LM-sak Samfunnsviternes årsberetning 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LM-sak 3.1-11 Samfunnsviternes årsberetning 2009"

Transkript

1 LM-sak Samfunnsviternes årsberetning 2009 Innledning I henhold til Samfunnsviternes vedtekter 4 pkt. Landsmøtets mandat og arbeidsoppgaver bokstav a skal landsmøtet godkjenne hovedstyrets årsberetning og regnskap for perioden. Hovedstyret vedtok i sak årsberetningen for Hovedstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar Samfunnsviternes årsberetning 2009.

2 Samfunnsviternes årsberetning

3 Innhold Hovedstyrets årsberetning Arbeids- og lønnsvilkår... 5 Tariffkonferansen... 5 Samfunnsviternes tariffkrav... 6 Resultater i årets lønnsoppgjør Pensjonsmessige utfordringer med fokus på offentlig sektor Lønnsundersøkelsen Medlemsbistand Kurs og opplæring Identitet og synlighet Medieomtale Annonsering Representasjon i Akademikerne og øvrige eksterne utvalg Eksterne utvalg Samfunnsviternes fagkonferanse Rammeavtale med UNIVETT, Universitetet i Oslo Prosjektsamarbeid Vitenskapsbutikken, Universitetet i Oslo Samfunnsviternes medlemsundersøkelse Samfunnsviteren Informasjon og kommunikasjon Profil og uttrykk Samfunnsviternes nettsted Nyhetsbrev og sosiale medier Rekruttering Medlemsutvikling Tillitsverv og lokallag Studentrekruttering Medlemstilbud Organisasjon Landsmøtet Hovedstyret Fagutvalget Prosjektgruppen for internasjonal solidaritet Arbeidsgruppe for likestilling og diskriminering Arbeidsgruppe for utarbeidelse av foreningens måldokument Samfunnsvitere og testkompetanse Fylkesledermøtet Fylkesavdelingene Valgkomité Desisor Revisor Samfunnsviternes sekretariat Økonomi og årsregnskap

4 Hovedstyrets årsberetning 2009 Det er en stor glede å kunne konstatere at foreningen fortsetter å vokse som den gjør. Også 2009 ble et år der stadig flere valgte å bli en del av Norges desidert største samling av samfunnsvitere og humanister. Samlet økte medlemsmassen med 9,3 prosent, og det er innen helse, i privat sektor og blant studentene våre at veksten er størst Medlemsveksten gjør foreningen robust, og for første gang kunne vi derfor la kontingentsatsene stå uendret på landsmøtet. Dette betyr at kontingenten ikke har vært regulert siden årsskiftet 2007/2008, og tidligst kan reguleres ved inngangen til Foreningens aktivitetsnivå har vært historisk høyt i Foreningens sekretariat har bistått medlemmer i over 80 arbeidsrettsrelaterte saker. Tallet omfatter kun saker hvor bistanden enten har krevd partsrepresentasjon i form av møter med arbeidsgiver eller arbeidskrevende bistand til medlemmet i form av juridisk utredning. I tillegg kom det flere tusen henvendelser som løpende ble besvart på telefon og e-post. Rundt 350 av våre medlemmer har deltatt på foreningens omlag 20 kurs gjennom året. Kompetente tillitsvalgte er en forutsetning for at foreningen skal kunne bistå medlemmene ute på den enkelte arbeidsplass. Medlemsundersøkelsen viser at det er gjennom kolleger og tillitsvalgte nye medlemmer først kommer i kontakt med foreningen. Undersøkelsen viste også at 35 prosent av medlemmene våre har benyttet seg av bistand i spørsmål om lønnsog arbeidsvilkår, noe som klart viser behovet for et kompetent tillitsvalgtapparat på alle nivåer. Foreningen har nærmere 600 registrerte tillitsvalgte. De ulike lønnsoppgjørene bidro til at så godt som alle medlemmer opplevde reallønnsvekst også i Selv om rammene for oppgjørene var små, bidro lave renter, lav prisstigning og relativt store lønnsoverheng fra 2008 til dette. For offentlig ansatte var dessuten pensjon et viktig tema. Resultatet gjør at offentlig ansatte fortsatt skal sikres pensjon basert på sluttlønn, men slik at pensjonsreformens system med levealderjustering innføres. Hovedstyret vil benytte anledningen til å takke alle medlemmer og tillitsvalgte for engasjementet og innsatsen for foreningen. Dette kom ikke minst til uttrykk på landsmøtet høsten 2009, der fruktbare diskusjoner og vedtak bidro til å legge grunnlaget for ytterligere utvikling av foreningen. Som landets femte største akademikerforening har vi et godt utgangspunkt for fortsatt vest og større påvirkningskraft. Knut Aarbakke leder, Samfunnsviterne 4

5 Arbeids- og lønnsvilkår Tariffkonferansen Samfunnsviternes årlige tariffkonferanse ble avholdt mars i Oslo med 73 tillitsvalgte fra stat, kommune, Oslo kommune og Spekter helse. Formålet med konferansen er å videreutvikle foreningens lønnspolitikk og forankre tariffarbeidet blant medlemmer og tillitsvalgte. Årets konferanse tok bl.a. for seg Samfunnsviternes tariffmessige utfordringer og viktigste saker inn mot tariffoppgjøret, regjeringens og partenes arbeid med utviklingen av offentlige tjenestepensjon og politiske og forhandlingsmessige utfordringer i forhold til tjenestepensjon og AFP anno Noen av temaene ble gjennomgått i plenum for å sikre et felles ståsted og utgangspunkt for de sektorvise diskusjonene. På konferansens andre dag var deltakerne inndelt i sesjoner knyttet til egen tariffsektor, med det formål å diskutere Samfunnsviternes krav og interesser i tariffoppgjørene i Tariffkonferansen har siden opprettelsen i 2005 styrket sin status som arena for diskusjon, læring og erfaringsutveksling og som premissleverandør for Samfunnsviternes tariffpolitikk. Også årets konferanse ble godt mottatt blant de tillitsvalgte og ga et solid grunnlag for videre arbeid med foreningens lønnspolitikk og krav frem mot tariffoppgjørene i offentlig sektor. Sektorvise diskusjoner under konferansen: Deltakerne på KS-området diskuterte forventninger knyttet til oppgjørets økonomi og de pensjonsmessige utfordringer partene står ovenfor. Behovet for å beskytte og rendyrke dagens forhandlingssystem for medlemmer av Akademikerne ble fremhevet også på årets konferanse. Erfaringer knyttet til lokale forhandlinger ble trukket frem. Det samme ble forventninger til årets oppgjør sett i lys av finanskrise, kommuneøkonomi og de ansattes pensjonsrettigheter. De pensjonsmessige utfordringene knyttet til tariffoppgjøret i offentlig sektor var gjennomgått i plenum, og forhandlingsscenarioet fremstod som vanskelig og uoversiktlig. Deltakerne på KS-området la vekt på at pensjon er et forhandlingstema mellom partene som er av meget stor betydning for medlemmene. Det er maktpåliggende å oppnå gode løsninger mht. fremtidig offentlig tjenestepensjon. I sesjonen for medlemmene i Oslo kommune diskuterte man forhold knyttet til økonomisk ramme og oppgjørets profil i form av fordeling på de såkalte hovedelementene samt prøveordning med full lokal forhandlingsrett. I dette lå også en diskusjon rundt Akademikernes krav om eget sentralt forhandlingskapittel for våre medlemmer og ny tvisteordning, samt diskusjon rundt Akademikernes idégrunnlag for lønnsdannelse som sådan. Det ble endelig meningsutvekslinger rundt pensjon og likelønn, samt streik som virkemiddel for gjennomslag for vår tariffpolitikk. Deltakerne fra det statlige tariffområdet diskuterte forventningene til den økonomiske rammen for årets oppgjør. På bakgrunn av resultatene fra tidligere mellomoppgjør ble det diskutert hvor hardt man skulle stå på et krav om lokale forhandlinger. Problematikken rundt en liten lokal pott ble særlig diskutert. Under diskusjonene ble det fremhevet at en god AFP og tjenestepensjon ble ansett som det viktigste temaet i årets oppgjør. I sesjonen for tariffområdet Spekter helse diskuterte de tillitsvalgte forhandlingstaktikk og begrunnelser for lønnskrav ut fra den økonomiske situasjonen generelt og for helseforetakene spesielt. Særlig ville oppgjørene i offentlig sektor for øvrig kunne spille inn. Det kom fram litt forskjellige oppfatninger og erfaringer om den lønnsmessige effekten av minstelønnssatser for utvalgte stillingsgrupper blant medlemmene våre, da særlig for 5

6 pedagogene. Forslag til tariffkrav fra Samfunnsviterne til forhandlingsutvalget Akademikerne helse ble utformet i samarbeid mellom de tillitsvalgte i løpet av konferansen. Det var ingen sektordiskusjon for privat sektor. Samfunnsviternes tariffkrav Hovedstyret vedtok på bakgrunn av Samfunnsviternes tariffpolitiske plattform, innspill fra tillitsvalgte på tariffkonferansen samt interne diskusjoner tariffkravene for områdene KS, Oslo kommune, staten og Spekter Helse. Kravene ble fremmet overfor de respektive forhandlingsutvalg i Akademikerne, som med utgangspunkt i medlemsforeningenes krav utformet Akademikernes krav innen det enkelte tariffområdet. Følgende tariffkrav ble fremmet av Samfunnsviterne inn til Akademikerne: SAMFUNNSVITERNES KRAV TIL MELLOMOPPGJØRET 2009 KS Bakgrunn Den økonomiske situasjonen nasjonalt og internasjonalt tilsier et ansvarlig oppgjør. Tatt i betraktning at finanskrisen har medført finansieringsproblemer for bedrifter og synkende etterspørsel etter varer og tjenester, vil en lav lønnsvekst isolert sett svekke husholdningenes kjøpekraft og dermed forsterke nedgangen i etterspørselen og forverre situasjonen for bedriftene. Et ansvarlig oppgjør i offentlig sektor som reduserer nedgangen i etterspørselen vil derfor være av stor betydning. I et ansvarlig oppgjør er det ingen grunn for at våre grupper i offentlig sektor skal være med på nok et lønnsoppgjør der lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor opprettholdes. For Samfunnsviterne er det viktig at årets tariffoppgjør bidrar til å redusere lønnsforskjellene mellom akademikere i privat og kommunal sektor. Likelønnskommisjonen konkluderer i NOU 2008:8 Kjønn og lønn at en del av lønnsgapet mellom kvinner og menn kan føres tilbake til at kvinner oftere arbeider i offentlig sektor og får sin lønn regulert i dette forhandlingsområdet. For Samfunnsviterne er det viktig at kap 5 hvor foreningen i hovedsak har sine medlemmer befestes og skjermes for utvanning. I dette ligger også vurdering av utdanningsgrupper, utdanningslengder samt forståelse og praktisering av plassering i kap 4 og 5. Oppgjørets økonomi og innretning Samfunnsviterne forventer for kap 4 en økonomisk ramme for oppgjøret som sikrer at lønnsforskjellene mellom akademikere i privat og offentlig sektor reduseres. For Samfunnsviterne er det viktig at de tariffmessige tilleggene i kap 4 benyttes på en mest mulig effektiv og målrettet måte er det nødvendig at de lokale parter gis anledning til å fordele tilleggene ut i fra den enkelte virksomhets behov og utfordringer. Tilpasning av tjenestepensjonsordningene og endelig utforming av AFP Samfunnsviterne fremmer på nåværende tidspunkt ingen krav knyttet til ovennevnte tema. Vi vil imidlertid fremheve enkelte faktorer vi anser som spesielt viktige i årets tariffoppgjør i offentlig sektor. Tilpasning av offentlig tjenestepensjon Samfunnsviterne opplever at dagens tjenestepensjonsordninger har veid tungt i vektskålen når offentlig ansattes samlede lønns- og arbeidsvilkår vurderes. Fra arbeidsgiverhold er tjenestepensjonsordningene fremhevet som en vesentlig fordel, og mange av våre medlemmer har trodd at de har en tjenestepensjon som oppveier eller reduserer lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor. Nyere undersøkelser tyder på at effekten er motsatt for de høyest utdannede; dagens pensjonsordninger bidrar til å øke lønnsgapet. Tjenestepensjon er en viktig del av tilsettingsordningene for de offentlig ansatte, og eventuelle endringer må derfor drøftes og avtales mellom partene i arbeidslivet. Samfunnsviterne kan ikke se at vi som fagforening og representant for høyt kvalifisert arbeidskraft skal bidra til svekkede arbeidsvilkår for våre medlemmer, og vil sette terskelen for endringer som kan medføre en slik risiko høyt. Samfunnsviterne mener det er viktig å holde fast på de grunnleggende forutsetninger som følger av Stortingets pensjonsforlik i Stortinget forutsatte at tilpasningen av pensjonsordningene i offentlig 6

7 sektor skal foretas slik at tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn (bruttoordninger) videreføres. Stortinget besluttet videre innføring av ny indeksering samt levealderjustering, men forutsatte samtidig at ordningene ikke skal svekkes. Slik Samfunnsviterne ser det må ny indeksering og innføring av levealderjustering utformes på en slik måte at Stortingets grunnleggende forutsetning om ikke å svekke tjenestepensjonsordningene oppfylles. Det vil innenfor nevnte ramme være tilstrekkelig spillerom for ulike elementer som sikrer et bærekraftig pensjonssystem. Samfunnsviterne vil stille i årets tariffoppgjør med forventning om at forutsetningene fra de folkevalgte er reelle og blir oppfylt. Vi støtter opp om Akademikernes mål for ny tjenestepensjon: Minst like god som dagens tjenestepensjon for alle medlemmer Tjenestepensjonen skal bli høyere jo lengre man jobber Større fleksibilitet Samfunnsviterne vil især påpeke betydningen av å beholde en bruttogarantiordning som er basert på sluttlønnsprinsippet. Det er videre viktig å unngå en alleårsregel eller vesentlig lengre opptjeningstid enn i dagens ordninger, og et lavt lønnsmessig tak for opptjening av pensjon. Endelig utforming av AFP Endelig utforming av avtalefestet pensjon i offentlig sektor vurderes i sammenheng med tilpasning av tjenestepensjonsordningene og ut fra de samme hensyn som tjenestepensjonen; at de må ivareta langtidsutdannedes behov. Det tas forbehold om nye/endrede krav. SAMFUNNSVITERNES KRAV TIL MELLOMOPPGJØRET 2009 OSLO KOMMUNE Bakgrunn Den økonomiske situasjonen nasjonalt og internasjonalt tilsier et ansvarlig oppgjør. Tatt i betraktning at finanskrisen har medført finansieringsproblemer for bedrifter og synkende etterspørsel etter varer og tjenester, vil en lav lønnsvekst isolert sett svekke husholdningenes kjøpekraft og dermed forsterke nedgangen i etterspørselen og forverre situasjonen for bedriftene. Et ansvarlig oppgjør i offentlig sektor som reduserer nedgangen i etterspørselen vil derfor være av stor betydning. I et ansvarlig oppgjør er det ingen grunn for at våre grupper i offentlig sektor skal være med på nok et lønnsoppgjør der lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor opprettholdes. For Samfunnsviterne er det viktig at årets tariffoppgjør bidrar til å redusere lønnsforskjellene mellom akademikere i privat og kommunal sektor. Likelønnskommisjonen konkluderer i NOU 2008:8 Kjønn og lønn at en del av lønnsgapet mellom kvinner og menn kan føres tilbake til at kvinner oftere arbeider i offentlig sektor og får sin lønn regulert i dette forhandlingsområdet. Oppgjørets økonomi og innretning Samfunnsviterne krever en økonomisk ramme for oppgjøret som sikrer at lønnsforskjellene mellom akademikere i privat og offentlig sektor reduseres. For å benytte de tariffmessige tilleggene på en mest mulig effektiv og målrettet måte er det nødvendig at de lokale parter gis anledning til å fordele tilleggene ut i fra den enkelte virksomhets behov og utfordringer. Alle tilleggene skal i det alt vesentlige avsettes til lokale forhandlinger. Arbeidet med forsøksordning om lokal lønndannelse forventes videreført i Eventuelle sentrale tillegg må innrettes som prosentvise påslag over hele lønnstabellen, eller som målrettede tiltak som bidrar til å redusere lønnsforskjellene mellom akademikere i privat og statlig sektor særlig med henblikk på likelønnsproblematikken. Tilpasning av tjenestepensjonsordningene og endelig utforming av AFP Samfunnsviterne fremmer på nåværende tidspunkt ingen krav knyttet til ovennevnte tema. Vi vil imidlertid fremheve enkelte faktorer vi anser som spesielt viktige i årets tariffoppgjør i offentlig sektor. Tilpasning av offentlig tjenestepensjon Samfunnsviterne opplever at dagens tjenestepensjonsordninger har veid tungt i vektskålen når offentlig ansattes samlede lønns- og arbeidsvilkår vurderes. Fra arbeidsgiverhold er tjenestepensjonsordningene fremhevet som en vesentlig fordel, og mange av våre medlemmer har trodd at de har en tjenestepensjon som oppveier eller reduserer lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor. Nyere undersøkelser 7

8 tyder på at effekten er motsatt for de høyest utdannede; dagens pensjonsordninger bidrar til å øke lønnsgapet. Tjenestepensjon er en viktig del av tilsettingsordningene for de offentlig ansatte, og eventuelle endringer må derfor drøftes og avtales mellom partene i arbeidslivet. Samfunnsviterne kan ikke se at vi som fagforening og representant for høyt kvalifisert arbeidskraft skal bidra til svekkede arbeidsvilkår for våre medlemmer, og vil sette terskelen for endringer som kan medføre en slik risiko høyt. Samfunnsviterne mener det er viktig å holde fast på de grunnleggende forutsetninger som følger av Stortingets pensjonsforlik i Stortinget forutsatte at tilpasningen av pensjonsordningene i offentlig sektor skal foretas slik at tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn (bruttoordninger) videreføres. Stortinget besluttet videre innføring av ny indeksering samt levealderjustering, men forutsatte samtidig at ordningene ikke skal svekkes. Slik Samfunnsviterne ser det må ny indeksering og innføring av levealderjustering utformes på en slik måte at Stortingets grunnleggende forutsetning om ikke å svekke tjenestepensjonsordningene oppfylles. Det vil innenfor nevnte ramme være tilstrekkelig spillerom for ulike elementer som sikrer et bærekraftig pensjonssystem. Samfunnsviterne vil stille i årets tariffoppgjør med forventning om at forutsetningene fra de folkevalgte er reelle og blir oppfylt. Vi støtter opp om Akademikernes mål for ny tjenestepensjon: Minst like god som dagens tjenestepensjon for alle medlemmer Tjenestepensjonen skal bli høyere jo lengre man jobber Større fleksibilitet Samfunnsviterne vil især påpeke betydningen av å beholde en bruttogarantiordning som er basert på sluttlønnsprinsippet. Det er videre viktig å unngå en alleårsregel eller vesentlig lengre opptjeningstid enn i dagens ordninger, og et lavt lønnsmessig tak for opptjening av pensjon. Endelig utforming av AFP Endelig utforming av avtalefestet pensjon i offentlig sektor vurderes i sammenheng med tilpasning av tjenestepensjonsordningene og ut fra de samme hensyn som tjenestepensjonen; at de må ivareta langtidsutdannedes behov. Det tas forbehold om nye/endrede krav. SAMFUNNSVITERNES KRAV TIL MELLOMOPPGJØRET 2009 STATEN Offentlig tjenestepensjon og AFP Tilpasning av offentlig tjenestepensjon Samfunnsviterne opplever at dagens tjenestepensjonsordninger har veid tungt når offentlig ansattes samlede lønns- og arbeidsvilkår vurderes. Fra arbeidsgiverhold er tjenestepensjonsordningene fremhevet som en vesentlig fordel, og mange av våre medlemmer har trodd at de har en tjenestepensjon som oppveier eller reduserer lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor. Nyere undersøkelser tyder på at effekten er motsatt for de høyest utdannede; dagens pensjonsordninger bidrar til å øke lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor. Tjenestepensjon er en viktig del av tilsettingsordningene for de offentlig ansatte, og eventuelle endringer må derfor drøftes og avtales mellom partene i arbeidslivet. Samfunnsviterne kan ikke se at vi som fagforening og representant for høyt kvalifisert arbeidskraft skal bidra til svekkede arbeidsvilkår for våre medlemmer, og vil sette terskelen for endringer som kan medføre en slik risiko høyt. Samfunnsviterne mener det er viktig å holde fast på de grunnleggende forutsetninger som følger av Stortingets pensjonsforlik Stortinget forutsatte at tilpasningen av pensjonsordningene i offentlig sektor skal foretas slik at tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn (bruttoordninger) videreføres. Stortinget besluttet videre innføring av ny indeksering samt levealderjustering, men forutsatte samtidig at ordningene ikke skal svekkes. Slik Samfunnsviterne ser det må ny indeksering og innføring av levealderjustering utformes på en slik måte at Stortingets grunnleggende forutsetning om ikke å svekke tjenestepensjonsordningene oppfylles. Det vil innenfor nevnte ramme være tilstrekkelig spillerom for ulike elementer som sikrer et bærekraftig pensjonssystem. Samfunnsviterne vil stille til årets tariffoppgjør med forventning om at forutsetningene fra de folkevalgte blir fulgt opp. Vi støtter opp om Akademikernes mål for ny tjenestepensjon: Minst like god som dagens tjenestepensjon for alle medlemmer 8

9 Tjenestepensjon skal bli høyere jo lengre man jobber Større fleksibilitet Samfunnsviterne vil især påpeke betydningen av å beholde en bruttogarantiordning som er basert på sluttlønnsprinsippet. Det er videre viktig å unngå en alleårsregel eller vesentlig lengre opptjeningstid enn i dagens ordninger, og et lavt lønnsmessig tak for opptjening av pensjon. Endelig utforming av AFP Endelig utforming av avtalefestet pensjon i offentlig sektor vurderes i sammenheng med tilpasning av tjenestepensjonsordningene og ut fra de samme hensyn som tjenestepensjonen; at de må ivareta langtidsutdannedes behov. Økonomiske krav Bakgrunn Den økonomiske situasjonen nasjonalt og internasjonalt tilsier et ansvarlig oppgjør. Finanskrisen har medført at mange virksomheter opplever et finansieringsproblem og synkende etterspørsel etter sine varer og tjenester. En lav lønnsvekst vil isolert sett svekke husholdningenes kjøpekraft og forsterke svikten i etterspørselen, og dermed bidra til å forverre krisen i økonomien. Et ansvarlig oppgjør i det statlige tariffområdet som reduserer nedgangen i etterspørselen vil derfor være av stor betydning. I et ansvarlig oppgjør er det ingen grunn for at våre grupper i det statlige tariffområdet skal være med på enda et lønnsoppgjør der lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor opprettholdes eller forsterkes. For Samfunnsviterne er det viktig at årets tariffoppgjør bidrar til å redusere lønnsforskjellene mellom akademikere i privat og statlig sektor. Likelønnskommisjonen konkluderer i NOU 2008:8 - Kjønn og lønn at ( ) en del av lønnsgapet mellom kvinner og menn kan føres tilbake til at kvinner oftere arbeider i offentlig sektor og får sin lønn regulert i dette forhandlingsområdet. I staten er det tilnærmet lik lønn mellom kjønnene innen for de ulike stillingskategoriene. Det er om lag 60 % kvinner som jobber i staten, mens det er om lag 60 % menn som jobber i privat sektor. Lønnsnivået i privat sektor er høyere enn i staten og slik vi ser det er den største likelønnsutfordringen i Norge det lave lønnsnivået for kvinner med akademisk utdannelse i staten. Det er viktig at Akademikerne opprettholder sitt fokus på likelønn. Oppgjørets økonomi og innretning Samfunnsviterne krever en økonomisk ramme for oppgjøret som sikrer at lønnsforskjellene mellom akademikere i privat og offentlig sektor reduseres. For å benytte de tariffmessige tilleggene på en mest mulig effektiv og målrettet måte, er det nødvendig at de lokale parter gis anledning til å fordele de tariffmessige tilleggene ut i fra den enkelte virksomhets behov og utfordringer. Samfunnsviterne krever derfor at alle tilleggene i det alt vesentlige skal avsettes til lokale forhandlinger. I de lokale forhandlingene skal partene kunne ta i bruk alle lønnsmessige virkemidler. Eventuelle sentrale tillegg må innrettes som prosentvise påslag over hele lønnstabellen, eller som målrettede tiltak som bidrar til å redusere lønnforskjellene mellom akademikere i privat og statlig sektor særlig med henblikk på likelønnsproblematikken. Det kreves at en føring tilsvarende fjorårets Utdanningsgrupper som er vanskelig å rekruttere og beholde skal prioriteres - videreføres som en sentral føring til de lokale forhandlingene. Det tas forbehold om nye/endrede krav. SAMFUNNSVITERNES KRAV TIL MELLOMOPPGJØRET 2009 HELSE Samfunnsviterne fremmer følgende krav til hovedoppgjør i Spekter helse: Lønnsregulering Samfunnsviterne krever at det gjennomføres frie forhandliger i det enkelte helseforetak vedrørende lønnsregulering for Samfunnsviternes medlemmer. I forkant av de lokale lønnsforhandlingene skal det ha vært gjennomført individuelle lønnssamtaler mellom arbeidsgiver og det enkelte medlem med utgangspunkt i følgende kriterier: - Arbeids- og ansvarsområde - Den enkeltes jobbutførelse - Anvendt kompetanse Lønnssamtaler 9

10 Lønnssamtalene skal legges til grunn for lønnsforhandlingene. Tilpasning av tjenestepensjonsordningene og endelig utforming av AFP Samfunnsviterne fremmer på nåværende tidspunkt ingen krav knyttet til ovennevnte tema. Vi vil imidlertid fremheve enkelte faktorer vi anser som spesielt viktige i årets tariffoppgjør i offentlig sektor. Tilpasning av offentlig tjenestepensjon Samfunnsviterne opplever at dagens tjenestepensjonsordninger har veid tungt i vektskålen når offentlig ansattes samlede lønns- og arbeidsvilkår vurderes. Fra arbeidsgiverhold er tjenestepensjonsordningene fremhevet som en vesentlig fordel, og mange av våre medlemmer har trodd at de har en tjenestepensjon som oppveier eller reduserer lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor. Nyere undersøkelser tyder på at effekten er motsatt for de høyest utdannede; dagens pensjonsordninger bidrar til å øke lønnsgapet. Tjenestepensjon er en viktig del av tilsettingsordningene for de offentlig ansatte, og eventuelle endringer må derfor drøftes og avtales mellom partene i arbeidslivet. Samfunnsviterne kan ikke se at vi som fagforening og representant for høyt kvalifisert arbeidskraft skal bidra til svekkede arbeidsvilkår for våre medlemmer, og vil sette terskelen for endringer som kan medføre en slik risiko høyt. Samfunnsviterne mener det er viktig å holde fast på de grunnleggende forutsetninger som følger av Stortingets pensjonsforlik i Stortinget forutsatte at tilpasningen av pensjonsordningene i offentlig sektor skal foretas slik at tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn (bruttoordninger) videreføres. Stortinget besluttet videre innføring av ny indeksering samt levealderjustering, men forutsatte samtidig at ordningene ikke skal svekkes. Slik Samfunnsviterne ser det må ny indeksering og innføring av levealderjustering utformes på en slik måte at Stortingets grunnleggende forutsetning om ikke å svekke tjenestepensjonsordningene oppfylles. Det vil innenfor nevnte ramme være tilstrekkelig spillerom for ulike elementer som sikrer et bærekraftig pensjonssystem. Samfunnsviterne vil stille i årets tariffoppgjør med forventning om at forutsetningene fra de folkevalgte er reelle og blir oppfylt. Vi støtter opp om Akademikernes mål for ny tjenestepensjon: Minst like god som dagens tjenestepensjon for alle medlemmer Tjenestepensjonen skal bli høyere jo lengre man jobber Større fleksibilitet Samfunnsviterne vil især påpeke betydningen av å beholde en bruttogarantiordning som er basert på sluttlønnsprinsippet. Det er videre viktig å unngå en alleårsregel eller vesentlig lengre opptjeningstid enn i dagens ordninger, og et lavt lønnsmessig tak for opptjening av pensjon. Endelig utforming av AFP Endelig utforming av avtalefestet pensjon i offentlig sektor vurderes i sammenheng med tilpasning av tjenestepensjonsordningene og ut fra de samme hensyn som tjenestepensjonen; at de må ivareta langtidsutdannedes behov. Det tas forbehold om nye/endrede krav. Resultater i årets lønnsoppgjør I statlig sektor ble forhandlingene om lønnsregulering m.v. for andre avtaleår mellom Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) og Akademikerne samt de øvrige hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, og Unio avsluttet torsdag 30. april 2009 uten at forhandlingsløsning var oppnådd, og oppgjøret gikk derfor til mekling. Under meklingen mellom partene om morgenen den 4. juni 2009 la Riksmeklingsmannen fram et forslag om lønnsregulering som Akademikerne og de øvrige hovedsammenslutningene aksepterte. I de sentrale forhandlingene ble resultatet utelukkende et generelt tillegg på lønnstrinnene. Med virkning fra 1. mai 2009 ble endringene i Tabell A Hovedlønnstabellen slik: Fra ltr. 1 til og med ltr. 45 ble det gitt et kronetillegg på kr. 2400,-. Kronetillegget tilsvarer fra 1,2 % i ltr. 1 til 0,68 % i ltr. 45. Fra ltr. 46 til og med ltr. 80 ble det gitt et prosenttillegg på 0,68 %. Prosenttillegget tilsvarer fra kr. 2446,- i ltr. 46 til kr. 4789,- i ltr

11 Fra ltr gis det et fast kronebeløp på 4800,-. Kronetillegget tilsvarer 0,66 % i ltr. 81 og 0,47 % i ltr. 95. Etter meklingsavslutning er de sentrale parter blitt enige om følgende presisering om lokale forhandlinger i protokoll av 12. juni 2009: «For reguleringsåret 2009 er partene enige om at i HTA pkt , 3 ledd, utgår pkt. 2 og 3. Endring i pkt. 1 følger av Riksmeklingsmannens møtebok. Med virkning fra 1. august 2009 kan det føres lokale forhandlinger, dersom arbeidsgiver mener det er grunnlag for slike forhandlinger. Virksomheten må selv dekke kostnadene. De lokale forhandlingene skal være avsluttet innen 31. oktober 2009.» For øvrig er det ingen endringer i HTA pkt I kommunal sektor avtalte man allerede i 2008 et tillegg på 3,1 prosent for kap. 4, dog minimum kr 9000,-, pr. 1. mai 2009 og endring av minstelønnssatsene fra samme virkningsdato. Rammen ble satt til 4,74 prosent. Prognose for medlemmene våre i kap. 3 og 5 ble våren 2009 vurdert til å ligge på om lag 5,0 prosent. Tall fra lønnsundersøkelsen før jul viser et samlet resultat på om lag 4,4 prosent, og det er registrert til sammen 8 nemndbehandlinger, et antall ansett som innenfor det vanlige. Vedrørende offentlig tjenestepensjon i kommunal sektor, se eget avsnitt om tjenestepensjon. For Oslo kommune innebar oppgjøret en ramme på 4,74 prosent tilsvarende KS-området. Det ble gitt et generelt tillegg på tabellen på 1,95 %, dog minimum kr 6000,- pr. 1. mai Dette betyr et prosentvis tillegg fra og med lønnstrinn ltr. 29 (kr ,-) og har således også en tradisjonell lavtlønnsprofil. Det ble således ikke avsatt midler til sentral justering av stillingskoder eller lokal pott. Vedrørende offentlig tjenestepensjon i Oslo kommune, se eget avsnitt om tjenestepensjon. I tariffområdet Spekter helse (sykehusforetakene) var det også mellomoppgjør i år. Samfunnsviternes tillitsvalgte på sykehusene forhandlet derfor kun om lønn denne gangen. I tillegg ble partene sentralt, Spekter og Akademikerne helse, i 2008 enige om at forhandlingsresultatet for offentlig sektor om tjenestepensjonene også skulle gjelde for helseforetakene. I de lokale forhandlingene var det behov for sentral bistand ved en del helseforetak, men det lyktes til slutt å komme til enighet ved alle helseforetakene unntatt ett. Uenigheten ved dette sykehuset ble behandlet av de sentrale parter, Spekter og Akademikerne helse, i fase III (loopen). Resultatet av denne behandlingen var et noe bedre resultat enn det siste skriftlige tilbudet fra arbeidsgiver. Ifølge de innrapporterte resultatene havnet lønnsøkningen på om lag 4,67 prosent i årsvirkning, altså at overhenget er tatt med i regnestykket når virkningsdato er satt til annen dato enn 1. januar. Under de lokale forhandlingene var det en del diskusjoner rundt problemstillingen glidning og lokalt overheng på flere av sykehusene. Diskusjoner om tallgrunnlag og utregninger var det noe mindre diskusjon om i dette oppgjøret enn i tidligere oppgjør. Man så stor nytte av å ha en samling for tillitsvalgte i helseforetakene før lønnsforhandlingene startet. 11

12 Samfunnsviternes medlemsmasse i privat sektor økte også i Samfunnsviterne hadde ca. 160 medlemmer i tariffområdet i virksomheter som er innmeldt i HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon). Fellesbetegnelsen på dette tariffområdet er HSH/HUK (helse, utdanning og kultur). De fleste av våre medlemmer i for eksempel Redd Barna, Kreftforeningen og ulike bistandsorganisasjoner har Landsoverenskomst for virksomheter som sin tariffavtale, en av flere tariffavtaler innenfor HSH/HUK-området. Det ble brukt en del tid på arbeidet med å revidere tariffavtalen i Flyktninghjelpen etter at arbeidsgiver sa opp denne. I samarbeid med NTL har foreningene i Akademikerne kommet til enighet om en ny tariffavtale. tillegg har Samfunnsviterne ved utgangen av 2009 fem tariffavtaler i HSH/HUK, samt tariffavtale med KA, Kirkelig arbeidsgiverorganisasjon. Det arbeides fortsatt for en tariffavtale i finanssektoren. Det er Siviløkonomene, Tekna og Norges Juristforbund som arbeider mest aktivt med dette, da Samfunnsviterne kun har ti medlemmer innen dette tariffområdet. Mellomoppgjøret i HSH/HUK 2009 foregikk etter at de fleste av de andre oppgjørene i offentlig sektor var i havn. Det ble raskt et resultat i tråd med det økonomiske oppgjøret i offentlig sektor. Prosessen med tariffavtale for våre medlemmer i Landbrukets utredningskontor for å få til en AFP-avtale med arbeidsgiver går i riktig retning. En enighet om avtale mellom arbeidsgiver og foreninger i Akademikerne representert ved kontoret ble sendt til Felleskontoret for godkjenning. Pensjonsmessige utfordringer med fokus på offentlig sektor Tariffoppgjørene i offentlig sektor omhandlet endelig utforming av AFP i offentlig sektor, samt tilpasning av offentlige tjenestepensjon til endringene i folketrygden. Torsdag 4. juni ble partene i offentlig sektor enige om en tilpasset offentlig tjenestepensjon. Meklingsresultatet innebærer i hovedsak en videreføring av dagens regler for offentlig tjenestepensjon og AFP. Tilpasningene bygger på Stortingets pensjonsforlik av 26. mai Resultatet som ble oppnådd i meklingsrunden var helt i tråd med stortingsforliket, som under hele prosessen har ligget som en premiss for arbeidet. Etter at meklingsresultatet ble kjent har det dukket opp mange spørsmål omkring hva dette faktisk betyr. I det følgende kommenteres noen forhold knyttet til både prosess og resultat: På mange måter var dette en historisk forhandling og mekling. Før første gang leverte alle hovedorganisasjonene felles og likelydende krav i stat, kommune og Oslo kommune. Resultatet av forhandlingene/meklingen skulle også gjøres gjeldende for helseforetakene i Spekter. Selv om det var noe ulike interesser mellom hovedsammenslutningene, greide man å finne en løsning alle kunne slutte seg til. Akademikernes utgangspunkt var klinkende klart. Vi ønsket en tilpasning som innebar en videreføring av en bruttogaranti. 30 års opptjening i pensjonsordningen skulle gi 66 prosent av sluttlønnen som livsvarig ytelse ved fylte 65 år. En overgang fra dagens ordning til en påslagsordning ville ha ført til at mange ville ha fått en lavere pensjon, når alt annet er likt. Dette gjelder grupper i alle hovedorganisasjonene. Påslagsmodellen vil i første rekke treffe de i offentlig sektor som har lange karrierer med jevn lønn. 12

13 Akademikerne mente denne ordningen var best til å ivareta våre medlemmer, som har lang utdanning, kommer senere inn i arbeidslivet og har en karriereutvikling som gir høyere lønnsvekst siste del av karrieren. Lønnsundersøkelsen Samfunnsviternes lønnsundersøkelse for 2008 gikk ut til alle yrkesaktive medlemmer med gyldig e-postadresse 4. februar Det ble sendt ut purring etter henholdsvis én og to uker medlemmer svarte, noe som utgjør en svarprosenten på 56 prosent. Dette er en god svarprosent som gir grunnlag for relativt omfattende analyser. Svarprosenten var imidlertid betydelig bedre året før, med hele 70 prosent. Nedgangen i svarprosenten skyldes trolig at vi i invitasjonen til undersøkelsen anbefalte å ha kalkulator samt lønns- og trekkoppgave for 2008 tilgjengelig. De fleste respondenter hadde nok i praksis ikke hatt behov for dette. Lønn etter kjønn: Utvalg Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Alle Alle Menn Alle kvinner Sammenlignet med lønnsundersøkelsen for 2007 hadde Samfunnsviternes medlemmer en samlet lønnsvekst på hele 8,6 prosent i Tilsvarende økning i 2007 var på 3,7 prosent. Lønnsgapet mellom samfunnsvitere ansatt i ulike tariffområder øker med ansettelsestiden. Etter rundt ti år i arbeid utgjør lønnsgapet i gjennomsnitt over kroner mellom ansatte i staten og ansatte i privat sektor. Om vi ser på lønnsveksten fra 2007 til 2008, er bildet mer sammensatt. Veksten for medlemmene i privat sektor var høy, men lå under veksten i statlig sektor. Nesten 60 prosent av medlemmene i Samfunnsviterne jobber i statlig sektor. Kvinnelige medlemmers lønn utgjør i gjennomsnitt 93 prosent av mannlige medlemmers lønn. Det er en mindre differanse enn i samfunnet for øvrig. Ser man på kjønnsforskjeller etter sektor, er differansen størst i privat sektor, hvor den ligger på linje med landet som helhet. Det vil si at kvinner tjener 85 prosent av det menn tjener. Størst grad av likhet mellom kjønnene finner vi i Spekter helse. Her tjener kvinner i gjennomsnitt 96 prosent av menns lønn. Lønn etter kjønn og sektor Kjønn Totalt Stat Kommunal sektor Oslo kommune Privat Spekter annet Spekter Helse Begge kjønn Menn Kvinner

14 Lønn etter sektor. Prosentvis endring fra 2007 til 2008 År Totalt Kommunal sektor (unntatt Oslo kommune) Oslo kommune Privat Spekter annet Spekter Helse Stat Endring 8,6 7,4 6,2 8,1 5,6 5,4 9,4 Sekretariatet opplever at resultatene fra undersøkelsen møtes med stor interesse fra våre tillitsvalgte. Lønnsstatistikken er derfor trykket opp og utgitt som et eget særtrykk og sendt til våre over 540 lokale og sentrale tillitsvalgte. Hele undersøkelsen er også tilgjengelig i pdfformat for alle medlemmer på DIN SIDE. Der er det også lagt ut supplerende tabeller. Medlemsbistand En viktig del av foreningens virksomhet er å yte bistand til medlemmer som har behov for råd og bistand har knyttet til sine lønns- eller arbeidsvilkår. Bistanden varierer fra enkel veiledning i inngåelse av arbeidsavtale og lønnsplassering til mer omfattende bistand i tyngre arbeidsrettslige eller arbeidsrelaterte saker. Som eksempler nevnes saker om oppsigelse og nedbemanning, vanskelige samarbeidsforhold, arbeidsgivers styringsrett, midlertidig ansettelse, tilsettingsprosesser i offentlig virksomhet samt tilrettelegging av arbeidet for å unngå (fortsatt) sykefravær. I hovedsak løses sakene gjennom dialog og forhandlinger mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Sekretariatet har i løpet av 2009 bistått medlemmer i over 80 arbeidsrelaterte saker. Tallet omfatter kun saker hvor bistanden enten har krevd partsrepresentasjon i form av møter med arbeidsgiver eller arbeidskrevende bistand til medlemmet i form av brev eller juridisk veiledning. Ut over dette håndterer sekretariatet et høyt antall henvendelser som besvares løpende pr. e-post og telefon. Disse henvendelsene blir ikke registrert, men basert på antall e-poster og telefoner som mottas og registreringer i vårt medlemssystem anslås antallet til flere tusen pr. år. For å sikre høy tilgjengelighet og effektivt saksmottak har sekretariatet et eget e- postmottak for henvendelser om lønns- og arbeidsvilkår. Foreningen har et eget telefonnummer for slike spørsmål, , med vaktordning i kontortiden. For øvrig viser årets medlemsundersøkelse at foreningens lokale tillitsvalgte håndterer en stor andel henvendelser fra medlemmene knyttet til både lønns- og arbeidsvilkår. Samfunnsviterne har advokat og advokatfullmektig ansatt i sekretariatet og kan ta saker for rettsapparatet om dette anses påkrevd. Disse sakene er ofte svært arbeidskrevende. Det vurderes derfor nøye fra sak til sak om foreningen skal yte denne type bistand, jf. de retningslinjer som er fastsatt. Samfunnsviterne tok ut søksmål i én arbeidsrettssak for tingretten i første halvår av Saken omhandlet gyldigheten av oppsigelse fra arbeidsgiver. Etter at foreningen tok ut stevning valgte arbeidsgiver å trekke oppsigelsen. Saken ble forlikt etter rettsmekling, og vi fikk dekket våre saksomkostninger med kr Saksomkostningene bestod hovedsakelig av honorar pr. time utført arbeid i saken. Det ble i 2009 også oppnådd forlik i en sak ført for tingretten i Saken omhandlet lovligheten av midlertidig tilsetting og ble etter tap i tingretten besluttet anket inn for 14

15 lagmannsretten i andre instans. Forlik i form av økonomisk erstatning til vårt medlem ble oppnådd under rettsmekling forut for planlagt behandling i lagmannsretten. Kurs og opplæring Samfunnsviterne har i løpet av 2009 avholdt 20 kurs og konferanser rettet inn i mot alle sektorer. Kurstilbudet varierer fra rene opplæringskurs for nye tillitsvalgte og medlemmer som skal inn i tillitsverv, til mer generelle emnekurs som kurs i omstilling, arbeidsrett, tilsettingsprosesser, økonomi, karriereutvikling, presentasjonsteknikk, styrearbeid og allmenngyldig forhandlingsteknikk. Om lag 350 tillitsvalgte og medlemmer har blitt kurset i løpet av 2009, og vi har fått gjennomgående gode deltakerevalueringer fra kursene. Samfunnsviternes kurstilbud evalueres årlig, og det tas hensyn til tilbakemeldingene fra deltakerne når ny kursplan skal utarbeides. På grunn av et økende behov for opplæring og etter ønsker fra tillitsvalgte har Samfunnsviterne i 2009 avholdt nye kurs og konferanser. Samfunnsviterne står selv for avviklingen av kurs og konferanser for sine medlemmer, men holder også kurs i samarbeid med andre Akademikerforeninger. Felles Akademikerkurs har vist seg svært nyttig for utveksling av erfaringer og bygging av lokalt Akademikersamarbeid på tvers av Akademikernes medlemsforeninger. Sekretariatet har i 2009 forbedret noe av informasjonsmateriellet til tillitsvalgte og medlemmer. Bl.a. har guidene til lokale forhandlinger i stat, KS og Oslo kommune blitt oppdatert. Disse guidene ligger tilgjengelig for alle medlemmer på DIN SIDE. Sekretariatet har også gitt ut brosjyren Hva kan sjefen bestemmer? En veiledning om arbeidsgivers styringsrett. 15

16 Identitet og synlighet Medieomtale Samfunnsviterne har hatt en nedgang i medieoppslag i første halvår i 2009 i forhold til året før. Et tilsvar på en artikkel i Dag og Tid om samfunnsvitenskapelig forskning ble refusert. Enkelte medieoppslag om samfunnsvitere og samfunnsvitenskapelig kompetanse er blitt omtalt og kommentert på våre nettsider. Samfunnsviterne har også uttalt seg til Aftenposten forbindelse med en sak om fagforeningstilknytning i krisetider, men saken har foreløpig ikke kommet på trykk. I første halvår har Samfunnsviterne blitt nevnt i følgende medier: : Full splid i Luftfartstilsynet Artikkel på NRKs nettsider. Tillitsvalgt for Samfunnsviterne i Luftfartstilsynet, Anne Brandal, uttaler seg til NRK om konflikten rundt omorganiseringen av tilsynet : - Meget alvorlig og betenkelig - Artikkel på NRKs nettsider. Samfunnsviterne nevnt i NRK-sak om at fagforeningene som representerer de ansatte i departementene, ser meget alvorlig på at Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) kan ha bedrevet ulovlig overvåkning av trafikken på datalinjene som tilhører departementene og SMK : Arbeidslivsdagen et vell av muligheter? Artikkel i Utropia, studentavisen i Tromsø, nr Artikkel om Samfunnsviternes tilstedeværelse på arbeidslivsdagen i Tromsø : Spalten Trondheimskvitter i Adresseavisen. Notis om Samfunnsviternes stand på NTNU Dragvoll 12. november. Plukket opp fra Samfunnsviternes Twitter-konto. Høsten 2009: Jakten på drømmejobben Karrieremagasinet Kaleidoskopets høstnummer Artikkel om jobbsøking. Faktaboks Her jobber samfunnsviterne, med kildehenvisning til Samfunnsviternes jobbsøkerhefte ved Kaleidoskopet. Annonsering Samfunnsviterne har annonsert i ulike typer studentmedier. Fakultetsavisa Samfunnsviter n ved Universitetet i Oslo har i hovedsak vært prioritert. Ved studieoppstart høsten -09 kjøpte Samfunnsviterne også to annonseplasser i studentavisa Studvest ved Universitetet i Bergen. Samfunnsviterne har hatt et seks måneders samarbeid med Puls Media om annonsering i en riksdekkende søkeordskampanje i Google-nettverket. Annonseringen hadde oppstart i juli. Avtalen gjaldt annonsering i søkemotorverktøyet Google. Gjennom månedlige søkeordsrapporter har foreningen fått oversikt over hvilke søkeord som gir flest klikk på foreningens nettsider. Samfunnsvitere, lønnsstatistikk og fagforening er søkeordene som samlet har hatt flest visninger og klikk. Representasjon i Akademikerne og øvrige eksterne utvalg Samfunnsviterne har i 2009 hatt følgende representasjon i Akademikernes organer, arbeidsgrupper, råd og utvalg: 16

17 Akademikernes styre: Akademikerne Stat: Akademikerne Kommune: Akademikerne Spekter: Akademikerne Privat: SANs råd: Generalsekretærmøter: Informasjonsnettverket: Arbeidsrettslig nettverk Akademikersamarbeidet HSH-HUK: Leder Knut Aarbakke, leder av Akademikerne Nestleder Aina Strand, observatør Johnny Marken, representant Åse Marie Eliassen, vara Jan Olav Birkenhagen, nestleder, leder for Oslo kommune Gunn Elisabeth Myhren, representant Hans Christian Apenes, representant Johnny Marken, vara Hans Christian Apenes, representant Johnny Marken, vara Hans Christian Apenes, representant Gunn Elisabeth Myhren Torun Høgvold Enstad Åse Marie Eliassen Hans Christian Apenes Eksterne utvalg Medlemsavtalen med DnB NOR-konsernet, som gjelder medlemsbetingelser på bank- og forsikringstjenester, innebærer deltakelse i utvalg for den enkelte forening og for Akademikerforeningene samlet. Sekretariatet ved Cecilie Hogstad og Torun Høgvold Enstad har deltatt i utvalgsmøtene. Samfunnsviternes fagkonferanse Samfunnsviternes fagkonferanse 2009 gikk av stabelen torsdag 12. februar på Felix konferansesenter i Oslo. Med tittelen Klimaansvar og samfunnsansvar samfunnsviterens rolle i klimadebatten satte årets fagkonferanse fokus på hva samfunnsvitenskapen kan bidra med for å løse de miljøutfordringene vi står overfor. Konferansen ble ledet av journalist og politisk kommentator Aslak Bonde. Innledere var Steinar Lem (Framtiden i våre hender), Ellen Hambro (direktør i Statens forurensningstilsyn, SFT), Pål Prestrud (biolog og direktør ved CICERO Senter for klimaforskning) og Henrik Syse (filosof og forsker ved PRIO Institutt for fredsforskning). Konferansen hadde om lag 70 deltakere, og kom dermed ikke i nærheten av rekorddeltakelsen på 160 deltakere året før. Fagutvalget har i ettertid konkludert med at den lave deltakelsen til dels kan skyldes at temaet for konferansen var noe på siden av hva flertallet våre medlemmer arbeider med til daglig og at det derfor kan være vanskelig å be arbeidsgiver om fri til å delta, og dels at det ble utprøvd en ny modell for tildeling av reisestøtte på denne konferansen. Fagutvalget og sekretariatet vil se på disse faktorene i forhold til neste års fagkonferanse. Deltakernes evalueringer var i all hovedsak positive i forhold til både innhold, tilrettelegging og gjennomføring av konferansen. Gjennom evalueringen kom det inn mange gode forslag til tema for fagkonferansen 2010, som fagutvalget vil se nøye på. 17

18 Rammeavtale med UNIVETT, Universitetet i Oslo Samfunnsviterne underskrev i oktober 2006 en rammeavtale vedrørende etter- og videreutdanning med Universitetet i Oslo. Avtalen er et felles utgangspunkt for å tilby Samfunnsviternes medlemmer ulike programtilbud gjennom hele sin yrkeskarriere. Avtalen ble forlenget i oktober 2008 med automatisk fornyelse etter et år dersom ikke oppsigelse er varslet. Avtalen løp fremdeles i Det er svært få tilbud som benyttes i avtalen. Prosjektsamarbeid Vitenskapsbutikken, Universitetet i Oslo Samfunnsviterne inngikk i april 2007 et samarbeid med Vitenskapsbutikken om to prosjektbestillinger knyttet til to masteroppgaver: En komparativ studie av samfunnsvitere i Norge, Sverige og Danmark og en studie av samfunnsvitenskapelig identitet og tilhørighet. Sekretariatet opprettet høsten 2007 samarbeid med en student som ønsker å skrive en oppgave knyttet til sistnevnte oppgave. Samfunnsviterne ble imidlertid høsten 2009 informert om av studenten om at oppgaven ikke ville bli fullført i nær fremtid. Foreningen valgte da å avslutte samarbeidet, men oppfordret studenten å ta kontakt igjen om/når oppgaven vil bli ferdigstilt. Samfunnsviternes medlemsundersøkelse 2009 Samfunnsviterne gjennomførte en medlemsundersøkelse i månedsskiftet april/mai e-postinvitasjoner ble sendt ut, hvorav 3361 svarte. Det tilsvarer en svarprosent på 48 prosent. Gjennom undersøkelsen ønsket foreningen blant annet å kartlegge medlemmenes meninger og kjennskap til medlemsfordelene, tilknytning til organisasjonen, sekretariatets servicenivå, tillitsvalgtapparatet og bruks- og nytteverdi av nettsidene/din SIDE m.m. Her er en kort oppsummering av noen av funnene som ble gjort i undersøkelsen: 40 prosent av medlemmene oppgir at de fikk kjennskap til Samfunnsviterne via kolleger. Dette viser at medlemmene er Samfunnsviternes beste ambassadører for rekruttering av nye medlemmer til foreningen. Medlemsmagasinet Samfunnsviteren er den medlemsfordelen medlemmene i størst grad benytter seg av (62 prosent). 35 prosent oppgir at de benytter/har benyttet seg av bistand i lønns- og arbeidsvilkår På en skala fra 1 til 6 (1=svært lite fornøyd, 6=svært fornøyd) graderte medlemmene i snitt medlemskapet til 4,17 på skalaen. Kort sammenfattet etterspør medlemmene bedre oppfølging lokalt og sentralt - spesielt på arbeidsplasser der det er få medlemmer, flere kurs utenfor Oslo, flere og mer konkurransedyktige medlemsfordeler, mer forskningsrelaterte artikler i medlemsmagasinet Samfunnsviteren, større innsats for å fremme den samfunnsvitenskapelige kompetansen, med mer. Samfunnsviteren I løpet av 2009 ble det utgitt fire utgaver av medlemsmagasinet Samfunnsviteren. Magasinets opplag øker i takt med medlemsutviklingen, og Samfunnsviteren nr hadde et opplag på Magasinet benyttes også for rekruttering og synliggjøring av foreningen. Redaksjonsrådet for Samfunnsviteren har bestått av Gunn Kvalsvik (redaktør), Knut Aarbakke (leder i Samfunnsviterne), Kjersti Morvik (medlem) og Torun Høgvold Enstad (sekretariatet). Redaksjonsrådet har i perioden jobbet systematisk med planlegging av innhold og intern evaluering av hvert magasin. Redaksjonsrådet besluttet i 2009 å utgi alle utgavene i 2009 som temanummer. Utgangspunktet for dette er de positive erfaringene som ble gjort med nr , som var et temanummer om yrkesvalg. Temanummer gjør det enklere å gå mer i 18

19 dybden på aktuelle problemstillinger/temaer, samtidig som det letter planleggingen av framtidige utgaver. I 2009 var følgende tema for Samfunnsviteren: 1-09 Akademikere i verden, 2-09 Embetsverkets posisjon og makt, 3-09 Forskning i Norge, 4-09 Tillitsvalgtrollen. Sekretariatet la i februar fram en utredning for hovedstyret om videreutvikling av Samfunnsviteren. Utredningen tok for seg utgivelsesfrekvens, profil, magasinets rolle som identitetsskapende magasin/tidsskrift, kostnadsrammer for en eventuell utvidet utgivelsesfrekvens, samt mulige modeller for framtidig organisering av magasinet. Hovedstyret vedtok at magasinet fortsatt skal organiseres med ekstern redaktør og at generalsekretær legger fram et forslag om fire utgaver årlig i sitt budsjettforslag for Hovedstyret skulle vedta magasinets utgivelsesfrekvens i forbindelse med budsjettbehandlingen for og legge saken fram for landsmøtet høsten Hovedstyret vedtok også at sekretariatet i samarbeid med redaksjonsrådet skulle utvikle et grunnlagsdokument for magasinets innholdsmessige profil Dette grunnlagsdokumentet ble behandlet av hovedstyret til behandling i møte 20. mai. Hovedstyret la frem grunnlagsdokumentet for landsmøtet 2009, og dokumentet ble vedtatt. Informasjon og kommunikasjon Samfunnsviterne jobber kontinuerlig med å forbedre og tilpasse interne informasjons- og kommunikasjonsrutiner. Under årets tariffoppgjør ble medlemmer orientert og informert gjennom e-post og nyhetsbrev, og de fikk løpende oppdateringer på nettsidene, bl.a. gjennom en egen tariffside. Det store flertallet av medlemmene har oppgitt e-postadresse for mottak av medlemsinformasjon, og sekretariatet har svært gode rutiner for oppdatering av e- postadresser. Profil og uttrykk Det jobbes kontinuerlig med utvikling av en helhetlig og mer tydelig profil for organisasjonens kommunikasjonsflater. Samfunnsviterne har i en lengre periode samarbeidet med designbyrået Tiber. Byrået gikk konkurs i mars, og Samfunnsviterne valgte da å inngå en tidsbegrenset avtale med Fem Design, som drives av frilansdesigner Kristin Fure. Fure har blant annet utviklet nye reklameannonser både for eget og eksternt bruk, som f.eks. landsmøtemateriell, Samfunnsviternes lønnsstatistikk 2008, plakater, samt designet Jobbsøkerhåndboka og heftet Hva kan sjefen bestemme? En veiledning om arbeidsgivers styringsrett. Det er også kjøpt inn flere nye reklame- og rekrutteringsprodukter med foreningens logo og nettadresse fra IDÉ House of Brands. Disse er blant annet brukt under landsmøtet, på kurs, sendt ut til tillitsvalgte, lokallag og fylkeslag, samt brukt på stands ved studiestedene Samfunnsviterne har besøkt. Samfunnsviternes nettsted Fra og med januar 2009 benytter sekretariatet Google Analytics for måling og rapportering av trafikken på Samfunnsviternes nettsider. Dette verktøyet gir detaljopplysninger om besøkstall, hvilke sider som blir besøkt, etc. Statistikken viser at det er god trafikk på Samfunnsviternes nettsted. Det var en naturlig topp i besøkstallene for juni måned forbindelse med tariffoppgjøret

20 Antall sidevisninger i 2009 Besøk på Besøk ("Visits") Besøk, unike ("Visits, unique") Besøk: Angir antallet besøkende til sammen. Her kan én IP-adresse være talt flere ganger. Besøk, unike: Angir antallet unike besøkende, der én IP-adresse er talt én gang pr. døgn. Det arbeides jevnlig med å videreutvikle den åpne delen av nettsidene, både hva gjelder innhold, struktur og brukervennlighet. Dette arbeidet har høy prioritet i sekretariatet. Det er et mål at nettstedet og medlemsnettet DIN SIDE skal være en nyttig kommunikasjonskanal og en stadig viktigere medlemsfordel. Lønnstatistikken og en del annen informasjon som er forbeholdt medlemmer, er tilgjengelig via DIN SIDE. Eksklusiv informasjon til medlemmene om medlemsfordelene finnes også her. Det har blitt utviklet et eget diskusjonsforum for hovedstyret og ett tilsvarende forum for fylkesledere på DIN SIDE. På DIN SIDE har det enkelte medlem hatt mulighet til å logge seg inn hente ut opplysninger om seg selv og sitt medlemskap. Fylkesledere og tillitsvalgte har hatt mulighet til å laste ned oppdaterte medlemsoversikter. Pga. stadige tekniske feil som førte til at integrasjonen mellom medlemsregisteret og medlemsportalen ble brutt, har denne tjenesten ikke fungert tilfredsstillende. Høsten 2009 besluttet sekretariatet å fjerne muligheten for å hente ut opplysninger om seg selv samt medlemslister, da portalen var utstabil og den informasjonen som kunne hentes ut, ofte var utdatert som følge av problemene med integrasjonen. Sekretariatet vil i 2010 jobbe med å finne en ny løsning for integrasjon mellom medlemsregisteret og medlemsportalen. Dette arbeidet vil ha høy prioritet, da dette er et medlemstilbud som stadig blir vanligere i foreninger. Med en ny løsning vil sekretariatet sørge for at informasjonssikkerheten ivaretas i henhold til de lover og regler som er pålagt fagforeninger. Samtidig vil man undersøke om det er mulig å velge en løsning for integrasjon mellom medlemsregisteret og medlemsportalen som sender nye medlemsopplysninger direkte fra medlemmet til medlemsregisteret, for å oppnå ressursbesparelser i forbindelse med punching av medlemsopplysninger. Sekretariatet vil samtidig utrede muligheten for en omlegging av design og oppsett for å gjøre informasjonen på nettsidene bedre organisert og dermed lettere tilgjengelig for medlemmene. 20

I. Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet fra 1. mai 2009

I. Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet fra 1. mai 2009 Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2009-11 I. Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet II. Offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Dato: 15.06.2009

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Hovedtariffavtalen i Staten

Hovedtariffavtalen i Staten Hovedtariffavtalen i Staten Grunnkurs for tillitsvalgte Gabels Hus 9.- 10. september 2015 advokat/ sektoransvarlig stat Anette Bjørlin Basma 1 Hva er Hovedtariffavtalen (HTA)? Regulerer lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 11.-12. DESEMBER 2014

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 11.-12. DESEMBER 2014 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 11.-12. DESEMBER 2014 Tid: 11. des. kl. 12.00-12. des. kl 13.00 Sted: Styremedlemmer: Radisson Blue Royal Hotel, Bergen Knut Aarbakke, leder Merete Nilsson Christer

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Samfunnsviterne Trøndelag fylkesavdeling. Årsmøte 2013. Årsmøtedokumenter

Samfunnsviterne Trøndelag fylkesavdeling. Årsmøte 2013. Årsmøtedokumenter Trøndelag fylkesavdeling Årsmøte 2013 Årsmøtedokumenter Medlemstallet i Trøndelag har fra januar 2005 til april 2013 økt fra 348 til 759. Dette er en økning på 411 medlemmer Årsmøte Trøndelag fylkesavdeling

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

LM-sak 7-11 Samfunnsviternes EVU-tilbud

LM-sak 7-11 Samfunnsviternes EVU-tilbud LM-sak 7-11 Innledning Landsmøtet 2009 vedtok i LM-sak 14-09 at hovedstyret skulle utrede foreningens EVUtilbud. Landsmøtet nedsatte i samme sak en arbeidsgruppe som skulle utrede foreningens EVU- tilbud

Detaljer

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger

Lokale forhandlinger 2012. Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Lokale forhandlinger 2012 Orientering tariffoppgjøret 2012 Om de lokale forhandlinger Hva vi skal snakke om: Økonomisk ramme Parter Hjemler Forberedelser Fremgangsmåte Roller og oppførsel Tariffoppgjøret

Detaljer

LM-sak 3.2-11 Samfunnsviternes årsberetning 2010

LM-sak 3.2-11 Samfunnsviternes årsberetning 2010 LM-sak 3.2-11 Samfunnsviternes årsberetning 2010 Innledning I henhold til Samfunnsviternes vedtekter 4 pkt. landsmøtets mandat og arbeidsoppgaver bokstav a skal landsmøtet godkjenne hovedstyrets årsberetning

Detaljer

LM-sak 10-13 Samfunnsviternes budsjett 2014-2016

LM-sak 10-13 Samfunnsviternes budsjett 2014-2016 LM-sak 10-13 Samfunnsviternes budsjett 2014-2016 Landsmøtet skal i henhold til foreningens vedtekter 4 Landsmøtets arbeidsoppgaver pkt. b, vedta rammebudsjett for styreperioden. Hovedstyret vil ut i fra

Detaljer

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne?

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Anne Solheim (hovedstyret) Irene Brønlund Opseth (hovedstyret) Torun Høgvold Enstad (sekr.) Arbeidsgruppe fra hovedstyret

Detaljer

Samfunnsviternes. årsberetning 2010. Årsberetning 2010 1

Samfunnsviternes. årsberetning 2010. Årsberetning 2010 1 Samfunnsviternes årsberetning 2010 Årsberetning 2010 1 Høy aktivitet og stort potensiale Samfunnsviterne vokser i antall medlemmer og aktiviteter, og vi har potensiale for ytterligere vekst. Medlemsvekst

Detaljer

Forhandlingshjemler i statens tariffområde

Forhandlingshjemler i statens tariffområde Forhandlingshjemler i statens tariffområde C-kurs stat Lokale forhandlinger i statens tariffområde Dublin 2.10. 5.10.2012 advokat/rådgiver Bente A. Kvamme Tariffområder Statlig sektor KS Oslo Kommune Spekter

Detaljer

Veb46 6 4. 4. juni 2009

Veb46 6 4. 4. juni 2009 Veb46 6 4 4. juni 2009 AVTALE OM OFFENTLIG TÆNSTEPENSJON OG AFP I OFFENTLIG SEKTOR Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger

Detaljer

Lønns- og forhandlingssystemet i staten

Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lønns- og forhandlingssystemet i staten Lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2 trådte i kraft 5. september 1958. Loven innførte tariffavtalesystemet i statlig sektor. Lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel:

Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 12/1290-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET PER 1.5.2012 - URAVSTEMMING Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Sak 47/13 Budsjett 2014/15/16

Sak 47/13 Budsjett 2014/15/16 Sak 47/13 Budsjett 2014/15/16 Landsmøtet skal i henhold til foreningens vedtekter 4 Landsmøtets arbeidsoppgaver pkt. b, vedta rammebudsjett for styreperioden. Hovedstyret vil ut i fra vedtatte rammebudsjett

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016

Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016 Oslo 19. mai 2016 Til medlemmene ansatt i Oslo kommune Uravstemning i tariffoppgjøret mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune vedrørende hovedtariffoppgjøret 2016 Uravstemningsdokument Forhandlingene

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMFUNNSVITERNE - Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 3. november 2007

VEDTEKTER FOR SAMFUNNSVITERNE - Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 3. november 2007 VEDTEKTER FOR SAMFUNNSVITERNE - Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 3. november 2007 1 NAVN OG FORMÅL Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

LM-sak 3.1-13 Samfunnsviternes årsberetning 2011

LM-sak 3.1-13 Samfunnsviternes årsberetning 2011 LM-sak 3.1-13 Samfunnsviternes årsberetning 2011 LM-sak 3.1-13 Samfunnsviternes årsberetning 2011 Innledning/bakgrunn I henhold til Samfunnsviternes vedtekter 4 pkt. Landsmøtets mandat og arbeidsoppgaver

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

LM-sak 3.3-11 Samfunnsviternes halvårsberetning 2011. Innledning Hovedstyret vedtok i sak 54-11 Samfunnsviternes halvårsberetning 2011

LM-sak 3.3-11 Samfunnsviternes halvårsberetning 2011. Innledning Hovedstyret vedtok i sak 54-11 Samfunnsviternes halvårsberetning 2011 LM-sak 3.3-11 Samfunnsviternes halvårsberetning 2011 Innledning Hovedstyret vedtok i sak 54-11 Samfunnsviternes halvårsberetning 2011 Hovedstyrtes forslag til vedtak: Landsmøtet tar Samfunnsviternes halvårsberetning

Detaljer

Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-11 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2006 mv.

Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-11 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2006 mv. Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-11 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2006 mv. Dato: 31.05.2006 Til: Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder:

Detaljer

Hvordan påvirke lønnsutviklingen?

Hvordan påvirke lønnsutviklingen? kunnskap gir vekst Hvordan påvirke lønnsutviklingen? FAPs seminar15. 16. mars 2012 v/frank O. Anthun Forskerforbundets lønnsstrategi Lønnsgapet skal fjernes. Lønnsutviklingen innen vår sektor skal være

Detaljer

Sak 71/12 Budsjett 2013

Sak 71/12 Budsjett 2013 IP/12.11.2012 Sak 71/12 Budsjett 2013 Ramme budsjett for 2013 ble vedtatt på landsmøtet i 2011, LM sak 15-11 Generalsekretær legger frem budsjett for 2013 med utgangspunkt i rammebudsjettet, men foretar

Detaljer

LM-sak 13-11 Revidering av vedtekter for sikringsfond i Samfunnsviterne

LM-sak 13-11 Revidering av vedtekter for sikringsfond i Samfunnsviterne LM-sak 13-11 Revidering av vedtekter for sikringsfond i Samfunnsviterne Innledning Samfunnsviternes sikringsfond ble opprettet i 1995 og revidert flere ganger i tråd med foreningens behov. Vedtektene ble

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2014 Oslo kommune KRAV NR. 2 23. april 2014 kl. 10.00 2 Dette kravet erstatter Akademikernes krav nr. 1 Innledning Regjeringen har fornyelse og effektivisering av offentlig

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2009

Inntektspolitisk uttalelse 2009 Inntektspolitisk uttalelse 2009 Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Pensjonsreformen. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008

Pensjonsreformen. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008 Pensjonsreformen Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008 1 Offentlige tjenestepensjoner Mandat for partssammensatt utvalg: Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen

Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor. Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Hovedtariffoppgjøret 2016 Offentlig sektor Nestleder regionavdelingen Bjørn Are Sæther Spesialrådgiver Odd Jenvin Forhandlingsavdelingen Parats tariffundersøkelse Gjennomført i perioden 28. september 16.

Detaljer

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3, 26. april 2012, kl.09.30 Unio viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse. Hovedtariffoppgjøret 2012 må fremme likelønn og

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14

Detaljer

Beretning fra Sentralt forhandlingsutvalg høsten 2009 våren 2011

Beretning fra Sentralt forhandlingsutvalg høsten 2009 våren 2011 Beretning fra Sentralt forhandlingsutvalg høsten 2009 våren 2011 Sammensetning Sentralt forhandlingsutvalg (SF) har i perioden høsten 2009 våren 2011 hatt følgende sammensetning: Jan Theien, Akershus (leder),

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

Sak 56/12 Resultatregnskap 2. kvartal 2012 Samfunnsviterne

Sak 56/12 Resultatregnskap 2. kvartal 2012 Samfunnsviterne Sak 56-12 Resultatregnskap 2. kvartal 2012 JP/16.08.12 Sak 56/12 Resultatregnskap 2. kvartal 2012 Samfunnsviterne Resultatregnskapet for 2 kvartal 2012 viser et overskudd på kr 3 153 600. Påløpte OU-inntekter

Detaljer

Sak 70/12 Resultatregnskap 3. kvartal 2012 Samfunnsviterne

Sak 70/12 Resultatregnskap 3. kvartal 2012 Samfunnsviterne Sak 70 /12 Resultatregnskap 3. kvartal 2012 JP/ 02.11.12 Sak 70/12 Resultatregnskap 3. kvartal 2012 Resultatregnskapet for 3 kvartal 2012 viser et overskudd på kr 4 788 813. Påløpte OU-inntekter er bokført

Detaljer

YS/BTS/30. oktober 2007. Faktaark om AFP

YS/BTS/30. oktober 2007. Faktaark om AFP YS/BTS/30. oktober 2007 Faktaark om AFP I forbindelse arbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene har YS utarbeidet et faktanotat om Avtalefestet Pensjon (AFP), som i korte trekk tar for seg

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Sak 59/13 Resultatregnskap 3. kvartal 2013. Samfunnsviterne. Generalsekretærs forslag til vedtak: JP/ 28.10.2013

Sak 59/13 Resultatregnskap 3. kvartal 2013. Samfunnsviterne. Generalsekretærs forslag til vedtak: JP/ 28.10.2013 Sak 59/13 Resultatregnskap 3. kvartal 2013 JP/ 28.10.2013 Sak 59/13 Resultatregnskap 3. kvartal 2013 Resultatregnskapet for 3. kvartal 2013 viser et overskudd på kr 2 211 056. Påløpte OU-inntekter er bokført

Detaljer

Sak 56-10 BUDSJETT 2011

Sak 56-10 BUDSJETT 2011 IP/10.11.10 Sak 56-10 BUDSJETT 2011 Med utgangspunkt i rammebudsjett for 2011 vedtatt av Landsmøte 2009, legger generalsekretær frem forslag til budsjett for 2011. Budsjettforslaget bygger på regnskaps

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Av A talefestet v pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 1 www.unio.no

Av A talefestet v pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 1 www.unio.no Avtalefestet pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 www.unio.no 1 66-65 - 30 Dagens AFP og OfTP: De 3 magre og de 18 fete Pensjon Samordningsfordeler

Detaljer

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme

Detaljer

TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012

TARIFFREVISJONEN. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde. 1.mai 2012 DOK 2 14.JUNI 2012 KL 14.00 TARIFFREVISJONEN Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjons tariffområde 1.mai 2012 Fagforbundet Musikernes fellesorganisasjon Fellesorganisasjonen Delta Kateketforeningen

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2013 Iverksetting og kommentarer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2013 Iverksetting og kommentarer B-rundskriv nr.: B/03-2013 Dokument nr.: 13/00766-1 Arkivkode: 510 Dato: 03.05.2013 Saksbehandler: Kjersti Myklebust Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Mellomoppgjøret pr. 1. mai 2013 Iverksetting

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

SAMFUNNSVITERNE. Årsberetning 2013. Årsberetning 2013 1

SAMFUNNSVITERNE. Årsberetning 2013. Årsberetning 2013 1 SAMFUNNSVITERNE Årsberetning 2013 Årsberetning 2013 1 Samfunnsviternes sekretariat Sekretariatet har i 2013 hatt 22 faste medarbeidere fordelt på 19,9 årsverk. 19 medarbeidere var ansatt i 100 prosent

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 2 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2004 Det vises til KS` krav/tilbud nr. 1, 31. mars 2004. For øvrig legger KS følgende til

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

SAMFUNNSVITERNE. Årsberetning 2012. Årsberetning 2012 1

SAMFUNNSVITERNE. Årsberetning 2012. Årsberetning 2012 1 SAMFUNNSVITERNE Årsberetning 2012 Årsberetning 2012 1 Samfunnsviternes årsberetning 2012 Samfunnsviterne er en fagforening som organiserer arbeidstakere med samfunnsvitenskapelig og humanistisk utdanning.

Detaljer

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD

Nesodden kommune. Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD Nesodden kommune Personal- og organisasjonsavdelingen LOKAL LØNNSPOLITIKK EN DEL AV ARBEIDSGIVERSTRATEGIEN SOM OMFATTER LØNN, GODER OG VELFERD NESODDEN KOMMUNE, SEPTEMBER 2010 LOKAL LØNNSPOLITIKK NESODDEN

Detaljer

Sak 45 /13 Resultatregnskap 2. kvartal 2013 Samfunnsviterne

Sak 45 /13 Resultatregnskap 2. kvartal 2013 Samfunnsviterne Sak 45/13 Resultatregnskap 2. kvartal 2013 JP/ 21.08.2013 Sak 45 /13 Resultatregnskap 2. kvartal 2013 Samfunnsviterne Resultatregnskapet for 2. kvartal 2013 viser et overskudd på kr 2 377 586. Påløpte

Detaljer

PROTOKOLL. Avsluttende sentrale forhandlinger om overenskomster i område 10 (Helseforetak)

PROTOKOLL. Avsluttende sentrale forhandlinger om overenskomster i område 10 (Helseforetak) PROTOKOLL Avsluttende sentrale forhandlinger om overenskomster i område 10 (Helseforetak) År 2014, den 18. juni, ble det holdt forhandlingsmøte mellom Arbeidsgiverforeningen Spekter og SAN vedrørende overenskomst

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig?

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Lønnssamtalen Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Akademikerne fikk i hovedoppgjøret i staten i 2010 gjennomslag for sitt krav om en lokal lønnssamtale. I Hovedtariffavtalen

Detaljer

Teknas Interesseforening ved skoleverket ARBEIDSPLAN 2013. Innhold

Teknas Interesseforening ved skoleverket ARBEIDSPLAN 2013. Innhold Teknas Interesseforening ved skoleverket ARBEIDSPLAN 2013 Innhold FORORD... 2 Dagens situasjon... 3 Generelle løpende oppgaver... 3 1. Medlemmene... 4 1.1 Avtaleforhold i arbeidslivet... 4 1.2 Lønns- og

Detaljer

Akademikerne kommune. Lokale forhandlinger etter HTAs kap. 3.4 og kap. 5.2 (kortversjon) Foredragsholdere: Jon Ole Whist, Legeforeningen

Akademikerne kommune. Lokale forhandlinger etter HTAs kap. 3.4 og kap. 5.2 (kortversjon) Foredragsholdere: Jon Ole Whist, Legeforeningen Akademikerne kommune Lokale forhandlinger etter HTAs kap. 3.4 og kap. 5.2 (kortversjon) Foredragsholdere: Jon Ole Whist, Legeforeningen Temaer som bl.a. vil bli berørt Kort om Akademikerne Gjennomføring

Detaljer

Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK).

Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK). Nr: 6/2014/GM Dato: 11.04.2014 Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av eller følger Avtale for reiselivsbransjen mellom Virke og Handel og Kontor (HK). TARIFFOPPGJØRET VÅREN 2014 - ENIGHET I FORHANDLINGENE

Detaljer

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene.

P R O T O K O L L. 2. Opplæring Partene er enige om at det skal gjennomføres felles partsopplæring i overenskomstene. P R O T O K O L L Til protokollen 1. Utvalg Seniorpolitikk Det nedsettes et partssammensatt utvalg s skal vurdere og eventuelt foreslå ulike virkemidler for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2010. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2010. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2010 Oslo kommune KRAV NR. 1 8. april 2010 - kl 14.00 Innledning Likelønnskommisjonen konkluderte i sin NOU 2008:8 Kjønn og lønn at en del av lønnsgapet mellom kvinner og menn

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes

Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Tariffrevisjonen pr. 01.05.2015 resultatet kan iverksettes Partene har forhandlet om en regulering for 2. avtaleår, jf. HTA kapittel 4 pkt. 4.4. Forhandlingsresultatet er nå vedtatt av KAs styre og av

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Oslo 14. oktober 2008 www.unio.no 1 Hva er gjort og hva gjenstår? Ferdig: Hovedtrekkene i Ny Folketrygd

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2011. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2011. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2011 KS tariffområde KRAV NR. 1 27. april 2011 kl. 12.00 Innledning Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i KS, kap. 4.A.4 Regulering 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal

Detaljer

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Lokale forhandlinger. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Lokale forhandlinger Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Resultat, protokoller, tabeller, møteboka Gå inn på din medlemsgruppe og velg «lønnsoppgjøret 2012» s2 Resultat,

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Kollektiv arbeidsrett - en innføring Kollektiv arbeidsrett - en innføring Tillitsvalgtkurs Modul 1 Region Helse Midt Trondheim, 04.-05. mars 2015 Spesialrådgiver/advokat Kristin Krogvold Rådgiver/advokatfullmektig Jan Eikeland Jus og arbeidsliv

Detaljer

DITT FØRSTEVALG SAMFUNNSVITERNE

DITT FØRSTEVALG SAMFUNNSVITERNE DITT FØRSTEVALG SAMFUNNSVITERNE Er du samfunnsviter eller humanist med utdanning på masternivå eller er i studiefasen innen disse fagområder, så hører du hjemme hos oss! Samfunnsviterne arbeider for å

Detaljer

2.1.11 Tariffoppgjøret 2002 2.1.12 Tariffoppgjøret 2003

2.1.11 Tariffoppgjøret 2002 2.1.12 Tariffoppgjøret 2003 2.1.11 Tariffoppgjøret 2002 Det ble brudd mellom Kommunenes Sentralforbund på den ene siden og LOs forhandlingssammenslutning, Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon og Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

NOTAT. 37. NJs valgte ledelse NJs leder og nestleder kan arbeide på heltid i lagets tjeneste. Lønn og andre betingelser fastsettes av landsstyret.

NOTAT. 37. NJs valgte ledelse NJs leder og nestleder kan arbeide på heltid i lagets tjeneste. Lønn og andre betingelser fastsettes av landsstyret. NOTAT Til: Landsstyret Fra: Thomas Spence og Hege Iren Frantzen Dato: 12.05.2015 Saksnummer: 15-334 Oppgaver og mandat for NJs lønnsutvalg Ved starten av hver landsmøteperiode bør landsstyret gjennomgå

Detaljer

Hovedtariffavtalen i Staten

Hovedtariffavtalen i Staten Hovedtariffavtalen i Staten Modul I Raddison BLU Gardermoen Advokat/ spesialrådgiver Kristin Krogvold Hva er Hovedtariffavtalen (HTA)? En avtale mellom sentrale parter i statlig sektor Regulerer lønns-

Detaljer

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016 Debattnotat Hovedtariffoppgjøret 2016 KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Forord Gjeldende hovedtariffavtale (HTA) på KA-området utløper 30.04.2016. Det vil si at våren 2016 er det som

Detaljer

Møteinnkalling for Administrasjonsutvalget

Møteinnkalling for Administrasjonsutvalget LØRENSKOG KOMMUNE Tid: 15.04.2008 kl 16.30 Sted: Rom 230, rådhuset Møteinnkalling for Administrasjonsutvalget Eventuelle forfall meldes på telefon 67 93 40 16. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014

Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Prioriterte oppgaver for Teknas interesseforening ved skoleverket 2014 Teknas interesseforening ved skoleverket har som formål å ivareta medlemmenes interesser i saker som angår lønns- og arbeidsvilkår

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS LØNNSPOLITISK PLAN Utfordringer og muligheter knyttet til lokal lønnsfastsettelse Større frihet til lokal lønnsdannelse Lønnsdannelsen for arbeidstakere i kommunesektoren

Detaljer

LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8

LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8 LM-sak 12.2-11 Delegatordning, 4, 7 og 8 Innledning forutsetninger og bakgrunn for saken Landsmøtet skal i henhold til foreningens vedtekter 4 landsmøtets arbeidsoppgaver pkt. h vedta vedtektsendringer.

Detaljer

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13

Vedtatt kommunestyret 01.10.13 jfr. Sak 54/13 1 1 INNLEDNING OG MÅLSETTING 1.1Utvikling 1.2Målsetting 2 HANDLINGSPLAN OG LØNNSPOLITISKE UTFORDRINGER 2.1Målsetting for handlingsplan 2-1-1 Alternativ lønnsplassering 2.2Lønnspolitiske retningslinjer

Detaljer

PROTOKOLL FRA HOVEDSTYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 27. MARS 2012

PROTOKOLL FRA HOVEDSTYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 27. MARS 2012 PROTOKOLL FRA HOVEDSTYREMØTE I SAMFUNNSVITERNE 27. MARS 2012 Tid: 27. mars 2012 klokken 09 til 12 Sted: Styremedlemmer: Forfall: Hotel Skt. Petri, København Knut Aarbakke Siri Johnsen Margot Vågdal Anne

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE OG STYRE- SEMINARSEMINAR I SAMFUNNSVITERNE 16. OG 17. JANUAR 2012

PROTOKOLL FRA STYREMØTE OG STYRE- SEMINARSEMINAR I SAMFUNNSVITERNE 16. OG 17. JANUAR 2012 PROTOKOLL FRA STYREMØTE OG STYRE- SEMINARSEMINAR I SAMFUNNSVITERNE 16. OG 17. JANUAR 2012 Tid: 16. januar kl 11-19 og 17. januar kl 09-15.30 Sted: Styremedlemmer: Varamedlemmer: Sekretariatet: Bristol

Detaljer

Utfordringsbildet foran tariffoppgjøret Strategikonferansen på Agder, Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab

Utfordringsbildet foran tariffoppgjøret Strategikonferansen på Agder, Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab Utfordringsbildet foran tariffoppgjøret 2016 Strategikonferansen på Agder, 04.02.2016 Bente Stenberg-Nilsen, Arbeidslivsområdet, stab KS - største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor (og nest

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer