Tilstandsrapport for videregående opplæring

Transkript

1 Tilstandsrapport for videregående opplæring 2009

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Utgangspunkt og formål Visjon Kort beskrivelse av alle de videregående skolene Bakgrunn Endrede forutsetninger i perioden ( ) Elevtall fordelt på skolene Kjønnsfordeling fordelt på utdanningsprogram Karakterer fra grunnskolen (skolevis) Økonomiske makrotall for skolene/sektor Elevenes resultater Elevundersøkelsen Frafall Fullført og bestått Elevenes fullføring fordelt på Vg1, Vg2 og Vg Karakterer Medarbeidere Sykefravær Økonomi Elever per lærerårsverk Kostnader per elev Utdanningsnivå Aldersfordeling Målsetninger og utfordringer Politiske målsettinger Sektorens utfordringer

3 1. Innledning 1.1. Utgangspunkt og formål Rapporten skal beskrive tilstanden og utviklingen i videregående opplæring. Informasjonen omfatter i første omgang de videregående skolene. På sikt er det aktuelt å innlemme statistikk knyttet til lærlinger og andre områder av utdanningssektoren. Rapporten tar for seg elevenes frafall og oppnådde resultater. I tillegg redegjøres det for resultater fra elevundersøkelsen, medarbeiderundersøkelsen og økonomiske nøkkeltall. Videre inneholder rapporten en del beskrivende statistikk om eksempelvis skolestørrelse og elevgrunnlag. Rapporten gir et innblikk i utdanningssektoren på et overordnet nivå. Det er imidlertid nødvendig at Rådmann følger opp skolene på et mer detaljert nivå enn hva som fremkommer av denne rapporten. Skolene har ofte svært ulike utfordringer, og det er viktig at skolene setter inn tiltak på områder der resultatene ikke er tilfredsstillende. Det tas sikte på å bygge opp tidsserier som skal gjøre det mulig å se utviklingen i sektorens resultater over tid Visjon Sektorens visjon lyder muligheter for alle og vekst for den enkelte. Det er en politisk bestemt målsetning at Vestfold fylkeskommune skal ha en videregående opplæring med tilfredse elever og lærlinger som fullfører og består utdanningen sin med gode karakterer, samt at elever og lærlinger skal delta i demokratisk arbeid og oppleve medbestemmelse. Denne overordnede målsetningen ble for 2009 opprasjonalisert til styringsmål knyttet til frafall, oppnådde resultater, elevmedvirkning og medbestemmelse Kort beskrivelse av alle de videregående skolene Vestfold Fylkeskommune har 10 videregående skoler med til sammen elever fordelt på 12 utdanningsprogram. Alle skolene tilbyr både utdanningsprogram som fører frem til studiekompetanse og yrkeskompetanse. Størrelsen på skolene er svært varierende, fra 230 elever til 1966 elever. De fleste skolene har ressurskrevende elever som får tilbud innenfor alternativ opplæring (AO). Færder videregående skole har 715 elever i følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Design- og håndverk, Elektrofag, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Greveskogen videregående skole har 1016 elever i følgende utdanningsprogram: Musikk dans og drama, Restaurant og matfag, Service og samferdsel og Studiespesialisering. Holmestrand videregående skole har 247 elever i følgende utdanningsprogram: Helse- og sosialfag, Medier og kommunikasjon, Restaurant og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. 3

4 Horten videregående skole har 1047 elever i følgende utdanningsprogram: Design- og håndtverk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Melsom videregående skole har 230 elever i følgende utdanningsprogram: Medier og kommunikasjon og Naturbruk. Nøtterøy videregående skole har 542 elever i følgende utdanningsprogram: Helse- og sosialfag og Studiespesialisering. Re videregående skole har 608 elever i følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Helse- og sosialfag, Idrettsfag og Studiespesialisering. Sande videregående skole har 489 elever i følgende utdanningsprogram: Design- og håndverk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Sandefjord videregående skole har 1966 elever i følgende utdanningsprogram: Designog håndverk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Musikk dans og drama, Restaurant og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering, Teknikk og industriell produksjon, International Baccalaurate og Knutepunktskolen. Thor Heyerdahl videregående skole har 1678 elever i følgende utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk, Design- og håndverk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Musikk dans og drama, Restaurant og matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon. Tabell 1 viser de 10 videregående skolene med antall elever høsten 2009 (antall elever som inngår i ressursgrunnlag) og kode for utdanningsprogram den enkelte skole tilbyr. Antall AO-elever for høsten 2009 fremkommer i egen kolonne. Se tabell 2 for forklaringer på koder. Tabell 1. Nøkkeltall for den enkelte skole Skole Elever høsten 2009* Herav AO Utdanningsprogram Færder BA, DH, EL, ST, TP Greveskogen MD, RM, SS, ST Holmestrand HS, MK, RM, SS, ST, TP Horten DH, EL, HS, ID, MK, SS, ST, TP Melsom MK, NA Nøtterøy HS, ST Re BA, HS, ID, ST, Sande DH, EL, HS, ID, MK, ST, TP Sandefjord DH, EL, HS, MD, RM, SS, ST, TP, IB, KPS Thor Heyerdahl BA, DH, EL, HS, ID, MK, MD, RM, SS, ST, TP Sum

5 * Antall elever i kolonnen skiller seg noe fra antall elever i kapittel 2. Differansen er elever i SMI-skolen og elever det kjøpes tilbud til utenfor videregående skole. Tabell 2. Utdanningsprogrammenes koder. Forlaring utdanningsprogram AO Alternativ opplæring BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndtverk EL Elektrofag HS Helse- og sosialfag IB Internasjonal Baccalaureate ID Idrettsfag KPS Knutepunktskolen MK Medier og kommunikasjon MD Musikk, dans og drama NA Naturbruk RM Restaurant og matfag SS Service og samferdsel ST Studiespesialisering TP Teknikk og industriell produksjon 2. Bakgrunn 2.1. Endrede forutsetninger i perioden ( ) Elevtallet for sektoren ved inntaket høsten 2009 er langt på vei i tråd med elevtallsframskrivningene. Det ble tatt inn 8538 elever ved de videregående skolene i Vestfold høsten 2009, noe som tilsvarer en økning på rundt 350 elever i forhold til i fjor. Sektoren har også opplevd en betydelig vekst i antallet ressurskrevende elever de siste årene. Innmeldte behov i forhold til alternativ opplæring (AO) for høsten 2009, viser en økning på 21 prosent i forhold til høsten Det er også en økning i gruppen elever med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser i kombinasjon med autisme, psykisk utviklingshemning eller ADHD. Etter endring i opplæringsloven har minoritetsspråklige elever fått utvidede rettigheter innenfor videregående opplæring. Som følge av dette ble det opprettet tilbud med tospråklige faglærere fra høsten Det arbeides også med å etablere et tilbud i grunnleggende norsk på alle skolene fra høsten Fra og med høsten 2009 har samtlige elever i videregående opplæring krav på gratis læremidler. Årlig vil de videregående skolene i Vestfold låne ut rundt skolebøker. Ordningen har gitt skolene store administrative og plassmessige utfordringer. Det er nødvendig med utstrakt erfaringsutveksling mellom skolene for å finne hensiktsmessige rutiner for innkjøp, registrering, utlån og innsamling av trykte læremidler. 5

6 Det har vært full utrulling av bærbar PC fra høsten Kjøp av PC-er, tekniske tilpasninger og håndtering av elevenes egenandeler har gitt betydelige økonomiske og administrative utfordringer for sektoren Elevtall fordelt på skolene Tabell 3 viser utvikling i antall elever fra høsten 2007 til høsten 2009, samt prosentvis endring siste år. Endringen i % viser at det er en gjennomsnittlig vekst for hele Fylkeskommunen på 4,2 % siden høsten Veksten varierer mye fra skole til skole, og noen skoler har hatt en nedgang i antall elever siste år. Tabell 3. Elevtallsutvikling skolevis Skole Høsten 2007 Høsten 2008 Høsten 2009 Endring fra 2008 i % Færder ,4 % Greveskogen ,9 % Holmestrand ,5 % Horten ,8 % Melsom ,4 % Nøtterøy ,0 % Re ,4 % Sande ,4 % Sandefjord ,0 % Thor Heyerdahl ,4 % Sum ,2 % Tabell 4 viser at per 1.september 2009 hadde 91 % av søkerne til Vg1 fått tilbud i henhold til sitt førsteønske. Dette er en økning på 4 prosentpoeng i forhold til året før. Av søkerne til Vg2 hadde 96 % av søkerne fått oppfylt sitt førsteønske. Dette er en økning på 2 prosentpoeng i forhold til forrige skoleår. Tabell 4. Oversikt over andel inntatt til sitt første programønske fordelt på trinn skoleåret Trinn Andel inntatt på førsteønske Andel inntatt på andreønske Andel inntatt på tredjeønske Totalt inntatte Vg1 91 % 6 % 2 % 3368 Vg 2 96 % 3 % 1 % 2971 Vg 3 97 % 3 % 0 % 2120 Totalt 94 % 4 % 1 % Tallet inkluderer 15 elever på alternativ opplæring og 79 elever på Påbygging til generell studiekompetanse som er registrert på trinn 4. 6

7 Figur 1 viser utviklingen for andelen søkere til vg1 som har fått innfridd sitt førsteønske. Vi ser at andelen har variert fra 87 % til 91 % siste 10 år. Figur 1. Andel søkere til vg1 som har fått innfridd sitt førsteønske siden Andelen ungdommer som har søkt seg til studieforberedende utdanningsprogram har de siste årene ligget på rundt %. Denne trenden fortsatte i 2009 da 46 % elever ble inntatt til et studieforberedende program, mens 54 % ble inntatt på et yrkesfaglig program. Andelen inntatte elever per programområde på Vg1 har ikke endret seg vesentlig i forhold til skoleåret På figuren nedenfor ser vi at det har vært en liten økning for blant annet Helse- og sosialfag og Naturbruk, mens Studiespesialisering og Teknikk og industriell produksjon er blant de utdanningsprogrammene som har hatt en liten nedgang. 7

8 Figur 2. Elever per utdanningsprogram på Vg1 per BA DH EL HS ID MK MD NA RM SS ST TP 2.3. Kjønnsfordeling fordelt på utdanningsprogram Til tross for den jevne kjønnsfordelingen totalt sett, ser vi at det tradisjonelle søkemønsteret opprettholdes for skoleåret Kvinneandelen på utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsfag er under 2 %, mens andelen er på nær 90 % på Design- og håndverksfag. Tabell 5. Oversikt over kjønnsfordelingen per utdanningsprogram for inntatte til Vg1, skoleåret UTDANNINGSPROGRAM K M TOT %K %M BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK ,8 % 98,2 % DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ,8 % 10,2 % ELEKTROFAG ,0 % 96,0 % HELSE- OG SOSIALFAG ,0 % 14,0 % IDRETTSFAG ,8 % 54,2 % MEDIER OG KOMMUNIKASJON ,1 % 39,9 % MUSIKK, DANS OG DRAMA ,6 % 36,4 % NATURBRUK ,2 % 18,8 % RESTAURANT- OG MATFAG ,1 % 48,9 % SERVICE OG SAMFERDSEL ,6 % 62,4 % STUDIESPESIALISERING ,7 % 46,3 % 8

9 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON ,1 % 93,9 % Total ,5 % 51,5 % Tabell 6 viser kvinneandelen på ulike utdanningsprogram i perioden Det er ikke store endringer i perioden, og at tallene ikke har endret seg vesentlig om en sammenligner med tallene for Tabell 6. Oversikt over andel kvinner fordelt på utdanningsprogram (Vg1) UTDANNINGSPROGRAM BYGGFAG/BYGG OG ANLEGGSTEK. 1 % 0 % 1 % 1 % 3 % 3 % ELEKTROFAG 2 % 3 % 4 % 5 % 2 % 1 % MEKANISKE FAG/TEKNIKK OG IND. 4 % 4 % 2 % 4 % 5 % 4 % TREARBEIDSFAG 5 % 5 % 0 % 3 % 12 % TEKNISKE BYGGFAG 0 % 4 % 3 % 8 % 8 % KJEMI- OG PROSESSFAG 31 % 33 % 18 % 40 % 17 % IDRETTSFAG 34 % 42 % 29 % 42 % 44 % 48 % MEDIA OG KOMMUNIKASJON 47 % 46 % 44 % 48 % 53 % 43 % HOTELL OG N./RESTAURANT OG MATF. 52 % 52 % 44 % 52 % 53 % 43 % SALG OG SERVICE/SERVICE OG SAMF. 47 % 49 % 47 % 43 % 47 % 32 % ALLMENNE FAG/STUDIESPES. 56 % 50 % 56 % 54 % 52 % 56 % MUSIKK, DANS OG DRAMA 82 % 77 % 76 % 72 % 70 % 68 % NATURBRUK 72 % 86 % 81 % 77 % 81 % 80 % FORMGIVINGSF./DESIGN OG HÅNDV. 76 % 85 % 85 % 78 % 86 % 84 % HELSE- OG SOSIALFAG 89 % 90 % 88 % 85 % 88 % 85 % Kvinneandelen på Design og håndverksfag har steget fra 76 % (Formgivingsfag) i 2001 til nær 90 % i 2009 (se tabell 5). På Musikk, dans og drama har imidlertid andelen sunket i samme periode fra 82 % til 63,6 %. På Idrettsfag var kvinneandelen nede i en bølgedal rundt tusenårsskiftet med kun 34 % i 2001, mot 45,8 % i dag. På Medier og kommunikasjon har andelen steget fra 47 % til 60,1 % Karakterer fra grunnskolen (skolevis) Det er relativt store variasjoner mellom de videregående skolene når det gjelder karakterer som elevene har med seg fra grunnskolen. I tabell 7 er elevene til Vg1 sortert på kategoriene i faresonen, slitere og stayere. Elevene i faresonen har den svakeste inntakspoengsummen fra grunnskolen, mens stayerne har den sterkeste inntakspoengsummen. Slitere er elever som ligger i mellomsjiktet når det gjelder inntakspoeng fra grunnskolen. 9

10 Tabell 7. Oversikt over gjennomsnittlig inntakspoengsum fra grunnskolen for elever inntatt til vg1 høsten 2009 fordelt på videregående skole. Skole Antall Vg1 elever Andel i faresonen Andel slitere Andel stayere Per Færder ,8 % 24,8 % 20,4 % Greveskogen ,7 % 25,4 % 56,0 % Holmestrand ,0 % 28,3 % 37,7 % Horten ,1 % 27,4 % 37,4 % Melsom ,2 % 27,2 % 57,6 % Nøtterøy ,0 % 32,4 % 50,5 % Re ,1 % 28,0 % 47,9 % Sande ,4 % 28,4 % 35,2 % Sandefjord ,6 % 27,5 % 37,9 % Thor H ,3 % 25,1 % 39,7 % Totalt ,1 % 26,9 % 41,0 % Av tabellen 7 fremgår det at Færder vgs. skiller seg ut med en meget høy andel inntatte elever innenfor kategorien i faresonen. Godt over halvparten av elevene som ble tatt inn til vg1 høsten 2009 ved Færder vgs. befinner seg i denne kategorien. Ellers ser vi at skoler med hovedsakelig studiespesialiserende utdanningsprogram, slik som Greveskogen og Nøtterøy har relativt få elever i faresonen. Her ligger andelen i faresonen på godt under 20 %. Vi ser at andelen med middels karakterer (slitere) ligger på mellom 25 % og 30 % for nesten alle skoler, med en fylkesandel på nær 27 %. Her er det altså ingen skoler som skiller seg spesielt ut. Gruppen stayere blir i hovedsak et speilbilde på andel i faresonen. Greveskogen, Nøtterøy og Melsom videregående skoler har mange inntatte elever med høy inntakspoengsum. Melsom vgs. har flest elever i stayer - gruppen. Årsaken ligger hovedsakelig i at skolen kun har 2 utdanningsprogram og hvorav det ene, Medier og kommunikasjon, krever en høy inntakspoengsum Økonomiske makrotall for skolene/sektor I hovedsak tildeles skolene ressurser i forhold til antall elever og utdanningsprogrammer. I tillegg tas det hensyn til elevgrunnlaget ved skolen, ved at det tildeles ressurser for elever med lave inntakspoeng. Tildelingssystemet gir en rammetildeling til hver skole, og skolene organiserer og tilpasser driften innenfor denne rammen. 10

11 I tillegg finnes et budsjettområde for felleskostnader til de videregående skolene. Disse kostnadene er det mest hensiktsmessig å budsjettere sentralt. De største postene er ekstraordinære vedlikeholdskostnader på bygg, gjesteelever, felles IT-avtaler, elever det er nødvendig å kjøpe tilbud til utenfor fylkeskommunen osv. Tabell 8. Økonomiske rammen (justert budsjett) til skolene inkludert felleskostnader for 2007, 2008 og Budsjett 07 Budsjett 08 Budsjett 09 Totalt Endringer i budsjettramme fra år til år skyldes i hovedsak pris- og lønnsjusteringer. Også endringer i oppgaver og økning i elevtall og endring i elevgrunnlag kan medføre endringer i budsjettramme fra år til år. For 2009 utgjør skolenes budsjetter 83 % av hele utdanningssektorens budsjett. Andre områder i utdanningssektorens budsjett er fagopplæring, voksenopplæring, sentral administrasjon, ressurssenter og andre virksomheter (Kompetansesenter for læringsutvikling, SMI-skolen). Utdanningssektorens budsjett har frem til nå utgjort rundt 64 % av fylkeskommunenes totale netto driftsutgifter. Andelen på 64 % har holdt seg stabil over tid 3. Elevenes resultater Kapittelet omfatter elevenes frafall, karakterer og hvorvidt elevene har fullført og bestått. Dessuten omtales et utplukk av resultatene fra elevundersøkelsen Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er opprettet som en del av et helhetlig nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, hvor elevene får mulighet til å si sin mening om skolen de går på og hvordan de trives der. Undersøkelsen er anonym, internettbasert og administreres av Utdanningsdirektoratet. Den gjennomføres kun obligatorisk for Vg1(med frivillighet for elevene til å svare) og valgfritt for skolen til å gjennomføre på Vg2 og Vg3. Resultatene fra elevundersøkelsen i 07,08 og 09 er gjengitt i tabell 9. Skalaen går fra 1 til 5 (best), og med 3 som midtpunkt. Tabell 9. Resultater fra elevundersøkelsen År Elevens Hjelp fra Tilpasset Kunnskap vurdering Arbeids- Relasjon Indre lærer opplæring om av egen innsats plan til lærer motivasjon når en (TPO) læringsmål trenger det Vestf. Norge V N V N V N V N V N V N 11

12 09 3,5 3,5 3,3 3,3 3,6 3,6 3,7 3,8 3,7 3,7 3,4 3,5 3,8 3,8 08 3,5 3,5 3,2 3,3 3,6 3,6 3,7 3,7 3,8 3,7 3,4 3,4 3,8 3,8 07 3,5 3,5 3,3 3,4 3,6 3,6 3,8 3,7 3,8 3,7 3,4 3,4 3,8 3,8 Forskere koblet i 2008 elevundersøkelsen med elevenes karakterer og påviste en del sammenhenger som det er interessant å se nærmere på. To faktorer har direkte effekt på elevenes karakterer: Innsats (selvbedømt) og graden av opplevd tilpasset opplæring (TPO). Disse forholdene forklarer rundt 20 % av karaktergrunnlaget, mens resten kan tilskrives evner, familiebakgrunn, tidligere kunnskapsnivå m.m. Innsats er imidlertid en faktor som eleven selv har herredømme over, mens TPO er lærerstyrt. Hele 60 % av innsatsen kan forklares av faktorene i undersøkelsen. Forholdet til læreren er den faktoren som inspirerer mest til innsats (44 % relativ betydning). Resten av innsatsen er knyttet til bruk av arbeidsplaner, graden av TPO og kjennskap til læringsmål. Nye analyser i 2009 viser at samtlige elever, uansett mestringsnivå, tjener på bruken av arbeidsplaner. De fungerer nå som redskap for å differensiere og strukturere læringsarbeidet å gi elevene kunnskap om mål og krav og frigjøre tid til støtte og hjelp. Tilpasset opplæring har ikke bare direkte effekt på karakteren. Etter som den bidrar til mestringsopplevelsen, virker den også indirekte inn på elevenes opplevelse av sosial trivsel og bidrar til å koble den til arbeidstrivsel. Den virker videre inn på elevenes lyst til å lære og deres evne til å jobbe med læringsstrategier. Etter som TPO er lærerstyrt, er det ingen overraskelse at det følelsesmessige forholdet til læreren har stor betydning for hvor godt TPO fungerer. Forholdet til læreren er en kjernefaktor. Foruten at den har betydning for TPO og innsats, er den avgjørende for graden av hjelp og støtte når det trengs. Det er også denne relasjonen som viser undersøkelsens sterkeste sammenheng betydningen for elevens indre motivasjon. Kunnskap om læringsmål er en god indikator på hvordan den nye vurderingsforskriften etterleves. Forskriften sier at elevene skal være kjent med målene for opplæringen og hva som er grunnlaget for vurderingen. Gjennomsnittsverdien 3,4 er under landsgjennomsnittet. Her krever forskriften at vi skal nærme oss verdien 5 i alle fag. Kjennskap til mål har direkte effekt på elevenes innsats og dessuten har det den sterkeste innflytelsen på elevenes bruk av læringsstrategier Frafall Frafallet på de videregående skolene i Vestfold har gått betraktelig ned i sammenlignet med de siste årene. Fra 4,7 % i skoleåret til 4,1% i skoleåret I perioden fra skoleåret og til og med har frafallet i Vestfold ligget relativt stabilt på 4,5 til 4,7 prosent. 12

13 Som tidligere år er det større frafall på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene enn på de studiespesialiserende programmene. Dette gjenspeiler seg naturligvis i frafallet på den enkelte skole. Vi vet, blant annet fra prosjektet Bortvalg og kompetanse og Gjennomføringsprosjektet, at elever med svake karakterer fra ungdomsskolen (inntakspoengsum til vgs.) har lettere for å falle fra i videregående skole enn elever med høyere karakterer. Det er forskjeller mellom de videregående skolene når det gjelder elevenes gjennomsnittlige inntakspoengsum. Dermed er ikke skolene uten videre sammenlignbare når det gjelder frafallstatistikken. Frafall på den enkelte videregående skole for fremgår av tabell 10. Telledatoer for frafall er 1. okt til skoleslutt i juni (gjelder samtlige tabeller hvis ikke annet er angitt). Tabell 10. Frafall pr videregående skole skoleåret Skole Antall Frafall Prosent FÆRDER VIDEREGÅENDE SKOLE ,0 % GREVESKOGEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,5 % HOLMESTRAND VIDEREGÅENDE SKOLE ,0 % HORTEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,6 % MELSOM VIDEREGÅENDE SKOLE ,4 % NØTTERØY VIDEREGÅENDE SKOLE ,8 % RE VIDEREGÅENDE SKOLE ,2 % SANDE VIDEREGÅENDE SKOLE ,8 % SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE ,3 % THOR HEYERDAHL VIDEREGÅENDE SKOLE ,9 % Total ,1 % Vi ser av tabell 10 at det er totalt 340 elever som har sluttet og samtidig ikke begynt på ny skole. Tabell 11. Frafall pr videregående skole de fem siste årene. Fra 1. okt. til skoleslutt i juni. Tidsserie fra Skole FÆRDER VIDEREGÅENDE SKOLE 5,6 % 7,2 % 9,7 % 6,9 % 9,3 % 7,0 % GREVESKOGEN VIDEREGÅENDE SKOLE 3,5 %* 2,4 %* 3,9 % 3,5 % 3,2 % 2,5 % HOLMESTRAND VIDEREGÅENDE SKOLE 8,8 % 5,7 % 5,7 % 3,7 % 5,0 % 7,0 % HORTEN VIDEREGÅENDE SKOLE 4,1 % 5,0 % 4,4 % 3,9 % 4,2 % 4,6 % MELSOM VIDEREGÅENDE SKOLE 2,7 % 2,0 % 4,7 % 5,4 % NØTTERØY VIDEREGÅENDE SKOLE 3,7 % 2,9 % 2,9 % 5,1 % 3,1 % 3,8 % RE VIDEREGÅENDE SKOLE 3,0 % 3,9 % 1,7 % 1,9 % 2,1 % 1,2 % SANDE VIDEREGÅENDE SKOLE 7,4 % 4,4 % 4,8 % 5,3 % 7,7 % 3,8 % SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE 3,8 % 4,5 % 3,7 % 5,4 % 4,3 % 4,3 % THOR HEYERDAHL VIDEREGÅENDE SKOLE 4,7 % 5,1 % 4,8 % 4,8 % 4,5 % 3,9 % ALLE VGS 4,5 % 4,6 % 4,6 % 4,7 % 4,7 % 4,1 % *Inkluderer tall fra Melsom vgs. som var samorganisert med Greveskogen skoleårene og

14 Det er til dels stor variasjon i frafallet på den enkelte skole fra år til år. Det er dessuten en betydelig sammenheng mellom andelen yrkesfagselever og andelen som slutter på den enkelte skole. Re videregående skole er den skolen som har lavest frafall i år også. Kun 7 elever av 604 valgte å avslutte opplæringen. Færder og Holmestrand har høyest frafall, noe som kan relateres til tilbudsstrukturen og inntakspoeng. Tabell 12. Frafall på de ulike utdanningsprogram, alle nivåer / Kode Utdanningsprogram Antall Frafall Prosent Prosent AA ALLMENNE, ØK. OG ADM. FAG ,0 % 3,2% AO ALTERNATIV OPPLÆRING ,9 % 1,7% BA BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK ,9 % 7,6% DH DESIGN OG HÅNDVERKSFAG ,2 % 14,3% EL ELEKTROFAG ,4 % 3,8% HS HELSE- OG SOSIALFAG ,4 % 9,6% ID IDRETTSFAG ,0 % 1,8% MD MUSIKK, DANS OG DRAMA ,6 % 0% MK MEDIER OG KOMMUNIKASJON ,6 % 3,4% NA NATURBRUK ,6 % 5,6% PB PÅBYGGING ,6 % RM RESTAURANT- OG MATFAG ,1 % 9,7% SS SERVICE OG SAMFERDSEL ,1 % 6,2% ST STUDIESPESIALISERING ,9 % 1,6% TP TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON ,7 % 12,3% Total Total ,1 % 4,7% * I var påbygning inkludert i AA (totalt 1527 elever hvorav 49 sluttet eller 3,2%) Det er gledelig å se den markante nedgangen i frafall på teknisk og industriell produksjon, fra 12,3 % i 07/08 til 5,7 % i 08/09. Design og håndverksfag er fortsatt det utdanningsprogrammet som har høyest frafall med 12,2 % Fullført og bestått I Vestfold fylkeskommunes Gjennomføringsprosjekt følges 3033 ungdommer som forlot grunnskolen våren Her kartlegges blant annet frafall, prestasjoner, progresjon og gjennomføring. Tabellene nedenfor bygger på det samme tallmaterialet, men omfatter kun de av ungdommene som ble tatt inn til en fylkeskommunal videregående skole i Vestfold på et studieforberedende eller et yrkesfaglig utdanningsprogram 2. 2 Elever uten registrert karakterpoeng fra grunnskolen er ikke tatt med 14

15 Utvalget består av 2718 elever som begynte på videregående skole høsten 2006, hvorav 1513 elever begynte på et studieforberedende utdanningsprogram eller Medier og kommunikasjon, mens 1205 elever begynte på et yrkesfaglig utdanningsprogram (unntatt Medier og kommunikasjon). Tabell 13 viser hvor mange elever som befant seg på et studieforberedende utdanningsprogram på en av våre fylkeskommunale videregående skoler 3 år etter at de startet i videregående skole ( kullet). Siste kolonne angir hvor stor andel av utvalget som fullførte og besto Vg3. Tabell 13. Andelen elever i studieforberedende utdanningsprogrammer med fullført og bestått VG3 skoleåret av elevkullet som ble tatt inn ANTALL PÅ SKOLEN 2008/2009 ANTALL BESTÅTT VG3 SKOLE PROSENT FÆRDER VIDEREGÅENDE SKOLE ,5 % GREVESKOGEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,6 % HOLMESTRAND VIDEREGÅENDE SKOLE ,5 % HORTEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,4 % MELSOM VIDEREGÅENDE SKOLE ,2 % NØTTERØY VIDEREGÅENDE SKOLE ,4 % RE VIDEREGÅENDE SKOLE ,4 % SANDE VIDEREGÅENDE SKOLE ,0 % SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE ,7 % THOR HEYERDAHL VIDEREGÅENDE SKOLE ,6 % FYLKESKOMM. VGS VESTF ,4 % ØVRIGE 71 Total Spesielt Nøtterøy og Thor Heyerdahl videregående skoler har en høy andel elever med fullført og bestått Vg3, mens Holmestrand og Færder videregående skoler har en relativt liten andel elever som klarte å bestå Vg3. Tabell 14 viser hvor stor andel av elevene i utvalget som befant seg på et yrkesfaglig utdanningsprogram på en av våre fylkeskommunale videregående skoler 2 år etter at de begynte, og hvor mange av disse som fullførte og besto Vg2. 15

16 Tabell 14. Andelen elever i yrkesforberedende utdanningsprogrammer med fullført og bestått VG2 skoleåret av elevkullet som ble tatt inn ANTALL PÅ SKOLEN 2007/2008 ANTALL BESTÅTT VG2 2007/2008 PROSENT SKOLE FÆRDER VIDEREGÅENDE SKOLE ,5 % GREVESKOGEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,9 % HOLMESTRAND VIDEREGÅENDE SKOLE ,0 % HORTEN VIDEREGÅENDE SKOLE ,0 % MELSOM VIDEREGÅENDE SKOLE ,9 % NØTTERØY VIDEREGÅENDE SKOLE ,4 % RE VIDEREGÅENDE SKOLE ,5 % SANDE VIDEREGÅENDE SKOLE ,4 % SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE ,8 % THOR HEYERDAHL VIDEREGÅENDE SKOLE ,3 % FYLKESKOMM. VGS VESTF ,3 % ØVRIGE 155 TOTAL 1205 Tabellen viser at andelen elever som fullførte og besto ved Re, Melsom og Thor Heyerdahl videregående skoler ligger rundt 75 %. Dette er godt over gjennomsnittet for de fylkeskommunale videregående skolene i Vestfold som er på 66,3 %. Ved Sande og Holmestrand videregående skoler er andelen elever som fullførte og besto Vg2 skoleåret 2007/2008 svært lav. Tabell 13 tar ikke hensyn til hvilken skole elevene ble tatt inn til. I kommende tabeller er det derfor foretatt en gjennomstrømningsanalyse. Det skilles på elever som fullfører og består på samme skole, hvor mange som fortsatt er på skolen samt hvor mange som har forlatt skolen. Av elever som har forlatt skolen viser tabell 15 hvor mange som begynte på en annen videregående skole i Vestfold, på en annen videregående skole eller om de står uten skoleplass. Tabell 15 viser også andel elever i faresonen samt hvilke karakterpoeng elevene hadde med seg fra grunnskolen. Inngangspoengene sammenlignes med karakterpoeng fra siste år på videregående skole. Andel elever i faresonen vil blant annet kunne forklare noe av årsaken til de relativt store variasjonene i andelen som fullfører og består etter henholdsvis 2 eller 3 år i videregående skole. Det er viktig at tabellene sees i sammenheng da eksempelvis tabell 15 gir en forklaring på hvor det blir av elever som ikke er inkludert i fullført og bestått-andelen i tabell

17 Tabell 15. Studieforberedende utdanningsprogram inkl. MK, elevkullet Inntatte fra grunnskolen høsten 2006 Hvorav med bestått Vg3 vår 2009 Skole Antall elever Karakterpoeng fra grunnskolen Andel i faresonen Fullført og bestått Vg3 Karakterpoeng 2009 Endring i karakterpoeng Færder 40 39,6 (40,9) 27,5% 32,5% 34,4-6,5 Greveskogen ,9 (45,3) 6,0% 69,6% 39,5-5,8 Holmestrand 34 43,0 (45,2) 20,6% 52,9% 35,9-9,3 Horten ,7 (44,5) 11,6% 64,1% 39,0-5,5 Melsom 25 41,0 (41,3) 8,0% 60,0% 37,6-3,7 Nøtterøy ,1 (44,7) 11,0% 72,4% 41,3-3,4 Re ,2 (44,7) 5,8% 64,5% 37,6-7,1 Sande ,2 (42,6) 9,5 % 61,9% 35,6-7,0 Sandefjord ,7 (45,0) 8,0% 71,1% 37,5-7,5 Thor H ,1 (44,7) 5,4% 71,2% 39,6-5,1 Totalt ,9 (44,5) 9,2% 67,4% 38,4-6,1 Tabellen viser 67,4 prosent av de elevene som startet i et studieforberedende utdanningsprogram skoleåret fullførte og besto til normert tid. Elevene som ble tatt inn til et studiespesialiserende utdanningsprogram hadde en gjennomsnittlig karakterpoengsum fra grunnskolen på 43,9. Tabellen viser også at Færder og Melsom videregående skoler hadde lavest gjennomsnittlig inntakspoengsum, mens elevene ved Sandefjord og Greveskogen videregående skoler hadde de høyeste gjennomsnittelige inntakspoengene. Videre viser tabell 15 at 9,2 % av elevene i utvalget hadde en poengsum under 36 inntakspoeng, noe som defineres som i faresonen. Det ble tatt inn spesielt mange elever i denne elevkategorien til Færder (27,5 %) og Holmestrand (20,6 %). Kolonnen Fullført og bestått Vg3 viser andelen elever som fullførte og besto Vg3 våren 2009 på samme skole som elevene startet høsten I denne sammenhengen vurderes kun hvor mange elever den enkelte skole selv får gjennom systemet med et bestått resultat etter 3 år. Holmestrand vgs. og spesielt Færder vgs. skiller seg ut med lave andeler bestått på vg3. Variasjonene kan blant annet forklares med tilbudsstruktur og andel elever med svake karakterer fra grunnskolen. Det er også gjort en sammenligning av karakterpoengene som elevene kom inn med og de karakterpoengene elevene gikk ut med. Karakterpoengsummen fra grunnskolen for de elevene som befant seg på skolen våren 2009 er satt i parentes. Når det gjelder alle skolene under ett er karakterene etter 3 år på videregående skole (38,4) langt svakere enn hva elevene hadde med seg fra grunnskolen (44,5). Elevene inntatt ved Holmestrand vgs. har den svakeste utviklingen (-9,3), mens elevene inntatt ved Melsom vgs. har hatt den sterkeste utviklingen (-3,4). 17

18 Tabell 16. Elever i studieforberedende programmer som ikke fullførte og besto Vg3 etter 3 år, elevkullet Inntatte høsten 2006 På skolen - forsinket Avbrudd eller skolebytte Skole Opprinnelig antall 2006 Ikke best Vg3 Elev på Vg1 eller Avbrudd Off. vgs Vestfold Vgs annet fylke /privskole Vg2 Færder 40 22,5% 2,5% 7,5% 32,5% 2,5% Greveskogen ,2% 2,2% 1,3% 6,1% 1,7% Holmestrand 34 23,5% 2,9% 5,9% 11,8% 2,9% Horten ,2% 2,5% 7,6% 4,5% 2,0% Melsom 25 20,0% 0,0% 8,0% 12,0% 0,0% Nøtterøy ,7% 2,1% 9,7% 2,8% 0,7% Re ,1% 0,0% 2,2% 12,3% 1,4% Sande ,9% 3,8% 2,9% 0,9% 8,6% Sandefjord ,3% 0,9% 2,5% 2,8% 1,2% Thor H ,5% 3,2% 3,2% 4,3% 1,4% Totalt ,6% 2,0% 4,1% 5,7% 2,0% Tabell 16 viser at 18,6 % av elevene ikke besto Vg3, mens 2 % av elevene fortsatt var elev på Vg1 eller Vg2. Videre ser vi at 4,1 % avbrøt skolegangen, mens til sammen 7,7% startet opp på en annen videregående skole. Nøtterøy videregående skole skiller seg noe ut. De har en klart lavere andel elever som er forsinket på skolen i forhold til de andre skolene. Andelen avbrudd er relativt høy, men til gjengjeld var det svært få elever som foretok skolebytte. En annen skole som skiller seg ut er Færder videregående skole. Som det gikk frem av tabell 15, så var det kun 32,5 % som besto Vg3 på Færder av de som ble tatt inn høsten Forklaringene på dette fremgår av tabell 16: 25% var forsinket på skolen, 7,5% avbrøt skolegangen, mens hele 35% fortsatte skolegangen ved en annen videregående skole. Av de 40 som begynte er med andre ord 57,5 % blitt værende på Færder, mens 42,5% har forsvunnet til andre skoler eller sluttet. Majoriteten av elevene som flyttet til andre videregående skoler startet ved programområder som ikke tilbys ved Færder. Tabell 17 viser karaktergrunnlaget for elever som blir inntatt til yrkesfaglige utdanningsprogram er langt svakere enn for de som blir inntatt til studiespesialiserende utdanningsprogram. Hele 66 % av de elevene faller innenfor kategorien i faresonen. Nærmere 84 % av elevene ved yrkesfaglige utdanningsprogrammer ved Holmestrand videregående skole tilhørte denne utsatte gruppen. 18

19 Tabell 17. Yrkesfaglige utdanningsprogrammer, elevkullet Inntatte fra grunnskolen høsten 2006 Hvorav bestått Vg2 eller Vg3 innen vår 2009 Skole Antall elever Karakterpoeng fra Andel i faresonen Fullført og best Fullf ørt og best Karakterpoeng Endring karakterpoeng grunnskolen Vg3 Vg Færder ,7 (33,4) 68,6% 5,5% 44,0% 33,1-0,3 Greveskogen 27 33,6 (35,6) 51,9% 0,0% 51,9% 35,7 +0,1 Holmestrand 37 29,7 (33,8) 83,8% 2,7% 16,2% 35,3 +1,5 Horten ,2 (34,2) 69,1% 2,2% 60,3% 32,4-1,8 Melsom 38 35,5 (35,5) 55,3% 26,3% 52,6% 33,4-2,1 Nøtterøy 43 33,7 (35,0) 72,0% 4,7% 48,8% 33,7-1,3 Re 87 32,4 (34,2) 70,1% 0,0% 47,1% 37,8 +3,6 Sande 59 32,9 (35,2) 66,1% 11,9% 40,7% 30,4-4,8 Sandefjord ,6 (35,6) 59,3% 15,7% 53,9% 36,5 +0,9 Thor H ,5 (33,5) 69,0% 8,3% 58,8% 35,8 +2,3 Totalt ,9 (34,5) 66,3% 8,5% 51,4% 34,9 +0,4 Det er stor variasjon skolene imellom i forhold til andelen elever som fikk fullført og bestått på Vg2 etter 2 eller 3 år på videregående skole. Totalt sett ser vi at andelen som fullførte Vg2 med bestått resultat er på 51,4 %. Ved Horten videregående skole var andelen på 60 %, mens den ved Holmestrand videregående kun var på 16%. Tabell 18. Yrkesfagslever som ikke fullførte og besto Vg2/Vg3, elevkullet Inntatte høsten 2006 På skolen - forsinket Avbrudd eller skolebytte Skole Opprinnelig antall 2006 Ikke best Vg2/Vg3 Elev på Vg1 vår Avbrudd Off. vgs Vestfold Vgs annet fylke /privatskole vår Færder 220 5,9% 1,4% 10,9% 31,4% 4,5% Greveskogen 27 3,7% 0,0% 11,1% 25,9% 3,7% Holmestrand 37 2,7% 2,7% 21,6% 43,2% 8,1% Horten ,6% 3,7% 8% 12,5% 2,2% Melsom 38 23,7% 0,0% 7,9% 7,9% 7,9% Nøtterøy 43 0,0% 0,0% 9,3% 16,3% 2,3% Re 87 0,0% 0,0% 8,0% 36,8% 5,7% Sande 59 6,8% 1,7% 10,2% 15,3% 6,8% Sandefjord 280 5,4% 1,8% 13,6% 14,6% 3,9% Thor H ,0% 0,4% 10,8% 20,2% 5,8% Totalt ,6% 1,3% 11,1% 21,3% 4,7% Hovedårsaken til den lave gjennomføringsandelen ved eksempelvis Holmestrand, er at svært mange elever foretar skolebytte. Over halvparten av elevene forlot Holmestrand vgs. til fordel for en annen skole i løpet av 3-årsperioden. Skolen har også den klart 19

20 høyeste avbruddsandelen sammenlignet med de andre skolene. Hele 21,6 % har forlatt skolen i løpet av perioden, uten å begynne på en annen skole eller i lære Elevenes fullføring fordelt på Vg1, Vg2 og Vg3 Tabellene under omhandler alle elevene skoleåret 2008/2009, fordelt på Vg1, grunnkompetanse, Vg2, Vg3 og samlet. Tabell 19. Vg1 alle utdanningsprogrammer (tall i prosent) Skole Fullført og bestått Fullført, men ikke bestått/ ikke fullført Alternativ opplæring Holder på Sluttet underveis Færder 65,0 21,2 0,0 0,0 13,7 Greveskogen 75,9 14,4 0,0 0,0 9,7 Holmestrand 61,9 24,5 7,2 0,0 6,5 Horten 71,1 18,2 0,0 0,0 10,7 Melsom 62,2 18,4 3,1 0,0 16,3 Nøtterøy 79,1 10,5 1,0 2,5 7,0 Re 89,5 5,4 1,1 0,0 4,0 Sande 82,6 17,4 0,0 0,0 0,0 Sandefjord 73,6 16,3 0,0 0,1 10,0 Thor Heyerdahl 77,8 9,9 0,8 0,2 11,3 Vestfold 75,3 14,6 0,7 0,2 9,2 Tabellen viser at Re vgs. hadde flest elever som fullførte og bestod vg1 skoleåret 2008/ ,5 prosent. Holmestrand hadde lavest andel som bestod med 62,9 prosent, og skolen hadde samtidig den største andelen som ikke besto eller fullførte med 24,5 prosent. Totalt for fylket var det 75,3 prosent som fullførte og bestod vg1 skoleåret 2008/2009. Tabell 20. Vg1 grunnkompetanse alle utdanningsprogrammer (tall i prosent) Skole Fullført og bestått Fullført, men ikke bestått/ ikke fullført Alternativ opplæring Holder på Sluttet underveis Færder 0,0 0,0 79,1 0,0 20,9 Greveskogen 0,0 0,0 77,3 0,0 22,7 Horten 0,0 0,0 65,0 0,0 35,0 Vestfold 0,0 0,0 75,3 0,0 24,7 3 Elever som besto Vg2, men som siden avbrøt på Vg3 nivå er ikke medregnet. 20