Design- og håndtverk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Melsom videregående skole har 230 elever i følgende utdanningsprogram: Medier og kommunikasjon og Naturbruk. Nøtterøy videregående skole har 542 elever i følgende utdanningsprogram: Helse- og sosialfag og Studiespesialisering. Re videregående skole har 608 elever i følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Helse- og sosialfag, Idrettsfag og Studiespesialisering. Sande videregående skole har 489 elever i følgende utdanningsprogram: Design- og håndverk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Sandefjord videregående skole har 1966 elever i følgende utdanningsprogram: Designog håndverk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Musikk dans og drama, Restaurant og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering, Teknikk og industriell produksjon, International Baccalaurate og Knutepunktskolen. Thor Heyerdahl videregående skole har 1678 elever i følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Design- og håndverk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Musikk dans og drama, Restaurant og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Tabell 1 viser de 10 videregående skolene med antall elever høsten 2009 (antall elever som inngår i ressursgrunnlag) og kode for utdanningsprogram den enkelte skole tilbyr. Antall AO-elever for høsten 2009 fremkommer i egen kolonne. Se tabell 2 for forklaringer på koder. Tabell 1. Nøkkeltall for den enkelte skole Skole Elever høsten 2009* Herav AO Utdanningsprogram Færder BA, DH, EL, ST, TP Greveskogen MD, RM, SS, ST Holmestrand HS, MK, RM, SS, ST, TP Horten DH, EL, HS, ID, MK, SS, ST, TP Melsom MK, NA Nøtterøy HS, ST Re BA, HS, ID, ST, Sande DH, EL, HS, ID, MK, ST, TP Sandefjord DH, EL, HS, MD, RM, SS, ST, TP, IB, KPS Thor Heyerdahl BA, DH, EL, HS, ID, MK, MD, RM, SS, ST, TP Sum

5 * Antall elever i kolonnen skiller seg noe fra antall elever i kapittel 2. Differansen er elever i SMI-skolen og elever det kjøpes tilbud til utenfor videregående skole. Tabell 2. Utdanningsprogrammenes koder. Forlaring utdanningsprogram AO Alternativ opplæring BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndtverk EL Elektrofag HS Helse- og sosialfag IB Internasjonal Baccalaureate ID Idrettsfag KPS Knutepunktskolen MK Medier og kommunikasjon MD Musikk, dans og drama NA Naturbruk RM Restaurant og matfag SS Service og samferdsel ST Studiespesialisering TP Teknikk og industriell produksjon 2. Bakgrunn 2.1. Endrede forutsetninger i perioden ( ) Elevtallet for sektoren ved inntaket høsten 2009 er langt på vei i tråd med elevtallsframskrivningene. Det ble tatt inn 8538 elever ved de videregående skolene i Vestfold høsten 2009, noe som tilsvarer en økning på rundt 350 elever i forhold til i fjor. Sektoren har også opplevd en betydelig vekst i antallet ressurskrevende elever de siste årene. Innmeldte behov i forhold til alternativ opplæring (AO) for høsten 2009, viser en økning på 21 prosent i forhold til høsten Det er også en økning i gruppen elever med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser i kombinasjon med autisme, psykisk utviklingshemning eller ADHD. Etter endring i opplæringsloven har minoritetsspråklige elever fått utvidede rettigheter innenfor videregående opplæring. Som følge av dette ble det opprettet tilbud med tospråklige faglærere fra høsten Det arbeides også med å etablere et tilbud i grunnleggende norsk på alle skolene fra høsten Fra og med høsten 2009 har samtlige elever i videregående opplæring krav på gratis læremidler. Årlig vil de videregående skolene i Vestfold låne ut rundt skolebøker. Ordningen har gitt skolene store administrative og plassmessige utfordringer. Det er nødvendig med utstrakt erfaringsutveksling mellom skolene for å finne hensiktsmessige rutiner for innkjøp, registrering, utlån og innsamling av trykte læremidler. 5

6 Det har vært full utrulling av bærbar PC fra høsten Kjøp av PC-er, tekniske tilpasninger og håndtering av elevenes egenandeler har gitt betydelige økonomiske og administrative utfordringer for sektoren Elevtall fordelt på skolene Tabell 3 viser utvikling i antall elever fra høsten 2007 til høsten 2009, samt prosentvis endring siste år. Endringen i % viser at det er en gjennomsnittlig vekst for hele Fylkeskommunen på 4,2 % siden høsten Veksten varierer mye fra skole til skole, og noen skoler har hatt en nedgang i antall elever siste år. Tabell 3. Elevtallsutvikling skolevis Skole Høsten 2007 Høsten 2008 Høsten 2009 Endring fra 2008 i % Færder ,4 % Greveskogen ,9 % Holmestrand ,5 % Horten ,8 % Melsom ,4 % Nøtterøy ,0 % Re ,4 % Sande ,4 % Sandefjord ,0 % Thor Heyerdahl ,4 % Sum ,2 % Tabell 4 viser at per 1.september 2009 hadde 91 % av søkerne til Vg1 fått tilbud i henhold til sitt førsteønske. Dette er en økning på 4 prosentpoeng i forhold til året før. Av søkerne til Vg2 hadde 96 % av søkerne fått oppfylt sitt førsteønske. Dette er en økning på 2 prosentpoeng i forhold til forrige skoleår. Tabell 4. Oversikt over andel inntatt til sitt første programønske fordelt på trinn skoleåret Trinn Andel inntatt på førsteønske Andel inntatt på andreønske Andel inntatt på tredjeønske Totalt inntatte Vg1 91 % 6 % 2 % 3368 Vg 2 96 % 3 % 1 % 2971 Vg 3 97 % 3 % 0 % 2120 Totalt 94 % 4 % 1 % Tallet inkluderer 15 elever på alternativ opplæring og 79 elever på Påbygging til generell studiekompetanse som er registrert på trinn 4. 6

7 Figur 1 viser utviklingen for andelen søkere til vg1 som har fått innfridd sitt førsteønske. Vi ser at andelen har variert fra 87 % til 91 % siste 10 år. Figur 1. Andel søkere til vg1 som har fått innfridd sitt førsteønske siden Andelen ungdommer som har søkt seg til studieforberedende utdanningsprogram har de siste årene ligget på rundt %. Denne trenden fortsatte i 2009 da 46 % elever ble inntatt til et studieforberedende program, mens 54 % ble inntatt på et yrkesfaglig program. Andelen inntatte elever per programområde på Vg1 har ikke endret seg vesentlig i forhold til skoleåret På figuren nedenfor ser vi at det har vært en liten økning for blant annet Helse- og sosialfag og Naturbruk, mens Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon er blant de utdanningsprogrammene som har hatt en liten nedgang. 7

8 Figur 2. Elever per utdanningsprogram på Vg1 per BA DH EL HS ID MK MD NA RM SS ST TP 2.3. Kjønnsfordeling fordelt på utdanningsprogram Til tross for den jevne kjønnsfordelingen totalt sett, ser vi at det tradisjonelle søkemønsteret opprettholdes for skoleåret Kvinneandelen på utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsfag er under 2 %, mens andelen er på nær 90 % på Design- og håndverksfag. Tabell 5. Oversikt over kjønnsfordelingen per utdanningsprogram for inntatte til Vg1, skoleåret UTDANNINGSPROGRAM K M TOT %K %M BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK ,8 % 98,2 % DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ,8 % 10,2 % ELEKTROFAG ,0 % 96,0 % HELSE- OG SOSIALFAG ,0 % 14,0 % IDRETTSFAG ,8 % 54,2 % MEDIER OG KOMMUNIKASJON ,1 % 39,9 % MUSIKK, DANS OG DRAMA ,6 % 36,4 % NATURBRUK ,2 % 18,8 % RESTAURANT- OG MATFAG ,1 % 48,9 % SERVICE OG SAMFERDSEL ,6 % 62,4 % STUDIESPESIALISERING ,7 % 46,3 % 8

9 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON ,1 % 93,9 % Total ,5 % 51,5 % Tabell 6 viser kvinneandelen på ulike utdanningsprogram i perioden Det er ikke store endringer i perioden, og at tallene ikke har endret seg vesentlig om en sammenligner med tallene for Tabell 6. Oversikt over andel kvinner fordelt på utdanningsprogram (Vg1) UTDANNINGSPROGRAM BYGGFAG/BYGG OG ANLEGGSTEK. 1 % 0 % 1 % 1 % 3 % 3 % ELEKTROFAG 2 % 3 % 4 % 5 % 2 % 1 % MEKANISKE FAG/TEKNIKK OG IND. 4 % 4 % 2 % 4 % 5 % 4 % TREARBEIDSFAG 5 % 5 % 0 % 3 % 12 % TEKNISKE BYGGFAG 0 % 4 % 3 % 8 % 8 % KJEMI- OG PROSESSFAG 31 % 33 % 18 % 40 % 17 % IDRETTSFAG 34 % 42 % 29 % 42 % 44 % 48 % MEDIA OG KOMMUNIKASJON 47 % 46 % 44 % 48 % 53 % 43 % HOTELL OG N./RESTAURANT OG MATF. 52 % 52 % 44 % 52 % 53 % 43 % SALG OG SERVICE/SERVICE OG SAMF. 47 % 49 % 47 % 43 % 47 % 32 % ALLMENNE FAG/STUDIESPES. 56 % 50 % 56 % 54 % 52 % 56 % MUSIKK, DANS OG DRAMA 82 % 77 % 76 % 72 % 70 % 68 % NATURBRUK 72 % 86 % 81 % 77 % 81 % 80 % FORMGIVINGSF./DESIGN OG HÅNDV. 76 % 85 % 85 % 78 % 86 % 84 % HELSE- OG SOSIALFAG 89 % 90 % 88 % 85 % 88 % 85 % Kvinneandelen på Design og håndverksfag har steget fra 76 % (Formgivingsfag) i 2001 til nær 90 % i 2009 (se tabell 5). På Musikk, dans og drama har imidlertid andelen sunket i samme periode fra 82 % til 63,6 %. På Idrettsfag var kvinneandelen nede i en bølgedal rundt tusenårsskiftet med kun 34 % i 2001, mot 45,8 % i dag. På Medier og kommunikasjon har andelen steget fra 47 % til 60,1 % Karakterer fra grunnskolen (skolevis) Det er relativt store variasjoner mellom de videregående skolene når det gjelder karakterer som elevene har med seg fra grunnskolen. I tabell 7 er elevene til Vg1 sortert på kategoriene i faresonen, slitere og stayere. Elevene i faresonen har den svakeste inntakspoengsummen fra grunnskolen, mens stayerne har den sterkeste inntakspoengsummen. Slitere er elever som ligger i mellomsjiktet når det gjelder inntakspoeng fra grunnskolen. 9

10 Tabell 7. Oversikt over gjennomsnittlig inntakspoengsum fra grunnskolen for elever inntatt til vg1 høsten 2009 fordelt på videregående skole. Skole Antall Vg1 elever Andel i faresonen Andel slitere Andel stayere Per Færder ,8 % 24,8 % 20,4 % Greveskogen ,7 % 25,4 % 56,0 % Holmestrand ,0 % 28,3 % 37,7 % Horten ,1 % 27,4 % 37,4 % Melsom ,2 % 27,2 % 57,6 % Nøtterøy ,0 % 32,4 % 50,5 % Re ,1 % 28,0 % 47,9 % Sande ,4 % 28,4 % 35,2 % Sandefjord ,6 % 27,5 % 37,9 % Thor H ,3 % 25,1 % 39,7 % Totalt ,1 % 26,9 % 41,0 % Av tabellen 7 fremgår det at Færder vgs. skiller seg ut med en meget høy andel inntatte elever innenfor kategorien i faresonen. Godt over halvparten av elevene som ble tatt inn til vg1 høsten 2009 ved Færder vgs. befinner seg i denne kategorien. Ellers ser vi at skoler med hovedsakelig studiespesialiserende utdanningsprogram, slik som Greveskogen og Nøtterøy har relativt få elever i faresonen. Her ligger andelen i faresonen på godt under 20 %. Vi ser at andelen med middels karakterer (slitere) ligger på mellom 25 % og 30 % for nesten alle skoler, med en fylkesandel på nær 27 %. Her er det altså ingen skoler som skiller seg spesielt ut. Gruppen stayere blir i hovedsak et speilbilde på andel i faresonen. Greveskogen, Nøtterøy og Melsom videregående skoler har mange inntatte elever med høy inntakspoengsum. Melsom vgs. har flest elever i stayer - gruppen. Årsaken ligger hovedsakelig i at skolen kun har 2 utdanningsprogram og hvorav det ene, Medier og kommunikasjon, krever en høy inntakspoengsum Økonomiske makrotall for skolene/sektor I hovedsak tildeles skolene ressurser i forhold til antall elever og utdanningsprogrammer. I tillegg tas det hensyn til elevgrunnlaget ved skolen, ved at det tildeles ressurser for elever med lave inntakspoeng. Tildelingssystemet gir en rammetildeling til hver skole, og skolene organiserer og tilpasser driften innenfor denne rammen. 10

11 I tillegg finnes et budsjettområde for felleskostnader til de videregående skolene. Disse kostnadene er det mest hensiktsmessig å budsjettere sentralt. De største postene er ekstraordinære vedlikeholdskostnader på bygg, gjesteelever, felles IT-avtaler, elever det er nødvendig å kjøpe tilbud til utenfor fylkeskommunen osv. Tabell 8. Økonomiske rammen (justert budsjett) til skolene inkludert felleskostnader for 2007, 2008 og Budsjett 07 Budsjett 08 Budsjett 09 Totalt Endringer i budsjettramme fra år til år skyldes i hovedsak pris- og lønnsjusteringer. Også endringer i oppgaver og økning i elevtall og endring i elevgrunnlag kan medføre endringer i budsjettramme fra år til år. For 2009 utgjør skolenes budsjetter 83 % av hele utdanningssektorens budsjett. Andre områder i utdanningssektorens budsjett er fagopplæring, voksenopplæring, sentral administrasjon, ressurssenter og andre virksomheter (Kompetansesenter for læringsutvikling, SMI-skolen). Utdanningssektorens budsjett har frem til nå utgjort rundt 64 % av fylkeskommunenes totale netto driftsutgifter. Andelen på 64 % har holdt seg stabil over tid 3. Elevenes resultater Kapittelet omfatter elevenes frafall, karakterer og hvorvidt elevene har fullført og bestått. Dessuten omtales et utplukk av resultatene fra elevundersøkelsen Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er opprettet som en del av et helhetlig nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, hvor elevene får mulighet til å si sin mening om skolen de går på og hvordan de trives der. Undersøkelsen er anonym, internettbasert og administreres av Utdanningsdirektoratet. Den gjennomføres kun obligatorisk for Vg1(med frivillighet for elevene til å svare) og valgfritt for skolen til å gjennomføre på Vg2 og Vg3. Resultatene fra elevundersøkelsen i 07,08 og 09 er gjengitt i tabell 9. Skalaen går fra 1 til 5 (best), og med 3 som midtpunkt. Tabell 9. Resultater fra elevundersøkelsen År Elevens Hjelp fra Tilpasset Kunnskap vurdering Arbeids- Relasjon Indre lærer opplæring om av egen innsats plan til lærer motivasjon når en (TPO) læringsmål trenger det Vestf. Norge V N V N V N V N V N V N 11

12 09 3,5 3,5 3,3 3,3 3,6 3,6 3,7 3,8 3,7 3,7 3,4 3,5 3,8 3,8 08 3,5 3,5 3,2 3,3 3,6 3,6 3,7 3,7 3,8 3,7 3,4 3,4 3,8 3,8 07 3,5 3,5 3,3 3,4 3,6 3,6 3,8 3,7 3,8 3,7 3,4 3,4 3,8 3,8 Forskere koblet i 2008 elevundersøkelsen med elevenes karakterer og påviste en del sammenhenger som det er interessant å se nærmere på. To faktorer har direkte effekt på elevenes karakterer: Innsats (selvbedømt) og graden av opplevd tilpasset opplæring (TPO). Disse forholdene forklarer rundt 20 % av karaktergrunnlaget, mens resten kan tilskrives evner, familiebakgrunn, tidligere kunnskapsnivå m.m. Innsats er imidlertid en faktor som eleven selv har herredømme over, mens TPO er lærerstyrt. Hele 60 % av innsatsen kan forklares av faktorene i undersøkelsen. Forholdet til læreren er den faktoren som inspirerer mest til innsats (44 % relativ betydning). Resten av innsatsen er knyttet til bruk av arbeidsplaner, graden av TPO og kjennskap til læringsmål. Nye analyser i 2009 viser at samtlige elever, uansett mestringsnivå, tjener på bruken av arbeidsplaner. De fungerer nå som redskap for å differensiere og strukturere læringsarbeidet å gi elevene kunnskap om mål og krav og frigjøre tid til støtte og hjelp. Tilpasset opplæring har ikke bare direkte effekt på karakteren. Etter som den bidrar til mestringsopplevelsen, virker den også indirekte inn på elevenes opplevelse av sosial trivsel og bidrar til å koble den til arbeidstrivsel. Den virker videre inn på elevenes lyst til å lære og deres evne til å jobbe med læringsstrategier. Etter som TPO er lærerstyrt, er det ingen overraskelse at det følelsesmessige forholdet til læreren har stor betydning for hvor godt TPO fungerer. Forholdet til læreren er en kjernefaktor. Foruten at den har betydning for TPO og innsats, er den avgjørende for graden av hjelp og støtte når det trengs. Det er også denne relasjonen som viser undersøkelsens sterkeste sammenheng betydningen for elevens indre motivasjon. Kunnskap om læringsmål er en god indikator på hvordan den nye vurderingsforskriften etterleves. Forskriften sier at elevene skal være kjent med målene for opplæringen og hva som er grunnlaget for vurderingen. Gjennomsnittsverdien 3,4 er under landsgjennomsnittet. Her krever forskriften at vi skal nærme oss verdien 5 i alle fag. Kjennskap til mål har direkte effekt på elevenes innsats og dessuten har det den sterkeste innflytelsen på elevenes bruk av læringsstrategier Frafall Frafallet på de videregående skolene i Vestfold har gått betraktelig ned i sammenlignet med de siste årene. Fra 4,7 % i skoleåret til 4,1% i skoleåret I perioden fra skoleåret og til og med har frafallet i Vestfold ligget relativt stabilt på 4,5 til 4,7 prosent. 12

13 Som tidligere år er det større frafall på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene enn på de studiespesialiserende programmene. Dette gjenspeiler seg naturligvis i frafallet på den enkelte skole. Vi vet, blant annet fra prosjektet Bortvalg og kompetanse og Gjennomføringsprosjektet, at elever med svake karakterer fra ungdomsskolen (inntakspoengsum til vgs.) har lettere for å falle fra i videregående skole enn elever med høyere karakterer. Det er forskjeller mellom de videregående skolene når det gjelder elevenes gjennomsnittlige inntakspoengsum. Dermed er ikke skolene uten videre sammenlignbare når det gjelder frafallstatistikken. Frafall på den enkelte videregående skole for fremgår av tabell 10. Telledatoer for frafall er 1. okt til skoleslutt i juni (gjelder samtlige tabeller hvis ikke annet er angitt). Tabell 10. Frafall pr videregående skole skoleåret Skole Antall Frafall Prosent FÆRDER VIDEREGÅENDE SKOLE ,0 % GREVESKOGEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,5 % HOLMESTRAND VIDEREGÅENDE SKOLE ,0 % HORTEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,6 % MELSOM VIDEREGÅENDE SKOLE ,4 % NØTTERØY VIDEREGÅENDE SKOLE ,8 % RE VIDEREGÅENDE SKOLE ,2 % SANDE VIDEREGÅENDE SKOLE ,8 % SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE ,3 % THOR HEYERDAHL VIDEREGÅENDE SKOLE ,9 % Total ,1 % Vi ser av tabell 10 at det er totalt 340 elever som har sluttet og samtidig ikke begynt på ny skole. Tabell 11. Frafall pr videregående skole de fem siste årene. Fra 1. okt. til skoleslutt i juni. Tidsserie fra Skole FÆRDER VIDEREGÅENDE SKOLE 5,6 % 7,2 % 9,7 % 6,9 % 9,3 % 7,0 % GREVESKOGEN VIDEREGÅENDE SKOLE 3,5 %* 2,4 %* 3,9 % 3,5 % 3,2 % 2,5 % HOLMESTRAND VIDEREGÅENDE SKOLE 8,8 % 5,7 % 5,7 % 3,7 % 5,0 % 7,0 % HORTEN VIDEREGÅENDE SKOLE 4,1 % 5,0 % 4,4 % 3,9 % 4,2 % 4,6 % MELSOM VIDEREGÅENDE SKOLE 2,7 % 2,0 % 4,7 % 5,4 % NØTTERØY VIDEREGÅENDE SKOLE 3,7 % 2,9 % 2,9 % 5,1 % 3,1 % 3,8 % RE VIDEREGÅENDE SKOLE 3,0 % 3,9 % 1,7 % 1,9 % 2,1 % 1,2 % SANDE VIDEREGÅENDE SKOLE 7,4 % 4,4 % 4,8 % 5,3 % 7,7 % 3,8 % SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE 3,8 % 4,5 % 3,7 % 5,4 % 4,3 % 4,3 % THOR HEYERDAHL VIDEREGÅENDE SKOLE 4,7 % 5,1 % 4,8 % 4,8 % 4,5 % 3,9 % ALLE VGS 4,5 % 4,6 % 4,6 % 4,7 % 4,7 % 4,1 % *Inkluderer tall fra Melsom vgs. som var samorganisert med Greveskogen skoleårene og

14 Det er til dels stor variasjon i frafallet på den enkelte skole fra år til år. Det er dessuten en betydelig sammenheng mellom andelen yrkesfagselever og andelen som slutter på den enkelte skole. Re videregående skole er den skolen som har lavest frafall i år også. Kun 7 elever av 604 valgte å avslutte opplæringen. Færder og Holmestrand har høyest frafall, noe som kan relateres til tilbudsstrukturen og inntakspoeng. Tabell 12. Frafall på de ulike utdanningsprogram, alle nivåer / Kode Utdanningsprogram Antall Frafall Prosent Prosent AA ALLMENNE, ØK. OG ADM. FAG ,0 % 3,2% AO ALTERNATIV OPPLÆRING ,9 % 1,7% BA BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK ,9 % 7,6% DH DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ,2 % 14,3% EL ELEKTROFAG ,4 % 3,8% HS HELSE- OG SOSIALFAG ,4 % 9,6% ID IDRETTSFAG ,0 % 1,8% MD MUSIKK, DANS OG DRAMA ,6 % 0% MK MEDIER OG KOMMUNIKASJON ,6 % 3,4% NA NATURBRUK ,6 % 5,6% PB PÅBYGGING ,6 % RM RESTAURANT- OG MATFAG ,1 % 9,7% SS SERVICE OG SAMFERDSEL ,1 % 6,2% ST STUDIESPESIALISERING ,9 % 1,6% TP TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON ,7 % 12,3% Total Total ,1 % 4,7% * I var påbygning inkludert i AA (totalt 1527 elever hvorav 49 sluttet eller 3,2%) Det er gledelig å se den markante nedgangen i frafall på teknisk og industriell produksjon, fra 12,3 % i 07/08 til 5,7 % i 08/09. Design og håndverksfag er fortsatt det utdanningsprogrammet som har høyest frafall med 12,2 % Fullført og bestått I Vestfold fylkeskommunes Gjennomføringsprosjekt følges 3033 ungdommer som forlot grunnskolen våren Her kartlegges blant annet frafall, prestasjoner, progresjon og gjennomføring. Tabellene nedenfor bygger på det samme tallmaterialet, men omfatter kun de av ungdommene som ble tatt inn til en fylkeskommunal videregående skole i Vestfold på et studieforberedende eller et yrkesfaglig utdanningsprogram 2. 2 Elever uten registrert karakterpoeng fra grunnskolen er ikke tatt med 14

15 Utvalget består av 2718 elever som begynte på videregående skole høsten 2006, hvorav 1513 elever begynte på et studieforberedende utdanningsprogram eller Medier og kommunikasjon, mens 1205 elever begynte på et yrkesfaglig utdanningsprogram (unntatt Medier og kommunikasjon). Tabell 13 viser hvor mange elever som befant seg på et studieforberedende utdanningsprogram på en av våre fylkeskommunale videregående skoler 3 år etter at de startet i videregående skole ( kullet). Siste kolonne angir hvor stor andel av utvalget som fullførte og besto Vg3. Tabell 13. Andelen elever i studieforberedende utdanningsprogrammer med fullført og bestått VG3 skoleåret av elevkullet som ble tatt inn ANTALL PÅ SKOLEN 2008/2009 ANTALL BESTÅTT VG3 SKOLE PROSENT FÆRDER VIDEREGÅENDE SKOLE ,5 % GREVESKOGEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,6 % HOLMESTRAND VIDEREGÅENDE SKOLE ,5 % HORTEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,4 % MELSOM VIDEREGÅENDE SKOLE ,2 % NØTTERØY VIDEREGÅENDE SKOLE ,4 % RE VIDEREGÅENDE SKOLE ,4 % SANDE VIDEREGÅENDE SKOLE ,0 % SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE ,7 % THOR HEYERDAHL VIDEREGÅENDE SKOLE ,6 % FYLKESKOMM. VGS VESTF ,4 % ØVRIGE 71 Total Spesielt Nøtterøy og Thor Heyerdahl videregående skoler har en høy andel elever med fullført og bestått Vg3, mens Holmestrand og Færder videregående skoler har en relativt liten andel elever som klarte å bestå Vg3. Tabell 14 viser hvor stor andel av elevene i utvalget som befant seg på et yrkesfaglig utdanningsprogram på en av våre fylkeskommunale videregående skoler 2 år etter at de begynte, og hvor mange av disse som fullførte og besto Vg2. 15

16 Tabell 14. Andelen elever i yrkesforberedende utdanningsprogrammer med fullført og bestått VG2 skoleåret av elevkullet som ble tatt inn ANTALL PÅ SKOLEN 2007/2008 ANTALL BESTÅTT VG2 2007/2008 PROSENT SKOLE FÆRDER VIDEREGÅENDE SKOLE ,5 % GREVESKOGEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,9 % HOLMESTRAND VIDEREGÅENDE SKOLE ,0 % HORTEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,0 % MELSOM VIDEREGÅENDE SKOLE ,9 % NØTTERØY VIDEREGÅENDE SKOLE ,4 % RE VIDEREGÅENDE SKOLE ,5 % SANDE VIDEREGÅENDE SKOLE ,4 % SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE ,8 % THOR HEYERDAHL VIDEREGÅENDE SKOLE ,3 % FYLKESKOMM. VGS VESTF ,3 % ØVRIGE 155 TOTAL 1205 Tabellen viser at andelen elever som fullførte og besto ved Re, Melsom og Thor Heyerdahl videregående skoler ligger rundt 75 %. Dette er godt over gjennomsnittet for de fylkeskommunale videregående skolene i Vestfold som er på 66,3 %. Ved Sande og Holmestrand videregående skoler er andelen elever som fullførte og besto Vg2 skoleåret 2007/2008 svært lav. Tabell 13 tar ikke hensyn til hvilken skole elevene ble tatt inn til. I kommende tabeller er det derfor foretatt en gjennomstrømningsanalyse. Det skilles på elever som fullfører og består på samme skole, hvor mange som fortsatt er på skolen samt hvor mange som har forlatt skolen. Av elever som har forlatt skolen viser tabell 15 hvor mange som begynte på en annen videregående skole i Vestfold, på en annen videregående skole eller om de står uten skoleplass. Tabell 15 viser også andel elever i faresonen samt hvilke karakterpoeng elevene hadde med seg fra grunnskolen. Inngangspoengene sammenlignes med karakterpoeng fra siste år på videregående skole. Andel elever i faresonen vil blant annet kunne forklare noe av årsaken til de relativt store variasjonene i andelen som fullfører og består etter henholdsvis 2 eller 3 år i videregående skole. Det er viktig at tabellene sees i sammenheng da eksempelvis tabell 15 gir en forklaring på hvor det blir av elever som ikke er inkludert i fullført og bestått-andelen i tabell

17 Tabell 15. Studieforberedende utdanningsprogram inkl. MK, elevkullet Inntatte fra grunnskolen høsten 2006 Hvorav med bestått Vg3 vår 2009 Skole Antall elever Karakterpoeng fra grunnskolen Andel i faresonen Fullført og bestått Vg3 Karakterpoeng 2009 Endring i karakterpoeng Færder 40 39,6 (40,9) 27,5% 32,5% 34,4-6,5 Greveskogen ,9 (45,3) 6,0% 69,6% 39,5-5,8 Holmestrand 34 43,0 (45,2) 20,6% 52,9% 35,9-9,3 Horten ,7 (44,5) 11,6% 64,1% 39,0-5,5 Melsom 25 41,0 (41,3) 8,0% 60,0% 37,6-3,7 Nøtterøy ,1 (44,7) 11,0% 72,4% 41,3-3,4 Re ,2 (44,7) 5,8% 64,5% 37,6-7,1 Sande ,2 (42,6) 9,5 % 61,9% 35,6-7,0 Sandefjord ,7 (45,0) 8,0% 71,1% 37,5-7,5 Thor H ,1 (44,7) 5,4% 71,2% 39,6-5,1 Totalt ,9 (44,5) 9,2% 67,4% 38,4-6,1 Tabellen viser 67,4 prosent av de elevene som startet i et studieforberedende utdanningsprogram skoleåret fullførte og besto til normert tid. Elevene som ble tatt inn til et studiespesialiserende utdanningsprogram hadde en gjennomsnittlig karakterpoengsum fra grunnskolen på 43,9. Tabellen viser også at Færder og Melsom videregående skoler hadde lavest gjennomsnittlig inntakspoengsum, mens elevene ved Sandefjord og Greveskogen videregående skoler hadde de høyeste gjennomsnittelige inntakspoengene. Videre viser tabell 15 at 9,2 % av elevene i utvalget hadde en poengsum under 36 inntakspoeng, noe som defineres som i faresonen. Det ble tatt inn spesielt mange elever i denne elevkategorien til Færder (27,5 %) og Holmestrand (20,6 %). Kolonnen Fullført og bestått Vg3 viser andelen elever som fullførte og besto Vg3 våren 2009 på samme skole som elevene startet høsten I denne sammenhengen vurderes kun hvor mange elever den enkelte skole selv får gjennom systemet med et bestått resultat etter 3 år. Holmestrand vgs. og spesielt Færder vgs. skiller seg ut med lave andeler bestått på vg3. Variasjonene kan blant annet forklares med tilbudsstruktur og andel elever med svake karakterer fra grunnskolen. Det er også gjort en sammenligning av karakterpoengene som elevene kom inn med og de karakterpoengene elevene gikk ut med. Karakterpoengsummen fra grunnskolen for de elevene som befant seg på skolen våren 2009 er satt i parentes. Når det gjelder alle skolene under ett er karakterene etter 3 år på videregående skole (38,4) langt svakere enn hva elevene hadde med seg fra grunnskolen (44,5). Elevene inntatt ved Holmestrand vgs. har den svakeste utviklingen (-9,3), mens elevene inntatt ved Melsom vgs. har hatt den sterkeste utviklingen (-3,4). 17

18 Tabell 16. Elever i studieforberedende programmer som ikke fullførte og besto Vg3 etter 3 år, elevkullet Inntatte høsten 2006 På skolen - forsinket Avbrudd eller skolebytte Skole Opprinnelig antall 2006 Ikke best Vg3 Elev på Vg1 eller Avbrudd Off. vgs Vestfold Vgs annet fylke /privskole Vg2 Færder 40 22,5% 2,5% 7,5% 32,5% 2,5% Greveskogen ,2% 2,2% 1,3% 6,1% 1,7% Holmestrand 34 23,5% 2,9% 5,9% 11,8% 2,9% Horten ,2% 2,5% 7,6% 4,5% 2,0% Melsom 25 20,0% 0,0% 8,0% 12,0% 0,0% Nøtterøy ,7% 2,1% 9,7% 2,8% 0,7% Re ,1% 0,0% 2,2% 12,3% 1,4% Sande ,9% 3,8% 2,9% 0,9% 8,6% Sandefjord ,3% 0,9% 2,5% 2,8% 1,2% Thor H ,5% 3,2% 3,2% 4,3% 1,4% Totalt ,6% 2,0% 4,1% 5,7% 2,0% Tabell 16 viser at 18,6 % av elevene ikke besto Vg3, mens 2 % av elevene fortsatt var elev på Vg1 eller Vg2. Videre ser vi at 4,1 % avbrøt skolegangen, mens til sammen 7,7% startet opp på en annen videregående skole. Nøtterøy videregående skole skiller seg noe ut. De har en klart lavere andel elever som er forsinket på skolen i forhold til de andre skolene. Andelen avbrudd er relativt høy, men til gjengjeld var det svært få elever som foretok skolebytte. En annen skole som skiller seg ut er Færder videregående skole. Som det gikk frem av tabell 15, så var det kun 32,5 % som besto Vg3 på Færder av de som ble tatt inn høsten Forklaringene på dette fremgår av tabell 16: 25% var forsinket på skolen, 7,5% avbrøt skolegangen, mens hele 35% fortsatte skolegangen ved en annen videregående skole. Av de 40 som begynte er med andre ord 57,5 % blitt værende på Færder, mens 42,5% har forsvunnet til andre skoler eller sluttet. Majoriteten av elevene som flyttet til andre videregående skoler startet ved programområder som ikke tilbys ved Færder. Tabell 17 viser karaktergrunnlaget for elever som blir inntatt til yrkesfaglige utdanningsprogram er langt svakere enn for de som blir inntatt til studiespesialiserende utdanningsprogram. Hele 66 % av de elevene faller innenfor kategorien i faresonen. Nærmere 84 % av elevene ved yrkesfaglige utdanningsprogrammer ved Holmestrand videregående skole tilhørte denne utsatte gruppen. 18

19 Tabell 17. Yrkesfaglige utdanningsprogrammer, elevkullet Inntatte fra grunnskolen høsten 2006 Hvorav bestått Vg2 eller Vg3 innen vår 2009 Skole Antall elever Karakterpoeng fra Andel i faresonen Fullført og best Fullf ørt og best Karakterpoeng Endring karakterpoeng grunnskolen Vg3 Vg Færder ,7 (33,4) 68,6% 5,5% 44,0% 33,1-0,3 Greveskogen 27 33,6 (35,6) 51,9% 0,0% 51,9% 35,7 +0,1 Holmestrand 37 29,7 (33,8) 83,8% 2,7% 16,2% 35,3 +1,5 Horten ,2 (34,2) 69,1% 2,2% 60,3% 32,4-1,8 Melsom 38 35,5 (35,5) 55,3% 26,3% 52,6% 33,4-2,1 Nøtterøy 43 33,7 (35,0) 72,0% 4,7% 48,8% 33,7-1,3 Re 87 32,4 (34,2) 70,1% 0,0% 47,1% 37,8 +3,6 Sande 59 32,9 (35,2) 66,1% 11,9% 40,7% 30,4-4,8 Sandefjord ,6 (35,6) 59,3% 15,7% 53,9% 36,5 +0,9 Thor H ,5 (33,5) 69,0% 8,3% 58,8% 35,8 +2,3 Totalt ,9 (34,5) 66,3% 8,5% 51,4% 34,9 +0,4 Det er stor variasjon skolene imellom i forhold til andelen elever som fikk fullført og bestått på Vg2 etter 2 eller 3 år på videregående skole. Totalt sett ser vi at andelen som fullførte Vg2 med bestått resultat er på 51,4 %. Ved Horten videregående skole var andelen på 60 %, mens den ved Holmestrand videregående kun var på 16%. Tabell 18. Yrkesfagslever som ikke fullførte og besto Vg2/Vg3, elevkullet Inntatte høsten 2006 På skolen - forsinket Avbrudd eller skolebytte Skole Opprinnelig antall 2006 Ikke best Vg2/Vg3 Elev på Vg1 vår Avbrudd Off. vgs Vestfold Vgs annet fylke /privatskole vår Færder 220 5,9% 1,4% 10,9% 31,4% 4,5% Greveskogen 27 3,7% 0,0% 11,1% 25,9% 3,7% Holmestrand 37 2,7% 2,7% 21,6% 43,2% 8,1% Horten ,6% 3,7% 8% 12,5% 2,2% Melsom 38 23,7% 0,0% 7,9% 7,9% 7,9% Nøtterøy 43 0,0% 0,0% 9,3% 16,3% 2,3% Re 87 0,0% 0,0% 8,0% 36,8% 5,7% Sande 59 6,8% 1,7% 10,2% 15,3% 6,8% Sandefjord 280 5,4% 1,8% 13,6% 14,6% 3,9% Thor H ,0% 0,4% 10,8% 20,2% 5,8% Totalt ,6% 1,3% 11,1% 21,3% 4,7% Hovedårsaken til den lave gjennomføringsandelen ved eksempelvis Holmestrand, er at svært mange elever foretar skolebytte. Over halvparten av elevene forlot Holmestrand vgs. til fordel for en annen skole i løpet av 3-årsperioden. Skolen har også den klart 19

20 høyeste avbruddsandelen sammenlignet med de andre skolene. Hele 21,6 % har forlatt skolen i løpet av perioden, uten å begynne på en annen skole eller i lære Elevenes fullføring fordelt på Vg1, Vg2 og Vg3 Tabellene under omhandler alle elevene skoleåret 2008/2009, fordelt på Vg1, grunnkompetanse, Vg2, Vg3 og samlet. Tabell 19. Vg1 alle utdanningsprogrammer (tall i prosent) Skole Fullført og bestått Fullført, men ikke bestått/ ikke fullført Alternativ opplæring Holder på Sluttet underveis Færder 65,0 21,2 0,0 0,0 13,7 Greveskogen 75,9 14,4 0,0 0,0 9,7 Holmestrand 61,9 24,5 7,2 0,0 6,5 Horten 71,1 18,2 0,0 0,0 10,7 Melsom 62,2 18,4 3,1 0,0 16,3 Nøtterøy 79,1 10,5 1,0 2,5 7,0 Re 89,5 5,4 1,1 0,0 4,0 Sande 82,6 17,4 0,0 0,0 0,0 Sandefjord 73,6 16,3 0,0 0,1 10,0 Thor Heyerdahl 77,8 9,9 0,8 0,2 11,3 Vestfold 75,3 14,6 0,7 0,2 9,2 Tabellen viser at Re vgs. hadde flest elever som fullførte og bestod vg1 skoleåret 2008/ ,5 prosent. Holmestrand hadde lavest andel som bestod med 62,9 prosent, og skolen hadde samtidig den største andelen som ikke besto eller fullførte med 24,5 prosent. Totalt for fylket var det 75,3 prosent som fullførte og bestod vg1 skoleåret 2008/2009. Tabell 20. Vg1 grunnkompetanse alle utdanningsprogrammer (tall i prosent) Skole Fullført og bestått Fullført, men ikke bestått/ ikke fullført Alternativ opplæring Holder på Sluttet underveis Færder 0,0 0,0 79,1 0,0 20,9 Greveskogen 0,0 0,0 77,3 0,0 22,7 Horten 0,0 0,0 65,0 0,0 35,0 Vestfold 0,0 0,0 75,3 0,0 24,7 3 Elever som besto Vg2, men som siden avbrøt på Vg3 nivå er ikke medregnet. 20

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2010 2011

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2010 2011 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2010 2011 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 16/17 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring

Tilstandsrapport for videregående opplæring Tilstandsrapport for videregående opplæring 2012 1 Innledning... 4 1.1 Utgangspunkt og formål... 4 1.2 Visjon... 4 1.3 Kort beskrivelse av videregående opplæring i Vestfold... 5 1.4 Forkortelser brukt

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2011 2012

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2011 2012 Tilstandsrapport for videregående opplæring i SKOLEÅRET 0 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 9 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM JESSHEIM 0 NES 0 SØRUM OSLO BÆRUM 6 8 7 9 0 SANDVIKA ASKER

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016

AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016 AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2012-2013

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2012-2013 STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING skoleåret 2012-2013 Forord Akershus fylkeskommune har i 2012 behandlet 24 002 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 038 elevplasser skoleåret

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Søkere til videregående opplæring i Vestfold skoleåret 2015/2016 Sande videregående skole DH 1 DHDHV1---- Design og håndverk 6 DH 1 DHDHV1HTH2 DH Spes.u liten gr H, 2. år 2 EL 1 ELELE1---- Elektrofag 25

Detaljer

Færder videregående skole

Færder videregående skole Færder videregående skole Første driftsår 2003/4 (fra 3 sammenslåtte skoler) Skoleåret 2011/12 har vi ca 800 elever i opplæring Skolen har 147 ansatte Skolen har 2 avdelinger i Tønsberg lokalisert på Korten

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler for 2012

Beregning av satser til private videregående skoler for 2012 Beregning av satser til private videregående skoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de fylkeskommunale

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. Skoleåret 2014-2015

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. Skoleåret 2014-2015 STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING Skoleåret 2014-2015 1 Forord Akershus fylkeskommune har i 2013 behandlet 24 135 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 918 elevplasser skoleåret

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Inderøy vgs alt. 1 130,4. SUM nettoareal 278 3 206,5 2 861 10,3. A) Dagens situasjon:

Inderøy vgs alt. 1 130,4. SUM nettoareal 278 3 206,5 2 861 10,3. A) Dagens situasjon: Inderøy vgs alt. 1 elever Teoretisk Areal B Studiespesialisering ST 105 0 0 B Studiespesialisering m/formgiving STFOR - 0 B Påbygging - 0 B Idrettsfag ID/ idrettshall - tillegg idr.hall B Musikk, dans

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2013-2014

STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING. skoleåret 2013-2014 STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING skoleåret 2013-2014 Forord Akershus fylkeskommune har i 2013 behandlet 24 087 søknader til videregående opplæring, og det er etablert 22 565 elevplasser skoleåret 2013-2014.

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring

Tilstandsrapport for videregående opplæring Oppdatert versjon Endring side 33, tabell 10: Andel elever som sluttet i 2011/2012 er 4,3%, som det står i tabell 10 - IKKE 4,1 som det stod i teksten Tilstandsrapport for videregående opplæring 2013 1.0

Detaljer

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Hva skal vi leve av i Telemark? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan innretter fylkeskommunen tilbudet innen videregående opplæring? Prosjektstatus

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Tilstandsrapport 2015

Tilstandsrapport 2015 Tilstandsrapport 2015 Videregående opplæring i Vestfold 2013/2014 KORTVERSJON Forord Opplæringsloven krever en årlig rapport om tilstanden i videregående opplæring knyttet til læringsresultater, frafall

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07 Videregående opplæring De videregående skolene Opplæringskontor og opplæringsringer Regionråd v/regionkoordinator Vår ref. 200809049 45 / A40 Deres ref. ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert

Detaljer

1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS

1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS 1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS OPPLÆRING I SKOLE Den gode akershusskolen Et hovedsatsingsområde for Akershus fylkeskommune som skoleeier i årene framover er Den gode akershusskolen. Formålet er økt

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler - 2014

Beregning av satser til private videregående skoler - 2014 Beregning av satser til private videregående skoler - 2014 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av Tilskudd til private videregående skoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de fylkeskommunale videregående

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

04.09.2014 Kort informasjon

04.09.2014 Kort informasjon 04.09.2014 Kort informasjon 1. Tidsplan for utdanningsvalg. 2. Statistikk for inntak 3. Jobbintervju 4. IKO. 1. Fraværsutvikling 5. Jobbskygging 6. 2 + 2 modellen 1. Utplassering i videregående skole 7.

Detaljer

Vedlegg til tilstandsrapporten 2012

Vedlegg til tilstandsrapporten 2012 Vedlegg til tilstandsrapporten 2012 Videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 2010/11 Samlerapporter fra PULS per skole (til sammen13) 1. Hvordan lese rapportene 2. Buskerud/nasjonalt 3.

Detaljer

Orientering om søking til skole og læreplass 2015-2016. Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring

Orientering om søking til skole og læreplass 2015-2016. Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Orientering om søking til skole og læreplass 2015-2016 Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Søkeren må: Søke Svare Møte www.vigo.no Hvordan søke? Det søkes og svares på vigo.no Logg

Detaljer

TAB_VITNEMAL_VGSKOLE. Koder. Variabelnavn Kortnavn Datatype, lengde. Definisjon Kommentar. Gyldig fra: Gyldig til: Gyldig fra: Gyldig til: Gyldig fra:

TAB_VITNEMAL_VGSKOLE. Koder. Variabelnavn Kortnavn Datatype, lengde. Definisjon Kommentar. Gyldig fra: Gyldig til: Gyldig fra: Gyldig til: Gyldig fra: Snr SNR_NUDB VARCHAR 8 Snr er et løpenummer som unikt identifiserer personer over tid. Ved skifte av fødselsnummer en eller flere ganger vil Snr være bindeleddet mellom de ulike fødselsnumrene og sikre

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND Statistikk 2012/2013 Elever fra Aust-Lofoten vg. skole Foto: Tor-Wiggo Skille Innholds- fortegnelse 1 Innhold: Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Definisjoner

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Østfold fylkeskommune. Videregående opplæring

Østfold fylkeskommune. Videregående opplæring Østfold fylkeskommune Videregående opplæring 2010 2011 Hvordan søke videregående opplæring i Østfold for skoleåret 2010 2011 Du søker ved å logge deg på vigo.no med MinID Detaljert oversikt over fylkeskommunens

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Skoletilbudet for Telemark 2016 2017. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Telemark Vestfold. 8040 Vest-Telemark.

Skoletilbudet for Telemark 2016 2017. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Telemark Vestfold. 8040 Vest-Telemark. Telemark Vestfold Skoletilbudet for Telemark 2016 2017 Videregående trinn 1 (Vg1)* 8001 Bamble 8004 Hjalmar Johansen 8006 Porsgrunn 8007 Skien 8008 Skogmo 8010 Kragerø 8020 Bø 8022 Notodden 8026 Nome 8040

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse Bortvalg August 2008 Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring Etter å ha fulgt 9749 ungdommer gjennom videregående opplæring fant en at 65,8 prosent av de som gikk ut av

Detaljer

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Sande ungdomsskole 2013 (8.35 14.05) 356 elever 54 ansatte v/ rektor, elevrådsrepresentanter og rådgiver Kunnskap gir styrke..

Detaljer

Elektrobransjens utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse. Gunnar A. Stavnes, EBL

Elektrobransjens utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse. Gunnar A. Stavnes, EBL Elektrobransjens utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse Gunnar A. Stavnes, EBL Agenda Elektrofagene og Kunnskapsløftet fke 13 Inspektørutdanning fke 16 Installatørutdanningen fke 11 Elektrofagene

Detaljer

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: 02.02.15 Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Handlingsrommet i dagens tilbudsstruktur. Noen eksempler fra Rosenvilde vgs

Handlingsrommet i dagens tilbudsstruktur. Noen eksempler fra Rosenvilde vgs Handlingsrommet i dagens tilbudsstruktur Noen eksempler fra Rosenvilde vgs www.rosenvilde.vgs.no Utdanningsprogram ved Rosenvilde Helse- og oppvekstfag (HS) Restaurant- og matfag (RM) Medier og kommunikasjon

Detaljer

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Dette notatet gir en oversikt over utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge, med vekt på bakgrunnen, utformingen og resultatene av Reform 94 og Kunnskapsløftet.

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Mer variert og praktisk skoledag

Mer variert og praktisk skoledag Mer variert og praktisk skoledag Skolefakta pr. august 2012 Antall elever: Barnetrinn: 423 374 Antall førsteklassinger: Ca 60 000 starter nå i høst Ungdomstrinn: 190 960 Videregående opplæring: o 112 171

Detaljer

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune Til regionrådet i Midt-Buskerud INVITASJON TIL INNSPILL TIL REVIDERING AV LANGSIKTIG VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD I BUSKERUD Bakgrunn Fylkestinget vedtok i desember

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

Østfold FYLKESKOMMUNE. Videregående opplæring. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2 (Vg2) Kunnskapsløftet

Østfold FYLKESKOMMUNE. Videregående opplæring. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2 (Vg2) Kunnskapsløftet Østfold FYLKESKOMMUNE Videregående opplæring Det gjøres oppmerksom på at tilbudene kommer i gang under forutsetning av et tilstrekkelig antall søkere. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet 01060 Askim

Detaljer

Studieforberedende utdanningsprogram

Studieforberedende utdanningsprogram www.gol.vgs.no Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama med disse programområdene: Musikk, Dans eller Drama Studiespesialisering med disse programområdene: Realfag Språk, samfunnsfag

Detaljer

Tilstandsrapport for VGO Buskerud fylkeskommune 2011 - for skoleåret 09/10

Tilstandsrapport for VGO Buskerud fylkeskommune 2011 - for skoleåret 09/10 Mandag 28. mars, Tilstandsrapport for VGO Buskerud fylkeskommune - for skoleåret 09/10 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/ 10.Trinn 2015-2016 Infomøte fra avd.leder/ 2015-2016 Siste året på Kyren. 10.trinn forplikter Eldst på skolen Forbilder /hilsekampanje Atferd Olweus TL Kantine Gangareal Elevene har tatt utfordringen.

Detaljer

Skoletilbudet for Telemark 2013 2014. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Inntaksområde A Inntaksområde B.

Skoletilbudet for Telemark 2013 2014. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Inntaksområde A Inntaksområde B. Inntaksområde A Inntaksområde B Skoletilbudet for Telemark 2013 2014 Videregående trinn 1 (Vg1)* 8001 Bamble 8003 Croftholmen 8004 Hjalmar Johansen 8010 Kragerø 8006 Porsgrunn 8007 Skien 8008 Skogmo 8020

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer