LM-sak Samfunnsviternes årsberetning 2010

Transkript

1 LM-sak Samfunnsviternes årsberetning 2010 Innledning I henhold til Samfunnsviternes vedtekter 4 pkt. landsmøtets mandat og arbeidsoppgaver bokstav a skal landsmøtet godkjenne hovedstyrets årsberetning og regnskap for perioden. Hovedstyret vedtok i sak årsberetningen for Hovedstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet vedtar Samfunnsviternes årsberetning 2010.

2 Samfunnsviternes årsberetning

3 Innhold Innledning... 4 Høy aktivitet og stort potensial... 4 Arbeids- og lønnsvilkår... 5 Tariffkonferansen... 5 Samfunnsviternes tariffkrav... 6 Resultater i årets lønnsoppgjør... 6 Lønnsundersøkelsen... 9 Medlemsbistand Kurs og opplæring Identitet og synlighet Medieomtale Annonsering Samfunnsviteren Samfunnsviternes fagkonferanse Informasjon og kommunikasjon Profil og uttrykk Samfunnsviternes nettsted Nyhetsbrev Sosiale medier Samfunnsviternes medlemsundersøkelse Samfunnsengasjement Representasjon i Akademikerne og øvrige eksterne utvalg Rekruttering Medlemsutvikling Tillitsverv og lokallag Studentrekruttering Medlemstilbud Organisasjon Landsmøtet Hovedstyret Fagutvalget Redaksjonsrådet for Samfunnsviteren Prosjektgruppen for internasjonal solidaritet Arbeidsgruppe for likestilling og diskriminering Samfunnsvitere og testkompetanse Arbeidsgruppe for EVU Samfunnsviternes kompetanseutviklingsmidler Fylkesledermøtet Fylkesavdelingene Valgkomité Desisor Revisor Samfunnsviternes sekretariat Økonomi og årsregnskap Vedlegg

4 Innledning Høy aktivitet og stort potensial Samfunnsviterne er en forening i vekst, både i antall medlemmer og aktiviteter. Samtidig har foreningen fremdeles potensial for fortsatt vekst, noe som selvsagt er en god situasjon å befinne seg i. Medlemsvekst sikrer blant annet økonomien vår, noe som igjen gir grunnlag for økt aktivitet. Samtidig har foreningen lagt vekt på å utvikle sunne og stramme økonomirutiner samtidig som det har vært behov for å bygge opp økonomiske reserver i form av sikringsfond og juridisk bistandsfond. Lønns- og forhandlingsarbeidet er på mange måter ryggraden i enhver fagforening. Samfunnsviternes lønnsstatistikk tyder på at lønnsutviklingen for medlemsmassen totalt sett er tilfredsstillende sammenliknet med de fleste andre grupper. Samtidig vet vi at samfunnsvitere og humanister ikke er lønnsledere blant akademisk arbeidskraft, og at vi fortsatt har en vei å gå for å få riktig lønnsmessig uttelling for medlemmenes kompetanse, innsats og ansvar. Samfunnsviternes kurs og konferanser er etterspurte, og det er gledelig å registrere at så mange medlemmer, og ikke minst tillitsvalgte, benytter våre kurstilbud. Medlemmene og de tillitsvalgte ute på arbeidsplassene er våre viktigste ambassadører, og det er et meget godt tegn at Samfunnsviterne har så mange fellestillitsvalgte og Akademiker-tillitsvalgte. Det viser at samfunnsvitere og humanister er skolerte og motiverte, og våre mange tillitsvalgte er nok også hovedårsaken til foreningens sterke medlemsvekst. I 2010 ble de første nettverkssamlingene for tillitsvalgte i utvalgte deler av arbeidslivet gjennomført. Erfaringene med å samle tillitsvalgte fra ulike arbeidsplasser, men som jobber i samme eller liknende type virksomhet, har vist seg nyttig, og dette vil derfor være et satsingsområde også videre. I takt med medlems- og aktivitetsvekst har det vært stort behov for å styrke foreningens sekretariat. Sekretariatet besitter nå en bredde- og spisskompetanse som gir redusert sårbarhet, samtidig som kvaliteten på råd og veiledning kan holdes høy. Et kompetent og fleksibelt sekretariat er, sammen med våre tillitsvalgte, grunnpilarene i foreningen. Da er det godt å se at tillitsvalgte og sekretariatet er de enkeltfaktorene som scorer høyest på medlemsundersøkelsen vår! Knut Aarbakke Leder for Samfunnsviterne 4

5 Arbeids- og lønnsvilkår Tariffkonferansen Samfunnsviternes årlige tariffkonferanse ble avholdt mars i Oslo med 95 tillitsvalgte fra stat, kommune, Oslo kommune og Spekter helse. Formålet med konferansen er å videreutvikle foreningens lønnspolitikk og forankre tariffarbeidet blant medlemmer og tillitsvalgte. Årets konferanse tok bl.a. for seg frontfagsmodellens status og vårt økonomiske handlingsrom i 2010 og likelønnstemaet i årets tariffoppgjør. Med dette som bakteppe diskuterte deltakerne Samfunnsviternes tariffmessige utfordringer og viktigste saker inn mot tariffoppgjøret. Noen av temaene ble gjennomgått i plenum for å sikre et felles ståsted og utgangspunkt for de sektorvise diskusjonene. På konferansens andre dag var deltakerne inndelt i sesjoner knyttet til egen tariffsektor, med det formål å diskutere Samfunnsviternes krav og interesser i tariffoppgjørene i Tariffkonferansen har siden opprettelsen i 2005 styrket sin status som arena for diskusjon, læring og erfaringsutveksling og som premissleverandør for Samfunnsviternes tariffpolitikk. Også årets konferanse ble godt mottatt blant de tillitsvalgte og ga et solid grunnlag for videre arbeid med foreningens lønnspolitikk og krav frem mot tariffoppgjørene i offentlig sektor. Sektorvise diskusjoner under konferansen: Deltakerne på KS-området diskuterte forventninger knyttet til oppgjørets økonomi, tekstlige endringer og likelønnstilnærming. Behovet for å beskytte og rendyrke dagens forhandlingssystem for medlemmer av Akademikerne ble fremhevet også på årets konferanse. Erfaringer knyttet til lokale forhandlinger og nemndbehandlinger ble trukket frem. Det samme ble forventninger til årets oppgjør sett i lys av finanskrise, kommuneøkonomi, og kommende lovtilpasning av pensjon. Og ikke minst ble det diskutert ulike aspekter for hva likelønn skulle tilsi. I sesjonen for medlemmene i Oslo kommune diskuterte man forhold knyttet til økonomisk ramme og oppgjørets profil i form av fordeling på de såkalte hovedelementene, samt prøveordning med full lokal forhandlingsrett. I dette lå også en diskusjon rundt Akademikernes krav om eget sentralt forhandlingskapittel for våre medlemmer og ny tvisteordning, samt diskusjon rundt Akademikernes idegrunnlag for lønnsdannelse som sådan. Det ble meningsutvekslinger rundt pensjon og likelønn, samt streik som virkemiddel for gjennomslag for vår tariffpolitikk. Deltakerne fra det statlige tariffområdet diskuterte forventningene til den økonomiske rammen for årets oppgjør. Det ble særlig lagt vekt på likelønn og hvordan Samfunnsviternes medlemmer stiller seg til spørsmålet om en eventuell særlig likelønnspott. I forbindelse med likelønn ble spørsmålet om sentrale justeringsforhandlinger diskutert. Spørsmålet om systemkrav og vår lønnspolitikk var også oppe til diskusjon, og det synes som om disse spørsmålene er sentrale for våre medlemmer. I sesjonen for tariffområdet Spekter helse var likestilingsperspektivet i fokus. Man diskuterte de tillitsvalgtes begrunnelser for lønnskrav ut fra den økonomiske situasjonen generelt og for helseforetakene spesielt. Som tidligere mente man at resultatene i den øvrige delen av offentlig sektor ville kunne spille inn i oppgjøret i tariffområdet Spekter helse. Forslag til tariffkrav fra Samfunnsviterne ble utformet i samarbeid mellom de tillitsvalgte. Det var enighet om at et sterkere sentralt krav om obligatorisk lønnssamtale ville kunne fremme likestilling mellom kjønnene ved det enkelte helseforetak. I tillegg burde arbeidstakere i 5

6 foreldrepermisjon sikres tilsvarende lønnsutvikling som dem som ikke uttar slik permisjon av samme grunn. Det var ingen sektordiskusjon for privat sektor. Samfunnsviternes tariffkrav Hovedstyret vedtok, på bakgrunn av Samfunnsviternes tariffpolitiske plattform, innspill fra tillitsvalgte på tariffkonferansen samt interne diskusjoner tariffkravene for områdene KS, Oslo kommune, staten og Spekter Helse. Kravene ble fremmet overfor de respektive forhandlingsutvalg i Akademikerne, som med utgangspunkt i medlemsforeningenes krav utformet Akademikernes krav innen det enkelte tariffområdet. Kopi av Samfunnsviternes krav ligger som vedlegg til denne årsberetningen. Resultater i årets lønnsoppgjør I statlig sektor ble det ført forhandlinger om lønnsregulering for første avtaleår og arbeidsvilkår for perioden 1. mai april 2012 mellom Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet (FAD) og Akademikerne og de øvrige hovedsammenslutningene (LO Stat, YS Stat, og Unio). Forhandlingene ble avsluttet torsdag 30. april 2009 uten at forhandlingsløsning var oppnådd, og oppgjøret gikk derfor til mekling. Etter mekling på overtid mellom partene la Riksmeklingsmannen den 27. mai 2010 frem en skisse til løsning som ble akseptert av partene. Den økonomiske rammen for oppgjøret ble beregnet til 3,3 prosent og ble fordelt på tre elementer - generelle tillegg, justeringstillegg og lokale forhandlinger: Generelle tillegg: Det ble avsatt 2,3 prosent pr. 1. mai (1,53 prosent årsvirkning) til generelle tillegg på lønnstabellen, noe som tilsvarer 67 prosent av den disponible rammen. Kronetillegg fra ltr. 1 til og med ltr. 29 stigende fra kr. 7100,- til kr. 9600,- Kronetillegg fra ltr. 30 til og med ltr. 59 kr. 9700,- Prosenttillegg fra ltr. 60 til og med ltr. 95 på 2,1 prosent. Justeringstillegg: Det ble avsatt 1 prosent pr. 1. juli til sentrale justeringer (0,5 prosent årsvirkning), noe som tilsvarer 22 prosent av den disponible rammen. I føringene til de sentrale justeringsforhandlingene ble det bestemt at det skulle avsettes 300 millioner kroner, hvorav kvinner skulle ha mer enn 66 prosent til særskilte likelønnstiltak som i hovedsak tilgodeser stillingskoder med mer enn 60 prosent kvinner og hvor flertallet har 3-årig utdanning eller mer. Av resten av potten skulle kvinner ha minst 60 prosent. FAD har beregnet at 64,4 prosent av justeringspotten tilfalt kvinner. For Samfunnsviternes medlemmer er det grunn til å nevne at det ble det gitt tillegg på følgende stillingskoder: 1408 førstekonsulent, 1434 og 1436 rådgiver, 1364 og 1448 seniorrådgiver, og 1059 underdirektør. I tillegg ble det av den sentrale justeringspotten avsatt 5,4 millioner kroner til særskilte lokale potter i skatteetaten. Lokale forhandlinger: Det ble avsatt 0,8 prosent pr. 1. september og 0,1 prosent i resirkulerte midler til lokale forhandlinger, slik at det lokale potten blir på 0,9 prosent av lønnsmassen. De sentralt avsatte midlene til lokale forhandlinger tilsvarer 12 prosent av den disponible rammen. Lønn ved tilsetting: Ved tilsetting i bl.a. stillingskoden 1408 førstekonsulent skal arbeidstakere med høyere akademisk utdannelse minimum gis kr ,-. 6

7 Lønnssamtaler: Det er innført en rett til årlig samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. Denne samtalen skal bidra til likelønn mellom kjønnene. I kommunal sektor resulterte oppgjøret etter mekling og streik i en økonomisk ramme i kap. 4 på om lag 3,4 prosent. Det ble gitt et generelt tillegg i kap. 4 på kr 2,1 prosent av den enkeltes grunnlønn med virkning 1. juli 2010, dog minimum kr 7.100,-. Det er foretatt endringer i minstelønnssatsene med virkning 1. august Dessuten er det avsatt pott til lokale forhandlinger på hhv. 0,85 prosent med virkning 1. august 2010 og 0,25 prosent med virkning 1. januar 2011, med tilhørende likelønnsføringer. Videre er det gitt særskilte tillegg til ansatte med stillinger om krever høgskoleutdanning med kr 2.000,- med virkning 10. juni 2010, og for ansatte i kap. 4C (undervisningsstillinger) et tillegg på 1,15 prosent fra samme dato. Prognose for Samfunnsviternes medlemmer med kun lokale lønnsforhandlinger i kap. 3 og 5 ble våren 2010 vurdert til å ligge med datovirkning på om lag 5 prosent. Samfunnsviternes medlemmer, som i all hovedsak er plassert i kapittel 5, har gjennom lønnsundersøkelsen meldt tilbake at de lokale lønnsforhandlingene høsten 2010 har i snitt gitt om lag 5 prosent lønnsutvikling pr. 1. mai Det må legges til at uenigheten mellom de sentrale partene knyttet til virkningstidspunktet grunnet streiken i vår hvorvidt hovedtariffavtalens ordlyd på 1. mai eller første virkedag etter streiken 10. juni skal legges til grunn har skapt noen utfordringer med hensyn til økonomisk forståelse. Lokalt har partene hatt valget mellom flere alternativer, og ofte vært pragmatiske. Men den sentrale uenigheten har samtidig enkelte steder medført at den økonomiske rammen grunnet senere virkning har blitt oppfattet som bedre enn i realiteten. Det er innrapportert åtte brudd, noe som ligger på tilsvarende nivå fra forrige år. Tvisteløsningene er gjennomgående lokal nemnd. Bruddgrunnlagene har i hovedsak dreid seg om økonomiske størrelser, deriblant knyttet til tallforståelse og virkningstidspunkt. For Oslo kommune innebar oppgjøret etter en usedvanlig lang mekling en økonomisk ramme på om lag 3,4 prosent. Sluttresultatet ble et generelt tillegg på tabellen på kr 6.500,- for ltr. 1-32, kr 8.500,- for ltr , og for ltr et prosentvis tillegg på 1,8. Alle tillegg gjelder med virkning pr. 1. mai Det ble avsatt en pott til sentrale lønnsmessige tiltak på 0,3 prosent av lønnsmassen med virkning fra 1. juni 2010 som skal ha en likelønnsprofil og avholdes primo september. Det ble også avsatt en pott til lokale forhandlinger på 0,6 prosent av lønnsmassen med virkning fra 1. august 2010, som skulle ha en likelønnsprofil og sluttføres innen utgangen av oktober. Partene ble dessuten enige om å avsette økonomi til såkalt teknisk vedlikehold av lønnsrammesystemet i henhold til beregningsutvalgets rapport for oppgjøret, og dette skulle tas i kjølvannet av sentrale lønnsmessige tiltak. I tillegg innebar oppgjøret endringer i Hovedtariffavtalen (Overenskomster - Dok. 25) når det gjelder partsammensatt utvalg vedrørende tidligere enighet om endringer av teknisk karakter, fellesbestemmelser, generelle særbestemmelser og foreningsvise avtaler. Endelig ble det nedfelt til meklingsprotokollen om gjennomføring og tilpasning av AFP og tjenestepensjon etter lov. Avsatt pott til sentrale lønnsmessige tiltak ble av sentrale parter forhandlet i september. Stillingskoder som ble prioritert, avspeilet i hovedsak partenes enighet om likelønnsprofil, om enn ulikt syn til selve definisjonen. For Akademikerne som gruppe ble det til en viss grad mindre avsetning til typiske markedsutsatte grupper enn det man tradisjonelt har erfart i sentrale lønnsmessige tiltak (justeringsoppgjør). For Samfunnsviternes del var det særlig pedagogisk-psykologisk rådgiverkode med et generelt tillegg på tre lønnstrinn som var prioritert og tilgodesett. 7

8 Samfunnsviternes medlemmer har gjennom lønnsundersøkelsen meldt tilbake at de lokale lønnsforhandlingene høsten 2010 i snitt har gitt om lag to lønnstrinn pr. 1. august Det er registrert ett brudd i Plan- og bygningsetaten, hvor forhandlingssammenslutningen Akademikerne og andre på arbeidstakersiden samlet brøt med arbeidsgiver. De sentrale parter fikk så oversendt saken til forhandling, hvor partene til slutt kom til enighet. Til slutt kan det nevnes at til forskjell fra statlig sektor ble partene i Oslo kommune ikke enige om tekniske kriterier på likelønn hverken i forbindelse med føringer på sentrale lønnsmessige tiltak (justeringer) eller føringer på lokal pott. I tariffområdet Spekter helse (sykehusforetakene) var det også hovedoppgjør i år. Samfunnsviterne forhandlet derfor både om tekstendringer i sentrale (A1-overenskomst) og lokale avtaler (B-overenskomster). Lønn forhandles kun lokalt for våre medlemmer i tariffområdet Helse spekter. I de lokale forhandlingene var det behov for sentral bistand ved noen få helseforetak, men det lyktes til slutt å komme til enighet ved alle helseforetakene. Noen av våre medforeninger i forhandlingsutvalget Akademikerne helse kom derimot ikke til enighet, og sentrale forhandlinger om dette ble gjennomført etter sommerferien. Ifølge de innrapporterte resultatene havnet lønnsøkningen på om lag 3,3 prosent i årsvirkning. Under de lokale forhandlingene var det mindre diskusjoner rundt problemstillingen glidning og lokalt enn det har vært ved tidligere forhandlinger. Man så igjen stor nytte av å ha en samling for tillitsvalgte i helseforetakene før lønnsforhandlingene startet. Samfunnsviternes medlemsmasse i privat sektor økte også i Samfunnsviterne hadde ca. 160 medlemmer i tariffområdet i virksomheter som er innmeldt i HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon). Fellesbetegnelsen på dette tariffområdet er HSH/HUK (helse, utdanning og kultur). De fleste av våre medlemmer i for eksempel Redd Barna, Kreftforeningen og ulike bistandsorganisasjoner har Landsoverenskomst for virksomheter som sin tariffavtale, en av flere tariffavtaler innenfor HSH/HUK-området. Når det gjelder arbeidet for en tariffavtale i finanssektoren, pågår dette arbeidet fremdeles. Det er Siviløkonomene, Tekna og Norges Juristforbund som arbeider mest aktivt med dette, da Samfunnsviterne kun har ti medlemmer innen dette tariffområdet. Hovedoppgjøret i HSH/HUK 2010 foregikk etter at de fleste av de andre oppgjørene i offentlig sektor var i havn. Det ble raskt oppnådd et resultat i tråd med det økonomiske oppgjøret i den korresponderende offentlige sektor. Den økonomiske delen av oppgjøret ble som for korresponderende virksomheter, det vil si at landsoverenskomster som har lønnssystem som i KS, får tilsvarende tillegg som for KS, og at landsoverenskomster som har lønnssystem som stat, får regulert lønnsutviklingen tilsvarende. Det ble lagt noen viktige føringer i protokollen. Blant annet ble det protokollført felles standpunkt om at det er en tariffplikt for virksomheter i HSH-HUK å tilby offentlig tjenestepensjon med AFP. Videre ble et av akademikerforeningenes hovedkrav om at arbeidstakere i foreldrepermisjoner eller andre lønnede permisjoner, har krav på å bli vurdert i de lokale forhandlingene, innfridd i protokoll. Vedlegget Lokale forhandlinger, som er vedlagt alle syv overenskomster, ble revidert og utvidet, slik at arbeidsgiver nå har en plikt til å gjennomføre innledende drøftingsmøte. I vedlegget er det videre listet opp en rekke temaer partene kan gjennomgå i dette møtet, blant annet fremstilling og drøfting av tallmateriale/statistikk. Slike konkrete verktøy ble av 8

9 Akademikerforeningene og Unio vektlagt som viktig for foreningenes grupper for at de skal kunne legge press på arbeidsgiver i forberedelsene til lokale forhandlinger. Samfunnsviternes medlemmer har oftest Landsoverenskomst for virksomheter som sin tariffavtale og det kommunale lønnssystemet der (vedlegg 4 27). Hovedregelen er da at lønnsforhandlingene skjer lokalt ved tillitsvalgt for lokallaget eller lokalt akademikersamarbeid. Lønnsundersøkelsen Samfunnsviternes lønnsundersøkelse gikk ut i januar 2010 til alle yrkesaktive medlemmer med gyldig e-postadresse respondenter svarte, noe som utgjør en svarprosent på 67 prosent. Dette er en god svarprosent som gir grunnlag for relativt omfattende analyser. Spørreskjemaene som ligger til grunn for statistikken er utarbeidet av Samfunnsviternes sekretariat. Analyseverktøyet Questback er brukt til innsamling av data, og Samfunnsviternes sekretariat har stått for bearbeiding av tallmaterialet. Merk at utvalget i lønnsstatistikken ikke er identisk fra år til år. Samfunnsviterne får årlig mange nye medlemmer, noen melder seg ut og andre er varig eller midlertidig ute av arbeid. En høy og stabil svarprosent bidrar til å motvirke utslag dette kan ha på tallene. Statistikken viser brutto årslønn (grunnlønn) for 100 prosent stilling og inkluderer ikke bonuser, provisjon eller godtgjørelser. Medlemmene er spurt om lønnsnivå per Av personvernhensyn presenteres ikke tall som baserer seg på svarene til færre enn fire respondenter. Lønn etter kjønn: Kjønn Gjennomsnitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Alle Menn Kvinner Sammenlignet med lønnsundersøkelsen for 2008 hadde Samfunnsviternes medlemmer en samlet lønnsvekst på 2,8 prosent i Tilsvarende økning fra 2007 til 2008 var på 8,6 prosent. Tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser en samlet årslønnsvekst for hele Norge fra 2008 til 2009 på 4,1 prosent. Lønnsgapet mellom samfunnsvitere ansatt i ulike tariffområder øker med ansettelsestiden. For gruppen som har vært i jobb i over 15 år utgjør lønnsgapet i gjennomsnitt nesten kroner mellom ansatte i kommunal og privat sektor. Vi ser også en betydelig forskjell innad i hver sektor. Forskjellen i lønn mellom de nyansatte og de med lengst fartstid er størst i privat sektor og i Oslo kommune, mens den er minst i Spekter Helse og i KS. Kvinnelige medlemmers lønn utgjør i gjennomsnitt 93 prosent av mannlige medlemmers lønn. Det er en mindre differanse enn i samfunnet for øvrig. Ser man på kjønnsforskjeller etter sektor, er differansen størst i privat sektor, hvor den ligger nesten på linje med landet som helhet, det vil si at kvinner tjener 85 prosent av det menn tjener. Forskjellen er betydelig mindre i de andre sektorene, hvor andelen ligger fra 92 til 95 prosent. Størst grad av likhet mellom kjønnene finner vi i Oslo kommune. Her tjener kvinner i gjennomsnitt 95 prosent av menns lønn. Her gjør vi oppmerksom på at det ikke er tatt høyde for eventuelle forskjeller i utdanning, alder og stillingskategori. 9

10 Lønn etter kjønn og sektor, 2009 Kjønn Totalt Stat Kommunal sektor Oslo kommune Privat Spekter trad. Spekter Helse Begge kjønn Menn Kvinner Lønn etter sektor. Prosentvis endring fra 2008 til 2009 År Totalt Stat Kommunal sektor Privat Spekter Helse Oslo kommune Endring 2,8 1,8 4,2 3,6 5,9 2,5 Sekretariatet opplever at resultatene fra undersøkelsen møtes med stor interesse fra våre tillitsvalgte. Lønnsstatistikken er derfor trykket opp og utgitt som et eget særtrykk og sendt til våre over 600 lokale og sentrale tillitsvalgte. Lønnsstatistikken ble også lagt som åpen, nedlastbar pdf-fil i et nyhetsbrev som ble sendt til alle medlemmer våren Hele undersøkelsen er tilgjengelig i pdf-format for alle medlemmer på DIN SIDE. Der er det også lagt ut supplerende tabeller. Medlemsbistand En viktig del av foreningens virksomhet er å yte bistand til medlemmer som har behov for råd og bistand knyttet til sine lønns- eller arbeidsvilkår. Bistanden varierer fra enkel veiledning i inngåelse av arbeidsavtale og lønnsplassering til omfattende bistand i tyngre arbeidsrettslige saker. Eksempler på sakstyper som behandles, er oppsigelse/nedbemanning, sluttavtaler, arbeidskonflikter, bonusavtaler, konkurranseklausuler, midlertidig ansettelse, tilsettingssaker, diskriminering, oppfølgning av sykemeldte, samt arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for å sikre høyest mulig friskmeldingsgrad. Sakene løses i hovedsak gjennom dialog og forhandlinger mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Sekretariatet har i løpet av 2010 bistått medlemmer i om lag 80 arbeidsrelaterte saker. Tallet omfatter kun saker hvor bistanden enten har krevd partsrepresentasjon i form av møter med arbeidsgiver eller arbeidskrevende bistand til medlemmet i form av brev eller juridisk veiledning. Ut over dette håndterer sekretariatet et høyt antall henvendelser som besvares løpende pr. e-post og telefon. For å sikre høy tilgjengelighet og effektivt saksmottak har sekretariatet et eget e-postmottak for henvendelser om lønns- og arbeidsvilkår. Det er også etablert et eget telefonnummer for slike spørsmål, , med vaktordning i kontortiden. For øvrig håndterer foreningens lokale tillitsvalgte en stor andel henvendelser fra medlemmene knyttet til både lønns- og arbeidsvilkår, gjerne i samarbeid med eller basert på råd fra sekretariatet. Samfunnsviterne har advokat og advokatfullmektig ansatt i sekretariatet og kan ta saker for rettsapparatet om dette anses påkrevd. Disse sakene er ofte svært arbeidskrevende. Det vurderes derfor nøye fra sak til sak om foreningen skal yte denne type bistand, jf. de retningslinjer som er fastsatt. Samfunnsviterne har i 2010 gitt bistand i to saker for rettsapparatet. Det ene tilfellet gjaldt bistand til et medlem i sak om gyldigheten av en konkurranseklausul, hvor arbeidsgiver tok ut søksmål mot medlemmet. Forlik ble inngått få dager før retten skulle behandle tidligere arbeidsgivers krav om ansettelsesforbud hos ny arbeidsgiver inntil gyldigheten av klausulen var rettslig avklart. Det andre tilfellet gjaldt bistand i en oppsigelsessak hvor søksmål allerede 10

11 var tatt ut på medlemmets vegne. Oppsigelsessaken endte med at saken ble forlikt ved at arbeidsforholdet ble avsluttet mot en økonomisk kompensasjon. Kurs og opplæring Samfunnsviterne har i løpet av 2010 avholdt 19 kurs og konferanser rettet inn i mot alle sektorer. Kurstilbudet varierer fra rene opplæringskurs for nye tillitsvalgte og medlemmer som skal inn i tillitsverv, til mer generelle emnekurs som kurs i omstilling, arbeidsrett, tilsettingsprosesser, økonomi og IA og konflikthåndtering. Om lag 470 tillitsvalgte og medlemmer har blitt kurset i løpet av 2010, og vi har fått gjennomgående gode deltakerevalueringer fra kursene. I tillegg har ca. 90 tillitsvalgte deltatt på kurs og konferanser i Akademikerregi. I 2010 har det også vært arrangert større lokale kurs og samlinger av og for medlemmer og tillitsvalgte i NAV, UDI og i Statens vegvesen. Samfunnsviternes kurstilbud evalueres årlig, og det tas hensyn til tilbakemeldingene fra deltakerne når ny kursplan skal utarbeides. Samfunnsviterne står selv for avviklingen av kurs og konferanser for sine medlemmer, men holder også kurs i samarbeid med andre Akademikerforeninger. Felles Akademikerkurs har vist seg svært nyttig for utveksling av erfaringer og bygging av lokalt Akademikersamarbeid på tvers av Akademikernes medlemsforeninger. 11

12 Identitet og synlighet Medieomtale Samfunnsviternes representasjon i mediene i 2010 har dreid seg mest om lokale oppslag der tillitsvalgte har engasjert seg i saker. I tillegg har enkelte medieoppslag om samfunnsvitere og samfunnsvitenskapelig kompetanse blitt omtalt og kommentert på foreningens nettsider. I 2010 har Samfunnsviterne blitt nevnt i følgende medier: : Bli medlem i Samfunnsviterne gjennom ANSA Artikkel på ANSAs nettsider. ANSA lanserer dobbeltmedlemskapsavtalen med Samfunnsviterne. ANSA : Sterke damer Firda. Fylkesleder i Samfunnsviterne i Sogn og Fjordane, Trond Ueland, kommenterer debatt i kjølvannet av debattmøte med Anne Viken og Georg Arnestad. (Ikke publisert på nett.) : Med megafon i nissefjøset Firda. Kommentar til debatt Samfunnsviterne i Sogn og Fjordane holdt i januar 2010, med henvisning til debattinnlegg i samme avis av Trond Ueland, Samfunnsviternes fylkesleder i Sogn og Fjordane : Konsertsvikt opp til debatt Fædrelandsvennen. Omtale av forestående debatt under Kulturnatta i Kristiansand, der Samfunnsviternes studentlag ved Universitetet i Agder er medarrangør av debatt om Kristiansands omdømme og studentenes bruk av kulturtilbud : Frp-Djupvik ber Bolstad trekkje seg og Trur ikkje på dei som står fram Firda. Omtale av åpent brev til styrene i Helse Førde og Helse Vest fra tillitsvalgte i Helse Førde Helse Førde. Tillitsvalgt fra Samfunnsviterne er blant underskriverne : Trur ikkje på dei som står fram NRK Sogn og Fjordanes nettsider. Samme sak som over : Også lektorer streiker Artikkel i Fredrikstad Blad. Reportasje fra Akademikernes streikevakt ved Fylkeshuset i Østfold, Sarpsborg. Høsten 2010: Få suksess som nyansatt Artikkel i karrieremagasinet Kaleidoskopet. Kaleidoskopet samlet rådene fra 100 nyansatte for å gi leserne en best mulig start på karrieren. Åse Marie Eliassen intervjuet som en av flere fagforeningseksperter. Oktober 2010: Diverse artikler i media om gjenvalg av Knut Aarbakke som leder for Akademikerne (der også Samfunnsviterne er nevnt). Annonsering Samfunnsviterne har videreført samarbeidet med fakultetsavisa Samfunnsviter n ved Universitetet i Oslo og inngått en avtale om helårs annonsering i studentavisen. 12

13 Foreningen har i 2010 hatt et samarbeid med Puls Media, om annonsering i en riksdekkende søkeordskampanje i Google-nettverket. Avtalen gjaldt annonsering i søkemotorverktøyet Google. Denne annonseavtalen ble avsluttet i september Samfunnsviterne fikk gjennomføre en testannonsering på forskning.no. Annonsen hadde visninger og genererte 172 unike klikk til samfunnsviterne.no. Annonseringen var gratis for foreningen og genererte omtrent 4 prosent av treffene på nettsiden i perioden. Samfunnsviterne videreførte avtalen med Eniro om profilering i Gule Sider, Rosa Sider og 1880.no. Foreningen fornyet også avtalen med Opplysningen 1881/1881.no. I høstsemesteret 2010 hadde Samfunnsviterne en annonse i programbladet til Studentersamfunnet i Bergen. Studentersamfunnet er Bergen er et offentlig forum for samfunns- og kulturdebatt med over 100 arrangementer og i overkant av 6000 besøkende i året. For å synliggjøre Samfunnsviterne for studenter under studiestart, annonserte foreningen på Facebook i august/september. Annonsen var rettet mot målgruppen studenter på landets universitet og høgskoler. Annonseringen førte til at foreningen fikk mange nye følgere på Samfunnsviternes fan-side på Facebook. Samfunnsviteren Nytt redaksjonsråd for perioden ble utnevnt av hovedstyret i januar. Redaksjonsrådet arbeider i tråd med Grunnlagsdokument for Samfunnsviteren og øvrige styringsdokumenter for foreningen. I tillegg til å være et medlemsblad blir Samfunnsviteren benyttet i rekrutterings- og markedsføringsøyemed. I 2010 ble det som planlagt utgitt fire utgaver av medlemsmagasinet Samfunnsviteren. Magasinets opplag øker i takt med medlemsutviklingen. Samfunnsviteren nr hadde et opplag på 8000, mens nr hadde et opplag på Temaer for bladene i 2010 har vært: : Lønn : Framtiden : Status anno : Pensjon I nr ble bl.a. Jonas Gahr Støre, Harald Eia og Hadia Tajik intervjuet, etter en uformell avstemning på foreningens nettsider der medlemmene kunne stemme på kjente samfunnsvitere og humanister som har vært viktige for forskning og samfunnsdebatt. Samfunnsviternes fagkonferanse Samfunnsviternes fagkonferanse 2010 samlet mer enn 100 medlemmer på Thon Hotel Opera fredag 5. februar. Fagkonferansen satte søkelyset på etikk og samfunnsansvar i arbeidslivet under tittelen Etikk i arbeidslivet - en hverdagslig sak. Konferansen er også åpen for ikke-medlemmer. Konferansen ble ledet av journalist og politisk kommentator Aslak Bonde. Innledere var Henrik Syse (dr.art. i filosofi, seniorforsker ved PRIO - institutt for fredsforskning), Reidun Førde (prof.dr.med., Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, vinner av Akademikerprisen 2008), Kari Hesselberg (fagsjef i KS kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) og Guro Slettemark (generalsekretær i Transparency International Norge). 13

14 Nytt fagutvalg for perioden ble nedsatt av hovedstyret på begynnelsen av året, og fagutvalget arbeidet høsten 2010 med å planlegge fagkonferansen 2011, som skal ta for seg temaet Verdien av samfunnsvitenskapen. Informasjon og kommunikasjon Samfunnsviterne jobber kontinuerlig med å forbedre og tilpasse interne informasjons- og kommunikasjonsrutiner. Under årets tariffoppgjør ble medlemmer informert gjennom e-post og nyhetsbrev, og de fikk løpende oppdateringer på nettsidene, bl.a. gjennom en egen tariffside. Streikeledere og medlemmer som var tatt ut i streik, fikk også viktig informasjon tilsendt pr. SMS fra Akademikernes konfliktberedskapsutvalg for statlig sektor (KABUS) underveis i oppgjøret. Det store flertallet av medlemmene har oppgitt e-postadresse for mottak av medlemsinformasjon, og sekretariatet har svært gode rutiner for oppdatering av e- postadresser. Profil og uttrykk Samfunnsviterne inngikk en avtale med Digitroll våren 2010 for videreutvikling av foreningens profil og design. Digitroll har blant annet designet Samfunnsviternes lønnsstatistikk 2009, informasjonsbrosjyrer for ordinært og studentmedlemskap, roll-up og annonsemateriell. Det er også kjøpt inn flere nye reklame- og rekrutteringsprodukter med foreningens logo og nettadresse fra IDÉ House of Brands. Disse er blant annet brukt på kurs, sendt ut til tillitsvalgte, lokallag og fylkeslag, samt brukt på stands ved studiestedene Samfunnsviterne har besøkt. Samfunnsviternes nettsted Internettsidene er en av foreningens viktigste kommunikasjonskanaler, og arbeidet med nettsidene har høy prioritet i sekretariatet. Sekretariatet benytter Google Analytics for måling og rapportering av trafikken på Samfunnsviternes nettsider. Dette verktøyet gir detaljopplysninger om besøkstall, hvilke sider som blir besøkt, etc. Statistikken viser at det er god trafikk på Samfunnsviternes nettsted. Besøkstallene får en naturlig økning ved utsending av nyhetsbrev, under tariffoppgjøret om våren og i forbindelse med lokale forhandlinger om høsten. I første halvår 2010 førte en feil til at besøk ikke ble registrert i perioden f.o.m.19. mars t.o.m. 17. mai, da foreningens Google Analytics-konto av ukjent grunn var midlertidig deaktivert. Det kan derfor ikke presenteres besøkstall for denne perioden. 14

15 Antall besøk på nettsidene i 2010 Besøk på Besøk ("Visits") Besøk, unike ("Visits, unique") Besøk: Angir antallet besøkende til sammen. Her kan én IP-adresse være talt flere ganger. Besøk, unike: Angir antallet unike besøkende, der én IP-adresse er talt én gang pr. døgn. *Tall for mars-mai ikke tilgjengelig. Antall innlogginger på DIN SIDE 2010 Antall unike sidevisninger på DIN SIDE (innlogget) Antall unike sidevisninger *Tall fra mars-mai ikke tilgjengelig. Utviklingen på Internett går raskt. Både struktur på nettsider, innhold, bruksområder og design endres stadig. Den vanlige internettbruker tilpasser seg raskt de endringer som skjer i nettverdenen og stiller stadig høyere krav til brukervennlighet. Foreningens nettsider begynner etter tre års bruk å bli utdaterte, og hovedstyret har i 2010 bevilget midler til utvikling av nye nettsider for foreningen. Parallelt med utviklingen av nye nettsider vil sekretariatet utvikle en løsning for integrasjon mellom medlemsregisteret og medlemsportalen. Dette innebærer en relansering av visning av medlemsdata på DIN SIDE (hvert enkelt medlems egne opplysninger, lister over medlemmer på arbeidsplassen (kun for tillitsvalgte) og lister over medlemmer i fylkesavdelingen (kun for fylkesledere). Medlemmene vil også få mulighet til å endre enkelte 15

16 av sine opplysninger direkte inn i medlemsregisteret via DIN SIDE. Informasjonssikkerheten på Samfunnsviternes nettsider vil bli ivaretatt ved at hele løsningen legges på en egen server (https).de nye nettsidene var planlagt lansert senhøstes 2010, men uforutsette tekniske utfordringer førte til at lanseringen ble utsatt. Nyhetsbrev I løpet av 2010 ble det sendt ut tre nyhetsbrev til tillitsvalgte og sju nyhetsbrev til hele medlemsmassen. I tillegg har sekretariatet kontinuerlig og etter behov sendt ut medlemsinformasjon til grupper av medlemmer og til alle medlemmer pr. e-post. Dette gjelder bl.a. spesielt viktig informasjon i forbindelse med tariffoppgjøret 2010, informasjon om og invitasjoner til kurs og informasjon til medlemmene fra de ulike fylkesstyrene. Nyhetsbrevene utarbeides av kommunikasjonsavdelingen i nært samarbeid med arbeidslivsavdelingen og generalsekretær. Sosiale medier Samfunnsviterne har valgt å fokusere på tre kanaler i de sosiale mediene. Foreningen har en egen fan-side på Facebook, en Twitter-konto og en gruppe på LinkedIn. Flere fylkesavdelinger, da i regi av studentlagene, har også egne Facebook-grupper som benyttes til å markedsføre studentarrangement og lignende. Sosiale medier har gitt foreningen nye profilerings- og informasjonsmuligheter. Samtidig fungerer det som et forum der medlemmer og tillitsvalgte kan diskutere og kommentere ulike temaer som engasjerer medlemmene og foreningen. Profilene i de sosiale mediene synliggjør foreningen ovenfor både nye og eksisterende medlemmer og er kanaler der vi aktivt markedsfører artikler som ligger på nettsidene og foreningen som helhet. Link til profilene er tilgjengelig fra foreningens nettside i tillegg til at de er søkbare i de enkelte sosiale nettverk. Våre tillitsvalgte er våre beste ambassadører, og foreningen ønsker at tillitsvalgte og medlemmer skal skrive om Samfunnsviterne i de sosiale mediene. Samtidig er det ønskelig at foreningen gir noen råd og vink om bruk av sosiale medier når/hvis man snakker på vegne av foreningen. I samarbeid med Sermo Consulting har foreningen derfor laget en veileder for sosiale medier for tillitsvalgte og medlemmer for øvrig. Målet med veilederen er ikke å kontrollere samtalen, men å inspirere og ikke minst å engasjere våre tillitsvalgte og medlemmer. Veilederen er tilgjengelig på våre nettsider og vil også utleveres sammen med øvrig materiell på grunnkurs for tillitsvalgte. Foreningens side på Facebook passerte 640 fans ved årsskiftet 2010/2011. Twitter-profilen har over 1100 følgere og LinkedIn-gruppa var totalt på 176 medlemmer ved årsskiftet 2010/2011. Samfunnsviternes medlemsundersøkelse 2010 I tråd med tidligere føringer om å gjennomføre toårige medlemsundersøkelser, ble det i november 2010 gjennomført en ny medlemsundersøkelse e-postinvitasjoner ble sendt ut, hvorav 3760 svarte. Dette tilsvarer en svarprosent på 45 prosent. Gjennom undersøkelsen ønsket foreningen blant annet å kartlegge medlemmenes meninger og kjennskap til medlemsfordelene, tilknytning til organisasjonen, sekretariatets servicenivå, tillitsvalgtapparatet og bruks- og nytteverdi av nettsidene/din SIDE m.m. Undersøkelsen bygger på tidligere undersøkelser for å kunne gi et sammenlikningsgrunnlag over tid. Her er en kort oppsummering av noen av funnene som ble gjort i undersøkelsen: 16

17 43 prosent av medlemmene (mot 40 prosent i 2009) oppgav at de fikk kjennskap til Samfunnsviterne via kolleger. I tillegg oppgav 9 prosent at de fikk kjennskap via tillitsvalgt. Dette viser at medlemmene er Samfunnsviternes beste ambassadører for rekruttering av nye medlemmer til foreningen. 21 prosent svarte at de ble kjent med Samfunnsviterne i studietiden. Rådgivning og øvrige faglige tilbud anses som de viktigste medlemsfordelene og er også blant dem som benyttes mest av medlemmene. Av de økonomiske medlemstilbudene scoret bank- og forsikringsavtalen høyest. 39 prosent (mot 37 i 2009) oppgav at de benytter/har benyttet seg av bistand i lønnsog arbeidsvilkår. På en skala fra 1 til 6 (1=svært lite fornøyd, 6=svært fornøyd) graderte medlemmene i snitt medlemskapet til 4,18 på skalaen. Kort sammenfattet etterspør medlemmene mer synlighet og engasjement, mer spisset oppfølging av medlemmer i privat sektor, av pensjonister og av medlemmer som ikke har lokallag/tillitsvalgt på arbeidsplassen, flere kurs utenfor Oslo, flere og mer konkurransedyktige medlemsfordeler, mer forskningsrelaterte artikler i medlemsmagasinet Samfunnsviteren og på nettsidene, større innsats for å definere og fremme den samfunnsvitenskapelige kompetansen, med mer. Det vises for øvrig til utarbeidet rapport. Samfunnsengasjement Samfunnsviterne har en egen prosjektgruppe for internasjonal solidaritet. Prosjektgruppen besluttet i 2010 å videreføre samarbeidet med SAIH og med samarbeidspartnere i Nicaragua. Samfunnsviterne bevilget i 2010 kr i 2010 til kvinneforskningssenteret CEIMM ved Universitetet URACCAN i Nicaragua og deres arbeid med høyere utdanning, med særlig vekt på et prosjekt for bekjempelse av kjønnsbasert vold og vold mot kvinner. Støtten fra Samfunnsviterne skal gå til å utarbeide en baseline-studie om kvinnebevegelsen på kysten, samt til kursvirksomhet innen kvinnerettigheter rettet mot lokale myndigheter, kvinnebevegelsen og for ansatte i kvinnesekretariater. Prosjektets mål er blant annet å styrke likestillingen og bidrar til økt kvinnedeltakelse, både på universitetet og ellers i samfunnet. Samfunnsviterne har også blitt fast Nødhjelpspartner i Leger Uten Grenser, med en årlig støtte på kr Samarbeidet med Leger Uten Grenser koordineres fra sekretariatet. Foreningen har i 2010 også støttet stiftelsen Prosjekt Haiti, en ideell, humanitær og partipolitisk nøytral organisasjon som drives av frivillige medarbeidere. Samfunnsviterne støttet i 2010 stiftelsen med kr Representasjon i Akademikerne og øvrige eksterne utvalg Samfunnsviterne har i 2010 hatt følgende representasjon i Akademikernes organer, arbeidsgrupper, råd og utvalg: Akademikernes styre: Leder Knut Aarbakke, leder av Akademikerne Nestleder Aina Strand, observatør Akademikerne Stat: Akademikerne Kommune: Johnny Marken, representant Åse Marie Eliassen, vara Jan Olav Birkenhagen, nestleder, leder for Oslo kommune Lars Petter Eriksen, representant frem til

18 Åse Marie Eliassen, vara frem til 2010, representant fra juni 2010 Akademikerne Spekter: Hans Christian Apenes, representant Johnny Marken, vara Akademikerne Privat: Lars Petter Eriksen, representant frem til juni 2010 Hans Christian Apenes, vara frem til juni 2010, representant fra juni 2010 SANs råd: Generalsekretærmøter: Akademikernes info-nettverk: Arbeidsrettslig nettverk: Akademikersamarbeidet HSH-HUK: Samarbeidsutvalg DnB NOR: Hans Christian Apenes, representant Gunn Elisabeth Myhren Torun Høgvold Enstad, Cecilie Hogstad Åse Marie Eliassen Hans Christian Apenes Gunn Elisabeth Myhren, Cecilie Hogstad, Torun Høgvold Enstad 18

19 Rekruttering Medlemsutvikling 2010 Samfunnsviterne kan fortsatt vise til en svært positiv medlemsutvikling. Ved utgangen av 2010 var det totale medlemstallet Ved inngangen av 2010 var det totale medlemstallet Dette er en økning på 870 medlemmer, noe som tilsvarer 11,4 prosent, ut fra medlemstallet ved årsskiftet. Per var kjønnsfordelingen i medlemsmassen 33,6 prosent menn og 66,3 prosent kvinner. Kvinneandelen er dermed økt med 0,3 prosentpoeng sammenlignet med årets inngang. Inn- og utmeldinger 2010: Inn- og utmeldinger 2010 Medlemstall Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Innmeldinger Utmeldinger Netto tilvekst Innmeldinger Utmeldinger Netto tilvekst Netto tilvekst 2009 og 2010: Netto tilvekst Antall medlemmer Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Netto tilvekst Netto tilvekst

20 Medlemsutvikling 2010 etter sektor/medlemsstatus: Endring Sektor/ medlemsstatus Antall Prosent Alle Kvinner Menn Alle Totalt , Stat , Kommune (KS) 134 9, Privat/ frie yrker * , Oslo kommune 44 11, Student , Spekter Helse 3 0, Andre * 15 8, Spekter trad , Pensjonist 2 2, *Privat/frie yrker inkluderer HSH-HUK. Prosentvis endring for Privat/frie yrker uten HSH-HUK er 18,4 prosent (127 medlemmer tilvekst). Endringen for HSH-HUK isolert er 5,7 prosent (10 medlemmer tilvekst). *Andre inkluderer arbeidssøkende, permisjon, utland, ufør/attføring/arbeidstrening og ikke oppgitt Medlemsutvikling 2010 fordelt på fylkesavdelinger: Endring Fylkesavdeling Antall Prosent Alle Kvinner Menn Alle Totalt , Oslo og Akershus , Hordaland 78 12, Trøndelag , Troms 17 5, Rogaland 50 16, Hedmark og Oppland 18 9, Nordland 25 14, Agder 24 12, Vestfold 23 11, Møre og Romsdal 11 9, Østfold 19 10, Finnmark 10 8, Buskerud 34 29, Telemark 12 20, Sogn og Fjordane 2 3, Utland* 17 77, *Kategorien Utland viser stor endring grunnet omorganisering i medlemsregisteret, hvorved de fleste medlemmene er blitt plassert i sine respektive fylkesavdelinger innenlands.. Tillitsverv og lokallag Arbeidet med definering, markedsføring og oppbygging av lokallag og tillitsvalgtapparatet pågår kontinuerlig. Dette gjøres gjennom kurs for tillitsvalgte, medlemsmøter, direkte kontakt og rådgivning, Samfunnsviternes nettsider og i de enkelte fylkesavdelinger. Arbeidet med oppbygging og drifting av lokallag vil bli prioritert også i tiden framover. 20