Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: R

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 153330.R1 153330 14.12.2006"

Transkript

1 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: R Oppdragsnavn: Kartlegging og vurdering av plantiltak Kunde: Askøy kommune Energihensyn i plantiltak og kommunal virksomhet, samt vurdering av muligheter for utnyttelse av fornybar energi i Askøy kommune. Emneord: fornybar energi arealplan kommune Sammendrag: Rapporten gjennomgår kortfattet mulige tiltak for energiomlegging i Askøy kommune og identifiserer konkrete tiltak som kommunen kan sette i verk innenfor planarbeid og egen virksomhet i den forbindelse. Det gjøres også en preliminær vurdering av mulige konkrete prosjekter der energioppdekning bør gis en grundig behandling. Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Jonas Sandgren Kontrollert av: Kjell Huseby Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Tor Tveit Jonas Sandgren/113 SWECO GRØNER Postboks LYSAKER Telefon: Telefaks: Jonas Sandgren Telefon direkte: Telefaks direkte: Org. nr.: NO MVA et selskap i SWECO konsernet e-post:

2

3 Energihensyn i plantiltak og vurdering av potensialet for utnyttelse av fornybar energi. INNHOLD 1 INNLEDNING ASKØY KOMMUNE ENERGIBRUK PÅ ASKØY TEKNISKE TILTAK PÅ ENERGIOMRÅDET UTVIKLINGSTREKK PÅ KORT SIKT LAVENERGIHUS BIOENERGI VARMEPUMPER NÆRVARME/FJERNVARME NATURGASS KOMMUNENS VIRKEMIDLER MULIGE TILTAK I PLANARBEID TILTAK FOR KOMMUNEN SOM ENERGIBRUKER KOMMUNEN SOM UTBYGGER KOMMUNEN SOM DRIFTSANSVARLIG OG BRUKER AV BYGNINGER KOMMUNEN SOM TILSYNSMYNDIGHET TEKNISKE ANLEGG OG VEILYS ANBEFALINGER KOMMUNEDELPLAN FOR VARME KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI I EGNE BYGG STRATEGISK NÆRINGSPLAN INFORMASJONSSTRATEGI...14 VEDLEGG A. POTENSIELLE PROSJEKTER FOR VIDERE ARBEID...15 C:\JS\Arbeid\På reise\ r_o3-js.doc Side 1 av 15

4 Energihensyn i plantiltak og vurdering av potensialet for utnyttelse av fornybar energi 1 INNLEDNING I ti-årene etter krigen og fram til ca 1980 satset Norge på utvikling av vannkraftressursene som en bærebjelke for innenlands energiforsyning. Dette ga tilgang til rimelig elektrisk kraft som var en praktisk og effektiv energibærer til nær sagt alle stasjonære formål. I senere tid er imidlertid videre utbygging av vannkraft vanskelig på grunn av miljøhensyn og andre brukerkonflikter. Energiforbruket vokser imidlertid stadig, og selv i år med normal nedbør er Norge avhengig av import av kraft. Importert kraft eksponerer oss for prisfluktuasjoner på det europeiske markedet, og forsyningssikkerheten påvirkes av flaskehalser i overføringsnettet. Det er også et faktum at den importerte kraften hovedsakelig produseres med utgangspunkt i kull. Menneskeskapte klimaforandringer fremstår i dag som en av de viktigste utfordringene som dagens samfunn står overfor, og bruk av fossile energibærere er den klart viktigste årsaken til antropogene utslipp av klimagasser. Både på grunn av langsiktig forsyningssikkerhet og drivhuseffekten er det derfor ønskelig å begrense bruken av elektrisk kraft og å ta i bruk nye energikilder som ikke bidrar til drivhuseffekten. Dette må imidlertid ikke skje på bekostning av andre viktige miljøhensyn. Hordaland fylkeskommune har utarbeidet en Fylkesdelplan for energi, Denne legger frem fylkespolitiske retningslinjer for energi, som blant annet presiserer at "Hordaland skal satsa på utnytting av miljøvenlege og fornybare energikjelder, utan store konsekvensar for verdifulle natur-, frilufts- og kulturlandskap og større samanhengande inngrepsfrie naturområde." Planen inneholder videre mål for energi i fylkeskommunale bygg. Disse målene kan ses som en norm som det også vil være naturlig for kommunene å forholde seg til. 1. Dei fylkeskommunale bygga skal til ei kvar tid drivast på ein energieffektiv måte, der ein skal tilstrebe lågt energiforbruk samanlikna med gjeldande normtal og potensialet for det einskilde bygg. Lågt energiforbruk må ikkje skje på kostnad av verksemda i bygga eller til vesentleg ulempe for brukarane av bygga. 2. Driftspersonell skal gjennom målretta rekruttering, opplæring og motivering vere i stand til å drive dei respektive bygga slik at ein oppnår målsettinga om energieffektiv drift av dei fylkeskommunale bygga. 3. Energioppfølging skal gjennomførast på alle bygg. 4. Beste pris vert lagt til grunn for innkjøp av energi, om det ikkje er vedteke særskilte energiformer for konkrete bygg. 5. Nybygg skal planleggjast så energiøkonomisk rett som mogeleg innanfor gjevne rammevilkår. Det skal nyttast energirammer med energi- og effektbudsjett i planlegging av nybygg. Energifleksible system skal velgjast om det ikkje ligg føre særskilte grunnar for anna val, og alternative energikjelder skal vurderast. Innan vedtekne økonomiske rammer skal ein nytte eller legge til rette for framtidsretta teknologi i den grad dette er føremålstenleg. Som et ledd i sitt arbeid med å følge opp fylkesdelplanen har Askøy kommune bestilt en utredning av hvordan energihensyn kan tas med i forbindelse med planarbeid og hva slags konkrete tiltak som kan være aktuelle i kommunens egen virksomhet. Denne rapporten legger frem resultatene fra dette arbeidet. Side 2 av 15 C:\JS\Arbeid\På reise\ r_o3-js.doc

5 2 ASKØY KOMMUNE ASKØY KOMMUNE Energihensyn i plantiltak og vurdering av potensialet for utnyttelse av fornybar energi. Geografi og bosetning Askøy kommune i Hordaland hadde innbyggere den Kommunen ligger på en øy om lag 4 km nordvest for Bergen, og det er stor innflytting til kommunen (1,5 % per år de siste 10 år). Denne trenden forventes å akselerere i og med at det ble gratis å passere bruen til fastlandet høsten I den kommende planperioden er det lagt opp til en befolkningsvekst på 2,5% per år, hvilket vil bety mer enn innbyggere i Det forventes derfor å være relativt høy aktivitet på boligbygging i årene som kommer. Kommunen regner med å ha en planreserve på ca. 50% til boligformål Befolkningstettheten er meget høy, 217,4 innbyggere per km 2. Hovedmassen av innbyggerne bor imidlertid i de sørligste delene av kommunen, der befolkningstettheten typisk ligger i intervallet innbyggere per km 2. Det er også i sør som fremtidig utbygging vil bli konsentrert. I dag preges boligstrukturen i Askøy av eneboliger og vertikaldelte bolighus. Ved nyutbygginger er imidlertid firemannshus og lavblokker mer og mer vanlig. Kommunen har et typisk kystklima med langt høyere middeltemperatur enn landsgjennomsnittet. Topografien er preget av fjellknauser med relativt få flate partier i sør. Terrenget blir noe mindre kupert mot nord. Rundt det meste av øyen er kysten bratt, ofte med vanndyp på m innenfor 200 m fra land. Næringsliv Det finnes i overkant 2000 selskaper registrert i kommunen, og næringslivet består i hovedsak av mindre bedrifter. 50 bedrifter har 10 ansatte eller mer. Det finnes 5 industriområder (Storebotn, Hanøytangen, Slettebrekka, Mjølkevikvarden, Horsøy) samt industritomter i Florvåg, Kleppestø og Strusshamn. Det meste av bedriftene er likevel spredt ut over øya. De viktigste næringene målt i omsetning er varehandel, bygging og reparasjon av båter, byggevirksomhet i ulike former, fiskeforedling, metallgjenvinning, og produksjon av metallvarer, plastvarer, iskrem og møbler. Energiforsyning og lokale ressurser Elektrisitet er den dominerende energibæreren på øyen, og kommunen er forbundet med BKKs kraftnett på 4 punkter. Effektreserven oppgis å være en faktor 2. Systemet er derfor robust mot lokale feil, men kan likevel være sårbart overfor flaskehalser lenger inn i landet, dersom en anstrengt kraftsituasjon skulle gjøre deler av fylket utsatt. I Norge produseres elektrisk kraft hovedsakelig med vannkraft. Naturkrafts gasskraftverk vil imidlertid settes i drift i løpet av 2007, og i normalår er Norge nå avhengig av import for å dekke opp kraftbehovet. Norske myndigheter ønsker derfor å stimulere til utnyttelse av fornybar energi (ren biomasse, biogass, biologisk fraksjon av avfall, vannkraft, utnyttelse av saltgradienter, solenergi, vindkraft, energi fra tidevann, bølger og havstrømmer og geotermisk energi/grunnvarme). Det finnes ca daa skog på Askøy, mest furu med noe innslag av gran og sitkagran. Basert på årlig tilvekst anslås det at det i prinsippet er mulig å ta ut 3000 til 5000 m 3 tømmer årlig. Dette tilsvarer 6 10 GWh dersom virket brennes tørt eller røkgassen kondenseres. C:\JS\Arbeid\På reise\ r_o3-js.doc Side 3 av 15

6 Energihensyn i plantiltak og vurdering av potensialet for utnyttelse av fornybar energi Det er imidlertid liten aktivitet i skognæringen. Dette skyldes dels at skogen er tungdrevet, med mye myr og fjell, og dels at gårdsbrukerne stort sett arbeider utenfor gården og derfor ikke er så avhengige av inntekt fra gårdsdrift. Det finnes en god del hogstmoden skog. Det produseres noe ved for salg, men hovedsakelig basert på importert råvare. Det pågår imidlertid et pilotprosjekt for bioenergi i Hordaland med finansiering fra fylkestinget. Dette prosjektet har som mål å utløse en bioenerginæring i Hordaland gjennom å bidra til etablering av 1-3 anlegg for biobrenselproduksjon og 5 10 anlegg for biovarmeproduksjon. Prosjektet kan tildele støtte til anlegg, og det løper til og med Det finnes sannsynligvis en utbyggbar vindenergiressurs på øya, men man får anta at konfliktnivået kan bli høyt på et såpass tettbebygd sted. Bølgeenergi vurderes som uinteressant i det beskyttede farvannet rundt Askøy. Solenergi kan gi et bidrag til produksjon av varmtvann og oppvarming, men vil gi lite bidrag i perioden november til februar. Nærheten til sjøen gjør at det er gode forutsetninger for å bruke sjøvannsvarmepumpe mange steder på Askøy, og det finnes også flere slike anlegg på Askøy. Man kan videre regne med at sjøvannet påvirker temperaturen i fjellet i nærheten av sjøen, slik at varmepumpe basert på grunnvann også kan være en god løsning. Gasnor AS driver et LNG-anlegg (Liquefied Natural Gas) på Kollsnes, ikke langt fra Askøy. Kapasiteten på dette anlegget vil økes i nær fremtid. Det er i prinsipp ikke noe hinder for å levere LNG med lastebil til Askøy. 3 ENERGIBRUK PÅ ASKØY Husholdningene bruker mest energi i kommunen. Det anslås at så mye som 70% av totalt energibruk foregår i denne sektoren 2. Deretter kommer privat tjenesteyting med i overkant 10% og offentlig tjenesteyting og industri, begge med i underkant 10%. Offentlig tjenesteyting er i alt vesentlig kommunen selv. Vestnorsk enøks energiutredning for Askøy kommune regner med at ved er den nest viktigste energibæreren i husholdningene, fulgt av olje/parafin. De andre sektorene bruker også noe petroleumsprodukter. Som i Norge for øvrig brukes fortrinnsvis el til oppvarming. Luft til luftvarmepumper er imidlertid i bruk enkelte steder, liksom varmepumper basert på grunnvarme. Det er mottatt forbruksdata på el for kommunens bygninger og større industribedrifter er kontaktet. Den største delen av kommunens elektrisitetsforbruk er knyttet til skolesektoren (7,5 GWh per år). Helse- og omsorgssektoren har et samlet forbruk på 3,9 GWh per år, fulgt av VA-sektoren på 2,9 GWh per år. De største enkeltforbrukerne ligger på 1,5 og 1,25 GWh per år, begge i helsesektoren. Kun de aller største bedriftene har et energiforbruk av størrelsesorden 1 GWh. Store elforbruk er typisk knyttet til produksjonsutstyr. Selv om enkelte bedrifter har varmeoverskudd, er det ikke avdekket noen muligheter for økonomisk utnyttelse av disse. Flere av de sjønære bedriftene benytter sjøvannsvarmepumpe til oppvarming. Hovedforbruket av elektrisk energi, anslagsvis i overkant 50%, går til oppvarming. Det vises for øvrig til energiutredningen for Askøy (se fotnote 2). 1 For mer informasjon, se 2 Vestnorsk enøk, Energiutredning Askøy kommune, rullering Side 4 av 15 C:\JS\Arbeid\På reise\ r_o3-js.doc

7 Energihensyn i plantiltak og vurdering av potensialet for utnyttelse av fornybar energi. 4 TEKNISKE TILTAK PÅ ENERGIOMRÅDET 4.1 Utviklingstrekk på kort sikt Ny revisjon av "Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK)" (FOR ) legger opp til en rekke skjerpninger som vil påvirke energiforbruket i nye bygninger og i eksisterende bygninger som gjennomgår gjennomgripende rehabilitering (hovedombygging). Forslaget har vært ute på høring sommeren 2006 og forventes i alt vesentlig å bli vedtatt. De viktigste nyhetene er: Krav stilles enten til netto energibehov med konkrete grenser for ulike kategorier av bygninger, eller til gjennomføring av konkrete tiltak som reduserer bygningenes netto energibehov. En vesentlig skjerpning av minstekrav til isolasjonsstandard for vegger, tak, gulv, vinduer og dører. Endrede, standardiserte forutsetninger for beregning av netto energibehov. Et krav om at byggverk skal være utført slik at en vesentlig del av varmebehovet (=50% av energibehovet til varmtvann og oppvarming) kan dekkes av nye fornybare energikilder dersom dette er lønnsomt i et livsløpsperspektiv. Forskriften gjelder også for fritidsboliger over 160 m 2. For mindre fritidsboliger gjelder kun minstekravene. I praksis forventes forskriften føre til at bygninger skal ha et energiforbruk som ligger om lag 30% lavere enn bygninger bygget etter dagens krav. Varmegjenvinning, automatikk for nattsenking og kanskje lysstyring, og oppvarming ved fornybar energi vil bli standard i de fleste nybygg. I tillegg vil direktivet om energimerking av bygninger tre i kraft i løpet av de nærmeste årene. Direktivet vil fases inn over en periode på noen år. Det vil først omfatte nye bygninger som selges eller leies ut. Deretter vil det gjøres gjeldende for offentlige bygg over 1000 m 2, deretter for alle næringsbygg, og til sist for alle bygg, inklusive eneboliger. Norges implementering av direktivet er under arbeid, og eksakte datoer for innfasing, grenser for ulike merkingskategorier og beregningsmetodikk er ennå ikke fastlagt. 4.2 Lavenergihus Den reviderte tekniske forskriften vil gjøre det vi i dag kaller for lavenergihus til standard. Statens bygningstekniske etats forslag til rammekrav for småhus er 125 kwh/(m 2 år) for småhus og 120 kwh/(m 2 år) for blokker 3. Demonstrasjonsbygg har likevel vist at det er mulig å gå betraktelig lenger enn hva det legges opp til i forskriften. I en nylig utgitt håndbok 4 dokumenteres det at det er teknisk fullt mulig å bygge hus med vesentlig lavere energiforbruk, under 75 kwh/m 2 og år. Det argumenteres også for at slike hus kan være kostnadseffektive i et livsløpsperspektiv. 3 Det åpnes for en arealbasert justering for småhus, slik at mindre hus kan få ha høyere energiforbruk per kvadratmeter, beregnet etter formelen /BRA. 4 Tor Dokka og Käthe Hermestad, Energieffektive boliger for fremtiden En håndbok for planlegging av passivhus og lavenergiboliger, SINTEF Byggforsk, C:\JS\Arbeid\På reise\ r_o3-js.doc Side 5 av 15

8 Energihensyn i plantiltak og vurdering av potensialet for utnyttelse av fornybar energi 4.3 Bioenergi Bioenergi er en viktig energibærer i Sverige og Danmark, og begynner å bli vanlig også i Norge. I husholdningene er ved og pellets vanligst. Pellets brennes i spesielle pelletsovner, eller i en pelletskjel dersom bygningen er utstyrt med vannbåren varmedistribusjon. I større anlegg er det mest aktuelt med kjelanlegg for briketter eller flisfyring, da disse brenslene stiller seg rimeligere enn pellets. På Østlandet er det etablert en rekke anlegg for "ferdig varme", det vil si at en entreprenør, med utgangspunkt i en langsiktig avtale om varmeleveranser, tar ansvaret for både å bygge og å drifte varmeanlegg for en bygning eller gruppe bygninger. Eksempler på slike aktører er Statoil og BioVarme AS. Markedet for moderne biobrensler som pellets, briketter og flis har så langt vært lite utviklet på Vestlandet. Som nevnt er det imidlertid etablert et pilotprosjekt for bioenergi i regi av Regionalt utviklingsprogram for Hordaland. Prosjektet har allerede bidratt til etablering av brikettproduksjon med utgangspunkt i returtre på Raknes. Bioenergi er ofte et rimelig alternativ for varmeproduksjonen i effektområdet 100 kw til 5 MW, spesielt dersom egnet brensel kan fremskaffes innenfor en radius av noen 10-talls kilometer. En interessant aspekt ved bioenergi er at det åpner for lokal næringsutvikling innenfor produksjon av brensel og etablering av selskaper som driver med produksjon av ferdig varme. I dag er det usikkert om det i praksis er mulig å sikre god tilgang på biobrensel i større kvanta i nærheten av Askøy, men situasjonen kan fort endre seg til det bedre ettersom det finnes lokale initiativer for å introdusere bioenergi i fylket. Bioenergianlegg bør helst få sitt brensel fra nærområdet og er avhengig av driftspersonale. Organisering av lokale aktører er derfor en viktig oppgave for å få i gang aktivitet basert på biovarme. 4.4 Varmepumper For bruk til oppvarming kan man skille mellom luft/luft-varmepumper, luft/vannvarmepumper og vann/vann-varmepumper. Luft/luft-varmepumper er blitt vanlig i Norge i senere år. Disse henter energi fra uteluften og leverer varm luft innendørs. De fleste avgir 4-7 kw varmeeffekt og koster mellom kroner. De kan imidlertid leveres i opp til 50 kw. Luft/luft-varmepumper er forholdsvis enkle å installere i eksisterende bygninger. Typisk innsparingstid for en slik varmepumpe vil være 3 6 år. I Norge er det vanlig med en årsvarmefaktor på 2 2,5, dvs. at varmepumpen leverer 2 2,5 ganger så mye varme som den bruker drivenergi. For å oppnå god oppvarmingseffekt er det viktig å få god fordeling av varmluften, noe som kan være vanskelig å få til ved etterhåndsinstallasjoner. Derfor vil varmepumpen kun dekke en del av oppvarmingsbehovet. Det er heller ikke økonomisk å dimensjonere varmepumpen for maksimalt varmebehov, slik at det er nødvendig å kombinere med andre oppvarmingskilder som for eksempel vedovn, pelletsovn eller panelovn. I Sverige er det vanlig med luft/luft-varmepumper for å gjenvinne varme fra ventilasjonsluft. Ofte brukes energien til å varme opp tappevann. Side 6 av 15 C:\JS\Arbeid\På reise\ r_o3-js.doc

9 Energihensyn i plantiltak og vurdering av potensialet for utnyttelse av fornybar energi. Luft/vann-varmepumper brukes til oppvarming av varmt vann ved å hente energi fra uteluften. Denne typen varmepumper kan brukes både til romoppvarming i kombinasjon med vannbåren varme, eller bare til oppvarming av tappevann. Vann/vann-varmepumper henter termisk energi fra vannbårne kilder som grunnvann, sjøvann eller ferskvann. Disse kildene har en mer stabil temperatur enn det uteluften har, og spesielt er den høyere i fyringssesongen. Derfor har vann/vannvarmepumpene en mye bedre årsvarmefaktor enn for eksempel tilsvarende luft/luftvarmepumper. Vann/vann-varmepumper krever høyere investeringskostnader, men dette kan oppveies gjennom større innsparing av annet energiforbruk. Vann/vann-varmepumper egner seg godt til størrelser fra noen få kw og opp til flere MW. De minste varmepumpene er gjerne til romoppvarming av villaer i kombinasjon med vannbåren varme, mens de største typen benyttes i fjernvarmenett eller til industrielle prosesser. Vann/vann-varmepumper er spesielt godt egnet til bygninger som både har kjøle-og oppvarmingsbehov. Det er svært viktig at varmepumper er korrekt dimensjonert og installert dersom resultatet skal bli vellykket. Det milde klimaet på Askøy er gunstig for bruk av varmepumper. Allerede uteluften vil være en god nok varmekilde under det meste av fyringssesongen. Forholdene vil også ligge svært godt til rette for varmepumper basert på grunnvarme eller sjøvann. 4.5 Nærvarme/Fjernvarme På Askøy er det ikke grunnlag for å etablere store fjernvarmenett, men det kan være aktuelt å etablere mindre nett på industriområder, i områder der større skoler, helseinstitusjoner og næringsbygg ligger i nærheten av hverandre, og ved feltutbygginger. En interessant mulighet kan være å etablere et system for distribusjon av kaldtvann, basert på varmeveksling mot sjøvann, i sjønære områder. Dette vannet kan dels benyttes direkte for kjøling, dels fungere som varmekilde for varmepumper i de enkelte bygninger som er tilknyttet systemet. Ettersom temperaturen i rørene vil være lav, typisk 4 8 C, kan man greie seg med betydelig rimeligere rør enn konvensjonelle fjernvarmerør. 4.6 Naturgass Naturgass er en fossil energibærer som gir lave utslipp av partikler og svoveldioksid. Den kan brennes i forholdsvis enkle installasjoner og kan derfor egne seg som spisslastkilde. På slutten av 90-årene ble mulighetene for å bygge en ledning fra Kollsnes til Bergen utredet. I dag har imidlertid forutsetningene forandret seg, og det er lite sannsynlig at et slikt rør blir realisert. Gasnor leverer i dag flytende naturgass (LNG) fra sitt anlegg på Kollsnes. Man fokuserer i dag på kunder som bruker minimum 10 GWh per år (ca. 500 eneboliger). Det finnes ikke noen slik industri på Askøy i dag. Selv om GasNor oppgir at de vil begynne å interessere seg for kunder med mindre behov, vil man trolig ikke kunne finne enkeltkunder på Askøy. Det kan imidlertid være mulig å etablere gassnett på industriområder. Boligområder er mindre attraktivt pga. ujevn last over året. Selv om bruk av LNG ville redusere elforbruket, vil det kunne øke utslippene av klimagasser, avhengig av om man erstatter norsk vannkraft eller importert kullkraft. C:\JS\Arbeid\På reise\ r_o3-js.doc Side 7 av 15

10 Energihensyn i plantiltak og vurdering av potensialet for utnyttelse av fornybar energi 5 KOMMUNENS VIRKEMIDLER Kommunen har flere ulike roller som alle er relevante for energianvending. Dels har kommunen ansvaret for å utarbeide overordnede planer (kommuneplan, kommunedelplan) og for å godkjenne detaljplaner (reguleringsplan, bebyggelsesplan). Videre er kommunen en stor bruker av energi i sine egne bygninger og i ulike fellesanlegg for vann og avløp og gatebelysning. I denne rollen kan kommunen påvirke energibruken både direkte og indirekte. I forbindelse med sine ulike roller råder kommunen over ulike virkemidler. Som planinstans råder kommunen over juridiske virkemidler, gjennom at man innenfor visse rammer har adgang for å stille krav til utforming av bebyggelse og tekniske anlegg. De krav som kan stilles i planer er ikke altfor sterke. Frem til nå har kommunen for eksempel ikke hatt mulighet for å forlange vannbåren varme i bygninger utover hva som er hjemlet i Plan- og bygningslovens 66a om tilknytting til fjernvarmeanlegg i områder der det er gitt fjernvarmekonsesjon (de skjerpede kravene i den nye tekniske forskriftene vil imidlertid gi kommunen nye påvirkningsmuligheter). På den annen side er det vanlig med utbyggingsavtaler i områder med stort utbyggingspress, og i disse avtalene er det mer en forhandlingssak hva kommunen kan oppnå. Askøy kommune har et forvaltningsansvar i forhold til egen bygningsmasse og anlegg. I den forbindelse vil det være viktig å ha en klar policy i forhold til energibruk. Denne virksomheten kan videre gi et godt grunnlag for å drive opplysningsvirksomhet overfor publikum. Tiltak i egen bygningsmasse vil også bidra til å bygge opp kompetanse hos lokale leverandører. Enkelte kommuner, som for eksempel Oslo har valgt å etablere økonomiske virkemidler som tilskuddsordninger. 6 MULIGE TILTAK I PLANARBEID Revisjonen av teknisk forskrift (Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK)) legger viktige føringer for kommunenes muligheter for å påvirke stasjonært forbruk gjennom planarbeid. Forskriften stiller krav om mer energieffektive hus, om bruk av fornybar energi, og presiserer at lønnsomhet skal ses i et livsløpsperspektiv 5. De muligheter for å legge om energibruken på Askøy som synes å være mest relevante er: Bygging av hus med lavt energibehov til oppvarming, og tilsvarende tiltak ved hovedombygginger. Bruk av sjøvannsbaserte varmepumper for større bygg og bygningskomplekser i sjønære områder. Bruk av luft-luft/luft-vann-varmepumper og grunnvarmepumper til enkeltboliger Etablering av nærvarmenett i industriområder og feltutbygginger. I sjønære områder vil sjøvarmepumper være et interessant alternativ. Lenger inn på øya er bioenergi, LNG og i noen grad solenergi mulige energikilder. Det førstnevnte alternativet er delvis i konflikt med de senere. Dersom behovet for tilskuddsenergi for oppvarming blir lavt nok, vil det ikke en gang i et livsløpsperspektiv kunne forsvares annet enn direktevirkende elektrisk oppvarming. 5 Statsbygg har utviklet et verktøy for beregning av livssykluskostnader. Side 8 av 15 C:\JS\Arbeid\På reise\ r_o3-js.doc

11 Energihensyn i plantiltak og vurdering av potensialet for utnyttelse av fornybar energi. Kommunen bør vurdere hvordan energispørsmålene kan passes inn i kommunens totale utviklingsstrategi og utforme plankravene deretter. Mulige krav og ønskemål som kan skrives inn i arealplaner kan være: Askøy kommune ønsker at hovedvarmekilden i nye bygninger skal være fornybar energi så fremt dette ikke er økonomisk urimelig i et livsløpsperspektiv. (TEK forlanger kun at det skal være mulig å bruke fornybar energi. Det bør være mulig å synliggjøre at kommunen faktisk ønsker at det skjer.) Nye industriområder over 25 daa, eller som kan forventes å utvides over denne grensen, skal utstyres med distribusjonsnett for varme. Kommunen bør ta et initiativ til å finne frem til interessenter som kan drive fjernvarmeanlegget. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for boligområder bør et plankrav innføres som presiserer at for boligfelter med flere enn 100 boenheter skal sentralt distribusjonssystem for varme vurderes. Dersom det kan dokumenteres at utbygging av et slikt varmedistribusjonssystem ikke kan forsvares i et livsløpsperspektiv, bør bygninger utføres slik at bruk av ny fornybar energi til dekning av minimum 50% av behovet til oppvarming og varmtvann ikke heller er lønnsom i et livsløpsperspektiv. (Byggebransjen viser så langt ofte en motvilje mot vannbårne varmesystemer, og hevder at markedet ikke ønsker slike. Som et alternativ kan det derfor være fornuftig å styre mot mer avanserte lavenergihus enn hva TEK krever.) TEKs rammekrav gjøres gjeldende for alle nye fritidsbolliger. (Fritidsboliger på Askøy er lett tilgjengelige og kan derfor forventes å få høy brukstid. Det er videre ikke uvanlig at fritidsboliger bygges på. ) Konsekvensene av de to siste kravene bør dokumenteres ved hjelp av modellberegninger før de gis sin endelige utforming. Kommunen kan vurdere å utarbeide retningslinjer for beregning av livsløpskostnader i Askøy kommune som kompletter retningslinjene i TEK. Dette kan gjelde parametere som bør legges til grunn for privatøkonomiske livssykluskostnadsberegninger. Kommunen kan også vedta parametere som skal benyttes ved ombygging/nybygging i egen regi. Dette må vurderes nærmere når de nye forskriftene er vedtatt. I forbindelse med utbyggingsavtaler kan det være aktuelt å formulere tilleggskrav knyttet til lokale interesser, samt forlange dokumentasjon på at infrastruktur og energiinstallasjoner bygges på en måte som er samfunnsøkonomisk optimal (TEKs krav må antas å referere til den privatøkonomiske sfæren). Energiforbruk til transport er ikke direkte knyttet til el, men energiforbruket til transportformål vokser i en rask takt, og i forhold til Askøy venter man kraftig økning av biltrafikk over broen i og med at bompengene der fjernes. Miljøverndepartementet har utarbeidet rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal og transportplanlegging. Målet for disse er: "Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene.". Mange tiltak som er i trå med disse retningslinjene vil ha en positiv effekt på energibruk til transportformål, og det vil kunne ha effekt om kommunen ved feltutbygginger søker å gjøre alternative transportmåter praktiske gjennom å lokalisere servicetilbud slik at flest mulig kan nå dem gjennom å gå eller sykle. C:\JS\Arbeid\På reise\ r_o3-js.doc Side 9 av 15

12 Energihensyn i plantiltak og vurdering av potensialet for utnyttelse av fornybar energi Kommunen bør videre streve etter en god koordinering mellom ulike typer kollektivtransport og sørge for at det finnes gode og rimelige parkeringsmuligheter i tilknytting til knutepunkter for kollektivtransport. Mulige konkrete mål Juridiske virkemidler: Kommunen som planmyndighet: Bidra til etableringen av minimum et nærvarmeanlegg i industriområder eller byggefelt innen Utløse en produksjon av minimum 3 GWh varme fra fornybar energi, alternativt redusere energiforbruket tilsvarende i forhold til TEKs krav innen Pedagogiske virkemidler: Øke befolkningens bevissthet gjennom informasjonskampanjer (NVE/Enova/NFR/IN utarbeider for tiden et informasjonshefte om fornybar energi som vil kunne brukes i den forbindelse). 7 TILTAK FOR KOMMUNEN SOM ENERGIBRUKER 7.1 Kommunen som utbygger Som en stor eier og utvikler av eiendom er kommunen et viktig eksempel for andre og kan bidra til at lokalt næringsliv innenfor byggebransjen utvikler kompetanse på energi i bygninger. Kommunen bør benytte beregninger av livsløpskostnader for sine prosjekter som et aktivt verktøy for å velge standard og tekniske løsninger ved nybygg og rehabiliteringer, ikke bare for å sikre at man holder minimumsstandard. Dette vil også bidra til å utvikle den nødvendige kompetansen for å håndheve det nye regelverket. Det vil være viktig å få med det store bildet ved rehabiliteringer av bygg. Dersom et nabobygg står for tur i løpet av en 5 6 år kan dette åpne for andre løsninger for varmesystemene enn om man ser et bygg som en isolert installasjon. Kommunen kan også ha en viktig rolle for å utløse lokale initiativer innenfor bioenergi. Man bør derfor vurdere om man har bygninger som kan egne seg for etablering av en varmesentral fyrt med bioenergi, og undersøke mulighetene for å samle lokalt næringsliv rundt dette. Mulige konkrete mål Innen 2009 gjennomføre minimum et nybygg eller gjennomgripende rehabilitering der livssykluskostnadsberegninger brukes som et verktøy for å sikre en samfunnsøkonomisk optimal løsning. (Merk at dette er en utvidelse i forhold til Statsbyggs modell, som kun ser på privatøkonomiske forhold). Bidra til etableringen av en bioenergisentral sammen med lokalt næringsliv innen Kommunen som driftsansvarlig og bruker av bygninger Kommunens driftspersonale har en aktiv holdning til miljø. Den nye tekniske forskriften og kravene om energimerking vil bidra til at dette holdes ved like. Det er imidlertid viktig at driftspersonalet er motivert og har den nødvendige kompetansen Side 10 av 15 C:\JS\Arbeid\På reise\ r_o3-js.doc

13 Energihensyn i plantiltak og vurdering av potensialet for utnyttelse av fornybar energi. for å drifte de anlegg de har ansvar for. Man bør vurdere om det kan være nyttig med et kurstilbud til vaktmesterne. Kommunen kan videre fremme holdningsskapende arbeid i skolene og i egen organisasjon. Mulige konkrete mål Videreutdanne driftspersonalet med tanke på energi og inneklima i kommunens bygningsmasse. Innen 2009 redusere energibruken i tre kommunale bygg med minimum 10 % gjennom holdningsskapende arbeid og kostnadseffektive enøktiltak. Kommunisere disse resultatene. Etablere et handlingsprogram basert på enøk-demonstrasjonen ovenfor. Delta i Enovas bygningsnettverk. 7.3 Kommunen som tilsynsmyndighet Kommunen har et tilsynsansvar i forhold til byggesaker og skal sørge for at intensjoner og krav i teknisk forskrift følges opp. I hovedsak vil kommunens arbeid bestå i å godkjenne tiltakshavers dokumentasjon om at kravene er oppfylt. Kommunen må være sikker på at man har den nødvendige kompetansen for å forholde seg til regelverket på en aktiv måte i utbyggingssaker. Mulige konkrete mål Innen utgangen av 2007 ha gjennomført et kompetansehevingsprogram for å sikre at kommunens saksbehandlere er i stand til å håndheve regelverket i TEK og om energimerking. 7.4 Tekniske anlegg og veilys VA-sektoren er kommunens 3. største elforbruker, og selv om forbruksdata mangler, får man regne med at også veilys forbruker store mengder energi. Det kan være aktuelt å gå i gjennom disse anleggene for å undersøke om det er kostnadseffektivt å redusere elforbruket. Statens vegvesen i Nordland foretar for tiden forsøk med behovsstyring av belysning i tunneler. Det kan være aktuelt å følge utviklingen her. Mulige konkrete mål Gjennomføre en analyse av mulighetene for å redusere elforbruket i VA-sektorn, og ved behov etablere et handlingsprogram for dette. Gjennomføre en analyse av mulighetene for å redusere elforbruket til veibelysning, og ved behov etablere et handlingsprogram for dette. C:\JS\Arbeid\På reise\ r_o3-js.doc Side 11 av 15

14 Energihensyn i plantiltak og vurdering av potensialet for utnyttelse av fornybar energi 8 ANBEFALINGER Det anbefales at kommunen viderefører arbeidet med energihensyn gjennom å utarbeide følgende planer og handlingsprogram. 8.1 Kommunedelplan for varme Det bør utarbeides en kommunedelplan for varme som klargjør kommunens prioritering i forbindelse med nybygging. Overordnede premisser før en slik plan kan være: Askøy kommune ønsker at hovedvarmekilden i nye bygninger skal være fornybar energi så fremt dette ikke er økonomisk urimelig i et livsløpsperspektiv. Nye industriområder over 25 daa, eller som kan forventes å utvides over denne grensen, skal utstyres med distribusjonsnett for varme. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for boligområder bør et plankrav innføres som presiserer at for boligfelter med flere enn 100 boenheter skal sentralt distribusjonssystem for varme vurderes. Dersom det kan dokumenteres at utbygging av et slikt varmedistribusjonssystem ikke kan forsvares i et livsløpsperspektiv, bør bygninger utføres slik at bruk av ny fornybar energi til dekning av minimum 50% av behovet til oppvarming og varmtvann ikke heller er lønnsom i et livsløpsperspektiv. 6 TEKs rammekrav gjøres gjeldende for alle nye fritidsbolliger. 6 Askøy Energi er pålagt 7 å utarbeide og årlig oppdatere energiutredninger for sine konsesjonsområder. Disse utredningene vil kunne være en viktig kilde for informasjon til kommunedelplanen. Ettersom energiutredningene skal oppdateres årlig vil de også kunne tjene til å følge opp hvordan eventuelle tallfestede mål i planen utvikles. Forutsetningen er imidlertid at det tas nødvendig hensyn til kommunens behov ved utarbeidelsen av disse utredningene, slik at data analyseres og presenteres på en for kommunen relevant måte. Kommunen bør derfor innlede en dialog med Askøy Energi for å klargjøre hvilke informasjonsbehov kommunen har som det ville være naturlig å dekke gjennom energiutredningene. Kommunedelplanen for varme vil få koblinger til andre planer, som for eksempel Strategisk næringsplan. En forutsetning for å etablere fjern-/nærvarmeløsninger er at det kan etableres en kompetent organisasjon til å drive anlegget. Kommunen bør derfor ta et initiativ til å finne frem til interessenter med kompetanse for å drive slike anlegg. Det kan dreie seg om lokale aktører i skogbruk i kombinasjon med rørleggerbedrifter, eller større aktører utenfor kommunen som BKK Varme. I denne forbindelse bør man vurdere om det kan være aktuelt å etablere konsesjonsområder for fjernvarme med tilknyttingsplikt (PBL 66a). På Askøy er det hovedsakelig sjøvannsvarmepumper, grunnvarmepumper og bioenergi som er naturlige forbybare alternativer for oppvarming. Det bør ikke være nødvendig å pålegge bruk av spesifikke kilder. Det er imidlertid viktig at valget av energikilde tas tidlig i planprosessen, slik at detaljplaner kan utformes med dette i mente. Dersom større bygninger bør varmes opp med sjøvannsvarmepumper, bør de også plasseres forholdsvis sjønære, og det er viktig at rørtraseer for varmedistribusjon blir planlagt og etablert sammen med øvrig infrastruktur i bakken. 6 Nøyaktig utforming og konsekvenser bør dokumenteres med modellberegnigner. 7 FOR Forskrift om energiutredninger. Side 12 av 15 C:\JS\Arbeid\På reise\ r_o3-js.doc

15 Energihensyn i plantiltak og vurdering av potensialet for utnyttelse av fornybar energi. Mulige konkrete mål Juridiske virkemidler Kommunen skal bidra til etableringen av minimum et nærvarmeanlegg i industriområder eller byggefelt innen Kommunen skal utløse en produksjon av minimum 3 GWh varme fra fornybar energi, alternativt redusere energiforbruket tilsvarende i forhold til TEKs krav innen Pedagogiske virkemidler Innen utgangen av 2007 skal kommunen ha gjennomført et kompetansehevingsprogram for å sikre at kommunens saksbehandlere er i stand til å håndheve regelverket i TEK og om energimerking. 8.2 Kommunedelplan for energi i egne bygg Kommunen bør ha en aktiv holdning til energibruk i egne bygg og anlegg. Det anbefales å utarbeide en samlet plan for energibruk i egen virksomhet. Denne planen må koordineres for planer for rehabilitering og vedlikehold. De reviderte tekniske forskriftene til Plan- og bygningsloven stiller krav om at energiløsninger skal ses i et livsløpsperspektiv. Kommunen bør vurdere om man skal legge et samfunnsøkonomisk eller privatøkonomisk perspektiv til grunn, og utarbeide retningslinjer for hva slags parametere som skal legges til grunn i de økonomiske analysene. Det bør også vurderes om kommunens eget energibruk kan tjene til å utløse lokale initiativer innenfor bioenergi. Mulige konkrete mål Innen 2009 skal kommunen ha gjennomført minimum et nybygg eller gjennomgripende rehabilitering der livssykluskostnadsberegninger brukes som et verktøy for å sikre en samfunnsøkonomisk optimal løsning. Bidra til etableringen av en bioenergisentral sammen med lokalt næringsliv innen Videreutdanne kommunens driftspersonale med tanke på energi og inneklima. Alle bør ha gjennomgått opplæring i løpet av en 3-års periode. Gjennomføre en studie av mulighetene for å redusere elforbruket i VA-sektorn, og ved behov etablere et handlingsprogram for dette. Gjennomføre en studie av mulighetene for å redusere elforbruket til veibelysning, og ved behov etablere et handlingsprogram for dette. Innen 2009 redusere energibruken i tre kommunale bygg med minimum 10 % gjennom holdningsskapende arbeid og kostnadseffektive enøktiltak. Kommunisere disse resultatene. Innen 2010 etablere et konkret handlingsprogram for reduksjon av energibruk, basert på enøk-demonstrasjonen ovenfor. C:\JS\Arbeid\På reise\ r_o3-js.doc Side 13 av 15

16 Energihensyn i plantiltak og vurdering av potensialet for utnyttelse av fornybar energi 8.3 Strategisk næringsplan En satsing på energiområdet har flere koblinger til strategisk næringsarbeid i kommunen. En aktiv holdning til energibruk i forbindelse med tiltak i kommunens egne anlegg vil bidra til å utvikle lokalt næringsliv og dermed å gjøre kompetansen tilgjengelig for private og næringsliv i kommunen. Kommunen har også en viktig rolle som katalysator for å organisere lokale aktører på energiområdet. Man bør derfor vurdere om man har bygninger som kan egne seg for etablering av en varmesentral fyrt med bioenergi, og undersøke mulighetene for å samle lokalt næringsliv rundt dette. 8.4 Informasjonsstrategi Kommunen har en viktig rolle i forbindelse med informasjonsarbeid. Dette kan dels gjennomføres gjennom skolene, dels mot det voksne publikum. Når det gjelder arbeid rettet mot skolene kan man sikre at skolene integrerer tilbud fra Enova eller tilsvarende i undervisningsplanene. For det voksne publikum er det spesielt næringslivet som er relevant. Her kan kommunens egne erfaringer med energieffektvisering være et godt grunnlag. Kampanjer mot husholdningene kan også være aktuelle, spesielt om kommunen skulle velge å ta i bruk økonomiske virkemidler rettet mot disse. Side 14 av 15 C:\JS\Arbeid\På reise\ r_o3-js.doc

17 Energihensyn i plantiltak og vurdering av potensialet for utnyttelse av fornybar energi. VEDLEGG A. POTENSIELLE PROSJEKTER FOR VIDERE ARBEID Det er gjort en preliminær vurdering av mulige prosjekter i kommunens bygningsmasse der nær- eller punktvarmeprosjekter kunne være aktuelle. Vurderingen er foretatt på bakgrunn av data om elforbruk i kommunens bygninger, geografisk plassering av disse, og diskusjoner med driftsansvarlig hos kommunen. Bygningsmassen til kommunen er forholdsvis spredt, og der bygninger ligger i nærheten av hverandre har de ofte forskjellig alder. Det er få tilfeller der mange betydelige energiforbrukere ligger samlet innenfor et begrenset geografisk område. Det synes derfor som om kommunen først og fremst bør ha fokus på tiltak i forbindelse med nybygging og hovedombygging. Det finnes en samling av kommunale bygninger i Kleppestø som omfatter Helsetunet, Kleppestø Ungdomsskole og Kleppestø Barneskole. Samlet elforbruk i disse bygningene er ca 2.5 GWh per år. Askøy videregående skole, som drives av fylkeskommunen, og Askøyhallen ligger også i tilknytting til denne klyngen. De fleste av disse bygningene er fra 70-tallet, og en hovedombygging kan derfor antas å være aktuell i de nærmeste årene. I forbindelse med planleggingen av denne bør man vurdere den samfunnsøkonomisk riktige løsningen mhp. energibruk. Denne vil bestå av en kombinasjon av energieffektiviserende tiltak og tiltak for varmeproduksjon og eventuell distribusjon. Det er viktig å vurdere denne klyngen i en sammenheng, og ikke som enkeltbygg. Florvåg har også et skolekompleks som ligger geografisk samlet og som kan gjøres til gjenstand for en tilsvarende vurdering som skolene i Kleppestø. Energiforbruket er imidlertid betraktelig mindre, ca. 0.8 GWh per år Furulykomplekset har et stort energiforbruk (1,5 GWh per år), men det er svært mange små bygninger. Det er trolig ikke vannbåren varme i bygningene, og det antas vanskelig å etablere en nærvarmeløsning her. Stedet har imidlertid et terapibad. Bassenganlegg som ikke har varmegjenvinning fra avtrekksluften vil ha et unødvendig stort energiforbruk. C:\JS\Arbeid\På reise\ r_o3-js.doc Side 15 av 15

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del III Handlingsrommet lovverk og retningslinjer Eivind Selvig, Civitas Lover og forskrifter Energilovgivning Energiloven - Lov om produksjon, omforming,

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark Arendal Idrettspark Valgte føringer for miljø og energiomsetting i idrettsparken. Totalprosjekt Petter Norberg Arendal kommune PNO 06.10 Orientering Presentasjonen gir orientering om de viktige (riktige?)

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg målgrupper og typiske tiltak Enovas "åpen klasse" Veianlegg

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Andreas Stokke Rådgiver Disposisjon Varmeområdet TEK 07/10 Tilknytningsplikt Visjon Fornybar varme skal være den foretrukne form

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer