Mulighet for å nå varmemål - med avfall som energikilde
|
|
- Karsten Carlson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mulighet for å nå varmemål - med avfall som energikilde Avfall Norge, Energiutnyttelse Atle Nørstebø, Styreleder i Norsk Fjernvarme atle.norstebo@fortum.no 1
2 Andel avfallsforbrenning med energigjenvinning 100 % % % 40 % 20 % 0 % Materialgjenvunnet Deponi Annet 15 Intet nytt fra avfallsfronten 12 Norge Danmark Sverige 33 Energigjenvunnet Tall per 1999, Kilde: Bellona, Rapport Nr 5:2002 Hva er fjernvarme? Fjernvarme er den desidert største energibæreren for oppvarming i Danmark, Sverige, Finland og Island og den minste i Norge Fjernvarme er den mest fleksible energibæreren med hensyn på energikilde elektrisk oppvarming er den minst fleksible Fjernvarme er å benytte billige energikilder som spillvarme, avfallsforbrenning, varmepumper, bioenergi, mm som energikilde inn i et rørsystem og distribuere denne energien fram til næringsbygg, offentlige bygg og boligbygg. 2
3 Nøkkeltall 2004 Fjernvarme i Norge 2,53 TWh produsert hittil årlig økning 9% (ca 200 GWh/år) Estimat 2005: 2,7 TWh. Estimat 2006: 3 TWh 465 mill kr i investeringer 1,1 mrd i omsetning 700 km nett abonnenter Ca 84 % bedriftskunder 16% husholdningskunder Ca 50 steder (+ mange nærvarme-sentraler) Fjernkjøling 57 GWh, øker med 30-40% årlig Bærum, Lillestrøm, Gardermoen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand Energifleksibilitet % 90 % % olje 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Annet Kull Gass El Olje Varmepumpe Bio (biomasse, torv, biogass) Spillvarme Avfall s pillva rm e el bio gas s VP 10 % 0 % Sverige Norge 500 avfal Energikilder i fjernvarmesystemene i Sverige og Norge - kull Fjernvarmens vekst i Norge Ref. Norsk Energi
4 Fjernvarmens vekst GWH Husholdningenes og servicenæringens kjøp av energi til oppvarming i de nordiske land. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 5 % 9 % 16 % 24 % 69 % 89 % 45 % 47 % 48 % 3 % Norge Sverige Danmark Finland Island Elektrisitet Gass/ (other) Olje Bio Fjernvarme 4
5 Hvorfor omlegging??? Klima når de store vannkraft-tider er forbi. Energieffektivitet når fossile energikilder må tas i bruk. Sysselsetting energi til norsk industri. Økonomi for sluttbruker når elprisene stiger. Økonomi for å få ut verdien av vannkraft-ressursen. Forsyningssikkerhet flere kilder å ta av. Internasjonale forpliktelser positivt for fornybar energi! Kilde: Kontollstation 2004, Naturvårdsverket/Energimyndigheten (S) 5
6 Fra regjeringsplattformen: Side 58 (Soria Moria erklæringen): Vannbåren varme og ENØK Norge har store varmeressurser. For å utnytte disse må varmebransjen gis bedre rammebetingelser. Å bruke andre former for energi til oppvarming bidrar til redusert bruk av strøm og mindre behov for å øke produksjonskapasiteten. Det er et mål for Regjeringen at folk i framtida ikke skal være ensidig avhengig av strøm til oppvarming. Den vesentligste barrieren for økt bruk av vannbåren varme, er mangel på infrastruktur for distribusjon av annet en el-varme i og utenfor bygg. Det er derfor av vesentlig betydning å få etablert fjernvarmeledninger og vannbårne varmesystemer i bygg. Viken Fjernvarme, Skøyen varmesentral - Inntransport av varmepumpe, oktober
7 Kraftkrise 2006? Regjering under kraftig press for å senke elkostnadene for forbrukere og industri. Industrien har gjort tiltak for å øke sin energieffektivitet husholdningene har ikke gjort noe som helst. Den sikreste måten å opprettholde et elavhengig og lite fleksibelt oppvarmingsmarket for folk flest er å senke kostnadene ikke lage sammenheng mellom energibruk og regelverk. Energidebatten preges av at politikerne og mannen i gata har ingen tro på annet enn elektrisitet som oppvarmingskilde. Andre løsninger er for kompliserte Alle ønsker en stor, enkel løsning Vi er blitt elektrifiserte og bortskjemte 7
8 Fjernvarmepotensialet og andel nyetableringer 8,0 7,0 Norge 6,0 TWh 5,0 4,0 3,0 Østlandet Norge utenom Østlandet Ytterligere ansalg mot 2015 Konkrete planer mot 2015 FV i ,0 1,0 0,0 Norsk Fjernvarme Faktaprosjekt Nyetableringer Norsk Fjernvarme Faktaprosjekt Nyetableringer Norsk Fjernvarme Faktaprosjekt Nyetableringer Norsk Energi FV-produktion - Basfall Profu 8 TWh FV-produktion Olja Värmepump/Elpanna Gas Biobränsle Spillvärme Avfall Låg 2015 Hög
9 Virkemidler for omlegging 1 Finansielle virkemidler Teknologinøytral produksjonsstøtte til fornybar varme og el (f.eks feed-in tariffer) Investeringsstøtte til infrastruktur for fjernvarme - egen ordning Forbrukertiltak til konvertering fra el til vannbåren varme Sammenlikning priser FV og EL Sammenlikningen er gjort for et nytt næringsbygg m², 450 kw, 554 MWh, Br.tid 1220 Priser per 2005 (2004) El FV 140 Norske øre/kwh Oslo Stockholm København 9
10 Utvikling i el-avgifter i Sverige og Norge øre/kwh Norge Sverige Ensidig produksjonsstøtte til el - virkning for varmesatsingen Økt lønnsomhet for fornybar kraft, trekker investorer fra fornybar varme. Teknologinøytral ordning sikrer investeringer i den teknologien som gir flest GWh pr støttekrone.. Alle som kan produsere fornybar energi får støtte - målt i levert kwh 10
11 Virkemidler for omlegging 2 Regelverk Ny TEK; Krav om varmesystem basert på nye fornybare energikilder i alle bygg. Krav til fjernvarme i kommunale reguleringsplaner: Lovforslag fra MD / KRD til Stortinget høsten 2006 Ny nettregulering: Hindre uheldige tilpasninger. Uprioritert nettleie utkonkurrerer alternativ energi og fremmer bruk av el og olje. Energiutredningenes utilstrekkelighet 3 frammøtte i Bærum, i Hurdal 6, på Eidsvoll 40. Vi vet hvor vi er men ikke hvor vi skal Energiutredningene redegjør delvis for energistatus i kommunene, men er ikke noe virkemiddel i energiplanlegging uten at det finnes aktører. Styring av stasjonær energibruk ligger klar for plan- og bygningslovverket og kommunene NVE og OED har sluppet taket. 11
12 EU s direktiv 2002/91 om energiytelse i bygg Primærmål: Redusere forbruk av primær energi Redusere miljøvirkninger (klimautslipp) og oppnå Kyotomål Bedre forsyningssikkerheten Redusere importavhengighet av energi Sekundærmål: Redusere nettoenergibehov i bygg Og bedre informasjon til forbrukere Ny teknisk byggeforskrift (TEK) Ny TEK skal gi nasjonal tilpasning av EU s direktiv om bygningers energiytelse. (TEK sorterer under KRD) Direktivet anbefaler (annex 5) Vurdering av muligheter for fjernvarme/ nærvarme basert på fornybare lokale energikilder. Ved beregning av energibruk skal energikildens miljø- og klimaeffekter vurderes gjennom en PEF primary energy factor. aktiv promotering av oppvarming med bioenergi og andre former for fornybar energi Trend i forarbeidene (NVE /BE/ SINTEF Byggforsk): Byggeteknisk tilnærming passiv energisparing, lavenergi bruk av bedre isolasjon, vinduer, lite kreditt for fornybar energi som bioenergi 12
13 8-24 : Tilrettelegging for bruk av nye fornybare energikilder. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes av nye fornybare energikilder dersom dette er lønnsomt i et livsløpsperspektiv. Bakgrunn: Tilleggsopplysninger: Erfaringstall innhentet av Norsk Elvarmeforening : Elvarme: kwh / m2 Vannbåren varme fra el kwh / m2 (Øker med alternativ energi) Vannbåren varme fra vann/vann varmepumpe: kwh / m2 Lavenergiboliger, tall fra Göteborg: kwh / m2 (vil bli noe høyere i Norge) Sannsynlige årsaker til forskjellene: Elvarme: Distribuert varme. En ovn i hvert rom med hver sin termostat. Lett styrbar. Rask oppvarming. Tar vare på gratisvarme. Enkelt å kjøre dag og nattsenking. Lett å styre i ulike soner. Pris for installasjon cirka kr , ,-. Vannbåren varme - el: Tregt system med lavt varmetrykk gjør det vanskelig å regulere opp og ned. Kjører ofte på konstant temperatur døgnet rundt. Sjelden det er oppdelt i soner. Varme over alt hele tiden. Koster fra kr ,- Vannbåren varme med vann/vann varmepumpe: Samme forhold som for vannbåren varme i punktet over. Koster fra kr ,-. Lavenergiboliger: Trenger lite energi til oppvarming. Har stor grad av fleksibilitet da det er små energimengder som skal til. Ved, pellets, gass, solvarme i tillegg det naturlige førstevalg som er strøm. Levetiden for lavenergibolig er år. Merinvestering ved lavenergibolig er cirka kr , ,- mer enn standard bolig. Om fleksibilitet: Det hevedes at vannbåren varme gir fleksibilitet, men systemet kreves så mye energi at kun tunge system kan gi alternativ. F.eks egen pelletsfyr, vedfyring, gassfyr, eller olje / parafin med behov for egne rom og pipe. Lavenergibygg øker fleksibiliteten fordi det er så små mengder energi som skal til. Da er det lette system som behøves og dette gir økt fleksibilitet Klippet fra Høringsbrevet til Elvarmeforeningen, Energi- og miljøkomiteen november
14 Eksempler på lavenergiprosjekter BO-01 i Malmø demonstrasjonsprosjekt Støttet av EU, 10 ulike flerfamiliehus - Midlere energibehov < 105 kwh/m2 (oppvarming, varm vann og el spesifikt bruk) - Resultat: varmeforbruk høyere enn forventet Kroppsvarmehus Gøteborg Uten varmesystem, basert på passiv solvarme, mennesker og dyr, lamper og elapparater, beregnet 6000 kwh / år - ekstra kostnader for varmeveksler og isolasjon - Erfaringer: T = 14 grader ved fravær, varmer opp med lamper og stekeovn, folk ønsker høyere inne T enn forutsatt og anlegger elvarme selv USBL- prosjekt Klosterenga i Oslo Energibruk 25% høyere enn beregnet Lavenergi Malmø Bo01 Ingen klarte kravene om energiforbruk <105kWh/år Boligblokkene brukte 40-60% mer enn beregnet energibehov 14
15 Energisertifikater: forslag til CEN standard Forslaget er utsendt , avgjøres i september Ratingindikatorer: 1. Primærenergiforbruk 2. CO2-utslipp 3. Nasjonal faktor (uavklart hva som menes konkret) Hvordan skal verdiene i TEK kobles til Energisertifikatene? Standardene er en merged versjon av to tidligere utkast: pren (Forslag ) : Behandler spørsmål rundt indikatorene som skal beregnes og brukes som mål for energiytelse på Energisetifikatet. pren (Forslag ): Behandler spørsmål knyttet til selve utformingen av Energisertifikatet FJERNVARMERØR 2 x 250 mm diameter 15
16 Primærenergibetraktninger. Primary Rescorce Factor 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Electricity Boiler oil Boiler gas Heatpump Boiler biofuel Marginal DH 2004 DH 2004 DH 2006 DH 2008 DH
17 PEF nasjonal tilpasning ifr EU s forslag PRF and CO2 of heating systems 17
18 Primary Energy Factor over time in DH (Sweden) AVFALLSFORBRENNINGSANLEGG 18
19 Spillvarme fra industri, eksempel Grenland Kilde: Laila Iren Helgesen, SustainTech AS, Langesund Gasskraft og spilvarmeutnyttelse Et gasskraftverk på 400 MW-el gir 3,4 TWh-el (8500 timer), men også: 2,6 TWh-spillvarme, virkn. grd 56% som kondensverk (avkjøling mot lavest mulig temperatur = Nordsjøen = 6 grc) MW eller Noe mindre el og anslagsvis 3 TWh fjernvarme ved 90 grc. 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 19
20 Fordeling av nettleie mellom teknisk-el og elvarme Regneeksempel basert på tall fra årsrapport Bærum Energi AS Forutsetter kostnadsriktig tariff, dvs at inntektene dekker kostnadene. Nettleieinntekt 181 MNOK minus tapskostnad 20 MNOK = 161 MNOK = driftskostnad og kapitalkostnad for nettet i Bærum i Samlet energisalg ref forbruker var 1519 GWh Forutsetter at effekt under bunnpunktet i effektparabelen er teknisk forbruk, mens effekter over bunnpunktet er utetemperaturavhengig forbruk = varme. (Salderer tappevann og effekt til kjøling mot mer effekt til lys i den mørke årstid). Forutsetter at 50% av nettleien er uavhengig av effektstørrelse dvs. grøfter, personell etc, men at den andre 50 % av nettleien er proporsjonal med effekten dvs kabler, trafoer etc. (Husk her er det ikke marginale differanser, men forholdstall 1:3) Effekttopp 333 kw Varmeenergi 627 GWh Effektbunn 105 kw Teknisk energi 105 kw * 8760 t = 892 GWh Dette prinsippet gir da: Teknisk nettleie: (161 / / 2 * 105 / 333) / 892 = 0,12 kr/kwh Varme nettleie (161 / / 2 * 228 / 333) / 627 = 0,22 kr/kwh Nettkostnad for elvarme er 83 % HØYERE Naturgass et fossilt brensel! Fra SB 2006: Eit av dei viktigaste forslaga i tilleggsmeldinga var innføring av eit nasjonalt kvotesystem for klimagassutslepp frå 2005 parallelt med ei vidareføring av CO 2-avgifta. Småskala gassbruk i Norge er fritatt for CO2-avgift, for å promotere økt bruk. Gjelder også LPG (propan, butan osv). Avgiftsfritak kombinert med reduserte utbygningskostnader for utbyggere av boligblokker (slipper skorstein), gjør at flaskegass-prosjekter utkonkurrerer fornybar energi. Til slikt bruk er avgiftsfriheten forfeilet baner ikke veien for fremtidig innenlandsk bruk av naturgass. Avgiftsfritaket gir lettelser for fossilt brensel på bekostning av fornybar varme. Det bør derfor fjernes. 20
21 Frykter avgift på naturgass Oslo (NTB-Bård Idås): Fremskrittspartiet er bekymret for at regjeringen vil innføre en ny avgift på naturgass, og tar saken opp med olje- og energiministeren. Også industrien er urolig. Jeg ønsker å få klarhet i om regjeringen faktisk har planer om å innføre en gassavgift. SV har tidligere ønsket å innføre en slik avgift, og jeg frykter at de kan ha fått gehør, sier stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen (Frp). De siste årene har stadig flere gjort investeringer for å ta i bruk naturgass direkte i private husholdninger og i næringslivet. Brems Mange gasskunder vil føle seg lurt om det nå blir innført en avgift. En naturgassavgift vil være en betydelig bremse for ønsket om å ta naturgassen i bruk i Norge, sier Solvik-Olsen. Han mener en avgift kan ramme både private husholdninger og en rekke næringer, slik som aluminiumsindustrien og drivhusnæringen. Også kraftkrevende norsk industri er urolig. Lureri Bruken av gass har økt kraftig blant våre medlemmer de siste fem årene. Gass har både driftsmessige og miljømessige fordeler. Dersom det innføres en avgift nå, vil det oppleves som lureri, sier informasjonsdirektør Svein Thompson i Prosessindustriens Landsforening, som mandag ble slått sammen med Teknologibedriftenes Landsforening til Norsk Industri. Vil ha svar Frp har bedt om skriftlig svar fra olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) om hvor høy en gassavgift eventuelt vil bli. Bakgrunnen for spørsmålet er at statssekretær Anita Utseth på årskonferansen til Norsk Petroleumsinstitutt ifølge Solvik-Olsen antydet at avgiftsfritaket ville revurderes etter en «introduksjonsfase». Statssekretærens svarte på spørsmål fra fjernvarmebransjen, som mener avgiftsfritaket for naturgass er et hinder for økt bruk av fjernvarme. ( NTB)Publisert av: Arild Theimann Sist oppdatert: :09 21
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerStatsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011
Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerRegjeringens satsing på bioenergi
Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse
DetaljerNettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for
DetaljerEvaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren
Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven
DetaljerProduksjonsprofil med ulike energibærere
Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF
DetaljerRammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter
Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan
DetaljerHvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?
Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner
DetaljerØkt bruk av biobrensel i fjernvarme
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert
DetaljerEnergiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry
1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerFJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer
DetaljerLokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER
Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig
DetaljerRegulering av fjernvarme
Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
DetaljerUPRIORITERT EL: Status i varmebransjen
UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.
DetaljerEnergimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS
Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerTariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE
Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken
DetaljerHva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE
Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling
DetaljerKonkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK. Anders Ettestøl 12. Okt Fjernvarmedagene 2016
Konkurranseflaten mellom individuelle og kollektive varmeløsninger i ny TEK Anders Ettestøl 12. Okt. 2016 Fjernvarmedagene 2016 Endring i TEK TEK 10 FØR NYTTÅR (> 500 m2) Krav til minst 60 % fornybar varmeleveranse
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
DetaljerFornybardirektivet et viktig redskap
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet
DetaljerHei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.
Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme
DetaljerBioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS
Bioenergi målsettinger, resultat og videre satsing Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal + 6 C Vi diskuterer som om dette vil skje, - men gjør lite Skogbruket leverer løsninger Mill. m 3. Råstofftilgang
DetaljerEn fornybar fremtid for miljøet og menneskene
En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte
DetaljerTilsig av vann og el-produksjon over året
Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:
DetaljerKlimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie
DetaljerBioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007
Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerVirkemidler for energieffektivisering
Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen
DetaljerFJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerNS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603
NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS
DetaljerFREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET
FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk
DetaljerFornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain
Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon
DetaljerKlimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.
Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerBioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB
Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet
DetaljerFossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014
Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,
DetaljerMats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09
Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerByutviklingskonferansen FremtidsbyenBergen
Byutviklingskonferansen 2008 -FremtidsbyenBergen 28 november 2008 Avantor AS Admdirektør Christian Joys Landets bygningsmasse er 320 mill m 2 6 7 mill m2 nybygges årlig Ca 40% under profesjonell drift
DetaljerDet 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme
Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig
DetaljerElektrisitetens fremtidsrolle
Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk
DetaljerEnergieffektivitet i bygg
Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier
DetaljerPlusshus og fjernvarme
Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene
DetaljerDRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.
DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til
DetaljerTERMISKE SMARTNETT KONSEPTER OG RAMMEBETINGELSER
TERMISKE SMARTNETT KONSEPTER OG RAMMEBETINGELSER Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi ENGINEERING, DESIGN OG RÅDGIVNING Globalt firma med 10 000 ansatte innen engineering, design og rådgivning
DetaljerAvfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?
Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor
DetaljerBirger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering
Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet
DetaljerFra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge
Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerMiljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum
Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan
DetaljerNordisk Fjernvarmesymposium
Nordisk Fjernvarmesymposium Grønne sertifikater for varme: Trenger vi det? Hvordan kan et system utformes! Av: Mats Rosenberg, Enercon as (2004, 14. juni kl 15:00 16:20) Energi forhold, Norge, 2003 Ikke
DetaljerTEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS
TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt
DetaljerRegjeringens svar på målsettingene om fornybar energi
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140
DetaljerVarmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn
Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerNorsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no
Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerSiste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer
Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Inger-Lise M. Nøstvik, NP Fremo Stavern, 17. juni 2010 Bransjens holdning Bransjen erkjenner at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står
DetaljerRiktig bruk av biomasse til energiformål
Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen
DetaljerHva er riktig varmekilde for fjernvarme?
Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst
DetaljerBioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?
Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? 1 Hoveddeler i varmesentralen Varmeproduksjonsenheter,
DetaljerStøtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain
Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
DetaljerFjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad
Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk
DetaljerBellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan
Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås
DetaljerJon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA
Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter
DetaljerSpar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring
Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom
DetaljerVarmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011
Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte
DetaljerFornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
DetaljerFJERNVARME OG NATURGASS
GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig
DetaljerVåre kommentarer knytter seg først og fremst til forslaget til ny 8-24 i TEK, jf nedenfor under pkt II.
Norsk Fjernvarme Pb. 7184 Majorstuen 0307 OSLO Vår ref: 307193-003\MALI\ANKO\358635v1 E-post: marco.lilli@kluge.no Ansvarlig advokat: Marco Lilli Oslo, 15. september 2006 HØRINGSSVAR FRA NORSK FJERNVARME
DetaljerHøring Energi- og miljøkomiteen
Høring Energi- og miljøkomiteen 20. oktober 2010 Cato Kjølstad, Daglig leder Lars Granlund, energipolitisk rådgiver Norsk Bioenergiforening Norsk Bioenergiforening (NoBio) jobber for å fremme økt produksjon
DetaljerEnergismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013
Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
DetaljerUtviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter.
Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter. Erik Trømborg Møte Bionext 7. juni 2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 BAKGRUNN Ca halvparten av energiforbruket
DetaljerKlimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?
Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan
DetaljerBINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2
BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD
DetaljerVennlig hilsen. Tyra Risnes Kst. Seksjonssjef, Klima, vann og landbruk Østfold Fylkeskommune.
Fra: Tyra Marie Risnes Sendt: 20. mai 2015 09:27 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Vedlegg: Høring Nye energikrav i bygg.docx Vedlagt følger administrativ
DetaljerKursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
DetaljerEnovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain
Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet
DetaljerHelelektisk eller vannbåren varme?
Helelektisk eller vannbåren varme? Hvorfor vannbåren varme? Miljøaspekter! Hvilke systemer bør velges? Kostnadsbildet i småhus og i blokk. Forenklede løsninger. Lønnsomhet i livsløp. Leif Amdahl Generalsekretær.
DetaljerEUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet
DetaljerMuligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en
DetaljerEnergiproduksjon - Status og utfordringer
Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009
DetaljerROT-fradrag -snart også en norsk realitet?
ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble
DetaljerInnspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening
Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som
DetaljerProgram for Kommunal energi- og miljøplanlegging
Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien
DetaljerEnova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet
Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig
Detaljer«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit
«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger
DetaljerPresentasjon av alternativer For lokale energisentraler
Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010
DetaljerEnovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerFJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl
FJERNVARME I STATKRAFT Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl HMS Ved brannalarm skal alle gå til møteplass, veiebu. Unntatt er nødvendig personell i kontrollrom. Påbudt verneutstyr
DetaljerGrønne sertifikat sett fra bransjen
Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft
Detaljer