Tilstandsrapport. grunnskulen i Lindås

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport. grunnskulen i Lindås"

Transkript

1 Tilstandsrapport grunnskulen i Lindås Melding om kvalitet og tilstand Eidsvoll 1814 «Enig og tro til Dovre faller» «Broderlenka» på Eikanger skule Over heilelandet samla skuleelevar seg kl.12. den 2.mai for å lage si «Broderlenke» - på same dag og tid som eidsvollsmennene i «Saman om demokratiet også dei neste 2 åra»! Tilstandsrapport for grunnskulen i Lindås T

2 Innhald Forord...3 Innleiing Samandrag av tilstandsrapporten Kvalitetsutvikling system for oppfølging Skulefakta Elevtal Tilsette og lærartettleik Økonomi Læringsmiljø Læringsresultat Kartleggingsprøver 1. 3.klasse Nasjonale prøver Resultat nasjonale prøver - lesing Resultat nasjonale prøver - rekning Resultat nasjonale prøver - engelsk Nasjonale prøver oppsummering Karakterar og grunnskulepoeng Karakterar 1.trinn matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO Tidleg innsats...34 Frå spesialundervisning til tilpassa opplæring Opplæring av minoritetsspråklege elevar...36 Elevtal og morsmål Opplæring av vaksne Strategisk plan Konklusjon Tilstandsrapport for grunnskulen

3 Forord Det er fastsett i opplæringslova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 (27-28) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, jf. opplæringslova 13-1, andre ledd. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp. nr. 55 (28-29) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet til skuleeigaren. Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 (27-28). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 (27-28) at skuleeigarar og skular blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Tilstandsrapport for grunnskulen i Lindås vart drøfta og vedteken av kommunestyret 12.juni 214. Lindås kommune 15.juni 214 Ørjan Raknes Forthun rådmann Anne Wergeland fagsjef Knarvik barneskule - ei gruppe frå femte trinn har hatt ei oppgåve å lage kunst av det dei fann i naturen. Kreativiteten var på plass, og elevane trylla fram kunstverk av blomar, kvistar, blad, kongler og gras. 3 Tilstandsrapport for grunnskulen

4 Innleiing Denne rapporten er den fjerde tilstandsrapporten som vert lagt fram for kommunestyret i Lindås. Rapporten er eit resultat av informasjon frå det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, drøfting av tilstanden på den enkelte skule i samband med våre årlege skulebesøk kvalitetssamtalen, og i andre møte med lærarar og skuleleiarar i løpet av skuleåret. Rapporten er drøfta i møte mellom administrasjon, rektorar og politikarane i levekårsutvalet 13.mai 214. Deltakarane her har fått høve til å kome med innspel før endeleg rapport vart lagt fram for kommunestyret i Lindås 12.juni 214. Dei nyleg gjennomførte kvalitetssamtalene på skulane og møte i ulike leiarnettverk i kommunen, syner at skulane i Lindås er svært opptekne av elevane sitt læringsmiljø og læringsresultat. Det vert lagt ned ein stor innsats i arbeidet med å leggja til rette for at kvar enkelt elev skal få høve til å læra og utvikla seg i tråd med evner og føresetnadar. Etter vedtak i kommunestyret i Lindås i juni 212, skal politikarar, administrasjon og representantar frå skulane ha tre årlege dialogmøte. Dialogmøta er lagt opp med presentasjon av tema ved elevar, lærarar, skuleleiar, einingsleiar og/eller fagsjef. Representantar frå skulane viser gjerne korleis det vert arbeid på skulen med det aktuelle temaet. Deretter er det opna for spørsmål, klargjering og drøfting mellom skulerepresentantane og politikarane. Meininga med dialogmøte er å lage gode møtearenaer for refleksjon og læring om vidare utvikling av kvalitet i grunnskulen i Lindås. Vi har dette skuleåret hatt to dialogmøte i levekårsutvalet. Tema 1.oktober 213 var «Skulebygg rehabilitering og nybygg». Møtet var lagt til nye Seim skule der politikarane fekk ei omvising før møtet. Sentralt i dialogmøtet var drøfting av standardar for skulebygg - rehabilitering, vedlikehald og nybygg. Det andre dialogmøtet vart gjennomført 1.april på Lindås ungdomsskule. Levekårsutvalet hadde før møtet ei omvising i den nye Lindåshallen, på Lindås barneskule (i den rehabiliterte delen av skulen) og på Lindås ungdomsskule. Tema for dialogmøtet denne dagen var ungdomstrinnet med særleg vekt på den nasjonale satsinga «Ungdomstrinn i utvikling». Tredje og siste dialogmøte var drøfting av utkast til Tilstandsrapport den 13.mai 214. Tilstandsrapporten skildrar prosessar i arbeidet med kvalitetsutvikling i klasserommet, på skulane og i kommunen i kapittel 2. Rapporten er vidare konsentrert om resultat, vurdering av resultat og vegen vidare. Data som vert lagt fram, er på kommunenivå. Data frå den einskilde skule er tilgjengelege for kommunen som skuleeigar, men ut frå personvernomsyn kan ikkje alt offentleggjerast på skulenivå. Dette er fordi Lindås har mange små skular med små elevgrupper på dei einskilde trinna, noko som kan gjere elevidentifisering lett. Tilstandsrapport er disponert med 1 kapittel. Kapittel 1 er samandrag og kapittel 2 skildrar kommunen sitt arbeid med kvalitetsutvikling og system for oppfølging. Kapittel 3 9 er omtale av hovudområda læringsmiljø, læringsresultat, tidleg innsats, opplæring av minoritetsspråklege elevar og opplæring av vaksne. Kapitla har ei lik disponering med tabellar og faktatal først, så lokale mål og vurdering av utvikling. Tabellane som er tatt med, viser utviklinga i kommunen samla og ei samanlikning med kommunegruppe 8, Hordaland og landet. Til slutt i kvart kapittel er det ei omtale av vidare arbeid på det aktuelle området. Kapittel 9 er ei omtale av «Strategisk plan » og kapittel 1 har ein kort konklusjon. I Tilstandsrapporten frå stod det om «Vidare arbeid med lesing»: «Administrasjonen er godt i gang med planlegging av eit større leseprosjekt for alle skulane i Lindås. Vi skal ta i bruk eit verktøy utarbeid av Lesesenteret i Stavanger, "LeseLos". Fire skular ( 1 ungdomsskule og 3 barneskular) startar opp komande haust. Det er eit mål at alle skulane i Lindås skal gjennom dette programmet i løpet av dei neste 3-5 år». Knarvik barneskule er ein av dei fire skulane som starta opp med LeseLos hausten Tilstandsrapport for grunnskulen

5 - Ei praksisforteljing Knarvik barneskule har skuleåret hatt LeseLos som sitt viktigaste utviklingsområde. Heile personalet har delteke i etterutdanning og felles arbeid med temaet på skulen. Dette er gjort gjennom felles planleggingsdagar for dei fire LeseLos-skulane og gjennom eige arbeid på skulen. Mykje av lærarane si fellestid er sett av til dette arbeidet. Arbeidet med LeseLos er blitt svært godt motteke av alle i skulen. Etter kvart som arbeidet har gått på fram, ser vi at elevane oppnår ny meistring i korleis ein skal/kan henta ut kunnskap av ulike typar tekst. Dette gjeld i alle fag. LeseLos er blitt eit omgrep blant elevane. Kvifor LeseLos? Vi ser tydeleg at elevane går inn i arbeidet med ulike tekstar på ein heilt annan måte no enn tidlegare. Kva er målet med det eg skal lesa? Korleis kan eg finna ut mest mogeleg om det eg skal lesa før sjølve lesinga startar? Korleis kan eg kontrollera at eg har fått med meg det eg skal læra? Kva gjer eg dersom eg ikkje har lært det eg skal? Elevane vert med andre ord bevisste på at dette er ein god måte å læra på dei utviklar gode strategiar for læring. Dei tilsette har fått eit nytt og godt verkty til å følgja elevane si leseutvikling og til å rettleia dei i vidare arbeid. Etter kvart vil skulen kunna gje ei tydelegare tilbakemelding til foreldra på barnet deira si leseutvikling og kva som må til for vidare framgang. Knarvik barneskule har så langt berre positive erfaringar med å jobba med LeseLos. Prosjektet vi no er inne i vil halda fram i nye to år. Då vil dette vera godt innarbeidd og ei fast rutine i arbeidet med elevane si faglege utvikling. Stort bokslepp på Knarvik barneskule 5.klasse 11.april 5 Tilstandsrapport for grunnskulen

6 1. Samandrag av tilstandsrapporten Den årlege tilstandsrapporten er heimla i opplæringslova Rapporten er eit sentralt dokument i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Innhaldet er knytt til nasjonale mål for kvalitet i grunnopplæringa; læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Rapporten skal gi skuleeigar eit grunnlag for å drøfte lokale mål og vidare kvalitetsutvikling. Alle tal i rapporten er henta frå GSI, KOSTRA og Skoleporten Skulane i Lindås har saman med administrasjonen bygd opp eit system for kvalitetsutvikling der både «teljing og forteljing» er sentrale element. I dei årlege kvalitetssamtalane på skulane vert informasjon frå det nasjonale kvalitetssystemet og erfaringar frå undervisningsforløp (KiS) drøfta (kap.2). Elevar, foreldre, lærarar, skuleleiing og skuleeigar (administrativ) vurderer og drøfter skulen sin styrke og skulen sine utfordringar. Det vert sett mål og planlagd tiltak for det vidare arbeidet på skulen. Vi er godt nøgde med denne metodikken i arbeidet med kvalitetsutvikling i Lindåsskulen. Men tilsyn frå fylkesmannen i Hordaland i mars, syner at systematikken i kontroll av om alle elevar får innfridd dei rettane dei har etter opplæringslova ikkje er god nok (internkontroll). Lindås kommune har nyleg investert i eit kvalitetssystem levert av Kommuneforlaget (KF). Dette systemet kan bidra til å innfri kravet om internkontroll. Elevtalet i Lindås har dei siste åra vore rimeleg stabilt. Det svingar litt opp og ned frå år til år og også i løpet av skuleåret. Lågast elevtal gjennom dei siste seks åra hadde vi i 21/11 med 1924 elevar og høgast i 212/13 med 1981 elevar. Lindås kommune bruker relativt mykje pengar på grunnskuledrift. Driftskostnadane er redusert dei to siste åra, og det er naudsynt å redusere vidare. Endringar i skulestruktur vil kunne hindre ei generell nedskjering etter «ostehøvelprinsippet». Det er vedteke eit omstillingsprogram som omfattar heile den kommunale drifta. Tiltak vidare vert i tråd med vedtak i omstillingsprosessen. Læringsmiljøet på ein skule er avgjerande for den enkelte elev si læring og utvikling. Elevundersøkinga skal gi eit bilete av korleis elevane sjølv opplever læringsmiljøet på sin skule. Resultat frå Elevundersøkinga hausten 213 er enno ikkje publisert på «Skoleporten» grunna datatekniske problem hos leverandør. Presentasjon frå Elevundersøkinga haust 213 vert derfor annleis enn tidlegare år og også korleis dei vert presentert seinare. Data ein finn i denne tilstandsrapporten er eit utval av nokre spørsmål innafor 9 hovudområde. Resultata er drøfta i kvalitetssamtalene på skulane. Dei aller fleste elevane i Lindås trivst på skulen, men på dei fleste skulane er det også nokre få elevar som ikkje trivst. Skulane arbeider førebyggjande med ulike tiltak som er viktig for læringsmiljøet og elevane sin trivsel. Elevane peikar på uteområda som viktig. Der det er eit variert utemiljø med rom for ulike aktivitetar og leik, er det også lite konfliktar. Aktivitetsleiarar og vaksne som aktivt følgjer med på det som skjer i friminutta, er noko både elevar, foreldre og tilsette er opptekne av. Kommunen har nulltoleranse for mobbing. Kvart år ved skulestart vert temaet mobbing sett på dagsorden. Der mobbesaker kjem opp, tek skulane raskt tak i saka og saman med foreldre vert det laga ein tiltaksplan. Planen kjem fram av enkeltvedtak og vert følgt opp i nye møte. Læringsresultat i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er målt gjennom obligatoriske kartleggingsprøver på 1-4.steg, på nasjonale prøver på 5., 8. og 9.steg og på karakterar i standpunkt og eksamen på 1.trinn. Kartleggingsprøvane bidreg til å fange opp elevar som treng ekstra hjelp dei første skuleåra. Prøvane vert brukt etter føremålet. Frå våren 214 vil også dei frivillige kartleggingsprøvane vere obligatorisk i Lindås. Nasjonale prøver måler grunnleggjande ferdigheiter i lesing og rekning. Engelskprøver er knytt til kompetansemåla i engelsk. Resultata i Lindås varierer frå år til år mellom skulane og på den enkelte skule. Om vi tar høgde for standardavvik skil ikkje Lindås sine resultat seg ut i stor grad samanlikna med nasjonale tal. Vi har relativt sett no færre elevar på lågaste nivå og ei aukande gruppe på middels nivå. Vi bør ha fleire elevar på høgste nivå. Eksamen- og standpunktkarakter frå våren 213 syner at samla resultat frå dei tre ungdomsskulane har gått ned samanlikna med året før Samanlikna med andre ligg vi dette året under snittet i alle fag. Frå hausten 214 skal våre ungdomsskular ta del i den nasjonale satsinga «Ungdomstrinn i utvikling ». Idéen er å utvikle skulen sin samla kompetanse - kunnskap, haldningar og ferdigheiter når det gjeld læring, undervisning og samarbeid. Målet er eit meir praktisk, variert, relevant og utfordrande ungdomstrinn som skal auke motivasjon og læring hos elevane. 6 Tilstandsrapport for grunnskulen

7 Prosentdel av 1.klasseelevar som går over til vidaregåande skule ligg høgt i Lindås, 99% i 212, noko over snittet samanlikna med andre. Vi har ikkje korrekte tal for kor stort fråfallet er. Tidleg innsats er viktig for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Våre tal syner at vi ligg høgt på prosentdel av elevar som får spesialundervisning, og talet aukar med elevane sin alder. Det vert sett inn tiltak både nasjonalt og lokalt for å snu denne utviklinga. Minoritetsspråklege elevar er ei elevgruppe med særskilde rettar etter opplæringslova 2-8. Det er utarbeid kommunale retningsliner for opplæringa for denne elevgruppa. Fylkesmannen sitt tilsyn i mars 214 syner at vi ikkje har god nok kontroll på opplæringa av minoritetsspråklege elevar. Kommunen har fått varsling om pålegg. Endeleg tilsynsrapport kjem medio mai med frist for oppretting av avvik. Opplæring av vaksne etter 4A-1 og 4A-2 i opplæringslova, er organisert under Lindås lærings- og utgreiingssenter. Opplæringa omfattar grunnskuleopplæring for vaksne, spesialundervisning for vaksne og norskopplæring for vaksne innvandrarar og flyktningar. Det er venta ei auke i tal elevar med behov for grunnskuleopplæring for vaksne. Dette skuleåret har vore eit overgangsår når det gjeld spesialundervisning for vaksne. Spesialundervisninga vert frå hausten 214 organisert i tråd med sakkunnig utgreiing og tilråding frå PPT. Norskopplæring for vaksne innvandrarar og flyktningar er prega av høg kvalitet. Elevane er motiverte og resultata er gode. Strategisk plan skal vere med på å sikra systematisk arbeid med kvalitetsutvikling over tid i grunnskulen i Lindås. Planen skildrar fire prioriterte hovudområde med mål, tiltak og forventningar til aktørane i skulen. Planen vert lagt fram for kommunestyret saman med Tilstandsrapport Kvalitetsutvikling system for oppfølging System for oppfølging av kvalitetsarbeidet i grunnskulen i Lindås er bygd opp kring: Lov, regelverk og læreplan for Kunnskapsløftet (K-6) Plandokument på stat, kommune- og skulenivå a. Stortingsmeldinga «På rett veg» b. Lindås kommune: Strategisk plan, verksemdplan (kommunenivå og skulenivå), årsplan/handlingsplan og kompetanseplan c. Felles kommunale standardar/retningsliner i. «Forskrift til ordensreglement», «Systematisk arbeid med elevane sitt skulemiljø» (jf. Kap.9a i opplæringslova), «Vurdering for læring», «Opplæring av minoritetsspråklege elevar», «Elevpermisjonar», «Overgang barnehage-skule» og «Overgang barneskule-ungdomsskule» Henting av informasjon a. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (www.skoleporten.no) b. Brukarundersøkingar c. KiS Kvalitetsvurdering i skulen evaluering, refleksjon og oppfølging av undervisningspraksis på skulane Faglege nettverk og møtearenaer (rektormøte, einingsmøte og plangruppesamlingar) Oppfølging og drøfting av tilstand på kvar enkelt skule a. Kvalitetssamtale ein gong pr. skuleår på kvar skule b. Oppfølgingssamtale mellom einingsleiar og rektor eit halvt år etter kvalitetsmøtet Rapportering (budsjettrapportering, årsmelding og tilstandsrapport) Modell for analyse, refleksjon og dialog om kvalitetsutvikling i skulen (KiS): 7 Tilstandsrapport for grunnskulen

8 For endring og utvikling av grunnopplæringa i Lindås kommune vert det lagt vekt på ein prosessorientert strategi. Kunnskapsutvikling og dialog på og mellom alle nivå i organisasjonen skal vere sentralt i arbeidet. Modellen for Kvalitetsvurdering i skulen (KiS) skal nyttast som metode og verktøy for utvikling av vurderingskompetansen i organisasjonen. KiS tek utgangspunkt i eit konkret undervisningsopplegg som blir planlagt og gjennomført av lærarane og legg grunnlaget for ein dialog om pedagogisk praksis. I denne dialogen vert alle ledd i skulen involvert: elevar, foreldre, lærarar, lærarteam, leiing og skuleeigar. Kvalitetsvurdering i skulen kan illustrerast gjennom denne modellen (Senter for erfaringsdeling 28): Modellen si sterke side er at læringa i alle ledd går begge vegar, og at ein gjennom denne metoden kan utvikle ein samanhengande vurderingspraksis på alle nivå i organisasjonen. Modellen tek høgde for både å telje og fortelje. Dei årlege kvalitetssamtalane er sentrale i arbeidet med vurdering av kvalitetsutviklinga på skulane i Lindås. Kvalitetssamtalane er eit møte mellom skuleeigar (fagsjef og einingsleiar) og representantar frå skulen (leiing og lærarar). Samtalene er godt førebudd av alle som tek del, i møtet er det gode prosessar og vi legg vekt på eit godt etterarbeid. Kvalitetssamtalene bidreg til gode refleksjonar og drøftingar rundt læringsarbeidet og legg eit godt grunnlag for vidare arbeid med utvikling av læringsmiljø og læringsresultat på skulane og i kommunen. Det vert laga referat frå kvalitetssamtalane som femner om resultat, vurderingar, nye mål og oppfølging (tiltak). Nytt dette skuleåret var at også representantar frå elevrådet og FAU vart inviterte med som deltakarar i kvalitetsmøtet. Erfaringane frå dette er også gode. Alle deltakarane peikar på at det er svært nyttig å få dei ulike aktørane sine perspektiv inn i drøftingane av kva som gir gode resultat på skulen, kva som er skulen sine utfordringar og korleis ein kan arbeide vidare. På barneskulane var elevane særleg opptekne av friminutta, uteområdet og dei vaksne si involvering. På ungdomssteget vart regelmessige klassemøte og elevråd nemnd som viktig. Meir om elevane si vurdering av læringsmiljøet i kapittel 4. FAU fekk følgjande «oppdrag» til møtet: Opplæringslova kap. 9a Elevane sitt skulemiljø Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Vi ønskjer foreldra (FAU) si vurdering av skulen sitt arbeid med elevane sitt skulemiljø. - Kva er skulen si styrke? Kva utfordringar ser foreldra? Framlegg til tiltak? Representantar frå FAU møtte på 11 av 13 skular. Med tanke på at desse møta var på føremiddagen, må vi seie at dette var veldig bra! Foreldra hadde førebudd seg godt til møtet, og skulane fekk tilbakemelding både på kva foreldra var nøgde med og kva dei såg som skulen sine utfordringar. Viktige innspel frå fleire 8 Tilstandsrapport for grunnskulen

9 var mykje ros for godt samarbeid mellom skule og heim. Ei utfordring fleire nemnde var at dei ynskjer at skulen nytter skulen si heimeside systematisk som informasjonskanal til foreldra. Foreldreundersøkinga er ei brukarundersøking som fleire skular og FAU har prøvd, men som får liten oppslutnad. På alle skulane vart det drøfta kva som må til for å få foreldra til å svare på undersøkinga. Foreldra si vurdering av skulen sitt læringsmiljø og læringsarbeid er viktig. Innspel vert tatt med tilbake til FAU for vidare drøfting. Ny forsking og ulike undersøkingar dei siste åra peikar på fleire viktige moment for utvikling av kvalitet i grunnskulen. Det handlar om den viktige rolla som skuleeigar har og om ein organisasjon med tydelege liner og tydeleg ansvarsfordeling og ikkje minst oppfølging. Mellom anna på grunnlag KSrapporten «Kom nærmere! Hvordan lykkes som skoleeier?» vart skulane i Lindås hausten 212 omorganisert i tre einingar knytt til ungdomsskulekrinsane. Tettare oppfølging på alle nivå var eit mål for organisering av skulane lærarar tettare på elevar og foreldre, rektor tettare på lærarane og andre tilsette, og skuleeigar tettare på rektor. Roller i leiing og styring av skulen skal vere tydeleg. Særleg skal det leggjast vekt på å tydeleggjere ei rektorrolle med heilskapleg ansvar i lineleiinga. Denne modellen vert evaluert våren 214 i samband med kommunen sitt omstillings-prosjekt. Opplæringslova 13-1 pålegg skuleeigar å ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte og for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Fylkesmannen er tillagt oppgåva å føre tilsyn med at kommunane oppfyller dei pliktene dei er pålagde eller i medhald av opplæringslova Det kan vere ulike tema for tilsynet, enten nasjonalt valt tema eller særskild tema valt av fylkesmannen i det enkelte fylke. Lindås kommune har nyleg hatt eit tilsyn der minoritetsspråklege elevar sin rett til særskild språkopplæring var tema saman med ein kontroll av om kommunen følgjer vesentlege sakshandsamingsreglar som gjeld på området, og om kommunen har eit forsvarleg system for å sikre at regelverket som gjeld særskild språkopplæring blir følgt (jf. opplæringslova 13-1). Førebels rapport frå FM avdekker at kommunen ikkje har eit godt nok internkontrollsystem. Metodikken i arbeidet med kvalitetsutvikling er god, men systematikken i kontroll av om alle elevar får innfridd dei rettane dei har etter opplæringslova er ikkje god nok. Her er det naudsynt å utvikle eit godt system og rutinar for oppfølging av systemet. Gode datatekniske løysingar vil vere til stor nytte i dette arbeidet. Lindås kommune har i samarbeid med andre Nordhordlandskommunar, nyleg investert i eit kvalitetssystem levert av Kommuneforlaget (KF). Dette systemet kan bidra til å innfri kravet om internkontroll. 3. Skulefakta 3.1. Elevtal Indikatoren opplyser om talet på elevar, tal på klasser og kontaktlærarar som er registrerte ved grunnskolane i GSI per 1. oktober 213. Skule Alversund Eikanger Kløvheim Elevtal 385 Tal kl. 18 Kontaktlærarar Knarvik Leiknes skule Lindås barneskule Elevtal/kontaktl. 16,7 1,3 12, 14,5 17,3 13,6 9 Tilstandsrapport for grunnskulen

10 Myking skule Ostereidet barneskule ,7 13,9 15,6 14,4 14,5(snitt) Knarvik ungdomsskule Lindås ungdomsskule ,3 23,2 18,2 15,6(snitt) 14,8(snitt) Seim skule Skodvin skule Totalt barnetrinn: Ostereidet ungdomsskule 19 6 Totalt ungdomstrinn: Samla: Samla elevtalsutvikling frår Elevtal Tilsette og lærartettleik Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet og assistentårsverk. Lærartettleik vert berekna med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som vert tildelt på grunnlag av individuelle rettar. Indikator og nøkkeltall Elevtal Årsverk undervisningspersonale Årsverk assistentar ,9 37, ,8 45, ,2 41, ,2 39, ,8 36, ,9 34,3 Lærartettleik Lindås kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole 1 Tilstandsrapport for grunnskulen

11 Årsverk og lærartettleik på den enkelte skule Skule Elevtal Elevtal Alversund skule Årsverk Elevar/årsverk Kontaktl. Elev/k.lærar ,7 12, ,7 Eikanger skule ,2 8,6 6 1,3 Kløvheim skule ,9 7,3 3 12, Knarvik b ,2 9, ,5 Leiknes skule ,8 12,2 9 17,3 Lindås b ,3 1, 12 Myking skule ,9 6,7 6 Ostereidet b ,3 1,4 7 13,9 Seim skule ,5 11,2 9 15, ,7 9,4 5 14, ,1 1, , ,6 8,4 6 23, ,1 7,2 6 18,2 Skodvin skule Knarvik ungdomsskule Lindås ungdomsskule Ostereidet ungdomsskule 13,6 7, Økonomi Nøkkeltal er offisielle tal henta frå KOSTRA 213 Indikatorar og nøkkeltal Samla driftsutgifter Netto løn Netto drift Driftsutg.materiell Driftsutg. inv.utstyr LK -11 LK -12 LK - 13 Gr.8 Hord. Landet Bergen Tilstandsrapport for grunnskulen

12 Lokale mål og utvikling Økonomisk balanse er eit overordna mål. Dei økonomiske rammene skal til ei kvar tid sikra eit likeverdig og godt skuletilbod til alle elevane i kommunen. Kommunen skal søkja å sikra eit forsvarleg nivå på timetalet i grunnskulen vurdert ut frå St.melding 33 (22-23). Det er eit mål å sikra ei mest mogleg rettvis fordeling av ressursane mellom skulane. Lindås kommune brukar relativt meir pengar på grunnskulen samanlikna med andre kommunar. Skulane er mindre enn gjennomsnittet og lønsutgiftene pr. elev betydeleg høgare. Kommunen har i dag for høge driftskostnadar og driftsnivået må derfor betydeleg ned. Alle etatar og einingar skal bidra til innsparingane. Etter vedtak i kommunestyret er det etablert eit omstillingsprogram som omfattar heile den kommunale drifta. Vidare arbeid med ressursar Tiltak i tråd med prosess og vedtak i omstillingsprosjektet. 4. Læringsmiljø Etter opplæringslova kap.9a har alle elevar rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Omfang av enkeltvedtak knytt til kap.9a i opplæringslova dette skuleåret: Knarvik u Alversund Knarvik b Seim Lindås u Lindås b Myking Skodvin 2 4 Ostereidet u Ostereidet b Eikanger Kløvheim Leiknes Elevane skal inkluderast og oppleve meistring. Elevundersøkelsen skal gi elevane høve til å seie si meining om læring og trivsel på skulen. Skulane får gjennom dette viktig informasjon som dei kan nytte til vidare utvikling av gode læringsmiljø. Spørsmåla i Elevundersøkinga vart revidert hausten 213. I revisjonen vart det lagt vekt på at undersøkinga skal vere oppdatert på forsking om elevane sitt læringsmiljø. Den skal vere godt egna til lokal oppfølging, og skal ikkje vere for omfattande. Ein god del av spørsmåla i undersøkinga handlar om klasseleiing og relasjonar i skulen. Andre spørsmål kartlegger mellom anna meir direkte dei fire prinsippa for vurdering for læring. Grunna desse endringane vert det i år vanskeleg å samanlikna resultata med 12 Tilstandsrapport for grunnskulen

13 resultat frå tidlegare år. Spørsmåla er gruppert i hovudområde. Innafor kvart område er det obligatoriske spørsmål samt tilleggsspørsmål som skulen sjølv avgjer om dei vil ta med i undersøkinga. På grunn av store tekniske problem hos dataleverandøren, er publisering av resultat frå Elevundersøkinga haust 213 forsinka i Skoleporten. Ny planlagt publiseringsdato er sett til fredag 16. mai. Dette gjer at framlegging av resultat frå hausten 213 vert annleis enn tidlegare år og også i forhold til korleis resultata vil bli framstilt seinare. Indeksar og indikatorar som skal publiserast i tilstandsrapporten seinare er: Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skulen (del elevar som opplever mobbing 2 eller 3 gongar i månaden eller oftare) I denne tilstandsrapportene for er det tatt med nokre spørsmål frå kvart obligatoriske hovudområde. Dette for å gi eit lite bilete av svara frå elevane. Deretter kjem eit avsnitt med oppdrag til og innspel frå elevane i samband med skulebesøka dette skuleåret. Hovudområde og kommunale resultat haust 213: Utval Gjennomføring Haust 213 Inviterte Svar Svarprose nt 87,48 Prikka Trivsel Trivst svært godt Trivst godt Trivst litt Trivst ikkje noko særleg Trivst ikkje i det heile I alle eller dei fleste fag I mange fag I nokre fag I svært få fag Ikkje i noko fag Alltid Ofte Nokre gonger Sjeldan Aldri Eg får god hjelp til leksene mine heime Heime oppmuntrar dei vaksne meg i skolearbeidet Trivst du på skolen? Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? Heim skule Støtte frå lærarane 13 Tilstandsrapport for grunnskulen

14 Heilt ueinig Litt ueinig Verken einig eller ueinig Litt einig Heilt einig Eg ber læraren om hjelp viss det er noko eg ikkje får til Lærarane hjelper meg slik at eg forstår det eg skal lære Heilt ueinig Litt ueinig Verken einig eller ueinig Litt einig Heilt einig Det er god arbeidsro i timane I klassen min synest vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet Lærarane mine synest det er greitt at vi elevar gjer feil fordi vi kan lære av det I alle eller dei fleste fag I mange fag I nokre fag I svært få fag Ikkje i noko fag Forklarer lærarane kva som er måla i dei ulike faga slik at du forstår dei? Forklarer læraren godt nok kva det blir lagt vekt på når skolearbeidet ditt blir vurdert Fortel lærarane deg kva som er bra med arbeidet du gjer? Snakkar lærarane med deg om kva du bør gjere for å bli betre i faga? I alle eller dei fleste fag I mange fag I nokre fag I svært få fag Ikkje i noko fag Arbeidsforhold og læring Vurdering for læring Medverknad Er de elevar med på å foreslå korleis de skal arbeide med faga? Reglar på skulen 14 Tilstandsrapport for grunnskulen

15 Alltid Ofte Nokre gonger Sjeldan Aldri Veit du kva for reglar som gjeld for korleis de skal ha det på skolen? Dei vaksne sørgjer for at vi følgjer reglane for korleis vi skal ha det på skolen Dei vaksne på denne skolen reagerer på same måten viss elevane bryt reglane Alle Dei fleste Nokre få Berre ein Ingen Dei vaksne på skolen har klare forventningar om korleis vi elevar skal oppføre oss mot kvarandre Dei vaksne på skolen synest det er viktig at vi elevar er greie med kvarandre Reagerer dei vaksne på skolen når nokon seier eller gjer noko ubehageleg/ekkelt mot ein elev? Ikkje i det heile Ein sjeldan gong 2 eller 3 gonger i månaden Omtrent 1 gong i veka Fleire gonger i veka Trygt miljø Har du vorte mobba på skolen dei siste månadene? Trygt miljø har mange underspørsmål: Nokre gjorde narr av eller erta meg, slik at eg vart lei meg. Eg vart halden utanfor. Nokre spreidde løgner om meg. Nokre trua meg. Nokre slo, dytta, sparka eller heldt meg fast så eg vart redd. Nokre kommenterte utsjånaden min negativt på ein måte eg ikkje likte. Har du vorte mobba på skulen dei siste månadene? Elevane vert spurt om kor ofte, av kven, kor og om skulen gjorde noko som hjelpte dei. Utdannings- og yrkesrettleiing Eg har fått eit godt grunnlag for vidare val av utdanning og yrke, så langt på ungdomsskolen. I svært stor grad I stor grad I nokon grad I liten grad Ikkje i det heile Lokale mål og utvikling 15 Tilstandsrapport for grunnskulen

16 Lokale mål for læringsmiljøet i Lindås - Det er eit mål at alle elevane i kommunen skal trivast på skulen, dei skal verte sett og verdsett kvar dag. Dei skal oppleva meistring og inkludering. Skulane skal ha gode demokratiske prosessar som involverer alle sentrale aktørar, elevar, lærarar, assistentar og foreldre/føresette. Ingen elevar i Lindås skal oppleva mobbing. Elevane skal ta aktivt del i si eiga læring, klassen og skulen sitt læringsmiljø. Dei skal vera med å vurdera seg sjølve og få god rettleiing i læringsarbeidet. Skulane har hatt tilgang på resultat frå eigen skule i Rapportportalen på Utdanningsdirektoratet sine sider. I samband med kvalitetssamtalene på skulane fekk elevane i oppdrag å vurdere sin skule sine resultat på områda «Vurdering for læring» og «Mobbing»: 1. Kva har elevane ved skulen svart på følgjande spørsmål frå siste gjennomførte «Elevundersøking» knytt til «Vurdering for læring»? Mål: Veit du kva du skal lære i dei ulike faga? Meistring: Tenk på når læraren går gjennom og forklarer nytt stoff på skulen. Kor ofte forstår du det som læraren går gjennom og forklarer? Fagleg rettleiing: Fortel lærarane kva du skal gjere for å bli betre i faget? Eigenvurdering: Spør lærarane deg kva du sjølv meiner om skulearbeidet ditt? 2. Er svara i tråd med elevrådet si oppfatning? 3. Mobbing Kva har elevane svart på følgjande spørsmål frå «Elevundersøkinga»? - Er du blitt mobba på skulen dei siste månadane? Er svara i tråd med elevrådet si oppfatning av omfang av mobbing på skulen? På alle skulane seier elevane at dei trivst på skulen og at dei har eit godt miljø. Samtidig seier dei at dei ser at nokre elevar har det vanskeleg. Mange er flinke til sjølv å ta initiativ til å hjelpe direkte eller melde frå til vaksne på skulen. Elevane er opptekne av at dei vaksne ute må følgje med på elevane sine aktivitetar og hjelpe der det er trong for det. Fleire skular har «aktivitetsleiarar» i friminutta elevar som sett i gang organiserte aktivitetar. Dette er tydeleg noko elevane sjølv sett stor pris på. På ungdomstrinnet var elevane oppteken av regelmessig klassemøte og elevrådsmøte. Ein av ungdomsskulane har i vinter vedteke mobilforbod på skulen. Elevrepresentantane frå denne skulen var svært nøgde med vedtaket. Generelt var det mange gode innspel frå elevane, dei var aktive og engasjerte. Alle ser kor viktig det er med god førebuing av Elevundersøkinga og ikkje minst godt etterarbeid og oppfølging. Dei som ikkje hadde hatt god nok oppfølging, ville ta tak i det etter skulebesøket. Utfordringar på den enkelte skule skal drøftast med elevane i klassemøte og i elevråd. Tiltak skal settast inn raskt. Skulemiljøutvalet på den enkelte skule er eit viktig organ for oppfølging vurdering, planlegging og aksjon i forhold til lokale behov. Rektor har ansvar for at dette skjer. Vidare arbeid med utvikling av læringsmiljøet I det vidare arbeidet med læringsmiljøet skal det leggjast særskild vekt på: Læraren som tydeleg leiar (klasseleiing) Utvikling av gode relasjonar mellom lærar og elev Mobbing; Lindås kommune har signert lokalt mobbemanifest. Kvart år ved skulestart vert temaet mobbing sett på dagsorden på skulane. Erfaringane er at arbeidet mot mobbing må vere i fokus kontinuerleg. Dette skal vere ein del av det daglege arbeidet for at alle elevane skal ha det godt på skulen. Fagleg rettleiing og fagleg utfordring; utvikling av gode læringssamtaler mellom lærar og elev på alle trinn På ungdomstrinnet skal vi halda fram arbeidet med å styrkja elevane sin motivasjon for læring gjennom å gjere skulen meir praktisk og relevant for ungdomane. Det vert viktig med utvikling av valfag og arbeidslivsfaget. For enkeltelevar som slit meg grunnleggjande ferdigheiter, vert overgangen til vidaregåande skule spesielt viktig. Faglege nettverk kommunalt og i regionen skal vidareførast. 16 Tilstandsrapport for grunnskulen

17 Vi viser vidare til kapittel 8 om satsingsområde 1 Vurdering og klasseleiing i strategiplanen. 5. Læringsresultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet Kartleggingsprøver 1. 3.klasse Føremålet med kartleggingsprøver er å undersøkje om det er enkeltelevar som treng ekstra oppfølging i ferdigheiter og fag. Prøvene skal kunne gi eit betre fagleg og pedagogisk grunnlag for å organisere opplæringa og tilpasse ho til den enkelte eleven, vurdere om det bør setjast i verk tiltak og vera eit hjelpemiddel i arbeidet med tilpassa opplæring. Kartleggingsprøver er ikkje prøver i fag, men i grunnleggjande ferdigheiter i alle fag. Prøvene tek derfor ikkje berre utgangspunkt i kompetansemåla i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og rekning er integrerte. Kartleggingsprøvene er laga slik at dei har mange lette oppgåver og få middels eller vanskelege oppgåver. Prøvene har derfor ein såkalla takeffekt. Kartleggingsprøvene fortel på den måten ikkje noko om elevar på ulike ferdigheitsnivå, men gir berre informasjon om kven av elevane som ligg under ei bekymringsgrense. Nasjonale prøver, derimot, gir informasjon om elevane på alle meistringsnivå. I grunnskulen er det i dag obligatoriske kartleggingsprøver i leseferdigheit for 1., 2. og 3. steget, og obligatorisk kartleggingsprøve i talforståing og rekneferdigheit på 2. steget. I tillegg er det tilbod om frivillige kartleggingsprøver i talforståing og rekneferdigheit på 1. og 3. steget, i engelsk på 3. steget og i digitale ferdigheiter på 4. steget. Lokale mål og utvikling Mål for kartleggingsprøvane våren 214: 1. Alle prøvene (både dei nasjonalt pålagde og dei frivillige) skal vere obligatoriske i Lindås kommune 2. Kartleggingsprøvene skal vere eit verktøy på skulane for å fange opp og følgje opp enkeltelevar som treng ekstra oppfølging i ferdigheiter og fag Tiltak: 1. Skulane skal innan utgangen av juni sende inn eit til skuleeigar eit oversyn over kor mange elevar som scorar på eller under kritisk grense og kor mange elevar som scorar 9% eller meir rett på dei ulike prøvene a. Plan for tiltak på skulen 2. Skuleeigar skal gjennom dette ha eit oversyn over tilstanden på skulane i kommunen og sjå dette i samanheng med tiltak for tidleg innsats og styrking av den ordinære opplæringa Vidare arbeid med grunnleggjande ferdigheiter 1.-4.trinn Opplæringslova 1-3om Tilpassa opplæring og tidleg innsats seier: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadane hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1.-4.årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. 17 Tilstandsrapport for grunnskulen

18 Resultata på karteggingsprøvene våren 214 skal vere ein indikator på kva tiltak skulen sett i verk for å sikra alle elevar ein god tilpassa opplæring. Skulane skal analysere resultata, legge ein plan for tiltak og evaluering av tiltaka. Arbeidet skal vere eit tema i samband med kvalitetssamtalene Vi viser vidare til kapittel 8 om satsingsområde 3 Arbeid med grunnleggjande ferdigheiter i strategiplanen Nasjonale prøver Føremålet med nasjonale prøver er å vurdere i kva grad skulen lykkast med å utvikle elevane sine ferdigheiter i lesing, rekning og i delar av faget engelsk. Informasjonen frå prøvene skal brukast som grunnlag for kvalitetsutvikling på skular, hos skuleeigarar og på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg skal prøveresultata medverke til å styrkje det arbeidet skolen og lærarane gjer med undervegsvurdering. Slik inngår dei nasjonale prøvene som éin del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS). Resultata frå dei nasjonale prøvene gir berre eit lite bilete av ferdigheiter og kompetanse hos elevane. Det er derfor viktig at ein ser resultata i samanheng med annan relevant informasjon om skulen, kommunen og elevane. Dei nasjonale prøvene er utvikla i tråd med mål etter 4. og 7. steget i læreplanen, og dei skal gjennomførast på hausten, kort tid etter at elevane har starta på 5., 8. og 9. steget. Nasjonale prøver er utvikla etter føringar det er gjort greie for i rammeverka som er fastsette av Kunnskapsdepartementet. Desse rammeverka beskriv mellom anna korleis prøvene blir utvikla, kva slags innhald dei skal ha, og korleis meistringsnivåa blir fastsette. Rammeverka er tilgjengelige på Utdanningsdirektoratets nettside. Døme på oppgåver til nasjonale prøver NASJONAL PRØVE I REKNING 5.trinn Oppgåve 19 Nokre barn skreiv kvart sitt tal ut frå desse opplysningane: Sifferet 2 skal stå på tusenplassen, 7 på tiarplassen, 5 på hundreplassen og 1 på einarplassen. Kven av barna skreiv riktig tal? A B C D 18 Tilstandsrapport for grunnskulen

19 NASJONAL PRØVE I REKNING 8 trinn Oppgåve 55 Ei frimerkesamling med 39 frimerke vart seld for 3,9 millionar kr. Kor mykje kosta kvart frimerke i gjennomsnitt?,1 millionar kr,39 millionar kr,5 millionar kr 1, millionar kr Resultat nasjonale prøver - lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK6. Lesing 5.trinn periode og meistringsnivå: 19 Tilstandsrapport for grunnskulen

20 Lesing 5.trinn samanlikning geografisk : 2 Tilstandsrapport for grunnskulen

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeida ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Lagt fram: Luster kommune

Lagt fram: Luster kommune Lagt fram: Luster kommune Luster kommune INNHALD 1. Samandrag 3 2. Hovudområde og indikatorar 4 2.1 Elevar og undervisingspersonale 4 2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk 4 2.1.2. Lærartettleik 5 2.2.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Innkalling av Formannskapet

Innkalling av Formannskapet Masfjorden kommune Innkalling av Formannskapet Møtedato: 10.02.2015 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: 10:00 ADM-utval startar kl 09.00 Det vert servert lunch Ettersending av saker: - Skredsikring Andvik

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Tilstandsrapport. Grunnskulen i Meland 2014-2015

Tilstandsrapport. Grunnskulen i Meland 2014-2015 Tilstandsrapport Grunnskulen i Meland 2014-2015 Side 1 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune 2014-15, 03.09.2015 1. Innleiing Den årlege tilstandsrapporten er ein del av Meland kommune

Detaljer

kulturskule grunnskule Aurland kommune

kulturskule grunnskule Aurland kommune UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule Aurland kommune driftsåret 2011-12 Føreord Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fræna kommune - Nasjonale prøver 2011

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fræna kommune - Nasjonale prøver 2011 Fræna kommune Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/2789-4 Sakshandsamar: Solgunn O. Hoem Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Driftsutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Tilstandsrapport for grunnskulen

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule

UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule i Aurland kommune AURLAND KOMMUNE driftsåret 2013 2014 Krav om årleg rapportering Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar

Detaljer

Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1

Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1 Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1 INNLEIING Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

Kvalitetssikring - kvalitetsutvikling

Kvalitetssikring - kvalitetsutvikling Kvalitetssikring - kvalitetsutvikling Utviklingsprosjekt I Nordfjordkommunane 2005/07 - - Gjennomføring I Stryn kommune. På rett veg? Loen 11. mai 2007 Ansvaret til kommunen Lovgrunnlag heimel OPL 13.10

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty. uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Tilstandsrapport for grunnskulen i wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Kvalitetsmelding for 2015

Kvalitetsmelding for 2015 Kvalitetsmelding for 2015 Oppvekstsektoren i Gulen kommune Gulen oppvekst kvalitet og mangfald Visjon: Samarbeid for utvikling OM KVALITETSMELDINGA UTARBEIDING Kvalitetsmeldinga for 2015 er det som opplæringslova

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I SURNADAL

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I SURNADAL TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I SURNADAL Rådmannen sitt framlegg til vedtak april Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 1 INTRODUKSJON AV VERKSEMDA Ågotnes skule ligg på Ågotnes, og er ein av seksten skular i Fjell kommune i Hordaland fylke. Skulen er ein middels stor barneskule om

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 0 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 1 Innhald Innleiing... 3 Mål for særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport Skulane i Stord kommune 2013

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport Skulane i Stord kommune 2013 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport Skulane i Stord kommune 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsett i opplæringslova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: A20 &14 Arkivsaksnr.: 10/422-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: A20 &14 Arkivsaksnr.: 10/422-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: A20 &14 Arkivsaksnr.: 10/422-3 Kommunen sin årlege rapport om grunnskulen 2009 TILRÅDING: Saka vert lagd fram utan tilråding. DOKUMENT: GSI rapportering

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Balestrand kommune Sagatun skule

Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Oppvekst 30.10.2012 BUDSJETT 2013 Skulen la fram i første omgang fram eit utkast til budsjett innafor reduserte rammer på 600 000 kr. Dette inneber ein

Detaljer

Årsmelding for Tjødnalio skule 2015

Årsmelding for Tjødnalio skule 2015 Årsmelding for Tjødnalio skule 2015 Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKAR Teikn på om me har lukkast Årsmelding/ Tilbakemelding om grad av måloppnåing Elevane opplever elevdemokrati

Detaljer

Kvalitetsmelding for 2014

Kvalitetsmelding for 2014 Kvalitetsmelding for 2014 Oppvekstsektoren i Gulen kommune Gulen oppvekst kvalitet og mangfald Visjon: Samarbeid for utvikling OM KVALITETSMELDINGA UTARBEIDING Kvalitetsmeldinga for 2014 er det som opplæringslova

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule

TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule TILSYNSRAPPORT Voss kommune, Voss ungdomsskule 1. Innleiing Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Voss kommune, Voss ungdomsskule. Rapporten gir inga fullstendig tilstandsvurdering av skulen. Tilsynet

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse. Av 40 kompetansemål kan 18 behandles med utgangspunkt i naturfaget.

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane

System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane System for verksemdbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane Forord Skuleeigar skal ha oversyn over tilstanden i dei vidaregåande skulane, ha kapasitet til å gjere nødvendige endringar

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

MØTEINNKALLING Tysnes kommune

MØTEINNKALLING Tysnes kommune 1 : OPPVEKST/OMSORG Møtestad : : 24.10.2011 Tid : MØTEINNKALLING SAKLISTE: saknr. Arkivsaknr. Tittel PS 43/11 11/800 FRAMLEGG TIL ENDRING AV VEDTEKTENE I BARNEHAGANE PS 44/11 11/802 TILSTANDSRAPPORTEN

Detaljer

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201307419-2 Arkivnr. 545 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

LINDÅS KOMMUNE. LOKAL VERKSEMDPLAN Knarvik ungdomsskule 2014-2016

LINDÅS KOMMUNE. LOKAL VERKSEMDPLAN Knarvik ungdomsskule 2014-2016 LINDÅS KOMMUNE LOKAL VERKSEMDPLAN Knarvik ungdomsskule 2014-2016 INNLEIING: VISJON, MÅL, PEDAGOGISK PLATTFORM Forord av rektor Verksemdsplanen er eit viktig styringsdokument for skulen. Det som er nedfelt

Detaljer

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule Rutinar for overgangen frå barnehage til skule FORORD Hausten 2008 oppretta Lindås kommune ei gruppe Tidleg innsats, som mellom anna skulle utarbeida rutinar for overgangen frå barnehage til skule. Gruppa

Detaljer

KVAM UNGDOMSSKULE. Orientering på SU/FAU møte 16.02.12. På trinna

KVAM UNGDOMSSKULE. Orientering på SU/FAU møte 16.02.12. På trinna KVAM UNGDOMSSKULE Orientering på SU/FAU møte 16.02.12 10. trinn: - ferdig vinterfest - har kome vel i gang med Ny Giv - oppkøyring mot eksamen o tentamen, skr. og munnleg o trekking av fag til eksamen

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Tilstandsrapport for:

Tilstandsrapport for: Vik kommune Oppvekst Tilstandsrapport for: Kulturskule Barnehage Grunnskule i Vik kommune driftsåret 2010-2011 Innhald 1. Innleiing... 4 2. Samandrag... 5 3. Barnehage... 6 3.1. Barn og tilsette... 6 3.1.1.

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360 Videregående opplæring RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN(IOP) Dette dokumentet, mal for IOP, inneheld 3 delar. Del 1: skal fyllast ut av kontaktlærar. Den generelle delen skal innhalde

Detaljer

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210112-3 Arkivnr. 520 Saksh. Sandvik, Tor Ivar Sagen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013

Detaljer

Me byggjer framtida. Grunnskulerapport 2014 SOGNDAL KOMMUNE. Vedlegg nr 4. - Utgangspunkt for utvikling og fornying

Me byggjer framtida. Grunnskulerapport 2014 SOGNDAL KOMMUNE. Vedlegg nr 4. - Utgangspunkt for utvikling og fornying Vedlegg nr 4. SOGNDAL KOMMUNE Me byggjer framtida Grunnskulerapport - Utgangspunkt for utvikling og fornying I følgje opplæringslova 13-10 skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskuleopplæringa

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer