kulturskule grunnskule Aurland kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kulturskule grunnskule Aurland kommune"

Transkript

1 UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule Aurland kommune driftsåret

2 Føreord Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskular som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skular med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (heretter kalla tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. I Aurland vert tilstandsrapporten kalla Utviklingsmeldinga. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skulereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skulane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skuleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skuleeigaren er kommen i å nå måla. Side 2 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

3 Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skuleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skuleeigarar og skular blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skuleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hjå elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skuleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skuleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skuleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skuleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde opplysningar som kan identifiserast indirekte. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 3 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

4 Innhald 1. Innleiing Samandrag... Feil! Bokmerke er ikke definert.5 3. Barnehage... Feil! Bokmerke er ikke definert Barn og tilsette... Feil! Bokmerke er ikke definert Talet på barn og tal årsverk i barnehagane... Feil! Bokmerke er ikke definert Hovudemne i årsplanane... Feil! Bokmerke er ikke definert Overgang barnehage - skule... Feil! Bokmerke er ikke definert.7 4. Kulturskule... Feil! Bokmerke er ikke definert Aktivitet og tilsette... Feil! Bokmerke er ikke definert Talet på elevar og tilsette... Feil! Bokmerke er ikke definert Hovudmålsetjing for kulturskulen... Feil! Bokmerke er ikke definert.8 5. Skule... Feil! Bokmerke er ikke definert Elevar og undervisningspersonale... Feil! Bokmerke er ikke definert Talet på elevar og lærarårsverk... Feil! Bokmerke er ikke definert Lærartettleik...Feil! Bokmerke er ikke definert Timar brukt i grunnskulen...feil! Bokmerke er ikke definert Læringsmiljø...Feil! Bokmerke er ikke definert Trivsel...Feil! Bokmerke er ikke definert Mobbing på skulen...feil! Bokmerke er ikke definert Fagleg rettleiing...feil! Bokmerke er ikke definert Meistring...Feil! Bokmerke er ikke definert Fagleg utfordring...feil! Bokmerke er ikke definert Resultat...Feil! Bokmerke er ikke definert Nasjonale prøvar lesing...feil! Bokmerke er ikke definert Nasjonale prøvar rekning...feil! Bokmerke er ikke definert Nasjonale prøvar engelsk...feil! Bokmerke er ikke definert Trend ein kan tolke ut frå resultata...feil! Bokmerke er ikke definert Karakterar - matematikk, norsk og engelsk...feil! Bokmerke er ikke definert Grunnskulepoeng...Feil! Bokmerke er ikke definert Gjennomføring...Feil! Bokmerke er ikke definert Overgang frå grunnskule til VGO...Feil! Bokmerke er ikke definert System for oppfølging (internkontroll)... Feil! Bokmerke er ikke definert Konklusjon... Feil! Bokmerke er ikke definert Vedlegg: Om tilstandsrapport i grunnskulen... Feil! Bokmerke er ikke definert.36 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 4 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

5 1. Innleiing Denne utviklingsmeldinga er den første med denne tittelen, og byggjer på tilstandsrapporten for grunnskulen for skuleåret Som før har ein nytta seg av mal / verktøy frå skoleporten for å vise ulike statistiske verdiar, men i tillegg til å omfatta grunnskulen, gjeld melding frå og med driftsåret også for barnehagen og kulturskulen i Aurland. Rapporten fylgjer ikkje kalenderåret, men driftsåret for einingane. Meldinga er delt i to hovudbolkar; A. Status og B. Utvikling. Del A inneheld hovudsakleg statistikkar og tal, men gjev og korte vurderingar knytte til dei tala som kjem fram. Del B fokuserer meir på ønska utvikling. Det er berre for grunnskulen det er lovpålagt å lage tilstandsrapport, og difor er det frå dette området ein har mest detaljar og målingar / vurderingar. 2. Samandrag A. Status Utviklingsmeldinga rapporterer frå fylgjande einingar: Barnehage: o Kommunale barnehagar Aurland o Spiren gardsbarnehage (privat) Kulturskule: o Aurland musikk- og kulturskule Grunnskule: o Flåm skule (fådelt klasse) o Aurland barne- og ungdomsskule (fulldelt klasse) Barnehage og grunnskule jobbar systematisk med dei satsingsområda som er nedfelte i utviklingsplanane for einingane. Sentralt her har for grunnskulen vore læringsmiljøet ( 9 i Opplæringslova) og klasseleiing, medan barnehagen har jobba med dei sju fagområda i Rammeplanen (forskrift til barnehagelova). Grunnskule og barnehage deltek i regionale nettverk både på einings- og kommunenivå. Kulturskulen samarbeider med kulturskulane i Årdal og Lærdal. Tettast er samarbeidet med Lærdal, der ein har hatt felles utlysingar og deler på stillingar. Ut frå undersøkingar, nasjonale prøvar og eksamensresultat for skuleåret , ser ein at: Side 5 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

6 Læringsmiljøet er godt o Scorar svært godt på trivsel med lærarane o Talet for mobbing gjer eit byks frå 1,2 frå året før, til 1,7 for driftsåret Karakterane for avgangselevane i form av Standpunkt Norsk hovudmål ligg godt over snittet for dei gruppene ein vert samanlikna med, medan standpunkt i matematikk ligg svært nær snittet for alle gruppene ein blir samanlikna med. Eksamen Resultatet i matematikk ligg under snittet for samanlikna grupper, og samsvarar dårleg med standpunktkarakterane. Nasjonale prøver 5. klasse Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Statistikkane seinare i meldinga viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lesing: Ein stor auke i tal elevar på nivå 3 (færre på meistringsnivåa 1 og 2). Rekning: Færre elevar på nivå 1 og 3, fleire på 2. Engelsk: Ingen tal tilgjengelege 8. Klasse Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Statistikkane seinare i meldinga viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lesing: Auke i tal elevar på nivå 4 og 5 (færre på meistringsnivåa 1 og 2). Rekning: Ingen elevar på nivå 1 og 5, færre på nivå 2. Opphoping på nivåa 3 og 4. Engelsk: 50% av elevane skårar på nivå 3 Grunnskulepoeng Over kommunegruppe 16 og nasjonalt. Litt under fylket. Skulestruktur og eit minkande elevtal gjev relativt høg snittverdi på vaksentettleik B. Utvikling Del B tek føre seg utviklingstrekk i det aktuelle driftsåret, og skal i tillegg seie noko om ønska utvikling. Overgangen mellom a) barnehage og skule, Side 6 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

7 b) barneskulen og ungdomssteget Førungdomsskuledagar Felles tur like etter skulestart i 8. klasse c) ungdomsskulen og vidaregåande opplæring Det er sett i verk eit nasjonalt prosjekt, Ny GIV, der siktemålet er å redusere fråfallet i vidaregåande opplæring. Prosjektet går i korte trekk ut på å gje elevar i 10. klasse som presterer under 3 i fag, eit eige opplegg etter jul. Det er to lærarar på ABU som i skrivande stund er i ferd med å utdanna seg til å bli NY GIV-lærarar. a) Nulltoleranse for mobbing Begge skulane har eigne mobbeplanar (Zero) som blir brukte systematisk og målretta. b) Skulevegring Det er utarbeidd ei eiga handbok for å systematisere aktuelle tiltak i samband med skulevegring. a) Kompetansekartlegging for alle tilsette ved skulane (lærarar, fagarbeidarar og assistentar ) i høve behov for etter- /vidareutdanning Vidare- og etterutdanning blir planlagd og gjennomførd systematisk etter føregåande kartlegging av behov. b) Aktiv bruk av nettstaden til skulane til formidling av informasjon Begge skulane har eigne nettstader, og desse blir i aukande grad brukt aktivt som ledd i samarbeidet heim-skule og som informasjonsarena mot omverda generelt. c) Utvikle arenaer for dialogmøte mellom dei ulike aktørane i barnehage- og skulesamfunnet Dette blir eit viktig satsingsområde fram mot neste melding. Side 7 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

8 3. Hovudområde og indikatorar 3.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skuleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskuleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskule. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskuleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Lokale mål Alle tilsette i lærarstillingar i grunnskulen i Aurland skal ha godkjend lærarutdanning. Alle tilsette som assistentar og i SFO skal ha fagutdanning som barne- og ungdomsarbeidar eller tilsvarande. Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale ,6 30,5 28,9 26,3 28,5 30,3 29,1 27,9 Aurland kommune skoleeier, Grunnskole Side 8 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

9 Vurdering Nedgangen i elevtalet speiglar nedgangen i folketalet i kommunen. Det er eit prioritert mål å snu denne utviklinga. Nedgangen i tal lærarårsverk samsvarar i hovudsak med det minkande elevtalet. Avvik her heng saman med at Flåm skule er fådelt Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lokale mål Stor nok vaksentettleik til å arbeida førebyggjande i høve behov for spesialpedagogisk hjelp. Aktiv deltaking i det regionale prosjektet System for styrka læring. Side 9 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

10 Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering For å kunne gjera ei samanlikning mellom kommunar der det er teke omsyn til økonomiske rammevilkår, har Statistisk Sentrabyrå gruppert kommunane etter innbyggjartal, bundne kostnader og frie inntekter. Kommunegruppe 16 er dei ti kommunane i landet med høgast frie disponible inntekter per innbyggjar. Aurland er den einaste kommunen frå Sogn og Fjordane som er med i kommunegruppe 16. Grunnskulen i Aurland er no to skular. Begge har elevar på 7. steget, og barne- og ungdomsskulen har elevar på 10. steget. Samanstillinga i den øvste statistikken viser ein snitteverdi for skulane samla. Det er viktig å leggja merke til at undervisningstimar til spesialundervisning / enkeltvedtak også inngår i framstillinga. Aurland kommune har ein fulldelt skule (kvart årssteg for seg) og ein fådelt skule (fleire årsteg samla i same gruppe/ klasse). Dette gjer at ein har noko ulike pedagogiske utfordringar for å tilfredstille lover, reglar og forventningar, noko som igjen tilseier at ein ikkje berre kan skjele til tal elevar pr. lærar, men også må sjå på alderssamansetjing og andre utfordringar i klassemiljøet. Eit viktig kriterium som ikkje vert vist i tabellen, er tal elevar pr. kontaktlærar. Dette er eit område som ein vil sjå nærare på. I forhold til krav og forventningar til kontakt skule heim, samt tid til å sjå kvar elev, er det viktig at elevtalet her ikkje vert for høgt. På barnesteget har Aurland litt større lærartettleik enn gjennomsnittet for kommunegruppe 16 (færre elevar pr lærar). Lærartettleiken på ungdomssteget viser at ein i snitt har større grupper enn snittet i kommunegruppe 16, men mindre enn snittet i både fylket og nasjonalt. Side 10 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

11 Årstimar til undervisning Driftsår Kva timane vert brukte til Steg ABU + Flåm Steg Sum Ordinære undervisningstimar Spesialundervisning enkeltvedtak Særskild norskoppl. enkeltvedtak SUM årstimar undervisning Ordinære undervisningstimar Spesialundervisning enkeltvedtak Særskild norskoppl. enkeltvedtak SUM årstimar undervisning Ordinære undervisningstimar Spesialundervisning enkeltvedtak Særskild norskoppl. enkeltvedtak SUM årstimar undervisning Ordinære undervisningstimar Spesialundervisning enkeltvedtak Særskild norskoppl. enkeltvedtak 0 0 SUM årstimar undervisning Det er små endringar i ressursbruken. Storskulesteget på Flåm har ein liten auke, noko som i hovudsak er knytt til styrking av lese, rekne- og skriveopplæringa, jf sentrale føringar. Spesialundervisninga er redusert med 285 årstimar i høve året før. Dette er 2. året på rad med reduksjon, men me ligg framleis over tala frå driftsåret I alle høve er det snakk om marginale endringar (jf. dømet nedanfor) Døme: Ein elev får eit enkeltvedtak på 10t/v. Dette gjev 380 timar i året (10 timar x 38 veker). Dømet viser at spesielle behov hjå enkeltelevar kan gje store utslag. Sidan det her er snakk om individuelle behov, kan ein heller ikkje laga formlar for å berekna timetal til spesialundervisning. Det er eit tema på alle nivå korleis ein skal gje dei tenestene som eleven treng, dei tenestene ein er lovpålagd å gje, og samstundes ha ein kontrollert og føreseieleg ressursbruk. Rutinane for vurdering og tildeling av ressursar til enkeltvedtak skal gåast gjennom og vurderast. Etter signal og forventningar frå regionrådet, er det gjennom Sats på skulen/barnehagen - snu Sogn starta opp eit samarbeidsprosjekt med Statped Vest, System for styrka læring, der det overordna målet er å heve opplæringskvaliteten for alle i skule og barnehage. I dette prosjektet vil ein m.a. setja fokus på den spesialpedagogiske undervisninga, og prøva å få fram kva det er som gjer at behovet for spesielt tilrettelagt undervisning aukar så mykje. Aurland kjøper PP-tenester frå Voss PPT (0,7 årsverk), og samarbeidet har historisk sett fungert godt. I den skuleregionen me tilhøyrer (Sogn 8 kommunar) finst det i dag 6 ulike modellar for korleis Side 11 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

12 kommunane organiserer PP-tenesta si. I samband med det regionale prosjektet som er nemnt over (System for styrka læring), er det på bakgrunn av dette sett i gang eit forprosjekt der hovudmålsetjinga er å redusera talet PPT-kontor til 1, maks 2. Aurland kommune har avtale med Voss PPT som gjeld ut 2014, så det vil uansett ikkje bli aktuelt for oss å knyta oss til ei ny ordning før gjeldane avtaleperiode er over. All erfaring tilseier at til tidlegare ein set inn tiltak, til betre resultat oppnår ein både for eleven og for samfunnet som heilskap (også samfunnsøkonomisk). Saman med barnehagane og skulane vil rådmannen sjå på dei rutinane for kartlegging som gjeld i dag, med tanke på å få klarlagt trong for hjelpetiltak så tidleg som mogeleg Skjematisk utvikling i bruken av spesialpedagogisk hjelp i barnehage og skule (etter Claus Røynesdal) Diagrammet over viser ein situasjon med liten tidleg innsats og ein sterkt stigande kurve oppover mot 10. klasse. System for styrka læring tek sikte på å snu denne trenden, men det er grunn til å presisere at denne snuoperasjonen i ein overgangsfase vil krevja relativt store ressursar i begge endane Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. Skoleeigarar og skoleleiarar er pålagde å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og Vg1. Eit utval av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som ligg i Skoleporten. Resultata frå Elevundersøkinga er viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: trivsel mobbing på skulen fagleg rettleiing meistring fagleg utfordring Side 12 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

13 Trivsel med lærarane Indeksen viser elevane sin trivsel med lærarane knytt til fag og i kva grad elevane opplever at lærarane er hyggelege. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Resultata våre skal vera på linje med eller betre enn snittresultatet for fylket. Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 13 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

14 Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Mobbing på skolen Indikatoren viser den delen av elevane som fortel at dei har blitt mobba dei siste månadene. Skala: 1-5. Låg verdi vil seie liten forekomst av mobbing. Lokale mål Det er nulltoleranse for mobbing i grunnskulen i Aurland. Side 14 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

15 Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

16 Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Fagleg rettleiing Indeksen viser i kva grad elevane føler at dei får god rettleiing. Denne indeksen inkluderer i kor stor grad dei får vite korleis dei kan forbetre seg, og kva for krav det faglege arbeidet set. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Oppnå like gode resultat for skuleåret , i forhold til snittresultat for fylke og nasjonalt, som for skuleåret Side 16 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

17 Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 17 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

18 Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Oppnå minst like gode resultat for skuleåret , i forhold til snittresultat for fylke og nasjonalt, som for skuleåret Dette målet vil me nå gjennom å gje alle elevane faglege utfordringar som gjev dei opplevingar av meistring og bidreg til auka lærelyst ( læringstrykk ). Side 18 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

19 Aurland kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Fagleg utfordring Indeksen viser elevane si oppleving av faglege utfordringar i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Side 19 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

20 Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole 3.3. Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning Side 20 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

21 standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Elevane på 5. og 8. klassetrinn skal i nasjonale prøver i engelsk, lesing og rekning oppnå resultat som ligg på nivå med, eller over snittet for fylket og landet. Side 21 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

22 Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 22 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

23 Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Side 23 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

24 Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: Side 24 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

25 forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon Side 25 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

26 forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 26 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

27 Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Elevane i Aurland presterer jamt over rundt gjennomsnittet på nasjonale prøver. Tabellane viser tilsynelatande store utslag frå år til år. Dette heng hovudsakleg saman med at elevgrunnlaget er så lite, at få elevar kan gje relativt store utslag frå år til år Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: Side 27 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

28 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål Målsetjinga for våre elevar er å oppnå eit resultat der snittverdiane skal vera på linje med, eller betre enn snittresultat for fylket. Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskule Elevane våre var oppe til skriftleg eksamen i matematikk i For dei to andre skriftlege faga, Norsk hovudmål skriftleg og engelsk skriftleg, er det såleis berre standpunktkarakterane som kan samanliknast. Tala viser svake eksamensresultat i Side 28 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

29 matematikk, og det er sett i verk tiltak for å avdekka samanhengar som kan forklare dette resultatet Grunnskulepoeng Grunnskulepoeng er eit mål for det samla læringsutbytet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skule. Grunnskulepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med ,0 som i tabellen lenger nede, betyr såleis at elevane har eit karaktersnitt på 4,1. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskulepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Gjennom grunnskulen skal ein leggja grunnlaget for vidare skulegang for ungdomane våre. Ein skal gje fagleg ballast, motivasjon og råd for vidare utdanningsløp. Gjennom dette er det naturleg at målsetjinga vert: Ungdomen vår gjer rett utdanningsval Ut frå interesser Ut frå evner Ut frå framtidige jobb-utsikter og karriereplanar Null fråfall i vidaregåande opplæring (vgo). Side 29 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

30 Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole 3.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskule til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskulen. Lokale mål Alle elevane som går ut av 10. klasse om våren, vert registrerte ved oppstart av 11. skuleår (på vidaregåande skule). Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Aurland kommune Kommunegruppe 16 Sogn og Fjordane fylke Nasjonalt Side 30 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

31 Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) skoleeier 95,0 98,0 98,8 96,6 Aurland kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering 95 % overgang frå grunnskule til vidaregåande opplæring betyr i praksis at det er ein elev ( av totalt 20) som ikkje er registrert innteken i 11. klasse. 4. System for oppfølging (internkontroll) For oppfølging av den daglege drifta i forhold til lover, reglar, utvikling og planar, jobbar ein med å få på plass eit einskapleg og robust nok system. Ein er i gong med å harmonisere / standardisere dei systema / rutinane ein har ved dei ulike skulane slik at ein får EITT felles system. Ein del av systema / rutinane ein har i dag kan ha noko mangelfull dokumentasjon. Dette vert arbeida med, og ein tek sikte på å få dette på plass i samband med fullføring av Kvalitetsvurderingssystem for grunnskulen. Verktøy som er sentrale er: Opplæringslova Felles HMT-handbok (under utarbeiding) Info-Consensus Skuleadministrativ system (SATS) er vedteke innført, men ikkje sett i verk Samordning av rutinar, skriv og skjema Tett samarbeid i rektorkollegiet Pedagogisk utviklingsteam (rektor-/styrarmøte) Samling av skriftlege rutinar Vedtekter barnehage våren 2010 Ordensreglement for skule våren 2011 Kvalitetsvurderingssystemet (under fullføring frå 2010 ) Side 31 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

32 5. Konklusjon Drifta i grunnskulen fylgjer planar, lover og reglar. Det vert jobba godt og systematisk med både fagleg og sosial del. Ein står overfor endringar pålagde frå sentrale og lokale hald. I tillegg har ein sett sterkt fokus på at det er ein grunnskule lokalisert på to stader, ikkje to grunnskular på to ulike stader. Det er viktig å kunne halda på eigenarten sin, men likskap / samordning er naudsynt. Ein elev ved grunnskulen i Aurland kommune skal få med seg same ballast uavhengig av kva skule ho/ han har vore elev ved. I den daglege drifta nyttar ein seg av periodeplanar og vekeplanar. Det er viktig at alle partar er innforstått med desse, og dei vert difor lagde ut på skulane si heimeside på internett, i tillegg til at dei vert delte ut til alle elevar og føresette. Her går det fram kva faglege mål som er sette. Samarbeidet mellom rektorane fungerer bra, men skuleeigar registrerer at det må jobbast endå meir systematisk for å få samarbeidet til å bli endå betre. Pedagogisk utviklingsteam er eit forum der rektorane, einingsleiar i KBA, HTV Utdanningsforbundet, rådmannen og skulefagleg ansvarleg deltek. Teamet har møte i snitt ein gong i månaden, og er etablert nettopp med tanke på å sikre at viktige saker blir drøfta i fellesskap. Eit tettare samarbeid mellom undervisningspersonalet ved dei to skulane er ei målsetjing som er i ferd med å ta form. I driftsåret som denne meldinga dekkjer, har kollegia ved dei to skulane t.d. gjennomført etterutdanninga Klasseleiing med felles samlingar. Dei fleste elevar trivst i læringsmiljøet. Dei faglege resultata svingar litt frå årskull til årskull. Faglege resultat når elevane går ut av grunnskulen er tilfredstillande. Vårt inntrykk er at dei fleste føresette og elevar opplever grunnskulen i Aurland kommune som ein trygg og god skule. Dette er eit viktig element med tanke på å kunne få elevane tilbake til kommunen når dei skal etablera seg med hus og heim seinare i livet. Side 32 av 32 - Utviklingsmelding for Aurland kommune skuleeigar - februar 2013

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeida ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule

UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule i Aurland kommune AURLAND KOMMUNE driftsåret 2013 2014 Krav om årleg rapportering Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for:

Tilstandsrapport for: Vik kommune Oppvekst Tilstandsrapport for: Kulturskule Barnehage Grunnskule i Vik kommune driftsåret 2010-2011 Innhald 1. Innleiing... 4 2. Samandrag... 5 3. Barnehage... 6 3.1. Barn og tilsette... 6 3.1.1.

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty. uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Tilstandsrapport for grunnskulen i wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Innkalling av Formannskapet

Innkalling av Formannskapet Masfjorden kommune Innkalling av Formannskapet Møtedato: 10.02.2015 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: 10:00 ADM-utval startar kl 09.00 Det vert servert lunch Ettersending av saker: - Skredsikring Andvik

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Lagt fram: Luster kommune

Lagt fram: Luster kommune Lagt fram: Luster kommune Luster kommune INNHALD 1. Samandrag 3 2. Hovudområde og indikatorar 4 2.1 Elevar og undervisingspersonale 4 2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk 4 2.1.2. Lærartettleik 5 2.2.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I SURNADAL

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I SURNADAL TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I SURNADAL Rådmannen sitt framlegg til vedtak april Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1

Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1 Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1 INNLEIING Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fræna kommune - Nasjonale prøver 2011

Tilstandsrapport for grunnskulen i Fræna kommune - Nasjonale prøver 2011 Fræna kommune Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/2789-4 Sakshandsamar: Solgunn O. Hoem Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Driftsutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Tilstandsrapport for grunnskulen

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport Skulane i Stord kommune 2013

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport Skulane i Stord kommune 2013 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport Skulane i Stord kommune 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsett i opplæringslova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Tirsdag 19. oktober, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Tilstandsrapport. Grunnskulen i Meland 2014-2015

Tilstandsrapport. Grunnskulen i Meland 2014-2015 Tilstandsrapport Grunnskulen i Meland 2014-2015 Side 1 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune 2014-15, 03.09.2015 1. Innleiing Den årlege tilstandsrapporten er ein del av Meland kommune

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13) SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 20. oktober, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

Kvalitetsmelding for 2014

Kvalitetsmelding for 2014 Kvalitetsmelding for 2014 Oppvekstsektoren i Gulen kommune Gulen oppvekst kvalitet og mangfald Visjon: Samarbeid for utvikling OM KVALITETSMELDINGA UTARBEIDING Kvalitetsmeldinga for 2014 er det som opplæringslova

Detaljer

Kvalitetsmelding for 2015

Kvalitetsmelding for 2015 Kvalitetsmelding for 2015 Oppvekstsektoren i Gulen kommune Gulen oppvekst kvalitet og mangfald Visjon: Samarbeid for utvikling OM KVALITETSMELDINGA UTARBEIDING Kvalitetsmeldinga for 2015 er det som opplæringslova

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 16. juni, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

MØTEINNKALLING Tysnes kommune

MØTEINNKALLING Tysnes kommune 1 : OPPVEKST/OMSORG Møtestad : : 24.10.2011 Tid : MØTEINNKALLING SAKLISTE: saknr. Arkivsaknr. Tittel PS 43/11 11/800 FRAMLEGG TIL ENDRING AV VEDTEKTENE I BARNEHAGANE PS 44/11 11/802 TILSTANDSRAPPORTEN

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Formannskapet behandlet saken den 22.06.2015, saksnr. 98/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Me byggjer framtida. Grunnskulerapport 2014 SOGNDAL KOMMUNE. Vedlegg nr 4. - Utgangspunkt for utvikling og fornying

Me byggjer framtida. Grunnskulerapport 2014 SOGNDAL KOMMUNE. Vedlegg nr 4. - Utgangspunkt for utvikling og fornying Vedlegg nr 4. SOGNDAL KOMMUNE Me byggjer framtida Grunnskulerapport - Utgangspunkt for utvikling og fornying I følgje opplæringslova 13-10 skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskuleopplæringa

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Balestrand kommune Sagatun skule

Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Oppvekst 30.10.2012 BUDSJETT 2013 Skulen la fram i første omgang fram eit utkast til budsjett innafor reduserte rammer på 600 000 kr. Dette inneber ein

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Ikke politisk behandlet Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1. Antall elever

Detaljer

Tilstandsrapport. grunnskulen i Lindås

Tilstandsrapport. grunnskulen i Lindås Tilstandsrapport grunnskulen i Lindås Melding om kvalitet og tilstand 213214 Eidsvoll 1814 «Enig og tro til Dovre faller» «Broderlenka» på Eikanger skule Over heilelandet samla skuleelevar seg kl.12. den

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Tilstan TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Elever ved Sør-Tustna skole på tur på Knubben høsten 2011. : Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: A20 &14 Arkivsaksnr.: 10/422-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: A20 &14 Arkivsaksnr.: 10/422-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: A20 &14 Arkivsaksnr.: 10/422-3 Kommunen sin årlege rapport om grunnskulen 2009 TILRÅDING: Saka vert lagd fram utan tilråding. DOKUMENT: GSI rapportering

Detaljer

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 1 2 Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 3 4 10 % nedgang i elevtalet i 2021-22 samanlikna med i dag om det ikkje kjem =lfly@ng 5 6 Størst nedgang i elevtalet i Skjolden og Luster.

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Mandag 30. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013

Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 Torsdag 15.mai 2014 Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2014 Farsundskolen Farsund, Februar 2015 Sammendrag Tallene i tilstandsrapporten bygger i hovedsak på tall fra skoleåret 2013/2014, men vi har også klart å få med tallene fra nasjonale

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure 2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure 2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010 1 Inoldsfortegnelse 1. Sammendrag... 5 2. Organisering og mål... 6 2.1. Organisering... 6 2.2. Overordna utviklingsmål for grunnskolen i Aure:... 6

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Onsdag 23. mars, 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune, mars 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole M a l v i k k o m m u n e 2 0 1 0 2 0 1 1 2 Innhold Bakgrunn 4 1. Hovedområder og indikatorer 6 1.1.1. Lærertetthet 6 1.2. Læringsmiljø 7 1.2.1. Trivsel

Detaljer