MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET

Transkript

1 Oppdragsgiver Statens vegvesen Region Sør Rapporttype Miljøteknisk rapport/tiltaksplan/graveplan E18 BOMMESTAD-SKY MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET "[Sett inn bilde (størrelse 16,8 cm x 10,1 cm) eller slett dette feltet]"

2 Forord Rambøll har fått i oppdrag av Statens Vegvesen region sør å utføre miljøtekniske grunnuersøkelser (MTG) på tiltaksområde for ny E18 trasè ved Farriseidet. På bakgrunn av de observasjoner som gjøres i forbielse med de miljøtekniske grunnuersøkelsene, og analysedata utarbeides det en tiltaks og graveplan for tiltaksområdet. Denne rapporten omfatter en historisk kartlegging (fase 1) av eventuell forurensning i grunnen, innledee miljøtekniske grunnuersøkelser med prøvetaking (fase 2), tilstasklassevurdering (fase 4) og tiltaks og graveplan for forurenset grunn (fase 5). Representant og miljøansvarlig for oppdragsgiver SVV region sør er Anne Kari Trøan. Oppdragsleder i Rambøll er Tore Bjønnstu. Fagansvarlig for forurenset grunn ytre miljø hos Rambøll er Michael Helgestad. De miljøtekniske grunnuersøkelsene er utført av Michael Helgestad, Magnus Brunvoll Kongsrud, Astri Søila, Tom Tellefsen og Karen Brinchmann, Rambøll. Denne rapporten er utarbeidet av Tom Tellefsen og Magnus Brunvoll Kongsrud, Rambøll. Uerleveraører: Sjaktgraving ble utført av Nordbø Maskin AS. Jordprøvene ble set til analyse hos det akkreditert analyseselskap Eurofins Laboratory Groups i Moss. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET3 (35) Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Dokument nr.: Filnavn: Y E18 Bommestad-Sky Rap-K1_X-007 rap_k1_x-007 REV002 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN FOR K2.docx Revisjon 002 Dato Utarbeidet av Tom Tellefsen Magnus Kongsrud Kontrollert av Michael Helgestad Astri Søila Godkjent av Beskrivelse Tore S Bjønnstu og Per Kristian Røhr I forbielse med bygging av ny E18 mellom Bommestad og Sky skal det utføres en rekke inngrep i terrenget i forbielse med tilrettelegging for veilegeme, fuamentering av bruer og bygging av tunneler. I disse arbeidene berøres private eieommer med ukjent sammensetning av løsmasser, og forurensningsgrad. Statens Vegvesen Region Sør har i den sammenheng behov for å kartlegge eventuell forurensning på de private eieommene før byggearbeidene med ny E18 iverksettes. Det er tidligere utført en historisk gjennomgang av eieommene (Multiconsult 2010), og Rambøll har utført de miljøtekniske grunnuersøkelsene som ligger til grunn for tiltaks og graveplan. Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rettinger av forkortelser, angivelse av stedsnavn i stedet for entreprise K2, tabell og figurtekst. Forklaring figur 1 og 2, og retting av figur 10 og 11. Utvidet tekst om Farriskilden, miljøkonsulentens funksjon, prøvetaking uerveis og tiltaksbeskrivelse Retting av feil i referansekoder i Tabell 4. l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx Rambøll

4 4 (35)MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn Målsetning METODE Fase 1 - Kartlegging av historikk Fase 2 - Innledee miljøteknisk grunnuersøkelse Fase 4 - Tilstasklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering RESULTATER OG DISKUSJON Fase 1 - Historisk kartlegging av området Fase 2 og 3- Innledee og avgrensee miljøtekniske grunnuersøkelser Fase 4 - Tilstasklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering Tilstasklassevurdering med hensyn på helsebaserte tilstasklasser Fase 4 - Tilstasklassevurdering og risikovurdering for helse- og spredning vist på kartskisser Diskusjon og tiltaksvurdering TILTAKSPLAN Tiltaksbeskrivelse Suppleree prøvetaking Risiko for helse og spredning uer tiltaket HMS-plan Disponering av forurensede masser Kontroll og overvåking Dokumentasjon av tiltaksgjennomføring og rapportering GRAVEPLAN REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Grenser for helsebaserte tilstasklasser i henhold til Klifs veileder TA-2553/2009 Vedlegg 2. Sjaktelogger for delområde 2 på østre og vestre Eidet med oversikt over innset prøvemateriale. Vedlegg 3 Koordinater for sjakter fra delområde 2 i perioden Vedlegg 4 Analyseresultater Rambøll l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet_.docx

5 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET5 (35) 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn På strekningen Bommestad-Sky i Vestfold skal Statens Vegvesen region sør (SVV) bygge ny E18, med tilhøree sideveier. Arbeidene med den nye veitrasèen har planlagt oppstart i I området ved Farriseidet i Larvik kommune vil arbeidene omfatte etablering av ny tunnel i løsmasser og fjell, ny 4 felts motorveibru over Farriseidet ved Farrisvannets syd ee, etablering av anleggsveier, 2 nye rukjøringer, påkjøringsramper lokalt, samt et nettverk av sykkelstier. Arealene ved Farriseidet er av oppdragsgiver, SVV region sør foreløpig delt inn i tre områder. - Delområde 1: ny firefelts motorvei mellom Bøkeskogtunnelen og Martineåsen. Arbeidene er knyttet til eksisteree E18 veitrase Sørlaske hovedvei. Det foreligger ikke noe gårds- og bruksnummer for dette arealet. - Delområde 2: ny bro over Farriseidet mellom bøkeskogen og Martineåsen. Arealene som blir berørt strekker seg nesten fra Farriskilen i øst til vestre Eidet, og omfatter gnr/bnr. 3012/3, 3012/13, 3012/14 (disse 3 eieommene utgjør østre Eidet), 4067/49 (vestre Eidet), 4067/46, 4067/30 og 4067/19. - Delområde 3: nye sideveier og til- og avkjøringsveier til ny E18 på vestre Eidet. Eieommer som blir berørt er: gnr/bnr. 4067/16, 4067/15, 4067/27, 4067/59, 4067/74, 4067/75, 4067/112 og 4067/146. Eieommene som er kartlagt i de forskjellige områdene er vist i Figur 1 og Figur 2. Oppdraget har kommet i sta på bakgrunn av den planlagte og delvis gjennomførte nye 4 felts hovedveien mellom Sørlaet og Østlaet (ny E18 forbi Larvik mellom Bommestad Sky). Veitrasène mellom Sky-Langangen i vest, og Langåker-Bommestad i øst er uer arbeid. Behovet for å iverksette oppgraderingen av veistrekningen mellom Bommestad og Sky har rykket nærmere i tid. Denne veistrekningen byr på flere utfordringer mtp Farrisvannet som er drikkevannskilde, Farriskilden (grunnvannsproblematikk), Farriseidet (østre og vestre) med sin tidligere tømmerdrift (potensiell forurenset grunn), tre bensinstasjoner og 11 bebygde private eieommer som blir berørt av terrenginngrepene. Den nye Larvikstunnelen vil være en løsmassetunnel som kommer ut på nordsiden av bøkeskogen og dagens E18. Bøkeskogen løsmassetunnel går over i en 900 m lang brukonstruksjon som strekker seg over østre Eidet, Farrisvannets utløp, vestre Eidet, og avsluttes ved Martineåsen. Her vil veilegemet gå inn i en ny fjelltunnel som får sitt utløp ved Sky. Langs brukonstruksjonens trase må det graves ut og fylles i ved påkoblingspunktene i øst og vest. Det skal videre graves ut, og pæles for plassering av 9 store brufuamenter som støpes på stedet. Brukonstruksjonen berører eieommene (gnr/bnr. 4067/49, 3012/3, 3012/13 og 3012/14) som ligger ut mot Farrisvannet på østre og vestre Eidet. I henhold til kapittel 2 i forurensningsforskriften, med ikrafttreden , skal det ved terrenginngrep der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, gjøres nødveige uersøkelser for å kartlegge omfanget, og betydningen av eventuell forurensning. l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx Rambøll

6 6 (35)MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET 4067/ / / / /3 4067/ /15 Uno-X Esso 4067/ / / / / /59 Figur 1. Oversiktskart over berørte arealer eieommene på vestsiden av Farriseidet er markert med tykk rød strek og gård-og bruksnummer. Eieommene som er markert med gult skyldes det benyttede kartgrunnlaget fra Larvik kommune. Rambøll l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx

7 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET7 (35) 3012/ / / /3 Figur 2. Oversiktskart over berørte arealer på øst- og vestsiden av Farriseidet, mellom Sørlaske hovedvei og Farrisvannet, er markert med tykk rød strek og gård-og bruksnummer. Eieommene som er markert med gult skyldes det benyttede kartgrunnlaget fra Larvik kommune. l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx Rambøll

8 8 (35)MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET 1.2 Målsetning Målet med de miljøtekniske grunnuersøkelsene er å gi et så detaljert bilde av forurensningssituasjonen på de berørte eieommene som mulig (type forurensning, kilder, utbredelse både horisontalt og vertikalt, spredning). Målet for tiltaksplaelen er på best mulig måte å belyse og løse de utfordringene forurensningen(e) skaper for helse og miljø. Hovedfokus er å planlegge hvordan de forurensede massene skal håteres og disponeres. Videre er målsetningen å utarbeide egen graveplan for områdene som berøres av den nye brukonstruksjonen som skal gå over Farriseidet. Graveplanen utformes med sikte på at entreprenøren(e) som skal utføre gravearbeidene kan bruke denne delen av rapporten direkte til sine arbeider. 2. METODE Rambøll har valgt å dele den miljøtekniske grunnuersøkelsen inn i seks faser. Faseinelingen er basert på krav og beskrivelser gitt i forurensningsloven, forurensningsforskriften med tilhøree veiledere og staarder. For grunnuersøkelser er det Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) veileder TA-2553/2009 Helsebaserte tilstasklasser for forurenset grunn og staard NS-ISO :2005 Veiledning for fremgangsmåte for uersøkelse av grunnforurensning på urbane og iustrielle lokaliteter som er benyttet. Fasene er som følger: Fase 1: Kartlegging av historikk for eieommen(e) Fase 2: Innledee miljøteknisk grunnuersøkelse Fase 3: Avgrensee miljøteknisk grunnuersøkelse Fase 4: Tilstasklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering Fase 5: Tiltaksplan Fase 6: Oppfølging I dette oppdraget er fase 1, 2, 3, 4 og 5 gjennomført. 2.1 Fase 1 - Kartlegging av historikk Kartleggingen i fase 1 ble gjennomført som skrivebordsstudie. Offentlig tilgjengelig informasjon ble innhentet fra Klif sin grunnforurensningsdatabase, NGU sine databaser om grunnforhold, data for grunnvannsbrønner og informasjon i kommunens arkiver. I tillegg har Multiconsult utarbeidet en rapport for SVV region sør med historisk gjennomgang av eieommer som vil eller kan bli berørt av arbeidene med etablering av ny E18 til grunn (Multiconsult 2010 [1]). Den informasjonen som har fremkommet uer den historiske kartleggingen har dannet grunnlag for å identifisere mulige forurensningskilder på eller ved eieommene. I denne sammenheng er insekticidet Lian (γ-hch) satt i fokus fordi det har vært vanlig å benytte som konserveringsmiddel for tømmer. Lian er klassifisert som en nervegift som først og fremst påvirker nervesystemet, lever og nyrer hos mennesker. Stoffet kan være kreftfremkallee. Rambøll l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx

9 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET9 (35) 2.2 Fase 2 - Innledee miljøteknisk grunnuersøkelse Den historiske gjennomgangen av eieommene (fase 1) avdekket mistanke om forurensning i grunnen på eieommene med gnr/bnr. 3012/3, 3012/13, 3012/14, 4067/49, 4067/46, 4067/30 og 4067/19. Det ble derfor iverksatt innledee miljøtekniske grunnuersøkelser på disse eieommene (fase 2) iht Klifs veileder TA-2553/2009. Prøvetakingsplan Totalt berøres cirka m 2 på Farriseidet i forbielse med etablering av ny E18 veitrase mellom Bommestad og Sky. I tillegg berøres deler av tidligere E18, og dennes på og avkjøringsveier. Rambøll har valgt å se arealene som den nye brukonstruksjonen berører som et sammenhengee tiltaksområde. Antall sjakter/prøver er basert på tiltaksområdets størrelse, planlagt arealbruk iht. Tabell 3 i Klifs veileder TA-2553/2009, og kunnskap om hva de enkelte eieommene har vært benyttet til i fortid og nåtid. I tillegg er det gjort skjønnsmessig vurdering fortløpee i felt mhp hvor det var mulig å ta prøver i forhold til kabler, rør, bygninger og annen infrastruktur. For denne delen av entreprisen medfører dette at det må tas ut 62 prøver av den øverste meteren. Eksempelvis foreligger det en diffus forurensning fra eksisteree E18 (PAH, metaller) ved østre Eidet (mellom Sørlaske hovedvei og Farrisvannet), insekticidet Lian fra konservering av tømmer kan forekomme, og mulige punktkilder fra virksomhet med tømmer (hydraulikkolje og/eller diesel). Det berørte arealet på gnr/bnr. 3012/3, 13 og 14 er på m 2. Det ble valgt å sette et tett nettverk av sjakter for å fange opp variasjon i eventuell forurensning etter >100 års tømmerdrift. Totalt ble det satt 47 sjakter innenfor tiltakets influens område på østre Eidet. Arealet som blir berørt på vestre Eidet (gnr/bnr. 4067/49) er 3500 m 2. Det ble her satt 8 sjakter. På de private eieommene gnr/bnr. 4067/46 (500 m 2 ) og 4067/19 (2000 m 2 ) ble det satt henholdsvis 3 og 4 sjakter ut i fra informasjon innhentet i fase 1, og funn i felt. Totalt ble det satt totalt 63 sjakter innenfor arealet som vil bli påvirket av den nye brukonstruksjonen. Dette oppfyller kravet iht Tabell 3 i Klifs veileder TA-2553/2009. Bensinstasjonene i området som fortsatt er i drift er ikke uersøkt. Prøvetaking De miljøtekniske grunnuersøkelsene på Farriseidet ble gjennomført i perioden Januar 2012 vha. sjaktegraving med en 5 tonns gravemaskin. I enkelte sjakter var det ikke mulig å komme dypere enn 0,4-0,5 m pga hard leire, stein og blokk. Jordprøvene ble tatt vha en Gardena hagespade i plast, og overført til diffusjonstett poser av typen Rilsan. Hver prøve besto av stikk fra forskjellige stratigrafiske lag i hver enkelt sjakt (blaprøve av 0-1 m) avhengig av løsmassenes homogenitet. Prøvene ble oppbevart kjølig hos Rambøll frem til innseing til Eurofins sitt laboratorium i Moss. I Feil! Fant ikke referansekilden. foreligger tilstasklassekartene iht Klifs TA-2553/2009 som også gir oversikt over plassering av sjakter/prøvepunkter innenfor tiltaksområdet til den nye brukonstruksjonen. Innmåling av grunnvann I sjakter hvor det ble påtruffet grunnvann og/eller inntrengee vann fra Farrisvannet ble høyden på vannsta målt inn med tommestokk, og angitt som dybde uer eksisteree terrengnivå i feltskjema. l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx Rambøll

10 10 (35)MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET Analyser Ut i fra historiske fakta, og SVV region sør sitt behov for inngrep ved Farriseidet anser Rambøll det som mest formålstjenlig å analysere for normpakke jord iht TA-2553/2009, samt 8-10 stikkprøver for pesticider (Lian) på gnr/bnr. 3012/3, 3012/14 og 4067/49. Analyseparametrene er valgt på bakgrunn av antatt forurensning på eieommene. Alle prøvene analyseres for følgee parametre: 8 tungmetaller (As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn), 16 ulike PAH komponenter, 7 ulike PCB kongenerer, BTEX, THC og tørrstoff. 10 utvalgte prøver ble set inn til analyse på klorerte pesticider på bakgrunn av bruken av Lian som konservering/beskyttelse av tømmer mot angrep fra insekter som trives i bark og ved. Analysene ble utført av Eurofins Laboratory Group. Alle analyser er akkreditert og utført med tilstrekkelig lav deteksjonsgrense slik at de kan sammenlignes med tilstasklassene beskrevet i Klifs veileder TA-2553/2009. I de tilfeller det ble vurdert som formålstjenelig ble prøver fra samme lithologiske lag fra flere sjakter på samme eieom analysert som blaprøver. Det ble valgt ut, og set inn totalt 55 blaprøver av jord til analyse fra de 63 sjaktene som ble satt innenfor gnr/bnr. 3012/3, 3012/13, 3012/14 (østre Eidet), 4067/49 (vestre Eidet), 4067/46, 4067/30 og 4067/19 (private eieommer). 2.3 Fase 4 - Tilstasklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering Tilstasklasser for forurenset grunn Forurensningsforskriften kapittel 2 fastsetter normverdier for en rekke ulike stoffer. Normverdiene er grenseverdier for hva som defineres som forurenset grunn. Videre har Klif i veileder TA-2553/2009 "Helsebaserte tilstasklasser for forurenset grunn" definert 5 tilstasklasser for forurenset grunn, se Vedlegg 1 Grenser for helsebaserte tilstasklasser i henhold til Klifs veileder TA-2553/2009 I Fase 4 er graden av forurensning vurdert basert på resultatene fra den miljøtekniske grunnuersøkelsen i fase 2. Analyseresultatene er sammenlignet med normverdiene og grenseverdiene for tilstasklassene. Tilstasklassene rangerer tilstaen for massene fra Meget god til Svært dårlig, (se Tabell 1). Den øvre grensen for tilstasklasse 1 og 5 styres av henholdsvis normverdiene og grenseverdien for når massene regnes som farlig. Veilederen definerer hvilken tilstasklasse som kan tillates i toppjord (0-1 m) og dypereliggee jord (>1 m) ved ulik arealbruk. Dersom resultatene viser at normverdiene ikke er overskredet, er grunnen å betrakte som ren, og uersøkelsen avsluttes. Dersom normverdiene er overskredet, vurderes resultatene opp mot tilstasklassene og planlagt arealbruk for området. Rambøll l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx

11 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET11 (35) Tabell 1 Helsebaserte tilstasklasser som gitt i tabell 1 i veileder TA-2553/2009. Tilstasklassene beskriver hvor forurenset grunnen er med utgangspunkt i konsentrasjoner av miljøgifter i jord. Tilstasklassene er bygget på en risikovurdering av helse og gjenspeiler virkningen på mennesket. De ulike klassene setter grenser for hvilke nivåer som ut fra en helsevurdering kan aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk. Områder som skal benyttes til boliger må for eksempel tilfredsstille tilstasklasse 2 i toppjord og klasse 3 i dypereliggee jord. I tabell 7 i veileder TA-2553/2009 er krav for ulike tilstaklasser for tre kategorier av arealbruk satt opp. Gruppene er som følger: - Boligområder - Sentrumsområder, kontor og forretninger - Iustri og trafikkarealer I dette tiltaket er planlagt arealbruk for området trafikkarealer. Vurderingene i fase 4 er basert på denne arealbruken. I toppjord på et trafikkareal kan tilstasklasse 3 eller lavere aksepteres. Tilstasklasse 4 kan aksepteres hvis en risikovurdering av spredning viser at risikoen er akseptabel. I tillegg til grenseverdiene for de ulike tilstasklassene, kan forurensede masser måtte klassifiseres som farlig avfall selv om nivåene av enkeltverdier er i tilstasklasse 5 eller uer. Klassifiseringen beregnes på bakgrunn av den additive konsentrasjonen av enkeltforbielsene, som beskrevet i veileder TA-2553/2009. Den additive effekten regnes ut ved å dividere den målte konsentrasjonen av enkelforbielsene med den konsentrasjonen av stoffet som anses å være farlig avfall (formel 1). Dersom summen for alle enkeltforbielsene er større enn 1 må de forurensede massene anses som farlig avfall. Formel 1 Utregning av den additive effekten til alle enkeltforbielsene Vurdering av om normverdi er overskredet I henhold til TA-1629 Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn betraktes [2]normverdiene ikke som overskredet dersom: gjennomsnittet av 3 analyser ligger uer normverdien, og ingen enkeltverdi overskrider normverdien med mer enn 50 %. gjennomsnittet av 4 til 10 analyser ligger uer normverdien og ingen enkeltverdi overskrider normverdien med mer enn 100 %. gjennomsnittet av mer enn 10 analyser ligger uer normverdien, og 90% persentilen er mire enn to ganger normverdien. 90%-persentil betyr at en kan se bort fra de 10 % høyeste verdiene, men at den verdi som da framstår som høyest, må være lavere enn l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx Rambøll

12 12 (35)MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET det dobbelte av normverdien. Ved beregning av gjennomsnittsverdier er konsentrasjoner av stoffer som ikke er påvist over analysemetodens deteksjonsgrense satt til det halve av deteksjonsgrensen. Vurdering av helse- og spredningsrisiko Generelt er det nødveig å beregne risiko for helse og/eller spredning av miljøgifter til omkringliggee resipienter når jorda er forurenset og klassifisert til tilstasklasser 4 eller 5. Rambøll vurderer helse og spredning i henhold til TA-2553/2009 [2]. Dersom det påvises konsentrasjoner i tilstansklasse 4-5 blir teoretiske konsentrasjoner for grunnvann og resipient (maks og gjennomsnitt) beregnet ved hjelp av 99:01A (stedsspesifikk risikovurdering). Disse teorietiske verdier fra risikoverktøyet å bli sammenlignet med PNEC (Predicted No Effect Consentration) som er foreslått av Aquateam i Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn [3]. Dersom det er overskridelser av PNEC konsentrasjonene vurderes det at det er uakseptabel spreding til resipient. I tillegg vil det gjøres en skjønnsmessig vurdering av spredningen i forhold til de gitte forholdene. Tiltaksvurdering og anbefalinger Basert på resultatene fra den miljøtekniske grunnuersøkelsen i Fase 2 og Fase 3, samt vurderingene i Fase 4, er det utført en tiltaksvurdering basert på forurensningstype og grad, planlagt arealbruk for området, samt planlagte gravearbeider på østre og vestre Eidet. 3. RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Fase 1 - Historisk kartlegging av området Eieomshistorikk gnr/bnr. 3012/3,13,14, og 4067/49 Området har tidligere blitt benyttet til oppbevaring av tømmer og produksjon av trevirke siden midten av forrige århure (Treschow-Fritzøe). Arealet som blir berørt av den nye E18 trasèen består av to hovedområder østre Eidet (gnr/bnr. 3012/3, 3012/13 og 3012/14) og vestre Eidet (gnr/bnr. 4067/49). På eieommene forelå det flere bygninger/infrastruktur som kapphus, renseri, vannmølle, kabelhus, skur, oljebu, skinnegåee kranbane (vestre Eidet), automatisk tømmersorteringsanlegg (østre Eidet) og formannsbolig i forbielse med tømmerdriften. På Østre Eidet har det i tillegg stått en 12 m 3 dieseltank på bakkenivå. Hoveddelen av anlegget, og byggene er revet på begynnelsen av 2000-tallet. Demningen ved Farrisvannets utløp står igjen, samt et kontorbygg og det tidligere hoggeriet. Sistnevnte bygning er gjort om til motorsykkelbutikk. Store deler av grunnflaten på østre Eidet er i dag dekket med asfalt som ble lagt på 1980-tallet. Terrenget er flatt, og ligger lavt langs Farrisvannet. Deler av området er utfylt med blokk, stein og kult. Vestre Eidet består for en stor del av utfylte masser over saig leire. I forbielse med den tidligere tømmerdriften på Farriseidet er det naturlig å se på følgee potensielle forurensningskilder: - Pesticider benyttet mot forråtnelse og insektangrep på tømmer. I denne sammenheng er insekticidet Lian (γ-hch) aktuelt å analysere på i jordprøver fra østre og vestre Eidet. - Hydraulikk- og smøreolje(r) (THC) ved det tidligere sorteringsanlegget, hoggeri og kapphus - Motorolje (THC) - Dieselforurensning (BTEX/THC) ved den tidligere overflatetanken Rambøll l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx

13 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET13 (35) - PCB i gamle strømkabler og eventuelle transformatorer - PAH fra alle typer forbrenningsprosesser og impregnering av trevirke - Tungmetaller ved det tidligere sorteringsanlegget, hoggeri og kapphus Det er ikke registrert oljetanker i grunnen, verken på østre eller vestre Eidet. Østre Eidet grenser inn mot eksisteree E18 (Sørlaske hovedvei), og nærmeste naboeieom er Bergeløkka (gnr/bnr.3012/5). Eieommen på Bergløkka er regulert til iustri/lager, og fra drev Fritzøe Fiber AS en cellulosefabrikk. Etter at fabrikken ble lagt ned i 2000, er lagerbygningene leid ut til Larvik Cell Holding(LCH) AS. Aktiviteten til LCH AS ble avsluttet i Alle fabrikkbygningene står fremdeles. Østre Eidet er utsatt for lufttransportert PAH fra biltrafikken, og tilførsel av olje/pah/metaller ved avrenning fra tette flater uer nedbørsperioder, vegsalting og snøsmelting. Vestre Eidet grenser inn mot den eksisteree jernbanelinja mellom Larvik og Porsgrunn, og nærmeste naboeieommer er Esso (gnr/bnr.4067/181) og Uno-X (gnr/bnr.4067/15+180) bensinstasjonene. Disse er plassert på oversiden av jernbanelinja mellom Larvik og Porsgrunn. Bensinstasjonene ligger høyere i terrenget enn Farrisvannet i en skråning, og utgjør potensiell spredningsvei ved overfylling av tanker, hull i nedgravd(e) tank(er) og eventuell lekkasje mellom tankfarm og pumpe(r) er mot Farrisvannet, Farriselva og Knappenålsbekken. Bensinstasjonene vil bli miljø kartlagt og sanert av oljeselskapene som eier stasjonene. Ingen av eieommene som inngår i K2 er registrert i Klif sin forurensningsdatabase (Figur 3) Figur 3. Oversiktskart over tiltaksområdet hentet fra Klif sin grunnforurensningsdatabase [4]. Eieomshistorikk gnr/bnr. 4067/46, 4067/30 og 4067/19 Av de 3 private eieommene som er kjøpt opp av SVV region sør har Rambøll kun fått tilgang til eieom 4067/46 (Skiensveien 11) og 4067/19 (Skiensveien 7). Huseier i Skiensveien 9 l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx Rambøll

14 14 (35)MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET (4067/30) ønsket ikke at det ble utført en miljøteknisk grunnuersøkelse på hans eieom før tiltaken er nært foreståee. Boligene er fra første halvdel av forrige århure med garasje/uthus og grønt areal. Terrenget i området ligger på kote 40 m.o.h. Terrenget heller svakt mot sørøst. Alle 3 eieommene ligger tett inntil den gamle Skiensveien mot nordøst, og eksisteree E18 (Sørlaske hovedvei) mot sydvest. Geologi, brønner og grunnvann Topografien ved Farriseidet preges av grunnlete koller, åser, småskogsområder, vassdrag, samt bebyggelses-, nærings- og iustriområde. Farrisvannet ligger 22 m.o.h ved Farriseidet. Østre og vestre Eidet består stort sett av et stort areal med asfalt, småskog, bebyggelse og noe grønt arealer. Overvann infiltreres lett i grunnen på deler av arealene, og transporterer eventuelt forurenset overvann til grunnvann, og videre ut i nærmeste resipient som er Farrisvannet og Farriselva. De private boligene på Farriseidet har innlagt kommunalt vann fra Farrisvannet. Nedstrøms dammen ved Farriseidet, omtrent midtveies i Farriselvas løp, ligger Farriskilden. Den artesiske grunnvannskilden er av stor verdi, og utgjør en markant merkevare for Ringnes. Kilden er bl.a sårbar for forurensning fra forurenset overflatevann som trenger ned i grunnen. En annen potensiell forurensningskilde i forbielse med bygging av ny E18 trase er grave- og pælearbeider nær Farrisvannet. Avrenning av forurenset partikulært materiale til innsjøen fra slike arbeider vil mobilisere metaller og organiske mikroforurensninger over en kortere eller lengre periode. Mengde er avhengig av arbeidenes omfang og intensitet. Eksempelvis kan kobber og kvikksølv løses ut uer slike mekaniske arbeider, og er biotilgjenglig i langt større grad enn bly og sink (Rambøll 2008). Metaller og organiske mikroforurensninger kan infiltreres i grunnvannet ved anrikning av sedimentlaget, og transporteres til Farriskilden over tid. Pælearbeidet for brofuamenter på østre og vestre Eidet kan medføre punktering av det vannføree laget til Farriskilden. Spredningsveier De naturlige spredningsveiene ved Farriseidet går via Knappenålsbekken og Farriselva. Menneskeskapte spredningsveier som medfører avrenning er tette flater (østre og vestre Eidet med store betong og asfalt flater), veilegeme (asfalt), avrenning fra vei uer nedbør og salting, samt VA-infrastruktur i grunnen med overløp til Farriselva. Resipienter Farrisvannet er drikkevannskilde for > mennesker i Vestfold fylke og Porsgrunn kommune. Med status som drikkevannskilde vil eventuelle forurensningstilførsler til omkringliggee vassdrag som drenerer til Farrisvannet, samt utslipp direkte til innsjø kunne komme i konflikt med bruksinteressen. Oppsummering Ut i fra de historiske fakta som er avdekket i Fase 1 mtp den tidligere tømmerdriften på østre og vestre Eidet, 2 bensinstasjoner (Esso og Uno-X), eksisteree veinett, og de foreståee behov for inngrep ved etablering av ny E18 trasè mellom Bommestad og Sky, anser Rambøll det som nødveig å iverksette en Fase 2 uersøkelse på de berørte arealene ved Farriseidet. Det er et klart behov for å få innblikk i eventuell forurensning av jordartene i tiltaksområde, samt avgrense eventuell påvist forurensning uerveis i den miljøtekniske grunnuersøkelsen. Rambøll l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx

15 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET15 (35) 3.2 Fase 2 og 3- Innledee og avgrensee miljøtekniske grunnuersøkelser I perioden ble de innledee miljøtekniske grunnuersøkelsene på Farriseidet utført. Entreprenør som bisto Rambøll med sjakting var Nordbømaskin AS. Det ble benyttet en 5 tonns graver for pigging av tett dekke, og graving av sjakter. Beskrivelse av lithologi fra sjaktene I Vedlegg 2 foreligger sjaktelogger for gnr/bnr. 3012/3, 3012/13, 3012/14 (østre Eidet), 4067/49 (vestre Eidet), og 4067/46, 4067/30 og 4067/19 (private eieommer). Disse gir en oversikt og beskrivelse av lithologi i de ulike sjaktene Rambøll tok ut prøve fra uer de miljøtekniske grunnuersøkelsene. Koordinater for sjaktene er gitt i Feltobservasjoner Arealene vest for SVV region sør sin brakkerigg består i det alt vesentlige av utfylte masser med asfaltdekke. De utfylte massene består i grove trekk av avretningsmasse i form av kult, grus og sa, blokk og noe byfyll. Av naturlige løsmasser foreligger stedegen marin leire, og ramorene (Raet). I perioden den miljøtekniske grunnuersøkelsen langs østre Eidet foregikk, ble det avdekket en fylling ved sjakt BS8 (Figur 4) rett sørøst for SVV region sør sin brakkerigg på Farriseidet (gnr/bnr.3012/14). Fyllingen inneholder armeringsjern, betongfragmenter og rester av europaller. Funnet ble rutinemessig avgrenset med sjakt BS7, BS9 og BS10 (se Figur 10). Figur 4. Bildet som viser påvist ulovlig fylling i sjakt BS8 rett sørøst for SVV region sør sin brakkerigg på Velteplassen på østre Eidet. Bildet er tatt i tett snødrev den 09.januar 2012, og viser jernskrap, betongfragmentet, trerester fra europaller. Utgraving av sjakt BS16 avdekket mulig metall/oljeforurensning med en oljeaktig hinne på grunnvannsspeilet (Figur 5 og Figur 11). l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx Rambøll

16 16 (35)MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET Figur 5. Bilde som viser oljeaktig hinne på grunnvannsspeilet i sjakt BS16 på Østre Eidet, 10. januar Setting av sjakt BS27 avdekket en oljeforurensning i grunnen i form av diesel. Det forelå en tydelig oljehinne på grunnvannsspeilet, og luktet distinkt av diesel fra de avdekkede massene i sjakta (Figur 6 og Figur 11). Funnet stemmer overens med tidligere plassering av en 12 m 2 overflatetank med diesel i forbielse med tømmerdriften på østre Eidet. Figur 6. Bilde som viser oljehinne på grunnvannsspeilet i sjakt BS27 på Østre Eidet, 11. januar Det var tydelig lukt av diesel fra de innfylte massene. Den påviste oljeforurensningen ble avgrenset med sjakt BS27A Øst, BS27B Nord og BS27C Vest. I sjakt BS27A Øst ble det avdekket større mengde bark (Figur 7, høyre bilde og Figur 11), og en oljeaktig hinne på grunnvannsspeilet i sjakta som trolig skriver seg fra nedbrutt organisk materiale (Figur 7, venstre bilde). Rambøll l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx

17 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET17 (35) Figur 7. Bildet til venstre viser oljehinne fra nedbrutt organisk materiale i sjakt BS27A Øst på østre Eidet, og bilde til høyre viser bark massene som ble gravd opp fra sjakta 11. januar I sjakt BS22 (0,5-1,1m), BS23 (0,55-0,7m), BS28 (0,35-0,6m) på østre Eidet, og BS75 (0,4-1,1m) på vestre Eidet ble det avdekket byfyll (Figur 8 og Figur 11). Figur 8. Bilde til venstre viser eksempel på lag med byfyll i sjakt BS22 mellom 0,5-1,1m. Oppgravde masser fra sjakt BS22 innholdt teglstein, betong rester og mørk jord med emmen lukt, og vises i høyre bilde, 11. januar På vestre Eidet ble det avdekket treverk, betong og rester av armeringsjern i 6 av 8 sjakter. I sjakt BS71 ble det ved 0,4m truffet på et tjærelag (Figur 9, venstre bilde og Figur 12), og i sjakt BS72 luktet det av tjære. Det ble ikke påtruffet flytee oljeprodukter i noen av sjaktene på vestre Eidet. l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx Rambøll

18 18 (35)MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET Figur 9. Bilde til venstre viser tjærelaget i sjakt BS71 ved 0,4m dyp. Høyre bilde viser jernskrap, kabler og betong i sjakt BS96 på vestre Eidet 18. januar På eieommen med gnr/bnr.4067/46 ble det avdekket oljesøl i toppen av sjakt BS65, mens sjakt BS60 på gnr/bnr.4067/19 inneholdt kullrester i topplaget. Eieommene med gnr/bnr.4067/30 og 4067/15 har det i denne omgang ikke vært mulig å få tilgang til. 3.3 Fase 4 - Tilstasklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering Tilstasklassevurdering med hensyn på helsebaserte tilstasklasser I Tabell 2 presenters analyseresultatene for jordprøvene som ble tatt ut uer sjakting innenfor K2 entreprisens område. Det ble set inn 55 blaprøver av jord til analyse for normpakke jord med analyseparametre iht. Klifs tilstasklasser i TA-2553/2009. Tabell 2. Sammenligning av analyseresultater for 55 blaprøver av jord med tilstasklassene gitt i Klifs veileder TA-2553/2009. Konsentrasjonene er oppgitt i mg/kg. Jordprøvene er tatt ut uer sjakting innefor delområde 2 i perioden Stoff Enhet BS ,2m, BS ,2m BS m BS m BS m BS ,8m BS m BS ,7m BS ,8m Arsen 4,6 3,4 3, ,1 4,8 3,9 5,1 Bly 7,7 7,5 9,8 4,7 3,1 5,9 5,1 4,4 14 Kadmium 0,055 0,055 0,082 0,023 0,027 0,18 0,35 0,044 0,23 Kvikksølv 0,013 0,014 0,025 0,008 0,005 0,022 0,02 0,01 0,037 Kobber ,3 3,7 4,1 7,1 15 7,8 15 Sink Krom (III) ,5 8 3, ,8 4,8 Nikkel 11 9,9 3,6 6,3 2,9 3 4,8 6,9 3,3 Σ7PCB i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. Σ16 PAH i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. 0,073 Naftalen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranten <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,013 Pyrene <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,01 Benso[a]pyren <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Bensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Toluen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Etylbensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Xylen <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 Alifater > C8-C10 Alifater >C10-C12 Alifater >C12-C35 <25 <25 <25 <25 < < Total tilstasklasse 1 - Meget god 1 - Meget god 1 - Meget god 1 - Meget god 1 - Meget god 3 - Moderat 4 - Dårlig 1 - Meget god 3 - Moderat Rambøll l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx

19 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET19 (35) Stoff Enhet BS ,1m BS ,9m BS ,7m BS ,6m BS ,2m BS ,35m BS22-2 0,5-1,1m BS ,7m BS m Arsen 2,5 3 3,5 3,5 5 3,3 2,9 2,5 2,7 Bly 9,9 2,2 2,8 1,4 2 3,1 26 3,9 2,7 Kadmium 0,055 0,025 <0,011 0,02 <0,012 0,032 0,12 0,02 0,025 Kvikksølv 0,012 0,002 <0,001 0,001 0,002 0,003 0,018 0,001 0,002 Kobber 11 4,3 4,8 5,2 4,2 6,3 8,5 4,9 7,1 Nikkel 4,2 1,9 0,25 0,7 1,1 3,2 6,2 1,9 1,6 Σ7PCB i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. Σ16 PAH 0,23 i.d. i.d. i.d. i.d. 0,44 1,3 0,075 0,1 Naftalen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,069 <0,01 <0,01 Fluoren <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranten 0,038 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,029 0,13 0,013 0,015 Pyrene 0,035 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,04 0,12 0,012 0,013 Benso[a]pyren 0,024 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,02 0,055 <0,01 0,011 Bensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,011 <0,01 <0,01 Toluen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,016 <0,01 <0,01 Etylbensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Xylen <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 Alifater > C8-C10 Alifater >C10-C12 Alifater >C12-C Total tilstasklasse 1 - Meget god 1 - Meget god 1 - Meget god 2 - God 1 - Meget god 2 - God 2 - God 1 - Meget god 1 - Meget god Stoff Enhet BS ,6m BS27A-1 Øst 0-1,1m BS27B-1 Nord 0-1,1m BS27C-1 Vest 0-1,1m BS ,6m BS ,6m BS ,85m BS ,8m Arsen 3,8 3,9 2,5 2,9 3,4 3,7 3,4 3 3,2 Bly 2,3 7,7 3,6 3,8 2,5 1, Kadmium 0,015 0,049 0,026 0,062 0,023 0,016 0,061 0,065 0,032 Kvikksølv <0,001 0,019 0,005 0,008 0,002 <0,001 0,007 0,013 0,007 Kobber 4,8 7,3 6,3 6,2 4,7 3,8 6,1 5,1 5,6 Sink Krom (III) 1,1 3,7 5 2,7 2,1 0, ,2 3,1 Nikkel 0,81 2,7 4,6 2,8 1,9 0, ,2 2,4 Σ7PCB i.d. 0,0032 i.d. i.d. i.d. i.d. 0,002 i.d. i.d. Σ16 PAH 1,2 0,051 i.d. 0,22 0,01 0,07 0,11 0,85 0,23 Naftalen 0,13 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren 0,15 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranten 0,043 0,017 <0,01 0,03 <0,01 <0,01 0,025 0,16 0,013 Pyrene 0,12 0,015 <0,01 0,028 <0,01 0,01 0,029 0,16 0,025 Benso[a]pyren 0,031 <0,01 <0,01 0,026 <0,01 <0,01 0,012 0,052 0,024 Bensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Toluen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Etylbensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Xylen <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 Alifater > C8-C10 27 Alifater >C10-C Alifater >C12-C < ,3 200 Total tilstasklasse 4 - Dårlig 1 - Meget god 1 - Meget god BS ,5m 2 - God 2 - God 2 - God 2 - God 3 - Moderat 2 - God l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx Rambøll

20 20 (35)MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET Stoff Enhet BS ,4m BS ,6m BS ,3m BS ,75m BS ,5m BS ,85m BS ,8m BS ,4m BS m Arsen 2,1 2,9 3,1 3 2,7 3,3 2,7 3 3,5 Bly 2,4 3,3 2,8 8, ,7 3 3,4 Kadmium 0,021 0,031 0,021 0,041 0,028 0,031 0,018 0,024 0,024 Kvikksølv 0,003 0,003 0,002 0,005 0,002 0,025 0,001 0,003 0,004 Kobber 4,1 5,5 4,7 6,6 6,9 10 6,6 5 5,9 Sink Krom (III) 3,7 4,4 2,9 5,2 4,7 3,7 2,9 3,4 3,3 Nikkel 3, ,3 4,8 3,4 5,5 2,7 2,9 Σ7PCB i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. Σ16 PAH i.d. i.d. 0,068 i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. i.d. Naftalen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranten <0,01 <0,01 0,018 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Pyrene <0,01 <0,01 0,012 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benso[a]pyren <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Bensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Toluen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Etylbensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Xylen <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 Alifater > C8-C10 Alifater >C10-C12 Alifater >C12-C35 <25 285, < Total tilstasklasse 1 - Meget god 2 - God 1 - Meget god 1 - Meget god 1 - Meget god 1 - Meget god 1 - Meget god 1 - Meget god 2 - God Stoff Enhet BS ,65m BS ,65m BS ,45m BS60/61/6 2/64-2 0,2-1,5m BS ,2m BS ,6m BS ,2m BS ,2m Arsen 3,1 2,9 3 2,2 2,6 3 3,1 3,1 2,4 Bly 3,1 3,3 3,4 2, Kadmium 0,024 0,042 0,06 0,026 0,073 0,42 0,28 0,2 0,14 Kvikksølv 0,002 0,002 0,003 0,008 0,021 0,063 0,061 0,046 0,028 Kobber 5,6 5,5 6,4 3,1 4, ,9 4,9 Sink Krom (III) 3,2 3,1 4,3 5,9 6,6 8,7 8,7 9,2 5,7 Nikkel 3,2 2,9 4 4,4 3,5 4,4 3,5 4,1 3 Σ7PCB i.d. i.d. i.d. i.d. 0,0013 0,0043 0,0016 i.d. i.d. Σ16 PAH i.d. i.d. i.d. i.d. 0,28 1,9 0,47 0,48 1,1 Naftalen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,045 <0,01 <0,01 0,042 Fluoren <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranten <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,039 0,22 0,061 0,056 0,12 Pyrene <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,03 0,18 0,056 0,048 0,1 Benso[a]pyren <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,013 0,093 0,032 0,039 0,057 Bensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Toluen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Etylbensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Xylen <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 Alifater > C8-C10 Alifater >C10-C12 Alifater >C12-C < <25 <25 BS ,5m Total tilstasklasse 1 - Meget god 1 - Meget god 1 - Meget god 1 - Meget god 1 - Meget god 2 - God 1 - Meget god 1 - Meget god 1 - Meget god Rambøll l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx

21 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET21 (35) Stoff Enhet BS65-2 & 66/67/ ,2m BS ,5m BS ,45m BS ,4m BS71-2 0,4m Arsen 2,5 2,1 2,7 3,4 i.a. Bly 5, ,2 i.a. Kadmium 0,043 0,1 0,099 0,035 i.a. Kvikksølv 0,012 0,015 0,03 0,008 i.a. Kobber 4 3,3 5,6 7 i.a. Sink i.a. Krom (III) 8 6,1 6,8 4,1 i.a. Nikkel 6 3,6 4,2 3,2 i.a. Σ7PCB i.d. 0,0056 0,06 0,019 i.a. Σ16 PAH 0,29 0,12 0,7 0, Naftalen <0,01 <0,01 0,013 0, Fluoren <0,01 <0,01 <0,01 0, Fluoranten 0,034 0,016 0,11 0, Pyrene 0,028 0,013 0,091 0, Benso[a]pyren 0,028 <0,01 0,044 0, Bensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 i.a. Toluen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 i.a. Etylbensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 i.a. Xylen <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 Alifater > C8-C10 i.a. Alifater >C10-C12 i.a. Alifater >C12-C35 <25 < <25 Total tilstasklasse 1 - Meget god 2 - God 2 - God 2 - God Farlig avfall Stoff Enhet BS m BS73-1 0,2-1m BS m BS ,1m BS m Arsen 2,8 3,2 2,4 2,5 7,4 Bly Kadmium 0,07 0,11 0,42 0,11 0,29 Kvikksølv 0,015 0,383 0,023 0,069 0,155 Kobber 8, Sink Krom (III) 6,7 30 7,7 5,5 15 Nikkel 5,2 12 5,7 3,6 11 Σ7PCB 0,013 0,44 0,033 0, Σ16 PAH 0,89 0,4 0,16 5,2 0,64 Naftalen 0,017 <0,01 <0,01 0,018 0,015 Fluoren <0,01 <0,01 <0,01 0,016 0,015 Fluoranten 0,12 0,046 0,02 0,7 0,08 Pyrene 0,12 0,045 0,017 0,63 0,065 Benso[a]pyren 0,065 0,032 <0,01 0,41 0,044 Bensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Toluen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Etylbensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,014 Xylen <0,03 <0,03 <0,03 <0,03 0,052 Alifater > C8-C10 Alifater >C10-C12 Alifater >C12-C Total tilstasklasse 3 - Moderat 3 - Moderat 2 - God 2 - God 5 - Svært dårlig l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx Rambøll

22 22 (35)MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET Det ble ikke påvist klorerte pesticider i noen av de 10 utvalgte prøvene fra sjakt BS11, 17, 22, 23, 25, 27, 27C, 42, 44 og 72 (Figur 9-11 og Vedlegg 3) på østre og vestre Eidet. Hovedaelen av de analyserte jordprøvene viser lave konsentrasjoner av de valgte analyseparameterne, og ligger innenfor tilstasklasse 1-2 (Meget god - god) med noen unntak. Det foreligger lave konsentrasjoner av en eller flere forbrenningsrelaterte PAH forbielser i 27 av de 55 blaprøvene som ble set inn til analyse fra sjaktene som ble satt. PAH forbielsene det gjelder i denne sammenheng er Benzo(a)antracen, Krysen, Benzo(b)fluoranten, Benzo(k)fluoranten, og Ieno(1,2,3-cd)pyren. De påviste PAH forbielsene har sin naturlige forklaring i at det fremtidige anleggsområdet ligger tett opp til eksisteree E18 (Sørlaske hovedvei), lokale veisystemer på Farriseidet, iustri og boligfelt. Disse kildene bidrar med diffus spredning av PAH forbielser til luft, vann og jord lokalt fra biltrafikk, og fyring med olje/ved. Østre Eidet-gnr/bnr. 3012/3, 3012/13 og 3012/14 Blaprøven fra sjakt BS7-1, 0-0,8m (Figur 9) har en konsentrasjon av alifater mellom >C12- C35 (oljeprodukt) på 320 mg/kg, og ligger i tilstasklasse 3 (Moderat). Sjakt BS7 ble satt på oversiden av den påviste ulovlige fyllingen i sjakt BS8 (Figur 3 og 9). I blaprøven fra sjakt BS8-1, 0-1m foreligger det en konsentrasjon av alifater mellom >C12-C35 på 640 mg/kg som tilsvarer tilstasklasse 4 (Dårlig). Fyllingen er avgrenset med sjaktene BS7, BS9 og BS10. I prøven fra sjakt BS10 foreligger det en konsentrasjon av alifater mellom >C12-C35 i tilstasklasse 3. Øvrige analyserte parametre viser ingen overskridelser av tilstasklasser for prøvene tatt i de 3 sjaktene. I sjakt BS27 mellom 0-0,6m (Figur 5 og 9) ble det avdekket en dieselforurensning. Konsentrasjon av alifater mellom C8-C12 ligger innefor tilstasklasse 3 (Moderat). Alifater mellom >C12-C35 viser en konsentrasjon på 800 mg/kg som tilsvarer tilstasklasse 4 (Dårlig). De avgrensee sjaktene BS27A Øst, BS27B Nord og BS27C Vest (Figur 6) viste ingen forhøyede konsentrasjoner av alifater eller are parametre. Blaprøven fra sjakt BS33-1, 0-0,8 m viser forhøyde konsentrasjoner av alifater >C12-C35 på 426 mg/kg som ligger innenfor i tilstasklasse 3 (Moderat). Vestre Eidet-gnr/bnr.4067/49 Prøven fra sjakt BS71 ved 0,4 m (Figur 8) består av kull og tjære rester. Konsentrasjon av PAH16 er 10,1 g/kg, og Benzo(a)pyren på 0,39 g/kg. Den påviste PAH16 og B(a)P konsentrasjonen ligger 4 ganger over tilstasklasse 5. Massene på dette dypet i sjakten klassifiseres som farlig avfall. Blaprøvene fra sjakt BS72, 0-1 m og BS73, 0,2-1 m inneholder konsentrasjoner av alifater mellom>c12-c35 på henholdsvis 340 og 420 mg/kg, noe som tilsvarer tilstasklasse 3 (Moderat). I sjakt BS m (Figur 8) ved demningen tett ved utløpet av Farrisvannet er det påvist en konsentrasjon av PCB7 på 19 mg/kg. Denne konsentrasjonen ligger innenfor tilstasklasse 5 (Svært dårlig). Det foreligger i tillegg til PCB forurensningen en konsentrasjon av alifater mellom >C12-C35 på 876 mg/kg som tilsvarer tilstasklasse 4 (Dårlig). Vestre Eidet gnr/bnr.4067/19 og 4067/46 Det er ikke påvist forhøyde konsentrasjoner verken av metaller, PCB7, PAH16 eller THC som overskrider normverdier eller tistasklassene på de 2 eieommene. Rambøll l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx

23 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET23 (35) Fase 4 - Tilstasklassevurdering og risikovurdering for helse- og spredning vist på kartskisser I Figur 10, Figur 11 og Figur 12 er samtlige resultater fremstilt i kart. Kartene viser hvilke sjakter som tilfredsstiller de ulike tilstasklassene i henhold til Klifs TA-2553/2009. Tilstasklasser 1 Meget god 2 God 3 Moderat 4 Dårlig 5 Svært dårlig Farlig avfall Ikke analysert Figur 10. Tilstasklassekart for 0-1 m på østre Eidet del 1. Gule sirkler rut sjakt BS7 og BS10 illustrerer overskridelse av alifater (oljeprodukt) mellom >C12-C35 i tilstasklasse 3. Oransje sirkel rut sjakt BS8 i den påviste fyllingen illustrerer overskridelse av alifater mellom >C12-C35 (olje) i tilstasklasse 4. Grå sirkler representerer prøver fra sjakter som ikke er analysert. l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx Rambøll

24 24 (35)MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET Figur 11. Tilstasklassekart for 0-1 m på østre Eidet del 2. Oransje sirkel rut sjakt BS27, viser overskridelse av alifater mellom >C12-C35 (olje) i tilstasklasse 4. Gul sirkel rut sjakt BS33 illustrerer alifater mellom >C12-C35 i tilstasklasse 3. I sjakt BS27 forligger det en diesel forurensning. Grå sirkler representerer prøver fra sjakter som ikke er analysert. Tilstasklasser 1 Meget god 2 God 3 Moderat 4 Dårlig 5 Svært dårlig Farlig avfall Ikke analysert Figur 12. Tilstasklassekart for 0-1 m på vestre Eidet. Gul sirkel rut sjakt BS72 og BS73 illustrerer alifater mellom >C12-C35 (olje) i tilstasklasse 3. Rød sirkel rut sjakt BS96 illustrerer overskridelse av PCB7 i tilstasklasse 5. Prøven fra sjakt BS96 har i tillegg en overskridelse av alifater mellom >C12- C35 (olje) i tilstasklasse 4. Rambøll l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx

25 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET25 (35) Vurdering av helse- og spredningsrisiko Det er påvist moderat oljeforurensning i tilstasklasse 3 i sjakt BS7, BS10, BS33, BS72 og BS73. Oljeforurensningene er hovedsakelig knyttet til jord med unntak av sjakt BS27, hvor det ble avdekket grunnvann fra 0,4 m. Tilstasklasse 3 i øverste meter er akseptabelt i henhold til veileder TA2553/2009 [5]. Det vurderes som liten risiko for at noen av de påviste moderate oljeforurensningene skal spres ut av tiltaksområde uer anleggelse av interne anleggsveier og utgraving for brofuamenter. Det er videre ikke forbuet med helserisiko å arbeide med de oljeforurensede massene så lenge det ikke forekommer dirkete hudkontakt. Det er 4 sjakter som overskrider tilstasklasse 3 i øverste meter av de uersøkte sjaktene. Sjakt BS8 og BS27 har konsentrasjoner i tilstasklasse 4 med hensyn på oljeforurensning (THC). Sjakt BS71 inneholder konsentrasjoner av PAH16 og Benzo(a)pyren som er 4 ganger høyere enn tilstasklasse 5 og er dermed klassifisert som tilsvarer farlig avfall. Denne prøven er tatt av et tjærelag funnet på nedgravd betong. Farlig avfall skal normalt ikke ligge igjen i grunnen etter gravearbeid. Dette må fjernes uer tiltaket. Dermed er det ikke nødveig å vurdere spredning av de enkelte PAH forbielsene. Sjakt BS96 har konsentrasjoner som tilsvarer tilstasklasse 5 med hensyn på PCB7. I henhold til veileder kan masser som er i tilstasklasse 4 bli liggee i øverste meter dersom det ikke er fare for spredning. Masser med forurensning tilsvaree tilstasklasse 5 kan aksepteres i dypereliggee jord (> 1 m) dersom en risikovurdering viser at spredningen er akseptabel. På grunn av dette er det nødveig å vurdere spredningsrisikoen for parameterne som overskrider tilstasklasse 4 og 5 Dette inkluderer PCB, oljekomponenter og PAH. Tabell 3 viser at det ikke foreligger noen overskridelser av Aquateams foreslåtte PNEC (Predicted No Effect Consentration) verdier for PCB7, THC og BTEX, når man sammenligner konsentrasjonene i jordprøvene med de teoretiske beregnede maks og gjennomsnittlige konsentrasjoner i vannresipienten (Aquateam 2007). Med bakgrunn i dette ansees det å være liten fare for uakseptabel spredning av forurensning til Farrisvannet. Tabell 3. Sammenligning av teoretiske beregnede maks og gjennomsnittlige konsentrasjoner i resipient (Farrisvannet), sammenlignet med Aquateams (2007) foreslåtte PNEC konsentrasjoner for PCB7 og hydrokarboner [3]. Gruppe Parameter Maks resipient Gj.snitt resipient PNEC - feskvann iht. aquateam 2007 PCB7 Tot µg/l 0, ,0023E-05 0,002 THC THC >C5 - C8 µg/l i.a. i.a. 40 THC >C8 - C10 µg/l 0, , THC >C10 - C12 µg/l 0, , THC >C12 - C16 µg/l i.a. i.a THC >C16 - C35 µg/l 5,8152E-06 1,2125E THC Tot µg/l i.a. i.a BTEX Benzen µg/l 0, , Toluen µg/l 0, , Etylbenzen µg/l 0, , ,5 Xylen µg/l 0, , ,5 l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx Rambøll

26 26 (35)MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET 3.4 Diskusjon og tiltaksvurdering De miljøtekniske grunnuersøkelsene av den øvre meteren av jordartene på østre og vestre Eidet ansees å være tilstrekkelige iht Klifs TA-2553/2009, og danner grunnlag for utarbeidelse av en tiltaks- og graveplan, se kap 4 og 5. Basert på tiltaket omfang og relativt korte tidsperspektiv vurderes det som ikke hensiktsmessig med in-situ eller ex-situ remedieringstiltak. Eksempelvis vil et in-situ remedieringstiltak bestå av behaling av jord/grunnvann med kjemikalier (Micro-Blaze og/eller BIOS ved akutt forurensning), og/eller stedegne bakterier (tilsetter melasse eller kunstgjødsel som har overskudd av fosfor og nitrogen for å få fart på de naturlige omdanningsprosessene) på stedet mtp nedbryting av oljeforbielser og omsetting av metaller. Masser med uakseptabel tilstasklasse eller forurensede overskuddsmasser skal derfor leveres til godkjent deponi. Østre Eidet mellom Farrisvannets utløp og Farriskilen utgjøres av store innfyllinger historisk sett. Massene mellom 0-1 m på østre og vestre Eidet er enten av antropogen opprinnelse eller påvirket av antropogen virksomhet. Analyseresultatene for jordprøvene gjenspeiler i liten grad den intensive tømmerdriften som har vært bedrevet på østre og vestre Eidet, med noen unntak. Naturlig stedegne masser utgjøres av marin leire, og tykk ramorene (Raet) uer de innfylte massene. Over de innfylte massene har det vært et asfaltdekke og/eller brostein. Dette kan historisk ha gitt opphav til avrenning fra tette flater mot Farrisvannet, Farriselva eller via overvannsystemer. Arealene innenfor tiltaksområdet skal benyttes som trafikkarealer, og massene på dette arealet må da tilfredsstille tilstasklasse 3 eller lavere. Risikovurderingen med hensyn på spredning viste at forurensningen som er påtruffet mellom 0-1m tilsvaree tilstasklasse 4 er akseptable. Masser i tilstasklasse 5 er akseptable, så lenge de ligger i dypereliggee jord (>1m dybde). Rambøll anbefaler allikevel å fjerne masser som utgjør en potensiell forurensningskilde av olje og PCB7 ved sjakt BS8, BS27 (olje) og BS96 (PCB7 og olje) selv om de teoretiske beregningene viser at det foreligger en akseptabel spredning. Da tiltakene som skal utføres med gjennomboring (brofuamenter ned til fjell) av en eventuell akvifer som strekker seg fra uer Farrisvannet og Eidet helt ned til mineralvannskilden til Ringnes (Farriskilden), vil det være av stor betydning å fjerne potensielle forurensingskilder fortløpee. Dersom det skulle forekomme lekkasje og spredning av olje eller PCB7 ned til Farriskilden vil dette kunne medføre store konsekvenser på sikt. De funn som er gjort av forurensning på østre og vestre Eidet av alifater mellom >C12-C35, PAH16, B(a)P og PCB7 ansees å være håterbare størrelser. Utgraving av forurensningene medfører ikke utkjøring av store volumer med masser til godkjent deponi. Masser som tilfredsstiller den gitte arealbruken, og som ikke kan omdisponeres på området må leveres til godkjent deponi. Dette vil si alle masser som ligger over tilstasklasse 1. Den påtrufne PCB7 forurensningen i sjakt BS96 på vestre Eidet bør imidlertid uersøkes nærmere, og avgrenses mtp volum og spredning. Det foreligger så langt Rambøll kan se ikke noen gjennomføringsproblemer iht de påtenkte tiltak med interne anleggsveier, og utgraving til fuamentering av brukar på østre og vestre Eidet. Dette uer forutsetning av miljøkonsulentens tilstedeværelse ved utgraving dypere enn 1 m innenfor tiltaksområde, spesielt mtp utgraving/utboring av masser for fuamentering av de 9 brukarene. Hovedgrunn til at det anbefales å ha en miljøkonsulent tilstede uer Rambøll l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx

27 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET27 (35) gravearbeider/pæling dypere enn 1 meter er at den foreliggee miljøtekniske grunnuersøkelsen ikke gir innsikt i dypereliggee lag ved Farriseidet. Arbeidee vil kunne medføre økt tids- og pengeforbruk uer graving dypere enn 1 meter, fordi det ved misstanke om forurensning må tas ut prøver av miljøkonsulenten. Prøvetaking, analysetid, gjennomgang av analysedata og fortløpee rapportering tar mellom 3-7 dager. Dette kan i verste fall medføre stans i arbeidene, samt mellomlagring av masser inntil resultatene foreligger, og massene kan kjøres til godkjent deponi. 4. TILTAKSPLAN Kravene til innholdet i tiltaksplanen er beskrevet i forurensningsforskriften kapittel 2 2-6, punkt 1-7. Denne tiltaksplanen er utarbeidet i henhold til disse punktene. Planen beskriver tiltaket, risiko for helse og spredning uer tiltaket, forurensningsreduseree tiltak for å redusere risikoen for helse og spredning uer tiltaket, hvordan forurensede masser kan disponeres, behovet for kontroll og overvåking uer og etter tiltaket og hvordan tiltaket dokumenteres samt hvilke krav det er til rapportering uerveis og til slutt. 4.1 Tiltaksbeskrivelse Det er påtruffet forurensede masser med forhøyede konsentrasjoner av alifater mellom >C12- C35, PAH16, B(a)P og PCB7 i tilstasklasse 4 og 5 i følgee sjakter: BS8 alifater mellom >C12-C35 i tilstasklasse 4 BS27 - alifater mellom >C12-C35 i tilstasklasse 4 BS71 PAH16 og B(a)P i tilstasklasse 5 BS96 - alifater mellom >C12-C35 i tilstasklasse 4, og PCB7 i tilstasklasse 5 Oljeforurensningen i sjakt BS8 og BS27 på østre Eidet er avgrenset uer den innledee miljøtekniske grunnuersøkelsen (Figur 10 og 11, samt vedlegg 4). Forurensningen av forbrenningsrelatert PAH16 og B(a)P i sjakt BS71 på vestre Eidet avgrenses direkte uer utgraving for brofuament med miljøkonsulent til stede (Figur 12 og vedlegg 4). Det er behov for å avgrense den påviste PCB7 forurensningen i sjakt BS96 (Figur 12). Forurensede masser med forhøyede konsentrasjoner av alifater mellom >C12-C35, PAH16, B(a)P og PCB7 i tilstasklasse 4 og 5 graves ut, og leveres til godkjent deponi. De oljeforurensede massene kan alternativt behales på stedet vha stedegne bakterier og næringsstoffer. Dette vil ta lengre tid, med flere oppfølgee prøver enn å grave det ut direkte. Dette gjelder ikke masser forurenset med høye konsentrasjoner av PAH16 og PCB7, som bør graves ut direkte. Bakgrunn for denne vurderingen er at områdene med de påviste forurensningene ligger så nære drikkevannskilden (Farrisvannet), og mineralvannkilden til Ringnes (Farriskilden) at det sikreste er å grave disse massene ut, og kjøre dem til godkjent deponi. Dersom massene skal mellomlagres kreves særskilt godkjenning av foruensingsmyighet. Siden det i tillegg er potensiell fare for at brofuamentene kan lage hull i akviferen til mineralvannskilden, anbefaler Rambøll på det sterkeste at foruenset masse fjernes før fuamentering til bro elementene utføres. Avgrensning av eventuell forurensning i dypere lag gjøres uer utgraving og ukjøring av de forurensede massene. l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx Rambøll

28 28 (35)MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET Fremdriftsplan De ulike tiltakene er listet opp i Tabell 4. Noen arbeider med avgresning av forurensning gjenstår. Disse arbeidene har Rambøll lagt opp til kan utføres ved oppstart av entreprisen. Arbeidene med utgraving av forurensede masser anbefales utført i god tid før de are tiltakene med veilegemet på Farriseidet iverksettes. Dette som et ledd i å minimere volumet av kontaminerte masser som skal tas ut av området, og for å hire eventuelle stopp og heftelser i prosjektet. Det er tiltakshavers ansvar å informere miljørådgiver når gjenværee arbeid kan utføres. Tabell 4. Fremdriftsplan for tiltakene på østre og vestre Eidet mellom Bommestad og Sky tilknyttet den nye 4 felts motorvei for E18. Type masser Tilstan ds- Beliggenhet Tiltak Dokumenta - sjon Gjenværen Tidspunkt Sluttrapport klasse -de arbeid BS 8 og BS 27 oljeforurense -de masser 4 (olje) Nei, ferdig avgren set Se Figur 13 og 14 Leveres til godkjent deponi Fører lasslister, miljøgeolog tar ut prøver i gjenværee masser, samt ta bilder for dokumentasjon Utføres i starten av entreprisen Utarbeides av miljøgeolog, min. 6 uker etter at tiltaket er avsluttet BS96 oljeforurensede masser med høyt innhold av PCB7 Farlig avfall (PAH) 4 (olje) og 5 (PCB) Ja, må utføre avgres ning av kilden Ja, må utføre avgres ning av kilden Se Figur 15 Se Figur 15 BS71 Kull og tjære masser over betongfuament Avgrenses og leveres til godkjent deponi Avgrenses og leveres til godkjent deponi Fører lasslister, miljøgeolog tar ut prøver i gjenværee masser, samt ta bilder for dokumentasjon Fører lasslister, miljøgeolog tar ut prøver i gjenværee masser, samt ta bilder for dokumentasjon Utføres i starten av entreprisen Utføres i starten av entreprisen Utarbeides av miljøgeolog, min. 6 uker etter at tiltaket er avsluttet Utarbeides av miljøgeolog, min. 6 uker etter at tiltaket er avsluttet Resten av området som tilfredsstiller arealbruk -en Tilstasklasse 3 og lavere i den øverste meteren Nei Se Figur 13, 14 og 15 Kan bli liggee eller omdisponeres på området eller ved Føre lasslister ved ukjøring. Ved omdisponering kontaktes miljøgeolog (føres også lasslister). Det tas bilder Utarbeides av miljøgeolog, min. 6 uker etter at tiltaket er avsluttet Rambøll l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx

29 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET29 (35) utkjøring leveres de til godkjent deponi for dokumentasjon sammen med registreringer nedtegnet på kart. Rene masser Tilsta sklasse 1 Nei Se Figur 13, 14 og 15 Dispone res fritt Føre lasslister, miljøgeolog bistår ved behov Utarbeides av miljøgeolog 4.2 Suppleree prøvetaking Det var uer de innledee miljøtekniske grunnuersøkelsene ikke mulig å få tilgang til gnr/bnr. 4067/30. Denne eieommen må uersøkes før oppstart av graving/innfylling av masser i forbielse med fuamentering for ny bru på vestre Eidet. Likeledes må det gjennomføres av avgrensning av den påviste PCB7 og oljeforurensningen (alifater mellom >C12-C35) i henholdsvis tilstasklasse 5 og 4 i sjakt BS96. Denne sjakten er plassert der hvor det største brukaret på vestre Eidet er planlagt plassert. Alle gjenværene arbeider og tiltak er vist i kart, se Feil! Fant ikke referansekilden. Tiltakshaver er ansvarlig for å varsle miljørådgiver når suppleree prøvetaking skal utføres. 4.3 Risiko for helse og spredning uer tiltaket Ved vurdering av risiko for helse og spredning uer tiltaket er det utført en forenklet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS). Det er utarbeidet en oversikt over heelser som kan innebære risiko for helse og spredning uer de planlagte gravearbeidene. Heelsene er videre vurdert i forhold til hvor sannsynlig det er at heelsen vil inntreffe samt hvor stor konsekvens det vil være for helse og spredning dersom den inntreffer. Sammen blir sannsynligheten og konsekvensen summert til en risiko som rangeres som "Liten, Middels eller Stor". Avhengig av grad av risiko ved ulike heelser vurderes det videre hvilke tiltak som vil være nødveige for å minimere risiko for helse og spredning ved håtering av de forurensede massene. Det er utarbeidet en oversikt over heelser som kan innebære risiko for helse og spredning uer de planlagte gravearbeidene i Tabell 5. l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx Rambøll

30 30 (35)MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET Tabell 5. Forenklet ROS analyse med heelser som kan innebære risiko for helse og spredning uer de planlagte gravearbeidene innenfor tiltaksområdet på østre og vestre Eidet. Heelse Kommentar Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Oppgraving og transport av forurensning Støving fra eksponert og oppgravd forurensning Spredning av forurensning fra oppgravde masser ved mellomlagring Kontakt med forurensede masser uer gravearbeidene Spredning av forurensning via vann i byggegrop Spredning av forurensning via vann i byggegrop Avhengig av værforhold (sol, nedbør, vi) Avhengig av værforhold (nedbør) og vanninnhold i massene Avhengig av forurensningsgrad og type forurensning Avhengig av værforhold (nedbør). Graving over grunnvannssta Graving vil foregå uer grunnvannssta. Det er fare for innsig av grunnvann til byggegrop Middels Liten Middels Fukting av masser vil gi redusert støving Middels Stor Stor Fast dekke som uerlag og bruk av overdekking vil redusere spredning, oppsamling av sigevann i tett kum over i konteiner. Middels Middels Middels Bruk av verneutstyr og eventuelt åedrettsvern er påkrevet Liten Middels Liten Dersom det blir nødveig skal lensevann pumpes ut gjennom et rensesystem. Rense prosessen må godkjennes og overvåkes av miljøgeolog. Stor Middels Stor Lensevann pumpes ut gjennom et rensesystem. Rense prosessen må godkjennes og overvåkes av miljøgeolog. Dersom det blir kontakt mellom grunnvann og forurensede masser i byggegrop uer anleggsarbeidet må lensevann pumpes ut gjennom et rensesystem. Det er entreprenørens ansvar å påse at egnet anlegg er på plass før utpumping startes. Ved oljefilm på vannoverflaten Rambøll l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx

31 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET31 (35) skal oljeutskiller inngå i renseanlegget. Entreprenør må også sørge for at det foreligger tillatelse fra Vann- og avløpsetaten i Larvik kommune (VAV) ved eventuelt påslipp til spillvannsnettet eller utslipp til Farriselva. Det anbefales at renseprosessen overvåkes av miljøgeolog. Ved hjelp av hyppige prøvetakinger i renseanlegget den første uken (innkjøringsfasen), og avtagee prøvetaking etter hvert som driften løper vil man lettere få innsikt i renseanleggets driftseffekt og pålitelighet. VAV vil i tillatelsen stille krav om prøvetaking og analyse av lensevannet. Rambøll kan utføre dette dersom det blir aktuelt. 4.4 HMS-plan Forurensningen som er avdekket på området kan utgjøre en helserisiko for personell som skal oppholde seg på området og håtere de forurensede gravemassene. De tiltakene som anbefales her bør inkluderes i den overordee HMS-planen for tiltaket. HMS uer tiltaket er entreprenørens ansvar. 1. Informasjon Personell som skal oppholde seg på området og håtere forurenset grunn skal før arbeidene igangsettes informeres om hvilken type forurensning som er avdekket og forurensningsgraden. 2. Personlig verneutstyr og hygiene Personell skal benytte arbeidstøy som hirer direkte kontakt med forurensede masser (ordinært arbeidstøy, støvler, hansker). Ved arbeid med sterkt forurensede masser (tilstasklasse 5 eller farlig avfall) skal det benyttes egnet arbeidstøy (tettvevd bukse/jakke, egnede spesialhansker). Personell skal benytte åedrettsvern ved vedvaree støving eller ved fare for gass fra organiske miljøgifter. Personell skal utføre personlig hygiene (vask av heer) før hvert måltid, og etter et arbeidsdag eller ved uhell/søl. 3. Gassmålinger Der det graves i forurensede masser med høye konsentrasjoner av organiske miljøgifter (olje, løsemidler mm.) skal det utføres gassmålinger vha PID eller EX instrument. Egnet gassmålingsutstyr må være tilgjengelig. Gassmålinger utføres umiddelbart når det observeres sterk lukt fra massene. Det anbefales at målingene utføres minimum 1 meter over gravenivå. Gasskonsentrasjonene skal ikke overskride administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære (Arbeidstilsynet, 2010). Dersom verdiene overskrides skal åedrettsvern benyttes. 4.5 Disponering av forurensede masser Forurensede masser som ikke disponeres på eieommen, skal i henhold til forurensningsforskriften 2-5, leveres godkjent deponi eller behalingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven. Dersom det avdekkes avfall i gravemassene skal dette i størst mulig grad sorteres ut og leveres til godkjent avfallsmottak. Det lønner seg som regel økonomisk å la deponiet sortere ut avfall i massene enn at dette i utført på tiltaksområdet. Grunnet utgravingens kompleksitet er det utarbeidet en egen graveplan (kapittel 5) som beskriver utgraving og sortering av rene og forurensede masser i detalj for hele området. l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx Rambøll

32 32 (35)MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET Tabell 6. Oversikt over masser på tiltaksområdet og mulig disponering Type masser Beskrivelse Plassering Disponering Rene masser Stein større enn 50 mm, uten synlig forurensning og belegg Hovedaelen av de innfylte massene på østre og vestre Eidet er ikke forurenset. Massene består av sa, grus og blokk med innslag av grå marin leire. Masser uer asfaltdekke på den østre delen av Eidet består av grus/pukk/sa masser ned til 0,2-0,3 meter. Fyllmasser innenfor tiltaksområde ned til 1 meter (se Figur 10, Figur 11 og Figur 12). Fritt innenfor tiltaksområdet. Kan disponeres utenfor tiltaksområdet så fremt bestemmelser om terrengutfylling i planog bygningsloven følges. Leveres som rene masser til godkjent mottak. Rene masser tilstasklas se 1 - Stedegne/ opprinnelige masser Opprinnelige løsmasser (leire, silt, sa, grus) er påvist. NB: De øverste 20 cm av stedegen leire kan være påvirket av forurensning og skal håteres sammen med de overliggee forurensede fyllmassene i de sjaktene det er påvist forurensning. Det er avdekket stedegne løsmasser (leire og ramorene) uer fyllmasser på det meste av området. Fritt innenfor tiltaksområdet. Kan disponeres utenfor tiltaksområdet så fremt bestemmelser om terrengutfylling i planog bygningsloven følges. Leveres som rene masser til godkjent mottak. Forurensede masser tilstasklasse 2 Massene består av innfylte grus- og samasser med varieree innhold av blokk og stein Fyllmasser innenfor tiltaksområde ned til 1 meter (se Figur 10, Figur 11 og Figur 12). Fritt innenfor tiltaksområdet i samråd med miljøgeolog Ved utkjøring leveres til godkjent deponi Forurensede Massene består av Fyllmasser innenfor Fritt innenfor masser tilstasklasse 3 innfylte grus- og samasser med varieree innhold av stein og blokk tiltaksområde ned til 1 meter (se Figur 10, Figur 11 og Figur 12). tiltaksområdet i samråd med miljøgeolog. Ved utkjøring leveres til godkjent deponi Forurensede masser tilstas- Massene består av fyllmasser med varieree innhold Fyllmasser innenfor tiltaksområde ned til 1 meter (se Figur 10, Leveres som forurensede masser til godkjent mottak Rambøll l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx

33 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET33 (35) klasse 4 av grus, sa og stein med lukt av olje (diesel), frifase olje Figur 11 og Figur 12). Forurensede masser tilstasklasse 5 Massene består av fyllmasser med oljelukt, tjære og gamle strømkabler Fyllmasser innenfor tiltaksområde fra 0-1 meter (se Figur 10, Figur 11 og Figur 12). Leveres som forurensede masser til godkjent mottak. Masser som klassifiseres som farlig avfall Massene består av fyllmasser med svært høyt innhold av PAH16 og B(a)P. Kull og tjære masser innenfor tiltaksområde fra 0,4 meter i sjakt BS71 (se Figur 10, Figur 11 Leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Massene er karakterisert kull og tjære rester og Figur 12). Forurensede masser som graves ut i og ved sjakt BS8, BS27, BS71 og BS96 lastes på bil med tette karmer, og kjøres direkte ut av området til godkjent deponi. 4.6 Kontroll og overvåking All omdisponering av masser som overskrider normverdi skal det føres lasslister over. Det skal noteres mengde/volum som flyttes fra delområde A til B innenfor tiltaksområdet. I tillegg skal omdisponeringen dokumenteres vha bilder som skal være lett tilgjenglig for kontrollansvarlig miljø i prosjektet, samt forurensningsmyighetene til enhver tid. All utkjøring av masser som overskrider tilstasklassene for arealbruken skal det føres lasslister for. Det skal utføres etterkontroll av alle områdene det er fjernet masse over arealbrukskriteriene, for å kontrollere at de gjenværee massene tilfredsstiller kravet. Det skal videreføres lasslister for rene masser som ikke omdisponeres, men kjøres ut av området. Ved graving i forurensede masser uer grunnvannsta og/eller forurenset vann i gravegrop må det etableres et sedimentasjonsanlegg og/eller oljeutskiller. Dersom behov for ytterligere rensing kan sa- og/eller kullfilter kobles på. Ved behov legges det opp til en innkjøringsfase med hyppigere prøvetaking, og en driftsfase med overvåkning 1 gang i uken før og etter rensing av vannet. Dette for å dokumentere at rensingen fungerer. Renseanlegget når det er i drift overvåkes av miljørådgiver. Dersom det påtreffes ukjent forurensning uer gravearbeidene skal tiltakshaver kontakte miljørådgiver som vurderer forurensningsgrad, og behov for suppleree prøvetaking og analyser på stedet. l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx Rambøll

34 34 (35)MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET 4.7 Dokumentasjon av tiltaksgjennomføring og rapportering Tiltakshaver plikter å see tiltaksplanen til forurensingsmyighet (Larvik kommune) for godkjenning før oppstart av tiltaket. All informasjon som er nødveig å see inn er lagt inn i denne rapporten. Etter krav i forurensningsforskriften 2-9, skal det utarbeides en sluttrapport for arbeidene. Sluttrapporten baseres bl.a på avgrensee prøvetaking med analyse av jordsmonnet i de områder det er påvist en eller flere typer forurensninger. Sluttrapporten skal oversees kommunen innen 6 uker etter avslutning av tiltaket, med unntak av tiltak der det kreves overvåking av miljørådgiver (eksempelvis pæling med inntrengning av grunnvann). Sluttrapporten skal dokumentere at arbeidene (de forskjellige arbeidsoperasjonene som utgraving, pæling inn- og oppfylling på delområde 2) er gjennomført i henhold til den godkjente tiltaksplanen, og eventuelt are krav stilt av miljømyigheten. Kommunen skal sørge for rapportering av analysedata til databasen Grunnforurensning som er etablert av Klima- og forurensningsdirektoratet. Tiltakshaver skal gi kommunen opplysninger som er nødveig for denne rapporteringen. Kommunen kan pålegge tiltakshaver krav om hvordan rapporteringen skal foregå. Er ikke arbeidene med ny E18 veitrasè på Farriseidet igangsatt senest 3 år etter at denne tiltaksplanen er godkjent av Larvik kommune, må en ny tiltaksplan utarbeides og sees kommunen. Det samme gjelder hvis arbeidene innstilles i lengre tid enn 2 år. Dokumentasjon på at grunnarbeidene med den nye E18 veitrasèen er utført skal gjøres av personell med riktig miljøfaglig kompetanse, og oversees kommunen på forespørsel. Rambøll l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx

35 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET35 (35) 5. GRAVEPLAN Uakseptabel forurensning anbefales fjernet i starten av entreprisen. Før oppstart av opprydningsarbeider skal miljørådgiver kontaktes for gjennomgang av tiltak med gravemaskinfører. Forurensede masser påvist i prøvepunktene S8, S27 og S96, samt betongfuament dekket med tjærelag som klassifiseres som farlig avfall må graves opp og kjøres til godkjent deponi. Anslått utgravingsområde er skissert i Vedlegg 1. Sjaktelogger med beskrivelse av massedisponering i dybden er vist i Figur Prosedyre for fjerning av forurensede masser: S8: Utgraving starter i skråning ved punkt S8. Svarte masser med innhold av rivningsavfall (se sjaktelogg for S8, Vedlegg 2) graves ut, lastes rett på bil og kjøres til godkjent deponi. Når det ikke lenger påstøtes masser med rivningsavfall, skal det tas kontrollprøve(r) for å verifisere at uakseptabel forurensning er fjernet (Figur 13). Tilstasklasser Antatt utbredelse 1 Meget god 2 God 3 Moderat 4 Dårlig 5 Svært dårlig Farlig avfall Ikke analysert Område som må graves ut Figur 13. Graveplan for området i og ved sjakt BS7, 8 og 10 på Østre Eidet. S27: Før oppstart utgraving av forurensede masser etableres en mobil oljeutskiller for utpumping av dieselforurenset vann fra gravgropa. Vannfasen kontrollers visuelt uerveis, og kontrollprøve tas av vannet i gropa ved et utgraving. Masser med lukt av diesel innenfor avmerket område i Feil! Fant ikke referansekilden. graves ut, lastes direkte på bil og kjøres til godkjent deponi. Når masser med lukt av diesel er fjernet, tas det utkontrollprøve(r) for å verifisere at uakseptabel forurensning er fjernet (Figur 14). l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx Rambøll

36 36 (35)MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET Tilstasklasser Antatt utbredelse 1 Meget god 2 God 3 Moderat 4 Dårlig 5 Svært dårlig Farlig avfall Ikke analysert Område som må graves ut Figur 14. Graveplan for området i og ved sjakt BS27 og BS33 på Østre Eidet. S96: Masser graves ut i en rute av 10x10 meter rut prøvepunkt S96 ned til 1 meter uer eksisteree terrengnivå. Det tas deretter ut en eller flere kontrollprøve for å verifisere at den uakseptable forurensningen er fjernet (Figur 15). Tilstasklasser Antatt utbredelse 1 Meget god 2 God 3 Moderat 4 Dårlig 5 Svært dårlig Farlig avfall Ikke analysert Område som må graves ut Figur 15. Graveplan for området i og ved sjakt BS96 og BS71 på Vestre Eidet. S71: Løsmasser over betongfuament graves opp og legges til side. Om mulig skrapes tjærelaget av fra betongen, og legges rett på bil. Tjærelaget leveres som farlig avfall til godkjent deponi. Går ikke dette graves betongelementene med tjærelag ut i sin helhet, og leveres som farlig avfall. Betongen graves opp og leveres som avfall til godkjent deponi. Eventuelle løsmasser Rambøll l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx

37 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET37 (35) som har blitt iblaet biter av tjærelaget i graveprosessen graves opp, og leveres som farlig avfall til godkjent deponi (Figur 15). Etter at miljørådgiver har verifisert at forurensning er fjernet kan de oppgravde løsmassene som tilfredsstiller områdets arealbruk legges tilbake igjen i gravegropa. 6. REFERANSER 1. Multiconsult, Miljøoppfølgingsplan - Miljøteknisk kartlegging av forurenset grunn (fase 1), in / : Oslo. 2. Klif, Tilstasklasser for forurenset grunn, SFT, Editor. 2009, SFT: Oslo. p Aquateam, Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn. 2007: p Klif, K.o.f. grunnforurensningsdatabase [cited; Available from: 5. Klif, Helsebaserte tilstasklasser for forurenset grunn. TA-2553/2009, 2009: p. 27. l:\ \7-prod\205242t_01\fagomrd\x-ytremiljø-miljøkartlegging-støy\forurenset grunn\rapporter\k2\revidert rapport\rap_k1_x-007 -rev002 miljøtekniske grunnuersøkelser, tiltaks- og graveplan for forurenset grunn på farriseidet.docx Rambøll

38 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET VEDLEGG Vedlegg 1 Grenser for helsebaserte tilstasklasser i henhold til Klifs veileder TA-2553/2009 Vedlegg 2 Sjaktelogger for delområde 2 på østre og vestre Eidet med oversikt over innset prøvemateriale. Vedlegg 3 Koordinater for sjakter fra delområde 2 i perioden Vedlegg 4 Analyseresultater Rambøll

39 MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER, TILTAKS- OG GRAVEPLAN FOR FORURENSET GRUNN PÅ ØSTRE OG VESTRE EIDET Vedlegg 1 Grenser for helsebaserte tilstasklasser i henhold til Klifs veileder TA-2553/2009 Ramboll