Rapport: Lidenskap for jobben. En spørreundersøkelse blant ansatte ved UMB (Universitet for Miljø og Biovitenskap)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport: Lidenskap for jobben. En spørreundersøkelse blant ansatte ved UMB (Universitet for Miljø og Biovitenskap)"

Transkript

1 Rapport: Lidenskap for jobben En spørreundersøkelse blant ansatte ved UMB (Universitet for Miljø og Biovitenskap)

2 Innhold Innledning... 1 Lidenskap... 1 Konsekvenser av harmonisk og tvangspreget lidenskap... 2 Overengasjement... 3 Lidenskap for jobben... 4 Jobbtilfredshet... 4 Mellomliggende faktorer... 5 Tilfredsstillelse av psykologiske behov... 5 Oppnåelsesmål... 5 Resultater... 6 Diskusjon av resultater... 7 Lidenskap, jobbtilfredshet og overengasjement... 7 Oppnåelsesmål... 8 Behovstilfredstillelse... 8 Konklusjon... 9 Hvordan fremme jobbtilfredshet?... 9 Tilrettelegge for harmonisk lidenskap på arbeidsplassen... 9 Vedlegg i

3 Innledning Denne rapporten presenterer de viktigste aspektene ved teoriene som ligger til grunn for våre respektive masteroppgaver, samt de viktigste funnene i undersøkelsen vår. Datagrunnlaget er innhentet via en elektronisk spørreundersøkelse blant de ansatte ved to større bedrifter, hvorav UMB er den ene. Mens de respektive masteroppgavene kun fokuserte på et fåtall faktorer (dimensjoner), vil vi her presentere flere av faktorene fra spørreundersøkelsen og hvordan disse forholder seg til hverandre ved deres bedrift. Først vil vi presentere den teoretiske bakgrunn relatert til de ulike dimensjonene som ble målt i undersøkelsen: lidenskap, behovstilfredsstillelse, oppnåelsesmål og overengasjement. Deretter vil de konkrete funnene fra studiene våre bli presentert og diskutert, før rapporten avsluttes med en overordnet konklusjon, samt forslag til mulig tilrettelegging ved arbeidsplassen. Lidenskap Lidenskapsbegrepet, slik det brukes her, refererer til aktiviteter et individ anser som viktig, liker og bruker mye tid på. Slike aktiviteter og deres tilhørende verdier antas å internaliseres i selvet, slik at individet opplever at den lidenskapelige aktiviteten blir en del av vedkommendes identitet. Med andre ord vil individer med en lidenskap for fotball eller dans kunne omtale seg selv som en fotballspiller eller danser. Videre kan lidenskap forstås som et dualistisk begrep, ved at det kan komme til uttrykk gjennom enten en harmonisk eller tvangspreget form, avhengig av hvordan individet internaliserer den lidenskapelige aktiviteten. En autonom internalisering, der individet velger å utføre aktiviteten på en selvbestemt måte, i tråd med personlige verdier og mål, knyttes til utviklingen av harmonisk lidenskap. En mer kontrollert form for internalisering, der individet opplever et ytre eller indre press til å utføre aktiviteten, er antatt å være forbundet med tvangspreget lidenskap. Selve utviklingen av lidenskap vil avhenge av om individet verdsetter aktiviteten, mens adopteringen av harmonisk eller tvangspreget lidenskap vil avhenge av hvordan individet internaliserer aktiviteten. To ulike faktorer kan framheves som viktige for denne internaliseringsprosessen. Den første antas å være personlighet; enkelte individer antas å ha en 1

4 autonom internaliseringsstil, mens andre antas å ha en mer kontrollerende stil, der en form for indre press bestemmer individets internalisering av aktiviteten. Internaliseringsprosessen kan også påvirkes av det eksterne, sosiale miljøet som følger med aktiviteten. Eksempelvis vil et arbeidsmiljø som tilbyr autonomi og valgmuligheter til arbeidstakeren, kunne fremme en autonom internalisering av jobben, som igjen vil kunne lede til en harmonisk lidenskap for jobben. Derimot vil et kontrollerende og begrensende arbeidsmiljø kunne fremme en kontrollert internalisering, og dermed lede til en tvangspreget lidenskap, forutsatt at lidenskapskriteriene fortsatt er tilstede. I forhold til viktige områder i livet, som for eksempel familieliv og venner, vil et lidenskapelig engasjement til jobb eller fritidsaktiviteter kreve en viss grad av selvregulering med hensyn til å balansere de lidenskapelige aktivitetene med andre livsområder. Flere studier har vist at personer dominert av harmonisk lidenskap utviser en mer fleksibel holdning til sin lidenskapelige interesse og i større grad evner å balansere jobb og fritid. Denne selvreguleringsprosessen synes imidlertid å være problematisk for personer dominert av tvangspreget lidenskap. Som følge av den kontrollerte formen for internalisering som kjennetegner tvangspreget lidenskap, er denne type lidenskap også assosiert med en rigid utholdenhet. I motsetning til individer med harmonisk lidenskap, som selv avgjør og regulerer tidsforbruk og aktivitetens betydning for selvet, viser studier at individer dominert av tvangspreget lidenskap ikke evner å stoppe eller avslutte en aktivitet frivillig, selv om dette medfører negative utfall. Forskere har foreslått at dette skyldes aktivitetens betydning for selvet, gjennom at vedkommendes selvverd er avhengig eller betinget av aktiviteten. Dette bidrar til svekket eller manglende selvregulering hos personer med tvangspreget lidenskap. Konsekvenser av harmonisk og tvangspreget lidenskap De to lidenskapsbegrepene er blitt vist å være forbundet med ulike konsekvenser. Harmonisk lidenskap er blitt relatert til positive emosjoner under og etter selve aktiviteten, mens tvangspreget lidenskap er blitt relatert til negative emosjoner, negativt velvære og en følelse av skam under selve aktiviteten. Tvangspreget lidenskap er også blitt relatert til negative emosjoner etter at aktiviteten er avsluttet, samt når individet forhindres fra å utføre den lidenskapelige aktiviteten. En annen ulempe ved tvangspreget lidenskap er økt sannsynlighet for interpersonlige konflikter, som følge av vanskeligheter med å holde aktiviteten adskilt fra andre livsdomener. For eksempel har tvangspreget lidenskap for henholdsvis fotball og Internett blitt relatert til konflikter i parforhold. 2

5 Den rigide utholdenheten og manglende selvreguleringen assosiert med tvangspreget lidenskap, synes også å bidra til at folk engasjerer seg i aktiviteten selv når denne kan føre til økt helserisiko. I en studie av kanadiske rekreasjons- og mosjonssyklister, ble det funnet at en tredjedel av deltagerne i studien fortsatte med syklingen også gjennom vintermånedene, selv om dette ble ansett som svært risikabelt på grunn av vanskelige veiforhold. Vintersyklistene hadde betydelig høyere grad av tvangspreget lidenskap enn syklistene som ikke syklet om vinteren. Lidenskap er også undersøkt i forhold til skader og helseforebyggende atferd blant profesjonelle dansere. Mens dansere med harmonisk lidenskap syntes å ivareta egen helse og forebygge skader, var dansere med tvangspreget lidenskap mindre opptatt av helseforebyggende atferd. Tvangspregede dansere tok for eksempel ikke pause fra dansingen for å bli frisk for eventuelle skader, og rapporterte at stoltheten deres forhindret dem fra å be om adekvat behandling. I arbeidssammenheng vil manglende selvregulering blant annet kunne bidra til et overdrevent engasjement i jobben, som igjen er assosiert med økt helserisiko. Overengasjement I litteraturen er overengasjement karakterisert som en overdreven streben etter aksept og anerkjennelse, som igjen bidrar til overdreven innsats utover hva som normalt forventes og en manglende evne til å trekke seg unna jobben. På lik linje med tvangspreget lidenskap, bærer også dette preg av svekket selvregulering. Overengasjement er i kraft av sin natur (konstant engasjert i jobben) antatt å være en betydelig helserisiko i seg selv, og er i stor grad funnet å være assosiert med stressrelaterte sykdommer og økt risiko for hjerte-/karsykdommer, vital utmattelse og jobbmisnøye. Det er også funnet støtte for negative konsekvenser i en nyere norsk studie, hvor overengasjement hos deltagere som opplever høy grad av ubalanse mellom innsats og belønning var assosiert med økt grad av depresjon, utbrenthet og muskel- og skjelettplager. Overengasjement over tid synes derfor å bidra til økt helserisiko og redusert jobbtilfredshet. Likhetstrekkene med tvangspreget lidenskap kan tyde på at overengasjement innehar en viss grad av denne lidenskapstypen, og at tvangspreget lidenskap kommer til uttrykk gjennom et overdrevent engasjement i jobben. Lidenskap og oppnåelsesmål Et annet funn som også kan være relevant for arbeidsplassen, er at harmonisk og tvangspreget lidenskap har vist seg å være ulikt relatert til oppnåelsesmål. Oppnåelsesmål kan 3

6 defineres som mål et individ setter seg i en prestasjons- eller kompetansebasert kontekst, og slike mål er blitt inndelt i to distinkte kategorier: såkalte mestrings- og prestasjonsmål. Harmonisk lidenskap har vist seg å være positivt relatert til mestringsmål, som tar sikte på å utvikle egen kompetanse gjennom personlig mestring av en aktivitet. Denne typen mål er også positivt relatert til samarbeidsorientering. Tvangspreget lidenskap er først og fremst forbundet med prestasjonstilnærmings- og prestasjonsunngåelsesmål. Disse målene innebærer henholdsvis at individet søker å prestere bedre, eller unngå å prestere dårligere, enn andre mennesker, som for eksempel arbeidskollegaene. Særlig er prestasjonstilnærming relatert til en konkurranseorientert tilnærming til jobben. Lidenskap for jobben Forskning på lidenskapsbegrepet er først og fremst blitt gjort i sammenheng med idrett og fritidsaktiviteter, og ofte med studenter som målgruppe. Studier som er blitt gjort i jobbsammenheng, har konkludert med at begrepet også er relevant i en arbeidskontekst. For eksempel har en nyere studie vist at harmonisk lidenskap, men ikke tvangspreget lidenskap, kan fremme jobbtilfredshet. Harmonisk lidenskap har også blitt relatert til bedre psykologisk tilpasning på arbeidsplassen, sammenlignet med tvangsmessig lidenskap og amotivasjon. Tvangspreget lidenskap kan for øvrig minne om andre arbeidsrelaterte begreper, som for eksempel arbeidsnarkomani. Det kan derimot settes et skille mellom tvangspreget lidenskap og arbeidsnarkomani, ved at det sistnevnte begrepet som regel karakteriseres av at individet ikke liker jobben sin. Individer med arbeidsnarkomani kan for eksempel kun være motivert av penger, hvilket gjør at atferden ikke omtales som lidenskapelig. I arbeidssammenheng synes også tvangsmessig lidenskap å ha flere likhetstrekk med overengasjement, som for eksempel et overdrevent engasjement i jobben og jobbens betydning for selvet. Overengasjement ble derfor antatt å ha en medierende effekt på forholdet mellom de respektive lidenskapstypene og jobbtilfredshet. Jobbtilfredshet Jobbtilfredshet defineres her som en generell tilfredshet med jobben, og ikke som tilfredshet med bestemte aspekter ved jobben. Jobbtilfredshet er det mest undersøkte begrepet i organisasjonslitteraturen. Det er særlig to grunner til at forskning på jobbtilfredshet har blitt 4

7 ansett som viktig: Jobbtilfredshet er blitt antatt å lede til mindre turnover og sykefravær, samt til økt prestering på arbeidsplassen. Slike sammenhenger er blitt bekreftet i flere ulike studier, selv om sammenhengen mellom jobbtilfredshet og prestering har vist seg å være noe svakere enn først antatt. I denne rapporten foreslås det i tillegg at jobbtilfredshet er viktig, fordi det kan fremme individets fysiske og psykologiske helse, både på og utenfor jobben. Flere studier har bekreftet at jobbtilfredshet kan ha slike positive sammenhenger; blant annet kan jobbtilfredshet fremme kreativ problemløsning, samarbeidsorientering og følelse av mestring. Dessuten har studier vist at positive emosjoner kan styrke individets sosiale, fysiske og kognitive ressurser. Manglende jobbtilfredshet kan derimot relateres til faktorer som utbrenthet, stress, depresjon og angst. Jobbtilfredshet kan også lede til henholdsvis positivt og negativt (ved manglende tilfredshet) humør utenfor jobben, gjennom en såkalt spill-over effekt. Dette antyder at jobbtilfredshet har en viktig betydning også utenfor arbeidsplassen. Jobbtilfredshet fremstår altså som et viktig begrep både i lys av bedriftens og den ansattes interesser. Mellomliggende faktorer Tilfredsstillelse av psykologiske behov Flere forskere har framsatt teorier om at mennesker har grunnleggende og universelle psykologisk behov, som må tilfredsstilles for å oppnå optimal psykologisk vekst og velvære. Behovene for autonomi, kompetanse og sosiale relasjoner fremstår som gjennomgående i disse teoriene. Særlig framstår behovene for autonomi og kompetanse som viktige i relasjon til jobben: Forskning har vist at individer som opplever manglende evne til å påvirke omgivelsene sine, i enkelte situasjoner vil kunne reagere med destruksjon og vandalisering, i et forsøk på å oppnå en følelse av mestring eller kontroll. Betydningen av kompetanse er også blitt fremhevet i teorier om lært hjelpeløshet, der opplevelsen av manglende evne til å endre utfallet i en situasjon, antas å kunne lede til depresjon og andre psykiske lidelser. Det har dessuten blitt vist at opplevelsen av lav kompetanse kan relateres til større grad av emosjonell utmattelse og depersonalisering under stressende jobbomstendigheter. Oppnåelsesmål For å forklare hvordan individer reagerer i prestasjonssituasjoner, har forskere foreslått at mennesker adopterer ulike mål, kalt oppnåelsesmål. Flere forskere har argumentert for to 5

8 hovedtyper av slike mål: mestringsmål, som innebærer å utvikle egne evner og potensiale, og prestasjonsmål, som innebærer å demonstrere egne evner overfor andre. Det er igjen mulig å dele prestasjonsmål inn i henholdsvis prestasjonstilnærming og prestasjonsunngåelse, samt å dele mestringsmål i henholdsvis mestringstilnærming og mestringsunngåelse, slik at det til sammen kan skilles mellom fire ulike oppnåelsesmål. Mens tilnærmingsbaserte mål er relatert til et ønske om å prestere eller utvikle kompetanse, er unngåelsesbaserte mål relatert til et ønske om å unngå å feile, eller unngå å fremstå som ukompetent. Studier har relatert unngåelsessmål til negative utfall, som økt angst for å feile og svakere prestasjoner. Av de to tilnærmingsmålene fremstår mestringstilnærming som det mest fordelaktige i relasjon til samarbeid, positive emosjoner og positiv opplevelse av egen kompetanse. Prestasjonstilnærming er sterkere relatert til prestering, men innebærer også en større grad av konkurranseorientering. Flere studier har vist at kontekstuelle faktorer kan fremme og hindre adopteringen av slike mål. Eksempelvis kan prestasjons- eller resultatorienterte kontekster fremme et interpersonlig fokus som kjennetegner såkalte prestasjonsmål. Fokus på personlig utvikling og kompetanse vil derimot i større grad fremme mestringsmål. Hvorvidt en person adopterer en tilnærmings- eller unngåelsesbasert orientering til disse målene, vil avhenge av om vedkommende opplever sin egen kompetanse som henholdsvis høy eller lav. Her kan bedriften bidra til å fremme tilnærmingsmål ved å styrke den ansattes opplevelse av sin egen kompetanse. Resultater Bakgrunnsinformasjon Det var hele 199 (gyldige) respondenter fra deres bedrift, hvorav 49,7 % kvinner (99) og 45,7 % menn (91), samt 4,5 % som ikke oppgav kjønn. Mens gjennomsnittalderen for hele gruppen lå mellom år, var den i underkant av 40 år for kvinner og i underkant av 45 år for menn. Nesten 80 % av respondentene er gift eller samboende, og over 70 % har barn. Når det gjelder arbeidstimer pr. uke ligger en gjennomsnittlig arbeidsuke i overkant av 37,5 timer. Dataene viser dog at over 40 % av respondentene tilbringer et sted mellom timer pr. uke på jobben. Signifikante gruppeforskjeller antyder at menn har lengre arbeidsuker enn kvinner. Ikke overraskende er nesten 90 % av respondentene høyskole-/universitetsutdannet, 6

9 hvorav over 70 % på høyere nivå. Det var ingen signifikante kjønnsforskjeller på utdannelsesnivå. Litt statistikk Gjennomsnittsskåre på de ulike dimensjonene, fra lavest (helt uenig) til høyest (helt enig). På en skala fra.. UMB Forsikringsbedrift Harmonisk lidenskap 1 til 7 4,16 4,21 Tvangspreget lidenskap 1 til 7 2,21 2,07 Mestringstilnærming 1 til 7 5,80 5,99 Mestringsunngåelse 1 til Prestasjonstilnærming 1 til 7 3,57 4,21 Prestasjonsunngåelse 1 til 7 2,35 3,05 Autonomi 1 til 7 5,42 5,15 Kompetanse 1 til 7 5,57 5,97 Relasjoner 1 til 7 5,51 5,91 Samarbeid-konkurranse (lav skåre indikerer høyere 1 til 7 2,72 2,19 samarbeidsorientering) Overengasjement 1 til 4 3,32 3,13 Jobbtilfredshet 1 til 5 4,84 4,98 Diskusjon av resultater Lidenskap, jobbtilfredshet og overengasjement Dataene viser at drøyt 80 % av UMBs deltagere (ansatte) har en moderat til høy grad av harmonisk tilnærming til jobben (diagram 1a/b). På den andre synes det å være liten grad av tvangspreget lidenskap blant UMBs respondenter (diagram 2a/b). Når det gjelder jobbtilfredshet viser over 80 % av deltagerne i denne undersøkelsen høy grad av jobbtilfredshet (diagram 3a/b). Diagram 4a/b viser grad av overengasjement blant UMBs ansatte og selv om bortimot 45 % synes å ha liten grad av overengasjement er det dog en betydelig andel som skårer høyt på skalaen. Over en tredjedel av skårer på den øvre tredjedelen av skalaen ( høy grad ), som i henhold til litteraturen er assosiert med økt helserisiko. 7

10 Diagram 5a/b viser grad av jobbtilfredshet i forhold til de respektive lidenskapstypene. Mens økt grad av harmonisk lidenskap viser en klar tendens til økt jobbtilfredshet synes tvangspreget lidenskap å gi betydelig større svingninger i jobbtilfredsheten. At tvangspreget lidenskap til en viss grad bidrar til jobbtilfredshet antas å være på grunn av lidenskapen som ligger til grunn for begge lidenskapstypene. Resultatene fra studien viste også en mediering av overengasjement på effekten mellom tvangspreget lidenskap og jobbtilfredshet, noe som antyder at denne lidenskapstypen bidrar til overengasjement heller enn jobbtilfredshet. Den positive effekten av harmonisk lidenskap som synes å bidra til økt jobbtilfredshet, antas å forhindre utvikling av overengasjement. Diagram 6a/b viser grad av overengasjement i forhold til henholdsvis harmonisk og tvangspreget lidenskap. I tråd med litteraturen antyder resultatene at tilrettelegging og utvikling av en harmonisk tilnærming til jobben vil kunne bidra til positiv affekt, økt grad av jobbtilfredshet og motvirke overengasjement i jobben. Dette vil på sikt redusere helserisikoen assosiert med overengasjement og den negative affekten assosiert med tvangspreget lidenskap. Oppnåelsesmål 1. Tilnærmingsmålene, da først og fremst mestringstilnærming, er positivt relatert til jobbtilfredshet og opplevd kompetanse. Begge unngåelsesmål er negativt relatert til jobbtilfredshet og opplevd kompetanse. Behovstilfredstillelse 2. Individer med en harmonisk lidenskap for jobben vil i større grad oppleve at behovene for autonomi, kompetanse og relasjoner blir tilfredsstilt på arbeidsplassen. Individer med en tvangspreget lidenskap vil oppleve lavere eller manglende tilfredsstillelse av de tre behovene. 3. Det er først og fremst tilfredsstillelse av behovene for autonomi og kompetanse som fremmer jobbtilfredshet i denne bedriften. Tilfredsstillelse av relasjonsbehovet er urelatert til opplevelsen av jobbtilfredshet når det kontrolleres for de to andre behovene. 4. Den positive sammenhengen mellom lidenskap for jobben og jobbtilfredshet er delvis et resultat av opplevd behovstilfredsstillelse på jobben. Individer med en harmonisk lidenskap vil derfor oppleve høyere jobbtilfredshet enn individer med en tvangspreget lidenskap. 8

11 Konklusjon Hvordan fremme jobbtilfredshet? Flere faktorer er blitt funnet å kunne fremme jobbtilfredshet. I tillegg til en lidenskapelig interesse for jobben, fremstår også tilfredsstillelse av behovene for autonomi og kompetanse som viktige i denne sammenhengen. Tilfredsstillelse av relasjonsbehovet er også positivt relatert til jobbtilfredshet, men framstår som mindre viktig, sammenlignet med autonomi og kompetanse. Tilrettelegge for harmonisk lidenskap på arbeidsplassen Med bakgrunn i tidligere studier på lidenskapsmodellen, samt funnene i våre studier, kan det anbefales å tilrettelegge for harmonisk lidenskap på arbeidsplassen. I følge lidenskapsmodellen er det særlig to faktorer som bør vektlegges: jobbens betydning og autonomi. Jobbens betydning kan blant annet styrkes ved å skape et arbeidsmiljø som fremmer og verdsetter arbeidstagernes bidrag til bedriften, for eksempel gjennom anerkjennelse og positive tilbakemeldinger, noe som bidrar til at arbeidstakeren selv opplever jobben som betydningsfull. Her kan organisasjonell støtte, som at organisasjonen viser interesse for individets velferd gjennom eksempelvis gode HMS-ordninger, være et relevant tiltak. Det kan også argumenteres for at belønningssystemer som utelukkende baseres på prestasjoner, kan fremme utviklingen av tvangspreget lidenskap, eller hindre utviklingen av lidenskap generelt, ved å svekke indre motivasjon for jobben. Dette støttes blant annet av flere studier, som har funnet at ytre belønning med henblikk på å kontrollere atferd kan undergrave indre motivasjon for atferden. Det er også mulig å styrke den ansattes opplevelse av arbeidsmiljøet gjennom såkalt transformasjonell ledelse, definert som en visjonær, karismatisk og inspirerende ledelsesstil. Den andre faktoren som bør vektlegges er at internaliseringsprosessen skjer på en autonom måte, det vil si at arbeidstakeren føler eierskap og medbestemmelse når det gjelder jobben sin. Organisasjoner som gjør sitt beste for å skape et variert arbeidsmiljø, og tilby den ansatte valgmuligheter i utføringen av arbeidsoppgaver, vil dermed kunne fasilitere utviklingen av harmonisk lidenskap. Med bakgrunn i de positive konsekvensene av harmonisk lidenskap, vil kunnskap om individers nåværende jobblidenskap også kunne være nyttig ved rekruttering av ansatte. Det bør likevel manes til forsiktighet i forhold til å velge ut ansatte kun basert på deres nåværende nivå av lidenskap. Dersom arbeidsmiljøet ikke støtter opp under faktorer som autonomi og selvstendighet, kan de ansattes lidenskap endres fra en harmonisk til en mer tvangspreget 9

12 form, eller amotivasjon. Bedriften kan for øvrig kartlegge de ansattes internaliseringsstil ved å benytte skalaer som Global Motivation Scale: (http://www.er.uqam.ca/nobel/r26710/lrcs/scales/emg28_en.doc), som måler ulike typer av indre og ytre motivasjon, eller ved General Causality Orientations Scale (http://www.psych.rochester.edu/sdt/measures/gcos_text.php) som kartlegger i hvilken grad individets generelle atferdsmotivasjon er preget av en autonom, kontrollert eller amotivert orientering. Bedriften kan også benytte slike spørreskjemaer til å kartlegge i hvilken grad arbeidsmiljøet fremmer en indre eller ytre motivasjon hos den ansatte, og dermed eventuelt kunne iverksette relevante tiltak. Positive emosjoner som er assosiert med harmonisk lidenskap, synes å gi en positiv spill over effekt på tilfredshet generelt og bidra til utvikling av en adaptiv atferd, kognitive og sosiale mestringsteknikker, samt økt engasjement og deltagelse i aktiviteter. Tvangspreget lidenskap synes ikke å være assosiert med de positive fordelene som kjennetegner harmonisk lidenskap. En arbeidsgiver har derfor alt å vinne på å tilrettelegge for et stimulerende og sosialt arbeidsmiljø, hvor medarbeiderne tas på alvor og gis muligheter til både faglig og personlig utvikling. 10

13 Vedlegg Lidenskap ved de respektive bedriftene i undersøkelsen Resultatene viser små (og ubetydelige) gruppeforskjeller mellom de respektive bedriftene (AA = forsikringsbedrift) i undersøkelsen. Mens over 80 % av medarbeiderne ved begge arbeidsplassene opplever moderat til høy grad av harmonisk lidenskap for jobben..opplever nærmere 90 % av medarbeiderne ved de respektive arbeidsplassene liten grad av tvangspreget lidenskap. 11

14 Diagrammene viser hvordan respondentene prosentvis fordeler seg på de respektive bakgrunnsvariablene. 12

15 Diagram 1a: Harmonisk lidenskap, totalt Diagram 2a: Tvangspreget lidenskap, totalt Diagram 1b: Harmonisk lidenskap, kjønn Diagram 2b: Tvangspreget lidenskap, kjønn 13

16 Diagram 4a: Overengasjement, totalt Diagram 3a: Jobbtilfredshet, totalt Diagram 3b: Jobbtilfredshet, kjønn Diagram 4b: Overengasjement, kjønn 14

17 Diagram 5a: Jobbtilfredshet og harmonisk lidenskap Diagram 6a: Overengasjement og harmonisk lidenskap Diagram 5b: Jobbtilfredshet og tvangspreget lidenskap Diagram 6b: Overengasjement og tvangspreget lidenskap 15

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Betydningen av motivasjonsprosesser i utvikling av unge utøvere i kunst og sport

Betydningen av motivasjonsprosesser i utvikling av unge utøvere i kunst og sport Betydningen av motivasjonsprosesser i utvikling av unge utøvere i kunst og sport Heidi M. Haraldsen, PhD prosjekt Norges Idrettshøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo Helhetlig talentutvikling Faglig talent ferdigheter/teknisk

Detaljer

Møre og Romsdal Fylkeskommune Medarbeiderundersøkelse i ny innpakning 2015

Møre og Romsdal Fylkeskommune Medarbeiderundersøkelse i ny innpakning 2015 Møre og Romsdal Fylkeskommune Medarbeiderundersøkelse i ny innpakning 2015 Tore Hegstad Molde 05.11.15 MRFKs medarbeiderundersøkelse i ny innpakning Om medarbeiderundersøkelsen endringer siden 2012 Engasjement

Detaljer

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Hva forstår vi med jobbtilfredshet?

Hva forstår vi med jobbtilfredshet? Hva forstår vi med jobbtilfredshet? Hva jobben gir oss En lønn til å leve av Meningsfull aktivitet Tidsstruktur, dagsorden Sosial identitet, selvbekreftelse Sosialt fellesskap Karrieremuligheter, fremtidsutsikter

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

Motivasjon. Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo. Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14.

Motivasjon. Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo. Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. Motivasjon Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Fire myter om motivasjon Motiverte medarbeidere er nødvendigvis

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012) Regional Nettverkskonferanse Bodø, 05-06.11.15 Helsefremmende arbeid: Med fokus på styrker og ressurser Lisa Vivoll Straume Ph.D / Faglig leder Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes,

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid

Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid Eirik Abildsnes Ass. kommuneoverlege Kristiansand Postdoktor Universitetet i Bergen Varsleren Treffer de fleste Lav

Detaljer

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Dette dokumentet inneholder hovedpunkter til hvert power-point bilde. Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet

Detaljer

AFF FRA 1952 TIL 2012

AFF FRA 1952 TIL 2012 AFF FRA 1952 TIL 2012 AFFS LEDERUNDERSØKELSER TEMA Hva er ledere i dag opptatt av og hva utfordres de på? noen myter om ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet for et representativt utvalg av

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Arbeidsmiljøkartlegging -Bør vi gjøre det?

Arbeidsmiljøkartlegging -Bør vi gjøre det? Arbeidsmiljøkartlegging -Bør vi gjøre det? Bjørn Lau, Dr. philos Statens Arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljøkartlegging. Bør vi gjøre det? Arbeidsmiljølovens 3-1, punkt c Om arbeidsgivers plikter: kartlegge

Detaljer

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER Hvordan skape medarbeiderengasjement i SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER Dale Carnegie Training White Paper www.dalecarnegie.no Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. small_business_102914_wp_norway

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Tema i undersøkelsen:

Tema i undersøkelsen: Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

PROSJEKT STYRKE. Utvalget i Prosjekt Styrke

PROSJEKT STYRKE. Utvalget i Prosjekt Styrke SAMMENHENGEN MELLOM FAKTORENE I JOBMATCHTALENT TESTEN OG PERSONLIGHETSTREKKENE I FEMFAKTOR MODELLEN SAMT EN EVALUERING AV TESTENE BENYTTET I PROSJEKT STYRKE PROSJEKT STYRKE Prosjekt Styrke er et samarbeidsprosjekt

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer

Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer Per Erik Solem NOVA/ HiOA Seminar i Pensjonsforum, Fafo 16. Oktober 2015 Aldring er vekst og svekkelser med ulik sammensetning i ulike faser Fase Vekst,

Detaljer

AVANT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2012 KOMMENTERT HOVEDRAPPORT FOR HØGSKOLEN I HEDMARK

AVANT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2012 KOMMENTERT HOVEDRAPPORT FOR HØGSKOLEN I HEDMARK AVANT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2012 KOMMENTERT HOVEDRAPPORT FOR HØGSKOLEN I HEDMARK SAMMENDRAG - Medarbeiderundersøkelsen ble avsluttet 8.oktober 2012, etter en to ukers datainnsamlingsperiode. Samlet svarprosent

Detaljer

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Hva er motivet ditt / gruppas motiv? Motivasjon er motoren / motivet for personers handlinger Ordet kommer fra motus (latin = bevege) 29.11.2010

Detaljer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving

Detaljer

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere Einar M. Skaalvik NTNU 1 Alt i alt, hvordan trives du som lærer? Ikke i det hele tatt 0 % Ikke så godt 3 % Bra 20 %

Detaljer

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring Professor, dr.philos. Arild Raaheim Program for universitetspedagogikk Det psykologiske fakultet Først noen tall. 16.32,6 13.30,55

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

Angstringen Oslo. Oslo, 12.2.1996

Angstringen Oslo. Oslo, 12.2.1996 Angstringen Oslo Deltagelse i Angstringen Oslos selvhjelpsgrupper : Hvilke erfaringer har vi gjort siden 1986 : Rapport fra en undersøkelse gjennomført blant medlemmene En diskusjon av begrepene angst

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013.

Medarbeiderundersøkelsen 2013. Dato: 18.11.2013 Saksbehandler: Monica Holmen Skjeldrum/ Karin Ask-Henriksen Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: HR- avdelingen Medarbeiderundersøkelsen 2013. Møte Saksnr.

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

26. februar 2013 Litteraturhuset Oslo

26. februar 2013 Litteraturhuset Oslo 26. februar 2013 Litteraturhuset Oslo LIVET SOM LEDER Lederundersøkelsen 3.0 TEMA 1. Kort om boken 2. 3 myter og et par sannheter om norske ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet i 2011 var

Detaljer

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Medarbeidertilfredshetsundersøkelse MTM 2013. Ein tydeleg medspelar

Medarbeidertilfredshetsundersøkelse MTM 2013. Ein tydeleg medspelar Medarbeidertilfredshetsundersøkelse MTM 2013 Ein tydeleg medspelar Hvorfor gjør vi dette? Inngår i en totalkartlegging av arbeidsmiljøet i MRFK Å måle temperaturen på arbeidsmiljøet i MRFK Få tak i ståsted

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR

KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR Side1 Sortertetterviktigstefaktorer:...4 Innholdsfortegnelse Hvasomhargittmesteffekt...4 Innledning... 3 Forebygging av sykefravær... 3 Hvordan

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 28.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00

Detaljer

Lidenskapens pris. Hvorfor lidenskap ikke alltid er et gode

Lidenskapens pris. Hvorfor lidenskap ikke alltid er et gode Lidenskapens pris Hvorfor lidenskap ikke alltid er et gode Ide Katrine (Kine) Birkeland, PhD Institutt for kommunikasjon og kultur E-post: ide.k.birkeland@bi.no Tlf: 46 41 07 47 Om lidenskap Utvikling

Detaljer

Når habilitering lykkes!

Når habilitering lykkes! Når habilitering lykkes! Hvordan skaber vi en habiliterende indsats, der sikrer, at borgerens ressourcer, potentialer og behov er i centrum, når borgeren har varigt nedsat funktionsevne? Professor Karl

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør Børge Holden Grunnleggende tankegang Transperspektiv: Ikke problemers utforming, men funksjon (som i atferdsanalyse ellers): Mye patologi

Detaljer

Direktørsamling i København 18.-19. februar 2013. ARK Arbeids- og Klimaundersøkelse for UH-sektoren

Direktørsamling i København 18.-19. februar 2013. ARK Arbeids- og Klimaundersøkelse for UH-sektoren Direktørsamling i København 18.-19. februar 2013 ARK Arbeids- og Klimaundersøkelse for UH-sektoren Kartlegginger hvorfor? Ledere skal ha kunnskap om virksomhetens fysiske, psykososiale og organisatoriske

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte

Oppfølging av sykmeldte Presentasjon Introduksjon: - Dagens Næringsliv 5.nov. 2008: Europas høyeste sykefravær Dobbelt så høyt som gjennomsnittet i OECD landene Hvilke grunner har vi for det? Ingen sier forsker Randi Wågø Aas

Detaljer

Bacheloroppgave ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Bacheloroppgave ved Høgskolen i Oslo og Akershus Bacheloroppgave ved Høgskolen i Oslo og Akershus Hvilke motivasjonsfaktorer er viktige for utvalgte studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og er det en forskjell på hva kvinner og menn motiveres av?

Detaljer

MOTIVASJON drivkraften

MOTIVASJON drivkraften MOTIVASJON Definer begrepet motivasjon. Drøft ulike teorier om motivasjon og hvordan de ulike teoriene beskriver forutsetninger for menneskelig ytelse i organisasjoner. Gi gjerne egne eksempler. Den indre

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til

Detaljer

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE Stilling Avdeling Dato Beskrivelse av stillingen Mål Mål/formål med stillingen? (i dag og om 1-2 år) Resultatkrav Krav til resultater? (kvalitativt/kvantitativt) Oppgaver e

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Sykefravær blant lærere HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Fra ide til realitet Ide lansert vår 2009 Rask avklaring med Uni-Rokkan senteret Interne diskusjoner h-2009 Politisk

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler

Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler Program Psykisk helse og uhelse. Hva er god psykisk helse? Hva må vi gjøre mer av? Følelsenes betydning

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra

Detaljer

Arbeidsplasser som gir helse

Arbeidsplasser som gir helse Arbeidsplasser som gir helse Skal vi også se på hva som fremmer et godt arbeidsmiljø - og en positiv utvikling for alle ansatte? Folkehelsekonferansen 2014 Hefa åpning HELSE sosial velvære psykisk velvære

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Saksbehandler: Arbeidsgruppe med Even Næss, dekan, Patrick Murphy, verneombud, Unn Storheil, HMS koordinator. SAMMENDRAG: Det totale sykefravær ved Høgskolen i Nesna var i

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter

PERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

TIØ4258 Innovasjon og mennesker

TIØ4258 Innovasjon og mennesker 1 TIØ4258 Innovasjon og mennesker Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 2 Ch. 6: The nature of work motivation Arbeidsmotivasjon er de psykologiske kreftene som bestemmer: retningen på en person oppførsel

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Positiv psykologi i arbeidslivet

Positiv psykologi i arbeidslivet Positiv psykologi i arbeidslivet Marit Christensen marit.christensen@svt.ntnu.no Karoline Hofslett Kopperud karoline.m.h.kopperud@bi.no Lisa Vivoll Straume lisa.vivoll.straume@svt.ntnu.no Agenda Positiv

Detaljer

Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben?

Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben? Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben? Om begrepet arbeidsglede og hvorfor det er et viktig mål for en organisasjon. Karoline H. Kopperud Ph.D., Organisasjonspsykologi og ledelse Assessit AS Aktivert

Detaljer