Tilstandsrapport. Grunnskulen i Meland

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport. Grunnskulen i Meland 2014-2015"

Transkript

1 Tilstandsrapport Grunnskulen i Meland Side 1 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

2 1. Innleiing Den årlege tilstandsrapporten er ein del av Meland kommune sitt kvalitetssikringssystem for grunnskulen. Tilstandsrapporten er gjort på grunnlag av statistiske fakta om skulane sine ressursar og resultat frå prøvar, kartleggingar og undersøkingar. Tilstandsrapporten inneheldt vurdering av desse og forslag til tiltak for forbetring Lovforankring Det er fastsett i opplæringslova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd). Ansvarsomfang: «Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane». (jf. opplæringslova 13-10). Side 2 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

3 Skulebasert vurdering: «Skulen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.» (Forskrift til opplæringslova 2-1) Rapportering frå kommunen og fylkeskommune: «Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa». (Forskrift til opplæringslova 2-2) 1.2. Formål I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er naudsynt for å følgje opp utviklinga av sektoren på opplæringa god måte. Den plikta skuleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskulelova 5-2 tredje ledd. Ver merksam på at kravet til internkontroll omfattar alle pliktene som ligg til skuleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer Innhald Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skuleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skuleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skuleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skuleeigarar og skular blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. I St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skulen ble det fastsatt mål for kvaliteten i opplæringa: Kunnskapsministaren, Thorbjørn Røe Isaksen, er oppteken av at alle elevar skal lære meir. Det viktigaste skulane kan gjere er å gjere elevane trygge og sikre godt kompetente lærarar. Side 3 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

4 Innhald 1. Innleiing Lovforankring... 2 Formål Innhald Samandrag Kapittel 3: Ei praksisforteljing... 6 Kapittel 4: Fakta om opplæringa... 6 Kapittel 5: Læringsmiljø... 6 Kapittel 6: Læringsresultat... 6 Kapittel 7: Ressursar... 6 Kapittel 8: Gjennomføring Kapittel 9: System for oppfølging (internkontroll) Ei praksisforteljing Fakta om opplæringa Elev, lærarar og skular Elevar Læringsmiljø Oppdrag og mål for elevane sitt læringsmiljø... 9 Resultat frå elevundersøkinga... 9 Vurdering og oppfølgingstiltak Læringsresultat Oppdrag og mål for elevane sitt læringsresultat Standpunkt 10. trinn Eksamen 10. trinn Grunnskulepoeng Nasjonale prøvar 5. trinn Nasjonale prøvar ungdomstrinnet Vurdering og oppfølgingstiltak Ressursar Driftsutgifter Undervisningspersonell Spesialundervisning Vurdering og oppfølgingstiltak Gjennomføring System for oppfølging (internkontroll) Felles 4 årig handlingsplan for skulane Arbeid med felles strategidokument Side 4 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

5 KF-Kvalitet - System for internkontroll Resultatoppfølging Ressursfordelingsmodell Felles brukarundersøking Plan for kompetanseutvikling Konklusjon Side 5 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

6 2. Samandrag Tilstandsrapport er omfattande og inneheldt fakta, vurderingar og tankar om vegen vidare innan sentrale områder for grunnskulen i Meland kommune. Rapporten er inndelt i kapittel og innhaldet i kapitla er kort omtalt under Kapittel 3: Ei praksisforteljing Lærarar på Rossland skule gir eit lite innblikk i korleis deg jobbar med skulebasert kompetanseutvikling i regi av «Ungdomstrinnsatsinga» på sin skule. Dette er godt kompetente og engasjerte lærarar som kvar dag jobbar for å auke elevane sitt læringsutbyte Kapittel 4: Fakta om opplæringa Meland kommune som skuleeigar og alle skulane rapporterer årleg, i oktober, inn skulefakta til grunnskulane sitt informasjonssystem (GSI). Innrapporteringa dannar grunnlaget for offentleg statistikk, SSB (Statistisk sentralbyrå) og Skuleporten (Udir). Datagrunnlaget gir oss viktige opplysningar om status og utvikling for skulane seg i mellom samt samanlikning med landet elles. I dette kapitlet er det tatt med nøkkeltall frå dette datagrunnlaget Kapittel 5: Læringsmiljø Kapittelet inneheldt oppdrag, resultat og vurdering frå obligatorisk del av elevundersøkinga. Resultata er fordelt på tema: trivsel, støtte frå lærarane, støtte heimafrå, fagleg utfordring, vurdering for læring, læringskultur, mestring, motivasjon, elevdemokrati og medverknad, felles reglar og mobbing på skulen Kapittel 6: Læringsresultat Kapittelet inneheldt oppdrag, resultat og vurdering frå utvalte standpunkt- og eksamenskarakterar, og resultat frå grunnskulepoeng. Grunnskolepoeng er gjennomsnitt frå alle avsluttande karakterar som vert ført på vitnemålet. Til slutt resultat og vurdering av obligatorisk nasjonale prøvar for 5. trinnet og ungdomstrinnet Kapittel 7: Ressursar Kapittelet omhandlar oversikt over ressursinnsatsen som vert nytta til kommunen sin tenesteproduksjon. Å samanlikne ressurssituasjonen mellom kommunar bør gjerast med omhug, fordi ressurssituasjonen vert påverka av bakanforliggjande forhold som skulestruktur og kommunestorleik. Hovudtema vert gruppe-/klassestorleik og driftsutgifter per elev. I tillegg legg ein inn tall som gjeld andel elevar som får spesialundervisning Kapittel 8: Gjennomføring Kapittelet omhandlar indikatorar for overgang til vidaregåande opplæring. Data gir informasjon om direkte overgang mellom grunnskulen til vidaregåande opplæring. Informasjon om overgangar i vidaregåande opplæring kan ikkje seie noko direkte om kor stor den delen blir som kjem til å fullføre og bestå vidaregåande opplæring. Side 6 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

7 2.7. Kapittel 9: System for oppfølging (internkontroll) Dette kapittelet gir ei framstilling av korleis administrasjonen ser for seg vidare oppfølging av resultata. Det vert arbeid på fleire områder, men dei mest sentrale områda som er tatt med i rapporten er: Felles handlingsplan for skulane, felles strategidokument, rådmann sin resultatoppfølging, system for internkontroll, ressursfordelingsmodell, kompetanseutviklingsplan og felles brukarundersøking. 3. Ei praksisforteljing Lærarar frå Rossland skule fortel litt her om korleis dei jobbar med UIU på sin skule: Skulebasert kompetanseutvikling: Lesing som grunnleggjande dugleik i alle fag. Me starta hausten 2014 etter eit inspirerande kurs for leserettleiarar på Gardermoen der me fekk fagleg input og idear. Deretter har me hatt månadlege inspirasjonssamlingar for kollegaene våre med presentasjon av ulike måtar å jobbe med lesing på i alle fag og hatt praktiske øvingar. For å inspirere kvarandre på skulen har me oppslagstavler rundt på bygget, ei for idear, kor ein finn målark, kopieringsoriginalar og andre forslag, i tillegg til ei stor deletavle kor me viser fram ulike undervisningsopplegg som er prøvde ut i timane. Målet med auka fokus på lesing er at elevane skal bli meir motiverte gjennom varierte undervisningsopplegg og få større fagleg meistring gjennom betre lesedugleik. Rossland skule har hittil arbeidd med aktivering av forkunnskapar, ulike lesestrategiar, auka omgrepsforståing og utviding av ordforråd. Kompetanseutviklinga er primært ei satsing for ungdomstrinnet, men hos oss er også mellom- og småtrinnet entusiastisk med. Dette prosjektet varer ut dette skuleåret, og me gler oss til fortsetjinga. Inspirasjonstavle Frå inspirasjonstavla: Lesing i matematikk Frå deletavla: Opplegg for engelsk 10.klasse Frå deletavla: Les og lær-lekse 5. kl Frå deletavla: Opplegg for norsk 9. kl Side 7 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

8 4. Fakta om opplæringa Meland kommune rapporterer årleg, i oktober, inn skulefakta til grunnskulane sitt informasjonssystem (GSI). Rapporteringa dannar grunnlaget for offentleg statistikk, SSB (Statistisk sentralbyrå) og Skoleporten(Udir). Datagrunnlaget gir oss viktige opplysningar om status og utvikling for skulane seg i mellom samt samanlikning med landet elles. I dette kapitlet er det tatt med nøkkeltall frå dette datagrunnlaget Elev, lærarar og skular Talet på lærarar med kontaktlærarar funksjon har hold seg stabilt. Elevtalet har auka med 34 elevar frå skuleåret Elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrert i grunnskulen i Meland per 1. oktober det aktuelle skuleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskuleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskule. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskuleopplæring. I år er den private skulen i Meland tatt med i oversikta. Tal på elevar (kjelde: Udir) Talet på elevar samla Grasdal skule Sagstad skule Vestbygd skule Rossland skule Meland ungdomsskule Danielsen ungdomsskule Frekhaug AS (privat) Tabellen viser tal på elevar dei siste fem åra samla for kommunen, og for skulane kvar for seg. Den største auka i elevtal frå til er på Sagstad skule og Grasdal skule. Rossland skule har hatt nedgang i elevtalet i same periode. Meland kommune har hatt 58 elevar på Danielsen ungdomsskule skuleåret Side 8 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

9 5. Læringsmiljø Kapittelet inneheldt oppdrag, resultat og vurdering frå obligatorisk del av elevundersøkinga. Resultata er fordelt på tema: trivsel, støtte frå lærarane, støtte heimafrå, fagleg utfordring, vurdering for læring, læringskultur, mestring, motivasjon, elevdemokrati og medverknad, felles regler og mobbing på skulen Oppdrag og mål for elevane sitt læringsmiljø Under gir vi ei kort oversikt over oppdrag skulane og skuleeigar har når det gjeld elevane sitt læringsmiljø. «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» (Opplæringslova 9a-1.) ««Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa, og må sjåast i lys av det samla regelverket. «Prinsipp for opplæringa» skal vere ein del av grunnlaget for å utvikle kvaliteten i grunnopplæringa vidare og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift. Lærarar skal saman med skoleleiinga fremme eit godt læringsmiljø for alle» (Prinsipp for opplæring s. 1) I St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skulen er det fastsatt mål for kvaliteten i opplæringa: «Alle elevar og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring». Meland kommune sin kommuneplan, samfunnsdel, for periodeen : «Meland skal ha ein god skule med læring og trivsel for alle» Felles handlingsplan for skulane når det gjeld læringsmiljø: «Nullvisjon om tal elevar som opplever mobbing på skulen» «Vidareføra sosiale målsetjingar frå prosjekt «Betre Læringsmiljø» 5.2. Resultat frå elevundersøkinga Skuleeigarar og skuleleiarar er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elevar på 7. og 10. trinn kvar haust. Tabellane under viser resultata frå Elevundersøkinga fordelt på følgjande tema: trivsel, støtte frå lærarane, støtte heimafrå, fagleg utfordring, vurdering for læring, læringskultur, mestring, motivasjon, elevdemokrati og medverknad, felles regler, mobbing på skulen, og andelen elevar som opplever mobbing 2 eller 3 gangar i månaden eller oftare. Elevundersøkinga vart revidert før gjennomføringa hausten Resultata frå kan difor ikkje samanliknas med resultantane frå skuleåret og seinare. I tabellen er det både indikatorar og indeksar. Ein indikator består av eitt spørsmål, medan indeksar er satt saman av to eller fleire av dei obligatoriske spørsmåla i Elevundersøkinga. Skala 1-5. Høg verdi betyr positivt resultat. Unntaket er «mobbing på skulen» då låg verdi er positivt og «andel elevar som opplever mobbing» viser andelen elevar (prosent). Side 9 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

10 Læringsmiljø, Elevundersøkinga , Offentleg, Trinn 7 Indikator og nøkkeltall Snitt Meland kommune - Trivsel 4,2 4,3 4,3 Hordaland fylke - Trivsel 4,3 4,3 4,3 Nasjonalt - Trivsel 4,4 4,4 4,4 Grasdal skule 3,5 4,3 3,9 Rossland skule 4,6 4,0 4,3 Sagstad skule 4,3 4,5 4,4 Vestbygd skule 4,3 4,6 4,4 Meland kommune - Støtte fra lærerne 4,3 4,3 Hordaland fylke - Støtte fra lærerne 4,3 4,4 Nasjonalt - Støtte frå lærarane 4,3 4,4 Meland kommune - Støtte heimafrå 4,3 4,4 Hordaland fylke - Støtte heimafrå 4,2 4,4 Nasjonalt - Støtte heimafrå 4,3 4,4 Meland kommune - Faglig utfordring 3,8 3,8 3,8 Hordaland fylke - Faglig utfordring 3,8 4,0 3,9 Nasjonalt - Faglig utfordring 3,9 4,0 4,0 Meland kommune - Vurdering for læring 3,6 3,7 3,7 Hordaland fylke - Vurdering for læring 3,7 3,9 3,8 Nasjonalt - Vurdering for læring 3,8 4,0 3,9 Meland kommune - Læringskultur 3,6 3,8 Hordaland fylke - Læringskultur 3,6 4,0 Nasjonalt - Læringskultur 3,8 4,1 Meland kommune - Meistring 3,9 4,0 Hordaland fylke - Mestring 4,0 4,1 Nasjonalt - Mestring 4,0 4,1 Meland kommune - Motivasjon 3,8 3,8 3,8 Hordaland fylke - Motivasjon 3,8 3,9 3,9 Nasjonalt - Motivasjon 3,9 4,0 4,0 Meland kommune - Elevdemokrati og medverknad 3,2 3,5 3,4 Hordaland fylke - Elevdemokrati og medverknad 3,6 3,7 3,7 Nasjonalt - Elevdemokrati og medverknad 3,7 3,8 3,8 Meland kommune - Felles regler 4,1 4,2 Hordaland fylke - Felles regler 4,2 4,3 Nasjonalt - Felles regler 4,3 4,3 Meland kommune - Mobbing på skulen 1,4 1,2 1,3 Hordaland fylke - Mobbing på skulen 1,3 1,3 1,3 Nasjonalt - Mobbing på skulen 1,3 1,2 1,3 Grasdal skule 1,3 1,3 1,3 Rossland skule 1,3 1,3 1,3 Sagstad skule 1,3 1,1 1,2 Vestbygd skule 1,6 1,0 1,3 Meland kommune - Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i månaden 5,1 5,8 4,4 eller oftare (prosent) Hordaland fylke - Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i månaden 5,2 5,4 4,9 eller oftare (prosent) Nasjonalt - Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i månaden eller 5,0 5,3 4,7 oftare (prosent) Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i månaden eller oftare (prosent) er blitt redusert. Sagstad skule og Vestbygd skule viser betra resultat på spørsmålet: «Er du blitt mobba på skulen de siste månadene?» På områda «Fagleg utfordring», «Vurdering for læring», «Motivasjon» ligg skulane samla likt på resultata frå førre skuleår, men dei ligg under nivå for fylket. Når det gjeld «Elevdemokrati og medverknad» viser resultata framgang frå førre skuleår, men ligg likevel under nivå for fylket. Side 10 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

11 Når det gjeld trivsel ser vi forbetring frå skuleåret , og kommunen ligg no på nivå for fylket. Skulane Grasdal, Vestbygd og Sagstad har vist positivt utvikling. Spesielt ser vi ei positiv utvikling på Grasdal skule der ei auke på 0.8 % andel av elevane svarar at dei trivst på skulen. Elevundersøkinga , Offentleg, Trinn 10 Indikator og nøkkeltall Snitt Meland kommune - Trivsel 4,2 4,1 4,2 Hordaland fylke - Trivsel 4,2 4,1 4,2 Nasjonalt - Trivsel 4,2 4,2 4,2 Meland ungdomsskule 4,2 4,2 4,2 Rossland skule 4,1 4,1 4,1 Danielsen ungdomsskule, Frekhaug - 4,0 4,0 Meland kommune - Støtte frå lærarane 3,8 3,9 Hordaland fylke - Støtte frå lærarane 3,8 3,9 Nasjonalt - Støtte frå lærarane 3,9 4,0 Meland kommune - Støtte heimafrå 3,8 3,8 Hordaland fylke - Støtte heimafrå 3,8 3,9 Nasjonalt - Støtte heimafrå 3,9 3,9 Meland kommune - Fagleg utfordring 3,9 4,3 Hordaland fylke - Faglig utfordring 4,0 4,2 Nasjonalt - Faglig utfordring 4,1 4,2 Meland kommune - Vurdering for læring 2,9 3,2 Hordaland fylke - Vurdering for læring 3,2 3,1 Nasjonalt - Vurdering for læring 3,2 3,2 Meland kommune - Læringskultur 3,1 3,2 3,2 Hordaland fylke - Læringskultur 3,3 3,7 3,5 Nasjonalt - Læringskultur 3,4 3,7 3,6 Meland kommune - Meistring 3,9 3,9 Hordaland fylke - Mestring 3,9 3,9 Nasjonalt - Mestring 3,9 4,0 Meland kommune - Motivasjon 3,5 3,3 3,4 Hordaland fylke - Motivasjon 3,5 3,4 3,5 Nasjonalt - Motivasjon 3,5 3,5 3,5 Meland kommune - Elevdemokrati og medverknad 3,0 2,9 3,0 Hordaland fylke - Elevdemokrati og medverknad 3,1 3,1 3,1 Nasjonalt - Elevdemokrati og medverknad 3,2 3,2 3,2 Meland kommune - Felles regler 3,7 3,6 3,7 Hordaland fylke - Felles regler 3,8 3,8 3,8 Nasjonalt - Felles regler 3,8 3,8 3,8 Meland kommune - Mobbing på skulen 1,3 1,4 1,4 Hordaland fylke - Mobbing på skulen 1,3 1,2 1,3 Nasjonalt - Mobbing på skulen 1,3 1,2 1,3 Meland ungdomsskule 1,2 1,4 1,3 Rossland skule 1,4 1,4 1,4 Danielsen ungdomsskule, Frekhaug - 1,3 1,3 Meland kommune - Utdanning og yrkesrettleiing 3,6 3,4 3,5 Hordaland fylke - Utdanning og yrkesrettleiing 3,6 3,6 3,6 Nasjonalt - Utdanning og yrkesrettleiing 3,7 3,8 3,8 Meland kommune - Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i 6,9 5,8 8,0 månaden eller oftare (prosent) Hordaland fylke - Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i 5,0 5,2 4,7 månaden eller oftare (prosent) Nasjonalt - Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i månaden eller 4,9 5,0 4,7 oftare (prosent) Side 11 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

12 Skuleåret skårar Meland kommune samla på nivå med fylket når det gjeld trivsel. Snittet for begge året ligg på nivå med fylket og landet. Meland ungdomsskule ligg på nasjonalt nivå og Rossland skule på nivå for fylket. Danielsen ungdomsskule ligg under fylkesnivå. Undersøkinga viser at elevar opplever meistring, dei får faglege utfordringar og det vert gitt vurdering som fremjar læring. Skulane har samla vist forbetring på områda: «Læringskultur», «Motivasjon», «Elevdemokrati og medverknad». Samstundes ligg ein under nivå for fylket, og særskilt for området «Læringskultur». Læringskultur handlar om ro i timane og haldingar knytt til læring. Andel elevar som meldar at dei har opplevd mobbing 2-3 gonger i månaden eller oftare er auka. Auke ser vi på begge ungdomsskulane. Danielsen ungdomsskule har berre tal frå skuleåret og på indeksen «Mobbing på skulen» ligg dei på 1,3 mens begge våre ungdomsskular ligg på 1,4 same skuleår. Me har ikkje tal på andel som har opplevd mobbings for Danielsen ungdomsskule Vurdering og oppfølgingstiltak Det at elevar opplever meistring, trivsel, får fagelege utfordringar, og at det vert gitt vurdering som fremjar læring er viktig premiss for å auke elevane sine læring. Dette er ei styrke skulane må byggje vidare på. Alle skulane har lagt ned mykje arbeid med å auke trivsel og fysisk aktivitet ved å inføre «Trivselsprogrammet». Med Trivselsprogrammet legg mobbefrie trivselsleiarar frå trinn til rette for å auke aktiviteten i friminuttane. Resultata frå barneskulane når det gjeld mobbing og trivsel viser at innsatsen skulane har hatt på trivsel og nullversjon for mobbing har gitt resultat. Resultat frå både 7. trinn og 10. trinn viser at det likevl bør jobbes med motivasjon og læringskultur. Læringskultur handler om arbeidsro i timene, holdning i klassen når det gjeld skulearbeidet og toleranse i forhold til å gjere feil. Det å auke motivasjonen er eit mål innan for ungdomstrinnsatsinga. Det arbeidet skulane har lagt ned i det førebyggjande arbeidet når det gjeld mobbing gir resultat. Dette ser ein særskilt på to av barneskulane vår Vestbygd og Sagstad skule. Dei andre skulane kan lære av det arbeidet som vert gjort på dei skulane med gode resultat. Begge ungdomsskulane bør halde fram målet om nullvisjon, og evaluere om dei tiltaka dei har satt i gang er tilstrekkeleg. Alle skulane bør halde fram arbeidet for å oppnå mål om «Nullvisjon om tal elevar som opplever mobbing på skulen». Dette for å oppnå mål for alle skulane og sikre oss at endringane vert varige. Side 12 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

13 6. Læringsresultat Kapittelet inneheldt resultat og vurdering frå utvalte standpunkt- og eksamenskarakterar og resultat frå grunnskulepoeng. Grunnskolepoeng er gjennomsnitt frå alle avsluttande karakterar som føres på vitnemålet. Til slutt resultat og vurdering av obligatorisk nasjonale prøvar for 5. trinnet og ungdomstrinnet. Resultat vert samla for alle skulane Oppdrag og mål for elevane sitt læringsresultat Under gir vi ei kort oversikt over oppdrag skulane og skuleeigar har når det gjeld elevane sitt læringsresultat. «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa, og må sjåast i lys av det samla regelverket. «Prinsipp for opplæringa» skal vere ein del av grunnlaget for å utvikle kvaliteten i grunnopplæringa vidare og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift. Fellesskulen skal byggje på og sikre det mangfaldet i bakgrunn og føresetnader som elevane har. Opplæringa skal fremme allsidig utvikling hos elevane og utvikle kunnskapane og ferdigheitene deira. Fellesskulen skal ha ambisjonar på vegner av elevane, gi dei utfordringar og mål å strekkje seg mot. Samtidig skal skulen og lærebedrifta ta omsyn til at elevane har ulike føresetnader og ulik progresjon, slik at alle kan oppleve gleda ved å meistre og å nå måla sine. Lærarar og instruktørar skal saman med skoleleiinga og leiinga for lærebedrifta fremme eit godt læringsmiljø for alle. ((Prinsipp for opplæring s. 1) I St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skulen er det fastsatt mål for kvaliteten i opplæringa: «Alle elevar som går ut av grunnskulen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv». Meland kommune sin kommuneplan, samfunnsdel, for periodeen : «Meland skal ha ein god skule med læring og trivsel for alle» Felles handlingsplan for skulane når det gjeld lesing: «Betre resultat på nasjonale prøvar i lesing over fylkesnivå etter 2015» «Utvikle gode prosessar for samarbeid og kompetanseheving» 6.2. Standpunkt 10. trinn Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskulen utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget Side 13 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

14 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene visast som gjennomsnitt. Standpunktkarakterar Snitt 4 år Meland kommune - Engelsk skriftlig 3,8 4,1 4,4 3,8 4,0 Hordaland fylke - Engelsk skriftlig 3,9 3,9 4,0 4,0 4,0 Nasjonalt - Engelsk skriftlig 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 Meland kommune - Engelsk munnleg 4,2 4,4 4,6 4,1 4,3 Hordaland fylke - Engelsk munnleg 4,2 4,2 4,2 4,3 4,2 Nasjonalt - Engelsk munnleg 4,1 4,1 4,2 4,2 4,2 Meland kommune - Kunst og handverk 4,3 4,5 4,8 4,4 4,5 Hordaland fylke - Kunst og handverk 4,3 4,3 4,4 4,4 4,4 Nasjonalt - Kunst og handverk 4,3 4,3 4,3 4,4 4,3 Meland kommune - Matematikk 3,6 4,0 3,9 3,6 3,8 Hordaland fylke - Matematikk 3,5 3,5 3,6 3,5 3,5 Nasjonalt - Matematikk standpunkt 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 Meland kommune - Naturfag 4,2 4,4 4,2 4,0 4,2 Hordaland fylke - Naturfag 4,1 4,0 4,1 4,2 4,1 Nasjonalt - Naturfag 4,0 4,0 4,1 4,1 4,1 Meland kommune - Norsk hovudmål 4,2 4,2 4,0 3,7 4,0 Hordaland fylke - Norsk hovudmål 3,9 3,8 3,8 3,9 3,9 Nasjonalt - Norsk hovudmål 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 Meland kommune - Norsk sidemål 4,1 4,2 3,9 3,8 4,0 Hordaland fylke - Norsk sidemål 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 Nasjonalt - Norsk sidemål 3,7 3,7 3,7 3,6 3,7 Ein skal vere varsam med å samanlikan kull for kull. Det er utviklinga over tid som kan sei noko om tendensar. Ser vi på snitt dei siste fire åra ligg Meland kommune over i snitt på alle faga utanom engelsk skriftleg der vi ligg på nivå med fylket og over snitt for landet. Standpunktkarakterar (snitt 4 år) Danielsen ungdomsskule Frekhaug AS (privat) - Engelsk skriftlig 4,5 Meland ungdomsskule - Engelsk skriftlig 3,7 (4,1) Rossland skule - Engelsk skriftlig 3,8 (4,0) Danielsen ungdomsskule Frekhaug AS (privat) - Engelsk munnleg 4,7 Meland ungdomsskule - Engelsk munnleg 4,1 (4,4) Rossland skule - Engelsk munnleg 4,1 (4,1) Danielsen ungdomsskule Frekhaug AS (privat) - Matematikk 3,3 Meland ungdomsskule - Matematikk 3,7 (4,0) Rossland skule - Matematikk 3,3 (4,1) Danielsen ungdomsskule Frekhaug AS (privat) - Norsk hovudmål 4,2 Meland ungdomsskule - Norsk hovudmål 3,5 (4,0) Rossland skule - Norsk hovudmål 3,9 (4,1) Danielsen ungdomsskule Frekhaug AS (privat) - Norsk sidemål 4,3 Meland ungdomsskule - Norsk sidemål 3,7 (4,0) Rossland skule - Norsk sidemål 3,9 (4,1) I tabell til venstre samanliknas ungdomsskulane i Meland når det gjeld standpunktkarakterar, inkludert den private skulen. Danielsen får betre resultat enn skulane i Meland i faga engelsk og norsk. I matematikk gjøre Meland ungdomsskule det best. Snittet ligg over nasjonalt nivå. Snitt nasjonale dei site fire åra nasjonalt eng. skriftleg (4,1), eng. munnleg (3,9) matematikk (3,5) norsk hovudmål (3,8) og norsk sidemål (3,7). Side 14 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

15 6.3. Eksamen 10. trinn Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane vises som gjennomsnitt med éin desimal. Eksamenskarakterar Snitt fire år Meland kommune - Engelsk Skriftleg 3,9 3,7 4,0 3,5 3,8 Hordaland fylke - Engelsk Skriftleg 3,9 3,9 3,8 3,8 3,9 Nasjonalt - Engelsk Skriftleg 3,8 3,8 3,7 3,7 3,8 Meland kommune - Engelsk munnleg 4,3 4,5 4,6 4,4 4,5 Hordaland fylke - Engelsk munnleg 4,4 4,5 4,5 4,5 4,5 Nasjonalt - Engelsk munnleg 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 Meland kommune - Matematikk Skriftleg 2,9 3,2 2,9 2,4 2,9 Hordaland fylke - Matematikk Skriftleg 3,1 3,0 3,0 2,9 3,0 Nasjonalt - Matematikk Skriftleg 3,1 3,1 3,0 2,9 3,0 Meland kommune - Matematikk munnleg 4,2 3,9 4,3 4,0 4,1 Hordaland fylke - Matematikk munnleg 4,1 3,9 4,0 4,1 4,0 Nasjonalt - Matematikk munnleg 4,1 4,1 4,0 4,0 4,1 Meland kommune - Norsk hovudmål Skriftleg Hordaland fylke - Norsk hovudmål Skriftleg 3,4 3,1 3,3 3,0 3,2 3,4 3,3 3,3 3,4 3,4 Nasjonalt - Norsk hovudmål Skriftleg 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 Meland kommune - Norsk munnleg 3,8 4,8 4,4 4,5 4,4 Hordaland fylke - Norsk munnleg 4,4 4,5 4,4 4,5 4,5 Nasjonalt - Norsk munnleg 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 Meland kommune - Norsk sidemål Skriftleg 3,2 3,5 3,1 3,0 3,2 Hordaland fylke - Norsk sidemål Skriftleg 3,4 3,3 3,0 3,2 3,2 Nasjonalt - Norsk sidemål Skriftleg 3,3 3,2 3,1 3,1 3,2 I dei utvalte eksamenskarakterane i tabell over har Meland kommune hatt nedgang i frå førre skuleår i alle faga utanom norsk munnleg. I skriftleg eksamen engelsk, matematikk og norsk (hovudmål og sidemål) ligg kommunen under snitt for landet. Kommunen gjer det særleg svakt i matematikk skriftleg. I engelsk og matematikk munnleg ligg me på snitt med landet. Ser vi på utviklinga over tid, snitt siste fire år, ligg Meland under det nasjonale snittet i faga matematikk og norsk hovudmål skriftleg. Vi ligg over snitt for landet i engelsk munnleg, og jamt med nasjonal nivå i faga engelsk og norsk sidemål skriftleg, og matematikk og norsk munnleg Grunnskulepoeng Grunnskulepoeng er gjennomsnitt frå alle avsluttande karakterar som vert ført på vitnemålet. Frå og med skuleåret inngår standpunktkarakteren i valfag i berekninga av grunnskolepoeng. Det vert difor brot i tidsrekka og tala er ikkje samanliknbare med tidlegare år. Side 15 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

16 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Meland kommune 42,8 43,4 40,9 Danielsen ungdomsskule Frekhaug AS (privat) 44,1 Meland ungdomsskule 44,3 44,5 40,9 Rossland skule 41,2 42,2 41,0 Hordaland fylke 40,2 40,7 41,3 Nasjonalt 40,0 40,3 40,7 Meland kommune har jamt over dei siste åra lagt over nivå for fylket og nasjonalt nivå. Begge ungdomsskulane hadde resultat over snittet for Hordaland og nasjonalt nivå skuleåret Rossland skule med 42,2 og Meland ungdomsskule med 44,5. I ligg Meland kommune samla over snitt for landet. Siste året er det den private skulen Danielsen som har det høgaste snittet av skulane i Meland, deretter kjem Rossland skule Nasjonale prøvar 5. trinn Nasjonale prøvar i lesing og i rekning skal kartlegge i kva for ein grad elevane sine ferdigheiter er i samsvar med mål for dei grunnleggjande ferdigheitene lesing og rekning, slik dei er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Frå og med 2014 vert nasjonale prøvar publisert på ei ny skala. Den vil gjere det mogleg å samanlikne resultata mellom prøvar allereie i haust, og resultata mellom år frå og med hausten To prøvar vil aldri være nøyaktig like vanskelige og ha det same faglige innhald. Elevane sine resultat vert rekna om til den nye skalaen slik at same ferdighet i for eksempel rekning vert gitt same verdi, uavhengig av kva for ein versjon av prøven eleven tok. I 2014 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spreiing (standardavvik) på 10 poeng. Snittet kan justere seg over tid, dersom elevane sine prestasjonar endrar seg. Nasjonale prøvar 5. trinn 2014, Offentleg, Indikator og nøkkeltall Meland kommune - Engelsk 49 Hordaland fylke - Engelsk 49 Nasjonalt - Engelsk 50 Meland kommune - Lesing 48 Hordaland fylke - Lesing 50 Nasjonalt - Lesing 50 Sagstad skule 50 Vestbygd skule 48 Meland kommune - Rekning 49 Hordaland fylke - Rekning 50 Nasjonalt - Rekning 50 Tabellen over viser resultat frå nasjonale prøve 5. trinn. Meland kommune kjem svakast ut i lesing samanlikna med Hordaland Fylke og nasjonalt nivå, skuleåret Kommunen ligg jamt med fylket i engelsk og under nasjonalt nivå i matematikk. Tabellane underviser ei oversikt av fordeling av andel elevar på ulik meistringsnivå i lesing, rekning og engelsk på 5. trinn. Side 16 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

17 Tabell over viser resultat frå lesing 5. trinn fordelt på mestringsnivå. Resultat viser ein større andel elevar på mestrinsnivå 1 samanlikna med Hordaland og nasjonalt nivå. Tabell over viser resultat frå rekning 5. trinn fordelt på mestringsnivå. Resultat viser at fordelinga av elevar på mestrinsnivå er tilnærma lik med Hordaland og nasjonalt nivå. Side 17 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

18 Tabell over viser resultat frå engelsk 5. trinn fordelt på mestringsnivå. Resultat viser ein større andel elevar på mestrinsnivå 1 samanlikna med Hordaland og nasjonalt nivå, og færre på mestrinsnivå Nasjonale prøvar ungdomstrinnet Om resultater Alle elevar som går ut av grunnskulen, skal meistre grunnleggjande ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. Nasjonale prøvar i lesing og rekning kartleggjer i kva for ein grad elevane sine ferdigheitar er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvane i lesing omfattar tre aspekt. Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere teksten si form og innhald Elevane sine resultat på nasjonale prøvar på 5. trinn vert presentert ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Elevane sine resultat på nasjonale prøvar på ungdomstrinnet vert presentert ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Dei nasjonale prøvane i rekning dekker tre innhaldsområder: 1) tal 2) måling og 3) statistikk. Prøvane i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane nyttar rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhenger. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gjeven utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Elevane sine resultat på nasjonale prøvar på 5. trinn vert presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Elevane sine resultat på nasjonale prøvar på Side 18 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

19 ungdomstrinnet vert presentert ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Nasjonale prøvar ungdomstrinn 2014, (kjelde: Udir) Trinn 8 Trinn 9 Meland kommune Engelsk 48 Meland ungdomsskule Engelsk 50 Rossland skule Engelsk 47 Danielsen ungdomsskule Frekhaug AS (privat) Engelsk 49 Hordaland fylke Engelsk 49 Nasjonalt Engelsk 50 Meland kommune Lesing Meland ungdomsskule Lesing Rossland skule Lesing Danielsen ungdomsskule Frekhaug AS (privat) Lesing Hordaland fylke Lesing Nasjonalt Lesing Meland kommune Rekning Meland ungdomsskule Rekning Rossland skule Rekning Danielsen ungdomsskule Frekhaug AS (privat) Rekning Hordaland fylke Rekning Nasjonalt Rekning Tabellen over viser resultat frå nasjonale prøve 8. og 9. trinn fordelt på faga engelsk, lesing og rekning. Når det gjeld lesing ligg Meland kommune i 8. trinn og 9. trinn på nivå med fylket. Når det gjeld rekning ligg 8. trinn på nivå med fylket mens 9. trinn ligg under. Når det gjeld engelsk ligg 8. trinn under nivå for fylket. Danielsen ungdomsskule har betre resultat enn Meland kommune på alle tre faga i 8. trinn, men på 9. trinn kjem skulane i Meland ut med dei beste resultata. Meland ungdomsskule ligg på nasjonalt nivå i engelsk 8. trinn og over nasjonalt nivå når det gjelde lesing (54). Rossland skule ligg over nasjonalt nivå i lesing på 8. (51) og under nivå for fylket og landet i 9. trinn lesing. Tabellane under viser ei oversikt av fordeling av andel elevar på ulik meistringsnivå i lesing, rekning og engelsk på 8. og 9. trinn. Side 19 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

20 Tabell over viser resultat frå lesing 8. trinn fordelt på mestringsnivå. Resultat viser ein større andel elevar på mestrinsnivå 3 samanlikna med Hordaland og nasjonalt nivå, og færre på mestrinsnivå 1, 2 og 5. Skulane har få elevar på nivå 1. Danielsen ungdomsskule Frekhaug har lang fleire elevar på nivå 4 samanlikna med Meland kommune og nasjonalt nivå. Side 20 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

21 Tabell over viser resultat frå lesing 9. trinn fordelt på mestringsnivå. Resultat viser ein større andel elevar på mestrinsnivå 2 samanlikna med Hordaland og nasjonalt nivå. Samstundes viser resultata færre andel på mestrinsnivå 4. Side 21 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

22 Tabell over viser resultat frå rekning 8. trinn fordelt på mestringsnivå. Resultat ligg omtrent jamt med nivå for fylket. Tabell over viser resultat frå rekning 9. trinn fordelt på mestringsnivå. Meland kommune har fleire andel elevar på nivå 2 og 3, og færre på nivå 4 samanlikna med Hordaland og nasjonalt nivå. Side 22 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

23 u Tabell over viser resultat frå engelsk 8. trinn fordelt på mestringsnivå. Meland kommune har 16.2 % andel fleire elevar på nivå 3 og 5.7 % andel færre på nivå 5 samanlikna med Hordaland Vurdering og oppfølgingstiltak Eit felles må for alle skulane er «Betre resultat på nasjonale prøvar i lesing over fylkesnivå etter 2015». Barnetrinnet (samla sett) har ikkje nådd målet, dei ligg på 48 og resultatet for fylkesnivået er 50. Likevel har vi Sagstad skule som ligg på nivå med fylket (50) og nasjonalt nivå. Dei andre skulane ligg under nivå for fylket. På ungdomstrinnet ligg kommunen samla sett på nivå med fylket. Rossland skule ligg over nivå for fylket og landet på 8. trinn. Skulane bør halde fram med same mål for neste skuleåret, og heller vurdere om delmåla eller tiltak bør justerast. Korleis kan skulane arbeide for å færre elevar hamner på mestringsnivå ein i lesing? Felles tiltak for skulane i kommande skuleår for å styrke dugleik i lesing er følgjande: Alle skulane arbeidar med førebuing og etterarbeid til Nasjonale Prøvar. Resultatoppfølging. Planlegg innføring av leseprogrammet «Leselos» Implementere Vokal frå skulåret VOKAL er et nettbasert system som samlar og stiller samen vurdering og kartlegging, slik at lærarar kan gi tilpassa undervisning og betre oppfølging av den einskilde elev. Felles fagdagar med tema «lesing» Nettverksbygging mellom skulane Ungdomstrinnsatsinga held fram Når det gjeld realfag, og særskilt matematikk, kjem kommunen ut med lågare resultat på sentralgitt skriftleg eksamen dei to siste åra. Særskilt dårleg er resultata for våren Når det gjeld resultat på Side 23 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

24 nasjonale prøvar for rekning, ligg kommunen på nivå med fylket for 5. trinn og 8. trinn. Når det gjeld fordeling på mestringsnivå er fordelinga for 5. trinn mykje lik med nivå for fylket. Sjølv om skulane i Meland ikkje har eigne mål i handlingsplanen knytt til rekning, satsar Meland kommune stort på vidareutdanning. Våren 2015 fullførte fem lærarar si vidareutdanning med faga matematikk (4 stk.) og naturfag (1 stk). Skuleåret har kommunen godkjent 12 nye lærarar som skal ta vidareutdanning. Dei har valt faga matematikk (7 stk.), spansk (1 stk.), lesing (1 stk.), ein engelsk (1 stk.) og tilpassa opplæring/spesialundervising (2 stk.). Dette betyr at kommunen over tid vil få auka talet kompetente lærarar til å undervise i realfag (matematikk). Dette er eit av det viktigaste tiltaka kommunen kan setje inn for å sikre at eleven lærar meir i matematikk. Kommunen kan i tillegg leggje til rette for at alle lærarane som har vore på vidareutdanning får spreie si kunnskap til andre lærarar i kommunen. Rekning er ein grunnleggjande dugleik som skal gjennomsyre alle fag. Kommunen bør gjerne setje seg eigne resultatmål for faget matematikk i dei neste fire åra, evt ha sterkare fokus på lesing av samansette tekstar i matematikk. Skulane har fått tilbakemelding på kva dei kan forbetre når det gjeld eksamen i matematikk. Då nemnast mellom anna arbeide med problemløysing, samansette tekstar og digital dugleik i matematikk. 7. Ressursar Kapittelet omhandlar oversikt over ressursinnsatsen som nyttast til skulane sin tenesteproduksjon. Å samanlikne ressurssituasjonen mellom kommunar bør gjerast med omhug, fordi ressurssituasjonen vert påverka av bakanforliggjande forhold som skulestruktur og kommunestorleik. Tema vert driftsutgifter per elev, gruppe-/klassestorleik og andel elevar med spesialundervisning Driftsutgifter Under viser driftsutgifter per elev og gjennomsnittet dei tre siste åra. Økonomi Snitt 3 år Meland kommune - Driftsutgifter per elev Hordaland fylke - Driftsutgifter per elev Nasjonalt - Driftsutgifter per elev Meland kommune har lagt stabil dei siste året med eit snitt på ,- noko som er under nivå for fylket og landet. Sjølv om elevtalet har stige jamt dei siste åra har ikkje driftsutgift per elev auka tilsvarande Undervisningspersonell Tabell under viser gjennomsnittleg lærartetthet på trinn og trinn ned på skulenivå. Lærartettleik vert berkna med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleik på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderar timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som vert tildelt på grunnlag av individuelle elevrettar. I tillegg viser indikator undervisnigstimar totalt per elev. Side 24 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

25 Undervisningspersonell, Offentlig, Udir Indikator og nøkkeltall Meland kommune - Antall elevar per årsverk til undervisning 11,6 11,9 12,1 Hordaland fylke - Antall elevar per årsverk til undervisning 12,5 12,5 12,6 Nasjonalt - Antall elevar per årsverk til undervisning 12,3 12,3 12,3 Meland kommune - Lærartetthet trinn 12,2 12,8 13,2 Grasdal skule 10,2 10,0 11,2 Rossland skule 11,9 11,3 11,7 Sagstad skule 12,9 14,2 14,7 Vestbygd skule 12,5 13,6 13,2 Hordaland fylke - Lærartetthet trinn 13,4 13,4 13,5 Nasjonalt - Lærartetthet trinn 13,1 13,3 13,4 Meland kommune - Lærartetthet trinn 13,6 13,6 13,1 Meland ungdomsskule 13,2 12,9 12,8 Rossland ungdomsskule 14,3 14,6 13,4 Danielsen ungdomsskule, Frekhaug, privat 11,3 15,0 14,4 Hordaland fylke - Lærartetthet trinn 14,7 14,7 14,7 Nasjonalt - Lærartetthet trinn 14,6 14,3 14,3 Meland kommune - Lærartetthet i ordinær undervisning 15,3 15,7 15,8 Hordaland fylke - Lærartetthet i ordinær undervisning 17,1 17,1 17,1 Nasjonalt - Lærartetthet i ordinær undervisning 17,0 17,0 17,0 Meland kommune - Undervisningstimer totalt per elev Hordaland fylke - Undervisningstimer totalt per elev Nasjonalt - Undervisningstimer totalt per elev Tala viser at lærartettleik for barnetrinnet (1.-7. trinn) har vore redusert dei siste tre åra. Det er Sagstad, Vestbygd og Grasdal som har hatt denne reduksjonen. Det vil sei at gruppestoleiken har auka. Rossland skule har holdt seg stabilt. Meland kommune samla har lågare lærartetthet både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet, enn dei kommunane vi vert samanlikna med her. Lærartettleik for ungdomstrinnet ( trinn) har vore meir stabil, og med ei auke på Rossland skule siste året. Danielsen ungdomsskule har høgare lærartettleik enn begge dei andre ungdomsskulane i kommunen Spesialundervisning Tabellane under viser andel elevar i grunnskulen som får spesialundervisning, og andel timar av spesialundervisning av antall lærartimar totalt. Side 25 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

26 Andel elevar som får spesialundervisnings aukar, og er no på 11.5%. Andelen er 2.9 % høgare enn kostragruppa og 3.4 % høgare enn landet (utan Oslo). Andel timar til spesialundervisning av antall lærartimar totalt, er tilnærma lik med Kostragruppa, Fylket og landet (utan Oslo). Vi brukar tilnærma same timetalet totalt samanlikna med landet og kostragruppa, men vi delar timane ut på fleire elevar. Side 26 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

27 Andel elevar på mellomtrinnet som får spesialundervisning er på 16.9 %. Kommunen ligg 7.8% høgare enn Kostragruppa, og som ligg på 9,8%. Side 27 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

28 Ungdomstrinnet har hatt ei auke på 2.5 % frå 2012 og ligg no på nivå med Kostragruppa Vurdering og oppfølgingstiltak Alle skulane har over tid hatt fokus på mest mogleg effektiv drift av skulane. Det kan vere ein av fleire forklaringar for reduksjonen vi ser i lærartettleiken. Samstundes vil auke i elevtal gi moglegheit for å ha større grupper per lærar. Ein av fleire drivarar bak eit slik auke på spesialundervisning er dei økonomiske. For å snu denne utviklinga er skulane avhengig av dei ikkje tapar økonomisk dersom dei klarar å redusere andel elevar med spesialundervisning. Det er viktig å få fram at tilpassa opplæring skal vere ein del av den ordinære undervisninga. På oppdrag frå rådmann, har tenesteområdeleiarane og rådgjevar for skule, utarbeidet ein felles resursfordelingsmodell for skulane. Modellen er tenkt å sikre skulane den basis dei treng for å gje tilpassa opplæring. Det er vidare oppretta dialog med PP-tenesta i kommunen der ein saman ser på felles løysingar for å få til ei reduksjon av andel vedtak med spesialundervisning. 8. Gjennomføring Indikatorane for overgang til vidaregåande opplæring gir informasjon om direkte overgang mellom grunnskulen til vidaregåande opplæring. Informasjon om overgangar i vidaregåande opplæring kan ikkje seie noko direkte om kor stor den delen blir som kjem til å fullføre og bestå vidaregåande opplæring. Tall for Meland kommune er basert på svært få elever, og er derfor unntatt offentlighet. Under viser vi tall for fylket og landet. I 2014 ligg Meland kommune over nivå for fylket og landet. Side 28 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

29 Nordhordland kursregion er i samarbeid med Hordland Fylkeskommunen når det gjelder å utarbeide meir presis data for fråfall knytt til den einskilde kommune. Desse tala vil etter planen vere klar tidleg i Side 29 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

30 9. System for oppfølging (internkontroll) I dette kapittelet vil vi skissere planer kommunen har for å følgje opp mål og resultat. Nokre av tiltaka vert vidareført og nye vil bli innført i løpet av skuleåret Felles 4 årig handlingsplan for skulane Skulane har laga ei felles handlingsplan med felles mål og tiltak, og vert revidert årleg. Planen gir føringar for felles mål og tiltak for skulane. Plan for skuleåret ligg vedlagt Arbeid med felles strategidokument Arbeid med utarbeiding av felles strategidokument for alle tenesteområda er under arbeid. Eit slik dokument kan gjere planlegging av nye tiltak, prosjekt og støttemidlar lettare. Det vil også gi eit dokument som gir informasjon til skuleigar, føresette og tilsett om kvar for nokre satsingsområder som vil vere gjeldande. Når strategdokumentet er ferdig vil det gå som ein eigen sak til politisk utval KF-Kvalitet - System for internkontroll Ei arbeidsgruppe er nedsett for å implementere system for internkontroll. Eit eige dokument som skal synliggjere systemet for skulane er under arbeid. Systemet vil mellom anne innehalde: 1) Risikokartlegging, 2) System for rapportering til rådmann og politisk nivå og 3) Skulane sine eigne kontrollrutinar 9.4. Resultatoppfølging Rektorane har jamleg oppfølging i personalet når det gjeld resultat etter nasjonale prøvar og brukarundersøkingar. Dette arbeidet vil rektorane har eit sterkare fokus på i kommande skuleår. Rådman har jamlege leiarsamtalar der resultat vert fast tema. Kommunen har i liten grad etablert arenaer for faglig rettleiing, støtte og oppfølging ut på skulane. I løpet av skuleåret vil ein drøfte korleis ei slik oppfølging kan realiserast. Meland vil gå i dialog med nabokommunane I Nordhordland for å sjå om ein kan lage eit slik system i fellesskap. Ein fagleg oppfølging av skulane vil klart bli ein styrke for skulane Ressursfordelingsmodell På oppdrag frå rådmann, har tenesteområdeleiarane og rådgjevar for skule, utarbeida ein felles resursfordelingsmodell for skulane. Formålet med ein slik modell er: Bruke felles aksepterte nøkkeltall/kriterier for ressursfordeling Bruke modell til å ujamne forskjellar mellom skulane Bruke modellen til å møte dei nye utfordingane skulane står overfor Bruk modellen som grunnlag ved tildeling av ressursar til skulane Side 30 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

31 Modellen skal sikre stabile og føreseielege rammar over tid. Det vil over tid verta arbeida for ein omfordeling av ressursar mellom skulane Felles brukarundersøking I tillegg til elevundersøkinga som er obligatorisk for alle skulane kvar haust. Foreldreundersøkinga vil skulane gjennomføre anna kvart år, med første felles gjennomføring våren Resultat får denne undersøking vil bli presentert i tilstandsrapporten for Plan for kompetanseutvikling Skuleeigar har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i skulen. Skuleeigar skal også ha eit system som gir undervisningspersonale, skuleleiarar og personale med særoppgåver i skuleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skulen og samfunnet (Opplæringslova 10-8). Kompetanseutviklingstiltak i Meland skal auke det samla kompetansenivået til lærarar og skuleleiarar i kommunen, både i form av vidareutdanning, etterutdanning og faglege nettverk. Prioritering av kompetansetiltak skal vere i tråd med nye kompetansekrav (nasjonalt), lokale satsingsområde og skulane sine behov. I har kommunen hatt 5 lærarar på vidareutdanning med faga matematikk og naturfag. Skuleåret vil kommunen ha 12 lærarar som tek vidareutdanning. Dei fleste tek realfag, men vi har også nokon som tek spansk og spesialundervising. Kompetanseplan for grunnskulen i Meland er klar for revidering. Kompetanseplanen for skule vil bli ein del av kommunen sin overordna plan som også skal reviderast. Plan er at ny plan vil bli lagt fram for politisk handsaming i løpet av skuleåret Konklusjon Styrke: Andel elevar som rapporterer at dei vert mobba har vore redusert på barneskulane Andel elevar som rapporterer at dei trives på skulen har auka på barnetrinnet, og resultat for ungdomstrinnet er lik med fylket. Nasjonale prøvar i lesing for ungdomstrinnet ligg på fylkesnivå Område som krev oppgølging: Andel elevar som får spesialundervisning aukar Andel elevar som rapporterar at dei vert mobba har hatt ein auke på ungdomstrinnet Ligg under fylkes- og nasjonalt nivå når det gjeld lesing og rekning på 5. trinn. 30 % av andel elevar i 5. trinn ligg på meistringsnivå 1 skuleåret Resulat eksamen matematikk, norsk hovudmål og engelsk skriftleg er lågt samanlikna med nivå for fylket og landet I felles handlingsplan for skulane er det satt opp følgjande mål: 1. «Nullvisjon om tal elevar som opplever mobbing på skulen» 2. «Vidareføra sosiale målsetjingar frå prosjekt «Betre Læringsmiljø» Side 31 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune ,

TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKULEN I MELAND

TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKULEN I MELAND TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKULEN I MELAND 2015-2016 Side 1 av 41 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune 2015-16, 05.09.2016 INNHALD 1 Samandrag... 4 1.1 Kapittel 3: Fakta om opplæringa... 4 1.2

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Tirsdag 14. april, 2015 Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Tysdag 21. februar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2012

Tilstandsrapport for grunnskulen 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Rapport om tilstanden i balestrandskulen

Rapport om tilstanden i balestrandskulen - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeida ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA Mars 2013 Rådmannen Forord Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012. Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012. Mars 2013. Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande Fredag 16. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger

Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger 2013-2014 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011

Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011 Giske kommunestyre 20. september 2012 Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i

Detaljer

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015

Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Giske kommune -historisk og framtidsretta- Kvalitets- og utviklingsmelding for grunnskulen i Giske 2015 Innhald Innleiing... 3 Ressursar... 3 Lærartettleik 1.-7. trinn og 8.-10. trinn... 3 Spesialundervisning...

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Lagt fram: Luster kommune

Lagt fram: Luster kommune Lagt fram: Luster kommune Luster kommune INNHALD 1. Samandrag 3 2. Hovudområde og indikatorar 4 2.1 Elevar og undervisingspersonale 4 2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk 4 2.1.2. Lærartettleik 5 2.2.

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010 Vedlegg sak 08/11 til KU 21.02.11 Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Utviklingsplan skuleåret 2018-2019 Orstad skule Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Rapport om Balestrandskulen Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur

Rapport om Balestrandskulen Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur . Rapport om Balestrandskulen 2015 Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur Tilstandsrapport for grunnskolen i Balestrand Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-,

Detaljer

Innkalling av Formannskapet

Innkalling av Formannskapet Masfjorden kommune Innkalling av Formannskapet Møtedato: 10.02.2015 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: 10:00 ADM-utval startar kl 09.00 Det vert servert lunch Ettersending av saker: - Skredsikring Andvik

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skule

Tilstandsrapport for Åmli skule Onsdag 16. januar, 2013 Tilstandsrapport for Åmli skule Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra

Utviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1

Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1 Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1 INNLEIING Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2016/852 7525/2016 A20 SVK/ UNNISTRA 21.06.2016 MELDING OM POLITISK

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012

Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 13. mai, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

kulturskule grunnskule Aurland kommune

kulturskule grunnskule Aurland kommune UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule Aurland kommune driftsåret 2011-12 Føreord Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport

Detaljer

Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012

Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Torsdag 22. august, 2013 Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Opplæring og oppvekst Grunnskulane i Volda Fylkesmannen i Møre og Romsdal Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2017/815 6819/2017 A20 SVK/ SONHAV 29.05.2017

Detaljer

Tilstandsrapport for Vinjeskulen

Tilstandsrapport for Vinjeskulen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tysdag 22. november, 2016 Tilstandsrapport for Vinjeskulen 2015-2016 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule

UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule i Aurland kommune AURLAND KOMMUNE driftsåret 2013 2014 Krav om årleg rapportering Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 1 2 Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 3 4 10 % nedgang i elevtalet i 2021-22 samanlikna med i dag om det ikkje kjem =lfly@ng 5 6 Størst nedgang i elevtalet i Skjolden og Luster.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

PRIVATSKOLESAMLING

PRIVATSKOLESAMLING PRIVATSKOLESAMLING 07.03.2013 1 5-1 Styret Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit styre. Skolen sitt styre skal oppnemnast i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir driven etter. 2 5-2 Styret

Detaljer

K-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017

K-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017 Stab FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2018/573 A20 DOK 28.05.2018 K-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017 Vedlagt fylgjer

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015 Onsdag 13. juli, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden 2015 2018 Vedteken av Ørskog kommunestyre 12.02.15 Innleiing Kvalitetsplanen for oppvekstområdet i Ørskog kommune omtalar satsingsområde

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen :00

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen :00 VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen 28.04.2010 09:00 Saksliste Saksnr Tittel PS 10/14 Referat og meldingar PS 10/15 Tilstandsrapport for grunnskulen

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune

Saksframlegg. Kvinnherad kommune Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar /8- Marit Tarlebø Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Læringsresultat i grunnskulen i Kvinnherad 7- Innstilling frå rådmannen: Komitè

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein 2012

Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/2013

Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/2013 Tirsdag 28. mai, 2013 Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/2013 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017 Fredag 28. april, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Kvalitetsmelding for 2015

Kvalitetsmelding for 2015 Kvalitetsmelding for 2015 Oppvekstsektoren i Gulen kommune Gulen oppvekst kvalitet og mangfald Visjon: Samarbeid for utvikling OM KVALITETSMELDINGA UTARBEIDING Kvalitetsmeldinga for 2015 er det som opplæringslova

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Årsmelding Misje skule 2018

Årsmelding Misje skule 2018 Årsmelding Misje skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,

Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen

Tilstandsrapport for grunnskulen Tilstandsrapport for grunnskulen Medverknad i utarbeidinga av rapporten Elevar og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja X Nei Organisasjonane Ja X Nei Skolar Ja X Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fræna kommune - Nasjonale prøver 2011

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fræna kommune - Nasjonale prøver 2011 Fræna kommune Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/2789-4 Sakshandsamar: Solgunn O. Hoem Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Driftsutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Tilstandsrapport for grunnskulen

Detaljer

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet

Detaljer

Me byggjer framtida. Grunnskulerapport 2014 SOGNDAL KOMMUNE. Vedlegg nr 4. - Utgangspunkt for utvikling og fornying

Me byggjer framtida. Grunnskulerapport 2014 SOGNDAL KOMMUNE. Vedlegg nr 4. - Utgangspunkt for utvikling og fornying Vedlegg nr 4. SOGNDAL KOMMUNE Me byggjer framtida Grunnskulerapport - Utgangspunkt for utvikling og fornying I følgje opplæringslova 13-10 skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskuleopplæringa

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.» Undheim skule med oppsummering av læringsresultat og læringsmiljø: Undheim skule har i skuleåret

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule

Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule Utviklingsplan skuleåret 2017/2018 Bryne skule «Me vil gje elevane lyst på livet og evne til å meistra det» 11 Innhald: - Innleiing side 3 - Læringsresultat side 3 Skulebidragsindikatorane side 4 Nasjonale

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Kvinnherad

Tilstandsrapport for grunnskolen i Kvinnherad 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Kvinnherad E-phorte 2016/1777-4 2 Innhaldsliste 1 Samandrag... 3 1.1 Innleiing... 4 2 Hovudområder og indikatorar... 5 2.1 Elevar og undervisningspersonale... 5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty. uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Tilstandsrapport for grunnskulen i wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Innkalling til Levekårsutvalet. Dialogmøte med oppvekstsektoren med tema skulemiljø

Innkalling til Levekårsutvalet. Dialogmøte med oppvekstsektoren med tema skulemiljø FLORA KOMMUNE Innkalling til Levekårsutvalet Møtedato: 18.09.2018 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Innkallinga går til medlemer og varamedlemer i Flora kommune sitt levekårsutval. Invitert

Detaljer