En enkel innføring i SPSS. Øvingshefte i SOS107

Transkript

1 En enkel innføring i SPSS Øvingshefte i SOS107 Institutt for Sosilogi og Statsvitenskap Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Håvard Strand Revidert av Arild Blekesaune, januar 2001

2 Kapittel 1: Windows Dørstokkmila... 4 Brukergrensesnittet... 4 Filbehandling... 7 Oppgaver Kapittel 2: SPSS En introduksjon...13 Oppstart av SPSS Oppgaver Kapittel 3: Dataanalyse...20 Frekvensfordeling Bivariat krysstabell Signifikans-testing av krysstabeller Trivariat krysstabell Analyser av gjennomsnitt Regresjonsanalyse Oppgaver Kapittel 4: Omkoding...37 Finne naturlige inndelinger Konstruksjon av den nye variabelen Teksting av de nye verdiene Omkoding av en kontinuerlig variabel Oppgaver Kapittel 5: Konstruksjon av variabler...44 Eksempel på ombygging av en eksisterende variabel Eksempel på konstruksjon av en indeks Oppgaver Kapittel 6: Informasjonssøking...47 Biblioteket Søking etter informasjon på Internet Fasit til oppgavene...52 Fasit til kapittel Fasit til kapittel Fasit til kapittel Fasit til kapittel Fasit til kapittel Beskrivelse av datafilene

3 Liste over variablene i EU-undersøkelsen Liste over variablene i Levekårsundersøkelsen Liste over variablene i Verdiundersøkelsen Liste over variablene i Valgundersøkelsen Liste over variablene i Medieundersøkelsen

4 Kapittel 1: Windows 95 Dørstokkmila Brukergrensesnittet Denne brukerveiledningen er laget for å hjelpe deg gjennom dataøvningene i metodekurset på grunnfagsnivå ved ISS. Dere som bruker denne veiledningen har forskjellig bakgrunn, men for mange av dere er dette den første gangen dere blir helt nødt til å bruke en datamaskin. Denne veiledningen kommer først og fremst til å sikte seg inn mot førstegangsbrukeren. Veiledningen er laget med tanke på at dere skal kunne jobbe med oppgavene i heftet etter de organserte øvningene. Det er dessverre alt for mange som har oppdaget at man lærer seg ikke alt gjennom å bare møte opp på øvningene, det kreves også innsats foran tastaturet på egen hånd. Denne veiledningen er laget til versjon 10.0 av SPSS, selv om de fleste PC-ene på PC-labben fortsatt er satt opp med versjon 8.0. Den viktigste praktiske forskjellen mellom disse to versjonene er at det i versjon 10.0 står Analyze i den øverste menylinjen mens det står Statistics i versjon 8.0. Vi er veldig takknemmelige for kommentarer på innholdet i dette heftet, som på ingen måte er helt ferdig. Vi vil spesielt beklage rettskivningen som ikke er gjennomlest grundig nok enda. Dette er en utvidelese og revidering av Beate Husebys hefte Kort innføring i bruk av SPSS for nybegynnere, de delene som omhandler statistikk, er stort sett direkte overført fra det heftet. Det bør rettes en takk til Kyrre Svarva som har vært til stor hjelp og som står bak flere av illustrasjonene i heftet. Oppstart Maskinene på PC-salen står ofte på, men dersom det er en som er skrudd av, så må den skrues på. For å sjekke om maskina er på, trykker man på en eller annen tast, eller rører litt på musa. Dersom det ikke skjer noe innen 2-3 sekunder, er den skrudd av. Strømbryteren er på høyre side av maskina. Etter sekunder kommer det opp et påloggingsbilde. Her skal du bare sjekke at påloggingsnavnet er det samme som det som står på en etikett på selve maskina. Dersom det ikke er det, flytter du muspekeren til det hvite feltet der navnet skal stå og trykker med den venstre musknappen, og skriver inn riktig navn. Når det er riktig navn som står der, trykker du Enter. Grunnen til at vi har denne påloggingsprosedyren er at maskina skal få tilgang til skriveren og de fellesområdene som ligger på tjeneren. 4

5 Mus og tastatur For å kommunisere med datamaskinen, må vi kunne gi beskjeder til maskinen og få svar tilbake. Svarene kommer ut enten på en skjerm eller på en skriver. Vi har i hovedsak to verktøy, mus og tastatur. Tastaturet har en mengde taster, som kan deles inn i noen hovedgrupper Bokstavene, den standard-delen som man finner på alt fra en stormaskin til en skrivemaskin og som vi finner til venstre på et tastatur Bevegelsestastene, de 10 grå tastene som ligger midt på tastaturet og sum brukes til manøvrering og redigering Det numeriske tastaturet, talltastene helt til høyre på tastaturet, som er veldig likt det vi finner på en kalkulator Funksjonstastene, som ligger i den øverste raden på tastaturet Det andre verktøyet er musa, som er den grå plastdingsen som ligger ved siden av tastaturet. Vi kan flytte musa på bordet og når vi gjør det beveger vi på en markør på skjermen. Musa må ligge på bordet, den virker ikke om man holder den i lufta. Musa er utstyrt med to knapper. Klikke med venstre musknapp en gang venstre musknapp to ganger høyre musknapp en gang Resultatet blir at vi velger det vi peker på vi utfører standardkommandoen på det vi peker på vi får opp en meny med relevante kommandoer Den venstre brukes stort sett til å velge med, det vil si at når du peker på noe med muspekeren og trykker med venstre musknapp, så velger du dette. Trykker du med høyre musknapp, vil du få opp en meny med relevante kommandoer for det du peker på. Trykker du for eksempel med høyre musknapp på et Word-dokument, vil du få muligheten til å åpne Word med dette dokumentet eller kopiere, flytte eller slette dokumentet. Hvert ikon har en standardkommando som man kan kjøre ved å klikke to ganger på et ikon, dette kalles for å dobbelklikke. For å dobbelklikke må musa ligge i ro mellom de to klikkene. Man må også klikke ganske fort.hva som er standardkommandoen for et ikon, finner du ut ved å klikke med høyre musknapp på ikonet. Den kommandoen som da er i tykk skrift, er den kommandoen som blir utført ved et dobbeltklikk. Skrivebordet Når maskina er klar, vil du få opp en grønn skjerm med noen ikoner på. Denne skjermen kalles skrivebordet (eller desktop ). På selve skrivebordet ligger det fire ikoner, tre av ikonene har med filsystemet å gjøre, mer om filsystemet lenger ned. Tar du musa helt ned i det venstre hjørnet på skjermen, dukker det opp ei grå linje med en knapp som det står Start på. Denne knappen, som vi heretter bare refererer til som startknappen, er den enkleste måten å bruke Windows 95 på. Når vi trykker på denne knappen, får vi opp en meny med muligheter for å starte programmer. Denne menyen er alfabetisk sortert, og for å 5

6 starte for eksempel SPSS, trykker vi en gang med venstre musknapp på den linjen der det står SPSS. Da vil menyen forsvinne og SPSS starter. Vinduer Alle programmer får sitt eget vindu på skjermen. Disse vinduene har en del egenskaper felles. Som eksempel skal vi her jobbe med vinduet Min Datamskin. Dersom du dobbeltklikker på dette ikonet, vil du få opp et vindu som ser mer eller mindre slik ut. Vinduer kan enten være minimerte, det vil si at de er fjernet fra skrivebordet og lagt med ved siden av Start-knappen, de kan være maksimerte, det vil si at de fyller hele skjermen, eller de kan være fire, at de ligger på skrivebordet, og hvor du kan flytte dem rundt og endre størrelse på dem. Det generelle ved vinduer er den øverste linjen og hjørnet nede til høyre. Det første ikonet fra venstre er programikonet. Dersom klikker en gang på dette ikonet, får du muligheten til å forandre vinduet eller avslutte programmet, og dersom du dobbeltklikker på det vil du avslutte programmet. På den høyre kanten er det tre ikoner, som fungerer som snarveier inn til programikonet. Det første minimerer vinduet, det andre maksimerer vinduet og det tredje stenger vinduet og avslutter programmet. Når vi maksimerer eller minimerer et vindu, vil det ikonet som vi brukte bli endret til et ikon der et lite vindu ligger på skrå over et annet. Dette ikonet gjenoppretter vinduet slik det var før vi minimerte eller maksimerte det. Når vinduet flyter fritt på skrivebordet, kan Vinduets status minimert maksimert fritt Vinduet er nede på startlinjen lagt ut over hele skjermen flytende på skrivebordet vi flytte på det ved å holde nede musknappen på den øverste, blå linjen, og så flytte musen rundt. Vinduet vil da flytte etter. Nede i det høyre hjørnet er det et felt som vi kan bruke til å endre størrelsen på vinduet. Ved å holde nede musknappen på dette skrå-feltet, kan vi flytte musen rundt, og størrelsen vil endre seg tilsvarende. Alle vinduer har dessuten en menyrad. Denne finner vi under den øverste, blå linjen. Disse menyene kalles rullegardinmenyer, fordi dersom vi velger tittelen på en meny, dukker det opp en ny meny med nye alternativer, og denne ruller seg nedover skjermen som en rullegardin. Avslutning Dersom du ønsker å avslutte Windows 95, er det viktig å gjøre ting i rett rekkefølge. Før en skrur av skjermen, bør en gå ned på Startmenyen, velge Avslutt og velge Skru av maskinen og trykke på 6

7 Filbehandling knappen Ja. Da begynner maskinen å skrive til harddisken alle de filene som er åpne og gjør maskinen klar til neste gang noen skrur den på. Etter en stund, vil du på en beskjed om at du kan skru av maskina, hvorpå du kan skru strømmen av fysisk, med brytern på høyre side av maskinen. Dersom du opplever maskinen ustabil, treg eller merkelig, kan det ofte hjelpe med en kjapp omstart. Filer Når vi jobber med en datamskin, jobber vi med en eller flere filer. En fil kan enten være en programfil, en datafil eller et dokument. Programfiler bruker vi til å kjøre programmer, de ligger med fordel der de ligger og vi skal ikke bruke mer tid på dem. Det vi skal bruke videre er datafiler under SPSS og dokumenter under Word. Disse filene henter vi inn i programmene og jobber med dem der, og alt det arbeidet vi legger ned ved maskinen blir lagret i filene. Når vi arbeider med en fil, bør den ligge på den lokale harddisken, og når vi er ferdige med dagens dont, bør vi kopiere filene ut på disketter, helst en hovedkopi og en sikkerhetskopi. Kataloger For å lettere holde oversikten over filene, har vi muligheten til å legge dem i forskjellige kataloger eller foldere. Hver folder har muligheten for å inneholde flere foldere, på denne måten danner filsystemet et tre. På samme måte som på et tre, samler alle katalogene seg i en rot, som ligger helt i bunnen av filtreet. I rota av dette filtreet ligger de viktigste filene, som brukes når maskina skrues på. Det regnes ofte som dårlig gjort å tukle med disse, da det lett kan føre til at maskina blir ubrukelig en periode. Lokal harddisk På hver maskin er det en harddisk, hvor vi har lagt inn de programmene vi trenger, dessuten har vi muligheten til å jobbe med dokumenter der. For å jobbe med dokumenter, er det en katalog som heter Kladd. Kladd-katalogen har god plass til å huse dokumentene mens vi jobber med dem. Diskett Vi trenger disketter for å kunne ta vare på det arbeidet vi gjør, men det er flere svakheter med en diskett. For det første er det veldig begrenset hvor mye vi får plass til på en diskett. For det andre kan den lett bli ødelagt, både ved at den kan bli fysisk knekt, men også ved at magnetfeltet som inneholder dokumentene kan bli forstyrret av andre magnetfelt. Derfor bør en ha omtanke for sine disketter og behandle dem deretter. 7

8 For å sikre oss best mulig, er det flere ting vi kan gjøre. 1. Oppbevar disketten i en boks av hard plast, Tapir selger dem for en billig penge. 2. Ta alltid sikkerhetskopi av disketten etter en arbeidsøkt. 3. Jobb aldri med dokumenter på disketten, men jobb på harddisken og kopier til diskett etterpå. Nettverk Maskinene på Dragvoll er koblet sammen i et nettverk, som gjør at de kan dele noen ressurser, som skriver og fellesområder. Datafilene som skal brukes i semesteroppgaven er lagt ut på en fellesdisk på serveren Kristen. Dette fellesområdet kan alle maskinene nå samtidig. På nettverket kan tilgangen variere fra område til område. Noen områder, eksempelvis Kladd -området på serveren Kristen, kan alle lese fra og skrive til. Andre områder, eksempelvis SV-Info -området på Kristen, kan alle lese fra, mens bare de som har offisiell informasjon til kurs får skrive til dette området. Stasjoner Når en maskin skal nå et lager, enten det er en diskett, en lokal harddisk eller en nettverksdisk, bruker vi begrepet Stasjon som mellomledd. Hver disk får sin bokstav, som vi i tur kan bruke for å nå filer som ligger der. Diskettstasjonen får alltid bokstaven A, mens den lokale harddisken får bokstaven C. Dersom vi får flere harddisker eller muligens en CD-Rom, vil de neste bokstavene bli tatt i bruk. Nettverksstasjonene kan få hvilken som helst bokstav. På studentmaskinene på dragvoll er alle stasjonene etter C nettverksstasjoner. For å kunne nå en fil, har vi et system der hver fil får et unikt navn, som består av stasjon, katalog og filnavn, for eksempel C:\Kladd\Semesteroppgave.Doc. Her er C: stasjonen, den lokale harddisken, \Kladd\ er navnet på katalogen og Semesteroppgave.Doc er navnet på filen. Utforskeren i Windows 95 Windows 95 kommer med et program som heter Utforskeren. Med dette programmet får vi tilgang til filene som ligger på de forskjellige stasjonene på en maskin. Utforskeren er alltid tilstede, for å få kontakt med den, kan vi dobbelklikke på Min Datamaskin -ikonet på skrivebordet. Vi vil da få opp en oversikt over alle stasjonene på den maskinen vi sitter ved. Dobbelklikker vi på en stasjon, vil vi få se filene og katalogene som ligger på den stasjonen. Utforskeren har også en menylinje, med fire punkter Fil, som gir adgang til kommandoer for å påvirke filer direkte, som å slette dem eller endre navn på dem. 8

9 Rediger, som er en meny man finner i nesten alle programmer. Den burde het Klipp og Lim, for det er det vi kan gjøre. Vi kan klippe ut en fil fra en stasjon og lime den inn i en annen stasjon. Vis, som er den viktige menyen under Utforskeren. Her kan vi endre utseende på Utforskeren og tilpasse litt. Hjelp, som gir lett tilgang til hjelpsystemet under Windows 95. Under Vis-menyen er det mulig å sette hvordan filene skal presenteres i Utforskeren. For å få mest mulig oversikt over en stasjon, bør man velge Detaljer. Da bli hver fil representert med et lite ikon, navnet og forskjellig informasjon om filen, slik som størrelse, datostempel og filtype. Vil vi ha enklere grensesnitt, kan vi velge Store ikoner. Da blir hver fil representert med et stort ikon og navnet. Ikonet angir veldig lett hva slags fil dette er. Er det en word-fil, vil det være et word-ikon som kommer opp. Under Vis-menyen har vi også mulighet til å påkalle en verktøylinje. Dersom vi velger den øverste kommandoen på Vis-menyen, vil det komme en hendig knapperad mellom menylinjen og filvinduet. Ved å flytte musen rundt på de forskjellige knappene og holde den i ro noen sekunder, kan man få opp en kjapp beskrivelse av den kommandoen som er knyttet til knappen. Utforskeren gir oss muligheten til å flytte eller kopiere filer og kataloger. Forskjellen på å flytte og å kopiere en fil er at når vi flytter den, så blir den slettet fra sin opprinnelige plass. På SVT-fakultetets PC-saler er Start-menyen satt opp med snarveier til de viktigste stasjonene/katalogene. Det er diskettstasjonen, kladdkatalogen på den lokale harddisken og nettverkskatalogene der datasettene ligger. For å få opp et av disse områdene, går du ned på Startmenyen og velger den stasjonen du ønsker. Merking av filer Det er ofte vi vil gjøre noe med flere filer samtidig, slå flere fluer i en smekk. For å gjøre dette, må vi merke de filene vi vil gjøre noe med. Dersom vi velger en fil med venstre musknapp, vil den bli framstilt med hvit tekst på blå bunn. Dette betyr at filen er valgt. for å velge flere, kan vi holde inne enten Shift- eller Kontrollknappen på tastaturet. Shift er den samme knappen vi bruker for å få store bokstaver, mens Kontrol er rett under Shift. Dersom vi velger en fil, og så holder nede Shift mens vi velger en annen, vil vi merke alle som ligger mellom disse to filene. Holder vi nede Kontrol, vil vi merke hver ny fil vi velger. Kopiering Filbehandling går i prinsippet ut på å ha kontroll over filer og kataloger, og det viktigste verktøyet er å kunne kopiere filer fra en katalog til en annen katalog, fra en stasjon til en annen stasjon. En typisk arbeidsdag vil kanskje se slik ut: 9

10 1. Kopier de(n) filen(e) du skal jobbe med fra disketten din til kladdkatalogen på den lokale harddisken dersom du skal jobbe videre med et dokument. 2. Kopier de(n) datafilen(e) du trenger fra nettverket til kladdkatalogen på den lokale harddisken dersom du trenger noen datafiler. 3. Mens du arbeider, lagrer du arbeidet ditt på den lokale harddisken. 4. Når du er ferdig avslutter du de programmene du har jobbet med og lagrer igjen på den lokale harddisken. 5. Deretter kopierer du de filene du har jobbet med tilbake til disketten. 6. Ta en sikkerhetskopi også, just in case. 7. Tilslutt sletter du det du har lagret på den lokale harddisken. Kopiering fra diskett til kladdområdet For å kopiere en eller flere filer fra en diskett til kladd-katalogen på harddisken gjør vi som følger 1. Gå ned på Start-knappen 2. Finn Diskettstasjonen (A:) 3. Velg den eller de filene du vil kopiere 4. Trykk på en av de filene som er merket med høyre musknapp 5. Velg Send til 6. Velg Kladdmappen Kopiering fra nettverk til kladdområdet For å kopiere en eller flere filer fra nettverket til kladd-katalogen på harddisken gjør vi som følger Gå ned på Start-knappen 1. Finn SV-info på Kristen 2. Velg ISS 3. Velg SOS Velg den eller de filene du vil kopiere 5. Trykk på en av de filene som er merket med høyre musknapp 6. Velg Send til 7. Velg Kladdmappen Kopiering fra kladdområdet til diskett For å kopiere en eller flere filer fra kladd-katalogen på harddisken til en diskett gjør vi som følger 1. Gå ned på Start-knappen 2. Finn Kladdmappe på Harddisk 3. Velg den eller de filene du vil kopiere 4. Trykk på en av de filene som er merket med høyre musknapp 5. Velg Send til 6. Velg 3½-tommers diskett 7. Gjenta dette for backup-disketten 10

11 Sikkerhetskopiering av en hel diskett 1. Sett disketten du skal kopiere fra i diskettstasjonen 2. Dobbeltklikk på Min datamaskin 3. Trykk med høyre musknapp på diskettstasjonen 4. Velg Kopier diskett 5. Bytt diskett når du får beskjed om det Andre aktuelle filkommandoer For å slette en eller flere filer, merker/velger man de man vil slette og trykker på Delete-tasten, som sitter over piltastene, litt inn på vestre side av tastaturet For å bytte navn på en fil, velger man filen, og trykker på filen med høyre musknapp for å få opp menyen for filer. Her er Gi nytt navn et av alternativene 11

12 Oppgaver Til disse oppgavene trenger du en diskett, som bør være av type High Density, IBM formatert. Er disketten svart, så er det et godt tegn. Disketter fåes kjøpt hos Tapir. Oppgave 1: Skru av og på maskina. Skru av den maskina du sitter ved kontrollert og fint, og skru den på igjen. Oppgave 2: Manøvrering på Start-menyen Under Start-menyen finner du flere undermenyer, og nederst i en av disse undermenyene finner du spillet Minesveiper. Finn spillet minesveiper ved å følge tråden gjennom start-menyen (Start-menyen program Tilbehør Spill -- Minesveiper) Et annet sted ligger SPSS Turorial. Finn dette programmet også. Oppgave 3: Kopiering av filer På startmenyen finner du SV-info på Kristen. Dette er en snarvei til en nettverks-stasjon der datafilene for dette kurset ligger. Ved å velge dette menyalternativet, vil du få opp et filbehandlingsvindu, med flere underkataloger. Den katalogen som er aktuell for dette kurset, er katalogen ISS, som igjen har flere underkataloger. Det du skal gjøre, er å traversere dette filtreet ned til katalogen som heter SOS107, og kopiere ut ei av datafilene derfra. Oppgave 4: Bytte navn på ei fil Dersom du fikk til oppgave 3, skal du nå ha ei fil på disketten. Du skal nå bytte navn på denne fila til SPSS.sav Et hint ved denne oppgaven er at kommandoen Gi nytt navn er en relevant kommano for ei fil. Det kan være lurt å lese avsnittet om mus om igjen, dersom du står fast. Oppgave 5: Kopiering fra diskett til Kladd-katalogen Kopier filen på disketten til Kladd-katalogen på den lokale harddisken. Oppgave 6: Sletting av fil Slett filen fra Kladd-katalogen igjen. Å slette en fil er også en relevant kommando for en fil, bruk løsningen fra oppgave 3. 12

13 Kapittel 2: SPSS En introduksjon Oppstart av SPSS For å starte opp SPSS, går vi ned på Start-menyen og velger linjen der det står SPSS. Om en stund dukker det da opp et vindu med en meny, en knapperad og et ruteark. Under rutearket står det SPSS Processor is ready. Dette er dataområdet i SPSS, hvor vi henter inn tallene som vi vil jobbe med. I tillegg til dette dataområdet har vi i SPSS 7.5 to andre vinduer som vi kan møte, Syntax og Output. Syntaxvinduet stammer fra tiden før Windows, mus og multitasking, hvor man måtte skrive inn kommandoene. Dette har også i dag flere fordeler når man skal ha store, presise operasjoner, men det er vesentlig mer tidkrevende enn bruk av det grafiske brukergrensesnittet. Derfor er det bare rent unntaksvis at enkelte av dere kan få bruk for det og vi kommer ikke til å si mye mer om dette vinduet. Outputvinduet gir oss resultatene av de beregningene SPSS har utført, det kommer automatisk opp når SPSS er ferdig med en beregning. Outputvinduet er delt i to deler. Den venstre halvdelen har en katalog over alle de beregningene vi har kjørt, mens den høyre viser fram resultatet fra den beregningen vi har valgt på venstre halvdel. Dersom du ønsker å fordype deg mer i SPSS enn det som blir tatt opp her, kan du lese SPSS-1 av Kyrre Svarva, som er tilgjengelig fra ITseksjonen ved SVT-fakultetet. Datamatrisen Datamatrisen er utformet som et ruteark, der vi har vertikale kolonner og horisontale rader. Hver kolonne representerer en variabel og hver rad representerer en enhet. Enhetene er som oftest intervjuobjekter, personer som svarer på en undersøkelse. Spørsmålene i undersøkelsen blir omgjort til variabler, siden svarene som kommer inn varierer. En rute inneholder dermed et intervjuobjekts svar på et spørsmål, eller en enhets verdi på en variabel. Dersom variabelen er Alder og personen er født i 1975, vil verdien bli 22. Den øverste raden og kolonnen lengst til venstre har en grå farge. Dersom vi velger en av disse grå rutene, vil vi merke hele raden eller hele kolonnen. Dersom vi dobbelklikker på et av variabelnavnene, vil vi få opp en beskrivelse av denne variabelen. En av knappene under denne boksen har navnet Labels... Velger vi denne boksen, vil vi få se hvilket verdinavn som er satt til de forskjellige verdiene. Denne informasjonen får vi også fram ved å kjøre en frekvensoversikt. Slike datamatriser blir lagret i filer som får benevnelsen.sav, det gjør at Windows 95 gjenkjenner disse som SPSS-filer. 13

14 Menyen Øverst i SPSS-vinduet er det en menylinje med 9 forskjellige toppalternativer. File-menyen har kommandoer og alternativer for å lagre deler av SPSS, skrive ut resultater og hente inn nye filer i SPSS. Edit-menyen gir deg muligheten til å kopiere mellom forskjellige vinduer og programmer, eksempelvis kan du bruke Edit-menyen til å kopiere tall fra SPSS til Word eller kopiere datamatrisen over i Excel. View-menyen gir deg mulighet til å tilpasse utseende av SPSS, men dersom du gjør det, er det ikke sikkert beskrivelsen i dette heftet stemmer. Data-menyen jobber mot datamatrisen og lar deg endre datamatrisen systematisk. Denne menyen skal vi ikke gå videre inn på. Transform-menyen har kommandoer for å bearbeide verdier og variabler Analyze-menyen er den sentrale menyen for å kjøre statistisk analyse av datamaterialet (I versjon 8.0 står det Statistics i stedet for Analyze) Graphs-menyen gir tilgang til grafer og grafisk analyse, men det skal vi ikke gå videre inn på. Utilities-menyen har noen enkle hjelpemidler for å få ut informasjon fra datamatrisen og SPSS. Window-menyen gir oss muligheten til å holde orden på de vinduene som vi har i SPSS Help-menyen gir tilgang til hjelp på SPSS, men denne hjelpetjenesten er veldig spesifikt rettet mot funksjoner i SPSS og gir mindre generell informasjon I resten av heftet vil menyene bli henvist på formen Analyze Descriptive Statistics Frequencies, som betyr alternativet Frequencies i undermenyen Summarize under hovedmenyen Statictics Innhenting av data Det er to måter å hente inn data på. Den ene er å gå gjennom menyen, File Open. Da får man opp en dialogboks hvor man kan hente inn den aktuelle fila. Den andre metoden er å gå gjennom Utforskeren. Ved å gå ned på Startmenyen og hente opp Kladdmappe på harddisk, vil vi få opp oversikten over de datafilene som ligger i kladdområdet. Nå kan vi dobbelklikke på den filen vi vil åpne, og SPSS vil da hente inn den. Dersom SPSS ikke er startet, vil Utforskeren også starte SPSS. Utføring av kommandoer og bruk av dialogbokser SPSS har to måter å kjøre kommandoer på, en enkel og en vanskelig. Vi fokuserer i dette heftet kun på den enkle, men vi skal nevne at 14

15 Syntaxvinduet er til for å kunne spesifisere kommandoer på et mer detaljert nivå enn det som er mulig gjennom menyene. Den enkle måten å utføre en kommando på, er å finne den i sin meny. De kommandoene som vi skal bruke til analysen, finnes under menyen Analyze. Vi skal også bruke noen av kommandoene under menyen File, Edit og Transform. For eksempelet skal vi nå kjøre gjennom en enkel kommando. Først må vi velge en datafil. Vi henter Eu94.sav fra nettet og legger den på kladd før vi så henter den inn i SPSS. Denne operasjonen bør du greie etter å ha gjennomgått kapittel 1.Vi velger Analyze Descriptive Statistics Descritives. Nå får vi opp en dialogboks som denne. Liste over tilgjengelige variabler Liste over valgte variabler Knotten som flytter variabler Rullefelt. Ved å dra boksen nedover eller bruke pilene vil du se resten av variablene I venstre kolonne er den en komplett liste over alle variablene i fila, mens i høyre kolonne er listen over de variablene vi har valgt. Midt mellom de to kolonnene er det en knapp. Denne knappen flytter variabler fra den ene kolonnen til den andre. Dette er standard for SPSS og denne formen kommer til å gå igjen i mange dialogbokser. Helt i høyre kant av dialogboksen er det noen knapper. OK Utfører kommanden Paste Sender kommandoen til syntaksvinduet Reset Renser dialogboksen for alle valg vi har gjort Cancel Avslutter dialogboksen uten å kjøre kommandoen Help Gir hjelp om akkurat denne dialogboksen Options En ny dialogboks med flere alternativer. Nederst i dialogboksen er det en avkrysningsboks. Slik den står nå, er den ikke valgt. Trykker vi i den, vil det komme en hake i den hvite ruten, noe som indikerer at den er valgt. For å kjøre denne kommandoen, må vi først velge hvilken variabel vi vil behandle. Nå det er flere variabler i fila enn hva det er plass til i variabelkolonnen, kan vi bruke rullefeltet for å bla oss gjennom listen av variabler. Vi kan enten flytte på den grå boksen eller bruke pilene i begge ender av rullefeltet. Vi skal velge variabelen AQ1, og det gjør vi ved å velge den med musen og deretter trykke på pilen mellom kolonnene. Da kommer AQ1 over i den andre kolonnen og vi kan trykke på OK-knappen. Da forsvinner dialogboksen, og Outputvinduet dukker med det innholdet. som vises på neste side. 15

16 Behandling av resultater Descriptives Descriptive Statistics AQ1 Valid N (listwise) Std. N Minimum Maximum Mean Deviation Dette er resultatet fra forrige side. Overskriften forteller oss at vi har kjørt kommandoen Descriptives. I tabellen under kan vi lese at variabelen AQ1 er undersøkt hos 3353 enheter. Alle disse enhetene hadde en gyldig verdi, det vil si at N er identisk med valid N. Minimumsverdien er 1 mens maksimumsverdien er 4. Gjennomsnittet er 2,44 og standardavviket er på 0,71. Denne informasjonen kan vi lese slik den står, men vi er ofte interessert i å bruke den andre steder. Vi kan kopiere den til et annet program som for eksempel Word, lagre den for senere bruk eller skrive den ut. For å gjøre det må vi ta en titt på Outputvinduet. Dette vinduet er delt i to. På venstre side har vi et tre med alle resultatene i. Dette treet har tre nivåer: Det øverste nivået heter SPSS Output og fungerer som stammen i et katalogtre Hver gang vi kjører en kommando, vil det komme en ny grein på stammen. Tittelen til denne greinen forteller hvilken type kommando vi har kjørt, i vårt eksempel står det Descriptives. Det siste nivået er de forskjellige delene av et resultat. I vårt eksempel er tittelen og tabellen to forskjellige deler av resultatet fra kommandoen Descriptives. 16

17 Utskrift Lagring Kopiering til Word Foran hvert resultat er det en boks med enten et kryss eller en strek i. Dersom du trykker på denne, vil du kunne skjule eller vise de enkelte delene av resultatet. Den venstre siden fungerer dermed i praksis som et arkivskap der du har rask adgang til de tabellene og figurene du trenger til en hver tid. Når du velger en grein vil innholdet i denne greinen komme fram på høyre side av Outputvinduet. Du bør kjøre noen kommandoer for å bli litt kjent med disse funksjonene. For å skrive ut et resultat, velger du resultatet i venstre side og trykker på utskriftsikonet. Da får du opp en ny dialogboks der du bare velger OK før du stiller deg i køen ved skriveren. For å lagre et resultat, velger du resultatet i venstre side og trykker på lagringsikonet. Da får du opp en ny dialogboks der du blir bedt om et navn på filen. SPSS velger i utgangspunktet Output1.spo som navn, men du står fritt til å endre dette. For å kopiere et resultat må du også først velge resultat i den venstre siden. Deretter kopierer du det fra SPSS ved å velge Edit Copy objects. Til slutt går du til Word (eller et annen program dersom du ikke bruker Word) og velger Rediger lim inn utvalg. Da kommer det opp en dialog med en liste over forskjellige utvalg. Velg Formatert tekst [rtf] og trykk på OK. Dersom du ønsker å bruke tabellen fra SPSS, bør du redigere den litt først. SPSS lager ikke tabeller på norsk, derfor må det oversettes litt hist og pist. For å redigere en tabell dobbelklikker du på tabellen. Nå kan du endre de rutene du vil ved å dobbelklikke i dem. I de fleste tilfeller blir det dog raskere og bedre dersom du gjør det i Word direkte. Hvordan en lager en tabell i Word kommer vi tilbake til lengre ut i heftet. Ikonene Ikonene ligger under menylinjen og gir oss stort sett snarveier til forskjellige kommandoer i SPSS. Åpne fil. Hva slags fil som åpnes avhenger av hvilket vindu som er aktivt. Er f.eks. datavinduet aktivt, vil du kunne åpne en datafil. Lagre fil. Hva slags fil som lagres avhenger av hvilket vindu som er aktivt. Er f.eks. output-vinduet aktivt, er det innholdet i dette vinduet som blir lagret. Skriv ut. Hva som blir skrevet ut avhenger av hvilket vindu som er aktivt. Er f.eks. et chart-vindu aktivt, er det innholdet i dette vinduet som blir skrevet ut. Gjenkall dialogboks. De siste dialogboksene du har brukt "huskes" av SPSS. Du får dem tilbake ved å klikke på denne knappen. Gå til output-vinduet. Har du flere output-vinduer åpne, får du dem fram etter tur ved å klikke her. Gå til syntax-vinduet. Har du flere output-vinduer åpne, får du dem fram etter tur ved å klikke her. Har du ikke noe åpent syntax-vindu, har denne knappen ingen effekt. Gå til chart-vinduet eller chart carousel. Har du flere chart-vinduer åpne, får du dem fram etter tur ved å klikke her. Har du ikke noe åpent chart, har denne knappen ingen effekt. 17

18 Gå til chart / gå til output. Denne knappen har ulikt utseende avhengig av om du befinner deg i et chart-vindu eller et output-vindu. For alle chart finnes en referanselinje i et outputvindu. Er et output-vindu aktivt, forårsaker et klikk her at SPSS leter seg fram til neste linje som refererer til et chart, og åpner dette. Er du i et chart-vindu, finner SPSS fram til det stedet i output-vinduet den aktuelle chart-referanselinjen står. Dette virker selvsagt ikke dersom chart eller output er slettet. Gå til data-vinduet. Husk at det alltid er ett og bare ett datavindu i SPSSfor WINDOWS. Klikker du her, blir dette vinduet aktivt. Gå til enhet nummer... Du får fram en dialogboks der du skriver nummeret på enheten du vil se nærmere på. Datavinduet blir aktivt om det ikke allerede er det. Variabelinformasjon. Du får fram en informasjonsboks der du kan slå opp og finne informasjon om samtlige variabler i den aktive datafila. Søk etter tekst. Denne knappen kan du bruke i syntax- og outputvinduer. Syntax-hjelp. Har du merket en kommando i et syntaks-vindu på forhånd, vil SPSS slå opp på hjelp-teksten for denne kommandoen. Ordliste. Her kan du slå opp f.eks. på statistiske ord og uttrykk (på engelsk). Har du på forhånd merket et ord i et syntax- eller output-vindu, vil SPSS slå opp på dette ordet, dersom det står i ordlista. Send output/syntax til dette vinduet. Ved å klikke her bestemmer du hvilket outputvindu resultatene av de statistiske analysene skal sendes til, og hvilket syntax-vindu syntax skal limes inn i til når du klikker "Paste" i en dialogboks. Denne knappen virker bare når du har mer enn ett output- eller syntax-vindu. NB: Normalt greier det seg med bare ett vindu av disse typene. Utfør kommandoer. Denne knappen virker bare når et syntax-vindu er aktivt. Har du på forhånd merket en eller flere kommandoer, blir disse utført. Ellers utføres den kommandoen innsettingspunktet befinner seg i. Stopp/start rulling av tekst i output-vinduet. Når SPSS utfører analyser, ruller resultatene forbi i output-vinduet. Klikk her for å stoppe/starte rullingen dersom du vil se nærmere på noe før alt er ferdig utført. Gå en side eller en "output block" opp eller ned i output-vinduet. En "output block" er resultatet av en enkelt SPSS-kommando. Merk at hva som er definert som en "side" i SPSS output kan variere. I venstre marg i output-vinduet vil du finne merker som forteller hvor en ny side eller en "output block" begynner. Prøv deg fram med disse knappene for å se hvilket symbol som betyr hva. NB: Du kan selvsagt også bruke rullefeltet på høyre side av output-vinduet for å gå opp/ned. Nok en mulighet er piltastene, og med PageUp/Page Down-tastene går du et vindu opp eller ned når du leser output på skjermen. Søk etter verdi i en variabel. Plasser først cellemarkeringen på en bestemt variabel i datavinduet. Klikk så her for å finne en bestemt verdi i denne variabelen. Sett inn enhet. Plasser først cellemarkeringen på en bestemt enhet i datavinduet. Klikk så her for å sette inn en ny enhet (linje) på denne enhetens plass. Enheten du plasserte cellemarkeringen på flyttes en plass nedover. Sett inn variabel. Plasser først cellemarkeringen på en bestemt variabel i datavinduet. Klikk så her for å sette inn en ny variabel (kolonne) på denne variabelens plass. Variabelen du plasserte cellemarkeringen på flyttes en plass mot høyre. Vis verditekster. I datavinduet vises normalt innholdet i de numeriske variablene som tall. Hvis du har definert verditekster, kan du klikke her for å få vist disse istedet for tallkodene. 18

19 Oppgaver Bruk variabelsett. I SPSS er det mulig å gruppere variabler i "sett" for å bestemme hvilke variabler som skal vises i de ulike dialogboksene. Har du definert slike variabelsett, klikker du her for å bestemme hvilket sett du vil bruke. NB: Å definere slike variabelsett er neppe aktuelt om du ikke har en virkelig stor datafil. Oppgave 1 Hent inn Levekårsundersøkelsen 95 Variabelen IOSKJONN har to verdier, hva står de for? Hvilket kjønn har de fire øverste enhetene? Oppgave 2 Hvor mange personer er det i denne datafila? Hvor gammel er den eldste personen i denne datafila? Hvor gammel er den yngste? Hvor gammel er gjennomsnittspersonen i denne fila? Alle svar skal oppgis i fullstendige setninger Oppgave 3 Hva er det spurt etter i variabelen SPM24 Kjør kommandoen Descriptives på SPM24 uten at du kjører noen andre variabler. Hva forteller denne variabelen oss? Kjør kommandoen Frequencies (Analyze Descriptive Statistics Frequencies) på SPM24 Bruk litt tid katalogen på venstre side av Outputvinduet Skjul resultatene Få de fram igjen Dette er en treningssak som etterhvert kommer til å sitte som støpt. 19

20 Kapittel 3: Dataanalyse Frekvensfordeling I dette kapittelet skal vi gå gjennom de kommandoene på Analyzemenyen som vi trenger på dette kurset. Det er alltid en god ide å starte med en frekvensfordeling. Frekvensfordelingen gir informasjon om: variabelens meningsinnhold; hva mener majoriteten, hvor mange prosent mener hva? variablenes fordeling; er f.eks variabelen sterkt skjevfordelt? om variabelen må omkodes: Er vet ikke -gruppen inkuldert, bør den kodes til missing. Dersom datasettet har en kontinuerlig aldersvariabel, eksempelvis fra 18 til 79 år, bør alderen omkodes til aldersgrupper. For å kjøre en frekvensfordeling, velger vi Analyze Descriptive Statistics Frequencies. Da får vi opp en dialogboks som ser slik ut: I venstre kolonne ligger alle variablene i fila alfabetisk sortert. Det ligger lite informasjon i selve variabelnavnet om hva variabelen inneholder. For å finne ut hva den heter, kan vi enten velge Utilities Variables eller vi kan ta en titt på den variabeloversikten som følger med dette heftet. Når vi vet hvilke variabler vi skal se på, velger vi dem og legger dem over i høyre kolonne med pil-knappen mellom kolonnene. For å kjøre en enkel frekvensoversikt, er dette nok, så vi trykker på OK-knappen. På illustrajonen er OK-knappen tåkete, det vi si at dialogboksen ikke er ferdig utfyllt og at vi har noen valg vi må gjøre før vi kan kjøre noen kommandoer. På denne illustrasjonen er det ikke valgt noen variabel i høyre kolonne, derfor er OK-knappen tåkete. 20

21 Eksempel på en frekvensfordeling Vi skal kjøre en frekvensfordeling på variabelen kjønn fra EUundersøkelsen fra Vi går inn på Analyze-menyen, velger undermenyen Descriptive Statistics. På denne menyen velger vi Frequencies. Vi velger variabelen SEX og trykker på OK. Da får vi opp Outputvinduet med følgende tekst: Frequencies Statistics SEX N Valid Missing Valid Total MALE FEMALE Total SEX Valid Cumulative Frequency Percent Percent Percent Vi får opp en overskrift og to tabeller. Den øverste tabellen viser hvor mange enheter som er med, hvor mange av dem som har en gyldig verdi og hvor mange som mangler en gyldig verdi. Her leser vi at alle har greid å besvare spørsmålet Kjønn?. Den andre tabellen går på variabelen SEX. Helt til venstre kan vi lese ut verdinavnene på de forskjellige verdiene. Under disse navnene ligger linjen for totalverdiene for de gyldige verdiene. Helt nederst ligger linjen for totalsummen for samtlige verdier, gyldige eller ikke. Bortover har vi fortløpende Frequency er det faktisk observerte antallet enheter med denne verdien i denne variabelen. Percent er frekvensen delt på det totale antallet enheter Valid Percent er frekvensen delt på de enhetene som har en oppgitt verdi, Valid Cases. Det betyr at vi ser bort fra alle de andre enhetene i denne kollonnen. Cumulative Percent er summen av prosentandelene fra den første verdien til den aktuelle verdien. Oppskrift på en frekvensfordeling 1. Velg Analyze Descriptive Statistics Frequencies 2. Velg den eller de variablene du vil bruke i den venstre kolonnen 3. Flytt dem over i høyre kolonne med knappen mellom kolonnene 4. Trykk på OK 21

22 Bivariat krysstabell Med krysstabeller kan vi studere hvordan 2 eller flere variabler samvarierer. Vi kan f.eks. studere forskjellene mellom den politiske interessen balnt menn og kvinner. Vi har da to variabler: politisk interesse og kjønn. Disse variablene henter vi fra datasettet Eu-undersøkelsen 94. For å kjøre en bivariat krysstabell, går vi inn på menyen Analyze Descriptive Statistics Crosstabs. Dialogboksen vi får opp da ser slik ut: OBS! Igjen ser vi at den venstre kolonnen inneholder alle variablene fra datafilen, mens den høyre siden er ganske anderledes i forhold til de dialogboksene vi har sett på så langt. Vi har tre bokser på høyre side, isteden for en kolonne, og vi har tre knapper for å overføre variabler. Når vi nå skal lage en krysstabell mellom Politisk interesse og kjønn, plasserer vi en variabel i hver av de to øverste boksene. Vi legger vanligvis den avhengige variabelen i den øverste boksen, rekker eller rows og den uavhengige variabelen i boksen under, kolonnene eller column. De variablene vi skal bruke heter SEX(kjønn) og AQ54 (Betalt jobb pr. idag). Siden vi går utfra at kjønn påvirker hvorvidt folk har en jobb eller ikke, legger vi AQ54 i den øverste ruten, mens vi legger kjønn i ruten under. I denne dialogboksen har vi fire knapper, Exact, Statistics, Cells og Format. Vi skal foreløpig konsentrere oss om Cells-knappen. Trykker vi på den, vil vi få opp en ny dialogboks med noen avkrysningsbokser i. Disse boksene er gruppert inn i tre. Counts Observed den faktiske frekvensen i hver rute i krysstabellen Expected dette kommer vi tilbake til rundt Khi-kvadratet Percentages 22

23 Crosstabs Row horisontal prosentuering. Column vertikal prosentuering. Total totalprosentuering. Residuals, som vi ikke skal gi oss mer inn på her. I en standard krysstabell skal Observed og Column være avkrysset, dvs. at det er en hake i boksen til venstre. Når dette er gjort, trykker vi på Continue-knappen for å gå tilbake til den opprinnelige dialogboksen. Denne dialogboksen er ferdig utfylt, slik at det er klart for å lage krysstabellen. Vi trykker på OK, dialogboksen forsvinner og resultatet kommer opp i Outputvinduet. Case Processing Summary AQ54 * SEX Cases Valid Missing Total N Percent N Percent N Percent % 7.2% % AQ54 * SEX Crosstabulation AQ54 Total YES NO Count % within SEX Count % within SEX Count % within SEX SEX MALE FEMALE Total % 63.8% 69.7% % 36.2% 30.3% % 100.0% 100.0% Den øverste tabellen forteller oss at 7 personer eller 0,2% av de som svarte ikke har svart på enten sitt kjønn eller sin arbeidssituasjon, slik at de blir å oppfatte som missing. Den neste tabellen er den som egentlig er interessant. I hver rute står det to tall, den observerte frekvensen og et prosenttall. Prosenttallet er regnet ut for hver kolonne, slik at når vi leser 74,8% i ruten øverst til vesntre, så betyr det at 74,8% av alle menn har en jobb. Det kan vi kontrollere ved å dele 1346 menn med jobb på 1800 menn totalt. Vi ser også at de to prosenttallene for menn lagt sammen blir 100%. Når vi skal beskrive sammenhengen mellom kjønn og lønnet arbeid, er det prosentene vi sammenligner og ikke frekvensen. Dette er fordi prosentforskjeller er standardiserte og dermed kan vi sammenligne forskjellige tabeller. Vi analyserer altså i motsatt retning av prosentueringen. 23

24 Oppskrift på en bivariat krysstabell 1. Velg riktig meny Analyze Descriptive Statistics Crosstabs 2. Velg knappen cells 3. Kryss av for Counts: Observed 4. Kryss av for Percentages: Column 5. Velg knappen Continue 6. Finn den avhengige (den som blir påvirket) variabelen i den venstre kolonnen 7. Velg den og trykk på pil-knappen til venstre for Row[s]-ruten 8. Finn den uavhengige (den som påvirker) variabelen i den venstre kolonnen 9. Velg den og trykk på pil-knappen til venstre for Column[s]-ruten 10. Sjekk at den avhengige variabelen ligger i Row[s]-ruten 11. Sjekk at den uavhengig variabelen ligger i Column[s]-ruten 12. Trykk på OK Signifikans-testing av krysstabeller Når vi har påpekt en sammenheng mellom to variabler, er det interessant å undersøke om denne sammenhengen er signifikant eller ikke. Vi kan få SPSS til å regne ut dette for oss. Når vi skal signifikansteste en tabell, går vi fram på samme måte som da vi satte opp en bivariat tabell. Vi skal bruke kjønn og politisk interesse denne gangen også. 1. Velg riktig meny Analyze Descriptive Statistics Crosstabs 2. Velg knappen cells 3. Kryss av for Counts: Observed 4. Kryss av for Percentages: Column 5. Velg knappen Continue 6. Finn den avhengige (den som blir påvirket) variabelen i den venstre kolonnen 7. Velg den og trykk på pil-knappen til venstre for Row[s]-ruten 8. Finn den uavhengige (den som påvirker) variabelen i den venstre kolonnen 9. Velg den og trykk på pil-knappen til venstre for Column[s]-ruten 10. Sjekk at den avhengige variabelen ligger i Row[s]-ruten 11. Sjekk at den uavhengig variabelen ligger i Column[s]-ruten Dersom vi nå trykker OK, får vi ut en bivariatkrysstabell. Vi skal gjøre en liten endring først. Vi skal velge knappen Statistics.. og gjøre en endring i den dialogboksen som nå kommer opp. Øverst i det venstre hjørnet er det en avkrysningsboks som har etiketten Chi-Square. Denne boksen skal krysses av, og da kan vi velge Continue. Da er endringen gjort og vi kan velge OK for å få en krysstabell med signifikanstesting. Det som kommer nederst i Outputvinduet ser slik ut: 24

25 Pearson Chi-Square Continuity Correction a Likelihood Ratio Fisher's Exact Test Linear-by-Linear Association N of Valid Cases Value b Chi-Square Tests df Asymp. Sig. (2-sided) Exact Sig. (2-sided) Exact Sig. (1-sided) a. Computed only for a 2x2 table b. 0 cells (.0%) have expected count less than 5. The minimum expected count is Trivariat krysstabell I kolonnen til venstre står listen over alle de forskjellige khikvadratene som SPSS kan regne ut. Vi skal bare se på den øverste, Pearson. Value den faktiske khi-kvadratverdien, dette tallet er det samme som vi ville fått om vi hadde regnet det ut for hand DF Degres of Freedom, eller antallet frihetsgrader. Asymp. Sig. Det signifikansnivået som SPSS har regnet ut for denne tabellen. Vi ignorerer de to siste rutene. Vi regner gjerne med et signifikansnivå på 5% eller 0,05. Det vil si at dersom det tallet som står øverst under Significance-kolonnen, den såkalte P-verdien, er større enn 0,05000, så er ikke sammenhengen signifikant. Det tallet vi har her er 0,000 og det er langt under 0,05000, dermed er den sammenhengen vi har funnet her statistisk signifikant. Dette kan vi også finne ut ved å slå opp på side 351 i Ottar Helleviks bok om Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Der kan vi lese ut at for 5% signifikansnivå og 3 frihetsgrader er den kritiske verdien 7,82. Verdien her er 25,347, noe som er langt over, dermed er sammenhengen signifikant. Den bivariate tabellen viser sammenhengen mellom to variabler. Av og til, som for eksempel når man skal skrive semesteroppgave i SOS107, kan det være interessant å se sammenhengen mellom tre variabler. Vi har allerede sett på sammenhengen mellom kjønn og politisk interesse, nå skal vi undersøke om kvinner og menn med arbeid avga stemme i større eller mindre grad enn kvinner og menn uten arbeid. Vi skal i tillegg til SEX og AQ54 bruke variabelen CQ1. Vi skal gå ut fra at SEX og AQ54 påvirker CQ1 og framstille det i en trivariat tabell. Fremgangsmåten er omtrendt som for bivariate krysstabeller, vi går inn via Analyze Descriptive Statistics Crosstabs, plasserer den avhengige 25

26 Crosstabs variabelen i Row[s], den mest uavhengige i Column[s] og gjør de riktige valgene under Cells. Deretter plasserer vi den andre uavhengige variabelen i Layer 1 of 1. Dersom vi nå trykker OK kommer dette opp i outputvinduet. Case Processing Summary CQ1 * SEX * AQ54 Cases Valid Missing Total N Percent N Percent N Percent % % % CQ1 * SEX * AQ54 Crosstabulation AQ54 YES NO CQ1 Total CQ1 Total VOTED DID NOT VOTE VOTED DID NOT VOTE Count % within SEX Count % within SEX Count % within SEX Count % within SEX Count % within SEX Count % within SEX SEX MALE FEMALE Total % 97.6% 97.4% % 2.4% 2.6% % 100.0% 100.0% % 94.5% 95.6% % 5.5% 4.4% % 100.0% 100.0% For å forstå denne tabellen må vi holde tunga rett i munnen. Tabellen er delt i to deler, en øvre og en nedre del. Den øvre delen består av de 9 øverste rutene og består utelukkende av de med lønnet arbeid. Den nedre delen består av de 9 nederste rutene og inneholder de som ikke har lønnet arbeid. Det betyr at når vi i ruten øverst til venstre leser 1185 og 97,3%, så betyr det at det var 1185 menn med lønnet arbeid som stemte ved EU-avstemningen og at disse utgjør 97,3% av alle menn med lønnet arbeid. De to delene utgjør med andre ord hver sin bivariate tabell, der de med og uten lønnet arbeid er adskilt. I dette eksempelet fikk vi to bivariate tabeller fordi vi brukte en variabel, AQ54, som hadde to verdier. Hadde vi brukt en variabel med ti mulige verdier, ville vi fått ti bivariate tabeller. Det kan derfor lønne seg å legge den av de uavhengige variablene med færrest verdier i den nederste boksen. 26

27 For å analysere denne tabellen, må vi sy den sammen selv. Dette gjør vi heller i andre programmer enn SPSS, for vårt vedkommende er det enklest å gjøre det i Word. Vi lager en tabell som ser mer eller mindre slik ut: Har arbeid Har ikke arbeid Menn Kvinner Menn Kvinner Stemte 97,3 97,6 96,8 94,5 Stemte ikke 2,7 2,4 3,2 5,5 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 (N=2938) (1218) (906) (378) (436) I denne tabellen er den første bivariate tabellen satt inn under Har arbeid mens den andre bivariate tabellen er satt inn under Har ikke arbeid. Sjekk dette med tabellen på forrige side for å se hvor de forskjellige tallene er plassert. Når dette er gjort, kan vi beregne betydningen av de uavhengige variablene på den avhengige variabelen. Se Ottar Hellevik (1991) sin bok om forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Oppskrift på en trivariat tabell For å lage en trivariat tabell, må du ha tre variabler. Du bør ha klart for deg hva som er avhengige og uavhengige variable 1. Velg riktig meny Analyze Descriptive Statistics Crosstabs 2. Velg knappen cells 3. Kryss av for Counts: Observed 4. Kryss av for Percentages: Column 5. Velg knappen Continue 6. Finn den avhengige (den som blir påvirket) variabelen i den venstre kolonnen 7. Velg den og trykk på pil-knappen til venstre for Row[s]-ruten 8. Finn den av de uavhengige (den som påvirker) variablene som har flest verdier 9. Velg den og trykk på pil-knappen til venstre for Column[s]-ruten 10. Finn den andre uavhengige variabelen, den med færrest verdier 11. Velg den og trykk på den nederste pil-knappen 12. Sjekk at de tre variablene ligger der de skal ligge 13. Trykk på OK Oppskrift på tabeller i Word 1. Sett innsettingspunktet der du vil ha tabellen. 2. Velg tabell-ikonet på knapperaden og hold inne knappen mens du drar musen i retning det høyre hjørnet av skjermen. 3. Du skal ha de to uavhengige variablene bortover, mens du har den avhengige variabelen nedover. 4. Tabellen øverst på denne siden viser størrelsen på tabellen. 5. For en tabell med to uavhengige variabler som begge har to kategorier, trenger du fem ruter bortover. (To ganger to pluss en i venstre marg) 27