Tilstandsrapport for grunnskulen i Fræna kommune - Nasjonale prøver 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for grunnskulen i Fræna kommune - Nasjonale prøver 2011"

Transkript

1 Fræna kommune Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/ Sakshandsamar: Solgunn O. Hoem Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Driftsutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Tilstandsrapport for grunnskulen i Fræna kommune - Nasjonale prøver 2011 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren.

2 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kome i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål.

3

4

5 1. Samandrag I Ks 66/2011: Tilstandsrapport for grunnskulen i Fræna kommune 2010/2011, går det m.a. fram at den årlege rapporten om tilstanden i grunnskulen skal kunne tilpassast kommunens ordinære plan-, budsjett- og rapporteringssystem. I samsvar med denne føringa ønsker rådmannen at den årlege tilstandsrapporten skal fungere som ein rapport om kvalitet i grunnskulen. Rapporten gjeld føregåande kalenderår. Tilstandsrapporten skal leggast fram i mars/april, samtidig som den ordinære årsrapporten blir lagt fram til politisk behandling. På denne måten kan kommunestyret som skuleeigar m.a. legge føringar for lokale satsingar før den årlege planen for kvalitets- og kompetanseutvikling blir utarbeidd og politisk behandla i mai, og for evt. andre lokale prioriteringar for komande skuleår. Tilstandsrapport for kalenderåret 2012 vil bli lagt fram til politisk behandling innan april Rapporten skal minimum innehalde omtale av læringsmiljø, læringsresultat og fråfall i vidaregåande opplæring. Årets tilstandsrapport gir berre omtale av læringsresultat på Nasjonale prøver hausten 2011 for elevar på 5., 8. og 9. årstrinn i lesing og rekning og for elevar på 8. årstrinn i faget engelsk. Dei andre obligatoriske indikatorane for læringsresultat 2011 (skriftleg eksamen, standpunktkarakterar og grunnskulepoeng) og læringsmiljø 2011 (Elevundersøkelsen for elevar på 7. og 10. årstrinn), var del av innhaldet i Ks 66/2011. Kort oppsummering av læringsresultat på Nasjonale prøver hausten 2011: Resultata på nasjonale prøver varierer frå år til år og frå skule til skule. Fræna kommune er samanlikna med kommunar som høyrer til i kommunegruppe 11. Resultatet for kommunegruppe 11 ligg under snittet for Møre og Romsdal fylke og landet. Fræna kommune sine samla resultat er under snittet både for kommunegruppe 11, fylket og landet. Dette gjeld både lesing, rekning og engelsk. Ein har sett ei svært positiv utvikling for elevar frå 8. til 9. årstrinn; denne utviklinga er der i framleis i lesing, men er ikkje så tydeleg i resultata for 2011 som i 2010.

6 1.1. Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Utvikling av lesekompetanse på alle klassetrinn og i alle fag, er eit sentralt satsingsområde for grunnskulen i Fræna, jf. Ks. 66/2011. Overordna lokalt mål - Resultatet for kommunen skal vere på nivå med landssnittet - Færrast muleg elevar skårar på meistringsnivå 1. Størst muleg andel elevar på meistringsnivå 3. - Utjamne interne forskjellar i læringsresultat Fokus på lesing i alle fag, begrepsforståing og auke aktivt ordforråd

7 Døme på mål - skulenivå: - Elevar brukar tida på Nasjonale prøver fullt ut - Færre elevar på meistringsnivå 1 - Fleire elevar på meistringsnivå 3 - Fokus på lesing i alle fag - Auke lesefart og leseforståing - Vurdere alle elevar i SOL-systemet innan utgangen av Om 3 år skal skolen vere på snittet for Møre og Romsdal. Resultat for Fræna kommune: 1,8 (resultat for landet: 2,0) Variasjon i resultat for skulane i Fræna: 1,4 2,2. Fræna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Fræna kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten

8 Vurdering Resultatet 2011 tyder på at elevane sine grunnleggande ferdigheiter i lesing er for svake. Ein ser at resultatet varierer frå skule til skule ved at nokre skårar over og andre under snittet for landet, men resultatet for kommunen samla ligg under landssnittet. Resultatet for kommunen samla er litt betre enn i 2010, men oversikten over resultat på ulike meistringsnivå viser at elevane sine grunnleggande ferdigheiter i lesing er alt for svake. Ein ser at skulane i kommunen har langt fleire elevar på meistringsnivå 1 og langt færre på meistringsnivå 3 enn både samanliknbare kommunar, fylket og landet elles. Det går fram av oversikten at resultata på NP varierer frå år til år. Når ein samanliknar resultata, er det viktig å ta høgd for at dei nasjonale prøvene er nye prøver kvart år, og sjølv om dei har tilnærma lik vanskegrad, er dei samansett av ulike typer oppgåver og tekster og ulikt antal poenggivande spørsmål. Dei som tolkar resultata, må vurdere dei opp mot andre typer resultat og anna kunnskap skulen har om elevane sine ferdigheiter. Dei må og ta omsyn til at prøvene er gitt til nye elevgrupper med andre lærarar og evt. andre rammer rundt prøvene. Ein kan derfor ikkje legge for mykje i resultata for enkeltår. Det er ved å følge resultata over tid at ein kan sjå om utviklinga er slik ein ønsker. Det er likevel viktig at skulane brukar resultata som utgangspunkt for analyse og vurdering av opplæringa, og som bakgrunn for å sette i verk nødvendige tiltak på eigen skule. Nettverksarbeid med kunnskaps- og erfaringsdeling er og viktig med tanke på å vurdere årsaker til og mulege tiltak for å utjamne forskjellar mellom skulane. Tilbakemelding frå skulane tyder på at resultata blir brukt på denne måten. Ein skule vurderer at det er behov for å fokusere på arbeidsmåte og innsats, m.a. å: - få elevane til å forstå at det ikkje er om å gjere å bli ferdige først, men å bruke tida fullt ut - lære elevane å bruke ulike lesestrategiar - elevane må ta i bruk leseverk med refleksjonsoppgåver - elevane må trene på å ta fram bakgrunnskunnskap, resonnere seg fram til svar og reflektere i andre fag enn norsk - gjere elevane medvitne om at NP inneheld lesing i alle fag (lese matteuttrykk, klokka, TVprogram, kart, grafiske framstillingar og tabellar) - motivere elevane ved å informere foreldra om innhald og krav i dei nasjonale prøvene Tilbakemeldingane om behovet for å fokusere og øve på arbeidsmåte og innsats, samsvarar med kunnskap om at elevar frå ulike land presterer ulikt på ulike typer oppgåver. Ifølge den nasjonale tilstandsrapporten for 2011, s. 58, skårar norske elevar godt når dei blir spurt om hovudbodskapen i tekster; dei presterer bra når det er lett å finne svaret og når svaret på oppgåva er eksplisitt uttrykt i teksten på ein bestemt stad. Dei gjer det og godt når teksten appelerer til aldersgruppa. Derimot skårar norske elevar svakare enn gjennomsnittet i andre OECD-land på oppgåver som krev stor innsats, t.d. oppgåver med kjedeleg tekst og tekst som må lesast grundig. Dei gjer det og svakare når oppgåva krev at dei skal finne bortgøymt eller samansett informasjon. Den nasjonale tilstandsrapporten peikar på at eí forklaring på dette kan vere at norske elevar gjer fleire av desse oppgåvene for raskt. Andre tilbakemeldingar handlar om skulane si interne oppfølging av kommunale kompetanseutviklingsstiltak som har som formål å auke kvaliteten på leseopplæring og leseutvikling, m.a. SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) og prosjektet, "Skrive seg til lesing". Enkelte skular bygger opp eigne SOL-rom med bøker o.a. materiale som gir lærarane hjelp i leseopplæringa, andre vel å auke lærartettleiken i norskfaget, for på den måten å sikre at

9 den enkelte eleven får tett oppfølging i forhold til å utvikle lesefart, begrepsforståing, ordforråd og læringsstrategiar. Andre peikar på at kompetanseheving av tilsette, m.a. eige bibliotekprosjekt, leseplan og aktiv utnytting av ulike kartleggingsverktøy, vil bidra til å at resultata på nasjonale prøver vil bli betre om to - tre år. Fræna kommune ønsker å gi alle lærarar gode vertøy og auka kompetanse til systematisk å kunne følge opp elevane si leseopplæring og leseutvikling gjennom heile skuleløpet. Til dette formålet har kommunen m.a. kjøpt inn, gjennomført opplæring for ressurspersonar på alle skulane og er i gang med å implementere SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) ved alle skulane i kommunen. Ein ønsker og å styrke fokuset på "lesing i alle fag" gjennom å arrangere ein kursdag om temaet for alle lærarane i oppstarten av skuleåret 2012/13. Kommunen har tru på at satsinga på SOL, systematisk bruk av skulebiblioteket som pedagogisk ressurs i opplæringa, nye metodar i leseopplæringa og fokus på språkstimulering i overgangen barnehage/skule, på sikt vil verke positivt på elevane sin lesekompetanse. Skuleleiinga understrekar og det viktige i at lærarar og foreldre/føresette i fellesskap bidrar til skape motivajon og forventning om innsats og læring, og at lærarane i etterkant av prøvene brukar resultata aktivt i samarbeidet mellom skule og heim for m.a. å klaregjere rollar og forventningar Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Utvikling av lesekompetanse på alle klassetrinn og i alle fag, er eit sentralt satsingsområde også for ungdomstrinnet. Overordna mål: - Resultatet for kommunen skal vere på nivå med landssnittet - Ein større andel av elevane frå meistringsnivå 1 og 2 til høgare nivå. - Utjamne interne forskjellar i læringsresultat Fokus på lesing i alle fag, begrepsforståing og auke aktivt ordforråd Døme på delmål på skulenivå:

10 - Fleirtalet av elevane skal heve seg minst eitt meistringsnivå til neste skuleår. - Lærarane blir betre til å gi systematisk tilbakemelding til barneskulane Elevar på 8. årstrinn Resultat for Fræna kommune: 2,9 (resultat for landet: 3,1) Variasjon i resultat for skulane i Fræna: 2,5 3,0. Elevar på 9. årstrinn Resultat for Fræna kommune: 3,3 (resultat for landet: 3,5) Variasjon i resultat for skulane i Fræna: 3,0 3,9. Fræna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten

11 Fræna kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Fræna kommune skoleeier Fordelt på trinn Offentleg Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Ein ser at langt fleire elevar i Fræna skårar på dei lågaste meistringsnivåa (1 og 2) og færre på dei høgste nivåa (4 og 5) samanlikna med elevar både i kommunegruppe 11, fylket og landet elles. Resultatet på nasjonale prøver 2011 viser at grunnleggande ferdigheiter i lesing er for svake også for elevar på ungdomstrinnet. Prøveresultatet varierer frå skule til skule ved at nokre skårar over og andre under snittet for landet, men resultatet for kommunen samla ligg litt under landssnittet. Ein ser og at resultata varierer frå år til år, og ein må ta høgd for at ulike variablar verkar inn på dei årlege resultata når utvalet av elevar er lite. Det er likevel viktig at skulane brukar resultata

12 som grunnlag for analyse og vurdering av opplæringa på eigen skule og på tvers av skular. Å dele fagleg og didaktisk kunnskap mellom skulane og utveksle døme på god undervisningspraksis, kan og bidra til å utjamne forskjellar mellom skulane. Dei nasjonale prøvene er gjennomført om hausten, rett etter at elevane har starta på 8. årstrinn. Resultata viser derfor tilbake på den opplæringa elevane fekk på barnetrinnet. Tilbakemelding, dialog og samhandling med barneskulen er derfor viktig. Fag- og kompetansekrava aukar i løpet av grunnskuletida, og elevane treng gode leseferdigheiter for å meistre skulearbeidet i alle fag. Mange elevar med svak lesekompetanse representerer derfor ei stor utfordring for ungdomstrinnet. Tilbakemeldingar frå skulane viser at dei tar tak i utfordringa og jobbar systematisk med å legge til rette for at elevane skal kunne utvikle eigen lesekompetanse. Dei same prøvene som vart gjennomført for 8. årstrinn, vart og gjennomført for elevane på 9. årstrinn. Tabellen viser at resultatet for elevane på 9. årstrinn er svært positive samanlikna med resultata for årets 8. trinnselevar. På dette klassetrinnet skårar 40,2 % av elevane to høgste, og 22,7 % på det aller høgste meistringsnivået. På 8. årstrinn er tilsvarande tal 23,5 % på dei høgste, og 8,2 på det aller høgste meistringsnivået. Tilsvarande skårar langt færre elevar på 9. årstrinn på dei lågaste meistringsnivåa samanlikna med 8. trinnselevane. Elevane på 9. årstrinn 2011/2012 var 8. klassingar i 2010/2011. I 8. klasse skåra 15,5 % av elevane på meistringsnivå 1, medan andelen for dei same elavane eitt år seinare er 5,2 %. Tilsvarande er andelen på meistringsnivå 5 auka frå 5,8 % til 22,7 %. Den positive utviklinga for dei same elevane i løpet av eitt skuleår, er truleg samansett. Elevane er eitt år eldre, dei er meir mogne og har funne seg betre til rette på ungdomstrinnet. Noko av framgangen kan og skuldast auka fokus på systematisk oppfølging av elevane si leseutvikling og positiv utvikling av skulen sin vurderingspraksis. Resultata tyder likevel på at det framleis er for mange elevar som les for dårleg. Skuleleiinga trur likevel at systematisk bruk av nye kartleggingsverktøy, auka fokus på lesing, t.d. leseprosjekt i samarbeid med biblioteket, kontinuerleg oppfølging av elevane si leseutvikling og utvikling av skulens vurderingspraksis, etter kvart vil bidra til å auke elevane sin lesekompetanse. Forskning viser at fleire faktorar har betydning for elevane sine læringsresultat. Den nasjonale tilstandsrapporten 2011 s. 66 peikar på ei rekke studiar som viser at elevane sine læringsresultat har sterk samanheng med foreldra sin utdanningsbakgrunn. Skulen sitt viktigaste bidrag til til læring er knytta til lærarane sin faglege, didaktiske og relasjonelle kompetanse. Kontinuerleg fokus på og vurdering av lærartettleik og lærarkompetanse, blir derfor sentrale tema for skuleeigar sin dialog med og oppfølging av skulane. Målretta og systematisk kompetansutvikling for enkeltlærarar og for skulen som organisasjon, er viktige verkemiddel for å fremme læring og utvikling. Mange enkeltlærarar har i løpet av dei siste åra gjennomført vidareutdanning (60 st.poeng) innanfor fagområda leseopplæring og norsk. Kommunen arbeider no med å få til kunnskapsspreiing og synergiefferktar av den auka formalkompetansen på fagområda. Kompetansetiltak som implemetering av SOL (Systematisk Observasjon av Lesing), styrka fokus på lesing i alle fag og auka bruk av skulebiblioteket som pedagogisk ressurs, vil truleg etter kvart slå positivt ut for lesekompetansen til elevane. Ein viser og til tidlegare omtale av fokuset på arbeidsmåte og innsats og samarbeid skule heim.

13 1.1.3 Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål - Resultatet for kommunen skal vere på nivå med landssnittet - Fræna kommune skal ha færrast muleg elevar på meistringsnivå 1 og fleire over på dei høgare nivåa, jf. Ks 36/ Utjamne interne forskjellar i læringsresultat Døme på lokale mål på skulenivå: - Auke skulens meistringsnivå med 0,1 poeng - Skulen vil arbeide med å finne gode oppgåvesett, bøker, konkretiseringsmateriell og opplegg som fremmer god utvikling i rekning - Få elevane til å kladde reknestykka - Få færre elevar på lågaste meistringsnivå, 1 - Få fleire elevar på det høgaste nivået, - Skulen skal vere på snittet for fylket innan 3 år

14 Resultat for Fræna kommune: 1,7 (resultat for landet: 2,0) Variasjon i resultat for skulane i Fræna: 1,4 2,3 Fræna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Fræna kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Resultatet i rekning viser og at Fræna kommune har ein veg å gå før ein målet om at resultatet for kommunen samla skal vere på landssnittet. Ein ser og at skulane sine resultat varierer mykje. Resultatet 2011 tyder ikkje på at utviklinga går i rett retning når fleire elevar enn tidlegare skårar på meistringsnivå 1 og færre skårar på meistringsnivå 3. Fræna skil seg negativt ut i forhold til samanliknbare kommunar, fylket og landet elles ved at alt for mange elevar skårar for svakt og alt for få skårar høgt i rekning.

15 Resultatet for eitt enkelt år gir ikkje eit fullstendig bilde, men er likevel ein viktig dokumentasjon av status for eit kull elevar på eit gitt tidspunkt i eit skuleår. Skulane må derfor bruke resultata saman med annan relevant kunnskap om elevane, som grunnlag for analyse og vurdering av opplæringa og som bakgrunn for å sette i verk nødvendige tiltak og prosessar på eigen skule. I tillegg er behovet for analyse, drøfting og erfarings- og kunnskapsdeling mellom skulane, dialog mellom skular og skuleeigar og samarbeid heim skule viktig også på dette området. Følgande døme på vurdering av tiltak og prosessar på skulenivå viser at resultata er tema for analyse og refleksjon: - Lærarane har sett resultata i system for å sjå sterke og svake sider ved opplæringa. Elevar som har utfordringar i lesing, har det og i tekstoppgåver i rekning. - Skulane vurderer at det er nødvendig å jobbe meir med dei fire grunnleggande rekneartane og sørge for at elevane får tilstrekkeleg mengdetrening. - Å legge til rette for varierte og motiverande arbeidsmåtar og lære elevane strategiar for å løyse rekneoppgåver, blir og poengtert som viktig. Tilbakemelding etter analyse på skulenivå handlar og om at data-forma kan vere vanskeleg for mange elevar, og at resultata ville vore annleis på ein skriftleg prøve. Det blir viktig å fokusere på arbeidsmåte og innsats, t.d.: - La elevane øve på at dei skal kladde oppgåver dei arbeider med på nettet. (Elevane skal ha med seg blyant og papir, men dei fleste har ikkje tolmod til å rekne ut svara på papir. Dei satsar stort sett på hovudrekning, noko som ikkje går særleg bra) - Få elevane til å bruke tida fullt ut - Øve elevane på å lese matematikkoppgåver på ein slik måte at dei forstår problemstillingane i stykket (nesten alle reknestykka er med tekst) - Tilrettelegge prøvesituasjonen på ein god måte for alle elevar - Motivere elevane ved å informere foreldra om innhald og krav i dei nasjonale prøvene Ein viser til tidlegare omtale av fokus på arbeidsmåte og innsats og kommunen si satsing på kompetanseutviklingstiltak innanfor leseopplæring og leseutvikling og trur at satsinga etter kvart og vil få positive ringverknader for resultata i rekning. Det vil og bli ei nasjonal satsing på rekning dei næraste åra som kommunen vil følge opp Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling

16 statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål - Resultatet for kommunen skal vere på nivå med landssnittet - Utjamne interne forskjellar i læringsresultat - Færrast muleg elevar på meistringsnivå 1 og 2, fleire på høgare nivå, jf. Ks 66/2011. Døme på lokale mål på skulenivå: Fleirtalet av elevane skal heve seg minst eitt meistringsnivå til neste skuleår. Elevar på 8. årstrinn Resultat for Fræna kommune: 2,9 (resultat for landet: 3,1) Variasjon i resultat for skulane i Fræna: 2,8 3,3. Elevar på 9. årstrinn Resultat for Fræna kommune: 2,9 (resultat for landet: 3,4) Variasjon i resultat for skulane i Fræna: 2,7 3,1.

17 Fræna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Fræna kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Fræna kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Møre og Romsdal fylke Mestringsnivå 1 9,0 6,7 5,7 6,0 Mestringsnivå 2 21,0 21,7 18,4 19,4 Mestringsnivå 3 49,0 41,8 42,9 41,8 Mestringsnivå 4 15,0 19,6 21,6 20,0 Mestringsnivå 5 6,0 10,2 11,4 12,7 Nasjonalt Fræna kommune skoleeier, Grunnskole,

18 Fræna kommune skoleeier Fordelt på trinn Offentleg Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Resultatet på 8. årstrinn 2011 ligg på om lag same nivå for kommunen samla som året før, jf. Ks 66/2011. Andelen elevar som skårar på meistringsnivå 1 og 2 er redusert, og det er positivt at heile 49 % av elevane skårar på meistringsnivå 3. Litt færre elevar enn året før skårar på dei to høgste meistringsnivåa. Resultatet for elevane i Fræna ligg godt under snittet både for kommunegruppe 11, fylket og landet, og det skil seg negativt ut ved at fleire skårar svakt og færre høgt. Dei nasjonale prøvene vart gjennomført både på 8. og 9. årstrinn, og ein ser dessverre dei same tendensane på begge årstrinna, for mange elevar skårar svakt og for få skårar høgt. Årets 9. klassingar var 8. klassingar i Resultata for dei same elevane over 2 år, viser dessverre at elevane ikkje har hatt ei positiv utvikling frå 8. til 9. årstrinn. Resultata tyder på at elevane meistrar omlag på same nivå som året før. Døme på lokale vurderingar på skulenivå: For mange elevar presterer på dei lågaste og for få på dei øvste meistringsnivåa. For å løfte dei elevane som skårar svakt, er det nødvendig å legge vekt på læring av grunnleggande matematiske omgrep og meistring av dei fire rekneartane. I opplæringa trengst det og fokus på å gi fleire elevar mulegheit til å kome opp på dei øvste nivåa. Det krev tilpassing i form av lekser og arbeid i timane slik at alle blir utfordra. Det er og viktig å arbeide med motivasjon og sjølvtillit ved å gi elevane meistringsopplevingar. Skulane viser i tillegg til behovet for å jobbe med konsentrasjonsøvingar som tar vare på faget sin eigenart. Behovet for variasjon i arbeidsmåtar, gjer at dei m.a planlegg å arrangere matematikkens dag og å organisere intensivkurs innanfor ulike emne. I tillegg til tiltak på eigen skule for å fremme motivasjon og variasjon, framhevar ungdomsskulane at systematisk samhandling og tilbakemelding til barneskulane er viktig med tanke på å få til samanheng og progresjon i opplæringa mellom barne- og ungdomstrinnet.

19 Skular peikar og på at auka lærartettleik er nødvendig dersom fleirtalet av elevane skal kunne heve seg minimum eitt meistringsnivå til neste skuleår. Auka lærartettleik gjer det muleg å gi elevane rask hjelp og støtte. Tidlegare omtale av analyse- og vurderingsarbeid på den enkelte skule, mellom skulane, mellom skular med barne- og ungdomstrinn og dialog mellom skullar og skuleeigar, gjeld for alle nasjonale prøver, inkl. rekning. Ein vurderer og at fokus på arbeidsmåte og innsats, skuleheimsamarbeid og satsing på kompetanseutviklingstiltak innanfor leseopplæring og leseutvikling, er viktige tiltak som ein trur kan gi positive effektar også for resultata i rekning på ungdomstrinnet. Den nasjonale ungdomstrinnssatsinga varslar at rekning og matematikk blir eitt av fokusområda dei næraste åra, og kommunen vil følge opp dei nasjonale prioriteringane på området i samsvar med lokale behov for rekruttering og etter- og vidareutdanning av lærarar. Éin lærar vil ta vidareutdanning etter den nasjonale strategien Kompetanse for kvalitet 2012/2013. Den nasjonale prøven i engelsk for 5. årstrinn vart ikkje gjennomført hausten 2011 på grunn av datatekniske problem Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål - Resultatet for kommunen skal vere på nivå med landssnittet - Redusere andelen elevar på meistringsnivå 1 og 2 og få fleire opp på høgare nivå, jf. Ks 66/2011 Døme på lokale mål på skulenivå: - Løfte skulens skår med 0,3 poeng - Fleirtalet av elevane skal heve seg minst eitt meistringsnivå til neste skuleår Resultat for Fræna kommune: 2,7 (resultat for landet: 3,0) Variasjon i resultat for skulane i Fræna: 2,5 2,8.

20 Fræna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Fræna kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Fræna kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Møre og Romsdal fylke Mestringsnivå 1 7,1 9,0 9,5 Mestringsnivå 2 33,7 21,5 21,7 Mestringsnivå 3 44,9 39,8 38,2 Mestringsnivå 4 11,2 19,0 19,1 Mestringsnivå 5 3,1 10,7 11,6 Nasjonalt Fræna kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Resultatet i engelsk viser at skulane i Fræna også har ein veg å gå når det gjeld å betre elevane sine læringsresultat i faget. Også på dette området varierer resultatet frå år til år og frå skule til skule, og ein viser til det som tidlegare er sagt om resultat for enkeltår, analyse, vurdering og oppfølging på den enkelte skule, mellom skular og mellom skular og skuleeigar. Rekruttering og tilsetting av lærarar med god fagkompetanse og oppfølging gjennom relevant kompetanseheving, er sentrale tiltak for å sikre elevane ei god språkopplæring. Døme på vurdering på skulenivå: Skular gir tilbakemelding om at mange elevar manglar forståing for grunnleggande strukturar i språket og for engelsken sin eigenart når dei byrjar på ungdomsskulen. Tilbakemelding og

21 samhandling mellom lærarar på barne- og ungdomstrinnet kan gi betre progresjon og kontinuitet i opplæringa i faget. På dette området må kommunen/skulane få til betre systematikk. Opplæringa i ungdomsskulen må ha fokus på aktiv bruk av språket i alle timar, og opplæringa må fremme medvit om det engelske språket sin eigenart og om kva som skil det frå det norske språket. Her må det jobbast med tekster og døme, og det er behov for fokus på å auke elevane sitt ordforråd og leseferdigheit. I opplæringa er det og viktig å utnytte digitale læringsressursar som kan gi elevane øving i å lytte til og å bruke språket aktivt både munnleg og skriftleg. Organisering i mindre elevgrupper og gjennomføring av intensivkurs innanfor ulike emne av faget, blir og nemnt som døme på korleis skulane kan gi tilpassa engelskopplæring og auke elevane sitt læringsutbytte i faget.

22 2. System for oppfølging (internkontroll) Fræna kommune er skuleeigar og skal ha eit heilskapeleg system for kvalitetsvurdering av grunnskuleverksemnda. Opplæringslova 13.10: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i Opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kune oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunenog skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i Opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigar for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Fræna kommune har pr i dag ikkje eit heilskapeleg system som tilfredsstiller lovkrava, men har ein del enkeltdelar som kan settast inn i eit slikt system, t.d. kommunal plan for kvalitets- og kompetanseutvikling og prosedyrar og rutinar for oppfølging av ulike bestemmelsar i Opplæringslova og forskriftene til lova. Rådmannen har kjøpt inn eit elektronisk internkontroll- og kvalitetssystem som skal bidra til å ivareta lovkrava for alle tenestene i kommunen, inklusive skuleområdet. Leiarar på ulike nivå i organisasjonen har starta arbeidet med å implementere, tilpasse og vidareutvikle kommunen sine rutinar, prosedyrar og planar og legge dei inn i det elekroniske systemet. Kommunen har og på plass eit utkast til årshjul som beskriv rutinar for oppfølging av det nasjonale kvalitetssystemet på skule- og kommunenivå. Årshjulet vil bli justert i samsvar med behov og implementert i skuleeigar sitt heilskapelege system.

23 3. Konklusjon Opplæringslov, generell læreplan, prinsipp for opplæringa, fagplanar o.a. nasjonale føringar gir grunnskulen eit svært breitt samfunnsmandat. Det overordna målet for grunnopplæringa er å gi elevane kunnskap, ferdigheiter og haldningar som gjer dei i stand til å meistre livet og kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Årets tilstandsrapport er spesiell fordi den berre inneheld resultat frå Nasjonale prøver, jf. Ks 66/2011. Sett opp mot samfunnsmandatet, gir rapporten derfor innsyn i ein svært begrensa del av verksemda i grunnskulen. Resultata på nasjonale prøver seier noko om status for nivået på grunnleggande ferdigheiter i lesing og rekning for elevane i 5., 8. og 9. årstrinn og i engelsk for elevar på 8. årstrinn etter éin prøve i byrjinga av eit skuleår. Å tileigne seg grunnleggande lese- og rekneferdigheit og bruke engelsk er nødvendig for å meiste ulike sider ved livet. Det er derfor all grunn til å ta resultata frå nasjonale prøver på alvor og bruke dei saman med annan kunnskap ein har om elevane, som ein viktig del av grunnlaget for vurdering, forbetring og utvikling av opplæringa. Eitt årstrinn i i Fræna omfattar ca 120 elevar. Når eit så vidt lite utval elevar blir målt, er det naturleg å forvente store årlege variasjonar i resultata, både på kommune-, og endå meir på skulenivå. Det er derfor viktig å ikkje legge for stor vekt på resultat for enkeltår, men sjå utviklinga over tid. Ved å følge resultata over fleire år, vil ein få rimeleg påliteleg informasjon om utviklinga er slik ein ønsker. Den årlege rapporten om tilstanden i grunnskulen skal gi informasjon til ulike nivå i skulesystemet, m.a til skuleeigar, og den skal danne grunnlag for forbetrings- og utviklingsarbeid. I samarbeid med skulane og organisasjonane, legg ein derfor til rette for å gjennomføre prosessar der resultata blir gjennomgått og vurdert på alle nivå i skulesystemet; på den enkelte skule, i nettverk mellom skular, på skuleleiarmøte og i dialog mellom den enkelte skule og skuleeigar. Vurderingane vil og bli brukt som grunnlag for kvalitets- og kompetanseutvikling, jf. Ks 45/2012. Formålet med det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, inkl. nasjonale prøver, er å danne grunnlag for forbetrings- og utviklingsarbeid med sikte på å betre kvaliteten på opplæringa i samsvar med forskningsbasert kunnskap om korleis skolen kan bidra til auka kvalitet og betre læringsutbytte for elevane. Den nasjonale strategien Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning slår på s. 6 fast at: En viktig forutsetning for elevenes læring er lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse og kompetente skoleledere I den nasjonale tilstandsrapporten 2011 peikar Utdanningsdirektoratet på forsking som viser at gode læringsmiljø er eit viktig mål i seg sjølv, men at det og bidrar til å auke elevane sitt læringsutbytte. Den nasjonale tilstandsrapporten s. 79 viser til fem grunnleggande forhold som gir eit godt læringsmiljø: Lærarens evne til å leie klassar og undervisningsforløp, lærarens evne til å utvikle positive relasjonar med kvar enkelt elev, positive relasjonar og kultur for læring blant elevane, god leiing, organisasjon og kultur for læring på skolen og godt samarbeid mellom skole og heim.

24 Den kommunale planen for kvalitets- og kompetanseutvikling, jf. Ks 45/2012, viser at Fræna kommune er i gang med mange systematiske kompetanseutviklingstiltak som bidrar til at lærarar og skuleleiarar får auka kompetanse på desse områda. Ungdomstrinnsmeldinga Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og variasjon for betre læring understrekar at praktisk tilnærming til faga, klasseleiing, rekning og lesing blir sentrale satsingsområde som ein forventar at skuleverket følger opp framover. Fræna kommune har ein høg andel lærarar som går av med pensjon dei næraste åra. Sjølv om kommunen følger opp nasjonale satsingar og forskningsbasert kunnskap om kva som er skulens bidrag til betre kvaliteten i skulen, vil den største utfordringa framover vere knytta til å rekruttere og behalde kvalifiserte og høgt kompetente lærarar og skuleleiarar. Den nasjonale tilstandsrapporten s. 66 slår fast at ein rekke studiar viser at det er ein sterk samanheng mellom elevane sine læringsresultat og foreldra sin utdanningsbakgrunn. Ifølge Møre og Romsdal sin fylkesstatistikk 2011 er utdanningsnivået i Fræna lågt samanlikna med andre kommunar, fylket og landet. Skulen har ansvar for å initiere og legge forholda til rette for eit godt samarbeid mellom skule og heim, og dette samarbeidet blir derfor svært viktig i Fræna med tanke på å kunne bidra til auka motivasjon og læring hos elevane. Det er viktig at skule og heim møter elevane med felles forventning om innsats og læring. Ifølge strategien for ungdomstrinnet s. 11 er foreldra si positive haldning til utdanning og læring og eit godt samarbeid mellom heim og skule gunstig både for læringsmiljøet, motivasjonen og læringsresultatet til elevane, og det blir forventa at foreldre viser interesse for, stiller krav, oppmuntrar og motiverer eigne barn og deltar aktivt i skule-heimsamarbeidet. Rådmannens tilråding: Kommunestyret tar tilstandsrapporten for grunnskulen i Fræna kommune til vitande.

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2016/852 7525/2016 A20 SVK/ UNNISTRA 21.06.2016 MELDING OM POLITISK

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Opplæring og oppvekst Grunnskulane i Volda Fylkesmannen i Møre og Romsdal Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2017/815 6819/2017 A20 SVK/ SONHAV 29.05.2017

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2012

Tilstandsrapport for grunnskulen 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Tirsdag 14. april, 2015 Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skule

Tilstandsrapport for Åmli skule Onsdag 16. januar, 2013 Tilstandsrapport for Åmli skule Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Tysdag 21. februar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012. Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012. Mars 2013. Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010 Vedlegg sak 08/11 til KU 21.02.11 Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011

Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011 Giske kommunestyre 20. september 2012 Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012

Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Torsdag 22. august, 2013 Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeida ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA Mars 2013 Rådmannen Forord Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger

Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger 2013-2014 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012

Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande Fredag 16. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

kulturskule grunnskule Aurland kommune

kulturskule grunnskule Aurland kommune UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule Aurland kommune driftsåret 2011-12 Føreord Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty. uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Tilstandsrapport for grunnskulen i wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak:

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak: Stab FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2017/549 B00 DOK 16.05.2017 K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2016. Vedlagt følgjer

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Mandag 30. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

K-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017

K-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017 Stab FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2018/573 A20 DOK 28.05.2018 K-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017 Vedlagt fylgjer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen :00

VINJE KOMMUNE. Møteinnkalling. Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen :00 VINJE KOMMUNE Møteinnkalling Utval Stad Dato Kl. Oppvekst- og velferdsutvalet Formannskapssalen 28.04.2010 09:00 Saksliste Saksnr Tittel PS 10/14 Referat og meldingar PS 10/15 Tilstandsrapport for grunnskulen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I SURNADAL

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I SURNADAL TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I SURNADAL Rådmannen sitt framlegg til vedtak april Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden

Detaljer

Innkalling av Formannskapet

Innkalling av Formannskapet Masfjorden kommune Innkalling av Formannskapet Møtedato: 10.02.2015 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: 10:00 ADM-utval startar kl 09.00 Det vert servert lunch Ettersending av saker: - Skredsikring Andvik

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Rapport om tilstanden i balestrandskulen

Rapport om tilstanden i balestrandskulen - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato:

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato: Grane kommune Side 1 av 6 Møtebok Møte i Komité for oppvekst og kultur Møtedato: 06.10.2014 Møtetid: 18:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Lyder Sund Møteinnkalling (kunngjøring) 30. september 2014

Detaljer

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget Versjon 8. september 2009 Nynorsk Rettleiing del 3 Oppfølging av resultata frå nasjonal prøve i rekning 8. steget Hausten 2009 1 Dette heftet er del 3 av eit samla rettleiingsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Tilstandsrapport 2010 for grunnskulen i Vestnes

Tilstandsrapport 2010 for grunnskulen i Vestnes Tilstandsrapport 2010 for grunnskulen i Vestnes Godkjent av kommunestyret i sak Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i

Detaljer

Tilstandsrapport for Vinjeskulen

Tilstandsrapport for Vinjeskulen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tysdag 22. november, 2016 Tilstandsrapport for Vinjeskulen 2015-2016 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet

Detaljer

Rapport om Balestrandskulen Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur

Rapport om Balestrandskulen Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur . Rapport om Balestrandskulen 2015 Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur Tilstandsrapport for grunnskolen i Balestrand Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-,

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013

Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Mandag 4. desember, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport Skulane i Stord kommune 2013

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport Skulane i Stord kommune 2013 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport Skulane i Stord kommune 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsett i opplæringslova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/2013

Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/2013 Tirsdag 28. mai, 2013 Skuleeigarrapporten - om tilstanden i Sulaskulen 2012/2013 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein 2012

Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen i Ulstein 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Lagt fram: Luster kommune

Lagt fram: Luster kommune Lagt fram: Luster kommune Luster kommune INNHALD 1. Samandrag 3 2. Hovudområde og indikatorar 4 2.1 Elevar og undervisingspersonale 4 2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk 4 2.1.2. Lærartettleik 5 2.2.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018

Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Tirsdag 16. mai, 2019 Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015 Onsdag 13. juli, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har

Detaljer

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk Rettleiing Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn Versjon: juli 2010, nynorsk Nasjonale prøver i rekning for 5. steget Her får du informasjon om nasjonale prøver i rekning og kva prøva måler. Vidare er

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017 Fredag 28. april, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Kvalitetssikring - kvalitetsutvikling

Kvalitetssikring - kvalitetsutvikling Kvalitetssikring - kvalitetsutvikling Utviklingsprosjekt I Nordfjordkommunane 2005/07 - - Gjennomføring I Stryn kommune. På rett veg? Loen 11. mai 2007 Ansvaret til kommunen Lovgrunnlag heimel OPL 13.10

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes

Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes Juli 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 7. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Kvalitetsrapport for grunnskolen i Fræna kommune Samandrag Hovudområder og indikatorar...4

Kvalitetsrapport for grunnskolen i Fræna kommune Samandrag Hovudområder og indikatorar...4 . Kvalitetsrapport for grunnskolen i Fræna kommune 2012 Innhald 1. Samandrag...2 2. Hovudområder og indikatorar...4 2.1. Elevar og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærartettleik...4 2.1.2. Talet på elevar

Detaljer

Tilstandsrapport. Grunnskulen i Meland 2014-2015

Tilstandsrapport. Grunnskulen i Meland 2014-2015 Tilstandsrapport Grunnskulen i Meland 2014-2015 Side 1 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune 2014-15, 03.09.2015 1. Innleiing Den årlege tilstandsrapporten er ein del av Meland kommune

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen

Tilstandsrapport for grunnskulen Tilstandsrapport for grunnskulen Medverknad i utarbeidinga av rapporten Elevar og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja X Nei Organisasjonane Ja X Nei Skolar Ja X Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2011/12.

Tilstandsrapport for grunnskolen 2011/12. Torsdag 26. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen 2011/12. Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

Desse medlemmene møtte: Hege Inderberg Kari Jordanger Jan Erik Mardal

Desse medlemmene møtte: Hege Inderberg Kari Jordanger Jan Erik Mardal OPPVEKSTUTVALET HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 06.03.2012 Møtetid: Kl. 11:30 14:15 Møtestad: Heradshuset Saksnr.: 009/12-011/12 Desse medlemmene møtte: Per Jarle Myklebust Hege Inderberg Kari Jordanger Jan Erik

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Flesberg kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Kongsberg kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer