Økonomirapport II 31. august 2009

Transkript

1 Økonomirapport II 31. august 2009 Tromsø kommune Behandles i: Finans og byggeutvalget Formannskapet Kommunestyret

2 Innholdsfortegnelse Innstilling til vedtak Innledning Sammendrag Frie inntekter Fellesutgifter Finansrapport Status tjenesterammer Oversikt 1. Budsjettregulering ifm Tiltakspakken Oversikt 2- Reguleringer mellom tjenesterammer drift Investeringer Oversikt 3- Budsjettregulering investeringer Oversikt 4- Budsjettregulering Vann og avløp Oversikt 5- Budsjettregulering drift(kapitalkostnader) VA Oversikt 6- Revidert/konsekvensjustert økonomiplan investering Innstilling til vedtak 1. Tromsø kommunestyre tar økonomirapport II-09 til orientering 2. Budsjettregulering ifm Tiltakspakken vedtas i henhold til oversikt Budsjettregulering mellom tjenesterammer drift vedtas i henhold til oversikt Budsjettregulering investering vedtas i henhold til oversikt 3 5. Budsjettregulering Vann og avløp vedtas i henhold til oversikt 4 6. Budsjettregulering kapitalkostnader VA vedtas i henhold til oversikt Revidert/konsekvensjustert økonomiplan for investering tas til orientering jfr oversikt 6. 2

3 1. Innledning Rådmannen legger fram økonomirapport II-09 hvor kommunens inntekter og utgifter ikke balanserer ved årsskiftet. Rådmannen må dessverre konstatere at vi fremdeles har stor ubalanse i vår driftsøkonomi, og at dette ikke kan løses før årsskiftet. Det er særskilt innenfor pleie og omsorg at ubalansen synliggjøres. Rådmannen vil også tilkjennegi at vi det siste året har hatt for stor tro på at generelle nedstyringskrav vil få ønsket økonomisk effekt. Spesielt innenfor pleie og omsorg synes det vanskelig å oppnå økonomisk effekt av generelle nedstyringskrav. Rådmannen har de siste månedene gjennomført økonomimøter med en stor del av resultatenhetene innenfor sektoren, og det er rådmannens opplevelse at lederne både forstår og jobber aktiv i forhold til målsetningen med å styre ned. Vi klarer likevel ikke å nå de økonomiske målsetningene vi har satt oss for nedstyringen. Rådmannen ser flere årsaker til denne manglende måloppnåelse. Den ene er knyttet til kompleksiteten i tjenesten, hvor en avgjørelse som tas av i en enhet påvirker en annen enhet økonomisk. En annen årsak er at vi ikke har gode nok systemer for å klare å følge opp endringer i brukergruppa, som for eksempel pleietyngde, og endringer i antall brukere. Dette jobber vi aktivt med å få på plass, og etableringen av et tildelingskontor for alle tjenestene vil støtte dette. Når vi likevel ikke når de resultater som vi ønsker i forhold til den økonomiske situasjonen inneværende år, så handler det også om at det tar tid å evaluere innvilgede vedtak og ikke minst endre grunnlaget for nye vedtak. Videre tar det tid å endre arbeidsoppgaver og turnuser som følge av dette. Samtidig er det ikke tvil om at nedstyringsprosesser er ressurskrevende i seg selv. Dette skriver seg blant annet til at tjenesten opplever høye forventninger fra innbyggere, brukere, pårørende og brukerorganisasjoner om et like godt tjenestetilbud til tross for nedstyring. Rådmannen vil understreke at det er viktig at vi klarer å synliggjøre hvilke tjenester vi faktisk kan gi i fremtiden, slik at forventningene kan møtes. På bakgrunn av økonomirapport I-09 iverksatte rådmannen en del fellestiltak med virkning fra og ut Eksempler på fellestiltak er stillingsstopp, innkjøpsstopp, stopp i kurs og konferansedeltagelse samt ba enhetene redusere bruk av overtid og redusere bruk av vikarer. Effekt av fellestiltak tom aug 08 tom aug 09 Avvik Inventar og utstyr 9,6 8,2-1,4 Kurs og konferanser 10,5 10-0,5 Reiseaktivitet 8,4 8,1-0,3 Overtid 23 20,9-2,1 Bruk av vikarer 51,5 32,2-19,3 Sum ,4-23,6 (Alle tall i mill) Faktisk forbruk på postene Inventar og utstyr, Kurs/møter, Reiseutgifter og Bruk av overtid til og med august 2009 er ca 24 mill.kr lavere enn pr august Rådmannen er glad for at de fellestiltak som er iverksatt ser ut til å virke og at organisasjonen som helhet har tatt ansvar for den anstrengte økonomien. Samtidig er det viktig at tiltakene videreføres ut året slik at effekten blir størst mulig. 3

4 Veien videre I det videre arbeid frem mot økonomiplan vil rådmannen fokusere på følgende: Gjennomføre de tiltak som allerede er påbegynt i forhold til nedstyring Vurdere kritisk hvorvidt noen av de tilbud/tjenester vi har i dag kan legges ned Vurdere de muligheter vi har for å øke våre inntekter Redusere investeringstakten slik at vi ikke øker vår skattefinansierte lånegjeld ASSS-rapporten viser at vi gir et godt tjenestetilbud i Tromsø. En nedstyring av vår drift med for eksempel 75 millioner kroner utgjør ca. 3,2% av vårt totale netto driftsramme. Selv med en så kraftig innsparing vil vi fremdeles kunne gi et godt tjenestetilbud. Rådmannen vil derfor i forslag til økonomiplan synliggjøre hvilket ressursnivå rådmannen mener vi må ha på våre primæroppgaver, slik at vi ivaretar innbyggernes rettsikkerhet og krav på forsvarlig tjenester ut fra sitt behov. Ut over dette vil det være et politisk valg hvilke tjenester vi skal gi, og til hvilken kvalitet. Rådmannen håper kommunestyret vil bruke den fremlagte ASSS-rapporten i arbeidet med budsjett/økonomiplan. 4

5 2. Sammendrag Tabellen nedenfor viser meldt avvik ved årets slutt pr. tjenesteramme. Samlet avvik er 76,5 mill, det ble meldt avvik for 89,7 mill.kr ved økonomirapport I-09. Tjenesteramme Meldt avvik 1001 Politisk styring Administrativ styring, støtte Fellesutgifter Bygg- og eiendom Næringsliv-veiledning støtte Barnevernstjenesten Kommunale/private bh Grunnskole/voksenopplæring/SFO 6, Pleie- og omsorgstjenester 37, Kommunehelsetjenester -2, Sosiale tjenester/forebygging/rus Kultur og idrett 2, Kirker og religiøse formål Forebygging/beredskap brann 0, Fysisk planlegging og tilrettelegging 0, Samferdsel Renter og avdrag Disponert til avsetning Frie inntekter 10 Sum avvik 76,5 Det er budsjettert med å dekke 13,9 mill.kr av underskudd fra 2008 i Dersom kommunen går med underskudd i 2009, noe som prognosen tilsier, vil den budsjetterte inndekningen av underskudd bli strøket jfr strykningsbestemmelsene i regnskapsforskriftene. Da har ikke Tromsø kommune fulgt den plan som er vedtatt for å dekke inn underskuddet fra 2008 og vil derfor bli innmeldt i ROBEK i forbindelse med regnskapsavleggelsen for Å være registrert i ROBEK innebærer at fylkesmannen skal utføre lovlighetskontroll av budsjettvedtak samt at fylkesmannen skal godkjenne nye låneopptak. 3. Frie inntekter De frie inntektene består av skatt og rammetilskudd, eiendomsskatt, samt andre frie statlige overføringer. Skatt og rammetilskudd Skatteinngangen for årets 9 første måneder viser en økning på 6,6 % i forhold til samme periode året før. Tromsø kommune har i 2009 budsjettert med millioner i skatteinntekter, noe som er 8,1 % høyere enn skatteinngangen i Størstedelen av økningen ca 6% er tilknyttet økningen i skattøre dvs hvilken andel av skatten kommunen får beholde. Resterende økning skyldes at faktisk skatteinngang for 2008 ble lavere enn rådmannen la til grunn i sitt budsjettforslag for Skatteanslag for 2009 fra regjeringen i kommuneproposisjonen tilsier en skattevekst på 5,5 % for 2009,mens faktisk skattevekst for landet pr. utgangen av august er 8,1%. 5

6 Det er knyttet stor usikkerhet til skatteinngangen resten av 2009 og om virkningen av finanskrisen vil redusere skatteveksten vesentlig. Ulik skatteinngang mellom kommunene utjevnes av det den enkelte kommune får i rammetilskudd. Tromsø kommune har skatteinngang under gjennomsnittet og får økt rammetilskudd. Utfra prognosemodellen til KS(Kommunens Sentralforbund), som de aller fleste kommuner bruker, medfører skattevekst hittil i år at Tromsø kommune kan holde anslaget på skatt og rammetilskudd uendret for Skatt og rammetilskudd er budsjettert med mill.kr i Rådmannen velger derfor å ikke endre på anslaget for skatt og rammetilskudd. Redusert rentekompensasjon ifm Tiltakspakken I ksak 23/09- Økonomisk tiltakspakke ble frigjorte midler som følge av økt rentestøtte til skolebygg og økt bevilgning til sykehjem og omsorgsboliger anslått til 11,5 mill.kr og disse midlene ble budsjettert som økt rentekompensasjon. I ettertid har imidlertid effekten av rentestøtten kun visst seg å bety at regjeringen betaler ut mer av rentestøtten tidligere enn først planlagt og innebærer således ikke noen økning i den totale rentestøtte slik som rådmannen forutsatte i ksak 23/09. I forhold til Husbankens totale godkjente prosjektramme gjenstår ca 95 mill kr igjen som tilskuddsgrunnlag, og som vil innebære et rentestøttetilskudd på kr 3 mill for årene For de prosjekter som er ferdige i 2009 vil imidlertid kommunen kunne søke rentestøtte og dette beløpet er anslått til ca 1,5 mil.kr, men totalt sett reduseres rentekompensasjon med 10 mill.kr. for 2009 på tjenesterammen frie inntekter(9901). 4. Fellesutgifter Kompensasjon lønnsvekst Lønnsoppgjøret for 2009 er blitt gjennomført etter de budsjettrammer som ble vedtatt i økonomirapport I-09, og rådmannen forventer ikke noe avvik mellom budsjettert lønnsavsetning og faktisk lønnskompensasjon. Pensjonsutgift 2009 Nye beregninger fra kommunens pensjonsleverandører viser at forventede pensjonsutbetalinger og netto pensjonskostnad for 2009 blir 5 mill.kr høyere enn budsjettert(tjenesteramme 2001). Underskuddsdekning kommunale foretak Kulturhuset KF har de siste år hatt underskudd og har i 2009 budsjettert med å dekke inn til sammen 2,1 mill.kr hvorav 0,5 mill.kr er tilknyttet 2007 og 1,6 mill.kr tilhører Kommunen bevilget i ,6 mill.kr til underskuddsdekning for Som følge av at Kulturhuset KF hadde et regnskapsmessig merforbruk gikk overføringen med til å redusere merforbruket og ikke til å dekke underskudd fra Økonomirapporteringen hittil i 2009(ksak 130/09) tilsier ikke at Kulturhuset KF vil klare å dekke inn til sammen 2,1 mill.kr. nå i Rådmannen finner imidlertid ikke å kunne dekke opp underskuddet i den økonomiske situasjonen som kommunen er i. I tillegg legger rådmannen vekt på det ikke er avgjort hvordan Kulturhuset skal organiseres fremover. To andre kommunale foretak(tromsø Miljøpark KF og Remiks KF) har hatt underskudd som dersom de ikke hadde klart å dekke dette inn selv måtte blitt dekket av kommunen. Disse 6

7 selskapene opphører imidlertid som kommunale foretak og går over til å bli et aksjeselskap. For Tromsø Miljøpark KF skjer dette allerede nå i høst, mens Remiks KF opphører Etter rådmannens syn må underskuddene inngå som en del av det nye aksjeselskapet. Formannskapets disposisjonskonto Det er i 2009 budsjettert med en bevilgning på kr på formannskapets disposisjonskonto. Denne bevilgningen er redusert med kr ,- i følgende saker : til proteseverkstedet i Gaza til Bjerkaker barnehage i fsak 86/09 for å støtte studenter med barn i bhg som delfinansiering av opprettelsen av Visit Tromsø Region AS jfr ksak 88/ til utredning om Inntektssystemet gjort av KS jfr fsak 160/ til Internasjonal Eldredag jfr fsak 165/ til Selvhjelpsstiftelsen jfr ksak 137/ til TV-aksjon 2009 jfr fsak 187/09 Gjenstående beløp på formannskapets disposisjonskonto er da Finansrapport Kommunestyret har den 29 mar. 2006, sak 62, vedtatt reglement for finansforvaltning i Tromsø kommune. Reglementet er utarbeidet i samsvar med kommunelovens 52, samt tilhørende forskrifter. Formålet med forvaltningen er ønsket om å sikre stor grad av forutsigbarhet i netto finansutgifter. Forvaltning og plassering av ledig likviditet Likviditetsutvikling Tromsø kommune har hatt en positiv likviditetsutvikling de senere år, men merker nå at likviditeten er mer presset i 2009 enn foregående år. Kommunen har både ubrukte lånemidler og fondsavsetninger som bidrar til den daglige likviditet. Tromsø kommune har ingen problemer med å dekke sine løpende forpliktelser. Det er store svingninger i likviditeten i løpet av året, jfr. figur 1. Figur 1: Saldo på hovedkonto (i tusen.kr) 7

8 jan. 31. jan. 2. mar. 1. apr. 1. mai. 31. mai. 30. jun. 30. jul. 29. aug Det har vært en gjennomsnittlig saldo i perioden på 275 mill.kr, mens gjennomsnittet i samme periode 2008 var på 323 mill.kr. Alternative plasseringsinstrumenter som er benyttes er sertifikater og obligasjoner utstedt av banker, kredittforetak og kraftselskap. Tabellen nedenfor viser sammensetning av kommunens plasseringer pr

9 Tabell 1: Kapitalplasseringer pr Utestående nom. beløp Markedsverdi pr Løpetid (år) Rentedurasjon Type Forfall Obligasjon : Hegra Sparebank 06/ ,45 0,19 Sparebank1NN 06/ ,45 0,19 Sparebanken Hedmark 08/ ,58 0,08 Sparebank1NN 07/ ,72 0,22 Sparebank1 Gruppen AS 05/ ,79 0,04 Sparebanken Midt-Norge 08/ ,79 0,04 Eidsiva Energi Holding 05/ ,83 0,08 Sparebanken Narvik 08/ ,07 0,08 Ørland Sparebank 07/ ,13 0,13 Grong Sparebank 07/ ,24 0,24 Bamble og Langesund Sparebank 08/ ,39 0,14 Sparebanken Øst 08/ ,40 0,40 Evje og Hornnes Sparebank 08/ ,45 0,20 Orkdal Sparebank 08/ ,45 0,20 Ofoten Sparebank ,48 0,23 Åfjord Sparebank ,53 0,04 Sparebanken Narvik 06/ ,56 0,06 Sparebank1 Hallingdal 08/ ,58 0,08 Kvinesdal Sparebank 07/ ,59 0,10 Hjelmeland Sparebank 08/ ,79 0,04 Surnadal Sparebank 08/ ,83 0,08 Melhus Sparebank 08/ ,98 0,23 Skudenes og Aakra Sparebank 08/ ,03 0,05 Bjugn Sparebank 08/ ,05 0,06 Helgeland Sparebank 08/ ,56 0,04 Sparebanken Volda og Ørsta 07/ ,69 0,19 Rygge Vaaler Sparebank 08/ ,79 0,04 Sparebank1 SR-Bank 08/ ,38 0,13 Sparebanken Vest 08/ ,67 0,17 Sparebanken Vest 09/ ,09 0,10 Sparebanken Pluss 08/ ,17 0,16 DnBNOR 09/ ,45 0,20 SUM : Totalt sett hadde Tromsø kommune en disponibel likviditet pr på 559 mill.kr Uro i finansmarkedene medførte unormalt store kurssvingninger i norske bankobligasjoner. Tromsø kommune måtte regnskapsføre ett kurstap på 6,8 mill.kr på obligasjonsporteføljen i Kurstapet er nå hentet inn, og verdien av kommunens obligasjonsportefølje har steget med nærmere 1,57 % i løpet av Det er siden siste finansrapport pr gjort enkelte omdisponeringer ved at det er inntatt enkelte nye bankobligasjoner ved noe lengre løpetid. Dette for å øke den løpende 9

10 renteavkastning, samt å bidra til at kurstapet fra 2008 nå er inntatt. For øvrig har en obligasjonsplassering i Hafslund gått til forfall den Avkastning og risiko på plassering I forvaltning av likviditet legges det vekt på lav finansiell risiko og en høy grad av likviditet, jfr. kommunens vedtatte finansreglement. I forhold til å redusere risiko knyttet til plasseringer i bankobligasjoner gjøres vurderinger av blant annet bankens størrelse, generelle økonomiske utvikling og rating, og løpetiden på plasseringen. Referanseindeks er 1 måned pengemarkedsrente NIBOR. Figur 2: 1 mnd NIBOR, ,00 4,00 (%) 3,00 2,00 1, Rentene har variert mellom 1,51 % til 4,05 %, med en gradvis nedgang første halvår De siste to måneder har rentene holdt seg stabile i underkant av 2 %. Avkastningen på plasseringer har blitt redusert i takt med lavere rente i Norge. Tabell 2 gir oversikt over avkastning sammenlignet med referanseindeks. Tabell 2: Avkastning på plassering Plassering Pr Mnd NIBOR (referanse) 2,49 % Alternativ sertifikat og obligasjonsplasseringer 5,53 % Løpende avkastning på plasseringer i sertifikat- og obligasjonsmarkedet er langt høyere enn 1 mnd NIBOR som følge av gode kredittmarginer på bankobligasjoner og høyere markedsverdi på porteføljen. Forvaltning av låneporteføljen Sammensetning av låneporteføljen 10

11 Tromsø Kommune hadde en langsiktig lånegjeld 1 pr på 4,164 mrd.kr. Det er foretatt tre nye låneopptak i forbindelse med investeringer i 2009, totalt sett på 400 mill.kr. I tillegg er det opptatt 70 mill.kr som startlån i Husbanken som videreformidles gjennom boligkontoret. Tabell 3 gir oversikt over sammensetning av kommunens restgjeld pr Tabell 3: Låneinstitusjoner (i tusen.kr) Lånegjeld Sertifikatlån Obligasjonslån Kommunalbanken Kommunekreditt Husbanken - Oppføringslån Husbanken Startlån, Videreformidling Sparebank1 Nord-Norge SUM Risikostyring Tromsø kommune skal ha en risikonøytral sammensetning av låneporteføljen. Det betyr at man skal søke å stabilisere renteutbetalinger over tid. For å oppnå dette er man til enhver til nødt å ha deler av lånene bundet opp i langsiktige faste rentekontrakter. I henhold til finansreglement skal gjennomsnittlig gjenværende levetid på samlet lånegjeld være mellom 1 og 4 år. I tillegg til ordinære fastrentelån benyttes rentesikringskontrakter (swap-avtaler)for å opprettholde risikomål i forhold til kommunens lån. Bakgrunnen for dette er at det gir kommunen bedre rentemarginer, og samtidig skaper større fleksibilitet i rentestyring av låneporteføljen. 1 Korrigert for avdragsavsetninger 11

12 Tabell 4: Rentesikringskontrakter ( i tusen.kr) Avtaler Lånebeløp Forfall Nom.rente Nr ,43 % Nr ,11 % Nr ,99 % Nr ,59 % Nr ,97 % Nr ,99 % Nr ,00 % Nr ,00 % Nr ,18 % Nr ,88 % Nr ,38 % Nr ,04 % Nr m NIBOR (31.08: 2,46 %) Nr m NIBOR -0,70% (31.08: 1,76 %) SUM Rentesikringskontraktene er inngått i kombinasjon med ordinære låneavtaler i Kommunalbanken, Kommunekreditt og Husbanken. Nøkkeltall - låneporteføljen Startlån i Husbanken er i det videre holdt utenfor analysene. Tabell 5 gir oversikt over gjennomsnittlig rente på kommunens lån og rentesikringskontrakter. Tabell 5: Nom. Lånerenter Avtaler Gj.snittlig rente Låneavtaler 2,59 % Rentesikringskontrakter 5,06 % Totalt 4,26 % Tabell 6 gir oversikt over låneporteføljens risikoprofil målt gjennom begrepet durasjon. 2 Tabell 6: Durasjon Avtaler Durasjon Lån inkl. renterefusjoner fra staten 1,98 Lån ekskl. renterefusjoner fra staten 2,29 Durasjonen sier noe om hvordan den gjenværende gjennomsnittlige bindingstiden på kommunens lån er. I forhold til rammene for risikostyring på mellom 1 til 4 år er kommunens rentebinding tilfredsstillende. 2 Durasjon: Et løpetidsbegrep. Gjennomsnittlig løpetid for en kontantstrøm, der tiden frem til hver enkelt betaling er veiet med nåverdien til betalingen. 12

13 I vurdering av fremtidig rentetilpasning legges vekt på; - forventninger til fremtidig rentenivå - budsjettert rentenivå og gjeldsbelastning til Tromsø kommune Tabell 7 viser fordeling av kommunens lån ut fra gjenværende rentebinding. Tabell 7: Gjenværende rentebinding Bindingstid % - andel år 43,0 % 1-3 år 11,9 % 3-5 år 40,1 % Over 5 år 5,0 % Oversikten viser at kommunen har i underkant av 50 % av lån knyttet til flytende rentekontrakter. De siste låneopptak som er foretatt er gjort med flytende rentetilknytning for å utnytte ett fallende rentemarked. Det er videre inngått fastrentekontrakter med relativ lang bindingstid, hvor om lag 40 % har forfall mellom 3-5 år. Prognose renter og avdrag 2009 Rentenivået har falt gradvis i løpet av det første halvår De siste måneder har rentene stabilisert seg, og kommunens flytende innlånsrenter ligger i dag på om lag 2 %. Det forventes nå at Norges Bank gradvis vil begynne å øke rentene, og i markedet prises det nå inn en rente på 2,7 % i mars Tromsø kommune står i dag ovenfor en flytende lånerente som er lavere enn det som ble lagt til grunn i økonomirapport Renteutgifter antas å bli 12 mill.kr lavere enn det som ble lagt til grunn i rev.budsjett Renteinntekter relatert til byggelån forventes å bli 5 mill.kr høyere enn budsjettert. Dette skyldes at byggetiden i flere investeringsprosjekter har trukket ut i tid og dermed påført prosjektene høyere finansutgifter. I utgangspunktet vil dagens rentenivå tilsi lavere renteinntekter. Dette blir imidlertid kompensert av tilbakeføring av fjorårets kurstap på obligasjoner, samlet gir dette en merinntekt på 1 mill.kr. Ett lavere rentenivå medfører at renteinntekter fra kommunale selvkostområder, Vann /Avløp og Barnehager, blir 10 mill.kr lavere enn forventet i forrige økonomirapport. Totalt sett forventes 8 mill.kr i lavere netto renteutgifter og renteinntekter fra selvkostområder. 6. Status tjenesterammer (kun tjenesterammer med avvik kommenteres) Tjenesteramme Bygg, eiendomsdrift og boligtjeneste Prognosen for tjenesteramme Bygg, eiendomsdrift og boligtjeneste tilsier et mindreforbruk på 4,0 mill kr for 2009 som er knyttet til lavere strømutgifter enn budsjettert. Tjenesterammen meldte avvik og samtidig tiltak for å dekke inn avviket på til sammen 6,3 mill.kr ved Økonomirapport I-09. I tillegg fikk tjenesterammen et nedstyringskrav på 2,5 13

14 mill.kr. Ved reduksjon av aktivitet hos Eiendom er det først og fremt aktiviteten på vedlikeholdssiden som må reduseres. Status på tiltakspakken fra staten I ksak 23/09- Økonomisk tiltakspakke fra Regjeringen fikk Tromsø 44,2 mill.kr i tilskuddsmidler til vedlikehold og rehabilitering. Et krav som er stilt til dette tilskuddet er at de tiltak som kommunene har bevilget midler til enten skal avsluttes eller være påbegynt i i motsatt fall kan staten kreve midlene tilbake. Det er ingen indikasjoner på dette i dag. Enkelte prosjekter søker om å få overført budsjettmidler til 2010, se Tabell Budsjettregulering ifm Tiltakspakken. ( i hele 1000) Prosjekt Prosjekt (T) Regnskap per Budsjett Merknad Fasadearbeid pågår. Innhentet tilbud på ventilasjonsarbeid Sandnessund skole Sluttføres Skittenelv skole Fasadearbeid sluttført. Kr rimeligere enn stipulert.resterende midler kan omdisponeres. Regnskap Prosjekt Prosjekt (T) per Budsjett Merknad Entrepenør engasjert. Det bygningsmessige starter opp i september. Ventilasjonen blir noe dyrere enn stipulert. Kan omdisponere midler fra andra prosjekt som får positivt 8803 Kroken skole avvik Skjelnan skole Fasadearbeid avsluttet. Revidert budsjett kr Resterende midler kan omdisponeres Kattfjord skole Takarbeid avsluttes i september. Råteskader på vegg har medført tilleggsskostnad på ca kr Mortensnes skole - uterom Ferdigstilles vår Ca kr søkes overført til IKT skolebygg Igangsatt av Sits og IT. Faktura på 3. mill kr oversendes Eiendom for belastning i Sommerlyst fritidsklubb - renovering Starter opp i november. Ferdigstilles Noe midler søkes overført itl Tromsdalen barnehage Varmegolvet er kommet på plass, men det gjenstår en del arbeide. Sluttføres i Lunheim barnehage Arkitekt nylig ferdig med beskrivelse. Sluttføres i Skittenelv barnehage Varmegolvet er kommet på plass, men arkitektens arbeide med soveskur er ikke ferdig. Sluttføres i Flere barnehager-ren bhagejord Ferdigstulles 2009 med en sluttsum på ca 1,9 mill kr. Det blir søkt støtte fra SFT med 30 % (ca kr )som utbetales før Tilskuddet dekker kostnadsoverskridelsen Kvaløysletta barnehage Ferdigstilles vår Ca kr søkes overført til Kroken helsestasjon Arbeidet utført, uten utskifting, kun justering av anlegget. Hele beløpet kan overføres til andre prosjekt med korrigerte budsjett Grønnegt 12 - rus/psyk Arbeidet satt på vent inntil de endelige kostnadene for prosjektet er innhentet Heracleum bo og servicesenter Sluttføres september Laureng bo og servicesenter Sluttføres oktober 2009 Alarmanlegget blir ikke skiftet ut, kun justert slik at beløpet 8818 Kroken sykehjem kan omdisponeres til andre prosjekt. Arbeidet starter opp når arbeidet med Rådstua er ferdig Verdensteatret Budsjett reguleres mot Rådstua Rådstua Vestegt Ferdigstilles Budsjett reguleres mot Verdensteateret Kunstisbanen m/kafebygning Arbeidet sluttført. 14

15 Prosjekt Prosjekt (T) Regnskap per Budsjett Merknad Arbeid ute på anbud. Oppstart i 2009, men ikke ferdig før 8822 Krokenhallen Må søke om overføring av midler til Alfheim svømmehall Sluttføres i Stakkevollan svogidrettshall Arbeidet sluttføres i oktober 2009 Arbeidet sluttført. Budsjettoverskridelse skyldes at det er 8825 Stakkevollan - sportsgulv lagt et større golv areal enn forutsatt i prognosen. Tiltak for å sikre rømningsveier fra trapperom for blant andre" Bukta" husene starter i 2009, Noen midler søkes 8826 Brannsikring overført til Kommunale boliger - generelt Arbeidet med utsifting av sikringsskap pågår. Noen av midlene søkes overført til Solstuen - lekeplass Ferdigstilles vår Ca 1mill kr søkes overført til Prestenggata Arbeidet ferdig. Suttnota ikke utbetalt Veidekke, asfaltering, lapping Arbeid pågår. Sluttføres Støysikring Støykartlegging igangsatt. Tiltaksutredning for en del boliger igangsatt. Sluttføres Opprustnig busskur Arbeid pågår.sluttføres Veier/lysløype - park Arbeid pågår.sluttføres Fortau/kantstein Arbeid pågår.sluttføres Utbedring Reiervik,Bellvik og Vikran kai Vikran ferdig. Reiervik pågår. Bellvik starter uke 40 - Bellvik er den største kai jobben. Sluttføres Oldervik molo Ikke startet, arbeid utføres i august/ september. Sluttføres Brensholmen molo Arbeid pågår. Sluttføres september Storgata - rehab Arbeid pågår. Sluttføres Rassikring Vallhall 400 Rasfarlig område, betinger gjennomføring og sikringstiltak omgående. Oppstart september. Kan bli noe dyrere en først antatt Rassikring Kortbølgen 450 Rasfarlig område, betinger gjennomføring og sikringstiltak omgående. Kostnad ventes å bli høyere enn antatt. Under avklaring. Kostnad Kortbølgen ca kr , Oversikt 1. Budsjettregulering ifm Tiltakspakken Budsjettendringer Tiltakspakken(drift) Konto Tjeneste Ansvar Prosjekt Tekst Vedt.buds Endring Rev. budsj Solstuen lekeplass Mortensnes skole Kvaløysletta barnehage Tjenesteramme Barnevernstjenesten Barnevernstjenesten forventer et merforbruk på 3 mill kr ved årets slutt og dette er 1 mill.kr mer i avvik enn det som ble meldt i Økonomirapport I-09 når en tar hensyn til at Barnevernet fikk tilført 5 mill.kr i Økonomirapport I-09. Barnevernet ble i Økonomirapport I-09 bedt om å nedstyre/tilpasse budsjettet med 3 mill.kr, men med stadig flere klienter er dette vanskelig. Barnevernet har for tiden ingen tidsfristbrudd med hensyn til administrativ behandling av bekymringsmeldinger. Meldinger blir behandlet innenfor de lovmessige frister. Den desidert største nåværende utfordringen er iverksetting av tiltak, dvs. få effektuert de tiltak hvor det er 15

16 fattet hjelpetiltak. I alt ca 170 barn venter på slik iverksetting. Dette tall er altfor høy og bør raskt reduseres vesentlig. Rådmannens ambisjon er at dette tallet skal være vesentlig redusert ved årsskiftet. Rådmannen vil i holde helse- og omsorgskomiteen løpende orientert om utviklingen på dette området. Som kjent har det vært en betydelig kostnadsøkning innen barnevernet de siste årene. Den oppadgående trenden har vært nokså gjennomgående på landsbasis. Økningen ser nå imidlertid til å flate noe ut. Rådmannen ser det ikke som realistisk med tilpasninger innenfor budsjettrammen for denne sektoren. Tjenesteramme Kommunale/private barnehager Barnehagerammen, både den private og den kommunale, forventer et merforbruk på ca.10 mill.kr som er knyttet til at kommunen ikke har finansiering til å dekke opp det tilskuddet som kommunen er lovpålagt å gi de ikke-kommunale barnehagene gjennom barnehagereformen. Driftsmessig går de kommunale barnehagene i balanse. Barnehagerammen meldte totalt et avvik på 21,0 mill.kr. ved Økonomirapport I-09. Den kommunale barnehagesektor iverksatte tiltak for 1,8 mill.kr som skulle gjennomføres i Videre fikk tjenesterammen tilført 8 mill.kr ved behandlingen av økonomirapport I-09. Resterende avvik på 11,2 mill.kr skulle tilpasses mot budsjett. Av tiltakene som ble foreslått innenfor den kommunale barnehageramme i økonomirapport I/09 er det særlig endret arealnormen for barn under 3 år som påvirker inntektssiden. Her ble normen endret fra 5,5 m2 pr. barn til 5 m2. For de kommunale barnehager har dette konkret medført en netto tilføring av 41 nye barnehageplasser som igjen har gitt en netto merinntekt på 1,1 mill.kr. Et annet tiltak som ble iverksatt i økonomirapport I/09, var kutt i tildeling av tilskott for private barnehage basert på endringer i barns aldersstruktur gjennom høsthalvåret.(kommunale barnehager har ikke fått slik kompensasjon). Effekten av tiltaket har det foreløpig ikke vært mulig å estimere. Slik effekt er ikke mulig å beregne før alle private barnehagenes endringsmeldinger for 2009 er registrert. For øvrig har de kommunale barnehagene søkt å nedstyre driften så langt det har vært forvarlig mulig. Tjenesteramme Grunnskole/voksenopplæring/SFO Tjenesterammen melder et avvik på 6,8 mil.kr ved årets slutt. Tjenesterammen meldte et avvik på 8,23 mill.kr ved økonomirapport I-09 og fikk i tillegg et nedstyringskrav på 2,0 mill.kr. Tjenesterammen hadde meldt inn tiltak for 8,23 mill.kr hvorav tiltak for 4,32 mill.kr ble vedtatt. Meldt avvik innenfor tjenesteramma er i stor grad knyttet opp mot elevrelaterte forhold; nødvendig å sette inn ekstra tiltak ut fra enkeltelevers særskilte behov. I tillegg er noe av merforbruket relatert til innkjøp av datautstyr og nødvendige anskaffelser på inventarsiden, samt kjøp av vikartjenester. Oppfølging/status for vedtak i ØK-rapp I

17 Nr Tiltak Høst Avvik Merknad 1 Frukt og grønt reduseres 1,0 1,0 0 2 Styrking trinn 0 0 Ikke vedt 3 Generell rammereduksjon 2,41 5,8 0 4 Leirskole 0,2 0,6 0,2 5 SFO økt foreldrebetaling 0 3,0 0 6 SFO ordning for trinn 0 0 Ikke vedt 7 Fysisk aktivitet på trinn 0,15 0,4 0 8 Skolestruktur 0,2 3,0 0?9 Prosjekt Fleksibel skolestart 0,06 0, Refusjoner andre kommuner 0,7 0, Prosjekt atferdsrettede tiltak i skolene 0 0 Ikke vedt 12 Utdanningsvalg 0,25 0, Stillingsreduksjon PPT -0,25-0,6 Styrket 14 Stillingsreduksjon SITS 0 0, Stillingsreduksjon VO 0,25 0,6 0 Til sammen 4,97 0,2 Kommentar til de ulike tiltakene 1. Frukt og grønt er gjennomført i henhold til vedtak. 3. Generell rammereduksjon er lagt i enhetenes budsjett fra høst 09, gjennom en samlet reduksjon i timetall og driftskostnader. 4. Tiltaket er satt i verk, men det er vanskelig å bedømme innsparingen. Avtalene med leirskolene for 2010 og videre er sagt opp, noe som betyr at fremtidige depositum ikke er innbetalt. Innsparingen fra 2010 og utover er satt for lavt. Lønnskostnader og oppholdskostnader knyttet til leirskole dekkes ikke over samme budsjettkonto. Å kutte leirskole vil medføre en bedring av lønnsrammen på rundt 1,4 mill. 7. Fysisk aktivitet på trinn er gjennomført ved at det er lagt inn lønnsmidler tilsvarende assistent i stedet for lærer. 8. Skolestruktur er gjennomført ved at Tromvik og Ersfjordbotn skoler og Sjursnes og Ramfjord skoler er slått sammen som enheter fra høst Prosjekt fleksibel skolestart blir ikke videreført inneværende skoleår. 10. Refusjon andre kommuner er vanskelig å bedømme, men rutinene for innkreving er blitt bedre. 12. Utdanningsvalg er gjennomført ved at kostnadene for hospitering og overføring av midler til fylkeskommunen er redusert. 13. Stillingsreduksjon PPT ble endret ved politisk behandling til at PPT skulle styrkes med 1 stilling. Styrkingen har vært brukt til å regulere et for høyt antall stillinger i forhold til budsjett. 15. Stillingsreduksjon VO er gjennomført ved at del av stilling til ansatt er overført til prosjekt. Tjenesteramme 4001 pleie- og omsorgstjenesten Meldt avvik for Pleie- og omsorgssektoren er 37,5 mill.kr. mot 33,8 mill.kr som ble meldt i Økonomirapport I-09. Institusjonstjenesten (sykehjem) melder et samlet merforbruk på om lag 6,35 mill. kroner i økonomirapport 2, mot 3,8 mill kroner som ble meldt i økonomirapport Dette er en økning på ca. 2,5 mill kr fra forrige økonomirapport. Årsaken til økningen i merforbruket i institusjonstjenesten er i hovedsak: Kostnader vedrørende korttidsplasser har økt 17

18 Økt sykefravær Merforbruket innenfor hjemmetjeneste inkl. innbyggere med utviklingshemming er anslått til 24 mill. kr, mot 23 mill. kr i økonomirapport 1 Dette er en økning på ca.1 mill. kr fra forrige økonomirapport. Økningen skyldes i hovedsak: økning i antall brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand økt pleietyngde i pu-tjenesten merkostnader på avlastning og barneboliger for funksjonshemmede barn og unge Rus- og psykiatritjenesten, rehabiliteringstjenesten, sentralkjøkken og allmennlegetjenesten melder et samlet merforbruk på 2,15 mill. kr mot 7 mill. kr i økonomirapport 1. Rus og psykiatri: merforbruk 1,5 mill. kr mot 4,2 mill. kr i økonomirapport 1; iverksatte tiltak gir bare en effekt på 2,7 mill kr pga at noen stillinger ikke har vært mulig å holde vakante. Rehabilitering: merinntekt 0,6 mill kr, mot merkostnad 2,5 mill kr i øk. rapport 1. Dette skyldes høyere refusjoner enn forutsatt., samt at tildelingskontoret har overtatt tildeling av BPA, noe som medfører at tidligere meldt merforbruk nå er et mindreforbruk. Sentralkjøkkenet: mindreinntekt 0,95 mill kr; skyldes mindreinntekt middag for hjemmeboende med inntekt under 2 G. Almennlegetj.: merkostnad lønn sykehjemsleger 0,3 mill. kr. Samme som i økonomirapport 1. Tildelingskontoret melder et merforbruk på 5 mill. kr. Enheten har overtatt ansvaret for klientbaserte utgifter til brukerstyrt personlig assistent (BPA) for brukere under 67 år fra Rehabiliteringstjenesten. Budsjettet på 15,3 millioner kr ble overført og forventes å overstiges med rundt 5 mill. kr ved utgangen av desember Dette skyldes til dels nye brukere, samtidig som budsjettet i utgangspunktet har vært for lavt. Det jobbes med å se på de vedtakene som hver enkelt bruker har, for å se om det er samsvar mellom tildelte og forbrukte timer. Dersom en bruker ikke benytter de tildelte timene, vil vi motta refusjon fra ULOBA for 70 % av de ubenyttede timene. Dette kan medføre at meldt avvik blir lavere enn meldt her. Merforbruk fordelt på hjemmetjeneste, sykehjem og øvrige enheter 18

19 Oversikten viser at merforbruket i sektoren knytter seg både til den tradisjonelle eldreomsorgen, og tjenester til brukere under 67 år. Utfordringer knyttet til merforbruk. Økt behov i avlastning. Avlastningen for funksjonshemmede (barn og unge) har hatt overbelegg med 2-3 plasser hele året. Årsaken er et 2-3 familier har hatt akutt behov for avlastning til sitt funksjonshemmede barn på grunn av alvorlig sykdom i familien og hvor de foresatte ikke har vært i stand til å ta daglig omsorg for sitt barn. Økningen i behov for avlastning fører til en merutgift tilsvarende 1,5 mill kr. Økt behov for barneboliger Kommunen disponerer 4 barneboligplasser, og har i løpet av året vært nødt til å etablere 1,5 nye plasser. Årsaken til dette er at de foresatte ikke kan ivareta omsorgen pga. barnas store og komplekse somatiske helseproblemer. For et av barna har rask utvikling i et kompleks sykdomsbilde medført behov for barnebolig. Merutgift er stipulert inntil 0,5 mill. kroner i Gjennomføring av tiltak Iverksetting av tiltak har generelt vist seg å ta lenger tid enn hva rådmannen i utgangspunktet har forutsatt. Omstillingsprosesser, gjennomgang av tiltak og endring av turnuser får derfor ikke så stor effekt på kort sikt som en hadde trodd. Status tiltak vedtatt i ksak 77/09-Økonomirapport I-09. Pleie- og omsorgssektoren meldte tiltak for 13,9 mill.kr. To av tiltakene som var foreslått med økonomisk effekt i 2009 på 2,6 mill.kr ble ikke vedtatt. Vedtatte tiltak i k-sak 77/09 utgjorde 11,3 mill kr. Tilpasningskravet til pleie- og omsorgssektoren ble satt til 19,9 mill.kr. 19

20 Tiltak Tabell- Vedtak K-sak 77/09 Vedtatte Tiltak 2009 Effekt Stilling PROFIL, 0,25 årsverk holdes vakant Fagkonsulentstilling, 1 årsverk holdes vakant Reduksjon av innkjøp og reduksjons av driftsutgifter Tiltak utgår Reduksjon av årsverk - bogrupper Omlegging av kjøkkendriften/stenging av kafé Laureng Avdeling Brensholmen, nattevakt Turnustilpasninger Tiltak utgår Samordning av avdelinger (soner) Avlastningsenhet, Seminaret Barnebolig, nedstyring Sommereng bobase, nedstyring Fløya bobase, nedstyring Kveldroveien bobase, nedstyring Avvikling av privat tjenestetilbud Aleris Ungplan Psykiatrisk boligtjeneste, endring av turnus 18. Avd. Psykisk helsetjeneste, vakante stillinger 19. Avdeling for arbeid og aktivitet, 1 stilling holdes vakant 20. Omjusteringer vikarbruk 21. Utekontakten, holde en stilling vakant 22. Miljøarbeidertjenesten, omgjøring av turnus 23. Diverse tiltak Sum tiltak Sum Kommentar til de ulike tiltakene: 1. Stilling PROFIL Tiltaket er iverksatt og innsparingen er som forutsatt. 2. Fagkonsulentstilling, holdes vakant Tiltaket er iverksatt og innsparingen er som forutsatt. 3. Innkjøp og reduksjon av driftsutgifter Tiltaket er iverksatt og innsparingen er som forutsatt. 4. Reduksjon av langtidsplasser Tiltaket utgår jf. vedtak i ksak 77/ Reduksjon årsverk, bogrupper (avdelinger) Ansatte er omstilt og reduksjonen gir kun 3/12 effekt for Helsetilsynet i Troms og Arbeidstilsynet har bedt om nærmere informasjon i forbindelse med gjennomføring av vedtaket. Tiltaket satt på vent. 6. Omlegging av kjøkkendriften og stenging av kafé på Laureng Tiltaket er under arbeid, ingen effekt i