Rapport. Regionale utviklingstrekk 2011

Transkript

1 Rapport Regionale utviklingstrekk 2011

2 FOTO PÅ FORSIDEN Uteservering, Oslo Norway Design Lofoten Åker, Buskerud Trysil Rolls Royce propell Kaffe, Oslo Uranostind, Jotunheimen Foto: Nancy Bundt Foto: Nancy Bundt Innovation Norway Foto: Heidi Widerø Innovation Norway Foto: Pål Bugge Innovation Norway Foto: Ute foto Innovation Norway Foto: Siv Nærø Innovation Norway Foto: Nancy Bundt Foto: Anders Gjengedal

3 Rapport Regionale utviklingstrekk 2011

4

5 FORORD Regionale utviklingstrekk blir laget som en samfunnsanalyse i forbindelse med statsbudsjettet. Regionale utviklingstrekk utkom første gang i Regionale utviklingstrekk 2011 inneholder oversikt over langsiktige samfunnsutviklingstrekk og egenskaper ved norske bo- og arbeidsmarkedsregioner som er viktige når det gjelder distrikts- og regionalpolitiske mål og strategier. Rapporten er et utvalg av tilgjengelig statistikk og indikatorer. Hensikten med rapporten er å ha oppdatert, tilrettelagt og lett tilgjengelig informasjon om de utvalgte utviklingstrekkene. Departementet legger opp til å lage en lignende rapport årlig, og ønsker tilbakemeldinger fra brukere om mulige forbedringer. Kontaktpersoner er Grethe Lunde (telefon , e-post ), Mads Munkejord (telefon , e-post ) eller Vidar Jensen (telefon , e-post ). Vi håper rapporten kan bidra til en god og faktaorientert debatt om distrikts- og regionalpolitikken. God lesning! Hallgeir Aalbu ekspedisjonssjef

6 INNHOLD 1. Innledning og sammendrag Sammendrag Oppbygging av rapporten Geografi, regioner og datafangst Demografi og befolkningsutvikling Norge i Norden og Europa Flytting, økonomi, brutto- og nettostrømmer Netto innenlandsk flytting, innvandring og fødselsoverskudd Flytting og kjønn, barn og eldre Mer om flytting, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Arbeidsmarked og inntekt Norge i Europa Sysselsetting Arbeidsledighet Inntekt Pendling Økonomisk vekst og verdiskaping Ulike mål for verdiskaping Regionale forskjeller i Norge og resten av OECD-området Verdiskaping og økonomisk vekst regionale forskjeller i Norge Regionale forskjeller i produktivitet Næringsstruktur og hjørnesteinsbedrifter Sentrum periferidimensjoner i næringsstrukturen Hjørnesteinsbedrifter risiko eller ressurs? Innovasjon, FoU, entreprenørskap og utdanning Innovasjon og omstilling Forskning og utvikling Entreprenørskap Utdanningsnivå Vedlegg 1 Bo- og arbeidsmarkedsregioner Vedlegg 2 Folkemengde i bo- og arbeidsmarkedsregionene og i største tettsted Vedlegg 3 Flyttestrømmer i nordiske nordområder Referanser/Litteratur

7 Figurer Figur 3.1 Prosentandel av den nordiske befolkning bosatt i tettsted. Utviklingslinjer Figur 3.2 Befolkningstetthet i europeiske regioner Figur 3.3 Befolkningstetthet i Norge, Sverige og Finland i Innbyggere per km Figur 3.4 Prosentandel av befolkningen i nordiske bosettingstyper i Figur 3.5 Befolkningsvekst i Norden, EU og verden Figur 3.6 Figur 3.6 Befolkningsendring (1991= Figur 3.7 Årlig netto innenlandsk flytting etter sentralitet i pst. av middelfolkemengden samt årlig vekst i sysselsetting på landsbasis Figur 3.8 Gjennomsnittlig årlig nettoflytting i promille av middelfolkemengden for perioden etter sentralitet og alder (ettårsgrupper) Figur 3.9 Gjennomsnittlig årlig inn- og utflytting i promille av middelfolkemengden for perioden etter sentralitet og alder (ettårsgrupper) Figur 3.10 Nettoflytting etter kjønn. BA-regioner Figur 3.11 Kjønnskvotienten (antall kvinner per 100 menn) i aldersgruppen år etter sentralitet Figur 3.12 Eldreandel og andel kvinner per BA-regioner Figur 3.13 Barnebefolkningens (0 17 år) relative fordeling etter sentralitet, (årlig sum = 100 pst.)...31 Figur 3.14 Befolkningens aldersfordeling etter sentralitet per Indeks, Norge i alt = Figur 3.15 Forsørgerrater etter sentralitet, Antall personer i alderen år i forhold til antall personer i alderen 67 år eller mer Figur 3.16 Forsørgerrate for Norge, Antall personer i alderen år i forhold til antall personer i alderen 67 år eller mer Figur 3.17 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i pst. av totalbefolkningen etter sentralitet, Figur 3.18 Befolkningsutvikling landsdelsvis per 1000 innbyggere i Figur 3.19 Befolkningsutvikling etter sentralitet per 1000 innbyggere i Figur 3.20 Befolkningsutvikling etter sentralitet per 1000 innbyggere i Innvandringens betydning siste ti år Figur 3.21 Befolkningsutvikling i små og mellomstore byregioner (SMBy) i promille av middelfolkemengden, Figur 3.22 Befolkningsutvikling i periferi i promille av middelfolkemengden, Figur 3.23 Befolkningsendring etter nettoflytting og naturlig tilvekst. BA-regioner Figur 4.1 Sysselsettingsrate i europeiske landsdeler, 1. kvartal Figur 4.2 Arbeidsledighet i europeiske fylker, mars Figur 4.3 Sysselsettingsvekst etter arbeidssted og sentralitet i pst. i perioden Indeks, 1986= Figur 4.4 Sysselsettingsvekst etter arbeidssted fra 2000 til 2010 i pst. BA-regioner Figur 4.5 Sysselsatte i pst. av befolkningen (20 66) år BA-regioner Figur 4.6 Arbeidsledighet i 2009 (årsgjennomsnitt). BA-regioner Figur 5.1 Variasjon i brutto regionalprodukt etter land, Figur 5.2a Verdiskaping i 2009 etter sentralitet med lønnssummer etter arbeidssted som indikator

8 Figur 5.2b Verdiskaping i 2009 etter sentralitet med lønnssummer etter bosted som indikator Figur 5.3 Økonomisk vekst etter sentralitet målt etter lønnssum etter arbeidssted Figur 5.4 Produktivitet etter sentralitet, 2009, målt som lønn per arbeidstaker etter arbeidssted Figur 5.5 Produktivitet 2009 målt som lønn per arbeidstaker etter arbeidssted (ekskl. Oslo). BA-regioner Figur 6.1 Utviklingen i sysselsettingen i industrien (1990=100) Figur 6.2 Hjørnesteinsbedrifter per eksklusiv offentlig sektor. BA-regioner Figur BA-regioner med over 100 enheter i SSBs FoU- og innovasjonsdatabase (2008), rangert etter innovasjonsrater Figur 7.2 Samarbeid etter regiontype og art Figur 7.3 Finansiering av egenutført FoU i næringslivet fordelt på kilder i fem regiontyper, Figur 7.4 Andel av arbeidsstyrken med høyere utdanning i Europa, Figur 7.5 Andelen personer med høyere utdanning i OECD-land, Spredning mellom regioner og andel nasjonalt.79 Figur 7.6 Andel av befolkningen i pst. (16 år og over) etter sentralitet med høyere utdanning i perioden Figur 7.7 Andelen studenter innenfor høyere utdanning (19 24 år) i 2010 etter kjønn og bosted ved 16 år, sentralitet Figur 7.8 Andelen studenter innenfor høyere utdanning (25 30 år) i 2010 etter kjønn og bosted ved 16 år, sentralitet...82 Figur V.3.1 Total migrasjon i Northern Sparsely Populated Areas (NSPA), Tabeller Tabell 2.1 Kategorisering av BA-regioner etter sentralitet Tabell 2.2 Kategorisering av fylkene i en landsdelsinndeling Tabell 2.3 Kategorisering av økonomiske regioner etter sentralitet Tabell 3.1 Befolkning per etter sentralitet og landsdel Tabell 3.2 Befolkningsvekst i pst. av middelfolkemengden BA-regioner med størst vekst i befolkningen og størst befolkningsnedgang Tabell 3.3 Netto innenlandsk flytting i pst. av middelfolkemengden Tabell 3.4 Netto innenlandsk flytting (NIF) i pst. av middelfolkemengden BA-regioner med mest innflytting og størst utflytting Tabell 3.5 Nettoinnvandring i pst. av middelfolkemengden Tabell 3.6 Nettoinnvandring i pst. av middelfolkemengden BA-regioner med mest innflytting og størst utflytting Tabell 3.7 Fødselsoverskudd i pst. av middelfolkemengden Tabell 3.8 Fødselsoverskudd i pst. av middelfolkemengden BA-regioner med størst overskudd og størst underskudd Tabell 3.9 Gjennomsnittlige fruktbarhetsrater (SFT) for perioden Tabell 3.10 Gjennomsnittlige fruktbarhetsrater (SFT) for perioden BA-regioner med høyest og lavest rate Tabell 3.11 Nettoflytting i pst. av middelfolkemengden antall BA-regioner med nettoutflytting og nettoinnflytting fordelt etter kjønn Tabell 3.12 Forsørgerrater etter sentralitet og landsdeler i hhv. 1981, 2011 og Antall personer i alderen år i forhold til antall personer i alderen 67 år eller mer

9 Tabell 3.13 Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre per etter sentralitet og landsdel Tabell 4.1 Sysselsettingsvekst i pst. etter arbeidssted, sentralitet og landsdel, , tall per 4. kvartal Tabell 4.2 Endring i sysselsetting i pst. etter arbeidssted i perioden BA-regioner med høyest og lavest vekst. Tall per 4. kvartal Tabell 4.3 Sysselsatte i pst. av befolkningen (20 66 år) 2010, sentralitet og landsdel Tabell 4.4 BA-regioner med størst og lavest andel sysselsatte i pst. befolkningen (20 66 år) i Tabell 4.5 Arbeidsledighet i pst. i 2010 (årsgjennomsnitt) etter sentralitet og landsdel Tabell 4.6 Arbeidsledighet i 2010 (årsgjennomsnitt) BA-regioner med størst og lavest ledighet Tabell 4.7 Avvik i pst. fra gjennomsnittlig bruttoinntekt i 2009 på landsbasis for personer 17 år og over, etter sentralitet og landsdel Tabell 4.8 BA-regionene med størst og lavest bruttoinntekt i Tabell 4.9 Pendling til og fra ulike regiontyper, Tabell 5.1 Bruttolandsdelsprodukt Tabell 5.2 Verdiskaping etter sentralitet med samlet kontantlønn etter arbeidssted og bosted som indikator, Tabell 5.3 Gjennomsnittlig årlig vekst i verdiskaping i pst med lønnsinntekt etter arbeidssted og etter bosted som indikator BA-regionene med høyest og lavest nivå Tabell 5.4 Regional arbeidsproduktivitet 2009 målt som lønn per arbeidstaker etter arbeidssted BA-regioner med høyest og lavest verdi Tabell 5.5 Vekst i regional arbeidsproduktivitet fra 2000 til Tabell 5.6 Vekst i regional arbeidsproduktivitet fra 2000 til 2009 BA-regioner med høyest og lavest verdi Tabell 6.1 Næringsstruktur etter sentralitet, næringens sysselsettingsandel i regionen, 2010, pst Tabell 6.2 Ti på topp i utvalgte næringer, næringens sysselsettingsandel i BA-regionen, 2010, pst Tabell 6.3 Endringer i næringsstruktur etter sentralitet, målt etter sysselsetting, prosentvis vekst i sysselsetting Tabell 6.4 Sysselsettingsvekst i regioner med hjørnesteinsbedrifter i pst Tabell 7.1 Andel innovative bedrifter etter sentralitet, Tabell 7.2 FoU-investeringer per sysselsatt (egenutført) Tabell 7.3 FoU per sysselsatt i SkatteFUNN-ordningen etter sentralitet og landsdel, Tabell 7.4 Ti på topp FoU per sysselsatt i 2008 etter økonomiske regioner (FoU-undersøkelsen) og BA-regioner i 2010 (SkatteFUNN) tall i 1000 kr Tabell 7.5 Endringer i foretakspopulasjonen etter landsdel og sentralitet i perioden i pst Tabell 7.6 Endringer i foretakspopulasjonen i perioden i pst. BA-regioner med høyest og lavest vekst.. 76 Tabell 7.7 Andel kvinnelige eiere i foretak organisert som ANS, DA eller ENK, Tabell 7.8 Andel av befolkningen i pst. (16 år og over) etter sentralitet og landsdel med høyere utdanning i Tabell 7.9 Andel av befolkningen i pst. (16 år og over) med høyere utdanning i 2010 BA-regioner med høyest og lavest andel Tabell 7.10 Andelen studenter innenfor høyere utdanning (19 30 år) i 2010 etter bosted ved 16 år, sentralitet og landsdel Tabell 7.11 Andelen studenter innenfor høyere utdanning (19 30 år) i 2010 etter bosted ved 16 år, BA-regioner.. 81 Tabell V1.1 Bo- og arbeidsmarkedsregioner etter regiontype og landsdel Tabell V.2.1 Folkemengde i BA-regionene og i største tettsted per

10 INNLEDNING OG SAMMENDRAG Hensikten med denne rapporten er å gi oppdatert, tilrettelagt og lett tilgjengelig informasjon om generelle utviklingstrekk på ulike geografiske nivåer. På hjemmesidene til departementet finnes det mer utfyllende data. 1.1 Sammendrag Fortsatt sentralisering i bosettingsmønster og verdiskaping, men i mindre grad enn før Den positive befolkningsutviklingen i hele Norge har fortsatt i 2010 og første halvår I 2010 hadde 310 kommuner vekst i folketallet. Det har ikke vært flere kommuner med folketilvekst i perioden enn hva det har vært de to siste årene, når vi ser utviklingen i forhold til antall eksisterende kommuner i perioden. Høy innvandring forklarer mye av veksten. Dette gjelder særlig i de mer spredtbygde strøkene i landet. Som i 2009 hadde også disse områdene samlet sett befolkningsvekst i Et forholdsvis nytt trekk ved flyttemønsteret er en større likhet mellom kvinner og menn. Tidligere har kvinner i større grad enn menn bosatt seg i sentrale strøk. Det siste tiåret har forskjellen blitt mindre, antakelig fordi livsløpet er blitt mer sammenfallende. Dette har bidratt til en jevnere kjønnsbalanse, også i de minst sentrale områdene. Det er markerte forskjeller i bosettingsstrukturen mellom nord og sør. I overkant av 56 pst. av landets befolkning bor i storbyregioner 1 per Denne andelen har økt gradvis de siste tiårene, og sentraliseringen har vist seg å være sterkest i perioder med økonomisk høykonjunktur. I Sør-Norge bor i underkant av 61 pst. av befolkningen i storbyregioner, mens Tromsø har 15 pst. av befolkningen i Nord-Norge. Små og mel- 1 Fredrikstad/Sarpsborg, Oslo, Drammen, Grenland, Kristiansand, Stavanger/Sandnes, Bergen, Trondheim og Tromsø. Se forøvrig vedlegg 1 og 2. lomstore byregioner og tettstedsregioner betyr mye i nord. Her bor 76 pst. av befolkningen. Flytting til resten av landet, særlig fra disse regiontypene, forklarer mye av nettoflyttingen fra Nord-Norge. Samtidig foregår det en sentraliserende flytting internt i landsdelen, slik at de minst sentrale områdene har det største flyttetapet totalt sett. Flytting mot sentrale strøk forklares først og fremst av et større utdanningstilbud, variert arbeidsmarked og høyt inntektsnivå i byregionene. Flyttemotivundersøkelsen fra 2008 viste at faktorer som tjenestetilgjengelighet og bomiljø også er blitt viktigere for folks bostedsvalg. Små arbeidsmarkeder med relativ høy arbeidsledighet i Nord- Norge har hatt sterkest befolkningsnedgang de siste ti årene. Det er imidlertid relativt få regioner som har høy arbeidsledighet. I perioden økte sysselsettingen i alle deler av landet. Sysselsettingsveksten var sterkest i storbyregionene, og Sørlandet og Vestlandet er landsdelene som har hatt sterkest vekst. Etter en lavere vekst de to siste årene har sysselsettingsveksten nå tatt seg opp igjen og arbeidsledigheten har falt. Mange regioner og bransjer opplevde knapphet på kvalifisert arbeidskraft før finanskrisen. Mye av sysselsettingsbehovet ble dekket av økt arbeidsinnvandring, særlig fra Polen, Tyskland, Litauen og Sverige. Stigende etterspørsel etter arbeidskraft, forholdsvis lav arbeidsledighet, samt et høyt lønnsnivå i Norge sammenliknet med utlandet, bidro til rekordhøy innvandring i fjor. Den økonomiske veksten målt ved lønnsinntekt etter arbeidssted og bosted er høyere jo større arbeidsmarkedet er. Samtidig er det høyere arbeidsledighet og større interne inntektsforskjeller i en del storbyregioner enn i mindre folkerike regioner. Vi finner både avanserte og livskraftige næringsmiljøer i alle deler av landet. Flere mindre enkeltregioner har høy samlet bruttoinntekt. Disse regionene har i hovedsak et næringsliv 10

11 knyttet til fiskeri, maritime næringer eller industri. Flere av disse kommunene er kraftkommuner med gode økonomiske muligheter for næringsutvikling og gode offentlige velferdstjenester. Mye av den distriktspolitiske virkemiddelbruken er rettet inn mot innovasjon og etablering av nye virksomheter i mindre sentrale områder for å fremme omstilling og nyskaping. Det er generelt høyere entreprenørskapsgrad i byene enn i mindre kommuner, selv om enkelte distriktsregioner kommer godt ut i statistikken. Samtidig har etableringer i periferien høyere sannsynlighet for overlevelse enn i sentrale strøk. Innovasjonsundersøkelsen viser at innovasjonsaktiviteten er klart høyere i sentrale strøk enn i mindre sentrale strøk. Samlet sett er det små geografiske forskjeller i barrierer for innovasjon. I mindre sentrale strøk er det større utfordringer knyttet til rekruttering av kvalifisert personell og mangel på samarbeidspartnere. Regioner med mange og store utdanningsinstitusjoner har også en stor andel av personer med høy utdanning. Det tilsier at lokalisering av utdanningsinstitusjoner og utdanningstilbud påvirker bosettingsvalg for høyere utdannede. 1.2 Oppbygging av rapporten Rapporten er bygd opp rundt fem områder med tilhørende indikatorer. De fire første gir et bilde av samfunnsutviklingen i ulike deler av landet på noen utvalgte indikatorer. Det femte området inneholder presentasjoner av indikatorer som sier noe om viktige rammebetingelser for næringsutvikling. 2. Arbeidsmarked og inntekt Mulighet for arbeid er blant de viktigste faktorene for valg av bosted. I dette kapitlet presenteres utviklingen i sysselsettingen og arbeidsledigheten, forskjeller i andelen sysselsatte og inntekt samt pendlingsmønster. 3. Økonomisk vekst og verdiskaping Økt verdiskaping er en sentral del av de distrikts- og regionalpolitiske målene, som bidrag til det overordnede målet om økonomisk vekst. Under dette temaet beskrives utvikling i verdiskaping på regionalt nivå ved hjelp av lønnssummer. Økonomisk vekst kan også belyses ved sysselsettingsveksten, som er omtalt under arbeidsmarkedet. 4. Næringsstrukturer og hjørnesteinsbedrifter Næringsstrukturen og utviklingen av denne har stor betydning både for arbeidsmarked, bosetting og verdiskaping, og dermed for distrikts- og regionalpolitiske mål. Under dette temaet beskrives den regionale fordelingen av sysselsettingen i næringer etter bransjer, samt områder som er preget av en eller noen få store hjørnesteinsbedrifter. 5. Innovasjon, FoU, entreprenørskap og høyere utdanning Utviklingen i næringslivet varierer mellom regioner ut fra næringsstruktur, bedriftsetableringer, innovasjon og FoU. I kapitlet presenteres en del indikatorer for graden av entreprenørskap og innovasjon i næringslivet i ulike regioner, samt forskjeller i andelen høyere utdannede. 1. Befolkningsutvikling og demografi Under dette temaet ser vi både på befolkningsutviklingen og flytting samlet, for ulike aldersgrupper og for kvinner og menn, utvikling i fødselsrater og i andel innvandrere. 11

12 GEOGRAFI, REGIONER OG DATAFANGST I analysesammenheng bør en geografisk inndeling av landet være slik at den får fram relevante forskjeller og likheter, samtidig som den er enkel og relevant i en distrikts- og regionalpolitisk sammenheng. I en slik sammenheng er sentrum-periferidimensjonen sentral, mens f.eks. en fylkesinndeling er mindre aktuell. Både i dagligtale og i ulike typer faglige utredninger blir begrepet regioner brukt om svært ulike størrelser. Det blir brukt både over (Østersjøregionen) og under (Østlandet) nasjonsnivå, og både om administrative enheter (fylker) og om sammenhengende områder med bestemte fellestrekk (arbeidsmarkedsregioner). Det er i hovedsak den siste betydningen av begrepet regioner vi bruker i denne rapporten. Tabeller, kart og figurer i rapporten er som hovedregel basert på data på kommunenivå som aggregeres til 162 bo- og arbeidsmarkedsregioner (BA-regioner), jf. Juvkam (2002) og senere justering. Inndelingen bygger på faktisk pendling og gir rimelige grenser for størrelse og innhold i det arbeidsmarkedet som både personer og bedrifter reelt benytter seg av. Dette påvirker bosettings- og lokaliseringsvalg til personer og bedrifter, og gjør derfor BA-regionene til et interessant nivå for analyser av regionale utviklingstrekk. I enkelte tilfeller brukes fylker eller økonomiske regioner 2 pga. begrensninger i datatilgangen. I tabellene og figurene benytter vi i all hovedsak en inndeling av BA-regionene i fem regiontyper, jf. tabell 2.1. Inndelingen reflekterer den inndelingen som ble benyttet i St.meld. nr. 25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru. Folketallet i største senter i regionen er kriterium for avgrensningen. Vi har valgt bare å bruke senterstørrelse og ikke samlet folketall i regionen som grunnlag for inndeling. Senterstørrelsen gir indikasjoner på hvilke tjenester som tilbys i senteret og om variasjoner i arbeidsmarkedet. Vi benytter også en inndeling av landet i sju landsdeler som grunnlag for å få fram likheter og ulikheter i sentrum-periferidimensjonene, jf. tabell 2.2. Både den femdelte regiontypeinndelingen og landsdelsinndelingen baserer seg på rapporten Regionenes tilstand. 50 indikatorer for vekstkraftige regioner (Selstad et al. 2004). I vedlegg 1 viser vi hvilke regiontyper, landsdeler og BA-regioner den enkelte kommune i landet er plassert i. I vedlegg 2 framkommer folkemengden i BA-regionene og i største tettsted i disse. Tabell 2.1 Kategorisering av BA-regioner etter sentralitet Regiontype Storbyregioner Små og mellomstore byregioner (SMBy) utenfor DPV Små og mellomstore byregioner (SMBy) innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Kriterier Regioner med senter med mer enn innbyggere Regioner med senter med mellom og innbyggere, der senteret i regionen ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet (DPV) Regioner med senter med mellom og innbyggere, der senteret i regionen ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (DPV) Regioner med senter med mellom og innbyggere Regioner med senter med under innbyggere Klassifiseringen er basert på folketallet per Inndelingen i økonomiske regioner er laget av SSB, og baseres på arbeidsmarked og tjenesteområde. 12

13 Tabell 2.2 Kategorisering av fylkene i en landsdelsinndeling Landsdel Øst-Viken Innlandet Vest-Viken Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Fylker Østfold, Akershus og Oslo Hedmark og Oppland Buskerud, Vestfold og Telemark Aust- og Vest-Agder Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal Sør- og Nord-Trøndelag Nordland, Troms og Finnmark I tillegg til inndelingene i tabell 2.2, har Statistisk sentralbyrå (SSB), på oppdrag fra departementet, klassifisert de norske kommunene i økonomiske regioner etter sentralitet, jf. tabell 2.3. Denne sentralitetsinndelingen er ikke en del av SSBs offisielle geografiske inndelinger, men likevel hensiktsmessig for generelle analyser. Også denne inndelingen tar utgangspunkt i en sentrum-periferidimensjon. De økonomiske regionene er inndelt i kategorier fra minst sentral (0) til mest sentral (3), hvorav den siste er inndelt i tre grupper der avstanden fra senteret i regionen til nærmeste landsdelssenter er avgjørende. Et eksempel på dette er Setesdalsregionen, som klassifiseres som en sentral region, selv om det likevel er en viss avstand til landsdelssenteret (Kristiansand). Dataene er hentet fra åpne kilder, i hovedsak fra SSB og Panda 3. Der hvor ikke referansen spesifiseres utover at kilden er SSB, er dataene hentet fra SSBs nettbaserte statistikkbank. Mye av bearbeidingen av dataene har 3 Panda er et økonomisk-demografisk modellsystem utviklet for bruk i regional analyse og overordnet planlegging i fylker og på lavere geografisk nivå. Panda omfatter både databaser og modeller. Se Tabell 2.3 Kategorisering av økonomiske regioner etter sentralitet 4 Regiontype Minst sentral Mindre sentral Noe sentral Sentral - noe avstand fra landsdelssenteret Sentral - liten avstand fra landsdelssenter Sentral - landsdelssenter Kriterier Regioner som har høyeste kommunesentralitet 0 Regioner som har høyeste kommunesentralitet 1 Regioner som har høyeste kommunesentralitet 2 Regioner som har høyeste kommunesentralitet 3, og hvor sentralkommunen er innenfor 75 minutter fra landsdelssenter Regioner som har høyeste kommunesentralitet 3, og hvor sentralkommunen er innenfor 60 minutter fra landsdelssenter Regioner som har høyeste kommunesentralitet 3, og hvor kommunene er innenfor 45 minutter fra landsdelssenter skjedd i departementet. Figurer, tabeller og kart i rapporten kan lastes ned fra under tema distrikts- og regionalpolitikk. En ny standard for næringsgruppering (SN2007) er innført med virkning fra og med statistikkåret Dette har gjort det vanskelig å lage konsistente tidsserier. Vi har delvis kompensert dette ved at vi har kalibrert tallene for 2007 og tidligere år, slik at tallene kan sammenliknes med den nye inndelingen. 5 4 Metodikken SSB har brukt er å tilordne regionen den sentraliteten den mest sentrale kommunen i regionen har. For nærmere om SSBs inndeling av kommuner etter sentralitet, se SSB (1999). 5 Vi har kalibrert tallene ved å beregne forholdet mellom tallet for ny inndeling og gammel inndeling for hver næringsgruppe i hver BA-region. Vi får da en faktormatrise som består av 13 ganger 162 faktorer. Faktormatrisen brukes til å omregne tallene fra tidligere år. 13

14 DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSUTVIKLING Norge er et spredtbygd land i Europas periferi. Innenfor rammen av dette skal det føres en distrikts- og regionalpolitikk som bidrar til verdiskaping og som opprettholder hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. I dette kapitlet ser vi derfor nærmere på et utvalg demografiske utviklingstrekk i Norge, først i en europeisk sammenheng, deretter i et regionalt perspektiv. 3.1 Norge i Norden og Europa Lav befolkningstetthet i Norden... Figur 3.2 illustrerer forutsetningene for den regionale utviklingen i Norge og Norden i en europeisk målestokk. Med unntak av Danmark og de sørlige områdene av Norge, Sverige og Finland, er store deler av det nordiske arealet nærmest folketomt sammenliknet med områdene lenger sør i Europa. Kartet skjuler riktignok en del nyanser ettersom befolkningstettheten er aggregert til fylkesnivå (NUTS 3). Figur 3.3 visualiserer tydeligere den faktiske bosetningen i deler av Norden. Henholdsvis 81, 71 og 66 pst. av arealet i Sverige, Norge og Finland er ubebodd. 6 Samtidig som kartet illustrerer at bosetningen er spredt, ser vi at befolkningskonsentrasjonen i Norden er sterkest i de sørlige områdene og langs kystområdene. I dag bor om lag 80 pst. av befolkningen i Norge i tettsteder. 7 Urbaniseringen i Norge skjøt fart på 1800-tallet, og var i det århundret blant de sterkeste i Europa (Myhre 2006). Det høye urbaniseringstempoet 8 har vedvart fram til i dag. Figur 3.1 illustrerer utviklingen siden midten av 1600-tallet i Norge. I tillegg har vi inkludert utviklingen i Norden for tilgjengelige årganger. Vi ser at det er Finland som har hatt den største veksten i andelen av befolkningen bosatt i tettsteder de siste femti årene. Figur 3.1 Prosentandel av den nordiske befolkning bosatt i tettsted. Utviklingslinjer 9 Figur 3.4 viser prosentandeler av den nordiske (eksklusive Island) befolkning bosatt i ulike bosettingstyper basert på en typologi utarbeidet av Nordregio (Nordregio 2006). De ikke-urbane områdende er her definert som bo- og arbeidsmarkedsregioner som har under innbyggere totalt i regionen. 10 Finland og Norge har de største andelene av befolkningen bosatt i slike ikke-urbane områder av landene som sammenliknes. Kilde: SSB, Statistics Iceland, Statistiska centralbyrån og FN. Beregninger: KRD 6 På Island er 99 pst. av arealet ubebodd, mens det i Danmark bare er 3 pst. av arealet som ikke er bebodd. 7 SSBs definisjon av et tettsted er at en hussamling registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der, og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Se ssb.no/beftett/ for ytterligere nyansering. 8 Merk at den økte andelen av befolkningen i tettsteder ikke nødvendigvis trenger innebære sentralisering i seg selv (i en sentrumperiferidimensjon). For det første kan jo tettstedene befinne seg i mindre sentrale strøk, og for det andre kan de økte andelene være resultat av at befolkningen allerede er mye større i tettstedene enn utenfor og ikke nødvendigvis at det er netto flytting fra periferi mot sentrum. 9 Punktmarkeringene på Norges graf tilsvarer faktiske måletidspunkt i perioden Data for Sverige omfatter perioden , mens Island omfatter perioden Perioden for Danmark og Finland er Merk at Nordregio har justert avgrensningen av enkelte BAregioner på bakgrunn av pendlingstall fra Dette er gjort etter at refererte rapport ble utgitt. Et resultat av dette er et noe større omland for enkelte av de største BA-regionene i Norge. Dette resulterer i en noe lavere andel av befolkningen i ikke-urbane områder enn om man baserer seg på BA-strukturen som benyttes i Regionale utviklingstrekk

15 Figur 3.2 Befolkningstetthet i europeiske regioner Kilde: Nordregio 15

16 Figur 3.3 Befolkningstetthet i Norge, Sverige og Finland i Innbyggere per km 2 Kilde: SSB 16

17 Figur 3.4 Prosentandel av befolkningen i nordiske Figur 3.4 Prosentandel av befolkningen i nordiske bose7ngstyper i 2010 bosettingstyper i 2010 Figur 3.5 Befolkningsvekst i Norden, EU og verden Denmark Capitals core cities Capitals Finland Metropoles core cities Metropoles Regional centre with university Norway Sweden Other regional centre Medium-sized town Non-urban area Kilde: Nordregio Kilde: OECD. Beregninger: KRD men høy befolkningsvekst Befolkningsveksten i verden har vært formidabel de siste 60 årene. Figur 3.5 illustrerer dette i tillegg til å vise prognoser for de neste 40 årene. I 2050 forventes det å være over 3,5 ganger så mange mennesker på kloden som i Island har hatt den klart største veksten i Norden, og ifølge prognosene vil dette vedvare framover. Norge er på en klar andre plass i nordisk sammenheng. Alle de nordiske landene forventes å ha vekst de kommende årene, men i Danmark tror man veksten vil stagnere og til slutt endatil bli negativ rundt Det er naturligvis verdt å minne om at mye kan slå feil i prognoser med en så lang tidshorisont. Særlig innvandringskomponenten er vanskelig å anslå. 11 Gitt OECDs prognose vil Norge passere Danmark i 2042 og Finland i OECD-tallene som benyttes her er noen år gamle (jf. OECD 2010), noe som gjør at veksten i Norge faktisk er noe underestimert i forhold til SSBs siste prognoser. I det følgende ser vi mer detaljert på Norge. Tall fra SSB viser at Norge har hatt en svært høy folketilvekst de fire siste årene. I 2010 økte folketallet med , noe som er den største veksten noensinne i absolutte tall og den tredje største i pst. Nettoinnvandringen fra utlandet var i 2010 på personer og stod dermed for 68,2 pst. av folketilveksten. Innvandringsoverskuddet førte til at antall kommuner med vekst i folketallet ble om lag 59 pst. høyere enn det ville vært uten innvandringen. 12 Den regionale befolkningsutviklingen er i stor grad preget av en sentralisering i den forstand at en stadig større andel av befolkningen lever i eller nær større bysentra. Av Norges befolkning bor nå 56,4 pst. i de ni storbyregionene, 13 mens til sammen 11,5 pst. av befolkningen bor i tettstedsregioner eller spredtbygde områder. Til sammenlikning var disse andelene i 1970 henholdsvis 50,1 og 16,2 pst. og i 2000 henholdsvis 53,7 og 13,1 pst. Se tabell 3.1 for befolkningen fordelt på sentralitet og landsdeler per I 2010 var det befolkningsvekst i 310 kommuner. I 128 av disse kommunene var nettoinnvandringen i sum større enn forholdet mellom fødte/døde og en innenlandsk flyttefordeling som ellers ville gitt kommunene befolkningsnedgang. 13 Fredrikstad/Sarpsborg, Oslo, Drammen, Grenland, Kristiansand, Stavanger/Sandnes, Bergen, Trondheim, Tromsø. Se forøvrig vedlegg 1 og 2. 17

18 Tabell 3.1 Befolkning per etter sentralitet og landsdel Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken Innlandet Vest-Viken Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Totalt Kilde: SSB. Beregninger: KRD Figur 3.6 viser at de mest perifere regiontypene i all hovedsak har hatt nedgang i folketallet de siste 20 årene. I 2010 var det imidlertid, som i 2009, vekst i folketallet i alle regiontypene. 14 Det er likevel byene, og da særlig de største byområdene, som vedvarende har størst vekst. topp og bunn hva gjelder befolkningsvekst. I tabell 3.2 ser vi på veksten i siste tiårsperiode. På topp finner vi sentrale regioner i fra alle landsdelene, mens områdene med størst befolkningsnedgang finnes blant regioner med få innbyggere, særlig i Nord-Norge. Figur 3.6 Befolkningsendring (1991=100) Dette gir seg også utslag i hvilke regioner vi finner på 14 Når vi med utgangspunkt i dagens kommune- og tettstedsstruktur ser på befolkningsutviklingen siden 1966 da de fleste kommunesammenslåingene på 1960-tallet var fullført er det bare tre år hvor det i sum har vært vekst i de spredtbygde områdene: 1980, 2009 og Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD 3.2 Flytting, økonomi, brutto- og nettostrømmer Flytting til sentrale strøk øker i høykonjunkturer I 2011 er det snaut to og en halv pst. flere personer totalt i Norge i ungdomskullet år sammenliknet med I samme periode har de mest perifere kommunene mistet om lag 29 pst. av personene i denne aldersgruppen, mens de små og mellomstore byregionene innenfor virkeområdet har mistet om lag 18 pst. Grunnen til dette er i all hovedsak vedvarende utflytting. Storbyregionene har i dag nesten flere personer i denne aldersgruppen enn i Det er en sterkt statistisk sammenheng mellom flytting og økonomiske konjunkturer, der tilbøyeligheten til å 16 Det har vært en stor tilvekst på personer i denne befolkningsgruppen fra 2010 til

19 Tabell 3.2 Befolkningsvekst i pst. av middelfolkemengden 15 BA-regioner med størst vekst i befolkningen og størst befolkningsnedgang Ti på topp Vekst i folketall Ti på bunn Reduksjon i folketall Stavanger/Sandnes 17,3 Loppa -28,2 Oslo 15,3 Gamvik -25,2 Bergen 13,5 Vardø -25,0 Trondheim 13,3 Hasvik -22,2 Tromsø 12,2 Bjarkøy -21,0 Kristiansand 11,4 Torsken/Berg -20,3 Alta 11,1 Ibestad -19,2 Drammen 10,7 Bindal -18,4 Bodø 10,6 Måsøy -17,7 Mandal 10,3 Båtsfjord -17,2 Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD 15 Middelfolkemengden for et gitt år xt (f.eks. 2010) er lik gjennomsnittet av folkemengden i x t ( ) og x t+1 ( ). Middelfolkemengden for en gitt periode er lik gjennomsnittet av middelfolkemengdene i årene som omfatter perioden. flytte øker i tider da tilgangen på arbeid er god. Og omvendt at flyttetilbøyeligheten er lavere når arbeidsledigheten er høy. Dette skyldes antakelig at det er lettere å realisere ens flytteønsker i perioder hvor det er lettere å få arbeid overalt. (Carling 1999:18). Sammenhengen mellom sentralisering og økonomiske konjunkturer er noe mer komplisert, men de siste tiårene har konjunkturene [skapt] svingninger rundt en sentraliserende grunntrend (Østby 2002:4). Det har vist seg at sentraliseringen er sterkest i perioder med høy, men fallende arbeidsledighet, og lavest i perioder med lav, men økende arbeidsledighet (Carling 1999:18). Dette kan dels skyldes at konjunktursvingningene er sterkere i sentrale strøk og dermed at tilgangen på arbeid øker mer i sentrale strøk i en oppgangstid og reduseres tilsvarende i en nedgangstid (se kapitlet om økonomi). Det kan også skyldes at den økende flyttetilbøyeligheten som sådan styrker sentraliseringen, ved at nettoeffekten styrkes når både inn- og utflytting til et område øker. 17 Og dels kan det skyldes at strømmen i sentraliserende retning øker etter en lavkonjunktur fordi flere da får realisert sitt ønske om å flytte til mer sentrale strøk, som de har utsatt i den forutgående perioden da tilgangen på arbeidsplasser var liten. 17 Dette innebærer økt flytting både fra sentrum til periferi og vice versa. I lavkonjunkturer vil det fremdeles være mye utdanningsrelatert flytting fra (mer) perifere til (mer) sentrale strøk, uten at dette motvirkes av tilsvarende desentralisert flytting motsatt vei. 19

20 Figur 3.7 Årlig netto innenlandsk flytting etter sentralitet i pst. av middelfolkemengden samt årlig vekst i sysselsetting 18 på landsbasis Figur 3.8 Gjennomsnittlig årlig nettoflytting i promille av middelfolkemengden for perioden etter sentralitet og alder (ettårsgrupper) I figur 3.7 ser vi at netto innenlandsk flytting fra de mindre sentrale områdene var sterkere i periodene med økonomisk vekst og lav arbeidsledighet, som på 1980-tallet og på midten av 1990-tallet. I første del av forrige høykonjunktur så vi igjen en økt nettoflytting fra mindre sentrale til mer sentrale områder. De siste årene ser vi at den sentraliserende nettoflyttingen har avtatt betydelig samtidig som sammenhengen mellom sysselsettingsveksten og den innenlandske flyttingen ikke har vært like entydig. 19 Tilgangen på relevant arbeid er for mange avgjørende for om man velger å flytte eller ikke. Samtidig går det fram av bo- og flyttemotivundersøkelsen fra 2008 at steds- og miljøfaktorer er blitt viktigere for folks bostedsvalg. 18 Det skjedde en større omlegging av AKU fra januar Her er nye tall for 2006 benyttet. 19 Statistiske korrelasjonsanalyser viser at det i perioden er en klar og signifikant negativ samvariasjon mellom endringer i nasjonalt sysselsettingsnivå og netto innenlandsk flytting for de perifere strøkene i Norge, mens sammenhengen er signifikant positiv for sentrale strøk. Samtidig er det i samme periode en klar positiv samvariasjon mellom sysselsettingsnivået og nettoinnvandringen både i perifere og sentrale strøk. Innvandringen bidrar med andre ord til å motvirke de sentraliserende innenlandske flyttestrømmene. De siste års finansuro og dens ettervirkninger har ikke redusert innvandringen. Det er imidlertid grunn til å anta at den har redusert den innenlandske flyttingen fra mindre til mer sentrale strøk. Kilde: SSB. Beregninger: KRD Figur 3.8 viser at ungdom og personer i etableringsfasen søker inn til (senterkommuner i) storbyregioner som Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø osv. Dette er ungdom som skal ta fatt på høyere utdanning eller ferdigutdannede som skal ta fatt på en yrkeskarriere. Etter endt utdanning og i løpet av etableringsfasen ser vi at særlig små og mellomstore byregioner utenfor virkeområdet har en kraftig tilflytting. Dette gjelder i noe mindre grad også de øvrige sentralitetsinndelingene. Dette gjenspeiles i tillegg i de yngste aldersgruppene. At små og mellomstore byregioner i større grad trekker til seg innbyggere har bl.a. sammenheng med det desentraliserte tilbudet av høyere utdanning. Ikke alle unge har behov for å dra til storbyen for å få dekket sitt utdanningsbehov. Slik sett kan små og mellomstore byregioner ha en viktig oppdemmingsfunksjon for videre flytting til storbyene. Det er et tydelig mønster at folk under utdanning flytter til sentrum, mens mange i en senere fase flytter til omlandskommunene der boligkostnadene er lavere (jf. Regionale utviklingstrekk 2008). Disse tar med seg barna sine, noe som gir utslag i en positiv tilflytting til omlandskommunene i de yngste aldersgruppene. Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD 20

21 Spredtbygde områder, tettstedsregioner og småbyområdet mister mange av de unge under utdanning og folk i etableringsfasen fram til 30-årsalderen. Etter fylte 40 år er flyttebevegelsene relativt begrenset. Utflyttingen har i det store og hele vært for stor til at periferien kan holde på folketallet. Nedgangen har riktignok blitt redusert de siste årene, og i 2009 og 2010 har det endog vært svak vekst. Veksten skyldes i hovedsak innflytting fra utlandet (se også figur 3.22). Figur 3.9 Gjennomsnittlig årlig inn- og utflytting i promille av middelfolkemengden for perioden etter sentralitet og alder (ettårsgrupper) Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD Innflyttingen dit er omtrent på samme relative nivå som for de andre regiontypene. 3.3 Netto innenlandsk flytting, innvandring og fødselsoverskudd Store forskjeller i den innenlandske nettoflyttingen I figur 3.7 så vi bl.a. hvordan den innenlandske flyttingen har fordelt seg på sentralitet de siste 30 årene. En stor andel av ungdomskullene tar høyere utdanning og flytter derfor fra spredtbygde områder og tettstedsregioner til storbyregioner (se også figur 3.6 i Regionale utviklingstrekk 2010). Som nevnt har nettoutflyttingen fra spredtbygde strøk og tettstedsregionene avtatt de senere årene, noe som også avspeilet seg i figur 3.7. Vi har òg sett at felles for alle regiontyper er at det foregår en betydelig innflytting samtidig med utflyttingen. 20 Et mål på den totale flytteaktiviteten i et gitt område er bruttomobiliteten, som vil si antall inn- og utflyttinger i forhold til folkemengden. 21 I storbyregionene har den årlige gjennomsnittlige innenlandske bruttomobiliteten vært på 91,3 inn- og utflyttinger per innbyggere. I de spredtbygde områdene er tilsvarende verdi 70,8. I de neste avsnittene ser vi nærmere på nettotallene. Det er likevel viktig å ha in mente at netto flyttetapet som framkommer i figur 3.8 skjuler at det også er store flyttestrømmer inn i de mest perifere strøkene av landet. Figur 3.9 viser bruttostrømmene bak nettotallene i figur 3.8. Vi ser f.eks. at samtidig som det er mange som flytter fra spredtbygde områder, så er det også mange som flytter til. Figuren indikerer at det i forhold til folkemengden til og med flytter noe flere personer til spredtbygde områder, enn til storbyregionene. Men siden det også flytter flere fra de samme områdene, blir likevel nettoflyttingen negativ. De ni storbyregionene skiller seg ut ved at de har mindre utflytting. 20 I vedlegg 3 bakerst i rapporten eksemplifiseres dette i karts form for nordområdene i Norden i Kartet viser tydelig at det ikke er slik at det er én jevn flyttestrøm fra nord mot sør. 21 Merk at denne indikatoren, som så mange andre, vil kunne være følsom for f.eks. (endret) kommunestruktur, aldersstruktur og det aggregeringsnivå som benyttes. 21

22 Tabell 3.3 Netto innenlandsk flytting i pst. av middelfolkemengden Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken 2,8 4,1 2,9 Innlandet 1,1 0,3-6,5-7,4-0,7 Vest-Viken 1,7 2,4-1,5-9,6-6,9 1,1 Sørlandet 1,4 1,4-6,1-7,2-6,3-0,3 Vestlandet 2,0-2,5-6,0-7,9-9,2-1,3 Trøndelag 3,2-1,9-5,1-6,4 0,5 Nord-Norge -0,9-5,4-9,2-10,7-6,5 Totalt 2,4 0,8-4,2-7,8-8,9 0,0 Kilde: SSB. Beregninger: KRD Tabell 3.3 viser at det bare er Trøndelag og det sentrale østlandsområdet som i sum har hatt netto innenlandsk tilflytting det siste tiåret. Generelt har det vært nettoutflytting i perifere regionene og små og mellomstore byregioner utenfor virkeområdet. Det samlede flyttetapet har vært størst i de spredtbygde områdene i Nord- Norge, hvor drøyt 10 pst. av befolkningen har flyttet til andre deler av landet (eller landsdelen). Tabell 3.4 Netto innenlandsk flytting (NIF) i pst. av middelfolkemengden BA-regioner med mest innflytting og størst utflytting Ti på topp NIF Ti på bunn NIF Halden 5,3 Gamvik -25,8 Fredrikstad/Sarpsborg 5,2 Nesna -25,4 Moss 4,0 Hasvik -25,1 Drammen 3,5 Vardø -24,6 Askim/Eidsberg 3,4 Loppa -22,7 Tønsberg 3,4 Båtsfjord -20,9 Elverum 3,3 Måsøy -20,6 Trondheim 3,2 Vadsø -18,3 Holmestrand 2,9 Salangen -18,1 Orkdal 2,5 Rødøy -18,1 Kilde: SSB. Beregninger: KRD 22

23 Av landets 162 bo- og arbeidsmarkedsregioner, er det 23 som har hatt netto innenlandsk tilflytting i siste tiårsperiode. Tabell 3.4 viser at det i hovedsak er byregioner rundt Oslofjorden som har hatt størst netto innflytting. Enkeltregionene som har hatt størst netto utflytting er alle små regioner i Nord-Norge. Dette er små arbeidsmarkedsregioner som, med unntak av Salangen og Vadsø, kun består av én kommune. men balansert nettoinnvandring Innvandringen har vært betraktelig mer balansert enn den innenlandske flyttingen det siste tiåret, sett i forhold til folkemengden etter landsdeler og sentralitet. Tabell 3.5 Nettoinnvandring i pst. av middelfolkemengden Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken 6,1 3,5 5,9 Innlandet 3,7 3,0 5,9 5,9 4,1 Vest-Viken 4,3 4,7 4,9 8,3 4,7 4,7 Sørlandet 5,5 4,9 7,3 7,6 7,4 5,7 Vestlandet 6,4 5,6 6,6 5,8 5,7 6,2 Trøndelag 4,7 3,9 4,4 7,6 4,6 Nord-Norge 4,8 5,2 5,5 4,5 5,2 Totalt 5,8 4,6 5,1 5,9 5,5 5,5 Kilde: SSB. Beregninger: KRD Vi ser av tabell 3.5 at innvandringen har vært størst til Vestlandet av landsdelene, og tettstedsregionene av sentralitetstypene. Det mest slående er likevel likheten mellom alle regiontypene, og den store forskjellen fra den innenlandske flyttefordelingen vist i tabell

24 Tabell 3.6 Nettoinnvandring i pst. av middelfolkemengden BA-regioner med mest innflytting og størst utflytting Ti på topp Ti på bunn Nettoinnvandring Nettoinnvandring Nesna 19,4 Tydal 0,1 Salangen 15,0 Guovdageaidnu Kautokeino 0,1 Vadsø 14,6 Beiarn 0,3 Træna 13,5 Båtsfjord 0,6 Lødingen 13,4 Osen 0,9 Sunndal 13,1 Bindal 1,2 Hitra 12,3 Åfjord/Roan 1,3 Frøya 11,7 Lierne 1,7 Hemne/Snillfjord 11,2 Halden 1,8 Sandøy 11,1 Kárášjohka - Karasjok 1,8 Kilde: SSB. Beregninger: KRD Tabell 3.6 viser at det er mindre arbeidsmarkedsregioner i Midt- og Nord-Norge som både har hatt størst og minst prosentmessig innvandring det siste tiåret. Ingen arbeidsmarkedsregioner har hatt netto utvandring i denne perioden. Salangen og Vadsø var på bunnlisten hva gjelder innenlandsk flytting, mens de her er på topplisten hva gjelder innvandring. Det motsatte er tilfelle for Halden. Tabell 3.7 Fødselsoverskudd i pst. av middelfolkemengden Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken 5,8 1,1 5,3 Innlandet -0,6-4,5-3,1-4,1-1,8 Vest-Viken 1,4 0,9-0,9-1,3-3,1 0,9 Sørlandet 4,6 2,4 1,6 0,5 0,4 3,1 Vestlandet 6,8 4,2 2,4 0,1-1,6 4,8 Trøndelag 5,5 1,4-1,2-3,0 3,3 Nord-Norge 8,3 2,8 0,5-4,0 2,2 Totalt 5,5 1,7 1,5-0,5-2,9 3,5 Kilde: SSB og Panda. Beregninger: KRD 24

25 Stort fødselsoverskudd skyldes ikke nødvendigvis høy fruktbarhet Tabell 3.7 og 3.8 viser fødselsoverskuddet det siste tiåret fordelt på hhv. landsdeler, sentralitet og BA-regioner. Vi ser av tabell 3.7 at det i forhold til folkemengden er størst fødselsoverskudd i storbyregionene, Øst-Viken og Vestlandet. I tettstedsregionene og de spredtbygde områdene har det i siste tiårsperiode dødd flere mennesker enn det er blitt født. Det samme gjelder for Innlandet. Tabell 3.8 Fødselsoverskudd i pst. av middelfolkemengden BA-regioner med størst overskudd og størst underskudd Ti på topp Ti på bunn Fødselsoverskudd Fødselsunderskudd Alta 8,7 Bjarkøy -15,3 Tromsø 8,3 Ibestad -13,8 Stavanger/Sandnes 8,2 Stor-Elvdal/Rendalen -9,5 Guovdageaidnu Kautokeino 8,0 Beiarn -7,9 Førde 7,2 Torsken/Berg -7,6 Oslo 6,4 Hamarøy -7,5 Bodø 6,2 Kvænangen -6,8 Stord 5,9 Steigen -6,6 Bergen 5,7 Solund -6,4 Trondheim 5,5 Moskenes -6,2 Kilde: SSB. Beregninger: KRD Tabell 3.8 viser at det i hovedsak er større og sentrale BA-regioner som dominerer på plussiden. Et unntak er Kautokeino, som er den BA-regionen som har hatt fjerde høyest fødselsoverskudd det siste tiåret. Nettotilflyttingen av unge voksne til byregionene og dermed av kvinner i fødedyktig alder som har foregått over lang tid, har ført til at en stadig større andel av barna fødes i disse områdene. Byregionene kan dermed få fødselsoverskudd selv om fruktbarhetsraten skulle være relativt lav (jf. tabell 3.7 vs. tabell 3.9). Siden midten av 1970-tallet har trenden vært at forskjellene mellom fylkene og regiontypene har blitt mindre. Jevnt over har fruktbarheten vært, og er fremdeles, høyest langs kysten, særlig på Sørlandet, Vestlandet, Nord-Trøndelag og i Finnmark. 25

26 Tabell 3.9 Gjennomsnittlige fruktbarhetsrater (SFT) 23 for perioden Storbyregioner SMBy utenfor DPV SMBy innenfor DPV Tettstedsregioner Spredtbygde områder Totalt Øst-Viken 1,86 1,89 1,86 Innlandet 1,81 1,70 1,97 1,73 1,82 Vest-Viken 1,84 1,85 1,80 1,79 1,89 1,84 Sørlandet 2,03 2,03 2,28 2,02 1,91 2,04 Vestlandet 2,05 2,09 2,05 2,00 2,02 2,05 Trøndelag 1,95 2,09 1,95 1,77 1,98 Nord-Norge 1,97 1,98 1,96 1,93 1,97 Totalt 1,93 1,93 2,00 1,96 1,91 1,94 Kilde: SSB. Beregninger: KRD Dersom vi forutsetter at nettoflyttingen er null, må fruktbarhetsraten overstige 2,06 for at folketallet ikke skal synke på sikt. Tabell 3.9 viser at Vestlandet og Sørlandet ligger nærmest denne verdien på landsdelsbasis i perioden Fruktbarheten har generelt har vært noe lavere i de spredtbygde områdene enn i øvrige kategorier. Blant BA-regionene er det i siste femårsperiode Lurøy og Hjelmeland som har høyest rate, mens fruktbarheten har vært lavest i Flatanger og Moskenes, jf. tabell Østlandet og Sørlandet er ikke representert på noen av listene. Tabell 3.10 Gjennomsnittlige fruktbarhetsrater (SFT) for perioden BA-regioner med høyest og lavest rate Ti på topp SFT Ti på bunn SFT Lurøy 2,59 Flatanger 1,05 Hjelmeland 2,50 Loppa 1,30 Vik 2,49 Moskenes 1,43 Namsskogan 2,46 Meråker 1,44 Solund 2,43 Nesna 1,46 Røyrvik 2,40 Tydal 1,47 Kvænangen 2,37 Åfjord/Roan 1,50 Stryn 2,36 Lierne 1,50 Osen 2,32 Ibestad 1,50 Austevoll 2,31 Vardø 1,51 Kilde: SSB. Beregninger: KRD 23 Samlet fruktbarhetstall (SFT) kan tolkes som gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer. 26