En enkel innføring i SPSS. Øvingshefte i SOS1002

Transkript

1 En enkel innføring i SPSS Øvingshefte i SOS1002 Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap Fakultet for Samfunnsvitenskap og Teknologiledelse Sist oppdatert august 2003

2 Kapittel 1: Windows Dørstokkmila... 4 Brukergrensesnittet... 4 Filbehandling... 7 Oppgaver...11 Kapittel 2: SPSS En introduksjon...12 Oppstart av SPSS...12 Oppgaver...18 Kapittel 3: Bivariat dataanalyse...19 Frekvensfordeling...19 Bivariat krysstabell...21 Kjikvadrattesten...24 Korrelasjonsmål...25 Analyser av gjennomsnitt...26 Oppgaver...30 Kapittel 4: Omkoding...33 Finne naturlige inndelinger...33 Konstruksjon av den nye variabelen...35 Teksting av de nye verdiene...38 Omkoding av en kontinuerlig variabel...38 Dummykoding...40 Oppgaver...42 Kapittel 5: Konstruksjon av variabler...44 Eksempel på ombygging av en eksisterende variabel...44 Eksempel på konstruksjon av en indeks Oppgaver...46 Kapittel 6: Multivariat dataanalyse...47 Regresjonsanalyse...47 Oppgaver...50 Kapittel 7: Informasjonssøking...51 Biblioteket...51 Søking etter informasjon på Internett...53 Fasit til oppgavene...56 Fasit til Kapittel Fasit til Kapittel Fasit til Kapittel

3 Fasit til Kapittel Fasit til Kapittel Fasit til kapittel Beskrivelse av datafilene...67 Liste over variablene i EU-undersøkelsen...67 Liste over variablene i Levekårsundersøkelsen Liste over variablene i Verdiundersøkelsen Liste over variablene i Valgundersøkelsen Liste over variablene i Medieundersøkelsen

4 Kapittel 1: Windows 2000 Dørstokkmila Brukergrensesnittet Denne brukerveiledningen er laget for å hjelpe deg gjennom dataøvingene i metodekurset på grunnfagsnivå ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Dere som bruker denne veiledningen har forskjellig bakgrunn, men for mange av dere er dette den første gangen dere blir helt nødt til å bruke en datamaskin. Særlig Kapittel 1 av denne veiledningen kommer til å sikte seg inn mot førstegangsbrukeren. Veiledningen er laget med tanke på at dere skal kunne jobbe med oppgavene i heftet etter de organiserte øvingene. Det er dessverre alt for mange som har oppdaget at man ikke lærer seg alt gjennom å bare møte opp på øvingene, det kreves også innsats foran tastaturet på egen hånd. Denne veiledningen er laget til versjon 11.0 av SPSS. Videre bygger den i hovedsak på Håvard Strands utvidelse og revidering av Beate Husebys hefte Kort innføring i bruk av SPSS for nybegynnere, de delene som omhandler statistikk, er stort sett direkte overført fra det heftet. Det bør rettes en takk til Kyrre Svarva som har vært til stor hjelp og som står bak flere av illustrasjonene i heftet. I takt med endringene i pensum i SOS1002 (tidligere SVSOS02/SVSOS102/ SVSOS107) og oppgraderingen av operativsystemet (Windows) på PC-salene har Arild Blekesaune og Robert Wiik utvidet og revidert heftet ytterligere. Oppstart Maskinene på PC-salen står ofte på, men dersom det er en som er skrudd av, så må den skrues på. For å sjekke om maskina er på, trykker man på en tilfeldig tast, eller rører litt på musa. Dersom det ikke skjer noe innen 2-3 sekunder, er den skrudd av. Strømbryteren er på høyre side eller på midten av maskina. Etter sekunder kommer det opp et påloggingsbilde, og etter hvert en boks som ber deg trykke Control Alt Delete. Dette gjør du ved å holde de tre knappene inne samtidig. I den neste boksen skal du skrive inn brukernavn og passord, samt sjekke at påloggingsnavnet er AD-NTNU-NO. Dersom det ikke er det, flytter du muspekeren til det hvite feltet der navnet skal stå, trykker med den venstre musknappen, og skriver inn riktig navn. Når det er riktig navn som står der, trykker du OK. Grunnen til at vi har denne påloggingsprosedyren er at maskina skal få tilgang til skriveren og de fellesområdene som ligger på tjeneren. 4

5 Mus og tastatur For å kommunisere med datamaskinen, må vi kunne gi beskjeder til maskinen og få svar tilbake. Svarene kommer ut enten på en skjerm eller på en skriver. Vi har i hovedsak to verktøy, mus og tastatur. Tastaturet har en mengde taster, som kan deles inn i noen hovedgrupper: Bokstavene, den standard-delen som man finner på alt fra en stormaskin til en skrivemaskin og som vi finner til venstre på et tastatur Bevegelsestastene, de 10 grå tastene som ligger midt på tastaturet og sum brukes til manøvrering og redigering Det numeriske tastaturet, talltastene helt til høyre på tastaturet, som er veldig likt det vi finner på en kalkulator Funksjonstastene, som ligger i den øverste raden på tastaturet Det andre verktøyet er musa, som er den grå plastgjenstanden som ligger ved siden av tastaturet. Vi kan flytte musa på bordet og når vi gjør det beveger vi på en markør på skjermen. Musa må ligge på bordet, den virker ikke om man holder den i lufta. Videre er musa Klikke med venstre musknapp en gang venstre musknapp to ganger høyre musknapp en gang Resultatet blir at vi velger det vi peker på vi utfører standardkommandoen på det vi peker på vi får opp en meny med relevante kommandoer utstyrt med to knapper. Den venstre brukes stort sett til å velge med, det vil si at når du peker på noe med muspekeren og trykker med venstre musknapp, så velger du det. Trykker du med høyre musknapp, vil du få opp en meny med relevante kommandoer for det du peker på. Trykker du for eksempel med høyre musknapp på et Word-dokument, vil du få muligheten til å åpne Word med dette dokumentet eller kopiere, flytte eller slette dokumentet. Hvert ikon (= symbol, bilde) har en standardkommando som man kan kjøre ved å klikke to ganger på det, dette kalles for å dobbelklikke. For å dobbelklikke må musa ligge i ro mellom de to klikkene. Man må også klikke ganske fort. Hva som er standardkommandoen for et ikon, finner du ut ved å klikke med høyre musknapp på ikonet. Den kommandoen som da er i tykk skrift, er den kommandoen som blir utført ved et dobbeltklikk. Skrivebordet Når maskina er klar, vil du få opp en blå skjerm med noen ikoner på. Denne skjermen kalles skrivebordet (eller desktop). Tar du muspekeren helt ned i det venstre hjørnet på skjermen, dukker det opp ei grå linje med en knapp som det står Start på. Denne knappen, som vi heretter bare refererer til som startknappen, er den enkleste måten å bruke Windows 2000 på. Når vi trykker på denne knappen, får vi opp en meny med muligheter for å starte programmer. Denne menyen er alfabetisk sortert, og for å 5

6 starte for eksempel SPSS, trykker vi en gang med venstre musknapp på den linjen der det står SPSS. Da vil menyen forsvinne og SPSS starter. Vinduer Alle programmer får sitt eget vindu på skjermen. Disse vinduene har en del egenskaper felles. Som eksempel skal vi her jobbe med vinduet Min Datamaskin. Dersom du dobbeltklikker på dette ikonet, vil du få opp et vindu som ser mer eller mindre slik ut. Vinduer kan enten være minimerte, det vil si at de er fjernet fra skrivebordet og lagt ned ved siden av Start-knappen, de kan være maksimerte, det vil si at de fyller hele skjermen, eller de kan ligge på skrivebordet, hvor du kan flytte dem rundt og endre størrelse på dem. Det generelle ved vinduer er den øverste linjen og hjørnet nede til høyre. Det første ikonet fra venstre er programikonet (bilde av en PC). Dersom klikker en gang på dette ikonet, får du muligheten til å forandre vinduet eller avslutte programmet, og dersom du dobbeltklikker på det vil du avslutte programmet. På den høyre kanten er det tre ikoner, som fungerer som snarveier inn til programikonet. Det første minimerer vinduet, det andre maksimerer vinduet og det tredje stenger vinduet og avslutter programmet. Når vi maksimerer eller minimerer et vindu, vil det ikonet som vi brukte bli endret til et ikon der et lite vindu ligger på skrå over et annet. Dette ikonet gjenoppretter vinduet slik det var før vi minimerte eller maksimerte det. Når vinduet flyter fritt på skrivebordet, kan vi flytte på det ved å holde nede musknappen på den øverste, blå linjen, og så flytte musa rundt. Vinduet vil da flytte etter. Nede i det høyre hjørnet er det et felt som vi kan bruke til å endre størrelsen på vinduet. Ved å holde nede musknappen på dette skråfeltet, kan vi flytte musen rundt, og størrelsen vil endre seg tilsvarende. Alle vinduer har dessuten en menyrad. Denne finner vi under den øverste, blå linjen. Disse menyene kalles rullegardinmenyer, fordi dersom vi velger tittelen på en meny, dukker det opp en ny meny med nye alternativer, og denne ruller seg nedover skjermen som en rullegardin. Avslutning Vinduets status minimert maksimert fritt Vinduet er nede på startlinjen lagt ut over hele skjermen flytende på skrivebordet Dersom du ønsker å avslutte Windows 2000, er det viktig å gjøre ting i rett rekkefølge. Før en skrur av skjermen, bør en gå ned på 6

7 Filbehandling Startmenyen, velge Avslutt, Avslutt enda en gang og deretter trykke på knappen OK. På noen maskiner vil det stå Logge av i stedet for Avslutt. Trykk OK også i dette tilfellet. Da begynner maskinen å skrive til harddisken alle de filene som er åpne og gjør maskinen klar til neste gang noen skrur den på. Kort tid etter vil den skru seg av selv. Dersom du opplever maskinen ustabil, treg eller merkelig, kan det ofte hjelpe med en kjapp omstart. Filer Når vi jobber med en datamaskin, jobber vi med en eller flere filer. En fil kan enten være en programfil, en datafil eller et dokument. Programfiler bruker vi til å kjøre programmer, de ligger med fordel der de ligger, og vi skal ikke bruke mer tid på dem. Det vi skal bruke videre er datafiler under SPSS og dokumenter under Word. Disse filene henter vi inn i programmene og jobber med dem der, og alt det arbeidet vi legger ned ved maskinen blir lagret i filene. Når vi arbeider med en fil, bør den ligge på den lokale harddisken, og når vi er ferdige med dagens dont, bør vi kopiere filene ut på disketter, helst en hovedkopi og en sikkerhetskopi. Alle studenter har dessuten et eget hjemmeområde der man kan lagre filer. På dette området kan vi lagre filer på til sammen 60 MB. Kataloger For å lettere holde oversikten over filene, har vi muligheten til å legge dem i forskjellige kataloger eller foldere. Hver folder har muligheten for å inneholde flere foldere, på denne måten danner filsystemet et tre. På samme måte som på et tre, samler alle katalogene seg i en rot, som ligger helt i bunnen av filtreet. I rota av dette filtreet ligger de viktigste filene, som brukes når maskina skrues på. Lokal harddisk På hver maskin er det en harddisk, hvor vi har lagt inn de programmene vi trenger, dessuten har vi muligheten til å jobbe med dokumenter der. For å jobbe med dokumenter, er det en katalog som heter Kladd. Kladd-katalogen har god plass til å huse dokumentene mens vi jobber med dem. Diskett Vi trenger disketter for å kunne ta vare på det arbeidet vi gjør, men det er flere svakheter med en diskett. For det første er det veldig begrenset hvor mye vi får plass til på en diskett. For det andre kan den lett bli ødelagt, både ved at den kan bli fysisk knekt, men også ved at magnetfeltet som inneholder dokumentene kan bli forstyrret av andre magnetfelt, som for eksempel høyttalere. Derfor bør en ha omtanke for sine disketter og behandle dem deretter. 7

8 For å sikre oss best mulig, er det flere ting vi kan gjøre. 1. Oppbevar disketten i en boks av hard plast, Tapir selger dem for en billig penge. 2. Ta alltid sikkerhetskopi av disketten etter en arbeidsøkt. 3. Jobb aldri med dokumenter på disketten, men jobb på harddisken og kopier til diskett etterpå. Nettverk Maskinene på Dragvoll er koblet sammen i et nettverk, som gjør at de kan dele noen ressurser, som skriver og fellesområder. Datafilene som skal brukes i semesteroppgaven er lagt ut på en fellesdisk på serveren Luna. Dette fellesområdet kan alle maskinene nå samtidig. På nettverket kan tilgangen variere fra område til område. Noen områder, eksempelvis Kladd-området på serveren Luna, kan alle lese fra og skrive til. Andre områder, eksempelvis SV-Info-området på Luna, kan alle lese fra, mens bare de som har offisiell informasjon til kurs får skrive til dette området. Stasjoner Når en maskin skal nå et lager, enten det er en diskett, en lokal harddisk eller en nettverksdisk, bruker vi begrepet stasjon som mellomledd. Hver disk får sin bokstav, som vi i tur kan bruke for å nå filer som ligger der. Diskettstasjonen får alltid bokstaven A, mens den lokale harddisken får bokstaven C. Dersom vi får flere harddisker eller muligens en CD-Rom, vil de neste bokstavene bli tatt i bruk. Nettverksstasjonene kan få hvilken som helst bokstav. På studentmaskinene på Dragvoll er alle stasjonene etter C nettverksstasjoner. For å kunne nå en fil, har vi et system der hver fil får et unikt navn, som består av stasjon, katalog og filnavn, for eksempel C:\Kladd\Semesteroppgave.Doc. Her er C: stasjonen, den lokale harddisken, \Kladd\ er navnet på katalogen og Semesteroppgave.Doc er navnet på filen. Utforskeren i Windows 2000 Windows 2000 kommer med et program som heter Utforskeren. Med dette programmet får vi tilgang til filene som ligger på de forskjellige stasjonene på en maskin. Utforskeren finner en ved å trykke på startknappen, gå inn på Programmer og Tilbehør. Vi vil da få opp en oversikt over alle stasjonene på den maskinen vi sitter ved. Dobbelklikker vi på en stasjon, vil vi få se filene og katalogene som ligger på den stasjonen. Utforskeren har også en menylinje, med fire punkter: Fil, som gir adgang til kommandoer for å påvirke filer direkte, som å slette dem eller endre navn på dem 8

9 Rediger, som er en meny man finner i nesten alle programmer. Den burde het Klipp og Lim, for det er det vi kan gjøre. Vi kan klippe ut en fil fra en stasjon og lime den inn i en annen stasjon Vis, som er den viktige menyen under Utforskeren. Her kan vi endre utseende på Utforskeren og tilpasse litt Hjelp, som gir lett tilgang til hjelpsystemet under Windows 2000 Under Vis-menyen er det mulig å bestemme hvordan filene skal presenteres i Utforskeren. For å få mest mulig oversikt over en stasjon, bør man velge Detaljer. Da blir hver fil representert med et lite ikon, navnet og forskjellig informasjon om filen, slik som størrelse, datostempel og filtype. Vil vi ha enklere grensesnitt, kan vi velge Store ikoner. Da blir hver fil representert med et stort ikon og navnet. Ikonet angir veldig lett hva slags fil dette er. Er det en Word-fil, vil det være et Word-ikon som kommer opp. Under Vis-menyen har vi også mulighet til å påkalle en verktøylinje. Dersom vi velger den øverste kommandoen på Vis-menyen, vil det komme en hendig knapperad mellom menylinjen og filvinduet. Ved å flytte musen rundt på de forskjellige knappene og holde den i ro noen sekunder, kan man få opp en kjapp beskrivelse av den kommandoen som er knyttet til knappen. Utforskeren gir oss muligheten til å flytte eller kopiere filer og kataloger. Forskjellen på å flytte og å kopiere en fil er at når vi flytter den, så blir den slettet fra sin opprinnelige plass. Merking av filer Det er ofte vi vil gjøre noe med flere filer samtidig. For å gjøre dette, må vi merke de filene vi vil gjøre noe med. Dersom vi velger en fil med venstre musknapp, vil den bli framstilt med hvit tekst på blå bunn. Dette betyr at filen er valgt. For å velge flere, kan vi holde inne enten Shift- eller Control-knappen på tastaturet. Shift er den samme knappen vi bruker for å få store bokstaver, mens Control er rett under Shift. Dersom vi velger en fil, og så holder nede Shift mens vi velger en annen, vil vi merke alle som ligger mellom disse to filene. Holder vi nede Control, vil vi merke hver ny fil vi velger. Kopiering Filbehandling går i prinsippet ut på å ha kontroll over filer og kataloger, og det viktigste verktøyet er å kunne kopiere filer fra en katalog til en annen katalog, fra en stasjon til en annen stasjon. En typisk arbeidsdag vil kanskje se slik ut: 1. Kopier de(n) filen(e) du skal jobbe med fra disketten din til Kladdkatalogen på den lokale harddisken dersom du skal jobbe videre med et dokument 2. Kopier de(n) datafilen(e) du trenger fra nettverket til Kladdkatalogen på den lokale harddisken dersom du trenger noen datafiler 9

10 3. Mens du arbeider, lagrer du arbeidet ditt på den lokale harddisken. 4. Når du er ferdig avslutter du de programmene du har jobbet med og lagrer igjen på den lokale harddisken 5. Deretter kopierer du de filene du har jobbet med tilbake til disketten og hjemmeområdet 6. Ta en sikkerhetskopi også, just in case 7. Tilslutt sletter du det du har lagret på den lokale harddisken Kopiering fra diskett til kladdområdet For å kopiere en eller flere filer fra en diskett til Kladd-katalogen på harddisken gjør vi som følger: 1. Finn Min datamaskin 2. Finn Diskettstasjonen (A:) 3. Velg den eller de filene du vil kopiere 4. Trykk på en av de filene som er merket med høyre musknapp 5. Velg Send til 6. Velg Kladdmappen Kopiering fra nettverk til Kladdområdet For å kopiere en eller flere filer fra nettverket til Kladd-katalogen på harddisken gjør vi som følger: 1. Finn Min datamaskin 2. Finn SV-info på Luna 3. Velg ISS 4. Velg SOS Velg den eller de filene du vil kopiere 6. Trykk på en av de filene som er merket med høyre musknapp 7. Velg Send til 8. Velg Kladdmappen Kopiering fra Kladdområdet til diskett For å kopiere en eller flere filer fra Kladd-katalogen på harddisken til en diskett gjør vi som følger: 1. Finn Min datamaskin 2. Finn Kladdmappe på Harddisk 3. Velg den eller de filene du vil kopiere 4. Trykk på en av de filene som er merket med høyre musknapp 5. Velg Send til 6. Velg 3½-tommers diskett 7. Gjenta dette for backup-disketten Sikkerhetskopiering av en hel diskett 1. Sett disketten du skal kopiere fra i diskettstasjonen 2. Dobbeltklikk på Min datamaskin 3. Trykk med høyre musknapp på diskettstasjonen 4. Velg Kopier diskett 5. Bytt diskett når du får beskjed om det 10

11 Andre aktuelle filkommandoer For å slette en eller flere filer, merker/velger man de man vil slette og trykker på Delete-tasten, som sitter over piltastene, litt inn på vestre side av tastaturet For å bytte navn på en fil, velger man filen, og trykker på filen med høyre musknapp for å få opp menyen for filer. Her er Gi nytt navn et av alternativene Oppgaver Til disse oppgavene trenger du en diskett, som bør være av type High Density, IBM formatert. Er disketten svart, så er det et godt tegn. Disketter fås kjøpt hos Tapir. Oppgave 1: Skru av og på maskina. Skru av den maskina du sitter ved kontrollert og fint, og skru den på igjen. Oppgave 2: Manøvrering på Start-menyen Under Start-menyen finner du flere undermenyer, og nederst i en av disse undermenyene finner du spillet Minesveiper Finn spillet minesveiper ved å følge tråden gjennom start-menyen (Start-menyen Programmer Tilbehør Spill Minesveiper) Et annet sted ligger SPSS Tutorial. Finn dette programmet også Oppgave 3: Kopiering av filer Under Min datamaskin finner du SV-info på Luna. Dette er en snarvei til en nettverks-stasjon der datafilene for dette kurset ligger. Ved å velge dette menyalternativet, vil du få opp et filbehandlingsvindu, med flere underkataloger. Den katalogen som er aktuell for dette kurset, er katalogen ISS, som igjen har flere underkataloger. Det du skal gjøre, er å traversere dette filtreet ned til katalogen som heter SOS1002, og kopiere ut ei av datafilene derfra. Oppgave 4: Bytte navn på ei fil Dersom du fikk til oppgave 3, skal du nå ha ei fil på disketten. Du skal nå bytte navn på denne fila til SPSS.sav Et hint ved denne oppgaven er at kommandoen Gi nytt navn er en relevant kommando for ei fil. Det kan være lurt å lese avsnittet om mus om igjen, dersom du står fast. Oppgave 5: Kopiering fra diskett til Kladd-katalogen Kopier filen på disketten til Kladd-katalogen på den lokale harddisken. Oppgave 6: Sletting av fil Slett filen fra Kladd-katalogen igjen. Å slette en fil er også en relevant kommando for en fil, bruk løsningen fra oppgave 3. 11

12 Kapittel 2: SPSS En introduksjon Oppstart av SPSS For å starte opp SPSS, går vi ned på Start-menyen og velger linjen der det står SPSS. Hvis det ligger et SPSS-ikon på skrivebordet kan en også trykke der. Om en stund dukker det da opp et vindu med en meny, en knapperad og et ruteark. Under rutearket står det SPSS Processor is ready. Dette er dataområdet i SPSS, hvor vi henter inn tallene som vi vil jobbe med. I tillegg til dette dataområdet har vi i SPSS 11.0 tre andre vinduer som vi kan møte, Variable View, Syntax og Output. Variable View gir oss opplysninger om variablene som er med i datasettet. Vi får blant annet informasjon om variablenes verdier og målenivå. Syntax-vinduet stammer fra tiden før Windows, mus og multitasking, hvor man måtte skrive inn kommandoene. Dette har også i dag flere fordeler når man skal ha store, presise operasjoner, men det er vesentlig mer tidkrevende enn bruk av det grafiske brukergrensesnittet. Derfor er det bare rent unntaksvis at enkelte av dere kan få bruk for det og vi kommer ikke til å si mye mer om dette vinduet. Output-vinduet gir oss resultatene av de beregningene SPSS har utført, det kommer automatisk opp når SPSS er ferdig med en beregning. Outputvinduet er delt i to deler. Den venstre halvdelen har en katalog over alle de beregningene vi har kjørt, mens den høyre viser fram resultatet fra den beregningen vi har valgt på venstre halvdel. Dersom du ønsker å fordype deg mer i SPSS enn det som blir tatt opp her, kan du lese SPSS-1 av Kyrre Svarva, som er tilgjengelig fra ITseksjonen ved SVT-fakultetet. Datamatrisen Datamatrisen er utformet som et ruteark, der vi har vertikale kolonner og horisontale rader. Hver kolonne representerer en variabel og hver rad representerer en enhet. Enhetene er som oftest intervjuobjekter, personer som svarer på en undersøkelse. Spørsmålene i undersøkelsen blir omgjort til variabler, siden svarene som kommer inn varierer. En rute inneholder dermed et intervjuobjekts svar på et spørsmål, eller en enhets verdi på en variabel. Dersom variabelen er ALDER og personen er født i 1975, vil verdien bli 27 (hvis undersøkelsen er foretatt i 2002). Den øverste raden og kolonnen lengst til venstre har en grå farge. Dersom vi velger en av disse grå rutene, vil vi merke hele raden eller hele kolonnen Dersom vi dobbelklikker på et av variabelnavnene, vil vi komme til Variable View vinduet. Der står en beskrivelse av variabelen. En av kolonnene i dette vinduet har navnet Label. Trykker vi i en rute i denne kolonnen dukker det opp en liten grå firkant. Ved å klikke på denne vil vi her få se hvilket navn som er satt til de forskjellige 12

13 verdiene. For eksempel vil verdien 1 bety Very interested i variabelen AQ1. Denne informasjonen får vi også fram ved å trykke på Utilities i det grå feltet øverst på skjermen (rullegardinmenyen) og deretter på Variables Slike datamatriser blir lagret i filer som får benevnelsen.sav, det gjør at Windows 2000 gjenkjenner disse som SPSS-filer. Menyen Øverst i SPSS-vinduet er det en menylinje med 10 forskjellige toppalternativer: File-menyen har kommandoer og alternativer for å lagre deler av SPSS, skrive ut resultater og hente inn nye filer i SPSS Edit-menyen gir deg muligheten til å kopiere mellom forskjellige vinduer og programmer, eksempelvis kan du bruke Edit-menyen til å kopiere tall fra SPSS til Word eller kopiere datamatrisen over i Excel View-menyen gir deg mulighet til å tilpasse utseende av SPSS, men dersom du gjør det, er det ikke sikkert beskrivelsen i dette heftet stemmer Data-menyen jobber mot datamatrisen og lar deg endre datamatrisen systematisk. Denne menyen skal vi ikke gå videre inn på Transform-menyen har kommandoer for å bearbeide verdier og variabler Analyze-menyen er den sentrale menyen for å kjøre statistisk analyse av datamaterialet Graphs-menyen gir tilgang til grafer og grafisk analyse, men det skal vi ikke gå videre inn på Utilities-menyen har noen enkle hjelpemidler for å få ut informasjon fra datamatrisen og SPSS Window-menyen gir oss muligheten til å holde orden på de vinduene som vi har i SPSS Help-menyen gir tilgang til hjelp på SPSS, men denne hjelpetjenesten er veldig spesifikt rettet mot funksjoner i SPSS og gir mindre generell informasjon I resten av heftet vil menyene bli henvist på formen Analyze Descriptive Statistics Frequencies, som betyr alternativet Frequencies i undermenyen Summarize under hovedmenyen Statictics. Innhenting av data Etter å ha åpnet SPSS er det to måter å hente inn data på. Den ene er å gå gjennom menyen, File Open. Da får man opp en dialogboks hvor man kan hente inn den aktuelle fila. Den andre metoden er å gå gjennom Utforskeren. Ved å gå ned på Startmenyen og hente opp Kladdmappe på harddisk, vil vi få opp oversikten over de datafilene som ligger i kladdområdet. Nå kan vi 13

14 dobbelklikke på den filen vi vil åpne, og SPSS vil da hente den inn. Dersom SPSS ikke er startet, vil Utforskeren også starte SPSS. Utføring av kommandoer og bruk av dialogbokser SPSS har to måter å kjøre kommandoer på, en enkel og en vanskelig. Vi fokuserer i dette heftet kun på den enkle, men vi skal nevne at Syntaxvinduet er til for å kunne spesifisere kommandoer på et mer detaljert nivå enn det som er mulig gjennom menyene. Den enkle måten å utføre en kommando på, er å finne den i sin meny. De kommandoene som vi skal bruke til analysen, finnes under menyen Analyze. Vi skal også bruke noen av kommandoene under menyen File, Edit og Transform. For eksempelet skal vi nå kjøre gjennom en enkel kommando. Først må vi velge en datafil. Vi henter Eu94.sav fra nettet, og legger den på kladd før vi så henter den inn i SPSS. Denne operasjonen bør du greie etter å ha gjennomgått kapittel 1. Vi velger Analyze Descriptive Statistics Descritives. Nå får vi opp en dialogboks som denne. Liste over tilgjengelige variabler Liste over valgte variabler Knotten som flytter variabler Rullefelt. Ved å dra boksen nedover eller bruke pilene vil du se resten av variablene I venstre kolonne er det en komplett liste over alle variablene i fila, mens i høyre kolonne er listen over de variablene vi har valgt. Midt mellom de to kolonnene er det en knapp. Denne knappen flytter variabler fra den ene kolonnen til den andre. Dette er standard for SPSS, og denne formen kommer til å gå igjen i mange dialogbokser. Helt i høyre kant av dialogboksen er det noen knapper. De knappene som er farget grå kan vi se bort i fra. OK Utfører kommanden Paste Sender kommandoen til syntaksvinduet Reset Renser dialogboksen for alle valg vi har gjort Cancel Avslutter dialogboksen uten å kjøre kommandoen Help Gir hjelp om akkurat denne dialogboksen Options En ny dialogboks med flere alternativer Nederst i dialogboksen er det en avkrysningsboks. Slik den står nå, er den ikke valgt. Trykker vi i den, vil det komme en hake i den hvite ruten, noe som indikerer at den er valgt. 14

15 For å kjøre denne kommandoen, må vi først velge hvilken variabel vi vil behandle. Når det er flere variabler i fila enn hva det er plass til i variabelkolonnen, kan vi bruke rullefeltet for å bla oss gjennom listen av variabler. Vi kan enten flytte på den grå boksen eller bruke pilene i begge ender av rullefeltet. Vi skal velge variabelen AQ1, og det gjør vi ved å velge den med musa, og deretter trykke på pilen mellom kolonnene. Da kommer AQ1 over i den andre kolonnen og vi kan trykke på OK-knappen. Da forsvinner dialogboksen, og Output-vinduet dukker opp med det innholdet som vises på neste side. Behandling av resultater Descriptives Descriptive Statistics AQ1 Valid N (listwise) Std. N Minimum Maximum Mean Deviation Dette er resultatet fra forrige side. Overskriften forteller oss at vi har kjørt kommandoen Descriptives. I tabellen under kan vi lese at variabelen AQ1 er undersøkt hos 3353 enheter. Alle disse enhetene hadde en gyldig verdi, det vil si at N er identisk med valid N. Minimumsverdien er 1 mens maksimumsverdien er 4. Gjennomsnittet er 2,44 og standardavviket er på 0,71. Denne informasjonen kan vi lese slik den står, men vi er ofte interessert i å bruke den andre steder. Vi kan kopiere den til et annet program som for eksempel Word, lagre den for senere bruk eller skrive den ut. For å gjøre det må vi ta en titt på Output-vinduet. 15

16 Dette vinduet er delt i to. På venstre side har vi et tre med alle resultatene i. Dette treet har tre nivåer: Det øverste nivået heter SPSS Output, og fungerer som stammen i et katalogtre Hver gang vi kjører en kommando, vil det komme en ny grein på stammen. Tittelen til denne greinen forteller hvilken type kommando vi har kjørt, i vårt eksempel står det Descriptives Det siste nivået er de forskjellige delene av et resultat. I vårt eksempel er tittelen og tabellen to forskjellige deler av resultatet fra kommandoen Descriptives Foran hvert resultat er det en boks med enten en pluss eller en minus i. Dersom du trykker på denne, vil du kunne skjule eller vise de enkelte delene av resultatet. Den venstre siden fungerer dermed i praksis som et arkivskap der du har rask adgang til de tabellene og figurene du trenger til en hver tid. Når du velger en grein vil innholdet i denne greinen komme fram på høyre side av Outputvinduet. Du bør kjøre noen kommandoer for å bli litt kjent med disse funksjonene. For å skrive ut et resultat, velger du resultatet i venstre side, og trykker på utskriftsikonet. Da får du opp en ny dialogboks der du bare velger OK før du stiller deg i køen ved skriveren. For å lagre et resultat, velger du resultatet i venstre side og trykker på lagringsikonet. Da får du opp en ny dialogboks der du blir bedt om et navn på filen. SPSS velger i utgangspunktet Output1.spo som navn, men du står fritt til å endre dette. For å kopiere et resultat må du også først velge resultat i den venstre siden. Deretter kopierer du det fra SPSS ved å velge Edit Copy objects. Til slutt går du til Word (eller et annet program dersom du ikke bruker Word) og velger Rediger Lim inn utvalg. Da kommer det 16

17 opp en dialog med en liste over forskjellige utvalg. Velg Formatert tekst [rtf] og trykk på OK. Dersom du ønsker å bruke tabellen fra SPSS, bør du redigere den litt først. SPSS lager ikke tabeller på norsk, derfor må det oversettes litt hist og pist. For å redigere en tabell dobbelklikker du på tabellen. Nå kan du endre de rutene du vil ved å dobbelklikke i dem. I de fleste tilfeller blir det dog raskere og bedre dersom du gjør det i Word direkte. Hvordan en lager en tabell i Word kommer vi tilbake til lengre ut i heftet. Ikonene Ikonene ligger under menylinjen og gir oss stort sett snarveier til forskjellige kommandoer i SPSS. De viktigste er: Åpne fil. Hva slags fil som åpnes avhenger av hvilket vindu som er aktivt. Er f.eks. datavinduet aktivt, vil du kunne åpne en datafil. Lagre fil. Hva slags fil som lagres avhenger av hvilket vindu som er aktivt. Er f.eks. output-vinduet aktivt, er det innholdet i dette vinduet som blir lagret. Skriv ut. Hva som blir skrevet ut avhenger av hvilket vindu som er aktivt. Er f.eks. et chart-vindu aktivt, er det innholdet i dette vinduet som blir skrevet ut. Gjenkall dialogboks. De siste dialogboksene du har brukt "huskes" av SPSS. Du får dem tilbake ved å klikke på denne knappen. Gå til chart-vinduet eller chart carousel. Har du flere chart-vinduer åpne, får du dem fram etter tur ved å klikke her. Har du ikke noe åpent chart, har denne knappen ingen effekt. Gå til data-vinduet. Husk at det alltid er ett og bare ett datavindu i SPSS. Klikker du her, blir dette vinduet aktivt. Gå til enhet nummer. Du får fram en dialogboks der du skriver nummeret på enheten du vil se nærmere på. Datavinduet blir aktivt om det ikke allerede er det. Variabelinformasjon. Du får fram en informasjonsboks der du kan slå opp og finne informasjon om samtlige variabler i den aktive datafila. Syntax-hjelp. Har du merket en kommando i et Syntax-vindu på forhånd, vil SPSS slå opp på hjelp-teksten for denne kommandoen. Utfør kommandoer. Denne knappen virker bare når et Syntax-vindu er aktivt. Har du på forhånd merket en eller flere kommandoer, blir disse utført. Ellers utføres den kommandoen innsettingspunktet befinner seg i. Sett inn enhet. Plasser først cellemarkeringen på en bestemt enhet i datavinduet. Klikk så her for å sette inn en ny enhet (rad) på denne enhetens plass. Enheten du plasserte cellemarkeringen på flyttes en plass nedover. Sett inn variabel. Plasser først cellemarkeringen på en bestemt variabel i datavinduet. Klikk så her for å sette inn en ny variabel (kolonne) på denne variabelens plass. Variabelen du plasserte cellemarkeringen på flyttes en plass mot høyre. Vis verditekster. I datavinduet vises normalt innholdet i de numeriske variablene som tall. Hvis du har definert verditekster, kan du klikke her for å få vist disse istedet for tallkodene. Bruk variabelsett. I SPSS er det mulig å gruppere variabler i "sett" for å bestemme hvilke variabler som skal vises i de ulike dialogboksene. Har du definert slike variabelsett, klikker du her for å bestemme hvilket sett du vil bruke. NB: Å definere slike variabelsett er neppe aktuelt om du ikke har en virkelig stor datafil. 17

18 Oppgaver Angre. Med denne knappen kan en angre på operasjoner en har utført. Hvis en har lagret endringene vil imidlertid denne knappen ikke fungere. Pila er da grå i stedet for blå. Gjøre om igjen. Med denne knappen kan en gjøre om igjen operasjoner som en først har angret på. Heller ikke denne knappen vil fungere etter at en har lagret SPSS-fila. Søk. Med søkeknappen kan en søke etter verdier i de ulike variablene ved å plassere muspekeren i den kolonnen en vil. Oppgave 1 Hent inn Levekårsundersøkelsen 95 Variabelen IOSKJONN har to verdier, hva står de for? Hvilket kjønn har de fire øverste enhetene? Oppgave 2 Hvor mange personer er det i denne datafila? Hvor gammel er den eldste personen i denne datafila? Hvor gammel er den yngste? Hvor gammel er gjennomsnittspersonen i denne fila? Alle svar skal oppgis i fullstendige setninger Oppgave 3 Hva er det spurt etter i variabelen SPM24? Kjør kommandoen Descriptives på SPM24 uten at du kjører noen andre variabler Hva forteller denne variabelen oss? Kjør kommandoen Frequencies (Analyze Descriptive Statistics Frequencies) på SPM24 Bruk litt tid katalogen på venstre side av Output-vinduet Skjul resultatene Få dem fram igjen Dette er en treningssak som etter hvert kommer til å sitte som støpt. 18

19 Kapittel 3: Bivariat dataanalyse I dette kapittelet skal vi gå gjennom de kommandoene på Analyzemenyen som vi trenger på dette kurset. Frekvensfordeling Det er alltid en god ide å starte med en frekvensfordeling. Frekvensfordelingen gir informasjon om: Variabelens meningsinnhold; hva mener majoriteten, hvor mange prosent mener hva? Variablenes fordeling; er f.eks. variabelen sterkt skjevfordelt? Om variabelen bør omkodes: Er vet ikke -gruppen inkludert, bør den kodes til missing Dersom datasettet har en kontinuerlig aldersvariabel, eksempelvis fra 18 til 79 år, kan alderen omkodes til aldersgrupper For å kjøre en frekvensfordeling, velger vi Analyze Descriptive Statistics Frequencies. Da får vi opp en dialogboks som ser slik ut: I venstre kolonne ligger alle variablene i fila alfabetisk sortert. Det ligger lite informasjon i selve variabelnavnet om hva variabelen inneholder. For å finne ut hva den heter, kan vi enten velge Utilities Variables eller kikke i Variable View eller vi kan ta en titt på den variabeloversikten som følger med dette heftet Når vi vet hvilke variabler vi skal se på, velger vi dem og legger dem over i høyre kolonne med pil-knappen mellom kolonnene. For å kjøre en enkel frekvensoversikt, er dette nok, så vi trykker på OK-knappen. På illustrasjonen er OK-knappen tåkete, det vi si at dialogboksen ikke er ferdig utfylt og at vi har noen valg vi må gjøre før vi kan kjøre noen kommandoer. 19

20 Eksempel på en frekvensfordeling Vi skal kjøre en frekvensfordeling på variabelen KJØNN (SEX) fra EUundersøkelsen fra Vi går inn på Analyze-menyen, og velger undermenyen Descriptive Statistics. På denne menyen velger vi Frequencies. Vi velger variabelen SEX og trykker på OK. Da får vi opp Output-vinduet med følgende tekst: Frequencies Statistics SEX N Valid Missing Valid Total MALE FEMALE Total SEX Valid Cumulative Frequency Percent Percent Percent Vi får opp en overskrift og to tabeller. Den øverste tabellen viser hvor mange enheter som er med, hvor mange av dem som har en gyldig verdi og hvor mange som mangler en gyldig verdi. Her leser vi at alle har greid å besvare spørsmålet om hva slags kjønn de er. Den andre tabellen går på variabelen SEX. Helt til venstre kan vi lese ut verdinavnene på de forskjellige verdiene. Under disse navnene ligger linjen for totalverdiene for de gyldige verdiene. Helt nederst ligger linjen for totalsummen for samtlige verdier, gyldige eller ikke. Bortover har vi fortløpende: Frequency er det faktisk observerte antallet enheter med denne verdien i denne variabelen. Percent er frekvensen delt på det totale antallet enheter Valid Percent er frekvensen delt på de enhetene som har en oppgitt verdi, Valid Cases. Det betyr at vi ser bort fra alle de andre enhetene i denne kolonnen. Cumulative Percent er summen av prosentandelene fra den første verdien til den aktuelle verdien. Oppskrift på en frekvensfordeling 1. Velg Analyze Descriptive Statistics Frequencies 2. Velg den eller de variablene du vil bruke i den venstre kolonnen 3. Flytt dem over i høyre kolonne med knappen mellom kolonnene 4. Trykk på OK 20

21 Bivariat krysstabell Når en skal legge resultatene en har fått i SPSS inn i en semesteroppgave eller lignende, tar det seg best ut om de legges inn i Word-tabeller. For bivariate tabeller gjøres det på følgende måte: Oppskrift på tabeller i Word 1. Sett innsettingspunktet der du vil ha tabellen 2. Velg tabell-ikonet på knapperaden, og dra musa i retning det høyre hjørnet av skjermen 3. Du skal ha den uavhengige variabelen bortover, mens du har den avhengige variabelen nedover 4. For en tabell med en uavhengig variabel som har to kategorier, trenger du tre ruter bortover (To pluss en i venstre marg) 5. For en tabell med to kategorier i den avhengige variabelen trenger du fem ruter nedover (To kategorier pluss en rute øverst til den uavhengige variabelen pluss to nederst for summering av prosenter og frekvenser) 6. For å legge streker rundt tabellen, bruker vi verktøyraden Kantlinjer 7. Trykk på Kantlinje-ikonet 8. Velg hele tabellen ved å trykke i ruten øverst i venstre hjørne og dra til nederste høyre hjørne eller trykk ALT + 5 på det numeriske tastaturet 9. Du kan legge forskjellige streker på forskjellige kanter ved å bruke ikonene på Kantlinje-raden. Strektykkelsen endrer du i ruten lengst til venstre. Prøv deg fram til det du liker 10. For å slå sammen to ruter, merker du dem med musa og velger Tabell Slå sammen celler 11. Deretter fyller du ut tabellen med etiketter og tall Med bivariate krysstabeller kan vi studere hvordan to eller flere variabler samvarierer. Vi kan f.eks. studere hvorvidt det er forskjeller i sysselsettingsfrekvensen for menn og kvinner. Vi har da to variabler: Betalt jobb per i dag? (AQ54) og Kjønn (SEX). Disse variablene henter vi fra datasettet EU-undersøkelsen 94. For å kjøre en bivariat krysstabell, går vi inn på menyen Analyze Descriptive Statistics Crosstabs. Dialogboksen vi får opp da ser slik ut: 21

22 Igjen ser vi at den venstre kolonnen inneholder alle variablene fra datafilen, men den høyre siden er ganske annerledes i forhold til de dialogboksene vi har sett på så langt. Vi har tre bokser på høyre side, og vi har tre knapper for å overføre variabler. Når vi nå skal lage en krysstabell mellom AQ54 (Betalt jobb per i dag?) og SEX (Kjønn), plasserer vi en variabel i hver av de to øverste boksene. Vi legger vanligvis den avhengige variabelen i den øverste boksen, rekker eller Rows og den uavhengige variabelen i boksen under, kolonner eller Columns. Siden vi går ut fra at kjønn påvirker hvorvidt folk har en jobb eller ikke, legger vi AQ54 i den øverste ruten, mens vi legger kjønn i ruten under. Den tredje boksen bruker vi for å lage trivariate krysstabeller. Den trenger vi ikke bry oss om. I dialogboksen har vi fire knapper, Exact, Statistics, Cells og Format. Vi skal konsentrere oss om Cells-knappen og Statistics-knappen. De to andre skal vi ikke gå videre inn på. Trykker vi på Cells-knappen, vil vi få opp en ny dialogboks med noen avkrysningsbokser i. Disse boksene er gruppert inn i tre. Counts Observed den faktiske frekvensen i hver rute i krysstabellen Expected dette kommer vi tilbake til i forbindelse med kjikvadratet Percentages Row horisontal prosentuering Column vertikal prosentuering Total totalprosentuering Residuals, som vi ikke skal gi oss mer inn på her. 22

23 Crosstabs I en standard krysstabell skal Observed og Column være avkrysset, dvs. at det er en hake i boksen til venstre. Når dette er gjort, trykker vi på Continue-knappen for å gå tilbake til den opprinnelige dialogboksen. Denne dialogboksen er ferdig utfylt, slik at det er klart for å lage krysstabellen. Vi trykker på OK, dialogboksen forsvinner, og resultatet kommer opp i Outputvinduet. Case Processing Summary AQ54 * SEX Cases Valid Missing Total N Percent N Percent N Percent % 7.2% % AQ54 * SEX Crosstabulation AQ54 Total YES NO Count % within SEX Count % within SEX Count % within SEX SEX MALE FEMALE Total % 63.8% 69.7% % 36.2% 30.3% % 100.0% 100.0% Den øverste tabellen forteller oss at 7 personer eller 0,2 % av de som svarte ikke har svart på enten sitt kjønn eller sin arbeidssituasjon, slik at de blir å oppfatte som missing. Den neste tabellen er den som egentlig er interessant. I hver rute står det to tall, den observerte frekvensen og et prosenttall. Prosenttallet er regnet ut for hver kolonne, slik at når vi leser 74,8 % i ruten øverst til venstre, så betyr det at 74,8 % av alle menn har en jobb. Det kan vi kontrollere ved å dele 1346 menn med jobb på 1800 menn totalt. Vi ser også at de to prosenttallene for menn lagt sammen blir 100 %. Når vi skal beskrive sammenhengen mellom kjønn og lønnet arbeid, er det prosentene vi sammenligner, ikke frekvensen. Dette er fordi prosentforskjeller er standardiserte og dermed kan vi sammenligne forskjellige tabeller. Vi analyserer altså i motsatt retning av prosentueringen. Oppskrift på en bivariat krysstabell 1. Velg Analyze Descriptive Statistics Crosstabs 2. Velg knappen Cells 3. Kryss av for Counts: Observed 23

24 Kjikvadrattesten 4. Kryss av for Percentages: Column 5. Velg knappen Continue 6. Finn den avhengige (den som blir påvirket) variabelen i den venstre kolonnen 7. Velg den og trykk på pil-knappen til venstre for Row[s]-ruten 8. Finn den uavhengige (den som påvirker) variabelen i den venstre kolonnen 9. Velg den og trykk på pil-knappen til venstre for Column[s]-ruten 10. Sjekk at den avhengige variabelen ligger i Row[s]-ruten 11. Sjekk at den uavhengige variabelen ligger i Column[s]-ruten 12. Trykk på OK Når vi har påpekt en sammenheng mellom to variabler, er det interessant å undersøke om denne sammenhengen er signifikant eller ikke. Vi kan få SPSS til å regne ut dette for oss. Når vi skal signifikansteste en tabell, går vi fram på samme måte som da vi satte opp en bivariat tabell. Vi skal bruke Kjønn og Betalt jobb per i dag? denne gangen også. 1. Velg Analyze Descriptive Statistics Crosstabs 2. Velg knappen Cells 3. Kryss av for Counts: Observed 4. Kryss av for Percentages: Column 5. Velg knappen Continue 6. Finn den avhengige (den som blir påvirket) variabelen i den venstre kolonnen 7. Velg den og trykk på pil-knappen til venstre for Row[s]-ruten 8. Finn den uavhengige (den som påvirker) variabelen i den venstre kolonnen 9. Velg den og trykk på pil-knappen til venstre for Column[s]-ruten 10. Sjekk at den avhengige variabelen ligger i Row[s]-ruten 11. Sjekk at den uavhengige variabelen ligger i Column[s]-ruten Dersom vi nå trykker OK, får vi ut en bivariat krysstabell. Vi skal gjøre en liten endring først. Vi skal velge knappen Statistics og gjøre en endring i den dialogboksen som nå kommer opp. Øverst i det venstre hjørnet er det en avkrysningsboks som har etiketten Chi-Square. Denne boksen skal krysses av, og da kan vi velge Continue. Da er endringen gjort og vi kan velge OK for å få en krysstabell med signifikanstesting. Det som kommer nederst i Output-vinduet ser slik ut: 24

25 Pearson Chi-Square Continuity Correction a Likelihood Ratio Fisher's Exact Test Linear-by-Linear Association N of Valid Cases Value b Chi-Square Tests df Asymp. Sig. (2-sided) Exact Sig. (2-sided) Exact Sig. (1-sided) a. Computed only for a 2x2 table b. 0 cells (.0%) have expected count less than 5. The minimum expected count is Korrelasjonsmål I kolonnen til venstre står listen over alle de forskjellige kjikvadratene som SPSS kan regne ut. Vi skal bare se på den øverste, Pearson. Value den faktiske kjikvadratverdien, dette tallet er det samme som vi ville fått om vi hadde regnet det ut for hånd DF Degrees of Freedom, eller antallet frihetsgrader. Asymp. Sig. Det signifikansnivået som SPSS har regnet ut for denne tabellen. Vi ignorerer de to siste rutene. Vi regner gjerne med et signifikansnivå på 5 % eller 0,05. Det vil si at dersom det tallet som står øverst under Significance-kolonnen, den såkalte p-verdien, er større enn 0,05, så er ikke sammenhengen signifikant. Det tallet vi har her er 0,000 og det er langt under 0,05, dermed er den sammenhengen vi har funnet her statistisk signifikant. Dette kan vi også finne ut ved å slå opp på side 487 i Kristen Ringdals bok Enhet og mangfold (2001). Der kan vi lese at for 5 % (0,05) signifikansnivå og 1 frihetsgrad er den kritiske verdien 3,84. Verdien her er 47,116, noe som er langt over, dermed er sammenhengen signifikant. En annen måte å måle styrken i sammenhengen mellom to variable på er å benytte ulike korrelasjonsmål. Før en avgjør hva slags korrelasjonsmål en ønsker å bruke må en finne ut hvilket målenivå variablene er på. Den variabelen med det laveste målenivået bestemmer hva slags mål vi kan bruke. Er det laveste målenivået nominalnivå skal vi bruke Phi og Cramer s V. Ordinalnivå tillater bruk av Gamma, Kendalls s tau-b og Kendall s tau-c. Er variabelen kontinuerlig må vi benytte t-test (se nedenfor) eller bivariat regresjon. 25

26 Får å undersøke korrelasjonene går vi inn via Analyze Descriptive Statistics Crosstabs, plasserer den avhengige variabelen i Row[s], den uavhengige i Column[s]. Trykk deretter på knappen som heter Statistics, og kryss av på de korrelasjonsmålene som det er tillatt å bruke. I og med at begge de to variablene i eksempelet vårt er på nominalnivå krysser vi av for Phi and Cramer s V. SEX (kjønn) har verdiene mann og kvinne, mens AQ54 (Betalt jobb pr. i dag) har verdiene ja og nei. Verdien (som er lik for begge korrelasjonsmålene hvis den ene variabelen har to verdier) på 0,119 indikerer at sammenhengen mellom de to variablene ikke er så veldig sterk, selv om det riktignok ikke finnes noen fasitløsning på hva som er en sterk sammenheng. Imidlertid, som vi ser i kolonnen Approx. Sig., er sammenhengen signifikant fordi den er under 0,05. Symmetric Measures Nominal by Nominal N of Valid Cases Phi Cramer's V a. Not assuming the null hypothesis. Value Approx. Sig.,119,000,119, b. Using the asymptotic standard error assuming the null hypothesis. Analyser av gjennomsnitt Gjennomsnittsanalyser går ut på å studere forskjeller mellom grupper når den avhengige variabelen er kontinuerlig. Det vil si variabler som er målt på intervall- eller forholdstallsnivå, men de brukes også ofte for å beskrive forskjeller for ordinalvariabler. Hvis vi sammenligner to grupper (for eksempel menn og kvinner) benytter vi vanligvis en t-test, og hvis vi sammenligner mer enn to grupper bruker vi en F-test. Hensikten med disse testene er å teste hypoteser om populasjonsgjennomsnittet til en variabel på grunnlag av utvalgsgjennomsnittet. Det vi si at vi kan bruke denne testen til undersøke om eventuelle forskjeller mellom grupper i utvalget er så store at vi også kan hevde at disse gruppene har ulike gjennomsnitt i populasjonen. Fordeling av gjennomsnitt på ulike grupper Før vi gjennomfører t-tester og F-tester er det alltid lurt å se nærmere på gjennomsnittene og standardavvikene for de gruppene vi ønsker å sammenligne. I dette eksempelet ønsker vi å teste om kvinner og menn har ulik gjennomsnittslønn ved hjelp av data fra EU-undersøkelsen For å finne gjennomsnittslønna for kvinner og menn går vi til menyen Analyze Compare Means Means, og legger inn brutto årsinntekt (AQ84) som avhengig variabel og kjønn (SEX) som uavhengig variabel. Dialogboksen vil da se slik ut: 26

27 Vi trykker så OK, og får da dette resultatet i Output-vinduet: Report AQ84 OWN GROSS INCOME (BEFORE TAX) 1993 SEX sex 1 MALE 2 FEMALE Total Mean N Std. Deviation Denne tabellen viser at inntektene er registrert i antall tusen kroner, og at gjennomsnittsinntekten for hele utvalget er på rundt kroner ( Y = 152, 14 ). Fordelt på kjønn ser vi at gjennomsnittsinntekten for menn er på omkring kroner, mens gjennomsnittsinntekten for kvinner er på noe under kroner. Det vil si at mennene i dette utvalget tjener i gjennomsnitt rundt kroner mer enn kvinnene. T-test for to uavhengige utvalg Spørsmålet vi da må stille i en t-test er om denne forskjellen skyldes tilfeldige avvik mellom de to utvalgene, eller om forskjellen er så stor at vi også må anta at populasjonen av kvinner og populasjonen av menn har ulik gjennomsnittslønn. For å kunne gjennomføre denne analysen trykker vi Analyze Compare Means Independent-Samples T Test. 27

28 I dialogboksen for Independent-Samples T Test trykker vi inn den avhengige variabelen lønn (AQ84) i boksen Test Variable(s), og den uavhengige variabelen (SEX) i boksen for Grouping Variable. Da kommer det opp to spørsmålstegn etter variabelen sex fordi vi ennå ikke har oppgitt hvilke to verdier som skal sammenlignes. Vi må derfor trykke på knappen Define Groups for definere hvilke to grupper som skal sammenlignes. I vårt eksempel skal vi sammenligne inntekten for menn (1) og kvinner (2), og vi legger derfor inn de to verdiene i dialogboksen, og trykker Continue. Hvis vi hadde hatt en rangert uavhengig variabel med mer enn to verdier kunne vi i stedet ha trykket på Cut point for å definere hvilken verdi som skal dele variabelen i to grupper. Da vil verdien i Cut point bli den laveste verdien innenfor gruppen med høyest verdi på den uavhengige variabelen. Når vi trykker OK vil resultatet av t-testen komme fram i Outputvinduet: 28