Regionale utviklingstrekk 2009

Transkript

1 Vedlegg Regionale utviklingstrekk Vedlegg til Prop. S ( )

2

3 Vedlegg Regionale utviklingstrekk Vedlegg til Prop. S ( )

4

5 FORORD Regionale utviklingstrekk er et vedlegg til Prop. S (-) for Kommunal- og regionaldepartementet. Årets utgave er den tredje i rekken, og den første utgaven som blir trykket. Regionale utviklingstrekk inneholder oversikt over noen utviklingstrekk og egenskaper ved norske bo- og arbeidsmarkedsregioner som er viktige for distrikts- og regionalpolitiske mål og strategier. Rapporten bygger på et utvalg av tilgjengelig statistikk og indikatorer. Hensikten med rapporten er å ha oppdatert, tilrettelagt og lett tilgjengelig informasjon om de utvalgte utviklingstrekkene. Departementet legger opp til å utarbeide en slik rapport hvert år, og ønsker tilbakemeldinger fra brukere om mulige forbedringer. Kontaktpersoner er Grethe Lunde (telefon , e-post grethe.lunde@krd.dep.no og Vidar Jensen (telefon 4 7 5, e-post vidar.jensen@krd.dep.no). Vi håper rapporten bidrar til en god og faktaorientert debatt om distrikts- og regionalpolitikken. God lesning! Hallgeir Aalbu ekspedisjonssjef

6 INNHOLD INNHOLD. Innledning og oppsummering.... Oppbygging av rapporten.... Regional tilstandsanalyse.... Geografi, regioner, og datafangst Demografi og befolkningsutvikling Flytting og økonomiske konjunkturer Flytting og kjønn, barn og eldre Flytting og innvandring Fortsatt sentralisering selv uten flytting Arbeidsmarked og inntekt Sysselsetting Arbeidsledighet Inntekt Pendling Økonomisk vekst og verdiskaping Ulike mål for verdiskaping Næringsstruktur og hjørnesteinsbedrifter Sentrum periferidimensjoner i nærings strukturen Hjørnesteinsbedrifter risiko eller ressurs? Innovasjon, FoU, Innovasjon bidrar til omstilling Forskning og utvikling Entreprenørskapskultur betyr også mye Høyest utdanningsnivå i storbyregionene Vedlegg Bo- og arbeidsmarkedsregioner Vedlegg Folkemengde i bo og arbeidsmarkedsregionene og i største tettsted Referanser/Litteratur

7 Figurer Figur 3. Befolkningsendring.... (=)... 6 Figur 3. Befolkningstetthet i europeiske regioner Figur 3.3 Årlig nettoflytting etter sentralitet i pst. av middelfolkemengden samt årlig vekst i sysselsetting på landsbasis Figur 3.4 Gjennomsnittlig nettoflytting for perioden.... etter sentralitet og alder (ettårsgrupper), rater per... Figur 3.5 Gjennomsnittlig nettoflytting (ettårsgrupper) etter sentralitet og syvårsperioder, rater per... Figur 3.6 Gjennomsnittlig inn- og utflytting etter sentralitet (ettårsgrupper) for perioden...., rater per... Figur 3.7 Nettoflytting..8.. i pst. av middelfolkemengden (3). BA-regioner... Figur 3.8 Nettoflytting..8.. etter kjønn i pst. av middelfolkemengde BA-regioner med mest innflytting og størst utflytting... 4 Figur 3. Kjønnskvotienten (antall kvinner per menn) i aldersgruppen 5 44 år etter sentralitet... 5 Figur 3. Barnebefolkningens relative fordeling etter sentralitet, 8 (årlig sum = pst.)... 5 Figur 3. Eldrebefolkningen i forhold til total befolkning etter sentralitet, Figur 3. Høy andel eldre og/eller lav kvinne andel i aldersgruppen 5 44 per... BA-regioner... 6 Figur 3.3 Befolkningsutvikling landsdelsvis per innbyggere i Figur 3.4 Befolkningsutvikling etter sentralitet per innbyggere i Figur 3.5 Årlig nettoinnvandring etter sentralitet i pst. av middelfolkemengden samt årlig vekst i sysselsetting på landsbasis, Figur 3.6 Andel innvandrere av totalbefolkningen etter sentralitet, Figur 3.7 Befolkningsutvikling i storbyregioner i promille av middelfolkemengden, Figur 3.8 Befolkningsutvikling i periferi i promille av middelfolkemengden, Figur 3. Befolkningsendring..8.. etter nettoflytting og naturlig tilvekst. BA-regioner... 3 Figur 4. Sysselsettingsvekst etter arbeidssted og sentralitet i pst. i perioden Indeks, 86= Figur 4. Sysselsettingsvekst etter arbeidssted fra 8 til 8 i pst. BA-regioner Figur 4.3 Arbeidsledighet i 8 (årsgjennomsnitt). BA-regioner Figur 5. Brutto landsdelsprodukt Figur 5. Verdiskaping i 7 etter sentralitet med lønnssummer etter arbeidssted og bosted som indikator Figur 5.3 Økonomisk vekst etter sentralitet målt etter lønnssum etter arbeidssted Figur 5.4 Produktivitet etter sentralitet, 7, målt som lønn per arbeidstaker etter arbeidssted Figur 5.5 Produktivitet 7 målt som lønn per arbeidstaker og arbeidssted (eksklusiv Oslo). BA-regioner Figur 6. Utviklingen i sysselsettingen i industrien 86 8 (86=) Figur 6. Hjørnesteinsbedrifter eksklusiv offentlig sektor. BA-regioner Figur 7. FoU-kostnader 5 7 per sysselsatt etter sentralitet... 6 Figur 7. FoU per sysselsatt i SkatteFUNN-ordningen etter sentralitet, Figur 7.3 Andel av befolkningen (6 år og over) etter sentralitet med høyere utdanning i perioden

8 Tabeller Tabell. Kategorisering av BA-regioner etter sentralitet... 4 Tabell. Kategorisering av fylkene i en landsdelsinndeling... 5 Tabell.3 Kategorisering av økonomiske regioner etter sentralitet... 5 Tabell 3. Befolkning per.. etter sentralitet og landsdel... 6 Tabell 3. Befolkningsvekst.... i pst. av middelfolkemengden (4) BA-regioner med størst vekst i befolkningen og størst befolkningsnedgang... 8 Tabell 3.3 Nettoflytting..8.. i pst. av middelfolkemengden (3)... Tabell 3.4 Nettoflytting..8.. i pst. av middelfolkemengden BA-regioner med mest innflytting og størst utflytting... Tabell 3.5 Antall innvandrere per.. etter sentralitet og landsdel... Tabell 3.6 Andel innvandrere av totalbefolkningen per.. BA-regioner med høyest og lavest andel... Tabell 4. Sysselsettingsvekst etter arbeidssted, sentralitet og landsdel i pst. i perioden 8 8, tall per 4. kvartal Tabell 4. Endring i sysselsetting etter arbeidssted i pst. i perioden 8 8. BA-regioner med høyest og lavest vekst Tabell 4.3 Arbeidsledighet i 8 (årsgjennomsnitt) BA-regioner med størst og lavest ledighet Tabell 4.4 Arbeidsledighet i 8 (årsgjennomsnitt) etter sentralitet og landsdel Tabell 4.5 Avvik fra gjennomsnittlig bruttoinntekt i 7 på landsbasis for personer 7 år og over, etter sentralitet og landsdel Tabell 4.6 BA-regionene med størst og lavest bruttoinntekt i Tabell 4.7 Pendling til og fra ulike regiontyper, Tabell 5. Brutto landsdelsprodukt Tabell 5. Verdiskaping etter sentralitet 7 med samlet kontantlønn etter arbeidssted og bosted som indikator faste priser (-priser) Tabell 5.3 Gjennomsnittlig årlig vekst i verdiskaping i pst. 7 med lønnsinntekt etter arbeidssted og etter bosted som indikator BA-regionene med høyest og lavest nivå Tabell 5.4 Regional arbeidsproduktivitet 7 målt som lønn per arbeidstaker etter arbeidssted BA-regioner med høyest og lavest verdi Tabell 5.5 Vekst i regional arbeidsproduktivitet fra til Tabell 5.6 Vekst i regional arbeidsproduktivitet fra til 7 BA-regioner med høyest og lavest verdi Tabell 6. Næringsstruktur etter sentralitet, næringens sysselsettingsandel i regionen, 8, pst Tabell 6. Ti på topp i utvalgte næringer, næringens sysselsettingsandel i regionen, 8, pst... 5 Tabell 6.3 Endringer i næringsstruktur etter sentralitet, målt etter sysselsetting, prosentvis vekst i sysselsetting Tabell 6.4 Sysselsettingsvekst 8 8 i regioner med hjørnesteinsbedrifter Tabell 7. Andel innovative foretak etter landsdel og sentralitet alle næringer Tabell 7. Barrierer mot innovasjon etter sentralitet, Tabell 7.3 Ti på topp FoU per sysselsatt i 7 (FoU-undersøkelsen) og 8 (SkatteFUNN) tall i kr

9 Tabell 7.4 FoU per sysselsatt i SkatteFUNN-ordningen etter sentralitet og landsdel, Tabell 7.5 Endringer i foretakspopulasjonen etter landsdel og sentralitet i perioden..4.. i pst Tabell 7.6 Endringer i foretakspopulasjonen i perioden..4.. i pst. BA-regioner med høyest og lavest vekst Tabell 7.7 Andel kvinnelige eiere i foretak organisert som ANS, DA eller ENK, Tabell 7.8 Andel av befolkningen (6 år og over) etter sentralitet og landsdel med høyere utdanning i Tabell 7. Andel av befolkningen (6 år og over) med høyere utdanning i 8 BA-regioner med høyest og lavest andel... 67

10 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Dette er et vedlegg til Prop. S ( ) for Kommunal- og regionaldepartementet. Vedlegget gir en oversikt over noen utviklingstrekk som er viktige for distrikts- og regionalpolitiske mål og strategier. Oversikten baseres på et utvalg tilgjengelig statistikk. Utvalget gjenspeiler hvilke utviklingstrekk departementet mener det kan være nyttig å ha informasjon om i forhold til utfordringer i distrikts- og regionalpolitikken. Rapporten er i hovedsak en beskrivende analyse av den regionale utviklingen. Hensikten med rapporten er å gi oppdatert, tilrettelagt og lett tilgjengelig informasjon om generelle utviklingstrekk på ulike geografisk nivå. På hjemmesidene til departementet er det lagt ut mer ufyllende data om alle analyseenhetene. I årets rapport videreføres i hovedsak analysen fra fjoråret. Innovasjonsanalysen er imidlertid ikke med for fordi det ikke foreligger nye data.. Oppbygging av rapporten Rapporten er bygd opp rundt fem områder med tilhørende indikatorer. De fire første gir et bilde av samfunnsutviklingen i ulike deler av landet på noen utvalgte indikatorer. Det femte området inneholder presentasjoner av indikatorer som sier noe om viktige rammebetingelser for næringsutvikling.. Befolkningsutvikling og demografi Under dette temaet ser vi både på befolkningsutviklingen og flytting samlet, for ulike aldersgrupper og for kvinner og menn, utvikling i fødselsrater og i andel innvandrere. Demografisk utvikling er en sentral målestokk for utviklingen i bosettingsmønsteret, som lenge har stått sentralt i norsk distriktsog regionalpolitikk.. Arbeidsmarked og inntekt Mulighet for arbeid er blant de viktigste faktorene for valg av bosted. Selv om sammenhengen mellom utviklingen i befolkningsmønsteret og sysselsettingen er nokså klar, er det likevel ingen åpenbar og nær sammenheng mellom inntekt og befolkningsutvikling. Regionale forskjeller i arbeidsledighet og inntektsnivå synes ikke å forklare utvikling i bosettingsmønsteret. Dette bør derfor ses i sammenheng med beskrivelsen av regionale forskjeller i næringsstruktur under tema 4. En gjennomgang av arbeidspendlingen mellom ulike regiontyper viser at storbyregionene er det fremste pendlingsmålet. 3. Økonomisk vekst og verdiskaping Økt verdiskaping er en sentral del av de distriktsog regionalpolitiske målene. Under dette temaet beskrives utvikling i verdiskaping på regionalt nivå. Da det ikke finnes data for BNP under fylkesnivå, brukes inntektsdata. Sysselsettingsvekst kan også brukes som indikator for økonomisk vekst. 4. Næringsstruktur og hjørnesteinsbedrifter Næringsstrukturen og utviklingen av denne har stor betydning både for arbeidsmarked, bosetting og verdiskaping, og dermed for distrikts- og regionalpolitiske mål. Forskjeller i næringsstruktur kan også gi ulik grad av næringsmessig sårbarhet. Under dette temaet beskrives derfor den regionale fordelingen av sysselsettingen i næringer etter bransjer, samt områder som er preget av en eller noen få store hjørnesteinsbedrifter. Slike samfunn utgjør en spesiell regionalpolitisk utfordring, da de er sårbare ved eventuelle endringer i ramme- og konkurransevilkår for de aktuelle bedriftene. 5. Innovasjon, FoU, entreprenørskap og høyere utdanning Utviklingen i næringslivet kan også variere mellom regioner uavhengig av næringsstruktur, knyttet til i hvor stor grad en region eller et næringsmiljø er preget av bedriftsetableringer, innovasjon og FoU. I kapitlet presenteres en del indikatorer for graden av entreprenørskap og innovasjon i næringslivet i

11 ulike regioner. Disse indikatorene belyser potensialet for fremtidig utvikling.. Regional tilstandsanalyse Fortsatt sentralisering i bosettingsmønster og verdiskaping, men i mindre grad enn før En stadig større del av befolkningen lever i eller nær større bysentra. Samtidig foregår en stadig større del av verdiskapingen i storbyområdene. Sentraliseringen har vist seg å være sterkere i tider med økonomisk vekst. Analysen er utarbeidet i en periode der Norge var inne i avslutningen av en oppgangstid med vekst i verdiskaping og sysselsetting og fallende arbeidsledighet. Etter dette er veksten i norsk økonomi kraftig redusert. Rapporten fanger i liten grad opp virkningene av finanskrisen med tilhørende konjunkturnedgang. I St.meld. nr. (8 ) Revidert nasjonalbudsjett skriver Finansdepartementet at både produksjonen og sysselsettingen avtok markert i industrilandene i 4. kvartal 8 og i. kvartal. Den internasjonale finanskrisen og den sterke nedgangen i verdensøkonomien har bidratt til et markert tilbakeslag i norsk økonomi. Utslagene i produksjon og sysselsetting har fram til nå vært mindre i Norge enn i de fleste andre land. Statistisk sentralbyrå skriver at den verste produksjonsnedgangen er bak oss. Samtidig må vi regne med en langvarig lavkonjunktur. Hvordan dette slår ut regionalt er usikkert. Aktiviteten i industrien og i byggenæringen har avtatt, og arbeidsledigheten og antallet permitterte har økt raskt i følge SSB. Produksjonen i industrien sank med ti pst. fra juni 8 til juni. Nedgangen i industrien vil særlig slå ut i tettstedsregioner og små og mellomstore byregioner fordi industrien her er relativt stor sammenliknet med andre næringer. I mange mindre regioner vil offentlig sektor virke stabiliserende på sysselsettingen. Enkelte næringer blir også mindre berørt enn andre. Før finanskrisen hadde Norge en markant oppgangstid, med sterk vekst i verdiskaping og sysselsetting og fallende arbeidsledighet. I perioden 8 8 vokste sysselsettingen i alle deler av landet. Sysselsettingsveksten har vært sterkest i storbyregionene, og ser man på landsdelene har Sørlandet og Vestlandet hatt sterkest vekst. Mange regioner og bransjer har opplevd knapphet på kvalifisert arbeidskraft de senere årene. Mye av sysselsettingsbehovet er blitt dekket av en økende arbeidsinnvandring, særlig fra Polen, Sverige og Tyskland. Innvandringen var særlig høy i 7 og 8, noe som har ført til en forbedret flyttebalanse for alle regiontyper i Norge. Innvandringen i 8 kom i større grad enn tidligere hele landet til gode. Små arbeidsmarkeder med relativ høy arbeidsledighet i Nord-Norge har hatt sterkest befolkningsnedgang de siste ti årene. Det er imidlertid relativt få regioner som har høy arbeidsledighet. Det er markerte forskjeller i bosettingsstrukturen mellom nord og sør. I hele landet bor 56 pst. av befolkningen i storbyregioner. I Sør-Norge gjelder dette 6 pst., mens det tilsvarende tallet for Nord-Norge er 5 pst. I Nord-Norge bor 76 pst. av befolkningen i små og mellomstore byregioner og tettstedsregioner. Flytting til resten av landet, særlig fra disse regiontypene, forklarer mye av flyttestrømmen fra Nord-Norge. Samtidig foregår det en sentraliserende flytting internt i Nord-Norge, slik at de minst sentrale områdene har det største flyttetapet totalt sett. I 7 gikk folketallet opp i 58 kommuner og ned i 7 kommuner. I 8 var det nedgang i 6 kommuner. Nettoflyttingen fra periferien avtok markant i 7. Den positive utviklingen fortsatte i 8 da de perifere strøkene samlet hadde netto innflytting. Ikke siden 8 har antallet periferikommuner med nettoinnflytting vært høyere enn i 8. I 8 var det omtrent like mange periferikommuner med utflytting (8) som med innflytting (88). Et annet og forholdsvis nytt trekk ved flyttemønsteret er en større likhet mellom kvinner og

12 menn. Tidligere har kvinner i større grad enn menn bosatt seg i sentrale strøk. Det siste tiåret har forskjellen blitt mindre. Menn og kvinner har i større grad enn før samme livsløp med flytting til sentrale strøk for å ta utdannelse og arbeid. Dette gir en jevnere kjønnsbalanse også i de minst sentrale områdene. Samtidig er det noe mindre tilbakeflytting til mindre sentrale områder. Innflytting har, sammen med annen innvandring og økt fødselsoverskudd, bidratt sterkt til befolkningsøkningen i storbyregionene og særlig i Oslo, jf. også St.meld. nr. 3 (6 7). Flyttestrømmene mot sentrale strøk forklares først og fremst av et godt utdanningstilbud, variert arbeidsmarked og høyt inntektsnivå i større byregioner. Det er høyere arbeidsledighet i en del storbyregioner enn i mindre folkerike regioner, men det er også store interne inntektsforskjeller. Utdannings- og bosettingsvalgene til unge kan føre til et misforhold mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft utenfor større byområder. I slike områder kan arbeidslivet oppleve underskudd både på arbeidskraft med og uten høyere utdanning. Den økonomiske veksten målt ved lønnsinntekt etter arbeidssted og bosted er høyere jo mer sentral regionen er. Samtidig finner vi både avanserte og livskraftige næringsmiljøer i alle deler av landet. På grunn av utbyggingen knyttet til Snøhvit har f.eks. Hammerfest hatt svært høy økonomisk vekst det siste tiåret. Også mindre regioner som Ulstein, Sandøy og Hjelmeland har hatt sterk økonomisk vekst. Det kan være ulike forklaringer på dette. Flere av regionene med høy økonomisk vekst omfatter kraftkommuner med gode muligheter for næringsutvikling og gode offentlige velferdstjenester. I tillegg har enkelte kommuner viktige industrimotorer. Tilgang til andre naturressurser og gode entreprenørskapsholdninger er også viktig. Selv om arbeidsmarkedet betyr mye for folks bostedsvalg, er også andre faktorer viktige, som f.eks. tjenestetilgjengelighet og bomiljø. Departementet finansierte i 8 flyttemotivundersøkelsen som ble gjennomført av SSB i samarbeid med NIBR. Undersøkelsen viste at sted og miljø øker i betydning som faktorer for bostedsvalg, mens arbeid synes mindre viktig nå enn i 7. Resultatet må ses i lys av den langvarige høykonjunkturen som på undersøkelsestidspunktet ennå ikke hadde kulminert. De aller fleste er også fornøyde med sine bosteds- og flyttevalg. Det er en liten tendens til at de som flytter fra storbyer til periferi er mer fornøyde enn de som flytter i motsatt retning. Sentralisering skaper utfordringer både i fraflyttingsområder og pressområder, spesielt i og rundt de store byene. Prosjektet Sentraliseringens pris har sett på hvilke virkninger flyttebeslutninger får for samfunnet, og ulike effekter av sentralisering. Sluttrapporten konkluderer med at det ikke er grunnlag for å hevde at sentralisering har store kostnader på individ- og samfunnsnivå, selv om det er dokumentert enkelte negative effekter av sentralisering. Forskerne mener at sentralisering kan bli oppfattet som et uttrykk for at folk ønsker å bo sentralt, gitt de ulike premissene som foreligger for folks valg. Samtidig endres premissene ved at strukturene endres og det blir stadig mer attraktivt å bo i byer med bredde i utdanningstilbud og arbeidsmarked. Mye av den distriktspolitiske virkemiddelbruken er rettet inn mot innovasjon og etablering av nye virksomheter i mindre sentrale områder for å fremme omstilling og nyskapning. Det er generelt høyere entreprenørskapsgrad i byene enn i mindre kommuner, selv om enkelte distriktsregioner kommer godt ut i statistikken. Når det gjelder innovasjon, viser de sist tilgjengelige tallene at det er små forskjeller i innovasjonsaktiviteten mellom ulike landsdeler og ulike regiontyper. Innovasjonsundersøkelsen fra 6 viser at innovasjonsaktiviteten er noe høyere i sentrale strøk enn i mindre sentrale strøk. Dessuten er barrierene for innovasjon tydeligere i mindre sentrale strøk enn de er i sentrale strøk. Kunnskap og kompetanse blir sett på som viktige forut-

13 setninger for nyskaping og for å ta i bruk innovative løsninger. En utfordring framover vil være å sikre at ungdom finner det attraktivt å bosette seg i mindre sentrale områder etter endt utdanning. Regioner med mange og store utdanningsinstitusjoner har også en stor andel av personer med høy utdanning. Det tilsier at lokalisering av utdanningsinstitusjoner og utdanningstilbud påvirker bosettingsvalg for høyere utdannede. Likevel må også etterspørselen etter kompetanse være tilstede. Næringsstrukturen har her stor betydning. 3

14 GEOGRAFI, REGIONER, OG DATAFANGST En geografisk inndeling av landet i analysesammenheng bør være slik at den får fram relevante forskjeller og likheter mellom de ulike delene av landet, samtidig som den er enkel og relevant i en distrikts- og regionalpolitisk sammenheng. I en slik sammenheng er sentrum-periferidimensjonen helt sentral, mens f.eks. en fylkesinndeling blir mindre aktuell. Både i dagligtale og i ulike typer faglige utredninger blir begrepet regioner brukt om svært ulike størrelser. Det blir brukt både over (Østersjøregionen) og under (Østlandet) nasjonsnivå, og både om administrative enheter (fylker) og om sammenhengende områder med bestemte fellestrekk (arbeidsmarkedsregioner). Det er i hovedsak den siste betydningen av begrepet region vi bruker i denne rapporten. valgt å bare bruke senterstørrelse og ikke samlet folketall i regionen som grunnlag for inndeling. Senterstørrelsen gir indikasjoner både om hvilke tjenester som tilbys i senteret og om variasjoner i arbeidsmarkedet. Vi benytter også en inndeling av landet i sju landsdeler som grunnlag for å få fram likheter og ulikheter i sentrum-periferidimensjonene, jf. tabell.. Både den femdelte regiontypeinndelingen og landsdelsinndelingen baserer seg på rapporten Regionenes tilstand. 5 indikatorer for vekstkraftige regioner (Selstad et al. 4). I vedlegg viser vi konkret hvilke regiontyper, landsdeler og BA-regioner (kursivert) kommunene i landet er plassert i. Tabell. Kategorisering av BA-regioner etter sentralitet Tabeller, kart og figurer i rapporten er som hovedregel basert på data på kommunenivå som aggregeres til 6 bo- og arbeidsmarkeds regioner (BA-regioner), jf. Juvkam (:) og senere justering. Inndelingen bygger på faktisk pendling og gir rimelige grenser for størrelse og innhold i det arbeids markedet som både personer og bedrifter i regionen reelt benytter seg av. Dette påvirker bosettings- og lokaliserings valget til personer og bedrifter, og gjør derfor BA-regionene til et interessant nivå for analyser av regionale utviklingstrekk. I enkelte tilfeller brukes fylker eller økonomiske regioner pga. begrensninger i datatilgangen. I tabellene og figurene benytter vi i all hovedsak en inndeling av BA-regionene i fem regiontyper, jf. tabell.. Inndelingen er ny av året og reflekterer den inndelingen som ble benyttet i St.meld. nr. 5 (8 ) Lokal vekstkraft og framtidstru. Folketallet i største senter i regionen er kriterium for avgrensningen. Vi har Inndelingen i økonomiske regioner er laget av SSB, og baseres på arbeidsmarked og tjenesteområde. Til forskjell fra tidligere utgaver av denne publikasjonen skiller vi ikke nå mellom mellomstore byregioner og småbyregioner. Det skilles heller ikke mellom storbyregioner og deres omlandskommuner. I stedet skilles det nå mellom små og mellomstore byregioner (SMBy) henholdsvis innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet (DPV). Regiontype Storbyregioner Små og mellomstore byregioner (SMBy) utenfor DPV Små og mellomstore byregioner (SMBy) innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Kriterier Regioner med senter med mer enn 5 innbyggere Regioner med senter mellom 5 og 5 innbyggere utenfor det distriktspolitiske virkeområdet (DPV) Regioner med senter mellom 5 og 5 innbyggere innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (DPV) Regioner med senter mellom og 5 innbyggere Regioner med senter under innbyggere 4

15 Tabell. Kategorisering av fylkene i en landsdelsinndeling Øst-Viken Innlandet Vest-Viken Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Fylker Østfold, Akershus og Oslo Hedmark og Oppland Buskerud, Vestfold og Telemark Aust- og Vest-Agder Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal Sør- og Nord-Trøndelag Nordland, Troms og Finnmark I tillegg til inndelingene ovenfor, har Statistisk sentralbyrå (SSB), på oppdrag fra departementet, klassifisert de norske kommunene i økonomiske regioner, jf. tabell.3. Inndelingen er uoffisiell, men likevel hensiktsmessig for generelle analyser. Også denne inndelingen tar utgangspunkt i en sentrum-periferidimensjon. Regionene er inndelt i kategorier fra minst sentral () til mest sentral (3), hvorav den siste er inndelt i tre grupper der avstanden fra senteret i regionen til nærmeste landsdelssenter er avgjørende. Et eksempel på dette er Setesdalsregionen, som klassifiseres som en sentral region, selv om det likevel er en viss avstand til landsdelssenteret (Kristiansand). Tabell.3 Kategorisering av økonomiske regioner etter sentralitet 3 Regiontype Minst sentral Mindre sentral Noe sentral Sentral noe avstand fra landsdelssenter Sentral liten avstand fra landsdelssenter Sentral landsdelssenter Kriterier Regioner som har høyeste kommunesentralitet Regioner som har høyeste kommunesentralitet Regioner som har høyeste kommunesentralitet Regioner som har høyeste kommunesentralitet 3, og hvor sentralkommunen er innenfor 75 minutter fra landsdelssenter Regioner som har høyeste kommunesentralitet 3, og hvor sentralkommunen er innenfor 6 minutter fra landsdelssenter Regioner som har høyeste kommunesentralitet 3, og hvor kommunene er innenfor 45 minutter fra landsdelssenter Dataene er hentet fra åpne kilder, i hovedsak fra SSB og Panda 4. Mye av bearbeidingen av dataene har skjedd i departementet. Figurer, tabeller og kart i rapporten kan lastes ned fra departementets hjemmesider, 3 Metodikken SSB har brukt er å tilordne regionen den sentraliteten den mest sentrale kommunen i regionen har. For nærmere om SSBs inndeling av kommuner etter sentralitet, jf. SSB, C53 (). 4 Panda er et økonomisk-demografisk modellsystem utviklet for bruk i regional analyse og overordnet planlegging i fylker og på lavere geografisk nivå. Panda omfatter både databaser og modeller. Se 5

16 DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSUTVIKLING Norge er et lite land i Europas periferi. Innenfor rammen av dette skal det føres en distrikts- og regionalpolitikk som bidrar til verdiskaping og bevaring av bosettingsmønsteret. Kartet nedenfor illustrerer på mange måter forutsetningene for den regionale utviklingen i Norge. Tall fra SSB viser at vi i Norge har hatt en rekordstor folketilvekst de siste par årene. I løpet av 7 økte folketallet med 56, mens veksten i 8 var på hele 6. Nettoinnvandringen fra utlandet var i 8 på 43 3 og stod dermed for 7 pst. av folketilveksten. Innvandringsoverskuddet førte til at antall kommuner med vekst i folketallet ble 58 pst. høyere enn det ville vært uten innvandringen. Den regionale befolkningsutviklingen er i stor grad preget av en sentralisering i den forstand at en stadig større del av befolkningen lever i eller nær større bysentra. Av Norges befolkning bor nå 56 pst. i de ni storbyregionene 5, mens til sammen pst. av befolkningen bor i tettstedsregioner eller spredtbygde områder (periferi). Til sammenlikning var disse andelene i 7 henholdsvis 5 pst. og 6 pst. og i henholdsvis 54 pst. og 3 pst. Figur 3. nedenfor viser at de mest perifere regiontypene har hatt en nedgang i befolkningen siden. Det er byene, og da særlig de mest sentrale byområdene, som vokser. Figur 3. Befolkningsendring.... (=) Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Tabell 3. Befolkning per.. etter sentralitet og landsdel Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken Innlandet Vest-Viken Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Totalt Kilde: SSB og Panda, Beregninger: KRD 5 Fredrikstad/Sarpsborg, Oslo, Drammen, Grenland, Kristiansand, Stavanger/Sandnes, Bergen, Trondheim, Tromsø. 6

17 Figur 3. Befolkningstetthet i europeiske regioner 7 Kilde: Nordregio 7

18 Tabell 3. Befolkningsvekst.... i pst. av middelfolkemengden 6 (4) BA-regioner med størst vekst i befolkningen og størst befolkningsnedgang Ti på topp Vekst i folketall Ti på bunn Reduksjon i folketall Stavanger/Sandnes 5, % Loppa -7,5 % Oslo 3,6 % Vardø -7,3 % Tromsø, % Hasvik -4,4 % Trondheim,4 % Gamvik -,8 % Bergen, % Ibestad -,7 % Alta,3 % Leka -,4 % Kristiansand,7 % Rødøy -,6 % Moss,6 % Torsken/Berg -,3 % Tønsberg,6 % Moskenes -,7 % Drammen,6 % Bjarkøy -,7 % Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Dette gir seg også utslag i hvilke regioner vi finner på topp og bunn hva gjelder befolkningsvekst, jf. tabell 3.. På topp finner vi sentrale regioner, mens områdene med størst befolkningsnedgang fins blant de perifere regionene, særlig i Nord-Norge Flytting og økonomiske konjunkturer Flytting til sentrale strøk øker i høykonjunkturer Sammenliknet med 8 er det i omtrent 3 pst. færre personer i alderen 5 til 35 år i de perifere kommunene. Også små og mellomstore byregioner innenfor virkeområdet har mistet en betydelig andel av ungdomskullet sammenliknet med 8 (om lag pst.). Grunnen til dette er en vedvarende utflytting. Samtidig har rekrutteringsgrunnlaget for innflyttere fra de perifere kommunene blitt stadig mindre (Sørlie 4). I lavkonjunkturer med høy arbeidsledighet er flyttetilbøyeligheten lavere, mens det er omvendt i perioder med lav arbeidsledighet. Det har vist seg at sentraliseringen er sterkest i perioder med fallende arbeidsledighet (Carling ). Dette skyldes at unge mennesker som 6 Middelfolkemengden er lik folkemengden i midten av perioden. har hatt et ønske om å flytte på seg utsetter flyttingen når utsiktene til arbeid er dårlige andre steder. Dessuten har det vist seg at veksten i økonomien er sterkere i sentrale strøk enn i mindre sentrale strøk i oppgangstider (se kapitlet om økonomi). Figur 3.3 Årlig nettoflytting etter sentralitet i pst. av middelfolkemengden samt årlig vekst i sysselsetting 7 på landsbasis Det skjedde en større omlegging av AKU fra januar 6. Her er nye tall for 6 benyttet. Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD 8

19 I figur 3.3 ser vi at nettoflyttingen fra de mindre sentrale områdene var sterkere i de periodene da det var vekst i økonomien og lav arbeidsledighet, som på 8-tallet og på midten av -tallet. I første del av den nå avsluttede høykonjunkturen så vi igjen en økt nettoflytting fra mindre sentrale til mer sentrale områder. De siste årene har imidlertid det sentraliserende flyttetempoet avtatt betydelig, og 7 markerte et brudd med det økende flyttetapet for periferikommunene og små og mellomstore byregioner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Dette skyldes den historisk høye innvandringen som har kommet hele landet til gode. Innvandringen bidrar til å motvirke de sentraliserende innenlandske flyttestrømmene. 8 Denne utviklingen har fortsatt også i 8 og. kvartal. Figur 3.4 Gjennomsnittlig nettoflytting for perioden.... etter sentralitet og alder (ettårsgrupper), rater per viktigste i innbyggernes bostedsvalg. Dette er en endring fra undersøkelsen fra 7, hvor arbeid var klart viktigst. Hvordan dette skal tolkes bør være gjenstand for videre forskning. Undersøkelsen fra 8 ble gjort før finanskrisen slo igjennom, og det kan være at resultatene må tolkes i lys av den langvarige konjunkturoppgangen. Det er derfor ikke opplagt at arbeid er mindre viktig nå enn før. Figur 3.4 viser at ungdom og personer i etableringsfasen søker inn til (senterkommuner i) storbyregioner som Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim osv. Dette er ungdom som skal ta fatt på høyere utdanning eller ferdigutdannede som skal ta fatt på en yrkeskarriere. Etter endt utdanning og i løpet av etableringsfasen ser vi at særlig små og mellomstore byregioner utenfor virkeområdet har en kraftig tilflytting. Dette gjelder i noe mindre grad også de øvrige sentralitetsinndelingene. Dette gjenspeiles også i de yngste aldersgruppene. Tilgangen på relevant arbeid er for mange avgjørende for om man velger å flytte eller ikke. Samtidig går det fram av den nye bo- og flyttemotivundersøkelsen fra 8 at steds- og miljøfaktorer har blitt nevnt som det 8 Statistiske korrelasjonsanalyser viser at det i perioden 8 8 er en klar negativ samvariasjon mellom nasjonal sysselsettingsvekst og innenlandsk flytting for de perifere strøkene i Norge. Det motsatte er tilfelle hva gjelder sentrale strøk. Samtidig er det i samme periode likevel en klar positiv samvariasjon mellom sysselsettingsvekst og innvandring både i perifere og sentrale strøk. Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD At små og mellomstore byregioner i større grad trekker til seg innbyggere har bl.a. sammenheng med det desentraliserte tilbudet av høyere utdanning. Ikke alle unge har behov for å dra til storbyen for å få dekket sitt utdanningsbehov. Slik sett kan små og mellomstore byregioner ha en viktig oppdemmingsfunksjon for videre flytting til storbyene. Når det gjelder omlandskommuner til små og mellomstore byregioner, er det et tydelig mønster at folk under utdanning flytter til sentrum, mens mange i en senere fase flytter til omlandskommunene der boligkostnadene er lavere (jf. Regionale utviklingstrekk 8). Disse tar med seg barna sine, noe som gir utslag i en positiv tilflytting til omlandskommunene i de yngste aldersgruppene. Periferien mister mange av de unge under utdanning og folk i etableringsfasen fram til 3-årsalderen. Etter fylte 4 år er flyttebevegelsene svært begrenset. Fortsatt er netto utflytting for stor til at periferien kan holde på folketallet, selv om nedgangen har blitt kraftig redusert de siste årene, noe som særlig skyldes innflytting fra utlandet.

20 Figur 3.5 Gjennomsnittlig nettoflytting (ettårsgrupper) etter sentralitet og syvårsperioder, rater per Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Styrken i flyttingen fra periferien blant unge har generelt tiltatt over tid, jf. figur 3.5. Dette gjenspeiler den langvarige trenden med sentralisering, der valg av utdanning har stor betydning. De to siste årene har imidlertid tempoet i utflyttingen fra periferien avtatt. Figur 3.5 viser videre at nettoutflyttingen fra de små og mellomstore byregionene også har vært markert høyere de siste 4 årene enn i periodene før. Felles for alle regiontyper er at det foregår en betydelig innflytting samtidig med utflyttingen, og at alle nettostrømmer er små sammenliknet med bruttostrømmene, jf. figur 3.6. Figuren belyser at det er store flyttestrømmer inn og ut av de ulike regiontypene som ikke fremkommer av figurene med nettoflytting. Dette betyr bl.a. at samtidig som det er mange som flytter fra periferien, så er det også mange som flytter til. Figur 3.6 Gjennomsnittlig inn- og utflytting etter sentralitet (ettårsgrupper) for perioden...., rater per Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD

21 Figur 3.7 Nettoflytting..8.. i pst. av middelfolkemengden (3). BA-regioner Kilde: Panda og SSB. Beregninger: KRD

22 I figuren over vises det geografiske flyttemønsteret i bo- og arbeidsmarkedsregionene. Kartet viser at områdene med størst netto utflytting i all hovedsak er regioner i Nord-Norge utenom Bodø, Tromsø og Alta. Videre er det netto utflytting fra deler av kysten og fjellområdene i Sør-Norge. Det er særlig mellomstore byregioner og storbyregioner i tillegg til det sentrale Innlandet som har netto innflytting. Tabell 3.3 Nettoflytting..8.. i pst. av middelfolkemengden (3) SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tabell 3.3 viser at Nord-Norge er eneste landsdel med netto utflytting. Flyttingen finner særlig sted i de peri- Storbyregioner Tettstedsregioner Spredtbygde områder Øst-Viken 8,3 % 8, % ,4 % Innlandet - 4,7 % 4, % -, % -,3 % 3,3 % Vest-Viken 6, % 7, % 4, % -, % -3,5 % 6, % Sørlandet 6,7 % 5, %,7 %,3 %, % 5, % Vestlandet 7, %, % -,4 % -4, % -5, % 3,5 % Trøndelag 7,6 % -, % -, % -,7 % 4,5 % Nord-Norge 4,7 % - -,8 % -5,7 % -,5 % -, % Totalt 7,6 % 5,4 % -,3 % -3, % -5,8 % 4,8 % Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Totalt Tabell 3.4 Nettoflytting..8.. i pst. av middelfolkemengden BA-regioner med mest innflytting og størst utflytting Ti på topp Nettoflytting Ti på bunn Nettoflytting Moss, % Vardø -8,7 % Tønsberg, % Røyrvik -6,7 % Askim/Eidsberg 8, % Båtsfjord -5,3 % Fredrikstad/Sarpsborg 8,8 % Rødøy -3,4 % Oslo 8,3 % Gamvik -,4 % Drammen 8, % Hasvik -, % Stavanger/Sandnes 7,7 % Loppa -,8 % Trondheim 7,6 % Leka -7,7 % Larvik/Sandefjord 7,6 % Moskenes -6,3 % Holmestrand 7,5 % Guovdageaidnu Kautokeino -4,7 % Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD

23 fere regionene i landsdelen, men dette er også et generelt trekk for hele landet. Unntaket er periferien på Sørlandet, som samlet har hatt noe netto innflytting. Ellers viser tabellen at også småbyregionene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i Nord-Norge og Vestlandet har utfordringer knyttet til netto utflytting. Tabell 3.4 viser at byer rundt Oslofjorden samt storbyregionene Trondheim og Stavanger/Sandnes har hatt størst netto innflytting. Ellers ser vi at de enkeltregionene som særlig har hatt netto utflytting alle er små og perifere regioner i Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Dette er regioner som kun består av én kommune. 3. Flytting og kjønn, barn og eldre Mindre kjønnsforskjeller i flyttemønstrene Bl.a. grunnet ulik tilgang på næringseiendom og arbeid er menn mer stedbundne enn kvinnene. Dette bidrar til at færre kvinner bosetter seg i den kommunen de vokste opp i, og i større grad flytter til mannens hjemsted ved samlivsetableringer. Dette har også lenge bidratt til at netto flyttetap for periferikommunene har vært større for kvinner enn for menn, med den følge at det har blitt et overskudd av menn i reproduktiv alder i disse områdene. Kjetil Sørlie (4) har vist at det for årskullene født etter 65 har vært et økende flyttetap også for menn i periferikommunene. Derfor er det nå bare små forskjeller mellom kvinner og menn når årskullene når 35 års alder. Dette kommer også til uttrykk dersom man studerer nettoflyttingen de siste ti årene. Her ser vi ingen entydighet i at det er kvinnene som flytter fra spredtbygde områder. Det har tvert imot vært noen flere menn som har flyttet, men forskjellen mellom kjønnene er liten. Nettoflyttetallene viser videre at det har vært klart flere menn enn kvinner som har flyttet fra tettstedsregionene og at det har vært flere menn enn kvinner som har flyttet til storbyregionene. En konsekvens av dette er at Sørlie (4) ser på periferikommuner etter SSBs definisjon. Dette tilsvarer i hovedsak tettstedsregioner og spredtbygde områder. kjønnsbalansen i de minst sentrale områdene har blitt jevnere. Figur 3.8 viser bl.a. at det også er et flertall av regioner med høyere netto utflytting av menn enn av kvinner. En mulig årsak til dette er en større samvariasjon i livsløpet mellom kjønnene, dvs. at forskjeller i tidspunkt for utdanning og jobb er mindre nå enn før. Dermed kan man også forvente en større grad av likhet i flyttemønsteret. men fortsatt skjev kjønns- og alderssammensetning mange steder Selv om det har vært en bedring i kjønnsbalansen, er den fremdeles noe skjev mange steder, jf. figur 3.. Områder med både en høy andel eldre og en lav andel kvinner vil kunne få problemer med opprettholde bosetningen ved at man får netto fødselsunderskudd. I Nord-Norge er det i flere regioner en kraftig nettoutflytting som fører til befolkningsnedgang. I områder utenfor byene i Sør-Norge derimot, der fødselstallene har vært lave over lang tid, forklares befolkningsnedgangen i stor grad av økende fødselsunderskudd. Jf. også figur 3., men merk at denne bare viser kjønnsbalansen i alderen 5 44 år. Det er 3 BA-regioner som samlet har hatt netto utflytting i perioden I 6 av disse er det overvekt av menn. Dette gjelder særlig for tettstedsregionene, hvor det er dobbelt så mange regioner med overvekt av mannlige utflyttere (3 vs. 5). Tallene viser videre at det syv BA-regioner som i denne perioden har hatt netto utflytting av menn samtidig som det var netto innflytting av kvinner, mens det er fem BA-regioner som har hatt netto utflytting av kvinner samtidig som det var netto innflytting av menn. 3

24 Figur 3.8 Nettoflytting..8.. etter kjønn i pst. av middelfolkemengde BA-regioner med mest innflytting og størst utflytting Kilde: Panda og SSB. Beregninger: KRD 4

25 Figur 3. Kjønnskvotienten (antall kvinner per menn) i aldersgruppen 5 44 år etter sentralitet Storbyregioner 3 SMBy innenfor DPV Spredtbygde områder SMBy utenfor DPV Tettstedsregioner Totalt En sterk utflytting har lenge ført til en skjevhet i alderssammensetningen i utflyttingsregioner, med relativt få personer i etableringsalder, jf. figur 3.. Tilsvarende er det relativt mange unge voksne i regioner med sterk tilflytting, noe som igjen fører til at det blir født flere barn i slike regioner. En netto tilflytting av unge voksne til byregionene over lang tid, og dermed av kvinner i fødedyktig alder, har ført til at en stadig større andel av barna i Norge fødes i disse områdene. Samtidig har forskjellen i fruktbarhetsratene mellom sentrum og periferi jevnet seg ut. For på sikt å kunne opprettholde bosetningen i hele landet, vil det kreve at en del av disse barna flytter fra byområdene til mindre sentrale strøk. Sentraliseringen av barnebefolkningen betyr at færre innbyggere har røtter i distriktene Selv om den senere tids utvikling har vært gunstig for typiske distriktskommuner, er barnefordelingen over tid blitt sentralisert. Dersom vi ser på den relative fordelingen av barnebefolkningen år for år, finner vi at andelen barn som bor i storbyregioner har økt gradvis siden 8, jf. figur 3.. Perifere strøk og små og mellomstore byregioner har mistet tilsvarende andeler, selv om ikke endringene er dramatiske. Antall barn som vokser opp i perifere strøk har like fullt gått ned, både i relativ og absolutt forstand. Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Figur 3. Barnebefolkningens relative fordeling etter sentralitet, 8 (årlig sum = pst.) 6 % 5 % 4 % 3 % % % Storbyregioner 3 SMBy innenfor DPV Spredtbygde områder SMBy utenfor DPV Tettstedsregioner Sett i et distriktspolitisk perspektiv betyr dette at antall barn som har sine røtter i typiske distriktsområder avtar, og at tilknytningen til distriktsområder blir mindre. Siden tilknytning til steder er viktig for valg av bosted, vil denne strukturelle endringen sannsynligvis få konsekvenser for kommende generasjoners bostedsvalg. Figur 3. Eldrebefolkningen i forhold til total befolkning etter sentralitet, 8,8,7,6,5,4,3,, Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsreg Spredtbygde områder Total Figur 3. viser at andelen eldre over 67 år økte markert gjennom hele 8-tallet i hele Norge. Siden begynnelsen av -årene har andelen eldre sunket jevnt over. Det er imidlertid klare forskjeller mellom sentralitetene hva gjelder nivået på andelen eldre; jo mindre Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD 5

26 Figur 3. Høy andel eldre og/eller lav kvinne andel i aldersgruppen 5 44 per... BA-regioner Kilde: Panda og SSB. Beregninger: KRD 6

27 sentralt område, desto høyere eldreandel og vice versa. Det er likevel ikke grunnlag for å f.eks. hevde at perifere strøk generelt er i en kontinuerlig forgubbingsprosess. 3.3 Flytting og innvandring Innvandring forsterker sentraliseringen, men uten innvandringen ville det vært enda færre innbyggere i periferien Innvandring har de siste årene bidratt til halvparten av befolkningsveksten i landet. Per. januar utgjør innvandrerbefolkningen 5 innbyggere, eller,6 pst. av befolkningen. Innvandring er derfor en viktig faktor når det gjelder det politiske målet om å opprettholde hovedtrekkene i befolkningsmønsteret. Innvandringen kan virke sentraliserende på bosetningen ved at det skjer en konsentrasjon av innvandrere i storbyområdene. Samtidig er det mange mindre regioner hvor innvandrere bidrar til å minske befolkningsnedgangen. En utfordring for perifere kommuner er at innvandrere i utgangspunktet er mindre knyttet til en kommune eller region og dermed mindre stedbundne enn de som er født og oppvokst i området. Mange av de som først kommer til perifere kommuner flytter derfor videre til mer sentrale strøk etter få år. Ikke desto mindre bidrar innvandrere i stor grad til å holde folketallet oppe. Figurene under viser dette. Figur 3.3 Befolkningsutvikling landsdelsvis per innbyggere i Østviken -3-8,7 4,,3,7 3,8, 3, Vest-Viken Vestlandet Nord-Norge Innlandet Sørlandet Trøndelag *NIF = Netto innenlandsk flytting Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Øvrig befolkning - NIF* Innvandrere - NIF* Total befolkningsvekst Figur 3.4 Befolkningsutvikling etter sentralitet per innbyggere i ,5,7 *NIF = Netto innenlandsk flytting 4,8, Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Øvrig befolkning-nif* Innvandrere-NIF* Total befolkningsvekst -3,6 Kilde: SSB. Beregninger: KRD Kilde: SSB. Beregninger: KRD Figur 3.3 og figur 3.4 viser tydelig innvandringens betydning for befolkningsveksten i 8. 4 Det er imid- Se fotnote Kategorien innvandrere omfatter personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, samt norskfødte med innvandrerforeldre. Den øvrige befolkningen blir dermed norskfødte med begge foreldre født i Norge, utenlandsfødte med én norskfødt forelder, utenlandsfødte med to norskfødte foreldre og norskfødte med én utenlandsfødt forelder. Denne definisjonen gjelder også de øvrige tabeller og figurer. 4 Det var i 8 nettoutvandring av personer med norsk statsborgerskap, så følgelig bestod den samlede nettoinnvandringen i 8 utelukkende av personer uten norsk statsborgerskap.

28 lertid store variasjoner når det gjelder i hvilken grad innvandrere forblir i de ulike regioner. Flere regioner har utfordringer knyttet til det å holde på de innvandrerne som ankommer, og de potensielle ressursene som ligger i disse. Eksempelvis ser vi at det både i Innlandet, Sørlandet og Trøndelag var netto innenlandsk innflytting av kategorien øvrig befolkning, mens det samtidig var nettoutflytting av innvandrere i de samme områdene. Figur 3.5 viser at det er en klar samvariasjon mellom innvandringsmønsteret og sysselsettingsveksten i perioden 8 8. Antallet innvandrere varierer i takt med innvandringspolitikken, med behovene i det norske arbeidsmarkedet og med krisene i verden. De fleste kommer hit til landet for å arbeide, for å gjenforenes med familien som allerede er her eller for å stifte familie. I de senere årene har arbeidsinnvandringen til Norge vært stor, særlig fra Polen, Sverige, Tyskland og Litauen. Dette har bidratt til å dekke noe av det økende arbeidskraftbehovet som har gjort seg synlig over det meste av landet. Figur 3.5 Årlig nettoinnvandring etter sentralitet i pst. av middelfolkemengden samt årlig vekst i sysselsetting 5 på landsbasis, 8-8,,,8,6,4, -, Innvandring Sysselse ngsvekst ,4,3,, -, -, -,3 Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Te stedsregioner Spredtbygde områder Sysselse ngsvekst - AKU 5 Det skjedde en større omlegging av AKU fra januar 6. Her er nye tall for 6 benyttet. Kilde: SSB. Beregninger: KRD Innvandringsmønsteret innenfor hver av regiontypene er nokså likt, jf. figur 3.4. Et unntak finnes innenfor storbyregionene, der senterkommunene har en markant høyere innvandringsrate enn omlandskommunene (jf. Regionale utviklingstrekk 8). Når man ser på innvandrerbefolkningen er det særlig Osloregionen som skiller seg ut, i og med at 46 pst. av innvandrerbefolkningen bor her. Totalt bor 73 pst. av innvandrerbefolkningen i storbyregionene. Tabell 3.5 synliggjør sentrum-periferidimensjonen når det gjelder fordelingen av innvandrerbefolkningen etter sentralitet og landsdel. Innvandrerbefolkningen er i stor grad bosatt i byer. I små og perifere regioner er innvandrerbefolkningen relativt marginal. Likevel er det verdt å merke seg at innvandrerbefolkningen har vokst i alle deler av landet de siste 5 årene, jf. figur 3.6. Figur 3.6 Andel innvandrere av totalbefolkningen etter sentralitet, 3-6 % 4 % % % 8 % 6 % 4 % % % Storbyregioner SMBy utenfor virkeområdet SMBy innenfor virkeområdet Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Samtidig er det slik at den geografiske fordelingen av innvandrerbefolkningen i Norge er nesten identisk med det den var i 7 dersom man ser på andelen innvandrere i forhold til den totale innvandrerbefolkningen Kilde: SSB. Beregninger: KRD 8

29 Tabell 3.5 Antall innvandrere per.. etter sentralitet og landsdel Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken Innlandet Vest-Viken Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Totalt Kilde: SSB. Beregninger: KRD Tabell 3.6 Andel innvandrere av totalbefolkningen per.. BA-regioner med høyest og lavest andel Ti på topp Andel innvandrere Ti på bunn Andel innvandrere Oslo, % Beiarn, % Drammen 3, % Osen, % Båtsfjord,5 % Åfjord/Roan,5 % Stavanger/Sandnes, % Bindal,7 % Moss,4 % Rødøy,8 % Fredrikstad/Sarpsborg,8 % Surnadal, % Askim/Eidsberg,7 % Modalen, % Kristiansand,6 % Kvænangen, % Vadsø, % Masfjorden/Gulen, % Hjelmeland, % Gáivuotna Kåfjord,4 % Kilde: SSB. Beregninger: KRD 3.4 Fortsatt sentralisering selv uten flytting Utfordringene knyttet til målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret har blitt større de siste tiårene. Dette skyldes ikke at det er flere bygdeungdommer som flytter til sentrale strøk nå enn for -3 år siden. Men tiår med sentralisering har ført til at barn i stadig større grad blir født og vokser opp i sentrale strøk. I dag bor 56 pst. av barna under 8 år i sentrale strøk.

30 Tidligere ble nettoflyttingen fra mindre sentrale regioner til en viss grad utlignet ved at det ble født flere barn i disse områdene. Dermed var det et fødselsoverskudd som gjorde at disse regionene unngikk en altfor stor befolkningsnedgang selv med en stor utflytting. Nå er fødselstallene lavere og jevnere geografisk fordelt. Dermed er det mange områder som opplever befolkningsnedgang både på grunn av utflytting av unge og fordi det ikke fødes nok barn til å holde folketallet oppe. Særlig i indre strøk i Sør-Norge og Trøndelag, langs Sognefjorden og store deler av Nordland er fødselstallene så lave at det fører til nedgang i folketallet, jf. figur 3.. En nærmere undersøkelse av tallene viser at vi må tilbake til 86 for å finne fødselsoverskudd i spredtbygde områder. Siden har det samlet sett også vært fødselsunderskudd i tettstedsregionene. Figur 3.7 og figur 3.8 viser befolkningsutviklingen i henholdsvis storbyregioner og perifere strøk siden 8. Figur 3.8 Befolkningsutvikling i periferi i promille av middelfolkemengden, Fødselsoverskudd Innenlandsk flytting Innvandring Total befolkningsvekst Kilde: SSB. Beregninger: KRD Figur 3.7 Befolkningsutvikling i storbyregioner i promille av middelfolkemengden, For å opprettholde bosetningsmønstret vil man i fremtiden være avhengig av at ungdom oppvokst i sentrale strøk velger å bosette seg i mindre sentrale områder som voksne. Hvis man ser på årskullene født mellom 5 og 7 er det en synkende andel som flytter til mindre sentrale regioner enn der de vokste opp (Sørlie 4). I de perifere kommunene består bosetningen i økende grad av personer som har vokst opp i kommunen, samtidig som utflyttingen ikke har avtatt Fødselsoverskudd Innenlandsk flytting Innvandring Total befolkningsvekst Kilde: SSB. Beregninger: KRD 6 Periferi omfatter her kategoriene tettstedsregioner og spredtbygde områder, altså regioner med sentra som har færre enn 5 innbyggere. 3

31 Figur 3. Befolkningsendring..8.. etter nettoflytting og naturlig tilvekst. BA-regioner Kilde: Panda og SSB. Beregninger: KRD 3

32 ARBEIDSMARKED OG INNTEKT Som nevnt ovenfor viser den nye bo- og flyttemotivundersøkelsen at arbeidsmotivet fremdeles er en svært viktig faktor ved valg av bosted, selv om det betyr mindre enn før. Flyttestrømmene går i perioder med økonomisk vekst og lav arbeidsløshet fra distriktene til mer sentrale strøk slik at sentraliseringen forsterkes. I dette kapittelet skal vi se nærmere på arbeidsmarkedet og inntektsnivået i de ulike regionene i landet. Forventinger til arbeidsmarkedet Høsten 8 snudde den langvarige oppgangskonjunkturen som ga Norge rekordsterk sysselsettingsvekst med 4 flere sysselsatte fra mars 5 til april 8 (Arbeid og velferd rapport nr., NAV ()), og lav arbeidsledighet. Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse (vår ) har bedriftenes sysselsettingsforventninger snudd fra optimisme til pessimisme sammenlignet med undersøkelsen i 8. Forventningene til sysselsettingsutviklingen har falt over hele landet, og andelen bedrifter som forventer sysselsettingsvekst er halvert. Fallet i sysselsettingen har vært størst innen bygg- og anleggsnæringen og eksportindustrien. Men til tross for den kraftige konjunkturnedgangen har ikke arbeidsledigheten i Norge økt så mye som forventet (SSB ). Sterk arbeidsinnvandring har, sammen med en fleksibel penge- og finanspolitikk, bidratt til å dempe effektene av den internasjonale konjunkturnedgangen på norsk økonomi (SSB ). Der ledigheten er høy er det også mangel på arbeidskraft NAVs bedriftsundersøkelse viser også at andelen bedrifter som oppgir å ha rekrutteringsproblemer har sunket fra 38 pst. i 8 til 5 pst. i. Arbeidskraftsbehovet er beregnet til 45 personer, noe som er mer enn en halvering fra 8. Dette kan, ifølge NAV, bety at den forventede aktivitetsnedgangen i økonomien ikke slår tilsvarende ut i sysselsettingsnedgang pga. mangel på arbeidskraft i enkelte bedrifter. Finnmark har fortsatt flest bedrifter med rekrutteringsproblemer sammenlignet med rapporteringen i 8, og andelen bedrifter med alvorlige rekrutteringsproblemer er også størst her. Samtidig var Finnmark fylket med høyest ledighet i 8. Dette kan være et uttrykk for at det er en strukturell ledighet i Finnmark, der foretakene ønsker en annen kompetanse enn den de arbeidsledige besitter. Bedrifter i Sogn og Fjordane har også rekrutteringsproblemer, mens det er i Rogaland at mangelen på arbeidskraft er størst, samtidig som det er rekrutteringsproblemer også her. Det er i år som i fjor innenfor eiendomsdriftsnæringen og forretningsmessig tjenesteyting at det er vanskeligst å rekruttere, mens bedriftene i bygg- og anleggsnæringen har hatt en kraftig nedgang i rekrutteringsproblemene. Fordelt på yrker er det fortsatt stor mangel på helsearbeidere, mens det er fallende etterspørsel etter bygge- og anleggsarbeidere, industriarbeidere og transportarbeidere. 4. Sysselsetting Sysselsettingsvekst så å si overalt, men byene vinner Ved å studere sysselsettingen kan man si noe om hvor arbeidsmarkedet er i vekst og hvor arbeidsmarkedet stagnerer. Der det er høy befolkningsvekst er det også høy sysselsettingsvekst. Dessuten er arbeidsmarkedet en viktig temperaturmåler for økonomien. Det er en nær sammenheng mellom vekst i sysselsettingen og vekst i BNP. 3

33 Figur 4. Sysselsettingsvekst etter arbeidssted og sentralitet i pst. i perioden Indeks, 86= Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Figur 4. viser sysselsettingsveksten i perioden Sysselsettingsveksten har vært skjevt fordelt geografisk, dette er spesielt framtredende f.o.m. midten av -tallet. Sentrale strøk har hatt en sterkere vekst i sysselsettingen sammenlignet med mindre sentrale strøk Kilde: SSB. Beregninger: KRD Den generelle sysselsettingsveksten siste tiårsperiode har vært på, pst. Denne utviklingen har en klar sentrum-periferidimensjon. Jo mer sentral regionen er, desto høyere har sysselsettingsveksten i perioden 8 8 vært. Sysselsettingsveksten er lavest i Nord- Norge og på Innlandet. Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag har hatt den sterkeste sysselsettingsveksten i perioden. Når mindre sentrale regioner ikke har den samme veksten i sysselsettingen, så har de heller ikke det samme potensialet for økonomisk vekst som byene har. Dette må også ses i lys av at mange mindre sentrale regioner opplever mangel på arbeidskraft som et problem for videre vekst. Dette problemet blir særlig rapportert inn i Sogn og Fjordane og Finnmark, jf. ovenfor. Det er spesielt periferien i Nord-Norge som skiller seg ut med lavest vekst i sysselsettingen. En rangering av enkeltregioner viser at hele syv av ti regioner med sterkest nedgang i sysselsettingen siste ti år befinner seg i Finnmark. Tabell 4. Sysselsettingsvekst 7 etter arbeidssted, sentralitet og landsdel i pst. i perioden 8 8, tall per 4. kvartal Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken, % 7, %,7 % Innlandet 7, %,3 %,7 % 3,5 % 4,7 % Vest-Viken 7,6 %,8 % 4,5 %,3 %, % 8, % Sørlandet 34,7 %, % 7, %, % 8, % 6, % Vestlandet,7 %,6 % 7, % 8,7 %,8 % 3,5 % Trøndelag 8,7 % 5,5 %,7 %,8 % 3, % Nord-Norge 3, % 5,7 %, %, % 4,3 % Totalt 4,5 %, % 5,6 %,7 % 7,4 %, % Kilde: Panda. Beregninger: KRD 7 SSB endret definisjonen av sysselsetting (registerbasert) med virkning fra, noe som forårsaker et brudd i tidsserien. 33

34 Tabell 4. Endring i sysselsetting etter arbeidssted i pst. i perioden 8 8. BA-regioner med høyest og lavest vekst Ti på bunn Endring i sysselsetting Ti på bunn Endring i sysselsetting Alta 35,3 % Gamvik -, % Frøya 34, % Vardø -,7 % Kristiansand 34,7 % Hasvik -,4 % Stavanger/Sandnes, % Loppa -, % Bergen,6 % Båtsfjord -5, % Trondheim 8,7 % Måsøy -3,8 % Kongsberg 7,7 % Berlevåg -3,3 % Modalen 6,4 % Høyanger -,4 % Mandal 5, % Ibestad -, % Haugesund 4,7 % Bindal -, % Kilde: Panda. Beregninger: KRD Regionene med størst sysselsettingsvekst er i hovedsak storbyregioner eller små og mellomstore byregioner utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Unntakene er Modalen og Frøya. Veksten i Modalen skyldes at det er etablert et stort selskap innen forretningsmessig tjenesteutvikling de siste årene, mens veksten i Frøya skyldes en stor oppdrettsnæring. Kartet nedenfor viser hvor det er nedgang og oppgang i sysselsettingen i bo- og arbeidsmarkedsregionene 4. Arbeidsledighet Små forskjeller i arbeidsledigheten Fra og med 5 har det vært små forskjeller i ledigheten mellom de ulike sentralitetstypene. Derimot ser det ut til å være noe større forskjeller mellom landsdelene, der Nord-Norge utmerker seg med et noe høyere ledighetsnivå enn resten av landet, mens Vestlandet har lav arbeidsledighet. Konjunkturomslaget har gitt ulik utvikling i arbeidsledigheten i Norge (NAV ). Områder med eksportorientert næringsstruktur merker konjunkturnedgangen sterkest. Veksten i ledigheten har vært relativt liten i Nord-Norge pga. en høy andel sysselsatte i offentlig sektor og i fiskerinæringen. Åtte av de ti regionene med høyest ledighet ligger i Finnmark og alle er tettstedsregioner eller spredtbygde områder. Alle BA-regionene med lavest arbeidsledighet befinner seg på Vestlandet. Nord-Norge er også den eneste landsdelen der det er økende arbeidsledighet med minkende grad av sentralitet. I de andre landsdelene er arbeidsledigheten i store deler av periferien lav. Storbyene og de mellomstore byregionene har en noe høyere arbeidsledighet enn de mindre regionene. Det er små forskjeller i ledigheten mellom sentralitetsnivåene, jf. tabell

35 Figur 4. Sysselsettingsvekst etter arbeidssted fra 8 til 8 i pst. BA-regioner Kilde: Panda og SSB. Beregninger: KRD 35

36 Tabell 4.3 Arbeidsledighet i 8 (årsgjennomsnitt) BA-regioner med størst og lavest ledighet Ti på topp Prosent Ti på bunn Prosent Vardø 8, % Utsira, % Guovdageaidnu Kautokeino 7, % Vik,5 % Værøy 6,6 % Modalen,5 % Båtsfjord 6,4 % Sandøy,6 % Gamvik 5,5 % Suldal,6 % Berlevåg 5, % Masfjorden/Gulen,7 % Lebesby 5, % Austevoll,7 % Hasvik 4, % Sogndal,7 % Røst 4,8 % Lærdal/Årdal,7 % Nordkapp 4,4 % Norddal/Stranda,8 % Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Tabell 4.4 Arbeidsledighet i 8 (årsgjennomsnitt) etter sentralitet og landsdel Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken,7 %,7 %,7 % Innlandet,6 %, %,3 %, %,6 % Vest-Viken, %,7 %,6 %, %, %,7 % Sørlandet,6 %,8 %, %, %, %,6 % Vestlandet,3 %, %,4 %, %, %,3 % Trøndelag, %, %,7 %,8 %, % Nord-Norge, %, %,6 %,6 %, % Totalt,7 %,6 %, %,7 %,7 %,7 % Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD 36

37 Figur 4.3 Arbeidsledighet i 8 (årsgjennomsnitt). BA-regioner Kilde: Panda og SSB. Beregninger: KRD 37

38 4.3 Inntekt Hvorfor er inntekt viktig? Levekårene blir i stor grad påvirket av den økonomiske utviklingen i et område, noe som bl.a. kommer til syne gjennom utviklingen av inntektsnivået, selv om inntekt ikke er det eneste som er av betydning for levestandarden. Inntektsforskjellene mellom regionene kan si noe om forskjeller i disponibel inntekt og kjøpekraft. Det sier også noe om ulikheter i næringsstrukturen, og det kan også være et uttrykk for forskjeller i innslag av deltidsarbeid. Om det er et uttrykk for økonomisk tiltrekkingskraft når det gjelder mulighetene for å kunne sikre seg et høyt inntektsnivå er uklart, men Sørlie (8) viser at de som flytter gjennomgående opparbeider seg høyere inntekt enn de som ikke flytter. Og de som flytter i sentraliserende retning er de som opparbeider seg mest inntekt sammenlignet med de som blir boende. Inntekt kan være viktig for mange unge i etableringsfasen som skal vurdere bosted og arbeidskarriere i sammenheng. Her vil imidlertid også andre faktorer spille inn. Et bredt arbeidsmarked gjør det attraktivt å bosette seg i byer, fordi det kan være enklere å få en jobb man er utdannet for. Et større arbeidsmarked i storbyene gjør det også lettere å få en bedre betalt jobb. Samtidig er det også et større marked for gründere som ønsker å utvikle et produkt eller en tjeneste. Tabell 4.5 Avvik fra gjennomsnittlig bruttoinntekt i 7 på landsbasis for personer 7 år og over, etter sentralitet og landsdel Det er store forskjeller mellom de ulike regionene når det gjelder inntektsnivået, jf. tabell 4.5. Sentrumperiferidimensjonen kommer klart frem, med storbyregionene i en særklasse. Særlig Oslo-regionen, Stavanger/Sandnes og Bergen ligger over landsgjennomsnittet, mens Innlandet og Nord-Norge utenom Tromsø-regionen trekker gjennomsnittet ned. Sammenlignet med 5 (jf. Regionale utviklingstrekk 7) har den gjennomsnittlige skattepliktige bruttoinntekten falt i 6, et resultat bl.a. pga. nye skatteregler på aksjeutbytte. 8 Til tross for at den skattepliktige bruttoinntekten er redusert, og da i hovedsak i Øst-Viken, har den generelle bruttoinntekten økt utenfor storbyregionene. Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Østviken,7 % -8, %, % Innlandet -,5 % -6,8 % -8,4 % -,3 % -3,8 % Vest-Viken -5, % -3,7 % -,8 % -, % -3,7 % -5, % Sørlandet -3,3 % -7, % -8, % -,8 % -5,5 % -6, % Vestlandet 8,4 % -, % -6,5 % -,3 % -8,7 %, % Trøndelag -,7 % -4, % -5,7 % -8, % -7,7 % Nord-Norge -,8 % -,4 % -4,3 % -, % -,7 % Totalt 7,3 % -5,8 % -,4 % -3,4 % -5,4 %, % Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD 8 SSB: 38

39 Tabell 4.6 BA-regionene med størst og lavest bruttoinntekt i 7 Ti på topp Gj.snitt br.inntekt Ti på bunn Gj.snitt br.inntekt Stavanger/Sandnes Guovdageaidnu-Kautokeino 7 Oslo Beiarn 8 8 Austevoll 36 Kåfjord Gaivuotna 36 4 Utsira 33 6 Hattfjelldal 3 4 Kongsberg 33 4 Ibestad 4 3 Sirdal 33 4 Bindal 4 6 Bergen Lierne 46 6 Sandøy 36 7 Kvænangen 47 Ulsteinvik Namsskogan 48 Ålesund Leka 4 3 Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Oslo-regionen hadde i 7 flest personer med høyest inntekt i landet, men er også den regionen med flest registrerte fattige (Langørgen et al. 3). Samtidig ser vi av tabell 4.6 at flere mindre enkeltregioner kommer høyt opp på statistikken over høy bruttoinntekt. En stor del av forklaringen på dette er nok at enkeltpersoner trekker opp gjennomsnittet. Ni av ti av regioner med lavest gjennomsnittlig bruttoinntekt er i Nord-Norge. Svak økonomisk utvikling innenfor en næring kan føre til et lavt inntektsnivå relativt sett. Det samme kan nedleggelse av arbeidsplasser som gjør at mange faller utenfor arbeidslivet, enten som arbeidsledig eller trygdet. 4.4 Pendling Pendling defineres vanligvis som arbeidsreiser som krysser en kommunegrense. I dette avsnittet har vi beregnet pendlingen mellom arbeidsmarkedsregioner. Det er omlag pst. av de sysselsatte som arbeider og bor i forskjellige arbeidsmarkedsregioner. Pendlingsomfanget forteller bl.a. noe om bredden i arbeidsmarkedet. Pendling kan forklares av at det mangler arbeidskraft på arbeidsstedet, av begrensede jobbmuligheter på bostedet og av at personer velger å reise langt til arbeidet framfor å flytte. Dersom utpendlingen er stor sammenliknet med innpendlingen, kan dette være et uttrykk for at regionen i sum ikke har nok arbeidsplasser. Det kan også være et uttrykk for at regionen ikke er attraktiv som arbeidsmarkedsregion, men at den like fullt har kvaliteter som gjør at innbyggere ønsker å bo der. Tallene nedenfor gir et grovt bilde på pendlingsomfanget. I mange tilfeller kan pendlingen dreie seg om korte avstander, f.eks. dersom en person bor like ved regiongrensen. Vi har imidlertid mange tilfeller av det motsatte også. F.eks. er det mange som pendler fra Finnmark til Oslo-regionen. Noe av dette kan også skyldes studenter som studerer i storbyer, men som har deltidsjobb, samtidig som de ikke har endret adresse. 3

40 Tabell 4.7 Pendling til og fra ulike regiontyper, 8 Pendling fra (nedover) og til (bortover) Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Storbyregioner 4,7 %, %,5 %,4 %, % 7,6 % SMBy utenfor DPV, % 4,6 %,7 %,7 %, % 8,3 % SMBy innenfor DPV 8, %,8 % 3, %,4 %,5 % 4,8 % Tettstedsregioner 6, %,6 %,5 %,8 %,7 % 5,5 % Spredtbygde områder,7 %,6 % 4,5 % 4,4 %,8 %, % Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Tabellen viser hvor folk bor og hvor de arbeider. De 88 pst. av de sysselsatte som arbeider i egen BA-region er ikke med i tallene. Generelt pendler folk mest til storbyregioner. De største pendlingsstrømmene til storbyregioner går fra små og mellomstore byer utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Det er også mange som pendler fra områder i det distriktspolitiske virkeområdet til storbyregionene, også fra spredtbygde områder langt fra storbyen. Vi vil anta at de lange arbeidsreisene i hovedsak dreier seg om ukependling. Til alle andre regiontyper er nivået på pendlingen svært lavt. Dette ser vi også gjenspeiler seg i befolkningens reisevaner. I den nasjonale reisevaneundersøkelsen går det bl.a. fram at reiseomfanget er størst blant omlandskommuner til storbyer, jf. Engebretsen (6:3). Her står omlandskommunene til Oslo i en særstilling. Et sentralt resultat i Engebretsen (6) er at arbeidsmarkedets rekkevidde øker med størrelsen på arbeidsmarkedet. Tatt i betraktning at næringsstrukturen i storbyregioner er bredere og lønninger gjerne er høyere, er det mange forhold som taler for at arbeidsmarkedene i storbyregioner er attraktive, selv for innbyggere i periferien. 4

41

42 ØKONOMISK VEKST OG VERDISKAPING Verdiskaping er et viktig politisk mål som er sidestilt bosettingsmålet. I dette kapitlet vil vi presentere data som beskriver hvor den økonomiske veksten skjer, hvordan ulike regioner og regiontyper bidrar til landets samlede verdiskaping og hvordan utviklingen i verdiskapingen har vært i ulike regioner. Vi belyser dette med indikatorer for verdiskaping, produktivitet og produktivitetsvekst. Sysselsettingsvekst vil også bidra til å forklare økonomisk vekst. Dette har vi belyst nærmere under kapitlet om arbeidsmarkedet. Det er viktig å skille mellom verdiskaping på den ene siden og sammenhenger i grunnlaget for verdiskaping (også omtalt som verdikjeden) på den andre siden. Verdiskaping skjer når kapital og arbeidskraft brukes i produksjonen av varer og tjenester. Høyt lønnsnivå, som vi som regel finner i byene, vil gjøre at registrert verdiskaping blir høyere i sentrale strøk enn utenfor. Mindre sentrale regioner er imidlertid viktige som produksjonssted for industriprodukter, råvareproduksjon og for etterspørsel etter private og offentlige tjenester. Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom by og land som blir underkommunisert i den territorielle avgrensningen av verdiskapingsbegrepet og ulike verdiskapingsmål. 5. Ulike mål for verdiskaping BNP bare på landsdels- og fylkesnivå BNP er det vanligste verdiskapingsmålet på nasjonalt nivå. I figuren under framgår fordelingen av bruttoprodukt etter landsdel. Figur 5. Brutto landsdelsprodukt 6 Vestlandet 6,5 % Trøndelag 7,4 % Nord-Norge 8, % Sørlandet 4,8 % Vest-Viken, % Øst-Viken 36, % Innlandet 6, % Det er i Øst-Viken og på Vestlandet verdiskapingen er størst, både i absolutte tall og per capita. Det er nettopp her de store befolkningskonsentrasjonene ligger. Kilde: SSB. Beregninger: KRD Tabell 5. Brutto landsdelsprodukt 6 BNP (i mill. kroner) Middelfolkemengde 6 BNP per capita Andel av BNP Øst-Viken ,5 % Innlandet , % Vest-Viken ,3 % Sørlandet ,7 % Vestlandet , % Trøndelag ,4 % Nord-Norge , % Hele landet , % Kilde: SSB. Beregninger: KRD Tallene er ekskl. netto produktskatt, mva. og investeringsavgift og avviker derfor noe fra SSBs oversikt. Jf. fotnote. Øst-Viken omfatter fylkene Oslo, Akershus og Østfold. 4

43 Lønnsinntekt som indikator for verdiskaping på regionalt nivå Dessverre er tilgangen på regionale mål for bruttoproduktet under fylkesnivå mangelfullt. Vi må derfor tilnærme oss problemstillingen på en annen måte. Utfordringen er å finne indikatorer som kan gi oss svar på hvordan verdiskapingen er i ulike regiontyper, og om de klarer å ta ut sitt verdiskapingspotensial. Nedenfor bruker vi lønnsinntekt for henholdsvis nattbefolkningen (befolkningen etter bosted) og dagbefolkningen (befolkningen etter arbeidssted) som erstatning for brutto regionalprodukt. Forskjellen mellom de to indikatorene er knyttet til pendling. Det er viktig å være klar over et par svakheter ved metoden. For det første inneholder indikatorene kun informasjon om avkastning på arbeid. Kapitalavkastning er utelatt. Videre omfatter indikatoren kun lønn som blir registrert i lønns- og trekkoppgaveregisteret. Det betyr at selvstendig næringsdrivende ikke omfattes av statistikken. Videre har vi fjernet lønnsmottakere som tjener mindre enn fribeløpsgrensen. Hensikten med denne avgrensningen er å sikre at unge arbeidstakere som tjener lite ikke skal trekke ned gjennomsnittet i for stor grad. Lønnssummer som indikator er ikke et godt mål på disponibel inntekt, fordi det f.eks. ikke omfatter selvstendig næringsdrivende, trygdemottakere og pensjonister. Det er også grunnen til at vi tidligere i rapporten har brukt bruttoinntekt som indikator for disponibel inntekt. Høyere verdiskaping i storbyregionene Verdiskapingen, målt med lønnsinntekt som indikator, er størst i storbyregionene der de fleste innbyggerne bor, jf. figur 5. og tabell 5.. Virksomheter i storbyregionene betaler ut 64 pst. av lønningene i landet, mens disse regionene til sammen har 56 pst. av befolkningen. En viktig forklaring er innpendlingen, dvs. at verdiskapingen utføres av personer som ikke bor i regionen. Dette har vi justert for i tabell 5., og ser da at de bosatte i storbyregionene mottar 6 pst. av lønnsutbetalingene. Pendlingen forklarer altså på langt nær hele forskjellen. Som vi skal se nedenfor er næringsstrukturen forskjellig regiontypene imellom. I sentrale strøk vil verdiskapingen være høy fordi visse typer virksomheter med høyt lønnsnivå er lokalisert der. Det gjelder f.eks. hovedkontorer i store selskaper, advokater, forskning, forretningsmessig tjenesteyting, spesialiserte sykehus og statlig sentraladministrasjon. Dessuten er yrkesfrekvensen høyere, i og med at storbyregionene har en annen befolkningssammensetning enn øvrige regiontyper. Figur 5. Verdiskaping i 7 etter sentralitet med lønnssummer etter arbeidssted og bosted som indikator Kilde: SSB. Beregninger: KRD Kilde: SSB. Beregninger: KRD 43

44 Tabell 5. Verdiskaping etter sentralitet 7 med samlet kontantlønn etter arbeidssted og bosted som indikator faste priser (-priser) Arbeidssted Bosted Befolkning mrd kr Andel i % mrd kr Andel i % Andel i % Storbyregioner % 46 6 % 56 % SMBy utenfor DPV 3 8 % 36 % % SMBy innenfor DPV 66 % 7 % % Tettstedsregioner 48 7 % 54 8 % % Spredtbygde områder % 3 % % Totalt 64 % 6 % % Kilde: SSB. Beregninger: KRD Lønnsutbetalingene vokser mest i storbyregionene Den økonomiske veksten er større jo mer sentral regionen er. Likevel er det betydelige nyanser innenfor disse regiontypene. Små og mellomstore byregioner utenfor DPV vokser mer enn tilsvarende regioner innenfor DPV. Figur 5.3 Økonomisk vekst etter sentralitet målt etter lønnssum etter arbeidssted Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Hva årsakene til forskjellene i vekst er, har vi ingen fullgod kunnskap om. Det er imidlertid naturlig å peke på noen forhold som kan ha betydning. Veksten i sysselsettingen er større i sentrale strøk. Det vil i seg selv Kilde: SSB. Beregninger: KRD skape en skjevhet i det økonomiske vekstmønsteret. Videre er næringsstrukturen forskjellig. I tillegg er det uklart hvordan fraværet av selvstendig næringsdrivende slår ut. Dersom det er relativt mange selvstendig næringsdrivende i periferien sammenliknet med sentrale strøk, kan dette påvirke tallene. Det er som oftest spesielle forklaringer på at man finner typiske distriktskommuner på topp i økonomisk vekst (se tabell 5.3). Det kan f.eks. være kraftkommuner som har gode muligheter til å drive et offensivt arbeid for næringsutvikling. Ofte er veksten knyttet til en eller en mindre gruppe av enkeltbedrifter. På Hjelmeland har bl.a. fiskeoppdrett, fiskeforedling og eksport av sand og stein gitt store utslag. Hammerfest er velkjent gjennom utbyggingen av Snøhvit, mens Sirdal har et stort innslag av hytteturisme. Produktiviteten er høyest i byene Et vanlig mål på produktivitet er bruttoprodukt per timeverk. Dette er størrelser vi ikke får på et tilstrekkelig lavt nivå. I stedet måler vi regional arbeidsproduktivitet som total lønnssum for lønnsmottakere etter arbeidssted delt på antall lønnsmottakere etter arbeidssted. Vi ser da at produktiviteten har en klar sentrum-periferidimensjon, jf. figur

45 Tabell 5.3 Gjennomsnittlig årlig vekst i verdiskaping i pst. 7 med lønnsinntekt etter arbeidssted og etter bosted som indikator BA-regionene med høyest og lavest nivå Lønnsinntekt etter arbeidssted Lønnsinntekt etter bosted Ti på topp Vekst Ti på bunn Vekst Ti på topp Vekst Ti på bunn Vekst Hammerfest 7,6 % Gamvik -3,3 % Stavanger/ Sandnes 6, % Båtsfjord -,3 % Ulstein 7, % Båtsfjord -3, % Mandal 5,5 % Vardø -,8 % Sandøy 6,5 % Loppa -,8 % Hammerfest 5,5 % Loppa -,6 % Hjelmeland 6,5 % Vardø -,3 % Haugesund 5,3 % Gamvik -,5 % Stavanger/ Sandnes 6,4 % Hasvik -,6 % Indre Vest-Agder 5, % Hasvik, % Sirdal 6,3 % Lebesby -,3 % Sirdal 5, % Lebesby,3 % Mandal 6, % Ibestad -,6 % Sandøy 5, % Måsøy,8 % Vanylven 6, % Nordkapp -,5 % Kristiansand 5, % Berlevåg,8 % Narvik 6, % Meråker, % Frøya 5, % Ibestad, % Hitra 6, % Berlevåg,4 % Orkdal 4, % Leka,3 % Kilde: SSB. Beregninger: KRD Figur 5.4 Produktivitet etter sentralitet, 7, målt som lønn per arbeidstaker etter arbeidssted Hele landet Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Kilde: SSB. Beregninger: KRD Det kan være mange årsaker til at produktiviteten er lavere i mindre sentrale regioner. Det er nærliggende å anta at næringsstruktur forklarer mye av forskjellene. Storbyene har næringer som gir høye lønninger. Dette er f.eks. næringer som statlig sektor og finansiell og forretningsmessig tjenesteyting. I de mindre sentrale regionene er kommunene den største arbeidsgiveren, med mange ansatte blant annet i omsorgsyrker. Kartet nedenfor og tabell 5.4 viser at kun syv BAregioner ligger over gjennomsnittsnivået som fremkommer i figur 5.4. Blant disse finner vi regioner som Bodø, Ulstein, Fedje, Kongsberg og Austevoll. Av storbyene ligger Oslo, Stavanger/Sandnes og Bergen over gjennomsnittet, mens Trondheim ligger like under. Kartet viser hvor i landet produktiviteten målt etter lønn er lav og hvor den er høy. Et tydelig mønster er at 45

46 Tabell 5.4 Regional arbeidsproduktivitet 7 målt som lønn per arbeidstaker etter arbeidssted BAregioner med høyest og lavest verdi Ti høyeste Lønn per arbeidstaker Ti laveste Lønn per arbeidstaker Stavanger/Sandnes 34 4 Moskenes 3 Oslo Lierne 5 Austevoll 3 64 Skjåk/Lom 3 Kongsberg 3 66 Gáivuotna Kåfjord Fedje Flatanger 6 3 Ulstein 34 3 Solund Bergen 3 4 Ibestad 8 5 Bodø Røst 35 Sandøy 4 84 Bindal 45 Andøy 3 5 Værøy 7 Kilde: SSB. Beregninger: KRD det i hovedsak er distriktsregioner som ligger under landsgjennomsnittet og at produktivitetsnivået er svært skjevt fordelt. Produktiviteten vokser mest i mindre sentrale regioner Produktivitetsveksten følger et motsatt mønster av nivået på produktiviteten. Den høyeste produktivitetsveksten i perioden 7 finner man i mindre sentrale regioner. Veksten avtar jo mer sentral regionen er. Tabell 5.5 Vekst i regional arbeidsproduktivitet fra til 7 Storbyregioner 3,3 % Små og mellomstore byregioner utenfor virkeområdet Små og mellomstore byregioner innenfor virkeområdet Årlig produktivitetsvekst 3,5 % 3,7 % Tettstedsregioner 3,6 % Spredtbygde områder 4, % Totalt 3,4 % Kilde: SSB. Beregninger: KRD 46

47 Figur 5.5 Produktivitet 7 målt som lønn per arbeidstaker og arbeidssted (eksklusiv Oslo). BA-regioner Kilde: Panda og SSB. Beregninger: KRD 47

48 Tabell 5.6 Vekst i regional arbeidsproduktivitet fra til 7 BA-regioner med høyest og lavest verdi Ti på topp Ti på bunn Region Produktivitetsvekst Region Produktivitetsvekst Vanylven 6, % Røst,8 % Fedje 5,6 % Aurland, % Ulstein 5,5 % Moskenes,5 % Aure 5,3 % Solund,6 % Sandøy 5,3 % Båtsfjord,7 % Hjelmeland 5, % Høyanger,7 % Smøla 4, % Tysfjord,7 % Loppa 4,8 % Holmestrand,8 % Hammerfest 4,7 % Lærdal/Årdal,8 % Austevoll 4,6 % Træna,8 % Kilde: SSB. Beregninger: KRD Dette står tilsynelatende i kontrast til nasjonale produktivitetstall. Veksten i arbeidsproduktiviteten i Fastlands- Norge var på,7 pst. fra 5 til 6 (SSB /7). Produktivitetsveksten har gått ned fra 6 til 7 til, pst. (SSB /8). Det er særlig innen privat tjenesteyting at produktivitetsveksten er høy (3,3 pst.) fra 6 til 7. Industrien har en produktivitetsvekst på, pst. fra 6 til 7, mens produktivitetsveksten for annen vareproduksjon er på -,7 pst. Det betyr at produktivitetsveksten fortsatt er lav for næringer som er viktig for mindre sentrale regioner og høy for næringer som er viktig for byene. det naturlig at det også slår ut i produktivitetsveksten. En mer sannsynlig forklaring finner vi i flyttetallene. De som flytter ut fra mindre sentrale strøk har gjerne relativt lav utdanning og lav lønn samtidig som innflytterne til distriktene er eldre enn de som flytter ut og dermed har høyere lønn enn utflytterne. Dette bidrar til at produktiviteten øker etter vår måte å regne på, fordi både de som kommer og de som ikke har flyttet vil ha en høyere gjennomsnittslønn og dermed en høyere produktivitet enn de som flytter. Noe av forklaringen på at produktivitetsveksten er høyere jo mer perifer regionen er, kan være at næringsstrukturen har endret seg slik at næringer med høy produktivitetsvekst (tjenesteyting i privat sektor) nå vokser mest i de minst sentrale regiontypene. Periferien har generelt en relativt liten andel privat tjenesteyting. Når sysselsettingsandelen i privat tjenesteyting øker, er 48

49

50 NÆRINGSSTRUKTUR OG HJØRNESTEINSBEDRIFTER Sammensetningen av og utviklingen i næringsstrukturen i ulike typer regioner i Norge viser relativt stor variasjon. En utjevnende fellesnevner er offentlig tjenesteyting og forvaltning som har stor betydning i alle typer regioner. Utover dette er det relativt store forskjeller mellom regiontypene. Jo mer sentrale regionene er, desto større innslag har de av næringer med vekst i syssel settingen og det som ofte kalles nye næringer. På den andre siden domineres mindre sentrale regioner av næringer med nedgang i sysselsetting. Det gjelder særlig primærnæringene, men også industri. Samtidig har disse områdene relativt små arbeidsmarkeder. Det betyr at endringer i dominerende næringer får ekstra stor betydning for utviklingen lokalt. Mange småbyregioner og områder med småsentra har derfor en næringsmessig sårbarhet. Industrien er særlig utsatt for endringer i rammebetingelsene. Økt konkurranse fører også til en stadig større grad av spesialisering, og denne spesialiseringen slår ut i det geografiske produksjonsmønsteret. Innenfor landbruket går utviklingen i retning av færre bruk og arbeidsbesparende produksjonsprosesser. Det gir færre sysselsatte, men ofte samme eller økt produksjon. En nærmere vurdering av næringsstrukturen vil derfor være relevant for å belyse næringsmessig sårbarhet. Områder med en ensidig næringsstruktur er mer utsatt enn andre når rammevilkårene endrer seg. Ofte er det hjørnesteinsbedriften eller et aktivt landbruksmiljø som har gitt opphav til at folk bor et sted i utgangspunket. De representerer, sammen med de innsatsfaktorene den bruker, regionens komparative fortrinn og eksportartikkel til omverdenen. 6. Sentrum periferidimensjoner i næringsstrukturen Offentlig sektor viktig over alt, men staten er fortsatt størst i byene Tabell 6. viser at offentlig sektor er viktig for sysselsettingen i hele landet, med en samlet andel sysselsatte på nær 3 pst. Skiller vi offentlig sektor i henholdsvis kommunal og statlig sektor ser vi at statlig sektor er spesielt et byfenomen, mens kommunesektoren en svært viktig sektor i mindre sentrale regioner. Kommunesektoren har en betydelig stabiliserende effekt for sysselsettingen generelt, og i mindre sentrale regioner spesielt. Årsaken til den høye andelen statlig sysselsatte i byområder, er at det er her en finner statlige institusjoner som bl.a. departementer og direktorater, sykehus, universitet, tilsyn og statlige etaters fylkesadministrasjon. Kommunal sektor og primærnæringer dominerer utenfor byområdene Betydningen av kommunal sektor øker jo mer perifer regionen er. I områder med spredt bosetning utgjør kommunal tjenesteyting over 3 pst. av sysselsettingsandelen. Størst andel finner vi i Kåfjord, hvor mer enn 5 pst. av de sysselsatte jobber i kommunen. Dette reflekterer i stor grad kommunesektorens rolle i små og mindre sentrale regioner, hvor tilbudet av ulike tjenester er mer begrenset sammenliknet med mer sentrale regioner. I Nord-Norge er både kommunal og statlig sektor stor. Eksempler på dette er Målselvsregionen, hvor forsvaret er tungt inne, og Tromsø som har både sykehus og universitet. Primærnæringene er små næringer, men viktige i områder med spredt bosetting og småsentra fordi de utgjør en såpass stor andel av sysselsettingen der. Primærnæringene er stedbundne næringer der lokaliseringen er knyttet til nærhet til ressurser. Dette er svært tydelig i fiskerisektoren, hvor andelen sysselsatte når nærmere 5 pst. på Røst. Med unntak av Frøya, ligger de ti mest fiskeridominerte samfunnene i Norge i Nord-Norge. Samtidig er det faktisk flere sysselsatt i primærnæringene i storbyregioner enn i perifere regioner. Byer domineres av varehandel og tjenesteyting Med en sysselsettingsandel på mer enn 4 pst. er varehandel den ubetinget viktigste næringen utenom offentlig sektor. Varehandel skjer over alt, men er i stor 5

51 Tabell 6. Næringsstruktur etter sentralitet, næringens sysselsettingsandel i regionen, 8, pst. Næring SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Storbyregioner Tettstedsregioner Spredtbygde områder Hele landet Landbruk og skogbruk, % 3, % 4, % 6, % 8,8 %,5 % Fiskerisektoren, %, %,8 % 3,8 %, %, % Industri, olje, kraft, % 7,6 % 3,5 % 4, %,4 % 3,4 % Bygg og anlegg 7, % 8, % 8, % 8, % 7,7 % 7,5 % Varehandel 4, % 4,3 %,7 %,7 % 7,8 % 4, % Transport og kommunikasjon 6,8 % 5,7 % 7, % 6, % 6,6 % 6,5 % Hotell og restaurant 3, %, %, % 3,8 %,7 % 3, % Privat tjenesteyting,4 % 7,5 % 6, % 5,4 % 4,5 % 8,3 % Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting 8, %, % 8,3 % 6, % 4,4 % 4, % Kommunal tjenesteyting 5,8 %, % 4,7 % 7,5 % 33,5 %, % Statlig tjenesteyting, % 8,7 %,7 % 5, %,5 %, % Annet eller uoppgitt, %, %, %, %, %, % Totalt, %, %, %, %, %, % Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD grad en bynæring. Betydningen av varehandel i forhold til sysselsettingen faller jo mindre sentral regionen er. Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting er også en betydelig næring, med en andel sysselsatte på 3,6 pst. Dette er i enda større grad en bynæring enn varehandel, med en forskjell i sysselsettingsandeler på nesten 4 prosentpoeng mellom storbyregioner og perifere regioner. Osloregionen (Øst-Viken) er vesentlig større på finansielle og forretningsmessig tjenesteyting enn alle andre landsdeler, mens næringen ellers er jevnt fordelt mellom de øvrige landsdelene. Primærnæringene og industrien rasjonaliserer Vi finner nedgang i sysselsetting i næringer som er viktige for mindre sentrale regioner over de ti siste årene. Dette gjelder spesielt primærnæringer og industri. Tall for sysselsatte omfatter både arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende målt etter arbeidssted. 5

52 Tabell 6. Ti på topp i utvalgte næringer, næringens sysselsettingsandel i regionen, 8, pst. Landbruk og skogbruk Fiskerisektoren Industri, bergverk og kraft Region Andel Region Andel Region Andel Leka 3 % Røst 4 % Kongsberg 35 % Hattfjelldal % Værøy 47 % Sandøy 35 % Lierne % Træna 44 % Lærdal/Årdal 34 % Dovre % Moskenes 4 % Sunndal 33 % 8 sammenliknet med 7. 3 Denne nedgangen er den minste siden begynnelsen av -tallet. Antall gårdsbruk (i underkant av 4 ) er nå under en tredje- Guovdageaidnu- Kautokeino % Torsken/Berg 37 % Ulsteinvik 3 % Beiarn 8 % Båtsfjord 36 % Høyanger 3 % Skjåk/Lom 8 % Frøya 34 % Meløy % Røyrvik 8 % Hasvik 3 % Sauda 8 % Tydal 7 % Lurøy 3 % Stryn 6 % Tynset 6 % Måsøy 3 % Tysfjord 6 % Hotell og restaurant Kommunal tjenesteyting Statlig tjenesteyting Region Andel Region Andel Region Andel Aurland % Kåfjord Gaivuotna 5 % Målselv 6 % Hallingdal % Kvænangen 47 % Karasjohka-Karasjok 4 % Valle/Bykle % Modalen 45 % Tromsø % Utsira 8 % Bjarkøy 45 % Guovdageaidnu- Kautokeino Fron 7 % Røyrvik 44 % Bodø % Dovre 7 % Salangen 43 % Nesna % Tydal 7 % Ibestad 43 % Sør-Varanger % Stryn 7 % Hamarøy 4 % Førde 8 % Skjåk/Lom 7 % Lebesby 4 % Vadsø 8 % Voss 6 % Loppa 4 % Elverum 8 % Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD % Den langsiktige trenden i landbruket har gått i retning av færre gårdsbruk, men en mer effektiv drift. Foreløpige tall fra SSB viser at det er om lag færre gårdsbruk i 3 5

53 Tabell 6.3 Endringer i næringsstruktur etter sentralitet, målt etter sysselsetting, prosentvis vekst i sysselsetting 8 8 Næring SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Storbyregioner Tettstedsregioner Spredtbygde områder Hele landet Landbruk og Skogbruk -, % -,3 % -5,4 % -8, % -3,5 % -4,7 % Fiskerisektoren -3,5 %,8 % -,4 % -,7 %,3 % -8,3 % Industri, olje, kraft -, % -3,6 % -7,3 % -6,8 % -, % -, % Bygg og anlegg 37,4 % 3,6 % 4,6 % 3,7 % 5,6 % 33,4 % Varehandel 6,5 %, % 6,5 %,3 %, % 7,5 % Transport og kommunikasjon 5,6 % 5,6 % 4,5 %,4 % -5,3 % 5, % Hotell og restaurant, %, %,6 % 5,5 %,6 % 8, % Privat tjenesteyting 58,4 % 48,3 %,6 % 6, % 6,3 % 5, % Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting 54,4 % 5,3 % 5,3 % 36,6 % 47, % 5, % Kommunal tjenesteyting -,8 % 5,7 % 3,5 % 5,5 % 3, % 3,4 % Statlig tjenesteyting, % 6,8 % 58,5 % 56,6 % 3, % 7,6 % Annet eller uoppgitt -88, % -83, % -8, % -7, % -6,6 % -86,3 % Totalt 4,5 %, % 5,6 %,7 % 7,4 %, % Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD del av antallet i 6. Samtidig er selvforsyningsgraden i dag den samme som den var for 5 år siden. Samlet sett har landbruk og skogbruk hatt en nedgang i sysselsettingen på 5 pst. de siste ti årene. Nest etter olje/gass og metaller er fisk den viktigste eksportartikkelen for norsk økonomi. 4 For fiskerisektoren er sysselsettingsnedgangen på åtte pst. Dette er den største nedgangen om vi ser bort fra jordbruk og kategorien annet eller uoppgitt. Dette skjer til tross for at primærnæringene opplever mangel på arbeidskraft, totalt personer, i følge NAVs bedriftsundersøkelse våren. Særlig er det rekrutteringsproblemer til primærnæringene i Nordland og Rogaland. 4 Det norske fisket har blitt doblet fra og framover, samtidig som antall fiskere og fartøy er halvert. 5 Samlet sett for hele fiskerinæringen har det imidlertid vært en moderat reduksjon i sysselsettingen. 6 Industrien holder seg der den betyr minst Industri er fortsatt en betydelig næring. Den følger ikke et entydig sentrum-periferi-mønster. Industrien har likevel størst betydning på industristeder utenfor storbyområdene. Der utgjør de ofte en stor del av arbeidsmarkedet og de negative konsekvensene av endringer i industrien blir dermed store. Lokaliseringsmønsteret har ofte sterke historiske føringer. Den kraftkrevende Fiskerinæringen betyr her fangst og fiske, oppdrett, fiskeforedling. Tall fra Panda. 53

54 industrien og behovet for nærhet til kraftkilder er et godt eksempel på dette. Avhengigheten av lave kraftpriser har gjort kraftkrevende industri sårbar ovenfor endringer i kraftregimene. Figur 6. Utviklingen i sysselsettingen 7 i industrien 86 8 (86=) Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Figuren over viser at industrien har holdt seg best i storbyregioner og falt litt i de mest perifere områdene. I mellomnivåene har den tapt seg betydelig, spesielt innenfor virkeområdet for distriktspolitikk. og vekstnæringene er i byene De næringene som vokser, er næringer som er viktig for sentrale regiontyper. Det gjelder særlig varehandel og finansielle og forretningsmessig tjenesteyting. Veksten i bygg og anlegg er svakere i periferien, men fortsatt er det slik at bygg og anlegg har en relativt jevn sysselsettingsandel. Staten vokser bare i storbyregionene Effektutvalget (NOU 4:) peker på at veksten i statlig sektor gjennom 8-tallet var relativt desentral, med vekst i byer og småbyregioner. På -tallet foregikk 7 SSB endret definisjonen av sysselsetting (registerbasert) med virkning fra, noe som forårsaker et brudd i tidsserien. Endringen skaper noe usikkerhet omkring tolkningen av den langsiktige utviklingen Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD det en sentralisering innenfor statlig sektor, samtidig med at den statlige sysselsettingen økte. Dette skjedde samtidig med fristillingen og strukturendringer av flere statlige sektorer på -tallet. Sentraliseringen må også ses i sammenheng med nedgangen i Forsvaret. Nyere tall viser at det har vært vekst i både kommunal og statlig sektor. Samlet har veksten vært på 5 sysselsatte de siste ti årene. Av disse har statlig sektor økt med 35 sysselsatte, men da er det viktig å huske på at staten i mellomtiden har overtatt spesialisthelsetjenesten, som har et betydelig antall ansatte. I tillegg har også fristilling av statlige etater som f.eks. Postverket hatt betydning for den ujevne veksten, jf. NOU 4:. 6. Hjørnesteinsbedrifter risiko eller ressurs? Mange regioner og kommuner preges av noen få, men store, private bedrifter som har stor betydning lokalt fordi de sysselsetter mange. At regioner er dominert av store hjørnesteinsbedrifter er et tveegget sverd. På den ene siden er det en styrke å ha solide bedrifter som kan gi grunnlag for en god vekst og inntjeningsevne, spinoffs og akkumulering av kompetanse. Skyggesiden er risikoen for nedleggelse av virksomheter, og de konsekvenser det får for innbyggerne i slike områder. Den sentrale utfordringen i slike regioner og kommuner er de begrensede mulighetene den enkelte har for å finne alternativ sysselsetting dersom hjørnesteinsbedriften blir nedlagt og de store ringvirkningene dette i så fall får for andre deler av det lokale næringslivet. Generelt er det slik at konsekvensene blir større for lokalsamfunnet og regionen dess større hjørnesteinsbedriften er i forhold til innbyggertallet. Nedenfor presenterer vi et kart (figur 6.) som viser regioner med relativt store bedrifter i forhold til folkemengde, og som vi kan kalle hjørnesteinssamfunn. 54

55 Figur 6. Hjørnesteinsbedrifter eksklusiv offentlig sektor. BA-regioner Kilde: Panda og SSB. Beregninger: KRD 55

56 Dette er ikke en nøyaktig beskrivelse av lokalsamfunn som er avhengig av noen få bedrifter, men det gir en god pekepinn på hvor mange regioner det er og hvor de er lokalisert. Kartet er bygd opp etter følgende kriterier: Færre enn innbyggere i regionen og minst én stor bedrift med mer enn ansatte utenom offentlig sektor. Færre enn 5 innbyggere i regionen og minst én bedrift med mer enn 5 ansatte utenom offentlig sektor. I regioner med færre enn 5 innbyggere skiller vi mellom regioner som har hjørnesteinsbedrifter mellom 5 og ansatte, og hjørnesteinsbedrifter med mer enn ansatte. Vi kunne raffinert definisjonen av hjørnesteinsbedrifter ved å studere klyngedannelser i mindre regioner og lokalsamfunn. I mange regioner finner man forekomster av flere bedrifter i samme bransje, som i sum vil overstige våre kriterier. En annen mulighet ville vært å studere forholdet mellom antall ansatte i regionens største bedrift og innbyggertallet. Mange hjørnesteinssamfunn har sysselsettingsvekst Tabell 6.3 viser at en kommune eller region med en eller noen få dominerende bedrifter ikke nødvendigvis er dårlig stilt. Vi ser at regioner med færre enn 5 innbyggere og uten hjørnesteinsbedrifter har en svak økning i sysselsettingen, mens tilsvarende regioner med hjørnesteinsbedrifter har betydelig høyere vekst i sysselsettingen. For disse regionene er hjørnesteinsbedriftene altså en fordel. Vi ser også at for regioner mellom 5 og innbygger er forskjellen liten, men at veksten i hjørnesteinssamfunn har vært noe svakere enn samfunn som ikke har slike hjørnesteinsbedrifter. Ikke desto mindre kan hjørnesteinssamfunnene være sårbare, særlig i de regionene som har få innbyggere. Nedleggelser av store bedrifter i disse samfunnene får store konsekvenser for regionen nettopp fordi en stor del av arbeidsstyrken i regionen er sysselsatt i hjørnesteinsbedriftene. Ensidige industristeder trenger derfor nødvendigvis ikke å ha en dårlig utvikling, men det er relativt store variasjoner imellom dem. Blant regioner med færre enn 5 innbyggere og med minst én bedrift med mer Tabell 6.4 Sysselsettingsvekst 8 8 i regioner med hjørnesteinsbedrifter Regiontype Vekst i sysselsetting Regioner med mer enn innbyggere, % Regioner med innbyggertall mellom 5 og innbyggere uten hjørnesteinsbedrifter Regioner med innbyggertall mellom 5 og innbyggere med minst én hjørnesteinsbedrift med mer enn ansatte Regioner med innbyggertall under 5 innbyggere uten hjørnesteinsbedrifter,6 % Regioner med innbyggertall under 5 og med minst én hjørnesteinsbedrift med mer enn 5 ansatte Regioner med innbyggertall under 5 og med minst én hjørnesteinsbedrift med mer enn ansatte 6,8 %,7 % 5, %,5 % Hele landet, % Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD 56

57 enn ansatte har bl.a. Frøya, Sirdal og Austevoll opplevd stor vekst i sysselsettingen de siste ti årene (alle over pst.). I motsatt ende befinner Båtsfjord seg med en nedgang i sysselsettingen på 6 pst. Samme tendens finner vi også i regioner som har færre enn 5 innbyggere og som har minst én bedrift med mer enn 5 ansatte. 57

58 INNOVASJON, FOU, ENTREPRENØRSKAP OG UTDANNING Næringsutvikling er viktig med sikte på å øke verdiskaping og produktivitet. Næringsutvikling gjør det mulig å skape et mer attraktivt arbeidsmarked med bedre betalte jobber. I dette kapitlet skal vi derfor se på tema som på ulike måter påvirker, eller er indikatorer på utviklingsaktiviteter i næringslivet. 7. Innovasjon bidrar til omstilling Innovasjon gir et viktig bidrag til næringsutvikling, og dermed regional utvikling. Det er en type aktivitet som øker produktiviteten til kapital eller arbeid, og som dermed kan bidra til å øke lønnsevnen. I tillegg kan det bidra til økt lønnsomhet, og bedriftene blir dermed mer robuste med hensyn til å møte endringer i rammebetingelser og konkurranse fra andre aktører. Innovasjonsprosesser er komplekse og tidkrevende, og de er vanskelig å anskueliggjøre gjennom statistikk. I sentrum for innovasjonsprosessene står enkeltindivider, bedrifter og deres samarbeidspartnere. Innovasjon skjer først og fremst i et samspill mellom ulike aktører der både samarbeid og konkurranse stimulerer til innovasjon. Innovasjon skjer i alle næringer og i alle typer bedrifter. Den kan derimot arte seg på ulike måter. Innovasjon er en aktivitet som påvirker enten tilbudssiden eller etterspørselssiden i markedet. Det siste skjer ved at man introduserer produktet sitt for nye markeder enten geografisk eller blant kundegrupper som tidligere ikke var i markedssegmentet for produktet. Mye av næringslivets innsats skjer også ved endringer internt i bedriften. Dette kan være endringer i organisasjonsstruktur, prosesser eller andre produktivitetsfremmende investeringer eller andre former for endringer. Mange faktorer er med på å forklare regionale forskjeller i innovasjonsaktiviteten. Forskjeller i næringsstruktur er en viktig faktor. Videre vil det være variasjoner i miljø- og systembarrierer for innovasjon. Dette kommer til uttrykk ved ulike barrierer knyttet til f.eks. ulike kostnader ved innovasjon og ulike finansieringsmuligheter. Videre vil mindre sentrale regioner med tynne næringsmiljøer ha få komplementære aktører. Regionale variasjoner i samarbeidskultur, kjennskap til næringsmiljøene og gjensidig tillit kan også forklare ulikheter i innovasjonsaktiviteten. Disse faktorene er imidlertid vanskelig å finne informasjon om. Data fra CIS3 indikerer imidlertid at geografisk nærhet til samarbeidspartnere er viktig. 8 Bedriftsintern FoU eller bruk av FoUresultater i næringslivet påvirker også innovasjonsaktiviteten. I tillegg kan næringsstruktur ha stor betydning for de regionale forskjellene i innovasjons aktiviteten. Ulike metoder for å måle innovasjon I det følgende vil vi benytte to indikatorer for å fortelle noe om innovasjonsaktiviteten i Norge. Den første kilden er innovasjonsundersøkelsen, som er en del av den internasjonale undersøkelsen Community Innovation Survey (CIS). Dette er den mest omfattende direkte kilden vi har til innovasjonsaktivitet, basert på utvalgsundersøkelse blant bedrifter om relevant innovasjonsaktivitet. Den andre kilden er SkatteFUNN-ordningen, som ikke måler innovasjon direkte, men som gir informasjon om innsats for forskning og utvikling som bedriftene søker om skattefradrag for. Begrensninger i innovasjonsundersøkelsen og FoU-undersøkelsen Innovasjonsundersøkelsen gir et bilde av virkeligheten, men må vurderes i lys av noen begrensinger som bl.a. kan medvirke til en undervurdering av innovasjonsaktiviteten i de minst sentrale regionene/fylkene: Statistikken gjelder ikke alle næringer. Primærnæringen er holdt utenfor, men det skjer også innovasjon i denne næringen. Dette er en næring som er spesielt viktig for de minst sentrale regionene. Statistikken gjelder kun foretak med mer enn fem 8 Jf. Innovasjonsløftet tilstandsrapport om Regjeringen Bondevik II sin innovasjonspolitikk. 58

59 ansatte. I Norge er betydningen av mikroforetak relativt stor. Mange foretak har færre enn fem ansatte. Sannsynligvis er disse viktigere for de minst sentrale regionene. Likevel er dette betydelig bedre enn tidligere. Tidligere omfattet statistikken kun foretak med mer enn ti ansatte. Utgangspunktet for undersøkelsen er foretak, og ikke enkeltbedrifter innenfor et foretak. Det betyr at en bedrift som har innovasjonsaktivitet i f.eks. i Nordland, kan få registrert innovasjonsaktiviteten til Oslo fordi hovedkontoret til foretaket som eier bedriften ligger i Oslo. FoU-statistikken som publiseres i indikatorrapporten fra Forskningsrådet omfatter foretak med mer enn ti ansatte (fem ansatte i 6). Derfor har denne undersøkelsen noen av de samme svakheter som innovasjonsundersøkelsen. Begrensninger i bruk av SkatteFUNN som indikator SkatteFUNN-ordningen favoriserer små og mellomstore bedrifter. Det har sammenheng med at det er tak for hvor store fradrag en bedrift kan få. En stor bedrift kan dermed ikke få den samme uttellingen for sin FoUaktivitet som en mindre bedrift relativt sett. Slik sett vil ordningen strukturelt overvurdere nivået i regioner med mindre bedrifter, dvs. i mindre sentrale regioner. Vi har valgt å benytte en indikator som viser omfanget av forskningen (prosjektkostnad), og ikke den lønnsomhetsorienterte indikatoren (skattefradraget). I tillegg bør omfanget skaleres til relevante størrelser. Vi velger derfor å se nærmere på indikatoren prosjektkostnad per sysselsatt som et mål på omfanget av FoU i området. I sluttrapporten fra evalueringen av SkatteFUNN (SSB 8), går det fram at SkatteFUNN bidrar til økt verdiskaping og innovasjon. Tabell 7. Andel innovative foretak etter landsdel og sentralitet alle næringer 6 Minst sentral Mindre sentral Noe sentral Sentral noe avstand fra landsdelssenteret Sentral liten avstand fra landsdelssenter Sentral landsdelssenter Totalt Øst-Viken 6 % 8 % % % Innlandet 3 % 3 % % % 3 Vest-Viken 7 % 7 % % 7 % 8 % 4 Sørlandet 7 % % 6 % 5 % 5 % 5 % 5 Vestlandet 6 % 4 % 5 % % 3 % 6 % 6 % 6 Trøndelag % % 8 % 4 % 7 % 7 % 7 Nord-Norge 7 % 5 % % 8 % 4 % Totalt 6 % 5 % 6 % 7 % 8 % 8 % 7 % Kilde: SSB/Innovasjonsundersøkelsen. Beregninger: KRD 5

60 Indikatorer for innovasjonsaktivitet Hvis vi ser på grad av innovasjon i alle næringer, hvor foretak med registrert innovasjonsaktivitet er grunnlag for beregningene, er det på landsdelsnivå Øst-Viken med Osloregionen som har den høyeste graden av innovasjon, etterfulgt av Innlandet. På landsbasis er det 7 pst. av foretakene med fem ansatte eller mer som har innovasjonsaktivitet. Landsdelen som kommer dårligst ut med lavest innovasjonsaktivitet er Nord-Norge, med en total på 4 pst. Med noen få unntak er variasjonen i innovasjonsaktiviteten nokså lav. Det er foretak i de sentrale regionene som har høyest grad av innovasjonsaktivitet. Det er ikke stor spredning og det er ingen klar sentrum-periferidimensjon for graden av innovasjon sett over alle næringene. Dette bekrefter således resultatene fra Østlandsforskning (4), hvor det går fram at innovasjonsaktiviteten er spredt over hele landet i. Sett under ett er det små variasjoner mellom landsdelene og sentralitetsnivåene, og regionene ligger stort sett rundt landsgjennom snittet. Tabell 7. Barrierer mot innovasjon etter sentralitet, 6 Barrierer sentralitet Enheter som oppgir hemmende faktorer for innovasjon Minst sentral Mindre sentral Noe sentral Sentral noe avstand fra landsdelssenteret Sentral liten avstand fra landsdelssenter Sentral landsdelssenter 4 % 5 % 48 % 44 % 4 % 44 % 45 % For høye innovasjonskostnader 3 % 3 % 3 % 6 % % 6 % 7 % Mangel på finansiering innen foretaket eller konsernet Mangel på finansiering fra kilder utenfor foretaket Problemer med å holde på eller rekruttere kvalifisert personell 5 % 5 % 3 % 8 % % % % % % % 4 % 6 % 6 % 7 % 5 % 5 % 4 % % % % % Mangel på teknologisk informasjon 5 % 6 % 3 % % % % % Mangel på markedsinformasjon 5 % 6 % 4 % % % % % Vanskelig å finne samarbeidspartnere innen innovasjon Markedet dominert av etablerte foretak Usikker/ manglende etterspørsel i markedet Ikke behov på grunn av tidligere innovasjon Kilde: SSB/Innovasjonsundersøkelsen. Beregninger: KRD 7 % 8 % 6 % % % 3 % 4 % % % 8 % 8 % 5 % 6 % 7 % % 8 % 7 % 5 % % 5 % 5 % 3 % % % % % % % Totalt 6

61 Størst hindringer i distriktene Nesten halvparten av alle foretak med fem ansatte eller mer oppgir at det eksisterer barrierer mot innovasjonsaktivitet. Det er et gjennomgående trekk at foretak i de mindre sentrale regiontypene opplever alle former for barrierer i større grad enn foretak i sentrale regioner, men også at forskjellene likevel er forholdsvis små. Foretak i ulike regiontyper opplever i hovedsak de samme barrierene mot innovasjon. For høye innovasjonskostnader er den største enkeltfaktoren som gjør det vanskelig å utføre innovasjon. I Nord-Norge oppgir 34 pst. høye kostnader som barriere, mot 4 pst. i Øst-Viken. Andre faktorer som kommer høyt på listen over barrierer er vanskeligheter med å holde på/rekruttere kvalifisert personell, usikker/manglende etterspørsel i markedet, og finansiering. Det er generelt sett større barrierer for innovasjon i Nord-Norge og Trøndelag enn resten av landet. Dette gjelder og for de minst sentrale strøkene. Vi kan altså se konturene av en sentrum-periferidimensjonen når det gjelder innovasjonsaktivitet og faktorer som hemmer innovasjon. 7. Forskning og utvikling Først og fremst i byene, men også i den ytterste utkant Forskning og utvikling, og spesielt den delen som næringslivet selv står for, regnes for å være svært sentralt for å stimulere til økt innovasjon i næringslivet og dermed til næringslivets konkurranseevne. I utgangspunktet skulle man derfor forvente at det er en nær sammenheng mellom områder hvor det er registrert høy innovasjonsaktivitet og hvor det er høy FoUaktivitet. Evalueringen av SkatteFUNN-ordningen synliggjør at det er en slik sammenheng, men det bør nevnes at FoU i forbindelse med SkatteFUNN kun utgjør en liten del av næringslivets samlede FoU. Figur 7. FoU-kostnader 5 7 per sysselsatt etter sentralitet Totalt Sentral - landsdelssenter Sentral - liten avstand fra landsdelssenter Sentral - noe avstand fra landsdelssenteret Noe sentral Mindre sentral Minst sentral Næringslivets egeninnsats for FoU er svakest i de tre minst sentrale regiontypene. Næringslivets FoUkostnader er klart større i sentrale strøk. Samlet sett har forskningsaktiviteten økt de siste tre årene. Unntaket er mindre sentrale regioner og sentrale regioner langt unna landsdelssenteret, hvor FoU-aktiviteten gikk ned fra 6 til 7. I figuren over ser vi at de minst sentrale regionene har en høyere FoU-aktivitet enn de mindre sentrale regionene. Årsaken til dette kan være forekomst av hjørnesteinsbedrifter som har en relativt stor FoU-virksomhet. En annen mulig forklaring kan være at ordninger som SkatteFUNN slår bedre ut i slike regiontyper hvor innslaget av småbedrifter dominerer. Tall fra SkatteFUNNordningen, viser en slik U-formet sammenheng, jf. figur 7.. Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD 6