Grunnskolelærer for trinn-Fleksibel

Transkript

1 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Grunnskolelærer for trinn-Fleksibel Beskrivelse av studiet Grunnskolelærerutdanningen er et fleksibelt organisert fulltidsstudium basert på fysiske samlinger ved Universitetet i Nordland (6-8 samlinger), samt nettstøttet undervisning og øvrig arbeid mellom samlingene. Den fleksible organiseringen innebærer blant annet at forelesninger i stor grad legges ut på nett. Arbeidet i - og mellom samlingene vil i stor grad baseres på studentaktiv læring gjennom ulike arbeidsformer som i tillegg til forelesninger, vil kunne være for eksempel nettmøter, nettdiskusjoner, foredrag, øvelser i ledelse av læringsarbeid, osv. Deler av undervisningen er obligatorisk, og for stort fravær eller manglende forprøver kan føre til at kandidaten ikke får fremstille seg til eksamen. Nærmere informasjon fins i de ulike emneplanene samt i de respektive semesterplanene. Praksisopplæringen gjennomføres på praksisskoler som Universitetet i Nordland har avtale med. For grunnskolelærerutdanning trinn er det obligatorisk med pedagogikk og elevkunnskap, 60stp. Sammensetningen av de øvrige fagene på til sammen 180 studiepoeng, velges ut fra følgende kriterier: Valg 1 (60 studiepoeng): Ved Universitetet i Nordland velger studenten enten norsk eller matematikk de to første studieårene. Utdanningen skal omfatte minst tre undervisningsfag, hvert på 60 studiepoeng med unntak av ved overgang til masterutdanning etter tredje studieår. Studenter som søker overgang til masterutdanning, gjøres oppmerksom på at mastergraden må fullføres for å oppnå en komplett grad som grunnskolelærer. Ett undervisningsfag kan i fjerde studieår erstattes av et skolerelevant fag[1] på 30 studiepoeng. Ved overgang til masterutdanning etter tredje studieår, vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i det fjerde året i grunnskolelærerutdanningen. Under skisseres de valgfrie fagene vi kan tilby, med forbehold om tilstrekkelig antall studenter innen hvert fag, samt endringer i fagvalgstilbudet, jf. "Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland" 9.4. og 12 ( ltdoc=/sf/sf/sf html#map004): Valg 2 (60 studiepoeng): Engelsk, Naturfag eller Musikk. Valg 3 (60 studiepoeng): Kroppsøving, RLE eller Kunst og håndverk (campusfag), eller to fag, valg 3 og 4 (30 studiepoeng hver): Kroppsøving, RLE eller Kunst og håndverk (campusfag) eller skolerelevante fag som ulike spesialpedagogiske emner, Utefag, Pedagogisk entreprenørskap, IKT og læring, Skapende virksomhet i barnehage og skole, Friluftsliv etc. 100 dager praksis er obligatorisk og skal være veiledet, vurdert og variert gjennom studieprogrammet. Praksisopplæringen er nærmere beskrevet i emneplanen for praksis.det gis ikke fritak for praksis, men legges til rette for at godkjent fravær i løpet av praksisperioden kan tas igjen. En obligatorisk bacheloroppgave er lagt til vårsemesteret 3.studieår. Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode utgjør 15 studiepoeng av faget pedagogikk og elevkunnskap. Bacheloroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid knyttet til skolens virksomhet, og er nærmere beskrevet i emnet PED127L. I studiet inngår flere tverrfaglige emner, som for eksempel drama, flerkulturell forståelse, samiske forhold og begynneropplæringen. [1] Skolerelevante fag er fag som er relevante for undervisning i grunnskolen og som tilbys av lærerutdanningene, men som ikke er undervisningsfag i skolen. Studiepoeng 240 Type studium Profesjonsstudium Språk Norsk Fakultet Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Studiested Studiets oppbygging Høst 2015 Side 1 av 21

2 Pedagogikk og elevkunnskap 1 (1/2) PED129L 15 SP Praksis 5-10; 1. studieår (1/2) PR121L 0 SP Velg retning [klikk for å velge) Vår 2016 Pedagogikk og elevkunnskap 1 (2/2) PED129L 15 SP Praksis 5-10; 1. studieår (2/2) PR121L 0 SP Høst 2016 Praksis 5-10; 2. studieår (1/2) PR122L 0 SP Velg retning [klikk for å velge) Vår 2017 Praksis 5-10; 2. studieår (2/2) PR122L 0 SP Høst 2017 Pedagogikk og elevkunnskap 3 (1/2) PED126L 15 SP Pedagogikk og elevkunnskap 4 - Bacheloroppgave (1/2) PED127L 15 SP Velg retning [klikk for å velge) Vår 2018 Side 2 av 21

3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 (2/2) PED126L 15 SP Pedagogikk og elevkunnskap 4 - Bacheloroppgave (2/2) PED127L 15 SP Praksis 5-10; 3. studieår PR123L 0 SP Høst 2018 Velg retning [klikk for å velge) Vår 2019 Praksis 5-10; 4. studieår PR124L 0 SP Samlinger Samling og praksis Høst 2018: Samling uke: 34, 37, 40, 46. Uke 48 og 49 i York. Vår 2019: Samling uke: 2, 9, 12, 15 Praksis uke: 4, 5, 6, 7 Side 3 av 21

4 Læringsutbytte Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling. Læringsutbyttet skal ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter rettet mot trinn. En nyutdannet lærer har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på trinn har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring Kunnskap: Kandidaten har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter har kunnskap om læreplanarbeid og skolen som organisasjon har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen Ferdigheter: Kandidaten kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling Generell kompetanse: Kandidaten kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole Opptakskrav Studiet bygger på generell studiekompetanse, og det kreves minimum karakteren 3 i matematikk og norsk, og minimum 35 skolepoeng for å bli tatt opp. Studenter som kun fyller laveste opptakskrav i matematikk, må være oppmerksomme på at innholdet i matematikkursene for GLU 5-10 er krevende. Det anbefales å lese emneplanene nøye slik at man er kjent med kravene. Side 4 av 21

5 Yrkesmuligheter Grunnskolelærerutdanning for trinn kvalifiserer for arbeid som lærer på grunnskolens mellom- og ungdomstrinn og for undervisning av voksne på grunnskolens nivå. Tilsetting for undervisning i norsk, matematikk eller engelsk på trinn, forutsetter minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsettingsfaget. Grunnskolelærerutdanningen trinn kvalifiserer for arbeid på grunnskolens mellom- og ungdomstrinn. Utdanningens allsidighet gir også et godt grunnlag for å gå inn i andre yrker som eksempelvis skoleadministrasjon, i media og i ulike typer personal- og informasjonsarbeid. Videre utdanning Etter tre studieår kan du søke deg inn på Master i tilpasset opplæring eller andre masterstudier, avhengig av hvilken fagkombinasjon du har i din bachelorgrad. Utenlandsopphold 7.semester i grunnskolelærerutdanningen er et internasjonalt semester hvor studentene oppfordres til å ta et semester på en av våre samarbeidende institusjoner utenlands eller ta praksis utenlands (for eksempel i USA, Sverige, Finland, Østerrike). Mer informasjon gis etter studiestart. Kostnader Det kan knyttes noen kostnader til det enkelte fag. Se fagenes emnebeskrivelser. Realkompetanse Man kan ikke søke opptak til grunnskolelærerutdanningene på bakgrunn av realkompetanse. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Eksamen og vurderingsformer Det benyttes ulike former for vurdering i studiet (se emneplanene). For å sikre kvaliteten i profesjonsutdanningen kreves det, med hjemmel i "Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland" 3 Studierett, punkt 3 og 5, at studenten har bestått alle fag i første studieår for å få starte opp høstsemesteret i tredje studieår. Studenten blir ikke prioritert ved tildeling av fag i fjerde studieår, før fagene fra andre år er fullført. Kravet til studieprogresjon gjelder for studenter som starter sin grunnutdanning høsten 2010 eller senere. Grunnskolelærerutdanningen er en integrert utdanning med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier og mellom fag og fagdidaktikk, noe som gjør at den obligatoriske praksisopplæringen på de ulike trinnene er tett forbundet med fagene som tilbys på samme trinn. Studentene skal ha praksis i alle skolefagene studente velger. Obligatoriske arbeidskrav er hjemlet i de enkelte emnebeskrivelsene. Innleveringsfristene er enten emneplan - eller semesterplanfestet. Arbeidene må være levert innenfor oppgitte frister, og normalt vil utsettelse kun gis i forbindelse med sykdom. Skikkethetsvurdering: Universitetet i Nordland har ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Vurdering foregår fortløpende gjennom hele studiet, og råd og veiledning om forbedringsområder, eller eventuelle råd om å avslutte utdanningen, skal gis så tidlig som mulig i utdanningsløpet. Det foreligger egen forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningen og det er nedsatt ei nemnd som ivaretar dette. Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 5 av 21

6 Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) og lokale reglement og retningslinjer på og Reglement. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn Prinsippene i opplæringsloven og gjeldende læreplan for grunnskolen. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Side 6 av 21

7 Emnebeskrivelser (7) (Engelsk for Lærerutdanning 5-10 på valg 2) Britiske studier for Lærerutdanning 5-10 SP156L BRITISKE STUDIER FOR LÆRERUTDANNING 5-10 SP156L Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet 3. studieår Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Ken Runar Hanssen Emneansvarlig Førsteamanuensis ken.r.hanssen@nord.no Undervisningsspråk Engelsk Søknadsfrist Vurderingsordning Sammensatt vurdering (første gang 2016 vår). Obligatorisk arbeid - 3 nettseminar, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 vår). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Obligatorisk deltakelse - minimum 85% deltakelse samt deltakelse studietur, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 vår). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Hjemmeeksamen, 2 Uker. Teller 33/100 av karakteren (første gang 2016 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 67/100 av karakteren (første gang 2016 vår). Overlappende emner SP102L-001 Britiske studier - skriftlig skoleeksamen - 10 studiepoeng. SP121L Ungdomslitteratur - 5 studiepoeng. SP102L Britiske studier - 10 studiepoeng. SP198L Britiske studier for nett- og praksisbasert lærerutdanning studiepoeng. SP139L Britiske studier for Lærerutdanning studiepoeng. SP161L Engelskspråklig litteraturutdanning - 5 studiepoeng. Side 7 av 21

8 (Engelsk for Lærerutdanning 5-10 på valg 2) Amerikanske studier for Lærerutdanning 5-10 SP157L AMERIKANSKE STUDIER FOR LÆRERUTDANNING 5-10 SP157L Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet 3. studieår Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Jessica Allen Hanssen Emneansvarlig Førsteamanuensis jessica.a.hanssen@nord.no Undervisningsspråk Engelsk Søknadsfrist Vurderingsordning Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst). Obligatorisk arbeid - 3 nettseminar, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Obligatorisk deltakelse - minimum 85% deltakelse, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Hjemmeeksamen, 2 Uker. Teller 33/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Muntlig eksamen, 1 Timer. Teller 67/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Overlappende emner SP109L-003 Amerikanske studier - muntlig eksamen - 10 studiepoeng. SP121L Ungdomslitteratur - 5 studiepoeng. SP109L Amerikanske studier - 10 studiepoeng. SP195L Amerikanske studier for nett- og praksisbasert lærerutdanning studiepoeng. SP138L Amerikanske studier for Lærerutdanning studiepoeng. SP161L Engelskspråklig litteraturutdanning - 5 studiepoeng. Side 8 av 21

9 (Valg norsk) Norskdidaktikk - mastermodul NOR5008 Semesteravgift og pensumlitteratur. NORSKDIDAKTIKK - MASTERMODUL NOR5008 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Høyere nivå Obligatorisk i Norskdidaktikk, mastermodul. Høst 2018/vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 4. studieår Bodø. Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Norsk Jostein Greibrokk Emneansvarlig Førsteamanuensis jostein.greibrokk@nord.no Søknadsfrist Beskrivelse av emnet Emnet tar for seg nasjonal og internasjonal forskning om lesing, skriving samt litteratur- og språkdidaktikk. Studiet fokuserer på norskfagets plass i norsk skole og samfunnsliv, historisk og i samtida. Emnet tar videre for seg språklige og litterære endringer i norskfaget og ser disse i et nordisk perspektiv. Norsk språk og litteratur skal også studeres i sitt samspill med andre medier og kulturelle ytringer. Kostnader Semesteravgift og pensumlitteratur. Side 9 av 21

10 Læringsutbytte KUNNSKAP Kandidaten skal: ha inngående kunnskap om hvordan dagens norskfag (læreplaner, læreverk med mer) står i forhold til fagets historiske utvikling i grunnskole og lærerutdanning og til norskfagets plassering i forhold til skolens generelle mål og til andre skolefag. ha inngående kunnskap om nyere forskning innenfor norsk litteratur- og språkdidaktikk og kunne anvende kunnskapen på nye områder innenfor norskfaget ha inngående kunnskap om sammenheng mellom samfunnsforhold og et samfunns litterære og språklige uttrykk ha inngående kunnskap om kulturfaget norsk som også tar den flerkulturelle virkeligheten på alvor ha god kunnskap om bruken av digitale hjelpemidler og utviklingen av digital kompetanse i norskfaget FERDIGHETER Kandidaten skal kunne: analysere og utforske relevante norskfaglige og norskdidaktiske problemstillinger samt vurdere læreplaner og ulike former for læremidler i norskfaget anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder på en selvstendig og kritisk måte, for eksempel ved å delta i faglige debatter om norskfagets utforming finne, vurdere og henvise til fagstoff, og fremstille dette kritisk slik at det belyser en problemstilling anvende sine kunnskaper om norskfaget i samvirke med andre skolefag anvende digitale verktøy på en måte som fremmer læring GENERELL KOMPETANSE Kandidaten skal kunne: ta i bruk didaktisk og faglig kunnskap for å vurdere og drøfte ulike problemstillinger knyttet til undervisningens innhold og form formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser og bidra til å styrke flerkulturelle dimensjoner i norskfaget legge til rette for gode arbeidsprosesser som ivaretar grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, muntlighet og utvikling av digital kompetanse Forkunnskapskrav Godkjent lærerutdanning inklusiv 60 studiepoeng norsk med karakter C eller bedre i snitt. eller Godkjent yrkesfaglærerutdanning inklusiv 60 studiepoeng norsk med karakter C eller bedre i snitt. Undervisningsform Studiet er nett- og samlingsbasert, med fire samlinger hvert semester, hver samling over 2 ½ dag. Mellom samlingene vil det være nettbaserte aktiviteter og arbeidsoppgaver. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Undervisning og forelesninger på campus. Gruppediskusjoner, arbeid i kollokvier og andre nettbaserte aktiviteter. Pensum A NORSKFAGET Greibrokk, Jostein: «Skolen, faget og læreren» i I storm og i stille, en diskusjon av norsklæreres litteraturundervisning, Ph.d. avhandling, Universitetet i Nordland, (74 s.) Høyringsnotat om endringar i læreplanen i norsk i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Utdanningsdirektoratet Oslo. Larsen, Leif Johan Ungdommelighet og tyranni. Om Thomas Ziehe og norskfaget. Norsklæreren nr :5-16. Side 10 av 21

11 Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Generell del Oslo. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen Oslo. Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni Oslo. Kunnskapsdepartementet. Oslo. [Revidert norskplan 2013] Skirbekk, Gunnar NORSKFAGET kva bør gjerast? I Norsklæreren nr : Steinfeld, Torill Norskplanen som verneplan. Om kulturarv i norskfaget. I Norsklæreren nr : Aasen, Arne Johannes og Nome, Sture (red.) Det nye norskfaget. Fagbokforlaget, Bergen. B LITTERATURDIDAKTIKK Felski, Rita 2009 Uses of Literature, New Jersey, USA (utdrag) Hennig, Åsmund Litterær forståelse innføring i litteraturdidaktikk. Oslo. (utdrag) Kvalsvik og L. Aase (red.) 2005 Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv. Oslo (utvalgte artikler) Persson, Magnus Varför lesa litteratur? Om litteraturundervisningen efter den kulturella vändingen. Studentlitteratur (Lund). (utdrag) Rosenblatt, Louise M Literature as Exploration, 5. utg. (1938). New York. Finnes i svensk oversettelse: Litteraturläsning som utforskning och upptäcktsresa (2002) med forord av Gun Malmgren. Lund. (utdrag) Greibrokk, Jostein En teori for norsk litteraturundervisning? I Norsklæreren 2007 (nr 4): Nyere forskningslitteratur om barne- og ungdomslitteratur (artikler, foreligger ved studiestart) Elise Seip Tønnesen: Tekst og tegn. Utvalgte kapitler Tekstpensum: Seks verk: To romaner (klassiker og samtidsroman), ei sakprega bok, ei samling av utvalgte dikt, en sammensatt tekst samt ei samling av essay og noveller. C SPRÅKDIDAKTIKK Nabospråk og norsk som andrespråk Jens Cramer og Peter Kirkegaard: Dansksproglære for nordmænd Per Mårtenson og Anton Fjeldstad: Svenska för normänn Begge bøkene i nabospråk er tilgjengelige i elektronisk versjon fra Bokhylla Nasjonalbiblioteket Berggreen, Harald, Sørland, Kjartan og Alver, Vigdis God nok i norsk? Språk- og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk. Oslo 2012: Cappelen Damm Akademisk (Et utdrag på ca. 80 sider) Moskvil, Maria Elisabeth «Når den minoritetsspråklige møter fagteksten». I Maagerø, E. og Tønnesen E.S. (red.): Å lese i alle fag. Oslo 2006: Universitetsforlaget, (17s.). Leseteori og lesedidaktikk Askeland, Norunn «Metaforar i fagtekstar og lesebøker. Pedagogiske og kulturelle utfordringar.» I E. Maagerø og E. S. Tønnesen (red.): Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget, (20 sider) Skjelbred, Dagrun «Sjangrer og lesemåter i fagtekster.» I E. Maagerø og E. S. Tønnesen (red.): Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget, (15 sider) Svennevig, Jan Kapittel 8 «Sjanger og stil» i Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: Cappelen akademisk, (35 sider) Skriveopplæring på bokmål, nynorsk og samisk Helander, Nils Øivind «Lese- og skriveopplæring på samisk» i G. Alhaug, E. Mørck og A.K. Pedersen (red) Mot rikare mål å trå. Festskrift til Tove Side 11 av 21

12 Bull. Oslo: Novus, (10 sider) Jansson, B «Nynorsk som sidemål på ungdomstrinnet: Korfor det da?» I B. K. Jansson og S. Skjong: Norsk=nynorsk og bokmål. Ei grunnbok om nynorsk i skolen. Oslo: Samlaget, (16 sider) Skjong, Synnøve «Toskriftskompetanse på barnetrinnet: Nynorsk for elevar med bokmål som opplæringsskriftspråk.» I B. K. Jansson og S. Skjong: Norsk=nynorsk og bokmål. Ei grunnbok om nynorsk i skolen. Oslo: Samlaget, (25 sider) Kommunikasjon og samtale Johnsen, Odd Egil «Liksom som diskursmarkør i norsk talespråk. En studie av Big Brother-korpuset.» I Maal og Minne hefte 2, (18 sider) Nesse, Agnete Bydialekt, Riksmål og Identitet sett fra Bodø.: Kapittel 5: Spesielle uttrykksmåter (10 sider) Svennevig, Jan «Og jeg bare hallo liksom Diskursmarkøren hallo i samtale». I Språk och interaktion 3, (16 sider) Norsk talemål ungdomsspråk Hårstad, Stian og Opsahl, Toril Språk i byen: Utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge. Bergen: Fagbokforlaget. (Et utdrag på ca. 150 sider) Nesse, Agnete Bydialekt, Riksmål og Identitet Sett fra Bodø. Kapittel 7: «Lydene». Oslo: Novus, (18 sider) Anbefalte forkunnskaper Kurset bygger på at studenten har grunnleggende norskdidaktiske kunnskaper fra lærerutdanning eller praktiskpedagogisk utdanning. Ingen. Hjelpemidler til eksamen Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Nei. Praksis Vurderingsordning Oppgave - individuell (første gang 2017 høst). Obligatorisk arbeid - skriftlig oppgave, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Obligatorisk arbeid - tverrfaglig prosjekt, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Obligatorisk deltakelse, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Overlappende emner NO301L Norskdidaktikk - 15 studiepoeng. TO301L Tilpassa opplæring i norsk; lese- og skriveopplæring - 15 studiepoeng. Side 12 av 21

13 (Valg matematikk) Aktuell forskning i matematikkdidaktikk, del 2, mastermodul MAT5009 Semester avgift og pensumlitteratur. AKTUELL FORSKNING I MATEMATIKKDIDAKTIKK, DEL 2, MASTERMODUL MAT5009 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Høyere nivå Obligatorisk i Matematikkdidaktikk, mastermodul. Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 4. studieår Bodø. Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Engelsk og norsk Marja Van den Heuvel-Panhuizen Emneansvarlig Professor m.vandenheuvelpanhuizen@nord.no Søknadsfrist Beskrivelse av emnet Emnet gir en bred innføring i aktuell forskning innenfor matematikkdidaktikk. Temaer som vil bli behandlet er: Begynneropplæring i matematikk, affektive sider ved matematikklæring, læremiddelanalyse, bruk av IKT i matematikkundervisning, argumentasjon i matematikkundervisning. Det legges spesiell vekt på undervisning og læring innenfor emner det forskes på ved Nord universitet, som stokastikk eller geometri. Kostnader Semester avgift og pensumlitteratur. Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten - har avansert kunnskap om noen hovedtemaer i matematikkdidaktisk forskning - har inngående forskningsbasert kunnskap om begynneropplæring i matematikk - kan velge et profesjonsretta tema innen matematikkdidaktikk og foreslå en problemstilling på en reflektert måte Ferdigheter Kandidaten - kan analysere og forholde seg kritisk til forskning innen matematikkdidaktikk - kan utvikle, gjennomføre og evaluere forskningsbasert undervisning i begynneroppplæringen - kan velge et profesjonsretta tema innen matematikkdidaktikk og foreslå en problemstilling på en reflektert måte Generell kompetanse - kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger Side 13 av 21

14 Forkunnskapskrav Godkjent lærerutdanning inklusiv 60 studiepoeng matematikk med karakteren C eller bedre. ELLER Godkjent yrkesfaglærerutdanning inklusiv 60 studiepoeng matematikk med karakteren C eller bedre. Undervisningsform Studiet er nett- og samlingsbasert, med fire samlinger hvert semester, hver samling over 2 ½ dag. Mellom samlingene vil det være nettbaserte aktiviteter og arbeidsoppgaver. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Samlinger med forelesninger på campus, mellomperiodeoppgaver. Pensum Pensumlisten finner du i Leganto Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Nei. Praksis Vurderingsordning Oppgave - integrerer teori og praksis (første gang 2018 vår). Obligatorisk arbeid, teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Obligatorisk deltakelse, teller 0/100 av karakteren (første gang 2018 vår). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Overlappende emner MA300L Aktuell forskning i matematikkdidaktikk studiepoeng. Side 14 av 21

15 (Valg generell didaktikk) Generell didaktikk - mastermodul DID5000 Kostnader ved studiet omfatter semesteravgift og pensumlitteratur. I tillegg må det forventes kostnader til relevant utstyr for å følge en nettbasert undervisning. GENERELL DIDAKTIKK - MASTERMODUL DID5000 Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Høyere nivå Obligatorisk i Generell didaktikk, mastermodul. Høst 2018/vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 4. studieår Bodø. Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Norsk Fredrik Karl Henry Rusk Emneansvarlig Førsteamanuensis fredrik.k.rusk@nord.no Søknadsfrist Beskrivelse av emnet Emnet tar for seg nasjonal og internasjonal forskning om didaktikk, samt ulike sider ved tilpasset opplæring. Sentrale elementer i emnet vil være ulike didaktiske modeller og arbeidsformer, digital kompetanse, pedagogisk entreprenørskap, problemorientert læring, samt kreativitet. Kostnader Kostnader ved studiet omfatter semesteravgift og pensumlitteratur. I tillegg må det forventes kostnader til relevant utstyr for å følge en nettbasert undervisning. Læringsutbytte Kunnskap Studenten skal: ha inngående kunnskap om ulike og aktuelle arbeids- og læringsformer i skole eller barnehage ha god kunnskap om forskning på det didaktiske feltet og kunne forholde seg analytisk til forskningen ha utførlig kjennskap til hvordan didaktiske analyser går forut for utviklings- og endringsarbeid ha god kunnskap om utviklingen av digital kompetanse og bruken av digitale hjelpemidler Ferdigheter Studenten skal kunne: analysere og utforske relevante didaktiske problemstillinger, samt vurdere læreplaner og ulike former for læremidler og digitale verktøy anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye didaktiske områder på en selvstendig og kritisk måte tilrettelegge for læring med fokus på varierte arbeidsformer knyttet opp mot faginnhold anvende sine kunnskaper og ferdigheter på en selvstendig og kritisk måte i forhold hvordan en kan tilpasse opplæringen til alle elever (inkludert de flinkeste, minoritetsspråklige elever, elever med lese- og skrivevansker og elever med matematikkvansker) Generell kompetanse. Studenten skal kunne: bruke pedagogisk og didaktisk kunnskap for å drøfte og vurdere ulike problemstillinger knyttet til opplæringens form og innhold være kjent med nytenkning og innovasjonsprosesser og legge til rette for arbeidsprosesser som ivaretar de grunnleggende ferdighetene Side 15 av 21

16 Forkunnskapskrav Ett av følgende forkunnskapskrav: Lærerutdanning eller/og 60 studiepoeng pedagogikk med karakteren C eller bedre. Bachelor barnehagelærer med gjennomsnittskarakter C eller bedre. Studenter med ulike andre kombinasjoner av pedagogiske og spesialpedagogiske utdanningsenheter kan også tas opp etter individuell vurdering. Eksempelvis: Fullført pedagogisk utdanning (bachelor, faglærerutdanning, cand.mag. eller tilsvarende). Minimum 60 stp pedagogikk/didaktikk med karakteren C eller bedre. For yrkesfaglærere: 60 stp PPU + 20 stp fra andre didaktiske sammenhenger med karakteren C eller bedre. Undervisningsform Studiet er nett- og samlingsbasert, med fire samlinger hvert semester, hver samling over 2 ½ dag. Mellom samlingene vil det være nettbaserte aktiviteter og arbeidsoppgaver. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Arbeids- og læringsformene vil være fleksible, og innebærer relevante og varierte opplegg. Dette kan eksempelvis være samlinger med forelesninger og seminarer, nettbaserte aktiviteter som nettmøter, bildefortellinger og samskriving, samt nettdiskusjoner. Pensum Pensumlista kan bli oppdatert til undervisningsstart. Anbefalte forkunnskaper Emnet bygger på at studenten har grunnleggende kunnskaper fra barnehagelærer-, grunnskolelærer- eller yrkesfaglærerutdanning. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Nei. Praksis Eksamensbeskrivelse Vurderingsordning Oppgave - individuell (første gang 2017 høst). Obligatorisk arbeid 1, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Obligatorisk arbeid 2, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Obligatorisk arbeid 3, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Obligatorisk deltakelse, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Presentasjon, teller 0/100 av karakteren (første gang 2017 høst). Overlappende emner DI300L Didaktikk - 20 studiepoeng. TO300L Sentrale elementer i tilpassa opplæring - 10 studiepoeng. Side 16 av 21

17 Side 17 av 21

18 (Valg kunst og håndverk) Immatriell kulturarv KH253L IMMATRIELL KULTURARV KH253L Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet 4. studieår Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Ellen Marie Sæthre-McGuirk Emneansvarlig Førsteamanuensis ellen.m.sathre-mcguirk@nord.no Undervisningsspråk Norsk Søknadsfrist Vurderingsordning Immatriell kulturarv- oppgave (første gang 2014 vår). Side 18 av 21

19 Praksis 5-10; 4. studieår PR124L Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. PRAKSIS 5-10; 4. STUDIEÅR PR124L Studiepoeng 0,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Obligatorisk Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet 4. studieår Bodø Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Gisle Pettersen Emneansvarlig Studieleder gisle.i.pettersen@nord.no Undervisningsspråk Søknadsfrist Beskrivelse av emnet Praksisopplæringen er en obligatorisk del av grunnskolelærerutdanningene. Praksis skal være integrert i alle fagene og er å betrakte som en læringsarena på lik linje med fagstudiene ved Nord universitet. Hvert studieårs praksisopplæring har sitt eget hovedtema og fokus. Emnene er nært knyttet opp mot innhold og fokus i PEL-faget. Hovedfokus på temaene skal sikre en gradvis innføring i ulike sider av læreryrket, retning og progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i PEL og andre fag. Den skal være tilpasset studentenes fagvalg og knyttet til ulike sider av skolens virksomhet. Selv om retningslinjene skisserer et hovedtema for hvert studieår, vil studentene i praksis møte alle disse temaene gjennom hele utdanningsløpet. Nord universitet har intensjonsavtaler med kommuner i tilknytning til studiestedene i regionene i Nordland. Vi inngår praksisskoleavtaler med et utvalg av skoler. Skolene har lærere med kompetanse til å ta i mot studenter, og skal sammen med skolens praksisansvarlig (rektor/inspektør) og faglærer ved Nord universitet samarbeide om studentens praksisopplæring. Praksis skal gjennomføres i gruppe på våre praksisskoler, og fravik fra å benytte praksisskolene kan ikke påregnes. Se retningslinjer for praksistildeling. Hovedemne 4. studieår: Skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Side 19 av 21

20 Læringsutbytte Kompetanseguide for praksis beskriver læringsutbytte for hvert studieår i tråd med nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen. 4.studieår Kunnskap: Studenten har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå forsknings- og utviklingsarbeid i skolen skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon Ferdigheter: Studenten skal kunne selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i fagene planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever delta i lokalt læreplanarbeid samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø Generell kompetanse: Studenten skal kunne vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet ha utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse ha utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver ha kritisk distanse til egen yrkesutøvelse ha kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører Forkunnskapskrav Krav om opptak på grunnskolelærerutdanningen for trinn. PR121L Praksis studieår PR122L Praksis studieår PR123L Praksis studieår Undervisningsform Undervisning, øvingsopplæring på praksisskolen, forelesning på campus og nett, seminar (refleksjonsseminar). Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Studenten skal delta i praksisopplæringen i tråd med «Plan for praksis» og «Kompetanseguiden», som årlig evalueres og vurderes. For å bestå praksis, må studenten ha gyldig frammøte i praksis, gjennomført arbeidskrav i henhold til Kompetanseguiden (dokumenteres og samles i egen praksisperm/-journal), nådd læringsutbyttebeskrivelsene og vurdert som skikket for læreryrket. Pensum Pensumlisten finner du i Leganto Ingen Anbefalte forkunnskaper Side 20 av 21

21 Emneevaluering Praksisopplæringen evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis- og sluttvurdering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Praksis Praksisomfanget skal være på 20 dager i vårsemesteret, hvorav 5 dager med skole-/trinn- eller klasseovertakelse. I tillegg er det 1 dag med refleksjonsseminar på Nord universitet. Det er valgfritt hvilket trinn ( trinn) praksisen gjennomføres på. For studenter som tar emnet Mulighet og vekst, er det 10 dager ordinær praksis, 1 dag refleksjonsseminar og 5 dager med overtakelse. I tillegg har studentene 5 dager med obligatorisk feltarbeid (ikke en del av praksis). Praksislærer, praksisansvarlig (rektor/inspektør) og faglærer(e) ved Nord universitet, samarbeider om en skriftlig individuell vurdering av studentens måloppnåelse i forhold til de nasjonale læringsutbytteformuleringene. Studenten skal også vurdere sin egen læring i samme vurderingsrapport. Praksisopplæringen har en klar progresjon. Læringsutbyttebeskrivelsene forstås i lys av progresjonen i praksisopplæringen. Kravene som stilles for positiv vurdering i senere studieår er strengere enn de som stilles i starten av studieløpet. All praksis er obligatorisk og fravær i praksisperioden må tas igjen før praksis kan godkjennes. Nærmere beskrivelse finnes i Plan for praksis Vurderingsordning Praksis, 20 Dager (første gang 2018 vår). Overlappende emner PR120L Praksis studiepoeng. Side 21 av 21