LM-sak Samfunnsviternes halvårsberetning Innledning Hovedstyret vedtok i sak Samfunnsviternes halvårsberetning 2011

Transkript

1 LM-sak Samfunnsviternes halvårsberetning 2011 Innledning Hovedstyret vedtok i sak Samfunnsviternes halvårsberetning 2011 Hovedstyrtes forslag til vedtak: Landsmøtet tar Samfunnsviternes halvårsberetning 2011 til orientering.

2 Samfunnsviternes halvårsberetning - første halvår

3 Innhold Arbeids- og lønnsvilkår... 4 Tariffkonferansen... 4 Samfunnsviternes tariffkrav... 5 Resultater i årets lønnsoppgjør... 5 Lønnsundersøkelsen... 7 Medlemsbistand i lønn og arbeidsvilkår... 8 Kurs og opplæring... 9 Identitet og synlighet Identitet og posisjon Medieomtale Informasjon og kommunikasjon Samfunnsviteren Samfunnsviternes fagkonferanse Samfunnsengasjement Annonsering Profil og uttrykk Representasjon i Akademikerne og øvrige eksterne utvalg Rekruttering Medlemsutvikling Tillitsverv og lokallag Studentrekruttering Medlemstilbud Organisasjon Landsmøtet Hovedstyret Fagutvalget Redaksjonsrådet for Samfunnsviteren Prosjektgruppen for internasjonal solidaritet Arbeidsgruppe for likestilling og diskriminering Arbeidsgruppe for EVU Samfunnsviternes kompetanseutviklingsmidler Fylkesledermøtet Fylkesavdelingene Valgkomité Desisor Revisor Samfunnsviternes sekretariat Økonomi og halvårsregnskap Vedlegg

4 Arbeids- og lønnsvilkår Tariffkonferansen Samfunnsviternes årlige tariffkonferanse ble avholdt 7. og 8. mars i Oslo med 96 tillitsvalgte fra tariffområdene stat, kommune, Oslo kommune og Spekter helse. Formålet med konferansen er å videreutvikle foreningens lønnspolitikk og forankre tariffarbeidet blant medlemmer og tillitsvalgte. Årets konferanse tok blant annet for seg lokale lønnsforhandlingers effekt på likelønn. Temaet ble belyst ut fra undersøkelser foretatt av Akademikernes søsterforening i Sverige, SACO. Videre satte årets konferanse fokus på likelønn; status i arbeidet så langt og veien videre. Med dette som bakteppe diskuterte deltakerne Samfunnsviternes tariffmessige utfordringer og foreningens viktigste saker inn mot tariffoppgjøret. Noen av temaene ble gjennomgått i plenum for å sikre et felles ståsted og utgangspunkt for de sektorvise diskusjonene. På konferansens andre dag var deltakerne inndelt i sesjoner knyttet til egen tariffsektor, med det formål å diskutere Samfunnsviternes krav og interesser i tariffoppgjørene i Tariffkonferansen ble første gang avholdt i Inntrykket er at konferansen har befestet sin status som arena for diskusjon, læring og erfaringsutveksling og som premissleverandør for Samfunnsviternes tariffpolitikk. Også årets konferanse ble godt mottatt blant de tillitsvalgte og ga et godt grunnlag for det videre arbeid med foreningens lønnspolitikk og krav frem mot tariffoppgjørene i offentlig sektor. Sektorvise diskusjoner under konferansen: Deltakerne på KS-området diskuterte forventninger knyttet til oppgjørets økonomi, både for det sentralt førte kommuneoppgjøret og vårt eget forhandlingsregime med lokal lønnsdannelse. Erfaringer ble utvekslet om muligheter og utfordringer. Mange deltakere understreket behovet for å friske opp tankegodset bak vårt lokale forhandlingssystem. Systemet var ment å skape handlingsrom for å oppnå konkurransedyktige lønnsvilkår for akademisk arbeidskraft. Det ble påpekt at vi ikke må glemme å minne om dette og at KS har sluttet seg til det. Flere tillitsvalgte mente at vi også må beskytte vårt forhandlingssystem mot press i retning av likhet med det sentralt førte KS-oppgjøret. De tillitsvalgte i Oslo kommune diskuterte forhold knyttet til økonomisk ramme og forventingene til denne, samt hvordan vi kan påvirke oppgjørets profil slik at den ivaretar våre medlemmer. Det ble fokusert på at foreløpige tall for overheng og glidning er lavere enn kommunesektoren for øvrig og gir rom for lokale forhandlinger. Prøveordningene som ønskes iverksatt med full lokal lønnsdannelse ble diskutert og fikk tilslutning. Selv om årets oppgjør kun omhandlet økonomi, diskuterte man muligheten for et eget forhandlingskapittel for våre medlemmer og ny tvisteordning. Det ble for øvrig utvekslet erfaringer med lokal lønnsforhandling, samt hvordan fokus på likelønn kan påvirke årets oppgjør. Deltakerne fra det statlige tariffområdet diskuterte forventningene til den økonomiske rammen for årets oppgjør og fordelingen av rammen. Akademikernes pilotprosjekt i statlig sektor ble diskutert, og det ble uttrykt støtte til å videreføre dette arbeidet etter innlegg fra Akademikerne stats leder, Rikke Ringsrød. I sesjonen for tariffområdet Spekter helse var gangen i de lokale lønnsforhandlingene på de forskjellige helseforetakene i fokus. Man diskuterte de tillitsvalgtes begrunnelser for lønnskrav ut fra den økonomiske situasjonen i helseforetakene og manglede lønnsutvikling for grupper, særlig pedagogene. Mange fant det nyttig å utveksle erfaringer, særlig de nyeste 4

5 tillitsvalgte. Siden årets oppgjør var et mellomoppgjør og det kun var lønnsforhandlinger lokalt for våre medlemmer i Spekter helse, ble forslaget til sentralt tariffkrav i innhold som for to år tilbake, men med innspill om å beholde likelønnsfokuset og lønnssamtalen som et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Det ble diskutert innhold og tidspunkt for tillitsvalgtopplæring og en samling for våre medlemmer i sektoren til høsten Det var ingen sektordiskusjon for privat sektor. Samfunnsviternes tariffkrav På bakgrunn av Samfunnsviternes tariffpolitiske plattform, innspill fra tillitsvalgte på tariffkonferansen, samt interne diskusjoner, vedtok hovedstyret tariffkrav for områdene KS, Oslo kommune, staten og Spekter Helse. Kravene ble fremmet overfor de respektive forhandlingsutvalg i Akademikerne, som med utgangspunkt i medlemsforeningenes krav utformet Akademikernes krav innen det enkelte tariffområde. Kopi av Samfunnsviternes krav ligger som vedlegg til denne halvårsberetningen. Resultater i årets lønnsoppgjør I statlig sektor ble det ført forhandlinger om lønnsregulering for andre avtaleår for perioden 1. mai april 2012 mellom Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet (FAD) og Akademikerne og de øvrige hovedsammenslutningene (LO Stat, YS Stat, og Unio). Det ble oppnådd en forhandlingsløsning uten at det var nødvendig å gå til mekling. Den økonomiske rammen for oppgjøret ble beregnet til 3,9 prosent og ble fordelt på to elementer: Generelle tillegg og lokale forhandlinger: Generelle tillegg: Det generelle tillegget ble gitt med virkning fra 1. mai: Kronetillegg fra ltr. 1 til og med ltr. 34 fra kr. 7000,- Kronetillegg fra ltr. 35 til og med ltr. 52 stigende fra kr. 7100,- til kr. 7400,- Prosenttillegg fra ltr. 53 til og med ltr. 98 på 1,72 prosent. Lokale forhandlinger: Det ble avsatt 0,15 prosent pr. 1. oktober og 0,1 prosent i resirkulerte midler til lokale forhandlinger, slik at den lokale potten blir på 0,25 prosent av lønnsmassen. I de årene det har blitt avsatt midler til lokale forhandlinger må man helt tilbake til 1992 for å se en tilsvarende liten lokal pott. Føringene i Hovedtariffavtalen for de lokale forhandlingene ble videreført slik at kvinner skal få en større andel av avsetningen i de lokale forhandlinger enn fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier. Det skal legges spesiell vekt på å vurdere forholdet mellom kvinners og menns innplassering i stillingskoder ut fra kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar. For øvrig skal målene i den omforente lokale lønnspolitikken prioriteres. I kommunal sektor resulterte oppgjøret i en økonomisk ramme i kapittel 4 på om lag 4,3 prosent. Det ble gitt et generelt tillegg i kapitel 4 på kr 1,72 prosent av den enkeltes grunnlønn med virkning 1. mai 2011, dog minimum kr 7 000,-. Det ble foretatt endringer i minstelønnssatsene med virkning 1. mai 2011, og det ikke ble avsatt midler til lokale forhandlinger. Partene ble enige om å følge opp tariffoppgjøret 2010 og meklingsmannens møtebok ved å nedsette partssammensatt arbeid knyttet til B-rundskriv om brukeres sosiale behov, oppfølging av nyansatte og oppfølging av verktøyet Trusler på arbeidsplassen arbeidsbok og veileder som en del av det partssammensatte IA-arbeidet. 5

6 Det skal dessuten nedsettes partsammensatt utvalgt som skal vurdere hvordan lønns- og avtalesystemet kan utvikles i kapittel 4. Om pensjon vises det til oppgjøret 2009 og Regjeringens forslag om nye uføreregler i folketrygden samt en rekke uavklarte forhold vedrørende offentlig tjenestepensjon, herunder særaldersgrenser, uttelling for små stillinger, samordning, etterlatte- og barnepensjon. Partene involveres i forberedelser til eventuelle endringer/tilpasninger i denne forbindelse. For Samfunnsviterens medlemmer som har full lokal lønnsdannelse i kapittel 3 og 5, er det for tidlig å si noe om konkrete resultater og tendenser pr. 30. juni 2011, men en generell prognose for kapittel 3 og 5 bør tilsi en lønnsjustering på om lag 4,5 5 prosent i datotillegg. Det er ventet at kommunene, som i mellomoppgjør ellers, i stor utstrekning benytter de sentrale avtalte tilleggene i kapittel 4 til å dempe optimismen knyttet til forhandlinger i kapittel 3 og 5. For Oslo kommune innebar oppgjøret etter mekling en økonomisk ramme på om lag 4 ¼ prosent. Det ble gitt et generelt tillegg på lønnstabellen på 3,35 prosent med virkning fra 1. mai 2011, dog minimum kr , noe som betyr prosentvis tillegg fra og med lønnstrinn ltr. 31 (kr ). Det ble ikke avsatt økonomiske midler til sentral justering eller lokal pott. Om pensjon vises det til møteboken fra 2009 og 2010, Regjeringens forslag om nye uføreregler i folketrygden samt uavklarte forhold vedrørende offentlig tjenestepensjon. Partene er enige om at lovendringer og endringer i tjenestepensjon i offentlig sektor for øvrig kan medføre behov for implementering i Oslo kommunes vedtekter og/eller avtaler vedrørende pensjon. Slik implementering vil skje i form av drøftinger og/eller forhandlinger. I tariffområdet Spekter helse (sykehusforetakene) var det også mellomoppgjør i år. Lønn forhandles kun lokalt for våre medlemmer i tariffområdet Spekter helse. I de lokale forhandlingene var det behov for sentral bistand ved noen få helseforetak, men det lyktes til slutt å komme til enighet ved alle helseforetakene der vi har medlemmer. Noen av våre medforeninger i forhandlingsutvalget Akademikerne helse kom derimot ikke til enighet, og sentrale forhandlinger om dette ble gjennomført i juni. Ifølge de innrapporterte resultatene havnet lønnsøkningen på om lag 4 prosent i årsvirkning. Det spesielle ved årets lønnsoppgjør i Spekter helse var at legene kun forhandlet lokalt for overleger på Lovisenberg sykehus. Man så igjen stor nytte av å ha en samling for tillitsvalgte i helseforetakene før lønnsforhandlingene startet. En lykkes med å få på plass tillitsvalgte involvert i de lokale forhandlingen i samtlige helseforetak der en kan danne lokallag (tre eller flere medlemmer). Når det gjelder privat sektor, er majoriteten av våre 996 medlemmer her ikke omfattet av kollektive lønnsforhandlinger. Vi har ikke oversikt over utfallet av forhandlinger innenfor ikketariffbundne virksomheter, selv om vi bistår mange med råd med tanke på å oppnå gunstig lønnsutvikling også i slike virksomheter. Samfunnsviterne har 180 medlemmer som arbeider i virksomheter som er innmeldt i arbeidsgiverorganisasjonen HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon), og her føres det kollektive lønnsforhandlinger. Fellesbetegnelsen på tariffområdet innenfor HSH hvor våre medlemmer arbeider, er HSH/HUK (helse, utdanning og kultur). De fleste av disse medlemmene, blant annet i Redd Barna, Kreftforeningen og forskjellige bistandsorganisasjoner, er omfattet av Landsoverenskomst for virksomheter, en av flere tariffavtaler innenfor HSH/HUK-området. Mellomoppgjøret i HSH/HUK i 2011 foregikk etter at mellomoppgjørene i offentlig sektor var avsluttet. Det ble raskt oppnådd et resultat i tråd med oppgjørene i offentlig sektor. Årets forhandlinger medfører, i samsvar med senere års historikk, at flertallet av Samfunnsviternes medlemmer får lønnen forhandlet i sin helhet lokalt. Dette gjelder blant annet vår store andel 6

7 HSH/HUK-medlemmer som omfattes av stillinger inntatt i Landsoverenskomst for virksomheters vedlegg Et mindretall blant våre medlemmer innenfor HSH/HUKområdet får hovedsakelig lønnsutviklingen fastsatt i sentrale oppgjør med eventuelle lokale potter i tillegg. For arbeidstakere med stillinger hvor lønnen i sin helhet forhandles lokalt, ble det avtalt at forhandlinger skal gjennomføres innen 15. september 2011, og at virkningsdatoen skal være 1. mai 2011 med mindre partene lokalt blir enige om noe annet. Det ble ikke avtalt føringer for disse forhandlingene. Arbeidstakere med stillinger hvor lønnstillegg hovedsakelig fastsettes i det sentrale oppgjøret, får omtrent samme tillegg som det som ble gitt til arbeidstakere omfattet av sentral lønnsdannelse i statlig og kommunal sektor. Samfunnsviterne har medlemmer også i virksomheter utenfor HSH-HUK, såkalt HSH tradisjonell. Hovedavtalen, kalt Parallellavtalen, hjemler at Samfunnsviterne og øvrige foreninger i Akademikerne kan opprette landsoverenskomster også i tariffområdet HSH tradisjonell. Akademikerne nedsatte derfor en gruppe der Samfunnsviterne har vært representert for å få på plass slike tariffavtaler. For å få til dette, har man forsøkt å få en oversikt over hvilke virksomheter som er medlemmer av HSH innen tradisjonelt område. Denne oversikten har en dessverre ikke lykkes i å få fra HSH, noe som kan stoppe arbeidet med å få på plass tariffavtaler i denne sektoren. Lønnsundersøkelsen Samfunnsviternes lønnsundersøkelse gikk ut i begynnelsen av januar 2011 til alle yrkesaktive medlemmer med gyldig e-postadresse registrert hos Samfunnsviterne respondenter svarte, noe som utgjør en svarprosent på 64 prosent. Dette er en god svarprosent som gir grunnlag for relativt omfattende analyser. Spørreskjemaet som ligger til grunn for statistikken er utarbeidet av Samfunnsviternes sekretariat. Analyseverktøyet QuestBack er brukt til innsamling av data, og Samfunnsviternes sekretariat har stått for bearbeiding av tallmaterialet. Det er viktig å merke seg at utvalget i lønnsstatistikken ikke er identisk fra år til år. Samfunnsviterne får årlig mange nye medlemmer, noen melder seg ut og andre er varig eller midlertidig ute av arbeid. En høy og stabil svarprosent bidrar til å motvirke utslag dette kan ha på tallene. Statistikken viser brutto årslønn (grunnlønn) for 100 prosent stilling og inkluderer ikke bonuser, provisjon eller godtgjørelser. Medlemmene er spurt om lønnsnivå per Av personvernhensyn presenteres ikke tall som baserer seg på svarene til færre enn fire respondenter. Lønn etter kjønn, 2010: Kjønn Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Alle Menn Kvinner Sammenlignet med lønnsundersøkelsen for 2009 hadde Samfunnsviternes medlemmer en samlet lønnsvekst på 5,0 prosent i Tilsvarende økning fra 2008 til 2009 var på 2,8 prosent. 7

8 Forskjell i beregningsmetode gjør at disse tallene ikke er direkte sammenlignbare med tallene for årslønnsvekst fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Den viktigste forskjellen er at mens Samfunnsviterne måler endring i lønnsnivå fra til , måler TBU endring i gjennomsnittlig lønnsnivå i løpet av hele året. Lønnsgapet mellom samfunnsvitere og humanister ansatt i ulike tariffområder øker med ansettelsestiden. Etter rundt ti år i arbeid utgjør lønnsgapet i gjennomsnitt over kroner mellom ansatte i staten og privat sektor. Privat sektor skiller seg ut ved å ha den laveste begynnerlønnen, men er allerede etter få års arbeid er privat sektor den sektoren med de best betalte av våre medlemmer. Kvinnelige medlemmers lønn utgjør i gjennomsnitt 92 prosent av mannlige medlemmers lønn. Det er en mindre differanse enn i samfunnet for øvrig. Ser man på kjønnsforskjeller etter sektor, er differansen størst i privat sektor, hvor den ligger nesten på linje med landet som helhet, det vil si at kvinner tjener 87 prosent av det menn tjener. Forskjellen er betydelig mindre i de andre sektorene, hvor andelen ligger fra 91 til 93 prosent. Lønn etter kjønn og sektor, 2010 Kjønn Totalt Stat Kommunal sektor Oslo kommune Privat Spekter trad. Spekter Helse Begge kjønn Menn Kvinner Lønn etter sektor. Prosentvis endring fra 2009 til 2010 År Totalt Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune Endring 2,8 1,8 4,2 3,6 5,9 2,5 Sekretariatet opplever at resultatene fra undersøkelsen møtes med stor interesse fra våre tillitsvalgte. Lønnsstatistikken er derfor trykket opp og utgitt som et eget særtrykk og sendt til våre over 600 lokale og sentrale tillitsvalgte. Lønnsstatistikken ble også lagt som åpen, nedlastbar pdf-fil i et nyhetsbrev som ble sendt til alle medlemmer våren Hele undersøkelsen er tilgjengelig i pdf-format for alle medlemmer på medlemsnettet. Der er det også lagt ut supplerende tabeller. Medlemsbistand i lønn og arbeidsvilkår En viktig del av foreningens virksomhet er å hjelpe medlemmer som har behov for råd og bistand knyttet til sine lønns- eller arbeidsvilkår. Bistanden varierer fra enkel veiledning til omfattende bistand i tyngre arbeidsrettslige saker og ytes både overfor det berørte medlem og via lokale tillitsvalgte som bistår medlemmet. Medlemshenvendelsene kommer både fra privat og offentlig sektor. Eksempler på saksfelter som behandles er oppsigelse/nedbemanning, sluttavtaler, konkurranseklausuler arbeidskonflikter, bonusavtaler, midlertidig ansettelse, tilsettingssaker, diskriminering, oppfølgning av sykemeldte med sikte på gjeninntreden, samt arbeidsgivers tilretteleggingsplikt overfor den enkelte ansatte. Sakene løses i hovedsak gjennom dialog og forhandlinger mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Sekretariatet har i løpet av første halvår 2011 bistått medlemmer i om lag 50 arbeidsrelaterte saker, en økning på ti saker sammenlignet med første halvår Økningen reflekterer en gradvis økning i antall henvendelser, trolig som følge av foreningens medlemsvekst. Tallet 8

9 omfatter kun saker hvor bistanden enten har krevd partsrepresentasjon i form av møter med arbeidsgiver eller arbeidskrevende bistand overfor medlemmet i form av brev eller juridisk veiledning. Ut over dette håndteres et høyt antall henvendelser løpende pr. e-post og telefon. For å sikre høy tilgjengelighet og effektivt saksmottak har foreningen et eget e-postmottak for henvendelser om lønns- og arbeidsvilkår. Det er også etablert et særskilt telefonnummer med vaktordning i kontortiden for slike spørsmål. Det er for tiden ansatt en advokat og to advokatfullmektiger i Samfunnsviternes sekretariat. Disse kan ved behov ta saker for rettsapparatet. Saker for rettsapparatet er ofte svært arbeidskrevende og kan også være en stor personlig belastning for det berørte medlem. Av disse og andre grunner vurderes det nøye fra sak til sak om foreningen skal yte denne type bistand, jf. de retningslinjer som er fastsatt. For øvrig håndterer foreningens lokale tillitsvalgte svært mange henvendelser fra medlemmene knyttet til både lønn og arbeidsvilkår. Lokale tillitsvalgte har tilbud om kurs i blant annet arbeidsrett og i forhandlingsteknikk, og de har viktig lokalkunnskap. Tillitsvalgte yter ved behov sin bistand til det enkelte medlem i samarbeid med sekretariatet. Samfunnsviterne har i løpet av første halvår 2011 ikke gitt bistand i saker for rettsapparatet. Kurs og opplæring Samfunnsviterne har i løpet av første halvdel av 2011 avholdt ti kurs og konferanser rettet inn i mot alle sektorer. Kurstilbudet varierer fra rene opplæringskurs for nye tillitsvalgte og medlemmer som skal inn i tillitsverv, til mer generelle emnekurs som kurs i omstilling, arbeidsrett, tilsettingsprosesser, økonomi og IA og konflikthåndtering. Om lag 240 tillitsvalgte og medlemmer har blitt kurset i løpet av første halvdel av 2011, og vi har fått gjennomgående gode deltakerevalueringer fra kursene. I tillegg har flere tillitsvalgte deltatt på kurs og konferanser i Akademikerregi. I første halvdel av 2011 har det også vært arrangert lokale kurs og samlinger for medlemmer og tillitsvalgte i bl.a. NAV, UDI, departementene, Politiet og universitets- og høgskolesektoren. Samfunnsviternes kurstilbud evalueres årlig, og det tas hensyn til tilbakemeldingene fra deltakerne når ny kursplan skal utarbeides. Samfunnsviterne står selv for avviklingen av kurs og konferanser for sine medlemmer, men holder også kurs i samarbeid med andre Akademikerforeninger. Felles Akademikerkurs har vist seg svært nyttig for utveksling av erfaringer og bygging av lokalt Akademikersamarbeid på tvers av Akademikernes medlemsforeninger. 9

10 Identitet og synlighet Identitet og posisjon Landsmøtet i 2009 vedtok blant annet at hovedstyret i perioden skal arbeide for å styrke foreningens og medlemmenes profesjon og identitet og at Samfunnsviterne skal fremme økt yrkesstolthet og faglig identitet hos medlemmene. Med utgangspunkt i dette vedtok hovedstyret i sak å igangsette et oppstartsprosjekt med å utarbeide et forslag til foreningens arbeid med identitet og markedsføring av medlemmenes kompetanse. Et kommunikasjonsbyrå fikk i oppdrag å kartlegge medlemmenes faglige kvalifikasjoner og hvordan de kan styrke sin identitet og bli mer bevisst på sin kompetanse, samt å forsøke å finne en felles identitet for samfunnsvitere og humanister. Hovedgrunnlaget for kartleggingsarbeidet er 16 kvalitative intervjuer med medlemmer i Oslo, Bergen og Tromsø, supplerende intervjuer med næringslivsledere og rekrutteringseksperter, samt funnene fra Samfunnsviternes medlemsundersøkelse Kommunikasjonsbyrået la fram sin rapport på fylkesledermøtet i mars. Hovedstyret vedtok i sitt møte i juni å følge opp identitets- og omdømmearbeidet med utgangspunkt i rapporten med ulike tiltak og aktiviteter. Medieomtale I første halvår av 2011 har Samfunnsviterne ikke hatt stor aktivitet mot media. I forbindelse med fagkonferansen i februar ble det sendt ut en pressemelding til aktuelle medier. Karrieremagasinet Kaleidoskopet en god omtale av fagkonferanse. Foreningen har imidlertid hatt høyt fokus på bruk av sosiale medier, og Samfunnsviterne har gjennom sitt engasjement i disse kanalene satt fokus på sine saker og andre saker som er av interesse for medlemmene og foreningen. Foreningen opplever at innlegg i sosiale medier blir retweeted og videresendt av andre aktører i sosiale medier. (Se for øvrig Sosiale medier under Informasjon og kommunikasjons under.) Informasjon og kommunikasjon Samfunnsviterne jobber kontinuerlig med å forbedre og tilpasse interne informasjons- og kommunikasjonsrutiner. Det store flertallet av medlemmene har oppgitt e-postadresse for mottak av medlemsinformasjon, og sekretariatet har svært gode rutiner for oppdatering av e- postadresser. Ut over direktekommunikasjon via e-post og nyhetsbrev, legges det stor vekt på å videreutvikle foreningens nettsider, som er en av foreningens viktigste kommunikasjonskanaler. Samfunnsviternes nettsted Arbeidet med nettsidene har høy prioritet i sekretariatet. Statistikken for trafikk på Samfunnsviternes nettsted er jevnt god. Besøkstallene får en naturlig økning ved utsending av nyhetsbrev, under tariffoppgjøret om våren og i forbindelse med lokale forhandlinger om høsten. Samfunnsviterne setter informasjonssikkerhet høyt, også i arbeidet med foreningens nettsider. Foreningen lanserte nye nettsider i mars måned. Struktur og design har blitt forbedret i henhold til vanlig praksis på nett og for å øke brukervennligheten. Parallelt med dette har sekretariatet i samarbeid med våre leverandører arbeidet med å få på plass ny funksjonalitet på medlemsnettet (tidligere DIN SIDE ), herunder integrasjon mellom medlemsnettet og medlemsregisteret. Pga. praktiske og tekniske problemer vil dette bli lansert i andre halvår. 10

11 Antall besøk på nettsidene i 2011 Besøk på Besøk ("Visits") Besøk, unike ("Visits, unique") Besøk: Angir antallet besøkende til sammen. Her kan én IP-adresse være talt flere ganger. Besøk, unike: Angir antallet unike besøkende, der én IP-adresse er talt én gang pr. døgn. Antall innlogginger på medlemsnettet Innlogget på medlemsnettet (unike) Nyhetsbrev I løpet av første halvår ble det sendt ut to nyhetsbrev til tillitsvalgte og tre nyhetsbrev til hele medlemsmassen. Det ble i tillegg sendt et eget nyhetsbrev til medlemmer i kommunalsektor (KS) med tema lokale forhandlinger. Sekretariatet har kontinuerlig og etter behov sendt ut medlemsinformasjon til grupper av medlemmer og til alle medlemmer pr. e-post. Dette gjelder bl.a. spesielt viktig informasjon i forbindelse med tariffoppgjøret 2011, informasjon om og invitasjoner til kurs og informasjon til medlemmene fra de ulike fylkesstyrene. Nyhetsbrevene utarbeides av informasjons- og organisasjonsavdelingen i nært samarbeid med arbeidslivsavdelingen og generalsekretær. Sosiale medier Samfunnsviterne har valgt å satse på tre kanaler i de sosiale mediene. Foreningen har en egen fan-side på Facebook, en Twitter-konto og en gruppe på LinkedIn. 11

12 Sosiale medier har gitt foreningen nye profilerings- og informasjonsmuligheter. Samtidig fungerer det som et forum der medlemmer og tillitsvalgte kan diskutere og kommentere ulike temaer som engasjerer medlemmene og foreningen. Profilene i de sosiale mediene synliggjør foreningen ovenfor både nye og eksisterende medlemmer og er kanaler der vi aktivt markedsfører artikler som ligger på nettsidene og foreningen som helhet. Link til profilene er tilgjengelig fra foreningens nettside i tillegg til at de er søkbare i de enkelte sosiale nettverk. Under Samfunnsviternes fagkonferanse ble Twitter brukt aktivt for å markedsføre konferansen og temaene som ble diskutert. Flere twitrere ble med i debatten, og kommenterte Samfunnsviternes oppdateringer underveis. Foreningens side på Facebook passerte 730 fans i juni. Twitter-profilen hadde over 1500 følgere og LinkedIn-gruppa hadde totalt 300 medlemmer. Samfunnsviteren Redaksjonsrådet for medlemsbladet Samfunnsviteren arbeider i tråd med Grunnlagsdokument for Samfunnsviteren og øvrige styringsdokumenter for foreningen. I tillegg til å være et medlemsblad blir Samfunnsviteren benyttet i rekrutterings- og markedsføringsøyemed. I første halvår 2011 ble det som planlagt utgitt to utgaver av medlemsmagasinet Samfunnsviteren. Magasinets opplag øker i takt med medlemsutviklingen. Samfunnsviteren nr hadde et opplag på 8700, mens nr hadde et opplag på Temaer for bladene hittil i 2011 har vært: : Branding og nettverk : Ledelse I forbindelse med hver enkelt utgivelse blir det i 2011 lagt ut en enkel questbackundersøkelse på nettsidene, med annonsering av denne i bladet. Undersøkelsen inneholder enkle spørsmål om de mest sentrale artiklene i hvert blad samt mulighet til å komme med ønsker om temaer for framtidige utgivelser. Tilbakemeldingene på denne undersøkelsen brukes av redaksjonsrådet i planleggingen av framtidige blad. Blant de medlemmene som svarer og som legger inn sin e-postadresse, blir det trukket ut en vinner av et bokgavekort på kr 500. Samfunnsviternes fagkonferanse Samfunnsviternes fagkonferanse 2011 samlet over 140 deltakere på Thon Hotel Opera fredag 4. februar Fagkonferansen hadde tittelen Verdien av samfunnsvitenskapen. Konferansen er også åpen for ikke-medlemmer. Bakgrunnen for valget av tema var den debatten som kom rundt samfunnsvitenskapelig forskning i kjølvannet av programmet Hjernevask på NRK1. Fagutvalget i Samfunnsviterne spurte: Hvor står samfunnsvitenskapen i dag? Ligger den igjen med brukket rygg, eller har den kommet styrket ut av stormen? Lønner det seg å ta en samfunnsvitenskapelig eller humanistisk utdannelse? Hva er verdien av samfunnsvitenskapelig kompetanse? Konferansen ble ledet av statsviter og økonom Kristin Taraldsrud Hoff, og følgende innledere medvirket: Avdelingsdirektør Hege Torp (Forskningsrådet), professor Thomas Hylland Eriksen (UiO), professor Torberg Falch (NTNU), professor Joar Vittersø, (UiT), samt Marianne Aasen (Ap, leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget). 12

13 Samfunnsengasjement Samfunnsviterne har en egen prosjektgruppe for internasjonal solidaritet. Samarbeidsavtalen med SAIH og deres samarbeidspartnere i Nicaragua ble videreført i Samfunnsviterne bevilget i 2011 kr til kvinneforskningssenteret CEIMM ved Universitetet URACCAN i Nicaragua og deres arbeid med høyere utdanning, med særlig vekt på et prosjekt for bekjempelse av kjønnsbasert vold og vold mot kvinner. Støtten fra Samfunnsviterne går til å utarbeide en baseline-studie om kvinnebevegelsen på kysten, samt til kursvirksomhet innen kvinnerettigheter rettet mot lokale myndigheter, kvinnebevegelsen og for ansatte i kvinnesekretariater. Prosjektets mål er blant annet å styrke likestillingen og bidrar til økt kvinnedeltakelse, både på universitetet og ellers i samfunnet. Prosjektgruppen har våren 2011 revidert retningslinjene for internasjonal solidaritet, som skal legges fram for landsmøtet Samfunnsviterne har videreført sin støtte som fast Nødhjelpspartner i Leger Uten Grenser, med en årlig støtte på kr Samarbeidet med Leger Uten Grenser koordineres fra sekretariatet. Annonsering Samfunnsviterne har videreført avtalen med profil på Eniro i Gule Sider, Rosa Sider og 1880.no. Foreningen fornyet også avtalen med Opplysningen 1881/1881.no. Samfunnsviterne har i tillegg fokusert på å annonsere i studentrettede medier og har hatt annonseinnrykk i: Karrieremagasinet Kaleidoskopet Samfunnsviter n fakultetsavisa ved SV-fakultetet på UiO Studentkatalogen.no /m. oppføring i magasinet Campus Programbladet til Studentersamfunnet i Bergen Natt & Dag - Målgruppen år, fem lokale utgaver i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Mjøs-regionen PlanB et gratismagasin som distribueres i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger m.m, hvor Samfunnsviterne har hatt innrykk i studentutgaven. Samfunnsviterne har også fokusert på nettbasert annonsering i Google Adwords. Fire kampanjer med hovedvekt på målgruppen studenter ble laget i juni. Kampanjenes varighet er satt til ut september. Profil og uttrykk Samfunnsviterne samarbeider med Digitroll for videreutvikling av foreningens profil og design. Digitroll har blant annet designet Samfunnsviternes lønnsstatistikk 2010, annonsemateriell samt nettbannere til nettsidene m.m. Det er også kjøpt inn flere nye profil- og rekrutteringsprodukter med foreningens logo og nettadresse fra IDÉ House of Brands. Disse er blant annet brukt på kurs, sendt ut til tillitsvalgte, lokallag og fylkeslag, samt brukt på stands ved studiestedene Samfunnsviterne har besøkt. Samfunnsviternes årsberetning 2010 ble laget i en kortversjon i samarbeid med Arve Paulsen Kommunikasjon og Millimeterpress AS. 13

14 Representasjon i Akademikerne og øvrige eksterne utvalg Samfunnsviterne har i første halvår 2011 hatt følgende representasjon i Akademikernes organer, arbeidsgrupper, råd og utvalg: Akademikernes styre: Akademikerne Stat: Akademikerne Kommune: Akademikerne Spekter: Leder Knut Aarbakke, leder av Akademikerne Nestleder Aina Strand, observatør Johnny Marken, representant Åse Marie Eliassen, vara Jan Olav Birkenhagen, nestleder, leder for Oslo kommune Åse Marie Eliassen representant Gunn Elisabeth Myhren, vara Hans Christian Apenes, representant Johnny Marken, vara Akademikerne Privat: Hans Christian Apenes, representant frem til mars 2011, vara fra mars 2011 Øyvind Anmarkrud, representant fra mars 2011 SANs råd: Hans Christian Apenes, representant frem til mars 2011, vara fra mars 2011 Øyvind Anmarkrud, representant fra mars 2011 Generalsekretærmøter: Akademikernes info-nettverk: Gunn Elisabeth Myhren Torun Høgvold Enstad, Cecilie Hogstad Akademikernes pensjonsgruppe: Elisabeth Østreng, representant fra april 2011 Akademikernes arbeidstidsgruppe: Elisabeth Østreng, representant fra april 2011 Arbeidsrettslig nettverk: Åse Marie Eliassen Akademikersamarbeidet HSH-HUK: Hans Christian Apenes, representant frem til mars 2011, vara fra mars 2011 Øyvind Anmarkrud, representant fra mars 2011 Samarbeidsutvalg DnB NOR: Cecilie Hogstad, Torun Høgvold Enstad, Gunn Elisabeth Myhren 14

15 Rekruttering Medlemsutvikling 2011 Samfunnsviterne kan fortsatt vise til en positiv medlemsutvikling, men oppgangen har avtatt noe sammenlignet med fjoråret. Ved utgangen av 2010 var det totale medlemstallet Ved utgangen av juni 2011 var det totale medlemstallet Dette er en økning på 180 medlemmer første halvår, noe som tilsvarer 2,2 prosent, ut fra medlemstallet ved årsskiftet. Av netto tilvekst første halvår er 7,1 prosent (128 medlemmer) på fullt medlemskap, og 9,5 prosent (71 medlemmer) på første år i arbeid etter endt utdanning. For samme periodee i fjor var imidlertid veksten høyere, med netto 510 medlemmer eller 6,7 prosent. Inn- og utmeldinger første halvår 2011: Utviklingen er mer sprikende og tilveksten lavere enn i fjor. Samlet sett er det likevel fortsatt snakk om en reell tilvekst i medlemstallet, om enn noe lavere enn for samme periode i fjor. Per var kjønnsfordelingen i medlemsmassen 33,6 prosent menn og 66,3 prosent kvinner. Per var kvinneandelen økt med 0,3 prosentpoeng til 66,6 prosent. 15

16 Netto tilvekst 2009 og 2010: Netto tilvekst Antall medlemmer Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Netto tilvekst Netto tilvekst Medlemsutvikling første halvår 2011 etter sektor/medlemsstatus: Endring Sektor/ medlemsstatus Antall Prosent Alle Kvinner Menn Alle Totalt 180 2, Stat 45 1, Kommune (KS) 80 5, Privat * 3 0, Oslo kommune 7 1, Student 31 5, Spekter Helse 18 4, Andre * 8 5, Spekter trad. 7 10, Pensjonist 3 4, *Privat inkluderer HSH-HUK. *Andre inkluderer arbeidssøkende, permisjon, utland, ufør/attføring/arbeidstrening og ikke oppgitt 16

17 Medlemsutvikling første halvår 2011 fordelt på fylkesavdelinger: Endring Fylkesavdeling Antall Prosent Alle Kvinner Menn Alle Totalt 180 2, Oslo og Akershus 110 2, Hordaland 20 2, Trøndelag 6 0, Troms 8 2, Rogaland 11 3, Hedmark og Oppland 4 1, Nordland 2 1, Agder 17 7, Vestfold 2 0, Møre og Romsdal 2 1, Østfold 5 2, Finnmark 5 4, Buskerud 4 2, Telemark 4 5, Sogn og Fjordane 0 0, Utland 2 40, *Kategorien Utland viser stor endring grunnet omorganisering i medlemsregisteret, hvorved de fleste medlemmene er blitt plassert i sine respektive fylkesavdelinger innenlands. Tillitsverv og lokallag Arbeidet med definering, markedsføring og oppbygging av lokallag og tillitsvalgtapparatet pågår kontinuerlig og er en prioritert sak for Samfunnsviterne. Dette gjøres gjennom kurs for tillitsvalgte, medlemsmøter, direkte kontakt og rådgivning, Samfunnsviternes nettsider og i de enkelte fylkesavdelinger. Samfunnsviterne har medlemmer ved ca lokale arbeidsplasser på landsbasis, hvorav ca. 963 med ett og to medlemmer. Samfunnsviterne har medlemmer ved ca. 378 med tre medlemmer eller flere, hvorav 310 av disse har lokal samfunnsvitertillitsvalgt. Dekningsgraden i virksomheter med tre medlemmer eller flere var dermed 82 prosent. I tillegg vil en del av medlemmene være ivaretatt av lokalt akademikersamarbeid. Samfunnsviterne har totalt ca. 657 tillitsvalgte i offentlig og privat sektor. Det arbeides aktivt med å rekruttere tillitsvalgte i virksomheter med tre medlemmer eller flere uten tillitsvalgte. Dette har i første halvdel av 2011 blitt gjort via e-post til virksomheter uten tillitsvalgte i forkant av grunnkurs, ved telefonkontakt, samt ved medlemsmøter. Resultatet er flere nye tillitsvalgte ved virksomheter hvor dette ikke har vært på plass tidligere. I mange virksomheter der Samfunnsviterne ikke har egne tillitsvalgte, ivaretas medlemmene av lokalt Akademikersamarbeid. 17

18 Antall tillitsvalgte: Oslo kommune Spekter Kommune Stat Innføring av lokallag er ledd i en satsing på et sterkere og mer profesjonelt tillitsvalgtapparat på den enkelte arbeidsplass. Det er utarbeidet egne retningslinjer for lokallagene, og det er i budsjettet for 2011 avsatt midler til lokale aktiviteter. Lokallagene har i perioden selv søkt om midler til aktiviteter. Informasjon om lokallag og retningslinjer er å finne på våre nettsider. Samfunnsviternes lokallag har i løpet av første halvdel av 2011 arrangert diverse samlinger, årsmøter og medlemsmøter for sine respektive tillitsvalgte og medlemmer. Temaer på møtene og samlingene har blant annet vært lokalt Akademikersamarbeid, identitet og synlighet, medbestemmelse, tilsettinger, omstilling, lokal lønnspolitikk og tariff sentrale og lokale lønnsforhandlinger. Studentrekruttering Det jobbes kontinuerlig med å rekruttere og beholde studentmedlemmer og studentrepresentanter ved ulike universitet og høgskoler. Foreningen har våren 2011 vært representert med en studentrepresentant/studentlag ved Universitetet i Oslo (UiO), NTNU, Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Tromsø (UiT), Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Nordland (tidligere Høgskolen i Bodø) og Universitetet i Stavanger (UiS). Som et ledd i Samfunnsviternes satsing på studenter og i tråd med hovedstyrets handlingsplan for , ble det utarbeidet en rekrutteringsplan for vårsemesteret Planen involverte aller studiesteder der foreningen har vært representert. Rekrutteringsplanen har oppfordret til engasjement ved det enkelte studiested, og studentrepresentantene har vært involvert i arbeidet med rekrutteringsplanen. Blant annet ble det gjennomført jobbsøkerkurs i samarbeid med Kaleidoskopet og studentlagene ved fem av landets studiesteder. Kursene har fått gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Studentrepresentantene og sekretariatet samarbeider for å opprette studentlag ved studiestedet og med rekruttering og synliggjøring av Samfunnsviterne. Studentrepresentanten er kontaktleddet inn mot sekretariatet og koordinerer samarbeidet innad i studentlaget. Rekrutteringsarbeidet foregår blant annet på stands og på karriere- og arbeidslivsdager, samt i sosiale medier. Mange av studentrepresentantene/studentlagene har arrangert stands og andre arrangement i løpet av semesteret, både på eget initiativ og i samarbeid med sin fylkesavdeling og sekretariatet. Samfunnsviterne har inngått et samarbeid med Frivillighet Norge om informasjonsmøter for studenter med temaet frivillighet. Samarbeidet involverer studentrepresentantene og sekretariatet og vil bli gjennomført i løpet av høsten Samfunnsviterne har videreført samarbeidsavtalen med ANSA (Association of Norwegian Students Abroad), som innebærer at ANSAs medlemmer, som studerer innen 18

19 samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, får gratis studentmedlemskap i Samfunnsviterne. Medlemstilbud Samfunnsviternes medlemstilbud skal bidra til å rekruttere og beholde medlemmer, og organisasjonen har hatt følgende tilbud i 2011: Rådgivning og bistand. Sekretariatet yter rådgivning og bistand i spørsmål, problemstillinger og konflikter knyttet til lønns- og arbeidsvilkår. Studenter tilbys jobbsøkerkurs ved enkelte universiteter, og sekretariatet gir veiledning og råd i overgangsfasen mellom studier og arbeidsliv. Tillitsvalgte blir tilsendt nyhetsbrev og informasjonshåndbøker innen blant annet arbeidsgivers styringsrett i tilegg til foreningens øvrige kurs- og opplæringstilbud. Samfunnsviternes advokatavtale. Samfunnsviterne har en advokatavtale med advokatfirmaet Legalis AS. Avtalen innebærer fri telefonkonsultasjon innen privatrettslige spørsmål med advokat/advokatfullmektig i inntil to timer per år for det enkelte medlem (unntatt arbeidsrett og strafferett). Ved behov for bistand utover to timer tilbys Samfunnsviternes medlemmer bistand etter satser for fri rettshjelp. Samfunnsviternes medlemmer har også muligheten til kostnadsfritt å laste ned et sett juridiske standardkontrakter til personlig bruk. Bank- og forsikringstjenester. Akademikerne og DnB NOR-konsernet en samarbeidsavtale som gir Samfunnsviternes medlemmer tilbud om fordelaktige bank- og forsikringstjenester i DnB NOR-konsernet. Dette innebærer gunstige banktilbud i DnB NOR, Postbanken og Nordlandsbanken, samt betalingskortet Cresco Unique. På forsikringssiden har medlemmene tilgang til gunstige forsikringsordninger i DnB NOR Skadeforsikring og Vital. DnB NOR og Postbanken har vært en del av samme konsern siden Postbankens kunder har våren 2011 blitt konvertert inn i DnB NOR-systemet. Kundene kan nå henvende seg til både postkontor, Post/Bank i butikk, Postbanken Kundesentre og DnB NOR-kontorer, uavhengig om de tidligere er Postbanken-kunde eller kunde i DnB NOR. Avtalen gir medlemmene bedre vilkår innen lån, sparing og forsikring. Blant annet er medlemmene sikret: en rentegaranti på lån over to millioner kroner bedre betingelser for innskudd mellom kroner nytt innskuddsprodukt- sparekonto for Akademikermedlemmer. gratis PC-forsikring for studentmedlemmer som har studentprogrammet. Tilslutning til DnB NOR-avtalen blant Samfunnsviternes medlemmer: Lån Skadeforsikring ,5 % 30,6 % * 20,3 % 32,2 % *Merk at det er medlemstallene pr som er lagt til grunn. OTP (obligatorisk tjenestepensjon). Samfunnsviterne har inngått rammeavtale med DnB NOR/VITAL vedrørende OTP for medlemmer som er selvstendig næringsdrivende. Lokale arrangementer. Fylkesavdelingene og studentrepresentantene/studentlagene arrangerer medlemsmøter og temakvelder med faglig innhold for medlemmene i de respektive fylker/studiested. Sekretariatet stiller opp dersom ønskelig. 19

20 Medlemsmagasinet Samfunnsviteren. Magasinet distribueres til medlemmene fire ganger i året. Hvert nummer dekker ulike temaer, som for eksempel aktuelle arbeidslivssaker, studentinfo, aktuell forskning og fagforeningsrelaterte saker. Kurs og konferanser. Samfunnsviterne tilbyr i hovedsak opplæring i lov- og avtaleverk for tillitsvalgte, men holder også enkelte emnekurs for alle medlemmer. Kursdeltakelse dekkes gjennom medlemskontingenten. I tillegg arrangeres det en årlig tariffkonferanse og fagkonferanse. Samfunnsviternes fagkonferanse er åpen for alle. KAN-kurs. Samfunnsviterne har en samarbeidsavtale med Econas utdanningssenter, KAN Econa, om kurstilbud til Samfunnsviternes medlemmer. Medlemmer av Samfunnsviterne har mulighet til å melde seg på hele kursporteføljen til KAN til samme pris som for Econas medlemmer. Informasjon om kurstilbudet har blitt gitt i nyhetsbrev og på nettsidene. Første halvår 2011 har fire av medlemmene benyttet seg av tilbudet. Medlemsnett, lukket område på samfunnsviterne.no. Samfunnsviternes lukkede nettsider gir tilgang til eksklusiv informasjon kun tilgjengelig for foreningens medlemmer, bl.a. lønnsstatistikken. Tillitsvalgtapparat på den enkelte arbeidsplass, nettverk og lignende. Samarbeidsavtalen med UiO. Foreningen har en samarbeidsavtale med UNIVETT, UiO om formidling av etter- og videreutdanningstilbud. Avtalen ble forlenget i oktober 2008 med automatisk fornyelse hvert år dersom ikke oppsigelse er varslet. UiO erkjenner at deres ambisjoner vedrørende tilbud er sterkt redusert og at tilbudet tidvis har hatt lav aktivitet. Samfunnsviterne er ikke kjent med at tilbudet er benyttet. Samarbeidsavtale med Aspire Utvikling. Samfunnsviterne har avtale med Aspire Utvikling om individuell coaching/veiledning i praktiske og emosjonelle spørsmål til fordelaktig pris. I samarbeid med den enkelte oppdragsgiver, vil de utvikle tilbud og tiltak som er tilpasset den enkelte person eller organisasjon. Nordisk samarbeidsavtale for gjensidig bistand i lønn- og arbeidsvilkår for nordiske arbeidstagere som jobber i andre nordiske land. I tillegg til Samfunnsviterne er avtalen inngått med Jusek i Sverige, Finlands Juristförbund, Statsviternes Forbund i Finland - SVAL, Danmarks Jurist- og Økonomiforbund (DJØF), Norges Juristforbund og Samfunnsøkonomene i Norge. Tidsskrifter fra Universitetsforlaget. Samfunnsviternes medlemmer har tilgang til prisreduserte abonnement på 26 utvalgte tidsskrifter fra Universitetsforlaget. Første halvår 2011 benyttet 164 medlemmer seg av tilbudet. Jobbsøkerhåndboka sendes til alle studentmedlemmer det semesteret de står registrert med eksamensdato. Jobbsøkerhåndboka er utarbeidet i samarbeid med Karrieremagasinet Kaleidoskopet. Sixt Bilutleie. Samfunnsviterne har en avtale med en av verdens største bilutleiefirmaer som gir våre medlemmer fordelaktige priser på leiebil. Hotellavtale. Gjennom avtale med Hotellmegleren får Samfunnsviternes medlemmer rabatt på hotellovernatting over hele verden. 20