Innbyggerforslag - folkeavstemning om Bypakke Nedre Glomma i Sarpsborg. 89/18 17/ Salg av Vestvold 13

Transkript

1 Møteinnkalling Bystyret Dato: kl. 09:00 Sted: Bystyresalen Bystyret Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller mobil evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet tirsdag kl 1800 Bystyresalen - samt på møtedagen ½ time før møtestart - møterom Formannskapssalen Høyre tirsdag kl 1730 møterom Formannskapssalen. Fremskrittspartiet mandag kl 1730 møterom Olav den hellige Kristelig Folkeparti mandag kl 1800 Møterom Asbjørn Halvorsen Senterpartiet tirsdag kl 1830 Møterom Asbjørn Halvorsen Miljøpartiet De Grønne mandag kl Møterom Robert Normann Pensjonistpartiet gruppeleder avtaler møtetidspunkt og møtested med sin gruppe Sosialistisk Venstreparti mandag kl 1800 Møterom Roald Dahl Venstre mandag kl 1800 Møterom Politikerkontor opposisjon Servering Det vil bli servert juletallerken i Rådhuskantinen ca. kl SAKSKART Side Saker til behandling 87/18 16/ /18 16/ Innbyggerforslag - folkeavstemning om Bypakke Nedre Glomma i Sarpsborg Lovlighetsklage bystyresak 72/18, "Bypakke Nedre Glomma - Videreføring" /18 17/ Salg av Vestvold 13 90/18 16/ Detaljreguleringsplan for Vister næringspark - sluttbehandling 17 91/18 11/ Detaljregulering - Yvenholen - Sluttbehandling 23 92/18 15/ Behandling av klage på Detaljreguleringsplan for Navestad - Berg Søndre 29 1

2 93/18 14/ Kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad - sluttbehandling 34 94/18 18/ Endring av gebyrregulativ - regulering 41 95/18 18/ /18 18/ Interkommunale idrettsanlegg i Sarpsborg og Fredrikstad. Anbefalt løsning. Prioritering av søknader om spillemidler Rullering av handlingsprogram til kommunedelplan fysisk aktivitet /18 18/ Revidering av vedtekter - eiendomsskatt 62 98/18 18/ Årsbudsjett justering 64 99/18 18/ Referatsaker Handlingsplan med økonomiplan med årsbudsjett /18 18/ Protokoll Bystyret Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling 87/18 Innbyggerforslag - folkeavstemning om Bypakke Nedre Glomma i Sarpsborg Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Lars Noreng Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Bystyret /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Laila Vestby Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune avholder ikke folkeavstemning om Bypakke Nedre Glomma. Vedlegg: 1) Innbyggerforslag mottatt fra minsak.no 20. september 2019 «Vi vil ha folkeavstemning om Bypakken Nedre Glomma i Sarpsborg» 2) Link til veileder om innbyggerforslag: Sammendrag: Sarpsborg kommune har mottatt et innbyggerforslag med overskriften «Vi vil ha folkeavstemning om Bypakken Nedre Glomma i Sarpsborg». Rådmannen mener de formelle kravene til innbyggerforslag er oppfylt, og at bystyret skal realitetsbehandle forslaget. Sarpsborg bystyre vedtok 11. oktober 2018 (sak 72/18) at Sarpsborg kommune slutter seg til videreføring av Bypakke Nedre Glomma, og med det en bompengefinansiert utbygging av transportsystemet i regionen. Dersom en folkeavstemning ender med et nei til Bypakke Nedre Glomma, vil det mest sannsynlig medføre at transportsystemet i Sarpsborg ikke blir vesentlig oppgradert på lang tid. Rådmannen mener utviklingen av transportsystemet i Nedre Glomma bør ses i sammenheng med samfunnsutvikling i Sarpsborg for øvrig. Kommunens rolle i dette må etter rådmannens oppfatning ivaretas av bystyret. Rådmannen anbefaler ikke folkeavstemning om Bypakke Nedre Glomma. Utredning: Sarpsborg kommune mottok 20. september 2018 innbyggerforslag med overskriften «Vi vil ha folkeavstemning om Bypakken Nedre Glomma i Sarpsborg». Ifølge «minsak.no» følger det 428 underskrifter med forslaget. 3

4 Forslaget er utdypet med følgende tekst: «Bypakken for Nedre Glomma vil resultere i 23 bomstasjoner i Fredrikstad og Sarpsborg, hindre kommunikasjon både mellom byene og innad i byene og bommene vil påføre oss innbyggere store ekstrautgifter. Vi mener folket må høres i en så omfattende sak og vil ha folkeavstemning i Sarpsborg om Bypakke Nedre Glomma.» Krav til innbyggerforslag Ordningen med innbyggerforslag er beskrevet i kommunelovens 39a. Loven gir innbyggere anledning til å fremme forslag som gjelder kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Dersom 300 innbyggere eller 2 prosent av det totale antall innbyggere i en kommune stiller seg bak forslaget plikter kommunestyret å ta stilling til det. Kommunal og moderniseringsdepartementet har utgitt en veileder om innbyggerforslag, som redegjør for hvordan lovteksten og ordningen skal forstås. Denne er vedlagt saken. Loven krever at 300 personer bosatt i Sarpsborg stiller seg bak forslaget for at det skal anses som et innbyggerforslag. Med det innsendte forslaget følger over 400 navn på personer som i henhold til listen har bostedsadresse Sarpsborg. Det vil kreve urimelig mye ressurser å undersøke hvorvidt samtlige personer på listen faktisk er registrert bosatt i Sarpsborg og om de faktisk stiller seg bak forslaget. Rådmannen mener det er overveiende sannsynlig at kravet til antall innbyggere er oppfylt, og legger dette til grunn. Loven har videre bestemmelser om at det ikke kan fremmes forslag med samme innhold som har blitt behandlet av bystyret tidligere i valgperioden. Bystyret i Sarpsborg behandlet også 16. februar 2012 et innbyggerforslag (da het det «innbyggerinitiativ») om bompenger. Dette var imidlertid i foregående bystyreperiode. Rådmannen ser derfor ikke at forslaget rammes av disse bestemmelsene. Rådmannen anser derfor at bystyret har plikt til å realitetsbehandle det innsendte innbyggerforslaget. Sarpsborg kommune mottok forslaget 20. september. Ved at forslaget forelegges bystyret i desember oppfylles lovens krav om at forslaget skal behandles innen seks måneder. Folkeavstemninger nasjonalt og lokalt Det er avholdt seks nasjonale folkeavstemninger i Norge: En om unionsoppløsningen i 1905, en om monarkiet i 1905, to om brennevinsforbud i henholdsvis 1919 og 1926, og to om medlemskap i EF/EU i 1972 og I Norge har det vært avholdt 956 lokale folkeavstemninger om ulike temaer i tidsrommet 1970 til Det årlige antallet har variert fra tre avstemninger i 2008 til 204 i De aller fleste avstemningene gjaldt kommunesammenslåinger. Målform og alkoholsalg har det historisk sett også vært mange folkeavstemninger om. Kommuneloven fikk i 209 en bestemmelse som sier at kommunestyrer og fylkesting selv kan bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger, uten at bestemmelsen angir noe nærmere om hvordan dette skal gjennomføres. Av lokale folkeavstemninger i Sarpsborg kan nevnes de tre folkeavstemningene om vinmonopol, i 1946, 1951 og De to første avstemningene endte med nei til polutsalg i Sarpsborg, før det i 1959 ble ja med mot stemmer. Et utsalg ble så åpnet i I forkant av at storkommunen Sarpsborg ble etablert i 1992 ble det avholdt folkeavstemninger i kommunene Varteig, Skjeberg og Tune. I samtlige avstemninger var det flertall mot storkommune, uten at dette synet ble tatt til følge av Stortinget. Derimot ble en folkeavstemning i Nordre Borge på samme tid avgjørende for hvor grensen mellom 4

5 Sarpsborg og Fredrikstad går i dag. I 2005 var det folkeavstemning om bompengefinansiert veiutbygging i kommunene Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy, da om Tønsbergpakken fase to. Resultatet ble nei til bompenger, og pakkens andre fase ble ikke iverksatt. Folkeavstemningens form Alternativer for folkeavstemning Det er opp til bystyret å avgjøre om det skal avholdes en folkeavstemning eller ikke. Bystyret må også avgjøre en eventuell folkeavstemnings tidspunkt og form. Resultatet av en folkeavstemning vil ikke være juridisk bindende for bystyret. Rådmannen ser det imidlertid som unaturlig at bystyret først initierer en folkeavstemning for så ikke å respektere flertallets syn i denne. Det kan eventuelt settes en nedre grense for deltakelse for at avstemningen skal oppfattes som bindende. Dersom bystyret ønsker en folkeavstemning om bompenger, må det også fattes politiske vedtak om: - Dato for folkeavstemning - Hvem som er stemmeberettiget, inkludert dato for når man må ha bosatt seg i kommunen. - Utforming av stemmesedlene. - Informasjon til innbyggerne. - Stemmekretser og andre forhold rundt gjennomføringen. Konsekvenser for arbeidet med nytt transportsystem Sarpsborg bystyre vedtok 12. april (sak 14/18) en ny samfunnsplan for Sarpsborg. To av strategiene i planen er: Utnytte regionens sentrale beliggenhet og utvikle effektive transportsystemer til lands og til sjøs Utvikle et transportsystem som gjør det lett og komme til og fra arbeidsplasser i Nedre Glomma. Samfunnsplanen legger også vekt på at Sarpsborg skal være en bærekraftig by sosialt, økonomisk og miljømessig. Sarpsborg bystyre vedtok 11. oktober 2018 (sak 72/18) at Sarpsborg kommune slutter seg til videreføring av Bypakke Nedre Glomma, og med det en bompengefinansiert oppgradering av transportsystemet i regionen. Vedtaket innebærer tilslutning til bompengefinansiering av en prosjektportefølje på 12,3 mrd 2018-kr, i tillegg til at gjeld knyttet til bypakkas fase 1 og Kråkerøyforbindelsen skal nedbetales. Sammen med tilsvarende vedtak fra Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune vil dette være grunnlag for forhandlinger med staten om en byvekstavtale, som blant annet vil omhandle statlig bidrag til Nedre Glomma. Det vil også være grunnlag for en stortingsproposisjon og i neste omgang et stortingsvedtak om videreføring av bypakke Nedre Glomma. I vedtaket heter det også at «Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune forutsetter at staten finansierer en betydelig andel av Bypakke Nedre Glomma ved neste rullering av Nasjonal Transportplan (NTP).» I henhold til saksframlegget som lå til grunn for bystyrets vedtak er det planlagt oppstart av utbygging av to prosjekter og oppstart av bompengeinnkreving fra Denne framdriften forutsetter at igangsatt regulering og annen planlegging kan videreføres. En folkeavstemning om bompenger i Sarpsborg kan etter rådmannens vurdering avholdes tidligst våren 2019, fire til seks måneder etter at denne saken behandles i bystyret. I tillegg til at ovennevnte forhold må avklares og avstemningen forberedes, er det behov for noe tid til offentlig debatt. 5

6 Dersom bystyret vedtar at det skal avholdes en folkeavstemning om Bypakke Nedre Glomma, må det påregnes at arbeidet med regulering og planlegging vil stoppe opp i påvente av et avstemningsresultat. Videre må det påregnes at forhandlingene med staten om en byvekstavtale ikke vil starte opp. Dersom en folkeavstemning ender med et nei til Bypakke Nedre Glomma, vil det mest sannsynlig medføre at transportsystemet i Sarpsborg ikke blir vesentlig oppgradert på lang tid. Det foreligger i dag ikke noen alternativ måte å bygge ut veinettet på enn den bompengefinansierte bypakken som er vedtatt. Hvis veinettet i Sarpsborg ikke oppgraderes vil det bli vanskeligere å nå samfunnsplanens mål om vekst i innbyggertallet og vekst i antall arbeidsplasser. Rådmannens vurdering Rådmannen viser til samfunnsplanens strategier om å utvikle et effektivt transportsystem i Nedre Glomma, som også skal gjøre det lett å komme til og fra arbeidsplasser. Dette er etter rådmannens syn sentrale strategier for å nå planens ambisjoner om befolkningsvekst, vekst i antall arbeidsplasser og en høyere skatteinngang per innbygger, med grunnlag i forutsetningen om et bærekraftig Sarpsborg. Rådmannen forstår at bompenger utgjør en stor belastning for mange innbyggere, men mener det er nødvendig for å nå viktige samfunnsmål. Hensikten med en bompengefinansiert bypakke er å utvikle et fungerende transportsystem for Sarpsborg, og må ses i sammenheng med samfunnsutvikling i Sarpsborg for øvrig. Kommunens helhetlige rolle som samfunnsutvikler må etter rådmannens oppfatning ivaretas av bystyret som det øverste folkevalgte organ. Dermed bør det også være bystyret som beslutter hvilke virkemidler som skal tas i bruk for å oppnå den ønskede samfunnsutviklingen. Rådmannen anbefaler med grunnlag i dette at det ikke avholdes en folkeavstemning om bypakke Nedre Glomma. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Rådmannen har beregnet at en folkeavstemning blant innbyggerne i Sarpsborg kommune vil medføre kostnader på rundt kroner. De største utgiftspostene vil være godtgjøring til stemmestyrene samt overtidsbetaling til kommunalt ansatte valgmedarbeidere. I tillegg til kostnadene kommer kommunalt ansattes bruk av ordinær arbeidstid, som vil fortrenge andre arbeidsoppgaver. Det er forutsatt at folkeavstemningen gjennomføres på én dag, med mulighet for forhåndsstemming i en begrenset periode. Videre forutsettes at avstemningen gjennomføres uten bruk av valgkort, noe som ville medføre en ekstra kostnad på minimum kroner. Rådmannen understreker at dersom folkeavstemningen avholdes i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019, vil kostnadene være langt lavere. Miljø: Å avholde en folkeavstemning vil i seg selv ikke ha betydelige konsekvenser for miljøet. Dersom Sarpsborg kommune avviser Bypakke Nedre Glomma vil det stoppe den planlagte utviklingen av et mer miljøvennlig transportsystem i Sarpsborg, som skal stimulere innbyggerne til å reise kollektivt, sykle og gå framfor å kjøre bil. Folkehelse: Å avholde en folkeavstemning vil i seg selv ikke ha betydelige konsekvenser for folkehelsen. Dersom Bypakke Nedre Glomma ikke realiseres vil det i mindre grad bli lagt til rette for at innbyggerne skal sykle og gå, noe som vil være negativt for folkehelsen. 6

7 Behandling i Formannskapet : Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Svein Larsen (AP), Stein Erik Westlie (FRP), Annar Hasle (KRF), Harald Rønneberg (H), Arild Smaaberg (SP), Ann-Hege Indrevoll (H). Representanten Stein Erik Westlie fremmet følgende forslag på vegne av Fremskrittspartiet: Sarpsborg kommune avholder folkeavstemning om Bypakke Nedre Glomma. Votering Rådmannens innstilling ble satt opp mot forslaget fra Fremskrittspartiet. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 10 mot 1 stemme. (Mindretallet FRP 1) Formannskapets innstilling Sarpsborg kommune avholder ikke folkeavstemning om Bypakke Nedre Glomma. 7

8 88/18 Lovlighetsklage bystyresak 72/18, "Bypakke Nedre Glomma - Videreføring" Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Lars Noreng Saksgang Møtedato Saknr 1 Bystyret /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Laila Irene Vestby, André Odsbu Rådmannens innstilling: Bystyrets vedtak av 11. oktober 2018 i sak 72/18 opprettholdes. Kommunen oversender krav om lovlighetskontroll til Fylkesmannen i Østfold for behandling. Vedlegg: 1) Brev om lovlighetsklage på sak 72/18 «Bypakke Nedre Glomma Videreføring» datert ) Saksutskrift bystyresak 72/18 «Bypakke Nedre Glomma Videreføring» behandlet av bystyret ) Saksutskrift bystyresak 46/13 «Bypakke Nedre Glomma Bompengeordning» behandlet av bystyret ) Vedlegg til bystyresak 46/13, Rapport fra Statens vegvesen , Bypakke Nedre Glomma, forslag til bompengefinansiering, forslag til porteføljestyring 5) Saksutskrift bystyresak 93/12 «Bypakke Nedre Glomma pågående utredningsarbeid» behandlet av bystyret ) Saksutskrift formannskapsak 2/17 «Underveismelding Bypakke Nedre Glomma fase 2», behandlet i formannskapet ) Brev fra Statens vegvesen av om «Høring av rapporten «Konseptvalgutredning for transportsystemet i Nedre Glommaregionen»» 8) Saksutskrift bystyresak 32/10 «Konseptvalgutredning for transportsystemet i Nedre Glomma Sarpsborg kommunes høringsuttalelse», behandlet ) Link: Stortingsproposisjon Prop. 50 S ( ) Utbygging og finansiering av fase 1 av Bypakke Nedre Glomma Sammendrag: Bystyremedlemmene Kai Roger Hagen, Steinar Haakenstad og Ståle Solberg har fremmet krav om lovlighetskontroll av bystyrets vedtak i sak 72/18 «Bypakke Nedre Glomma Videreføring». De tre bystyremedlemmene mener, slik rådmannen oppfatter dem, at det er så store feil og mangler ved den informasjonen bystyret har fått at vedtaket ikke kan anses å ha blitt til på lovlig måte. Kravet om lovlighetskontroll gjelder følgelig det som kalles «prosessuell kompetanse», om saksbehandlingsregler er blitt fulgt. Rådmannen kan ikke se at det er grunnlag for å hevde at bystyret er feilinformert eller av andre årsaker ikke hadde et godt nok beslutningsgrunnlag for å behandle og fatte vedtak i sak 72/18. Rådmannen anbefaler at bystyrets vedtak opprettholdes. Kommunen skal da oversende kravet om lovlighetskontroll til Fylkesmannen i Østfold. 8

9 Utredning: Sarpsborg bystyre behandlet 11. oktober 2018 (sak 72/18) sak om «Bypakke Nedre Glomma videreføring». Gjennom et vedtak på 30 punkter sluttet bystyret seg til videreføring av en bompengefinansiert veiutbygging i Sarpsborg og Fredrikstad, kalt «Bypakke Nedre Glomma». Det framgår av saksframlegget at hensikten med saken er å oppdatere bystyrets tidligere vedtak om Bypakke Nedre Glomma slik at regionen kan starte forhandlinger med staten om en byvekstavtale. De oppdaterte vedtakene fra kommunene vil også være grunnlag for at Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet skal kunne forberede en proposisjon for Stortinget om videreføring av Bypakke Nedre Glomma. Tre medlemmer av bystyret har i brev datert 31. oktober 2018 fremmet en «lovlighetsklage» på sakens vedtak, og bedt om at Fylkesmannen kjenner vedtaket ugyldig. Rådmannen tolker brevet som et krav om lovlighetskontroll etter kommuneloven. Brevet er fra bystyremedlemmene Kai Roger Hagen (valgt inn for FRP nå uavhengig representant), Steinar Haakenstad (valgt inn for AP nå uavhengig representant) og Ståle Solberg (valgt inn for KRF nå uavhengig representant), heretter kalt klagerne. Om lovlighetskontroll Kommunelovens 59 slår fast at tre eller flere medlemmer av et kommunestyre sammen kan kreve lovlighetskontroll av avgjørelser fattet av folkevalgt organ eller administrasjon i kommunen. Ved krav om lovlighetskontroll skal saken først forelegges det organet som har truffet det opprinnelige vedtaket, i dette tilfellet bystyret, som skal ta stilling til om det skal opprettholde sitt vedtak i saken. Dersom bystyret opprettholder sitt vedtak, skal kommunen oversende saken til Fylkesmannen, som vil foreta lovlighetskontrollen. Ved lovlighetskontrollen skal det tas stilling til om vedtaket 1. er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse, 2. er blitt til på lovlig måte, og 3. er innholdsmessig lovlig Fristen for å kreve lovlighetskontroll er 3 uker fra det tidspunkt avgjørelsen er truffet. Rådmannen vil i det følgende belyse det som skal tas stilling til gjennom en lovlighetskontroll, som grunnlag for bystyret til å vurdere om det er grunn til å oppheve vedtaket av 11. oktober. Innholdet i kravet om lovlighetskontroll Etter det rådmannen kan se stiller klagerne ikke spørsmål ved om bystyret har myndighet til å fatte det angjeldende vedtaket. Klagerne stiller etter det rådmannen forstår heller ikke spørsmål ved om vedtaket er innholdsmessig lovlig. Derimot mener klagerne, slik rådmannen oppfatter dem, at det er så store feil og mangler ved den informasjonen bystyret har fått at vedtaket ikke kan anses å ha blitt til på lovlig måte. Kravet om lovlighetskontroll gjelder følgelig det som kalles «prosessuell kompetanse». Det vil si om lovfestede saksbehandlingsregler og ulovfestede prinsipper er blitt fulgt. Klagerne har anført seks momenter som grunnlag for at bystyrets vedtak av 11. oktober skal anses ulovlig. Disse gjengis i kortform under rådmannens vurdering, slik at de seks momentene og rådmannens vurdering av dem kan leses i sammenheng. For en fullstendig framstilling av klagernes krav om lovlighetskontroll viser rådmannen til vedlegg 1. Klagernes anførsler og rådmannens vurdering Saksbehandlingen av «Bypakke Nedre Glomma videreføring» skal ha grunnlag i kommuneloven, forvaltningsloven og allmenne prinsipper for saksbehandling. 9

10 Kommuneloven slår fast at rådmannen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet. Ifølge forvaltningsloven skal forvaltningsorganet påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Generelt skal alle avgjørelser bygge på et korrekt og fullstendig faktum, og det skal ikke være tatt utenforliggende hensyn, i henhold til departementets veileder for lovlighetskontroll. Rådmannen vil i dette perspektivet gjengi klagernes anførsler i kortform, og kommentere disse punkt for punkt: 1) Klagerne anfører: Da Bypakke Nedre Glomma ble vedtatt av bystyret i Sarpsborg i 2013 ble det forklart at Sarpsborg måtte velge et bompengeutløsende prosjekt som måtte ferdigstilles før bompengeinnkrevingen kunne starte. I 2018 behøver det bompengeutløsende prosjektet kun (knapt) å være igangsatt. Klagerne stiller spørsmål ved om det er gitt riktig informasjon til bystyret. Rådmannen vurderer: Rådmannen vil i denne forbindelse vise til sak om «Bypakke Nedre Glomma pågående utredningsarbeid» som ble behandlet av bystyret (sak 93/12). I saksframlegget står følgende: «Med bakgrunn i ovennevnte mener Statens vegvesen det er hensiktsmessig å legge følgende føringer til grunn for oppstart av bompengeinnkreving: - Bompengeordningen i begge kommunene skal baseres på etterskuddsinnkreving. Det vil si at bompengeinnkrevingen ikke starter før ett eller flere prosjekter er ferdigstilt». I saken behandlet i juni 2013 (sak 46/13), der bypakka ble vedtatt, er dette ikke nærmere omtalt. Det står imidlertid i vedlegg til saken at «Det er gjort en forutsetning om ferdigstillelse av ett større prosjekt før oppstart av bompengeinnkrevingen». Det er riktig som klagerne påpeker at bystyret i 2013 vedtok at bompengeinnkrevingen i Sarpsborg skulle starte først etter at et større prosjekt i kommunen var ferdigstilt. Rådmannen mener imidlertid dette ble begrunnet med at det var hensiktsmessig, ikke at det var et lovpålagt krav eller av andre grunner nødvendig. Denne forståelsen underbygges av underveismelding om «Bypakke Nedre Glomma fase 2», som ble behandlet i formannskapet 19. januar 2017 (sak 2/17) der det blant annet heter: «I lokalt vedtak fra juni 2013 er det vedtatt ulike tidspunkt for oppstart av innkreving av bompenger i de to byene. Videre er det vedtatt at bompengeinnkrevingen starter i sentrumsringen i Fredrikstad når det bompengeutløsende prosjektet er bygd, og tilsvarende skal innkrevingen i Sarpsborg starte når det bompengeutløsende prosjektet er utbygd der. Det er i lokalt vedtak fra juni 2013 lagt til grunn såkalt etterskuddsinnkreving av bompenger. Det innebærer at innkrevingen starter når vegen åpner for trafikk Et alternativt prinsipp ved bompengefinansiering er parallellinnkreving. Da blir bompenger krevd inn samtidig med utbyggingen I flere av bypakkene i Norge er det parallellinnkreving som gjelder ved bompengefinansieringen. Rådmannen anbefaler at ved videre arbeid med forberedelse av Bypakke fase 2 utredes både etterskuddsinnkreving og parallellinnkreving av bompenger.» Formannskapet vedtok ved behandlingen av saken at det skulle gjøres beregninger for både etterskuddsinnkreving og parallellinnkreving av bompenger. 2) Klagerne anfører: Klagerne henviser til en samtale med kommunens saksbehandler der det ifølge klagerne ble bekreftet at det bompengeutløsende prosjektet ved Seut må ferdigstilles før bomringen i Sarpsborg og Fredrikstad kan iverksettes, og at midler fra innkrevingen i første omgang skal gå til å dekke kapitalkostnader fra Seut-prosjektet. Samtidig må de bompengeutløsende prosjektene i Sarpsborg kun være igangsatt for at bomringen i Sarpsborg skal kunne iverksettes. Klagerne mener dette er forvirrende og spør om rådmannens informasjon er entydig og riktig. 10

11 Rådmannen vurderer: Rådmannen vil opplyse at utbygging av riksvei 110 ved Seut og tilhørende etterskuddsvis innkreving av bompenger inngår i den delen av bypakka som allerede er vedtatt av Stortinget, jf. Prop. 50 S ( ) Utbygging og finansiering av fase 1 av Bypakke Nedre Glomma, kapittel 6.3 om bompenger og bompengeopplegg. Dette er ikke til hinder for å benytte parallellinnkreving i påfølgende faser av bypakka. Hva gjelder klagernes samtaler med kommunens saksbehandler vil rådmannen framheve nødvendigheten av at bystyrets medlemmer forholder seg til de dokumenter som forelegges bystyret samt de muntlige redegjørelser og besvarelser rådmannen gir i bystyrets møte. 3) Klagerne anfører: Klagerne stiller en rekke spørsmål ved at Sarpsborg slik de oppfatter det har valgt parallellinnkreving, blant annet om det er riktig oppfattet at man i en og samme bypakke har to forskjellige prinsipper rundt bompengeutløsende prosjekt. Oppsummert spørres det om Fylkesmannen anser at informasjonen i saken er entydig og korrekt, og om Fylkesmannen kan avklare om Stortinget betrakter «Bypakke Nedre Glomma» som en bypakke med ett sett med krav. Rådmannen vurderer: Rådmannen viser til det som er opplyst i punkt 1 og 2. 4) Klagerne anfører: Klagerne hevder at kommunens saksbehandler i nevnte samtale opplyste at det at prosjekter skulle være «igangsatt» før bomringen kan etableres ikke nødvendigvis betyr at man ser gravemaskiner i arbeid. Da klagerne refererte fra dette i bystyret opplyste rådmannen at de kom med uriktige opplysninger. Klagerne ber derfor fylkesmannen undersøke med Statens vegvesen og saksbehandler hva som er riktig og hva som ble opplyst i sakens anledning. Rådmannen vurderer: I saksframlegget står det om parallellinnkreving at «innkreving av bompenger starter da samtidig med oppstart av et bompengeutløsende prosjekt», og rådmannen brukte selv i bystyrets møte uttrykket «igangsatt». Rådmannen forstår at det blir stilt spørsmål ved hva disse uttrykkene innebærer. I innstillingen og i vedtaket står det imidlertid: «Det legges til grunn bompengeinnkreving i de nye bomstasjonene i inntil 20 år fra anleggsstart på de bompengeutløsende prosjektene i Sarpsborg kommune, fv 109 Nye Tindlundvei-Torsbekkdalen (ekskl. byggetrinn 2) og rv. 111 Hafslund-Dondern». Rådmannen mener begrepet «anleggsstart» er entydig og at den informasjonen rådmannen ga til bystyret er korrekt. 5) Klagerne anfører: Klagerne mener det under debatten ble opplyst at Sarpsborg fra statlig hold er pålagt å ha en felles bypakke med Fredrikstad. De spør om dette er korrekt. Rådmannen vurderer: Rådmannen vil generelt bemerke at det ikke kan være slik at rådmannen skal måtte påse at ethvert utsagn fra alle som deltar i bystyrets debatt skal være korrekt. Et eventuelt feil eller upresist utsagn fra et medlem av bystyret i debatten er ikke grunnlag for å kjenne et vedtak ugyldig. Til spørsmålet om Sarpsborg er pålagt å ha en felles bypakke med Fredrikstad vil rådmannen opplyse at eventuell bompengefinansiert veiutbygging i Norge forutsetter lokale vedtak. Sarpsborg kommune kan således si nei til Bypakke Nedre Glomma, med de konsekvenser det vil medføre. Spørsmålet blir da om en egen bypakke for Sarpsborg vil kunne være et aktuelt alternativ. Rådmannen mener dette er lite sannsynlig ut fra de signaler statlige myndigheter har gitt de siste årene. Etter at Fredrikstad bystyre vedtok Bypakke Fredrikstad i 2007 besluttet Samferdselsdepartementet at det skulle gjennomføres en konseptvalgutredning som skulle vurdere utviklingen av transportsystemet for Nedre 11

12 Glommaregionen som helhet. Samferdselsdepartementet fremmet ikke Bypakke Fredrikstad videre for Stortinget. Rapporten «Konseptvalgutredning for Transportsystemet i Nedre Glomma regionen» ble sendt på høring i Sarpsborg kommunes høringsuttalelse ble vedtatt av bystyret (sak 32/10). Rapporten fra Statens vegvesen som lå til grunn for bystyrebehandlingen i 2013, er basert på føringer fra konseptvalgutredningen. Der heter det: «Fra overordnede myndigheter ligger det forventninger om at det skal utvikles en helhetlig bypakke for Nedre Glommaregionen som bidrar til å redusere bilbruken, styrke kollektivtrafikken og legger til rette for økte gangog sykkeltrafikk». Signalene om at staten ønsker å behandle Nedre Glomma som ett byområde i areal- og transportsammenheng er forsterket etter dette. Blant annet er Nedre Glomma ett av ni byområder som har kunnet søke om tilskudd til bedre kollektivtransport og mindre biltrafikk (belønningsmidler) og som kan forhandle med staten om byvekstavtale. 6) Klagerne anfører: Klagerne viser til at det i saksfremstillingen framstilles slik at bystyret skal vedta en «videreføring» av Bypakke Nedre Glomma. De mener det hele ble framstilt som en «videreføring man i praksis bare måtte si ja til». De spør Fylkesmannen om bystyret i tilstrekkelig grad fikk presentert en sak, et alvor og et ansvar for den beslutningen som skulle tas. Rådmannen vurderer: Rådmannen påpeker at bystyret behandlet saken «Bypakke Nedre Glomma bompengeordning» juni 2013, og at deler av bypakka som da ble vedtatt senere er behandlet av Stortinget. Rådmannen kan for øvrig ikke se at saksframlegget på noen måte fordekker realitetene i det bystyret ble anbefalt å vedta. Konklusjon Rådmannen kan ikke se at det er grunnlag for å hevde at bystyret er feilinformert eller av andre årsaker ikke hadde et godt nok beslutningsgrunnlag for å behandle og fatte vedtak i sak 72/18. Rådmannen kan heller ikke se at det er andre forhold som tilsier at vedtaket ikke skal betraktes som lovlig. Med grunnlag i dette anbefaler rådmannen at bystyrets vedtak opprettholdes. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ikke vurdert ved behandling av krav om lovlighetskontroll. Miljø: Ikke vurdert ved behandling av krav om lovlighetskontroll. Folkehelse: Ikke vurdert ved behandling av krav om lovlighetskontroll. 12

13 89/18 Salg av Vestvold Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Ellen Terese Bråtekas Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Bystyret /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen, Elisabeth Grønberg Langvik, Halvor Nome, Christoffer Ramstad, Trond Klausen, Sten Erik Knive, Emilie Cosson-Eide Rådmannens innstilling: 1. Sarpsborg kommune selger jord- og skogsarealene tilhørende eiendommen Vestvold som tilleggsarealer til annen landbrukseiendom. 2. Rådmannen gis fullmakt til å tilby de lag og foreninger som i dag benytter kulturhuset evt. øvrige foreninger i omegn å overta dette vederlagsfritt. 3. Dersom ingen lag og foreninger er interessert i å overta kulturhuset innen mai 2019, selges det på det åpne marked. 4. Inntektene fra salget tilfaller Lensmann A. Næss og hustrus veifond, i tråd med testamentariske bestemmelser for eiendommen. Vedlegg: 1. Møteprotokoll fra møte i Lensmann A. Næss og hustrus veifond fra 11.oktober Kopi av testament 3. Kartutsnitt som viser arealene Sammendrag: Rådmannen anbefaler at Sarpsborg kommune beholder det gamle barnehagebygget på Vestvold, da det er behov for å benytte dette til et skjermet tilbud til enkelte skoleelever. Rådmannen foreslår at kulturhuset og øvrig bebyggelse overdras vederlagsfritt til lag og foreninger med naturlig tilhørighet i nærområdet. Det tilrås også at kommunen selger jord- og skogarealene under eiendommen Vestvold som tilleggsarealer til annen landbrukseiendom. Utredning: Faktum om eiendommen, bygningene samt dagens bruk Eiendommen Vestvold, (gnr bnr. 10 og 17 og gnr 3042 bnr 19) var i sin tid en testamentarisk gave fra Lensmann Anders Næss og hans hustru Olga Næss til Varteig kommune. Eiendommen består i dag av flere teiger på til sammen ca. 100 dekar. Eiendommen ble overtatt av Varteig kommune i 1952 og overført til Sarpsborg kommune etter kommunesammenslåingen i

14 Testamentarisk bestemmelse ved salg av hele eller deler av Vestvold Ved en vurdering om salg, må testamentet fra ekteparet Næss tas hensyn til. I testamentet heter det: «Såfremt kommunen senere vil selge eiendommen, innbo og utvendig løsøre, skal salgssummen herfor overgå til det foran nevnte veifond.» Veifondet det henvises til i testamentet er Lensmann A. Næss og hustrus veifond. Inntektene fra et evt. salg vil derfor ikke tilfalle Sarpsborg kommune, men nevnte veifond. Eiendommens størrelse, bruk og økonomi Av eiendommen leier Sarpsborg kommune ut om lag 50 dekar til Varteig Agro DA som drifter den delen av eiendommen som består av dyrket mark. Eiendommen har også noe skog. Disse arealene har planstatus LNFR-areal, spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse. Resten av eiendommen har planstatus bebyggelse og anlegg i kommuneplanen. På denne delen av eiendommen ligger bygningen tidligere Vestvold barnehage, Vestvold kultursenter, en nedlagt barnepark og noen uthus av varierende størrelse. Det tidligere barnehagebygget brukes for tiden delvis av kommuneområde velferd i forbindelse med avlastningsvedtak og som dagsentertilbud til en person med spesielle behov. Vestvold kultursenter 2. etg brukes av Varteig bygdekvinnelag som vevstue. Vestvold kultursenter leies ut til lag, foreninger og privatpersoner gjennom servicetorget. I 2017 var leieinntektene for bygget kr ,-. Energiutgifter, forsikring og kommunale avgifter på eiendommen var på kr ,- i Under eiendommen Vestvold er det pr i dag 5 festetomter. Inntekter av tidligere innløste festetomter under Vestvold har tilfalt Lensmann A.Næss og hustrus veifond i tråd med testamentarisk bestemmelse for eiendommen. Kommunen har sendt ut informasjonsbrev til samtlige som fester tomt av Sarpsborg kommune og opplyst om mulighetene for innløsning. Det er frivillig og helt opp til fester om man vil innløse sin tomt eller ikke. Festetomtene og utleien av 50 dekar til Varteig Agro beløper seg til kr årlig. Vurderinger om kommunalt behov for eiendommen og evt salg Beholde det tidligere barnehagebygget Under arbeidet med saken har rådmannen avklart at kommunen selv har behov for å benytte det gamle barnehagebygget som avlastningstilbud for skole. Enhet alternative skolearenaer og til dels enkelte skoler har i deler av skoleåret behov for å skjerme elever fra den ordinære undervisningen. Perioden hvor eleven/elevene har behov for skjerming er vanskelig å definere da det er ut fra den enkelte elevs behov. Skjermingen er av en slik karakter at et grupperom i tilknytning til resten av skolen ikke er godt nok. Skjermingen er et nødvendig tiltak for at eleven skal få ro og en mulighet til å bygge seg opp for å klare komme tilbake til en ordinær opplæringssituasjon. De siste årene har omfanget for slik skjerming av enkelte elever økt. Rådmannen vurderer at det gamle barnehagebygget på Vestvold er egnede arealer til slik bruk og at det er hensiktsmessig å beholde dette i kommunalt eie. Det samme gjelder de gjenværende arealene som i dag er bortfestet inkl. arealer til veigrunn og grøntområde rundt boligfeltet Vestvoldlia. Det er pr i dag 5 festetomter igjen og ved innløsning av disse vil salgssummen tilfalle Lensmann A.Næss og hustrus veifond. 14

15 Selge jord- og skogarealene Rådmannen anbefaler videre å selge eiendommens jord- og skogbruksarealer.). Det er flere nabobruk som er aktuelle kjøpere og som allerede har meldt sin interesse for dette. Et slikt salg forutsetter landbruksmyndighetens tillatelse til konsesjon og deling da alt kommunalt eid jord og skogsarealer betraktes som en driftsenhet. Det vil ved delingssaken kunne settes vilkår om hvem som skal kjøpe arealene, ut fra arronderings- og driftsmessige hensyn. Det er Fylkesmannen i Østfold som er jordlovsmyndighet og som behandler saker der kommunen er eier og part. Overdra Vestvold kulturhus til lag/foreninger i omegn Tilstand og beliggenhet gjør at Vestvold kulturhus ikke er egnet til annen kommunal bruk. Den kan heller ikke på lengre sikt sies å være av strategisk betydning for kommunen. Drifts- og vedlikeholdskostnadene er uforholdsmessig høye sett i forhold til de inntekter dagens husleie innbringer. Et salg i det åpne marked vil medføre at dagens brukere må finne alternative lokaler. Kommunen har i dag ingen erstatningslokaler utover de møtelokaler som kan leies pr. sesong eller tilfeldig på timesbasis via kommunens servicetorg. Rådmannen understreker at det i utgangspunktet heller ikke kan forventes at kommunen skal sørge for faste lokaliteter til lag og foreninger. Varteig bygdekvinnelag benytter dag lokalene til bla. vevstue. Vevene som benyttes er av slik størrelse at de ikke lett kan flyttes ved evt sambruk av lokaler. Varteig historielag benytter også de to uthusene til lagring av diverse historiske gjenstander Rådmannen vil anbefale å overdra kulturhuset vederlagsfritt til lag og foreninger med naturlig tilhørighet i nærområdet, evt forespørre om de sammen med øvrige lag og foreninger ønsker å danne et grendelag for overta huset. En slik gaveoverdragelse bør sette vilkår om bruk som forsamlingslokale/grendehus og at lokalene er åpen for utleie til andre frivillige lag/foreninger i kommunen. En klar forutsetning for en slik overdragelse er at kommunen ikke har noen juridiske eller økonomiske forpliktelser for eiendommen. En slik løsning ble blant annet gjennomført for den nedlagte Agnalt skole. Med bakgrunn i testamentsbestemmelsen om at salgssummen skal tilfalle veifondet, har rådmannen avklart og fått legatsstyrets samtykke til vederlagsfri overdragelse av kulturhuset til lag/foreninger evt. grendelag, jf. møteprotokoll av 11.oktober 2018 fra møte i Lensmann A. Næss og hustrus veifond. Dersom det gis politisk tilslutning til dette alternativet, vil rådmannen sjekke ut med dagens brukere og øvrige aktuelle organisasjoner om de kan være interessert i en overtakelse. En nærmere og detaljert deling av arealene mellom kultursenteret og det gamle barnehagebygget vil måtte avklares etter dialog med de som overtar og evt. vilkår som blir satt av delingsmyndigheten. Dersom ingen lag og foreninger er interessert i å overta kulturhuset, selges det på det åpne marked. 15

16 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Salgsinntekter fra Vestvold vil tilfalle veifondet, men driftsutgifter og inntekter bortfaller i kommunens budsjetter. Den primære hensikten med å avhende store deler av eiendommen Vestvold er følgelig ikke å få inn salgsinntekter, men å unngå framtidige kostnader. Den frigjorte kapitalen kan på sin side igjen disponeres av veifondet til dets vedtektsfestede formål. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser Folkehelse: En vederlagsfri overdragelse av Vestvold kulturhus til lag og foreninger i nærområdet vil bidra til å styrke frivilligheten og skape møteplasser i nærområdet. Det er i tråd med føringene i Plattform for frivillighet og være positivt for folkehelsen. Behandling i Formannskapet : Representantene Arild Smaaberg (SP) og Annar Hasle (KRF) ba om å få sin habilitet vurdert iht. forvaltningsloven 6, 1. ledd punkt e. Begge ble erklært inhabile og fratrådte ved behandlingen av habilitetsspørsmålet og ved behandlingen av sakene. Vararepresentantene Finn Arne Solberg (AP) og Line Bunes Olsen (AP) tiltrådte. Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Stein Erik Westlie (FRP), rådmann Unni Skaar, Svein Larsen (AP) Representanten Stein Erik Westlie fremmet følgende forslag på vegne av Fremskrittspartiet: Eiendommen Vestvold med jord- og skogarealene selges på det åpne markedet til høystbydende. Votering Punkt 1, 2 og 3 i rådmannens innstilling ble satt opp mot forslaget fra Fremskrittspartiet. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 10 mot 1 stemme. (Mindretallet FRP 1) Punkt 4 i rådmannens innstiling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 1. Sarpsborg kommune selger jord- og skogsarealene tilhørende eiendommen Vestvold som tilleggsarealer til annen landbrukseiendom. 2. Rådmannen gis fullmakt til å tilby de lag og foreninger som i dag benytter kulturhuset evt. øvrige foreninger i omegn å overta dette vederlagsfritt. 3. Dersom ingen lag og foreninger er interessert i å overta kulturhuset innen mai 2019, selges det på det åpne marked. 4. Inntektene fra salget tilfaller Lensmann A. Næss og hustrus veifond, i tråd med testamentariske bestemmelser for eiendommen. 16

17 90/18 Detaljreguleringsplan for Vister næringspark - sluttbehandling Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Ole Ringsby Førland Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 2 Bystyret /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Svein Magne Agnalt Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven ledd vedtas detaljreguleringsplan for Vister næringspark utarbeidet i målestokk 1:000, datert og sist endret Videre vedtas de tilhørende reguleringsbestemmelser, datert og sist endret Vedlegg: 1. Plankart, datert , revidert Reguleringsbestemmelser, datert , revidert Planbeskrivelse, datert , revidert Sammendrag av innkomne merknader med forslagsstillers og rådmannens kommentarer, datert Sammendrag: Hensikten med planarbeidet er å videreutvikle næringsområdet til kontor-, industri- og lagervirksomhet. Reguleringen av området innebærer også en omlegging av Lundestadveien. Merknader ved offentlig ettersyn er i alt vesentlig imøtekommet. De endringer som er gjort etter offentlig ettersyn er å betrakte som mindre endringer. Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune har hatt innsigelser til planforslaget. Disse er nå trukket og planen kan egengodkjennes av Sarpsborg kommune. Rådmannen anbefaler at detaljreguleringsplan for Vister næringspark vedtas. Utredning: Bakgrunn for saken Sweco Norge AS har på vegne av Bjørnstad Entrepenørpark AS utarbeidet forslag til reguleringsplan for Vister næringspark. Hensikten med planarbeidet er å regulere næringseiendommen gnr/bnr/fnr 2071/1/1 til kombinert bebyggelse og anleggsformål. Dette vil legge til rette for å videreutvikle eiendommen til kontor, industri og lager. Kommuneplanens arealdel , bestemmelse 4.1 stiller krav om reguleringsplan ved nybygg/tilbygg/påbygg til næringsbebyggelse utover 600 m2 i nåværende bygge- og 17

18 anleggsområde. Planene for eiendommen går ut over disse rammene og det er derforkrav om reguleringsplan. Beskrivelse av området Planområdet ligger nordvest for Sarpsborg sentrum, ved Gamle Kongevei i krysset med Lundestadveien på Vister/Opstad. Områdets areal er ca. 67,5 daa. Det finnes ingen dyrka mark innenfor planområdet, men i henhold til NIBIO sin kartportal Kilden er arealene nord og vest for planområdet dyrkbar jord. Planforslaget berører ca. 12 daa m² dyrkbar jord, hvorav 4,3 daa m² utgjør nye Lundestadveien mens de øvrige 7, 8 daa utgjør areal som foreslås regulert til grønnstruktur, vegetasjonsskjerm og turveg. Innenfor planområdet er det etablert betongverk, lager, saltskur, bil- maskinverksted, kontorbygg, midlertidig boligrigg og garasjer. Skogsområdet innenfor og rundt planområdet inngår som en del av friluftsområdet for Kalnesskogen Greåker, som inneholder et nett av stier. Friluftsområdet benyttes blant annet av Torsdagsløpet. Forholdet til andre planer Området er i gjeldende kommuneplan disponert til nåværende næringsbebyggelse. Området er uregulert, men reguleringsplan for Grustak på Lundestad, vedtatt , inngår i planavgrensningen. Planen skal ifølge kommuneplanens arealdel fortsatt gjelde. Arealet i reguleringsplanen som berøres er regulert til industri, kjørevei, jord og skogbruk, og parkbelte i industriområde. Denne planen vil delvis bli erstattet av reguleringsplanen for Vister næringspark. Følgende reguleringsplaner grenser til planområdet: Reguleringsplan for Gang-/sykkelvei langs Gamle Kongevei (planid 105_21021), vedtatt Reguleringsplan for Industri på Bjørnstad (planid 105_21009), vedtatt Reguleringsplan for Vistertoppen (planid 105_21062). Planlegging er igangsatt. Beskrivelse av planforslaget Innenfor planområdet legges det til rette for utvikling av næringsbebyggelse med formålet kombinert bebyggelse og anleggsformål. I tillegg tilrettelegges det for kontorarbeidsplasser i tilknytning til lager, industri, utelagringsplass og oppstillingsplass for maskiner og utstyr. Forslagsstiller ønsker at eiendommen dels skal benyttes av egen virksomhet, og dels skal kunne leies ut til andre aktører i bygge- og anleggsbransjen. Planen legger en øvre ramme på m2 nytt bruksareal (BRA), herunder 3000 m2 BRA kontor. Dette er for å begrense trafikkmengden inn og ut av området, da kontorareal genererer mest årsdøgntrafikk. Samtidig er det ønskelig å videreføre dagens virksomhet av bil- og maskinverkstedet. Virksomhetene det planlegges for har stort arealbehov i form av manøvreringsareal og utelagring, og det må være rom mellom bygg for store kjøretøy. Planen medfører at Lundestadveien etableres nord for eiendom 2071/4. De første 40 meterne fra Gamle Kongevei vil bli felles med dagens adkomstvei til eiendommen, som skal opprettholdes. I tillegg etableres det en gruset tursti med bredde 2,0 m fra enden av Lundestadveien og ut på Gamle Kongevei, slik at gående og syklende kan unngå adkomstveien til næringsparken, som vil ha mer tungtrafikk enn den nye Lundestadveien. 18

19 Det er konsekvensutredet i henhold til fastsatt planprogram. De viktigste utredningstemaene er trafikk, naturverdier, kulturmiljø, friluftsliv og landskapsbilde. I uttalelse til offentlig ettersyn av planforslaget datert , etterlyser Direktoratet for mineralforvaltning konsekvenser for mineralressurser, nærmere bestemt sand- og grusressurs i tilknytning til Vister grustak. Mineralressurser er lagt inn som tema i konsekvensutredningen etter offentlig ettersyn. Oppsummert vil tiltaket medføre både positive og negative konsekvenser for miljø og samfunn. Etter at det er gjort avbøtende tiltak vil de negative konsekvensene være akseptable, sett opp mot de positive konsekvensene for miljø og samfunn planforslaget medfører. For en mer utførlig beskrivelse henvises til planbeskrivelsen. Planprosess Det ble varslet oppstart av reguleringsarbeidet med annonse i Sarpsborg Arbeiderblad Fagmyndigheter, rettighetshavere og grunneiere ble varslet med brev. Deretter ble det varslet oppstart på nytt med forslag til planprogram Oppstart av planarbeidet ble kunngjort på Sarpsborg kommunes nettside I løpet av planprosessen er det varslet om utvidelse av planområdet i nordøst, hvor det er planlagt ny Lundestadvei. Bakgrunnen er at det har vært nødvendig med noe mer areal for å sikre at veien blir mest mulig trafikksikker og får optimale siktforhold. Varselbrevet ble sendt ut den , med merknadsfrist den 23. april. Det kom inn i alt to merknader, en fra Statens vegvesen og en fra privat grunneier og entreprenør som benytter veien til massedeponi. Merknaden fra Statens vegvesen (SVV) anses å være ivaretatt, det er også gjennomført et dialogmøte med SVV i juni Etter ytterligere dialog med entreprenør er det sikret i planen at ny Lundestadvei er dimensjonert for vogntog. Merknaden vurderes med dette å være hensyntatt. Utvalg for plan, miljø og teknikk vedtok i møte , sak 18/18, å legge forslag til reguleringsplan for Vister næringspark til offentlig ettersyn. Planforslaget lå ute til høring i perioden Fagmyndigheter, naboer og berørte parter ble varslet med brev datert Offentlig ettersyn av planforslaget ble kunngjort i Sarpsborg Arbeiderblad og på Sarpsborg kommunes nettside. Ved høringsfristens utløp var det innkommet i alt seks merknader. Offentlig ettersyn innkomne merknader og uttalelser og endringer etter offentlig ettersyn Et sammendrag av innkomne merknader og uttalelser med tiltakshavers og rådmannens kommentarer følger saken som eget vedlegg. Etter offentlig ettersyn har tiltakshaver vurdert de innkomne merknader og gjort noen mindre endringer i reguleringsbestemmelser, planbeskrivelse og plankart. I avsnittet under redegjøres det nærmere for innsigelsene og øvrige uttalelser, og hvorvidt de er imøtekommet. Innsigelser Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold (FM) fremmet innsigelse til å etablere 5000 m2 BRA kontorvirksomhet. FM var også kritisk til at ikke kontorvirksomhet knyttet til lager- og 19

20 industrivirksomhet var innlemmet i begrensningen på 5000 m2 BRA., da dette medfører redusert styring på hva totalt areal til kontorvirksomhet kan bli. For at innsigelsen skal frafalle krever FM at andel kontorarbeidsplasser reduseres fra 5000 m² til 3000 m², og at det blir satt rimelig begrensning på antall kontorarbeidsplasser som kan etableres i forbindelse med ny industri og lagervirksomhet på området. Vilkåret er tatt til følge og innarbeidet i planen. Østfold fylkeskommune Østfold fylkeskommune (ØFK) har som FM fremmet innsigelse til å etablere 5000 m2 BRA kontorvirksomhet. ØFK har kommet med likelydende innsigelse og vilkår som FM. Vilkåret er tatt til følge og innarbeidet i planen. Merknader som er imøtekommet, jf. Vedlegg - Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), ved at temaet mineralske ressurser er konsekvensutredet. - Statens vegvesens (SVV), ved at hensynssone for frisikt utvides mot nord frem til Gamle Kongevei. - SVV, ved at avkjørselspilen ved Gamle Kongevei fjernes. - SVV, ved at krav til tre sykkelparkeringsplasser for hver 100 ivaretas i planforslaget. - SVV, ved at det legges inn en generell bestemmelse om at tiltak vurderes opp mot de anbefalte grenseverdiene i Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. Merknader som ikke er imøtekommet, jf. Vedlegg - DMF ønsker at man vurderer de langsiktige konsekvensene av å omdisponere områder arealplanen har avsatt til råstoffutvinning. o Rådmannen påpeker at et svært begrenset areal av en stor randmorene foreslås omdisponert fra framtidig råstoffutvinning til veiformål og grønnstruktur i nordvest. I sørvest foreslås et lite areal å bli omdisponert fra råstoffutvinning til grønnstruktur. Ressursene vil ikke bli fysisk berørt, og vil fortsatt ligge der i et langsiktig perspektiv. - Fylkesmannen i Østfold, om at det stilles strengere krav til parkering til maksimalt 1 parkeringsplass pr. 100 m². o Rådmannen viser til at antall biloppstillingsplasser er hentet fra arealplanen. - Østfold fylkeskommune, om at tiltaket vil kunne gå ut over stisystemet i skogen og ØFK anmoder Sarpsborg kommune, utbygger og friluftsorganisasjonene om at de sammen finner løsning for fortsatt gode skogsforbindelser. o Rådmannen viser til konsekvensutredningen for friluftsliv som viser at omlegging av Lundestadveien ikke vil påvirke områdets bruksmuligheter, attraktivitet eller tilgjengelighet. Omfanget av tiltaket er vurdert til å være intet (ingen endring). Sarpsborg idrettsråd er også tilsendt brev om at forslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn, og har hatt anledning til å uttale seg. Ved varsel om oppstart ble det avholdt et møte med dem, før løsninger var tegnet opp. Endringene i planforslaget anses som mindre endringer i reguleringsforslaget og kan ikke sees å endre planens intensjoner og hovedformål. 20

21 Grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge Sarpsborg kommune har en ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Det er saksbehandler for den enkelte reguleringssak som har ansvaret for å ivareta dette. Planområdet består i hovedsak av et eksisterende næringsområde med industri og kontor. Området rundt består av utmarksareal, som benyttes som turområde. Næringsområdet er imidlertid gjerdet inn og adskilt fra turveiene, og portene inn til området låses når det ikke er folk der. Rådmannen mener hensynet til barn og unge er tilfredsstillende ivaretatt gjennom planforslaget. Forholdet til naturmangfoldloven Planbeskrivelsen inneholder et eget kapittel om forholdet til naturmangfoldloven. Etter rådmannens vurdering har kapitlet en tilfredsstillende gjennomgang av aktuelle problemstillinger tilknyttet planforslaget. Behov for grunnerverv Grunnerverv er nødvendig for å sikre opparbeidelse av nye Lundestadveien/SKV2. Det er ikke knyttet rekkefølgebestemmelser mellom etablering av ny virksomhet i planområdet og nye Lundestadveien/SKV2. Oppsummering Det er ikke knyttet innsigelse til planforslaget, og det kan egengodkjennes av Sarpsborg kommune. Rådmannen anbefaler at forslag til reguleringsplan for Vister næringspark vedtas. Forslag til reguleringsplan fremmes med dette for avsluttende behandling. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Lundestadveien har status som privat vei, men er eid av Sarpsborg kommune. Reguleringsplanen legger opp til at deler veien skal legges om og få ny trasé. Dette er ønskelig ikke bare av hensyn til trafikkavviklingen i området, men også fordi deler av nåværende vei er i ferd med å rase ut. Omlegging av Lundestadveien, opparbeiding av en mindre turveistrekning og endring av eksisterende Lundestadvei til turvei vil medføre en økonomisk kostnad for Sarpsborg kommune. Kostnaden er ikke beregnet. Det vil være opp til kommunen å avgjøre når dette skal prioriteres. Miljø: Flytting av Lundestadveien fra randsonen mot Vistergropa til nordsiden av planområdet vurderes som positivt for det viktige viltområdet i Vistergropa. Grunnen langs sørsiden av veien (mot sandtaket) er utrast flere steder. Om man skal beholde den samme veitraséen i fremtiden vil man være nødt til å forsterke skråningen mot sandtaket. Dette vil kunne påvirke hekkemuligheter for sandsvale negativt. Forutsatt at man beholder en skogdekt randsone mellom planområdet og sandtaket (ev. med en tursti) vurderes flytting av veien å være positivt for naturmiljø. Folkehelse: Det er positivt for friluftslivet at Lundestadveien stenges for trafikk. Det ligger i planforslaget at det skal reguleres en vegetasjonsskjerm rundt hele næringsområdet, dette er en positiv konsekvens og vil bidra til å begrense fjernvirkninger. 21

22 Ved å legge om Lundestadveien til nordsiden av næringstomten er det også større sannsynlighet for at mer av tungtransporten knyttet til massedeponiet på Lundestad gård kjører ned Kalnesbrekka og dermed unngår å kjøre nedover Gamle Kongevei og forbi boligbebyggelsen. Behandling i Utvalg for plan, miljø og teknikk : Følgende hadde ordet ved behandling av saken: Ingen Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra Utvalg for plan, miljø og teknikk I medhold av plan- og bygningsloven ledd vedtas detaljreguleringsplan for Vister næringspark utarbeidet i målestokk 1:000, datert og sist endret Videre vedtas de tilhørende reguleringsbestemmelser, datert og sist endret

23 91/18 Detaljregulering - Yvenholen - Sluttbehandling Arkivsak-dok. 11/ Saksbehandler May Edith Huru Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 2 Bystyret /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Petter Strøm Sandtangen Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven ledd vedtas detaljreguleringsplan for Yvenholen, utarbeidet i målestokk 1:1000 sammen med tilhørende reguleringsbestemmelser, datert og sist endret Vedlegg: 1. Plankart, datert , revidert Reguleringsbestemmelser, datert , revidert Planbeskrivelse, datert , revidert Sammendrag av innkomne merknader med forslagsstillers og rådmannens kommentarer Øvrige dokumenter i saken: 1) ROS-analyse 2) ROS-analyse geoteknikk 3) Geoteknisk vurdering, Løvlien georåd m/sidemannskontroll 4) Støyutredning 5) Vurdering av lokal luftforurensning 6) Miljøtekniske jordprøver 7) KU-vurdering 8) Illustrasjoner Sammendrag: På vegne av Gunnar Høvik AS har konsulentfirma Rambøll Norge AS oversendt forslag til reguleringsplan for Yvenholen til behandling. Formålet med planen er å legge til rette for konsentrert småhusbebyggelse i rekker. Det er planlagt ca boenheter. Eksisterende frittliggende bolig 2083/301 tas med i planområdet. Planområdet er avgrenset av Ordfører Karlsens vei i nord og øst, Lekveien i vest og Bedriften Stensetting i sør. Området er i kommuneplanens arealdel i hovedsak disponert til fremtidig boligbebyggelse (AB-11.1). Andre overordnede planer av betydning er Fylkesplanen Østfold mot 2050, kommunedelplan for klima og energi og plan for Hovedsykkelveier i Sarpsborg og Fredrikstad, hvor sykkelrute 24.2 og 25.7 går forbi området. Området er uregulert. 23

24 Merknader ved offentlig ettersyn er i alt vesentlig imøtekommet. De endringer som er gjort etter offentlig ettersyn er å betrakte som forenklede planendringer. Det knytter seg ikke innsigelser til planforslaget, som kan egengodkjennes av Sarpsborg kommune. Rådmannen anbefaler at detaljreguleringsplan for Yvenholen, vedtas. Utredning: Bakgrunn for saken Konsulentfirma Rambøll Norge AS har på vegne av Gunnar Høvik utarbeidet forslag til reguleringsplan for Yvenholen. Bakgrunnen for reguleringssaken er å tilrettelegge for utvikling av konsentrert småhusbebyggelse i rekker med til sammen ca boenheter. Planarbeidet har pågått over en lengre periode fra 2011 og frem til det stoppet opp i mars 2016 i forbindelse med planlegging av nye Fv. 109, detaljregulering for Alvim Rolvsøysund bru. Pga. dårlige og leirholdige grunnforhold i planlagt trase for ny Fv. 109 la Statens vegvesen inn alternativ veitrase over dette planområdet, da en av mulighetene var å legge vegen i tunneler gjennom Yvenåsen og Hannestadåsen. Alternativet ville berørt denne reguleringsplanen sterkt. Planområdet ble frigitt av Statens vegvesen i mars 2017, da dette alternativet ble forkastet. Statens vegvesen mente også i den forbindelse at utbyggingen av nye Fv. 109 vil medføre rivning av mange bolighus, og at en ny utbygging i dette området derfor vil være positivt. Planforslaget er vurdert opp mot plan- og bygningsloven 4-2 og forskrift om konsekvensutredning (FOR ). Konklusjonen er at verken planen eller tiltak innenfor planområdet gir vesentlig virkning for miljø og samfunn, og omfattes ikke av kriteriene omtalt i forskriften. Planforslaget utløser dermed ikke krav om konsekvensutredning. Beskrivelse av området Planområdet ligger i dalrommet mellom Yvenåsen og Hannestadåsen og er avgrenset av Ordfører Karlsens vei i nord og i øst, Lekeveien i vest og bedriften Stensetting i sør. Planområdet ligger lavere i terrenget enn øvrig eneboligbebyggelse og vurderes som lite eksponert mot omgivelsene. Terrenget heller svakt mot sør og det er gode solforhold på eiendommen. Områdets areal er ca. 23,4 daa. Arealet er ubebygd. Innenfor planområdet er det hovedsakelig spredt vegetasjon og fyllmasser, samt en bekk lagt i rør. Et eldre ubebodd hus i nord mot Ordfører Karlsens vei er revet, og et eksisterende hus på eiendommen 2082/301 tas med i denne planen. Planen berører verken dyrka mark eller dyrkbar mark i følge NIBOs registreringer. Forholdet til andre planer Fylkesplan: Fylkesplanen Østfold mot 2050, vedtatt av fylkestinget Planområdet ligger innenfor grense for tettbebyggelse. Reguleringen er ikke i konflikt med fylkesplanens retningslinjer for energi- og arealbruk. Eksisterende infrastruktur benyttes. Kommuneplan: Arealplan , vedtatt Hoveddelen av planområdet er avsatt til boligbebyggelse (framtidig BA-11.1), og et lite område i sør til nåværende bebyggelse og anlegg. Det gis bestemmelser og retningslinjer om bl.a. parkering, minste uteoppholdsareal og områder til lek. 24

25 Kommunedelplan for klima og energi "For å bidra til bedre bymiljø og bedre folks helse, skal sarpsborgsamfunnet redusere de direkte utslippene av klimagasser med 50 prosent innen 2020". Lokaliseringen til prosjektet Yvenholen vil kunne bidra til målsetningene om å redusere transportbehovet ved å redusere arealforbruket pr. innbygger, redusere klimagassutslipp fra vegtrafikken og bidra til målet om at all trafikkvekst skal tas med kollektiv, gange og sykkel. Hovedsykkelveier i Sarpsborg og Fredrikstad (2017): Eksisterende sykkelrute 24.2 og 25.7 går forbi området og er en blanding av sykkel- og fotgjengerfelt. Området er uregulert. Tilstøtende arealer er regulert gjennom følgende reguleringsplaner: - Reguleringsplan for Fjellhøyveien 2 og 4, (gnr. 2079, bnr. 521, gnr. 2082, bnr.90 (nå 319) - del av gnr. 2079, bnr. 23), vedtatt (sør for planområdet ID 22047) - Reguleringsplan for Haraholen, vedtatt (nord for planområdet ID 22051) - Pågående planarbeid for Fv. 109 Alvim - Rolvsøysund bru Beskrivelse av planforslaget Området reguleres til konsentrert boligbebyggelse i to og tre etasjer i rekker. Minste uteoppholdsarealer inngår i området for boligbebyggelse, lekearealer, m.m. I tillegg inneholder forslaget formål for lekeplass, parkering, avkjørsel, teknisk installasjon (trafo) og renovasjon. Hensynssone for støy (gul sone) og frisiktsone er markert i plankartet. Boligene vil ligge vest- og sørvestvendt med gode solforhold. Bebyggelsen skal ha form som rekker med vertikal- og horisontaldelte boenheter. Det er avsatt store, sammenhengende arealer til varierende lek. Planområdet ligger sentralt med gangavstand til skole, barnehage og butikk, og med gode kollektivforbindelser og tilrettelagte gange- og sykkelveger. Det stilles krav til minste uteoppholdsareal og utomhusplan i reguleringsbestemmelsene. Det er etter offentlig ettersyn endret på et lite område i sør, fra formål vegetasjonsskjerm til forretning/industri. Endringen skal gi bedriften Stensetting adkomst til sin bebyggelse. For en mer utførlig beskrivelse henvises til planbeskrivelsen. Planprosess Det ble varslet oppstart av reguleringsarbeidet med annonse i Sarpsborg Arbeiderblad , og fagmyndigheter, rettighetshavere og grunneiere ble varslet med brev. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort på Sarpsborg kommunes nettside Utvalg for plan, miljø og teknikk behandlet i møte , sak 07/18, forslag til reguleringsplan for Yvenholen, og vedtok dette lagt ut til offentlig ettersyn. Planforslaget lå ute til høring i perioden Fagmyndigheter, naboer og berørte parter ble varslet med brev datert 16.05, og Offentlig ettersyn av planforslaget ble kunngjort i Sarpsborg Arbeiderblad og på Sarpsborg kommunes nettside. Ved høringsfristens utløp var det innkommet i alt 7 merknader. Offentlig ettersyn innkomne merknader og uttalelser og endringer etter offentlig ettersyn Et sammendrag av innkomne merknader og uttalelser med tiltakshavers og rådmannens kommentarer følger saken som eget vedlegg. Etter offentlig ettersyn har tiltakshaver vurdert de innkomne merknader og gjort noen mindre endringer i reguleringsbestemmelser og på plankart. 25

26 Innsigelse Det er ikke reist innsigelse til reguleringsforslaget. Merknader som er imøtekommet, jf. vedlegg Hafslund Nett: - Ved å avsette eget felt i planen til frittliggende nettstasjon. Statens vegvesen: - Ved å redusere antall avkjørsler fra BKS1 til Lekeveien. - Ved å tallfeste svingradius i avkjørsel mellom SKV6 og SKV7 - Ved at plasseringen av sykkelparkering ivaretas gjennom utomhusplanen i byggesak. - Ved å rette 7.2 c) og 4.2 a) til henholdsvis 7.2 og 4.2 da de kun inneholder et avsnitt. - Ved å markere i plankartet at eksisterende avkjørsel skal stenges. Bjørn Tore Pedersen: - Ved å gå ned på bebyggelsens volum og antall i BKS1 Østfold fylkeskommune: - Ved at planen sikrer snarveger i rekkefølgebestemmelse, sikrer nok lekeareal, m.m. Advokatfirmaet Ytterbøl & co: - Ved å endre noe av planområdet i sør fra formål «vegetasjonsskjerm» til «forretning/industri». Dette for å åpne for fremtidig fradeling og salg, slik at bedriften Stensetting AS kan få kjøreadkomst til sine bygninger. Merknader som ikke er imøtekommet, jf. vedlegg Statens vegvesen: - Ved ikke å legge inn frisikt i alle interne veier og snarveier, pga. at det er stengt for gjennomkjøringstrafikk mellom f_skv4 og f_skv5. - Ved ikke å trekke inn gang- og sykkelveien mot Ordfører Karlsens veg, da oversikten er god. - Ved ikke å tilrettelegge for mer enn 25% sykkelparkeringsplasser med tak. Østfold fylkeskommune: - Ved ikke å ta med 4 meters bredde på avkjørsler til Lekveien, da dette ivaretas gjennom kommunens veinorm. Andre endringer etter offentlig ettersyn: - Det er endret noe på BYA og antall boenheter, som igjen har ført til en del små justeringer av formålsgrensene. - Teknisk installasjon (trafo) er tatt med som eget formål. Endringene som er gjort anses som mindre endringer i reguleringsforslaget og kan ikke sees å endre planens intensjon og hovedformål, og berører ikke hensynet til viktige natur- og friluftsområder. Grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Det er saksbehandler for den enkelte reguleringssak som har ansvaret for å ivareta dette. Det er ikke registrert grupper som krever spesiell tilrettelegging. Rådmannen mener hensynet til barn og unge er tilfredsstillende ivaretatt gjennom planforslaget ved at det avsettes areal til gode uteoppholdsareal og lekeplasser. Avklaring om konsekvensutredning. Det er vurdert om planarbeidet krever konsekvensutredning. Utfra tiltakets karakter har rådmannen konkludert med at tiltaket ikke utløser krav om konsekvensutredning. Dette er nærmere beskrevet i vedlegg til planbeskrivelsen. 26

27 Behov for grunnerverv Grunnerverv i er nødvendig for å gjennomføre planen. Dette ivaretas i rekkefølgebestemmelsene. Oppsummering Det er ikke knyttet innsigelse til planforslaget, og det kan egengodkjennes av Sarpsborg kommune. Rådmannen anbefaler at forslag til reguleringsplan for Yvenholen vedtas. Forslag til reguleringsplan fremmes med dette for avsluttende behandling. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Reguleringen får ingen vesentlige økonomiske konsekvenser for Sarpsborg kommune, utenom at kommunen skal dekke deler av etableringskostnaden for ny spillvannsledning (Ø250SPV). Miljø: Forholdet til naturmangfoldloven Planbeskrivelsen kapittel 7.4 inneholder et eget kapittel om biologisk mangfold. Etter rådmannens vurdering har kapitlet en tilfredsstillende gjennomgang av problemstillinger tilknyttet naturmangfoldloven. Planområdet er ubebygd og består i hovedsak av spredt vegetasjon og fyllmasser. Etter søk i Naturbasen.no og Artsdatabanken.no er det ikke funnet viktige biologiske mangfold, truede eller rødlistede arter innenfor planområdet. Det er ikke vurdert miljø- og energitiltak utenom TEK 17, som setter klare rammer for energiløsninger for byggematerialer og ventilasjonssystemer. Folkehelse: Planen skal sikre en bedre arealutnyttelse med trygge boforhold. Ny boligbebyggelse plasseres med god avstand fra Ordfører Karlsens vei. Planen legger opp til store uteoppholdsarealer og varierte lekeplasser. I nærområdet er det lekeplass, barnehager og skoler. For å tilpasse ny bebyggelse til omkringliggende boligbebyggelse skal det være variasjon i materialbruk og fasadeutforming. Miljøhensyn og krav til universell utforming ivaretas. Behandling i Utvalg for plan, miljø og teknikk : Det kom spørsmål i utvalget om reguleringsplanen på Yvenholen berører dyrket mark. I både planbeskrivelse og saksfremlegg fremgår det at planforslaget ikke berører dyrket eller dyrkbar mark. I tabell (under punkt 5.1 på side 14 i planbeskrivelsen) står det imidlertid oppgitt 14,1 dekar landbruk, dyrkbar mark. Dette er ikke riktig. Planområdet er kategorisert som annet markslag i NIBIOs kartportal. Administrasjonen redegjorde for dette i utvalgsmøtet Følgende hadde ordet ved behandling av saken: Per Ludvig Spydevold (Krf), teamleder Maria Skåren, enhetsleder Jon Myrli Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 27

28 Innstilling i Utvalg for plan, miljø og teknikk I medhold av plan- og bygningsloven ledd vedtas detaljreguleringsplan for Yvenholen, utarbeidet i målestokk 1:1000 sammen med tilhørende reguleringsbestemmelser, datert og sist endret

29 92/18 Behandling av klage på Detaljreguleringsplan for Navestad - Berg Søndre Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Tonje Lervik Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 2 Bystyret /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: May Edith Huru, enhet plan og samfunnsutvikling Rådmannens innstilling: Klage på detaljreguleringsplan for Navestad Berg søndre, vedtatt i bystyret , tas ikke til følge. Klagen oversendes Fylkesmannen i Østfold for avgjørelse. Vedlegg: 1. Klagen fra Jan Ingar Berg, datert Saksutskrift for detaljreguleringsplanens behandlinger i utvalget og bystyret 3. Plankart 4. Planbestemmelser 5. Planbeskrivelse Sammendrag: Detaljreguleringsplan for Navestad Berg søndre ble vedtatt av bystyret i Sarpsborg den , sak 47/18. Jan Ingar Berg, beboer i planområdet, har klaget på planen. Han viser til at deler av opplysningene i saken om dyrka mark er feil, og han ønsker at Fylkesmannen skal vurdere om vedtaket er gyldig. Rådmannen mener at de feilaktige opplysningene om antall dekar dyrket mark ble avhjulpet av rådmannens muntlige korrigering i bystyret. Feilen ble altså rettet før planen ble vedtatt, og vedtaket ble følgelig gjort på korrekt grunnlag. Rådmannen mener det heller ikke er andre saksbehandlingsfeil i fremstillingen. For det tilfellet at bystyret eller Fylkesmannen mener det er gjort en feil, er rådmannen av den oppfatning at vedtaket likevel er gyldig, da feilen ikke har virket bestemmende på vedtakets innhold. Rådmannen anbefaler at klagen ikke tas til følge og at klagen oversendes Fylkesmannen i Østfold for behandling. 29

30 Utredning: Bakgrunn Saken gjelder klage på detaljreguleringsplan for Navestad Berg Søndre. Planen ble behandlet i Utvalg for plan, miljø og teknikk den , sak 20/18, og vedtatt i bystyret den , sak 47/18. Vedtaket ble varslet på kommunens nettsider og i Sarpsborg Arbeiderblad, i tillegg til ved brev datert Klagefristen ble satt til Det har kommet én klage på vedtaket. I bystyrets møte den , sak 58/18, ble krav om lovlighetskontroll av planens vedtak behandlet. Bystyret vurderte at planvedtaket er gyldig, og kravet om lovlighetskontroll er følgelig sendt til Fylkesmannen i Østfold for behandling. Klagepart Klager er Jan Ingar Berg, hjemmelshaver av Delåsveien 5, 1738 Borgenhaugen. Adressen er i planområdet. Anførsler Klager viser til at det i bystyrets behandling av reguleringsplanen den , ble gitt følgende feilopplysninger i saksfremlegget: - Saksframlegget opplyser at 17 dekar dyrket mark planlegges nedbygd i henhold til planen. Klager viser til at det riktige antallet er 45 dekar. - Saksframlegget opplyser at planområdet omfatter områder hvor dyrking ble avsluttet for mange år siden. Klager anfører at det dyrkes i planområdet i dag. Klager ber derfor Fylkesmannen vurdere om vedtaket er gyldig. Videre stiller klager spørsmål om de nasjonale føringer for jordvern ikke har betydning for kommunen, og klager ber Fylkesmannen vurdere om kommunen kan instrueres til å verne dyrka mark og bygge ut ikke dyrkbar mark først. Varsel om klage Varsel om denne klagen ble sendt til berørte og naboer til planområdet den Det har kommet én tilbakemelding, fra Knut Berg. Han legger til at arealet dyrket mark nå er oppgitt til 49 dekar og at dyrkbar mark er oppgitt til ca. 20 dekar. Rådmannens vurdering Klagen kom fram til kommunen den og er dermed rettidig fremsatt, jf. forvaltningsloven (fvl.) 29 første ledd. Klager må være en part eller ha rettslig klageinteresse for å ha klagerett, jf. fvl. 28 første ledd. Som beboer i planområdet, er klager å regne som part, og han har følgelig klagerett. Rådmannen forstår klager dithen at han mener reguleringsplanvedtaket er ugyldig som følge av at det er gitt uriktige opplysninger i saksfremlegget. Rådmannen vil derfor vurdere om det er gitt uriktige opplysninger i saksfremlegget som gjør at vedtaket er ugyldig. I bystyrets behandling av krav om lovlighetskontroll av planvedtaket den , sak 58/18, vurderte bystyret de feilaktige opplysningene som gjaldt antall dekar dyrket mark. Rådmannen viser til vurderingen som ble gjort her: Under møtet i Utvalg for plan, miljø og teknikk den ble det oppdaget at det var oppgitt feil informasjon i saksfremlegget om antall dekar dyrket mark som foreslås bygget ned, der tallet ble oppgitt til ca. 17 dekar. Her var ikke arealet med 30

31 Og videre: dyrket mark på kommunal grunn tatt med. Etter utvalgsmøtet ble tallet korrigert til totalt ca. 45 dekar dyrket mark. Ved en misforståelse ble dette beklageligvis ikke rettet opp i saksfremlegget før bystyremøtet den Under bystyremøtet redegjorde rådmannen for feilen og opplyste om at ca. 45 dekar var det korrekte tallet. Som en konsekvens av dette, ble det fremmet forslag om å utsette saken. Dette forslaget fikk ikke flertall, og detaljreguleringsplanen ble vedtatt slik den forelå. I etterkant av møtet har rådmannen igjen kontrollert tallet. Planområdet har 49 dekar areal dyrket mark, ifølge siste analyse. Det skal nevnes at kvaliteten på slike tall alltid er avhengig av kvaliteten på datasettene det gjøres analyse mot. Som klagerne anfører, ble det i saksfremstillingen oppgitt feil opplysninger om antall dekar dyrket mark i reguleringsplanen. Det følger av pbl (1) annet punktum at det av saksfremlegget skal fremgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Det fulgte av saksfremlegget hvilke merknader som er, og ikke er, imøtekommet. I tillegg er alle merknader vurdert av forslagsstiller og rådmann i eget vedlegg til saksfremlegget. Også konsekvensene av planen er vurdert i saksfremlegget. Rådmannen mener at konsekvensene av planen totalt sett er redegjort for, selv om feil antall dekar dyrket mark var angitt. Ifølge forvaltningsloven (fvl.) 17 (1) skal forvaltningsorganet påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det er beklagelig at feil opplysninger ble oppgitt i saksfremlegget. Opplysningene ble imidlertid rettet til ca. 45 dekar før vedtaket ble truffet. Analysen før dagens bystyremøte viser at det er 49 dekar dyrket mark som er omdisponert. Det er brukt to forskjellige måter å måle dette på, og det eksakte tallet er vanskelig å fastslå. Rådmannen mener uansett at 49 dekar er innenfor «ca. 45 dekar», som ble opplyst i bystyret. Rådmannen mener etter dette at saken var så godt opplyst som mulig før vedtaket ble truffet. Videre følger det av kommuneloven 23 (2) at administrasjonssjefen, altså rådmannen, skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet. Det ligger i dette utredningsprinsippet at rådmannen har plikt til å gjøre oppmerksom på eventuelle svakheter og ufullstendigheter i saksfremlegget, slik at de folkevalgte kan forholde seg og ta hensyn til dette. Rådmannen mener at feilen i saksfremlegget i så måte ble avhjulpet ved den muntlige orienteringen i bystyremøtet. Ifølge kommuneloven 34 nr. 1 kan bystyret vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte sakslisten. Dette vil typisk kunne skje der et flertall av bystyrerepresentantene mener at saken ikke er godt nok utredet. Dette ble foreslått i denne saken, men forslaget fikk ikke flertall. Rådmannen fastholder denne vurderingen, og mener at feil antall dekar ble korrigert muntlig og derfor ikke utgjør en saksbehandlingsfeil. Klager viser også til at opplysningene i saksfremstillingen om at deler av området består av dyrket mark der bruken er avsluttet for lenge siden, er feil. Rådmannen viser til utdrag av teksten i saksfremlegget: Det har vært drevet jordbruk på deler av området frem til nå. Ca. 17 daa. dyrket mark 31

32 vil bygges ned. Planområdet omfatter også områder som tidligere har vært dyrket men der bruken ble avsluttet for mange år siden. Rådmannen bemerker at det ikke står at det er deler av det dyrka området som er avsluttet. Her er det ment at det er andre områder i planområdet som tidligere har vært dyrket, men som i dag ikke er dyrket mark. Det må legges til grunn at all dyrket mark (49 dekar), er drevet i henhold til driveplikten fram til i dag. Rådmannen er etter dette av den oppfatning at dette ikke er en feil i saken, men at formuleringen kunne vært tydeligere. Klager er uenig i at «Planarbeidet vil ikke medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn», som det står i saksfremlegget. Rådmannen sikter her til plan og bygningsloven 12-9, der det står at «For planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1.» Denne planen er ikke vurdert å utløse krav om planprogram, og er på dette vis ikke vurdert å få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Rådmannen ser at en henvisning til lovbestemmelsen ville vært oppklarende her. Rådmannen er etter dette av den oppfatning at det ikke er gjort saksbehandlingsfeil eller andre feil i saken som fører til at reguleringsplanvedtaket ikke er gyldig. Subsidiær vurdering For det tilfellet at bystyret eller Fylkesmannen skulle vurdere punktene ovenfor annerledes og komme fram til at vedtaket inneholder saksbehandlingsfeil, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl. 41. På bakgrunn av at bystyret ble gjort oppmerksom på de nye opplysningene om antall dekar dyrket mark før vedtaket ble fattet, og dermed var klar over hva som ble vedtatt, er rådmannen av den oppfatning at eventuell feil ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Eventuelle andre saksbehandlingsfeil i henhold til klagers anførsler kan heller ikke med rimelighet antas å ha virket inn på vedtakets innhold, da bystyret har vært klar over at ca. 45 dekar dyrket areal ble omdisponert. Så lenge arealene regnes som dyrket, må det etter rådmannens syn legges til grunn at det dyrka området drives. Rådmannen anbefaler at klagen ikke tas til følge og at klagen oversendes Fylkesmannen i Østfold for behandling. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ikke relevant ved vurdering av klage Miljø: Ikke relevant ved vurdering av klage Folkehelse: Ikke relevant ved vurdering av klage 32

33 Behandling i Utvalg for plan, miljø og teknikk : Følgende hadde ordet ved behandling av saken: Ingen Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Utvalg for plan, miljø og teknikk Klage på detaljreguleringsplan for Navestad Berg søndre, vedtatt i bystyret , tas ikke til følge. Klagen oversendes Fylkesmannen i Østfold for avgjørelse. 33

34 93/18 Kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad - sluttbehandling Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Terje Gjelten Bakken Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Bystyret /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune slutter seg til forslag til kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad mellom Omberg og Torp med tilknytningsveier til fv. 109 og rv. 111, slik det framkommer i planbeskrivelse med planbestemmelser datert og plankart datert Vedlegg: 1. Planbeskrivelse med planbestemmelser datert Plankart datert Sammendrag av høringsuttalelser med rådmannens kommentarer Sammendrag: Dette er et felles likelydende saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold fylkeskommune. Fredrikstad kommune har engasjert Asplan Viak AS til å utarbeide et forslag til kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad, bestående av planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart. Planforslaget er utarbeidet i samsvar med planprogrammet vedtatt På bakgrunn av konsekvensutredningen som ble lagt ut på høring, og en oppfølgende tilleggsrapport, vedtok bystyrene i Fredrikstad og Sarpsborg og fylkesutvalget at traseen for brua skulle være mellom Omberg og Torp. I planbeskrivelsen er det vist til rapportene som er utarbeidet i analysefasen og som ligger til grunn for kommunedelplanen. Hovedinnholdet i kommunedelplanen er at det båndlegges en korridor som er bred nok til at det kan reguleres og bygges en ny veiforbindelse med bru over Glomma mellom fv. 109 på vestsiden og rv. 111 på østsiden. Det er foreslått en trasé for veien, men endelig plassering av selve veitraseen innenfor det båndlagte området gjøres ved vedtak av reguleringsplan. Planforslaget var på høring og offentlig ettersyn våren 2018, og det kom inn 23 høringsuttalelser. Flere av innspillene er innarbeidet i de reviderte plandokumentene, men mange av innspillene gjelder forhold som behandles i reguleringsfasen. 34

35 Rådmannen mener at forslag til kommunedelplan for ny Glommakryssing i Fredrikstad er i samsvar med forutsetningene i planprogrammet og senere politiske vedtak om valg av trasé, og anbefaler at planen vedtas i tråd med plan- og bygningsloven Utredning: Dette er et felles likelydende saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold fylkeskommune. Bakgrunn og hensikt med planarbeidet Fredrikstad kommune har engasjert Asplan Viak AS til å utarbeide et forslag til kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad. Planarbeidet er forankret i Bypakke Nedre Glomma. Tiltakene i Bypakke Nedre Glomma baserer seg i stor grad på gjennomført og kvalitetssikret konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet i Nedre Glomma fra Denne KVU-en påpeker at det er behov for økt transportkapasitet på tvers av Glomma, da de eksisterende bruene i byene har full kapasitetsutnyttelse i lange perioder av dagen. I henhold til KVU-en vil en supplerende kryssing mellom Sandesund bru og Fredrikstadbrua kunne redusere trafikkarbeid og reisetid vesentlig. Det er også behov for en alternativ bruforbindelse for å redusere barrieren som Glomma utgjør, slik at mobiliteten på tvers av Glomma øker og sårbarheten reduseres. Kommunedelplanen er utarbeidet i samsvar med planprogrammet for kommunedelplan Ny Glommakryssing i Fredrikstad, vedtatt i formannskapet i Fredrikstad Planprogrammet oppgir følgende fem punkter som hovedhensikten med planarbeidet: Avklare trasé for ny bru- og veiløsning over Glomma i Fredrikstad og sikre arealer til ønsket løsning. Avklare god og nødvendig kobling til fv. 109 og rv. 111, samt sikre arealer som ivaretar dette. Avklare sikre og effektive løsninger for sykkel, gange og kollektivtransport, samt sikre arealer som ivaretar dette. Framtidig veiløsning for ny Glommakryssing vil kunne berøre framtidig dobbeltsporet jernbane på vestsiden av Glomma. Planarbeidet skal gjøre nødvendige planavklaringer for å følge opp konseptvalgutredning for InterCity-strekningen Oslo - Halden og melding til Stortinget 26 ( ): Nasjonal transportplan Bidra til at Bypakkas mål nås og at framdriften i Bypakka overholdes. Forslag til kommunedelplan bygger på følgende rapporter/notater: Planprogram for kommunedelplan: Ny Glommakryssing i Fredrikstad Ny Glommabru i Fredrikstad kommune. Kommunedelplan. Oppsummering av idéseminar Ny bru over Glomma - Målnotat Temautredning Transportanalyse Temautredning Støy og luftforurensning Temautredning Nærmiljø og friluftsliv Temautredning Kulturminner og kulturmiljø Temautredning Vassdrag og vassdragsmiljø Temautredning Landskapsbilde Temautredning Lokale og regionale virkninger Temautredning Naturressurser Temautredning Naturmiljø, revidert Temautredning Prissatte konsekvenser Hovedrapport Konsekvensutredning Arbeidsrapport Teknisk/økonomisk gjennomførbarhet Supplerende vurderinger av midtre og nordre alternativ

36 Tekniske tegninger - tegningshefte Risiko- og sårbarhetsanalyse Ny bru over Glomma - Miljøoppfølgingsprogram Ny bru over Glomma - Støyrapport med støysonekart Rapport: Kartlegging av salamandernes trekkruter ved Nordre Torp sept Valg av trasé Planområdet var innledningsvis avgrenset av fv. 109 i vest, rv. 111 i øst, Fredrikstadbrua i sør og litt sør for Visterflo i nord. På bakgrunn av idéseminar og påfølgende møter i planarbeidets faggruppe, ble det besluttet å konsekvensutrede sju traséalternativer fordelt på tre korridorer. Den nordre korridoren hadde tre traséalternativer mellom Valle/Omberg og Torp/Moum, den midtre korridoren hadde to traséalternativer mellom Råbekken og Sandem, mens den søndre korridoren hadde to traséalternativer mellom Kiæråsen og Lundheim. Et 0- alternativ (eksisterende bru) ble også utredet. Konsekvensutredningen ble lagt ut for høring og offentlig ettersyn høsten Etter høringen ble det gjort en tilleggsutredning for traséalternativ 2.4 mellom Råbekken og Sandem samt et optimalisert alternativ basert på en kombinasjon av de to traséalternativene 1.2 og 1.3 mellom Omberg og Torp/Moum, kalt alternativ 1.8. Med utgangspunkt i konsekvensutredningen, høringsuttalelsene til denne, samt tilleggsutredningen, fattet bystyrene i Fredrikstad og Sarpsborg og Fylkesutvalget i Østfold , beslutning om at det skal legges fram et forslag til kommunedelplan som baserer seg på traséalternativ 1.8 mellom Omberg og Torp. Ved førstegangsbehandling av saken i formannskapet i Fredrikstad ble det vedtatt å utvide planområdet øst for Glomma før planforslaget ble sendt til høring og offentlig ettersyn. Medvirkning Utover lovpålagte høringer og offentlig ettersyn av plandokumenter, har det vært lagt opp til brede og åpne medvirkningsprosesser. I ulike faser av planprosessen er det blitt arrangert til sammen fire åpne møter med høy deltakelse. Egne møter med berørte grunneiere har blitt avholdt. Innenfor utredningstemaet nærmiljø og friluftsliv har det blitt arrangert medvirkningsverksteder. På disse har lokalsamfunnsutvalgene samt lokale lag, foreninger og privatpersoner bidratt med lokalkunnskap som har dannet et viktig grunnlag for konsekvensutredningen for nærmiljø og friluftsliv. Foreslått trasé og innhold i planen Det er laget et forprosjekt for veien som underlag for kommunedelplanen. Ny tilførselsvei tar av fra fv. 109 i kryss med Bjørnengveien, og følger denne i ca. 900 meter fram til forbi godsterminalen på Valle. Traseen dreier så svakt mot øst for å følge Ombergveien til den krysser over Glomma like nord for Ombergfjellet. På østsiden av Glomma kommer brua inn mellom dyrket mark på Torp Nordre. Traseen tilknyttes rv. 111 rett nord for Torpebergveien. Traseen kan justeres noe innenfor det området som båndlegges i kommunedelplanen. Endelig plassering innenfor det båndlagte området og teknisk utforming av veianlegget med tilstøtende arealer, vil bli fastsatt i en reguleringsprosess etter at kommunedelplanen er vedtatt. Forprosjektet har ikke tatt stilling til endelig design eller utforming av brua. Kommunedelplanen skal i første rekke sikre traseen for ny bru over Glomma med forbindelsesveier og tilknytning til fv. 109 og rv Det er avsatt en korridor som er bred nok til å ivareta veien med sideareal, areal til midlertidige anleggstiltak og omlegging av tilstøtende veier og avkjørsler. Det er ikke tatt stilling til om anlegget skal bygges med to eller fire kjørefelt, men i forprosjektet er det tatt utgangspunkt i en trasé med fire felt og med adskilte gang- og sykkelveier. 36

37 Kommunedelplanen båndlegger et areal på 600,3 daa, inkludert områder i vann. Skisseprosjekt for ny bru og adkomstvei tilsier at om lag 80 daa landareal vil bli permanent beslaglagt til samferdselsformål ved en senere regulering. Av dette anslås ca. 30 daa å være landbruksareal i drift, samt ca. 6 daa beitemark og skog. Planområdet berører ca. 40 grunneiendommer, i hovedsak eksisterende landbruksareal, industri og veiareal. Det skisserte veianlegget berører ca. 10 boliger. I tillegg kan ca. 45 boligeiendommer utenfor plangrensen bli berørt av støy. Anlegget tilfredsstiller kravene til universell utforming med maksimalt 5 prosent stigning. Etter tilbakemeldinger fra Borg Havn og Kystverket settes den frie seilingshøyden under brua til minimum 34 meter. Fri høyde over jernbanen settes til 7,7 meter. Plankart og bestemmelser Plankartet inneholder ikke arealformål, og arealformålene innenfor planområdet vil derfor samsvare med gjeldende kommuneplan i Fredrikstad. I plankartet er areal til nytt veianlegg vist med hensynssone "H 710 båndlegging for framtidig regulering" og rutet skravur. Denne båndleggingen dekker alt areal innenfor planavgrensningen. Et båndleggingsvedtak er i utgangspunktet tidsbegrenset til fire år, men kan forlenges til åtte år. Traséalternativ 1.8 er tegnet inn med tykk rød strek, sideveier med tynn rød strek og gang- og sykkelveier med stiplet rød strek. Disse har ingen tidsbegrensning. Den inntegnede traseen for hovedveien, sideveiene og gang- og sykkelveiene er ikke juridisk bindende ved vedtak av kommunedelplanen og ved en framtidig regulering kan plasseringen justeres innenfor det båndlagte området. Dette gjelder også annen veigrunn, grøntareal og tekniske anlegg. Antall felt for veianlegget vil også bli bestemt i reguleringsprosessen. Foruten bestemmelsene knyttet til hensynssoner, dreier mange av planbestemmelsene seg om forhold som må hensyntas og/eller utredes nærmere i reguleringsfasen. Det stilles blant annet rekkefølgekrav, krav om geotekniske og arkeologiske undersøkelser og at bruas synlighet og samspill med omgivelsene utredes under reguleringen. Konsekvenser av planforslaget I planbeskrivelsen er det tatt med en vurdering av konsekvenser av planalternativet sammenlignet med 0-alternativet, som er definert som dagens Fredrikstadbru og tilhørende veinett, og hvordan forholdene på eksisterende veinett som fv. 109, rv. 110 og rv. 111 vil utvikle seg dersom ny Glommabru ikke bygges. Konsekvensene er vurdert innenfor følgende kategorier: transportanalyse, prissatte konsekvenser, ikke-prissatte konsekvenser, lokal og regional utvikling og andre konsekvenser. En vurdering av samlet virkning er at et nytt veianlegg som kommunedelplanen legger til rette for, vil ha en samlet positiv konsekvens sammenlignet med 0-alternativet når alle utredningstemaer sees i sammenheng. Alternativ er valgt med sikte på å oppnå positive konsekvenser og begrense negative konsekvenser. Den nordre korridoren, som omfatter den valgte traseen, gir best måloppnåelse med hensyn til kjøretid/forsinkelser for transport mellom Øra og E6 mot Oslo, og den gir mulighet til å etablere nye busslinjer som kan gi en god kollektivbetjening på begge sider av Glomma. Foreslått traséalternativ gir en av de laveste investeringskostnadene pga. minst usikkerhet om grunnforhold og at terrenget muliggjør en kortere bru. Traséalternativ 1.8 er også blant de beste når det gjelder hensynet til naturmangfold. Ulempene er forsøkt begrenset ved at anlegget legges slik at det går med minst mulig jordbruksareal og færrest mulig boliger blir berørt. Høring og offentlig ettersyn av planforslaget Forslag til kommunedelplan lå ute til høring og offentlig ettersyn i perioden

38 Bane NOR ble gitt utsatt frist til høringsuttalelser ble sendt inn: 11 fra offentlige instanser, 3 fra foreninger eller bedrifter og 9 fra privatpersoner. Se vedlegg 3 for sammendrag av innspillene og rådmannens kommentarer til dem. Vurdering av innspill Mange av innspillene som kom inn i høringsperioden gjelder forhold som avklares først i reguleringsfasen. Blant privatpersoner spesielt er det mange som har spilt inn at veitraseen øst for Glomma bør flyttes lenger nord i planområdet, for å få veien lenger unna boligbebyggelsen på Torpeberget. Nøyaktig trasé fastlegges gjennom vedtak av reguleringsplan. Rådmannen vurderer at traséalternativ 1.8 bør forbli inntegnet i plankartet, da dette alternativet vurderes å ha størst samfunnsnytte og minst negative konsekvenser totalt sett i konsekvensutredningen. Basert på innkomne innspill fra høringen er det gjort noen revideringer av planforslaget. Dette gjelder både tekstlige småfeil eller uklarheter i planbeskrivelsen, men også noen endringer i planbestemmelser, plankart og innhold/vurderinger i planbeskrivelsen. For de mindre revideringene vises det til rådmannens kommentarer i vedlegg 3, mens de større revideringene gjennomgås under. Bane NOR varslet i høringsperioden innsigelse om det ikke ble tatt større hensyn til eksisterende jernbane og planlegging av framtidig dobbeltspor i planbestemmelsene og plankartet. I et møte mellom Fredrikstad kommune, plankonsulent Asplan Viak, Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og Bane NOR, ble det enighet om nye/endrede planbestemmelser og avgrensninger av hensynssoner i plankartet. De konkrete endringene er gjengitt i sammendraget av Bane NORs innspill, se vedlegg 3. I planforslaget som ble sendt på høring satt planbestemmelse 1.B seilingshøyden under brua til 34 meter ved normalvannstand i Glomma. Kystverket påpeker i sin høringsuttalelse at det er uheldig å fastsette vertikal klaring i planbestemmelser, da det på senere tidspunkt kan komme momenter som medfører behov for å endre vertikal klaring. Tidligere i planprosessen har imidlertid Borg Havn gitt tilbakemelding om at 34 meter seilingshøyde er tilstrekkelig for skipstrafikken til Sarpsborg. Rådmannen vurderer at dette best løses ved å endre den nevnte planbestemmelsen til å fastslå en seilingshøyde på minimum 34 meter. I praksis åpner dette for en seilingshøyde mellom 34 og 39,5 meter under ny bru, da sistnevnte er seilingshøyden under Fredrikstadbrua. Etter innspill fra fylkeskonservatoren legges det inn i plankartet en hensynssone H730 for bevaring kulturminner på jordet sør for Valle godsterminal. Her ble det sent i 2017 oppdaget et forholdsvis omfattende forhistorisk bosetningsområde, som er automatisk fredet. Johan M. Torp, en berørt grunneier på østsiden av Glomma, har engasjert biologisk kompetanse for å få gjennomført en naturtypekartlegging på eiendommen. I følge biologisk mangfold-rapporten som ble lagt ved høringsuttalelsen, vil traséalternativ 1.8 berøre flere registrerte naturverdier som ikke eller i liten grad er omtalt i høringsutgaven av planbeskrivelsen, deriblant hule eiker, stor salamander og naturtypen store, gamle trær. Planbeskrivelsens/konsekvensutredningens vurderinger av naturverdier baserer seg på tilgjengelig informasjon i relevante databaser, noe som er i tråd med planprogrammet. For å kvalitetssikre funnene i den innsendte rapporten, har det i september 2018 blitt gjennomført en registrering av vandringene til salamander fra salamanderdammen på gården Torp nordre. Basert på funnene har det blitt gjort endringer i planbeskrivelsen og relevante grunnlagsdokumenter. For å sikre at det tas hensyn til trærne og salamanderne ved Torp nordre, er det i revidert plan lagt inn en hensynssone med særlige hensyn til bevaring (H560) rundt gården, med tilhørende bestemmelse 2.C. 38

39 Rådmannens vurdering: Det er rådmannens vurdering at forslag til kommunedelplan er utarbeidet i tråd med planprogrammet. Det følger opp vedtatt trasé for ny bru over Glomma i Fredrikstad. Selv om det er vist en foreslått trasé for veien, vil rådmannen peke på at det fremdeles er muligheter til å justere traseen innenfor det båndlagte området i forbindelse med den påfølgende utarbeidelsen av reguleringsplan. Utvidelsen av planområdet nordover mot Leca på østsiden av Glomma, som ble vedtatt ved utlegging av planforslaget til høring og offentlig ettersyn, gir et større mulighetsrom for justering av traseen. Bygging av ny bru over Glomma vil få konsekvenser for nærmiljøet. Dette er beskrevet i dokumentene det er vist til i planbeskrivelsen, og oppsummert i den. Rådmannen mener at fordelene er større enn ulempene ved bygging av ny bru. Plankart og planbestemmelsene ivaretar nødvendige forhold som skal ivaretas i en kommunedelplan, og gir viktige føringer for det påfølgende reguleringsarbeidet. For å sikre en forsvarlig behandling, mener rådmannen at det har vært nødvendig med den ekstra tiden planprosessen har tatt sammenlignet med opprinnelig framdriftsplan. Mange alternativer har blitt grundig utredet og det har vært gode og brede medvirkningsprosesser utover lovens minstekrav. En ny veiforbindelse over Glomma er viktig for å avlaste Fredrikstadbrua og dempe trafikken gjennom de hardt belastede kryssene langs fv. 109 og rv. 110 sentralt i byen. Både av hensyn til trafikkflyten og samfunnsberedskapen er det viktig å ha et alternativ til Fredrikstadbrua i de tilfeller den blir stengt eller har begrenset framkommelighet, enten det er av planlagte årsaker eller ikke. En ny tverrforbindelse over Glomma åpner for nye kollektivruter som kan styrke bussens attraktivitet. God tilrettelegging for gående og syklende over ny bru og langs tilkomstveiene kan gjøre det enklere å velge sykkelen eller å ta beina fatt i hverdagen. Med gode koblinger til Glommastien åpner ny Glommakryssing også for nye turmuligheter. Hvor mange felt veianlegget skal ha og om enkelte av feltene skal være forbeholdt eksempelvis kollektivtrafikk eller samkjøring, avgjøres ikke på dette plannivået. Av hensyn til Bypakke Nedre Glommas operative mål om nullvekst i personbiltrafikken, er det imidlertid viktig å være bevisst på at en ny bru i utgangspunktet også vil gjøre det raskere og enklere å kjøre bil. Det finnes imidlertid flere tiltak som kan iverksettes for å begrense denne effekten, og for å tilrettelegge for økt bruk av sykkel, gange og kollektivløsninger. Rådmannen forutsetter at dette blir en viktig del av det videre arbeidet med bruprosjektet. Hensynet til nullvekstmålet og bilrestriktive tiltak må imidlertid ses i sammenheng med og balanseres mot bypakkas mål om et effektivt og hensiktsmessig transportsystem for regionens næringsliv. For å unngå unødig langvarig båndlegging av arealene som blir dekket av hensynssone for veianlegget, er det viktig at reguleringsarbeidet kommer raskt i gang etter vedtak av kommunedelplanen. Det er viktig for næringslivet og beboerne i området å ha klare rammer for hvordan de kan drive næringsvirksomhet i området og hvordan boforholdene kan forventes å bli. Arealene langs tilkomstveiene til brua vil bli attraktive for utbyggingsformål, spesielt til næringsvirksomhet. Det er viktig at Fredrikstad kommune er dette bevisst og at det føres en arealpolitikk som er i tråd med nasjonale og regionale føringer og kommunens overordnede planer. Rammer for dette legges i ny kommuneplan, arealdelen ( ) Behandling i Styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma: Saken er behandlet i Styringsgruppa i Bypakke Nedre Glomma Styringsgruppas vedtak er i samsvar med rådmannens innstilling i denne saken. 39

40 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Vedtak av kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad har ingen direkte økonomiske konsekvenser for Sarpsborg kommune. Etter vedtaket overtar Østfold fylkeskommune som prosjekteier og Statens vegvesen vil få ansvar for å utarbeide reguleringsplan. Miljø: Vedtak av kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad har ingen direkte konsekvenser for miljøet. Konsekvenser, herunder for miljøet, av ny bru over Glomma i Fredrikstad er beskrevet i planbeskrivelsen kapittel 6. Folkehelse: Vedtak av kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad har ingen direkte konsekvenser for levekår/folkehelse i Sarpsborg kommune. I et folkehelseperspektiv er det positivt med en bruforbindelse som gir bedre mobilitet for gående og syklende på tvers av Glomma. En ny veiforbindelse vil i anleggsfasen og etter åpning påvirke nærmiljøet. Det er utarbeidet en støyrapport for veianlegget. Det må gjøres tiltak for å redusere støypåvirkningen på nærmiljøet slik at denne er innenfor de gjeldende normene. Behandling i Formannskapet : Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ingen Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling Sarpsborg kommune slutter seg til forslag til kommunedelplan for ny bru over Glomma i Fredrikstad mellom Omberg og Torp med tilknytningsveier til fv. 109 og rv. 111, slik det framkommer i planbeskrivelse med planbestemmelser datert og plankart datert

41 94/18 Endring av gebyrregulativ - regulering Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Petter Sandtangen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /18 2 Bystyret /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Svein. M. Agnalt Rådmannens innstilling: Gebyrregulativ for reguleringssaker, sist endret , vedtas. Vedlegg: 1. Gebyrregulativ, datert Sammendrag: Det er foreslått en endring i gebyrregulativet for reguleringssaker, ved at det innføres gebyr for behandling av planinitiativ og oppstartsmøter. Videre foreslås det et tillegg for bebygd areal for ferdig behandlede reguleringsplaner. Endringen er en oppfølging av bystyrets vedtak om årsbudsjett Gebyr for planinitiativ er satt til kr For oppstartsmøte er gebyret satt til kr For hvert påbegynt 100 m² bebygd areal settes gebyret til kr Rådmannen anbefaler at endringen i gebyrregulativet vedtas. Utredning: Ved behandling av handlingsplan og årsbudsjett for 2018 vedtok bystyret beløpsstørrelsen for tre gebyrtyper som forutsetter en forskriftsendring før de kan tre i kraft. Gebyrer for reguleringssaker er regulert gjennom en egen forskrift, gebyrregulativ for reguleringssaker. Dette er en forskrift etter forvaltningslovens regler, og behandlingen er fastsatt i egne bestemmelser i loven (Kap. VII). Den ene gebyrtypen gjelder behandling av planinitiativ. I forskriften er dette nytt punkt C.1.5., se vedlegg. Gebyr for planinitiativ er satt til kr Den andre gebyrtypen gjelder oppstartsmøte. I forskriften er dette nytt punkt C.1.5., se vedlegg. Gebyr for oppstartsmøte er på kr Gebyrene som ilegges for oppstartsmøter og planinitiativ skal trekkes fra gebyret som skal betales inn når en reguleringsplan er ferdig behandlet. Hensikten med disse gebyrene er således at kommunen skal få kompensert for det arbeidet som gjøres i en tidlig fase av et reguleringsarbeid, også i de tilfeller der det ikke ender opp med en vedtatt reguleringsplan. Den tredje gebyrtypen er bebygd areal. Dette innebærer at det for ferdig behandlede reguleringsplaner ikke bare skal betales et gebyr ut fra antall dekar regulert areal, men i tillegg ut fra bebygd areal. I forskriften er dette punkt C , se vedlegg. For hvert påbegynt 100 m² bebygd areal vil det påløpe et gebyr på kr

42 Hensikten med denne endringen er at gebyret i større grad skal speile det arbeidet kommunen må gjøre med reguleringsplanen. Både regulert areal og bebygd areal har betydning for det. Forslag til endringer i gebyrregulativet lå ute til offentlig ettersyn fram til 21. november Sarpsborg Næringsforening har bedt om at det klargjøres om dette er gebyrer som sammenlignbare kommuner har, og eventuelt om størrelsen på gebyrene er tilsvarende andre kommuner. Foreningen viser også til at Moss kommune har lavere samlet maksimalgebyr for en reguleringsplan enn Sarpsborg og Fredrikstad, og ber kommunen vurdere om dette bør endres. Rådmannen har vurdert innspillet fra næringsforeningen. De foreslåtte gebyrene er gebyrer som eksempelvis Fredrikstad og Halden kommune allerede innkrever. Satsene vil være noe lavere i Sarpsborg enn i Fredrikstad. Det er lagt vekt på at Nedre Glomma som region bør ha et gebyrnivå som er relativt likt. Rådmannen opprettholder derfor sitt forslag om endringer av gebyrregulativet, men vil vurdere problemstillingen rundt samlet maksimalgebyr ved framtidige justeringer. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Gebyrene som ilegges for oppstartsmøter og planinitiativ skal trekkes fra gebyret som skal betales inn når en reguleringsplan er ferdig behandlet. Disse gebyrene vil følgelig kun øke kommunens inntekter fra reguleringsarbeid som starter opp, men som ikke sluttføres. Det vil variere hvor mange saker det er snakk om årlig, og hvilket beløp det vil utgjøre.hvilken merinntekt gebyret for bebygd areal vil medføre vil også være vanskelig å beregne, da det vil avhenge av størrelsen på den konkrete reguleringsplanen. Gebyrinntektene kan ikke overstige selvkost. (jf. Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester). Miljø: Ingen Folkehelse: Ingen Behandling i Utvalg for plan, miljø og teknikk : Følgende hadde ordet ved behandling av saken: Ingen Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Utvalg for plan, miljø og teknikk Gebyrregulativ for reguleringssaker, sist endret , vedtas. 42

43 95/18 Interkommunale idrettsanlegg i Sarpsborg og Fredrikstad. Anbefalt løsning. Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Robin Braaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 2 Formannskapet /18 3 Bystyret /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Patrycja Monika Korpalska Enhet økonomi Rådmannens innstilling: 1. Utredningen fra Østfold fylkeskommune tas til orientering. 2. Sarpsborg kommune tar endelig stilling til om man ønsker å være med på å realisere de to interkommunale prosjektene når følgende er avklart: - Endelig fordelingsnøkkel for årlige drift- og vedlikeholdsutgifter. - Kostnadsoverslag for arbeider utomhus. - Ansvar for å få gjennomført regulering av områdene og ansvar for eventuelle kostnader som oppstår som konsekvens av reguleringen. - Bidrag fra andre Østfold-kommuner til drift av anleggene. Vedlegg: 1. Saksutskrift - Sak 50/18 2. Saksfremlegg fylkesutvalget 12. april Sak i fylkestinget Sammendrag: Det har siden vedtaket i bystyret den 21. juni 2018 blitt avholdt ett arbeidsgruppemøte og to møter på rådmannsnivå. Det har igjennom disse møtene blitt besluttet at det i desember 2018 legges frem en egen politisk sak hos hver av de tre partene, Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune, for at partene skal ta stilling til en del sentrale spørsmål og prinsipper for et evt. videre arbeide med etablering av interkommunale anlegg i Sarpsborg og Fredrikstad. Det har i løpet av høsten blitt gjennomført arbeid i regi av Østfold fylkeskommune for å kvalitetssikre funksjoner, innhold og kostnadskalkyler for de ulike hallalternativene (2 fylkeskommunale og 2 interkommunale). Resultatet fra arbeidene viser blant annet at to interkommunale haller er anslått å øke netto investeringsbehov med til sammen 45,2 millioner kroner sammenlignet med at fylkeskommunen bygger kun for sitt behov. Dette er 57,8 millioner mindre en det som ble presentert fra mulighetsstudien i bystyremøtet i juni. 43

44 Rådmannen anbefaler at Sarpsborg kommune deltar i det videre planlagte skisseprosjektet til Østfold fylkeskommune for en potensiell friidrettshall ved Greåker vgs. og planlagt interkommunal flerbrukshall på Frederik ll vgs. med utgangspunkt i nåværende anbefalte konsept og kostnadsramme, men at kommunen foreløpig ikke skal binde seg økonomisk. Grunnen til at rådmannen ikke ønsker å binde kommunen økonomisk nå er at det fortsatt er en del usikre momenter i prosjektet på Greåker vgs. Det er behov for å fastsette en endelig fordelingsnøkkel for investerings- og driftsutgifter. Videre mener rådmannen at kostnadsanslag for utomhusarbeider må foreligge. Rådmannen ønsker også en avklaring av hvem som skal ha ansvaret for å få gjennomført regulering av områdene og fordeling av ansvaret for eventuelle utgifter som oppstår som følge av reguleringen. Det må dessuten avklares om andre Østfold-kommuner vil bidra til å dekke driftskostnader for anleggene. Utredning: «Mulighetsstudie for etablering av interkommunale idrettshaller ved Greåker og Frederik II videregående skoler», ble lagt frem for bystyret i sak 50/18 den 21. juni Bakgrunnen for dette var at Østfold fylkeskommune våren 2018 inviterte Sarpsborg kommune, sammen med Fredrikstad kommune, til å delta i et forprosjekt. Forprosjektet hadde mål om kvalitetssikrede beregninger av investerings- og driftsutgifter for interkommunale idrettsanlegg dersom disse etableres ved nye Frederik II og Greåker vgs. Fylkeskommunen skal uavhengig av om det blir et interkommunalt samarbeid bygge lokaler for fysisk aktivitet ved de to skolene. Mulighetsstudien beskrev et interkommunalt anlegg på Greåker vgs. med en flerbrukshall tilrettelagt for friidrett med tribunekapasitet på sitteplasser. I tillegg skulle den inneholde en spinning-sal, styrkerom og buldrevegg. Samlet arealbehov var beregnet til ca kvm brutto. Kostnadsberegningene viste et netto investeringsbehov på 179,2 millioner kroner. Et interkommunalt anlegg på Frederik II vgs. ville inneholde en separat basishall for turn, spinning-sal, styrkerom, fitness-/dansesal, treningsfasiliteter tilrettelagt for kampsport og arena for eliteseriespill i håndball og innebandy (2 håndballbaner). Samlet arealbehov var beregnet til kvm brutto, og netto investeringsbehov 168,2 millioner kroner. En ren fylkeskommunal hall som dekker fylkeskommunen sitt behov på Greåker vgs. ble i saken skissert å inneholde: 1 håndballbane, 2 aktivitetssaler, 1 spinning-sal, 1 styrkerom og buldre/klatrevegg. Samlet areal var beregnet til ca m2 brutto. Netto investeringsbehov var beregnet til 88,3 millioner kroner. Dette er m2 mindre og 90,9 millioner kr mindre enn en eventuell interkommunal hall på Greåker. For Frederik ll vgs. var et rent fylkeskommunalt anlegg estimert til 156,1 mill. kr, det vil si 12,1 millioner mindre, enn det interkommunale alternativet. Det ble lagt til grunn at Sarpsborg og Fredrikstad kommune til sammen måtte dekke merkostnadene på ca. 103 millioner kroner for å kunne etablere de to interkommunale idrettshallene. I tillegg til dette var brutto årlig merutgifter på drift beregnet til 5,6 millioner kroner. Bystyret fattet på bakgrunn av det overnevnte følgende vedtak i saken: 1. Forutsatt at fylkeskommunen står for kostnadene, får rådmannen mandat til å delta i forprosjektet med mål om kvalitetssikrede beregninger av investerings og driftsutgifter for interkommunale idrettsanlegg ved nye Fredrik II vgs. og Greåker vgs. 2. For at det skal være aktuelt for Sarpsborg kommune å være med på å etablere interkommunale idrettsanlegg må fylkeskommunen ta en vesentlig større del av kostnadene av investeringene. 44

45 3. Forprosjektet må klargjøre om det er interesse og vilje hos de andre Østfoldkommunene til å delta i prosjektet ved Greåker vgs. Dette gjelder både investeringsog driftsutgiftene. 4. Blir det vedtatt å bygge ny ungdomsskole vis a vis Greåker vgs. ønsker Sarpsborg kommune dialog med Østfold fylkeskommune om et samarbeid om arealer for fysisk aktivitet. Det har siden vedtaket i bystyret blitt avholdt ett arbeidsgruppemøte og to møter på rådmannsnivå. Det har gjennom disse møtene blitt besluttet at det i desember 2018 legges frem en egen sak hos hver av de tre partene, Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune, Saken skal avklare en del sentrale spørsmål og prinsipper for et evt. videre arbeid med etablering av interkommunale anlegg i Sarpsborg og Fredrikstad. Dersom Sarpsborg og Fredrikstad kommune sier nei til en videre deltagelse i prosjektet blir det ikke interkommunale haller. Fylkeskommunen bygger da haller som dekker de videregående skolenes behov. Det har i løpet av høsten blitt gjennomført arbeid i regi av Østfold fylkeskommune for å kvalitetssikre funksjoner, innhold og kostnadskalkyler for de ulike hallalternativene (2 fylkeskommunale og 2 interkommunale). Arbeidet har involvert både Sarpsborg og Fredrikstad kommune, de to aktuelle skolene og Østfold Idrettskrets. Saksframlegget vil redegjøre for resultatet av arbeidet nevnt over, med forslag til konsept og ny beregning av kostnader. Sak om eierskap og driftsform vil bli tatt opp i egen sak senere. Anbefalt konsept: Østfold fylkeskommune har tidligere i samarbeid med Østfold idrettskrets, gjennomført ulike prosesser for å finne ut hva som bør prioriteres dersom man skal bygge interkommunale idrettsanlegg ved de to videregående skolene. Man har gjennom disse prosessene prioritert en flerbrukshall tilrettelagt for friidrett i Sarpsborg. I Fredrikstad prioriteres en flerbrukshall tilrettelagt for kamper i håndball, basketball, volleyball og innebandy på nasjonalt eliteserienivå med en tilhørende basishall for turn og treningsarealer for diverse kampsporter. Det anbefalte konseptet for et interkommunalt anlegg på Greåker vgs. vil inneholde bl.a. et innendørs friidrettsanlegg som tilfredsstiller alle gjeldende krav fra Norges Friidrettsforbund og areal for ulike typer av ballspill (bl.a. 1 håndballbane), dans, styrketrening og ulike former for basistrening. Brutto arealbehov er videre beregnet til å være ca m2, noe som er ca m2 mindre enn presentert i mulighetsstudien. Det er blant annet skalert ned på antall garderober, areal på sosialt rom og styrketreningsrom, i tillegg til at buldrevegg er fjernet. Det er også redusert noe på ståplasser for tilskuere, uten at det går på bekostning av de krav som stilles av Norges Friidrettsforbund med tanke på å kunne være et konkurranseanlegg for nasjonale mesterskap og stevner. Denne interkommunale hallen vil være et tilnærmet komplett anlegg som inneholder en rekke funksjoner og spesialrom/anlegg både for trening og konkurranser i ulike idrettsgrener, samtidig som hallen skal ivareta Greåker vgs. sitt behov på dagtid. Det presiseres at det interkommunale alternativet vil være dimensjonert for å kunne gjennomføre nasjonale mesterskap i friidrett med bl.a. 60m sprintbane, 200m løpebane og 650 tilskuerplasser hvorav minst 500 er sitteplasser i form av teleskoptribuner. Konseptet har ikke tatt med uteanlegg ved Greåker vgs. da det må sees i sammenheng med en eventuell etablering av ny ungdomsskole i dette området. Det anbefalte konseptet for et interkommunalt anlegg på Frederik ll vgs. vil inneholde to håndballbaner som til sammen danner grunnlaget for en komplett «matcharena» for håndball, innebandy og div. andre innendørs ballspill. Arenaen vil ha til sammen 2000 tilskuerplasser hvorav minimum 1500 er sitteplasser i form av teleskoptribuner på begge 45

46 sider av spilleflaten, noe som muliggjør spill i eliteserien for de ulike ballidrettene. Utover dette anbefales det at hallen inneholder en egen separat hall for basistreningsrelatert aktivitet og egne treningsfasiliteter/saler for ulike kampsporter. Videre inneholder anlegget styrketreningsrom, spinning-sal og danse- og fitnessareal. Brutto arealbehov er beregnet til ca m2. Alternativet til to interkommunale haller, er to fylkeskommunale haller. På Greåker vgs. betyr det at en fylkeskommunal hall vil være en flerbrukshall på ca. 4500m2 brutto som inneholder styrkerom, spinning-sal og et aktivitetsrom. Den fylkeskommunale hallen på Frederik ll vil være ca. 7300m2 brutto og vil ikke inneholde noen spesialarealer av den art som det legges opp til i en interkommunal hall. Ny beregning av kostnader Ifølge Østfold fylkeskommune er beregning av nye kostnader gjort med følgende grunnlag og premisser: Kalkulasjonene av byggekostnadene for de ulike alternativene baserer seg på nøkkeltall fra Norsk prisbok pr 1 januar 2018, beregninger gjennomført av Norconsult, samt budsjett og regnskap fra sammenlignbare idrettshaller som er bygget i perioden I kalkylene inngår 12% marginer inkl reserver, byggekostander inkl mva, kjøp og bearbeidelse av tomt, kunstnerisk utsmykking (0,5% av byggekost). Kostnader for alt løst inventar og utstyr, utendørs anlegg, prisstigning fram til utførelse, samt geotekniske forhold som krever spesielle tiltak er ikke inkludert i kostnadsanslagene. Når det gjelder kostnader for uteanlegg er dette ikke tatt med da uteanlegg ikke inngår i de interkommunale idrettshallene som anbefales. Løst utstyr inngår heller ikke i den kalkulerte byggekostnaden, da det forutsettes at de ulike brukergruppene (idretten, kommunene og skolene) selv finansierer eget utstyr. Finansieringskostnader er ikke medtatt i kalkylene. Spesielle reguleringsbestemmelser som eksempel krav til estetisk uttrykk og utforming kan medføre øke kostnader. Ved beregning av forvaltning- drift og vedlikeholdskostnadene (FDV) er utgangspunktet erfaringstall som utarbeides årlig av Holte prosjekt og erfaringstall fra nyere sammenliknbare anlegg, samt beregninger levert av Norconsult. I oversikten over kostnader for drift og vedlikehold av de ulike alternativene er det lagt til grunn en kostnad på 1000 kr pr. m2 BTA. Det er da forutsatt at det velges bygningsmessige løsninger med en kvalitet som gjør at reparasjonskostnadene kan holdes lave og at det velges renholdsvennlige løsninger. Det gis statlig tilskudd til bygging av ulike idrettsanlegg, jfr. «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2018 For tildeling i 2019». Det er gitt klare føringer for tildelingen. I denne sammenheng er særlig følgende bestemmelser viktige: Hovedregelen er at det kan søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad. Anlegg i kommuner definert som pressområder kan få et tillegg på 15 % av ordinært tilskudd. For i år gjelder det Fredrikstad, Moss og Sarpsborg i Østfold. Det gis ikke tilskudd til drift. Interkommunale idrettsanlegg kan få et tillegg på 30 % av ordinært tilskudd forutsatt at følgende vilkår er oppfylt: 1. Anlegget er et større, kostnadskrevende anlegg, f.eks. svømmeanlegg eller idrettshall. 2. Det er inngått bindende skriftlig avtale mellom to eller flere kommuner vedrørende investering og drift. Avtalen må inneholde følgende elementer: 46

47 a. Hver deltagende kommune skyter inn minimum 5 % av anleggets godkjente kostnad i investeringstilskudd. Kommunenes tilskudd må dokumenteres. b. Hver deltagende kommune skyter inn minimum 5 % av anleggets faktiske driftskostnader i årlige driftstilskudd i 20 år. Driftstilskuddet kan ikke begrenses til et nominelt beløp gjennom 20-årsperioden. Eller at hver deltagende kommune stiller garanti som dekker minimum 5 % av faktiske, årlige driftsunderskudd for anlegget. Den kommunen som står som søker/anleggseier, skal stille garanti slik at den dekker hele driftsunderskuddet etter fradrag for øvrig deltagende kommune(r)s garantidekning. Garantiene skal samlet dekke 100 % av faktiske, årlige driftsunderskudd for anlegget i 20 år. Ved et ordinært offentlig idrettsanlegg gis det normalt 100 % kompensasjon for merverdiavgift, jfr. lov om merverdiavgiftskompensasjon. Dette innebærer i praksis økonomisk vederlag for utleie utenom skoletiden kun kan dekke kostnader som direkte kan knyttes til renhold. Ved et interkommunalt anlegg forutsettes at det vil foregå salg og utleie som til dels ikke er kompensasjonsberettiget. Østfold fylkeskommune har derfor for å sikre tilstrekkelig fleksibilitet for framtidig bruk, lagt til grunn en kompensasjon på 80 % av merverdiavgiften både for fylkeskommunale og interkommunale anlegg. Tallet er valgt ut fra erfaringer fra andre anlegg. Kostnader Fylkeskommunalt anlegg Tabellen under (fylkeskommunalt anlegg) viser tall for fylkeskommunens investerings- og driftsutgifter dersom det etableres anlegg som bare er tilpasset fylkeskommunens eget behov. Som det fremkommer av tabellen er fylkeskommunens eventuelle nettobidrag for en mulig realisering av interkommunale idrettsanlegg ved Greåker og Frederik II beregnet til henholdsvis kr. 80 mill. og kr. 159 mill. (avrundet oppover til nærmeste hele million). Fylkeskommunalt anlegg Greåker Frederik ll Brutto investeringsbehov inkl. mva. 115,0 221,9 Forutsatt 80% kompensasjon mva. 18,4 35,9 Forutsatt ordinære spillemidler* 14,6 24,1 Forutsatt tilskudd 15% pressområde* 2,2 3,6 Netto fylkeskommunalt investeringsbehov 79,8 158,7 Brutto årlige FDV kostnader. 4,1 7,5 *Størrelsen på tippemiddeltilskuddene vil være avhengig av endelig utforming av det enkelte anlegg Kostnader Interkommunalt anlegg Tabellen under (interkommunalt anlegg) viser investerings- og driftskostnader dersom det etableres et interkommunalt anlegg ved Greåker- og Frederik ll videregående skole i tråd med anbefalt konsept. Ved Greåker vgs. er kalkulert byggekostnad kr. 168 mill. brutto og kr. 115,7 mill. netto, mens årlige FDV kostnader er beregnet til ca. kr. 7,4 mill. brutto. For Frederik ll er kalkulert byggekostnad kr. 258,1 mill. brutto og kr. 167,9 mill. netto, mens årlige FDV kostnader er beregnet til ca. kr. 8,8 mill. brutto. 47

48 Interkommunalt anlegg Greåker vgs. Frederik vgs. Brutto kostnader interkommunalt anlegg 168,0 258,1 Forutsatt 80% kompensasjon mva. 26,9 41,3 Forutsatt ordinære spillemidler* 17,5 33,7 Forutsatt tilskudd 15% pressområde* 2,6 5,1 Ekstra tilskudd interkommunalt anlegg* 5,2 10,1 Netto kostnad interkommunalt anlegg 115,7 167,9 Brutto årlig FDV kostnader. 7,4 8,8 *Størrelsen på tippemiddeltilskuddene vil være avhengig av endelig utforming av det enkelte anlegg Merkostnader for interkommunale idrettsanlegg Tabellen under (Merkostnader interkommunalt anlegg) viser at økte investerings- og driftskostnader forbundet med å etablere interkommunale idrettsanlegg vil være til sammen ca. kr 45 mill. netto og kr 4,6 mill. i brutto FDV kostnader. Dersom en legger til grunn at Østfold fylkeskommune dekker kostnadene til å løse det fylkeskommunale behovet, og at kommunene dekker merkostnadene for å få interkommunale anlegg som inneholder flere tilleggsfunksjoner, er merkostnadene slik det fremkommer av tabellen nedenfor. Merkostnader interkommunalt anlegg Netto investeringsbehov Brutto årlig FDV kostnad Greåker interkommunalt anlegg 115,7 7,4 Greåker fylkeskommunalt anlegg 79,8 4,1 Merkostnad Greåker 35,9 3,3 Frederik II interkommunalt anlegg 167,9 8,8 158,7 Frederik II fylkeskommunalt anlegg 7,5 Merkostnad Frederik II 9,3 1,3 Sum merkostnad interkommunale anlegg Greåker og Frederik II 45,2 4,6 Finansiering fordeling av kostnader Som beskrevet tidligere i saken så kreves det at minst to kommuner må skyte inn minimum 5 % av anleggets godkjente kostnad i investeringstilskudd, samt dekke minimum 5 % av anleggets faktiske driftskostnader årlig i 20 år for å utløse ekstra spillemidler igjennom interkommunalt samarbeid. Den samlede brutto investeringskostnaden for bygging av de skisserte interkommunale idrettshallene ved henholdsvis Greåker og Frederik II videregående skole er kr. 426 mill. Dette innebærer at Fredrikstad og Sarpsborg kommune til sammen må dekke minimum kr. 48

49 42,6 mill. av byggekostnadene. Samlede brutto kostnader for drift og vedlikehold er kalkulert til kr. 16,2 mill. og kommunene må derfor ifølge regelverket forplikte seg til å dekke minimum kr : - pr. kommune pr. år i 20 år. Rådmannens vurdering: Sarpsborg kommune har som det framkommer av rådmannens forslag til Handlingsplan med årsbudsjett 2019 store økonomiske utfordringer, både når det gjelder investeringer og drift. Det er blant annet betydelige behov for investering i skole- og omsorgssektoren, Sarpsborg scene, utvidelse av hovedbiblioteket mm. For driften nevnes konsekvenser av nye bemanningsnormer innen skoler og barnehager. En eventuell etablering av disse interkommunale idrettsanleggene vil videre medføre økte økonomiske forpliktelser for Sarpsborg kommune, som ikke er hensyntatt i gjeldende økonomiplan og i rådmannens forslag for Samtidig ser rådmannen at en etablering av interkommunale idrettsanlegg er samfunnsøkonomisk fornuftig da saken representerer en mulighet til å bygge anlegg som hverken Sarpsborg eller Fredrikstad kommune vil kunne klare å gjennomføre hver for seg. Når man i tillegg tar i betraktning at Østfold, sammen med Oslo og Akershus, har landets laveste tetthet av idrettsanlegg per innbygger, mener rådmannen at etableringen av disse interkommunale anleggene ville gitt Østfold og særlig nedre Glomma en vesentlig bedre tilgang til idrettsanlegg enn det tilfellet er i dag. Anbefalt konsept: Rådmannen mener at det anbefalte konseptet som ligger til grunn for det interkommunale anlegget er et godt konsept. Anlegget blir ikke bare et godt tilbud for idretten i Sarpsborg, men også for resten av friidrettsmiljøet i Østfold. Rådmannen mener det videre arbeidet må avklare om det er interesse og vilje hos de andre Østfold-kommunene til å delta i prosjektet ved Greåker vgs. Bidrag fra flere kommuner vil bety lite for kommunens andel av investeringskostnaden, men vil være en avgjørende faktor for Sarpsborg kommunes driftsutgifter de neste 20 årene. Et annet hensyn som bør tas inn er en eventuell ny ungdomsskole ved siden av Greåker vgs. Om det blir besluttet å bygge en ny skole bør kroppsøvingslokaler til denne medregnes i den videre planleggingen av de interkommunale anleggene, da det vil bli behov for ytterligere aktivitetsflater for skolebruk. En interkommunal hall vil trolig i liten grad øke den samlede kapasiteten for kroppsøving sammenlignet med en fylkeskommunal hall, da friidrettsdelen ikke vil kunne benyttes av særlig mange elever samtidig. Ny beregning av kostnader Det har til nå vært et premiss om at Sarpsborg og Fredrikstad kommune må dekke inn differansen i byggekostnadene mellom de rene fylkeskommunale hallene og de anbefalte interkommunale konseptene. Som synliggjort i tabell «Merkostnader interkommunalt anlegg» tidligere i saken, er den samlede merkostnaden ved etableringen av to interkommunale idrettsanlegg kr. 45,2 mill., noe som innebærer hver kommune må skyte inn kr. 22,6 mill. i investeringskostnader dersom man ser de to prosjektene under ett. Rådmannen mener i likhet med fylkesrådmannen (se vedlegg til sak), at man i et eventuelt videre arbeid må ta utgangspunkt i minimumskravet i spillemiddelbestemmelsene (5% av totale prosjektkostnader) og at Fredrikstad og Sarpsborg sitt samla bidrag i investeringen 49

50 settes til 10% av de samlede brutto investeringskostnadene, fordelt med 5 % på hver kommune. Dette innebærer at Sarpsborg kommune må dekke 21,3 millioner av investeringskostnaden for de to prosjektene, ut fra de nye kalkulasjonene fra Østfold fylkeskommune. Rådmannen ønsker samtidig å presisere at det i arbeidsgruppens utredning ikke her medregnet kostnader for arbeider utomhus og heller ikke kostnader knyttet til eventuelle rekkefølgekrav i forbindelse med infrastrukturen rundt den planlagte friidrettshallen på Greåker vgs. Angående kostnader knyttet til forvaltning og drift de neste 20 årene ved et eventuelt samarbeid om de to interkommunale hallene, sier spillemiddelbestemmelsene som tidligere nevnt at hver kommune må dekke minimum 5 % av de årlige kostnadene, noe som innebærer at Sarpsborg kommune, må skyte inn minimum kr årlig til dekking av drift og vedlikeholdsutgifter. Fylkesrådmannen mener også at evt. merkostnader for drifts- og vedlikeholdsutgifter grunnet en interkommunal hall skal fordeles mellom partene etter faktisk bruk. Rådmannen er uenig med fylkesrådmannen på dette punktet. Rådmannen mener at Sarpsborg og Fredrikstad kommune kun skal dekke 5% av årlige driftsutgifter (Til sammen 10%), og at andre kommuner som ønsker å ha tilgang til friidrettshallen på Greåker skal dekke resterende driftsutgifter sammen med Østfold fylkeskommune. Begrunnelsen for dette er at Sarpsborg og Fredrikstad kommune finansierer en del av investeringen i de to interkommunale hallene, og vil betale renter og avdrag på dette framover. En endelig fordelingsnøkkel som gir et klart bilde på fordeling av driftsutgifter de neste 20 årene må ligge til grunn før Sarpsborg kommune kan binde seg økonomisk til et prosjekt av et slikt omfang. Konklusjon: Rådmannen mener at de to prosjektene som nå ligger til grunn er noe uferdig med at det fortsatt er en del ubesvarte spørsmål. Dette gjelder i særlig grad prosjektet på Greåker vgs. Rådmannen ønsker at det jobbes videre med en total kostnadsramme, der også kostnader utomhus medregnes. Rådmannen anbefaler også at fylkeskommunen går i dialog med andre Østfold-kommuner, samtidig som det redegjøres for et forslag til en endelig fordelingsnøkkel for drift- og vedlikeholdsutgifter for de to interkommunale hallene. Dessuten mener rådmannen det er behov for en avklaring av hvem som skal ha ansvaret for å få gjennomført regulering av områdene og fordeling av ansvaret for eventuelle utgifter som oppstår som følge av reguleringen. Det er også viktig at realismen i prosjektet på Greåker defineres, for å kunne presentere en mulig ferdigstillelsesdato for hallen. Med det mener rådmannen at da kommunene må binde seg til begge prosjektene økonomisk, ikke kan ta sjansen på at kun prosjektet i Fredrikstad blir realisert. Rådmannen anbefaler at Sarpsborg kommune deltar videre i det planlagte skisseprosjektet til Østfold fylkeskommune for en potensiell friidrettshall ved Greåker vgs. og en flerbruksarena på Frederik ll vgs., med utgangspunkt i nåværende anbefalte konsept og kostnadsramme, og at dette gjennomføres i første halvdel av Rådmannen anbefaler videre at man tar stilling til om kommunen ønsker å binde seg økonomisk til det interkommunale prosjektet når skisseprosjektet er ferdigstilt. 50

51 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er ikke avsatt utredningsmidler eller investeringsmidler i kommunens budsjett i handlingsplan Dermed finansieres skisseprosjektet av Østfold fylkeskommune. Miljø: Det er ingen konsekvenser for miljø slik saken står nå. Folkehelse: Det er ingen konsekvenser for folkehelse slik saken står nå. Behandling i Utvalg for kultur og oppvekst : Representant Ståle Solberg (valgt inn for Krf, nå uavhengig) fremmet følgende forslag: Det er i den videre utredningen nødvendig å se en eventuell ny friidrettshall på Greåker i lys av forventet fremtidig struktur på VGS, herunder en kritisk gjennomgang av behovet for VGS plasser fra ca 2030 og fremover. Sarpsborg kommunes videre vurdering av mulig ungdomsskole på Opstad vil også ha betydning for de vurderinger som skal gjøres i Sarpsborg Følgende hadde ordet i saken: Ståle Solberg (valgt inn for Krf, nå uavhengig), Robin Braaten, Marit Kildedal (H), Therese Thorbjørnsen (Ap), Sigmund Vister, Votering Forslaget til representant Ståle Solberg (MDG) fikk 5 stemmer og falt.(mindretallet 2 H, 2 Frp og 1 valgt inn for Krf, nå uavhengig) Rådmannens innstilling ble vedtatt. Innstilling i Utvalg for kultur og oppvekst 1. Utredningen fra Østfold fylkeskommune tas til orientering. 2. Sarpsborg kommune tar endelig stilling til om man ønsker å være med på å realisere de to interkommunale prosjektene når følgende er avklart: - Endelig fordelingsnøkkel for årlige drift- og vedlikeholdsutgifter. - Kostnadsoverslag for arbeider utomhus. - Ansvar for å få gjennomført regulering av områdene og ansvar for eventuelle kostnader som oppstår som konsekvens av reguleringen. - Bidrag fra andre Østfold-kommuner til drift av anleggene. 51

52 Behandling i Formannskapet : Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ingen Votering Innstillingen fra Utvalg for kultur og oppvekst ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 1. Utredningen fra Østfold fylkeskommune tas til orientering. 2. Sarpsborg kommune tar endelig stilling til om man ønsker å være med på å realisere de to interkommunale prosjektene når følgende er avklart: - Endelig fordelingsnøkkel for årlige drift- og vedlikeholdsutgifter. - Kostnadsoverslag for arbeider utomhus. - Ansvar for å få gjennomført regulering av områdene og ansvar for eventuelle kostnader som oppstår som konsekvens av reguleringen. - Bidrag fra andre Østfold-kommuner til drift av anleggene. 52

53 96/18 Prioritering av søknader om spillemidler Rullering av handlingsprogram til kommunedelplan fysisk aktivitet Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Robin Braaten Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /18 2 Formannskapet /18 3 Bystyret /18 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: a) Rullert handlingsprogram til kommunedelplan for fysisk aktivitet godkjennes. b) Søknader om spillemidler til idrettsanlegg for 2019 prioriteres i følgende rekkefølge: c) Søknader om spillemidler til nærmiljøanlegg for 2019 prioriteres i følgende rekkefølge: 53