INNKALLING MØTE TRONDHEIMSREGIONEN-REGIONRÅDET

Transkript

1 INNKALLING MØTE TRONDHEIMSREGIONEN-REGIONRÅDET Saksbehandler: Bård Eidet Referanse: 17/ Dato 10. februar 017 Sted: Orkdal kommune, Rådhuset. Tidsrom: Kaffe Møte kl Lunsj kl Innkalt: Fra medlemskommunene: Ordfører, politisk medlem, rådmann. Observatører. Kopi: Varamedlemmer TR 01/17 Protokoll -regionrådet møte Vedlegg 1: Protokoll -regionrådets møte Forslag til vedtak: Protokoll for -regionrådets møte tas til etterretning. TR 0/17 Jernbanen som sentral brikke i utvikling av samferdselssystemet oppdatering på viktig prosesser. Sak: Regionrådet hadde i april 016 et temamøte om jernbane, som var en nyttig gjennomgang av muligheter og utfordringer i det å styrke jernbanens rolle i samferdselssystemet. Det er nå naturlig å ta en oppdatering på noen av de sentrale prosessene, nemlig kommunedelplan Leangen Hommelvik og elektrifisering. Torun Hellen og Brede Nermoen vil orientere på de respektive områdene. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. TR 03/17 Årsrapportering på næringsområdet. Sak: Som en del av et tydeligere årshjul så legges det opp til en årsrapportering på næringsområdet i februarmøtet i Regionrådet. Hensikten er å bedre kunnskapen og nærheten til næringsarbeidet i Regionrådet. I 016 var det en vedtatt budsjettramme på 6 mill på næringsområdet. Det fylkeskommunale bidraget for 016 var på 1 mill, etter å ha hatt en jevn nedgang fra 3, mill i 010. Og som kjent kuttes det fylkeskommunale bidraget helt i 017. Budsjettrammen er en god del høyere enn de løpende inntektene, men balanseres ved bruk av oppspart fond. Det er det økonomisk dekning for å gjøre ut 018. Regnskapet viser et forbruk på i overkant av,1 mill, det vil si et underforbruk i forhold til budsjettet. Av dette utgjør lønn og sosiale utgifter ca 1,1 mill. Den største utgiftsposten for næringsarbeidet over tid er samarbeidsavtalen med Ungt Entreprenørskap, som fornyes for to år i gangen. Den har en årlig ramme på 1,1 mill, men med kommunale egenandeler er utgiften for ca ,-. Forsker ut i bedrift har også vært et langvarig prosjekt, i 016 ble det utbetalt kr 0 000,- til det Side

2 Rullering av Strategisk næringsplan har vært en sentral sak i 016. Næringsalliansen fikk oppdraget med prosjektledelse innen en ramme på 0 000,-, hvorav ,- ble utbetalt i 016. Det har blitt kjørt flere runder både med Regionrådet, næringsapparatet og næringslivet, før det endelige vedtaket i Regionrådet i desember 016. Resultatet ble en Strategisk næringsplan som er spisset og tydeligere i sine prioriteringer, som også var målet for prosessen. Samlingen av formannskapene, som også var en del av rulleringen, hadde en kostnad på ca ,-. har et samarbeid med Innovasjon Norge (IN) for å få fram bedre klyngesøknader fra regionen. Det innebærer at vi samfinansierer utarbeidelse av klyngesøknader, etter at IN har gjort en faglig vurdering av potensialet i klyngen. Vi brukte kr 0 000,- på to søknader i 016, hvorav AquaTech Cluster (teknologiselskapene innen havbruk) fikk innvilget status som Norwegian Centre of Expertise, og ComTech (investornettverk for kommersialisering av teknologi) søker denne våren. Den største satsingen i 016 målt i pengebruk er knyttet til styrkingen av arbeidet med innovative anskaffelser, gjennom NHO, KS og DIFI sitt leverandørutviklingsprosjekt. Der vedtok Regionrådet i juni 016 å gå inn med mill over to år for å finansiere en stilling som skal jobbe direkte med kommunene i. Med litt medfinansiering fra prosjektet blir det en treårig prosjektstilling. Det ble utbetalt 1 mill i 016. Prosjektet vil gi større handlekraft i det å utnytte kommunale investeringer og tjenesteproduksjon for å skape økt vekst og innovasjon. Internasjonalisering er et område som vil involvere seg sterkere i. I 016 ble det brukt kr 0 000,- til det, blant annet gjennom å støtte noen oppstartsbedrifters deltakelse på teknologifestivalen i Northside i New York, og til en mulighetsstudie om hvordan sjømatmessa i Brüssel kan brukes til å styrke bedrifter knyttet til akvakultur sine eksportmuligheter. I tillegg har vi støttet distribusjon til og stoffutarbeidelse til kommunene utenfor Trondheim av det engelskspråklige magasinet The List, som en måte å bedre tilbudet til arbeidsinnvandrere, studenter og andre engelskspråklige. Impello-analysen av teknologibedrifter i har etter hvert fått en sterk regional og også nasjonal standing. For å øke kunnskapsgrunnlaget har vi vært med på å finansiere også andre lignende typer rapporter, i 016 handlet det om en oppdatering av havbruksanalysen som ble laget for noen år siden. I alt ble det brukt ,- til analyser. Økosystemet for nyskaping og gründerskap i Trondheim har en stor betydning for hele regionen. I 016 bidro vi med til sammen ,- i oppstartstøtte til DIGS og Work-Work. Det å få koble studenter med bedrifter og kommuner har hele tiden vært en sentral strategi i næringsarbeidet i, spesielt for kommunene utenfor Trondheim. Reisestøtte til studenter som vil gjøre studentoppgaver utenfor Trondheim har vært et tilbud de to siste årene, men dette tilbudet brukes alt for dårlig både av bedrifter og av kommunene selv. Til sist må også arbeidet med profilering nevnes, til tross for at det er et eget arbeidsområde så er profilering av teknologihovedstaden en sentral del av Strategisk næringsplan. I det forrige Regionrådet ble det redegjort for arbeidet, men her kan det spesielt nevnes Omdømmeundersøkelsen som er en egen sak i Regionrådet denne gangen. Den hadde en kostnad på 3 000,-. Alt i alt er det en god balanse mellom ressursbruken og målene i Strategisk næringsplan. I løpet av våren blir det lagt fram en toårig handlingsplan som konkretiserer arbeidet framover. Sammen med den nylig vedtatte arbeidsdelingen mellom Næringsrådet og Regionrådet vil det gi Regionrådet en sterkere tilknytning til næringsarbeidet i. Et tettere samarbeid mellom og Trondheim kommune vil gi en bedre utnyttelse av Side

3 ressursene og større handlekraft i arbeidet. Samhandlingen med de andre kommunene jobbes det kontinuerlig med å bedre. Forslag til vedtak: Regionrådet tar saken til orientering. TR 0/17 Omdømmeundersøkelsen 016. Sak: Omdømmebarometret har blitt utgitt av firmaet Ordkraft siden 006, var en del av undersøkelsen første gang i 011. Undersøkelsen var utgitt av hovedorganisasjonen VIRKE i samarbeid med regionale partnere. Som kjent skåret svært godt i denne målingen, og da undersøkelsen ble nedlagt i 013 delvis på grunn av synkende interesse fra de andre regionale partnerne, ble det en diskusjon om hadde såpass stor interesse av at undersøkelsen ble gjennomført at vi skulle gjøre det på egen kjøl. Det ble det besluttet at vi skulle gjøre, og undersøkelsen ble gjennomført i 016. Resultatene vil bli presentert på Regionrådsmøtet, rapporten ligger som vedlegg og kan studeres. Hovedbildet er at beholder sin sterke stilling, men at det jevnt over er en markant nedgang i skåren for alle regionene, uten at det er så enkelt å finne en klar forklaring på det. Vedlegg : Ordkraft sin omdømmeundersøkelse 016. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. TR 0/17 Felles formannskapssamling 3.. mars forslag til program og invitasjonsbrev. Sak: Formannskapene pluss Arbeidsutvalget i fellesnemnda i Trøndelag er som kjent invitert til en lunsj-til-lunsj samling på Scandic Hell 3- mars. Første dag brukes til prosessen rundt invitasjonen til omegnskommunene om å delta på neste generasjons bymiljøavtale (byvekstavtale), mens dag to har fokus på næringsutvikling. Programmet er fortsatt ikke helt spikret, men legges fram som det er nå, til orientering og med mulighet til å komme med innspill. Vedlegg 3: Forslag til program. Vedlegg : Forslag til invitasjonsbrev. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. TR 06/17 Tettere samarbeid mellom og Trondheim kommune i næringsutviklingssaker. Sak: Det har i flere omganger vært diskusjoner om organisering av næringsutviklingsarbeidet i og behovet for tettere samarbeid. Det har nå materialisert seg i at daglig leder i også overtar ansvaret for næringsarbeidet i Trondheim kommune. Grunnen til det er synergieffektene som ligger i det å kunne se personalressurser og økonomi i større grad i sammenheng. Noen konkrete eksempler: Når Trondheim kommune nå skal vurdere Side

4 sin førstelinjetjeneste så er det helt naturlig at vi inviterer de andre kommunene som ønsker det inn i prosessen. Og når Trondheim kommune jobber med internasjonalisering så blir det like naturlig å vurdere bedrifter fra de andre kommunene som bare Trondheim. Det er laget en avtale som regulerer hvordan det i praksis skal fungere som underskrives av leder i Jon P Husby og rådmann i Trondheim Morten Wolden (vedlagt). Vedlegg : Avtale. Forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. TR 07/17 Økonomisk status. Sak: Årsrapport vil som vanlig legges fram i april-møtet, men en regnskapsrapport legges likevel fram nå til orientering. Grunnen til det er å starte den langsiktige diskusjonen om hvordan skal finansieres framover, senest fra 019. Som tabellen viser så er forbruket godt under de vedtatt budsjettrammene men samtidig godt over de årlige inntektene. Bruken av oppsparte fond har gjort det mulig, men som tallene viser vil fondet være brukt opp senest i 018. Og når fylkeskommunen fra 017 heller ikke er en bidragsyter blir det enda viktigere å starte diskusjonen om langsiktig finansiering og hva slags samarbeidsområder skal ha. Inntekter 016: Trondheim De andre kommunene Fylkeskommunen KMD (finansierer IKAP) (må søkes på) Sum Totalt på fond Resultat: Næringsutvikling IKAP Profilering Ledelse/ samarbeid Budsjett: Regnskap: Resultat: Sum Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Side

5 TR 08/17 Orientering om status i sammenslåingsprosessen mellom Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Sak: Sammenslåingsprosessen går for fullt, og flere og flere forhold blir avklart som er av interesse for kommunene. Stig Klomsten, komiteleder for kollektivtrafikk og regional utvikling, vil orientere om status. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. TR 09/17 Orienteringer - Saker fra Næringsrådet. - Impelloanalysen - Technoport TR 10/17 Eventuelt Jon P Husby Leder Bård Eidet Daglig leder Side

6 PROTOKOLL MØTE TRONDHEIMSREGIONEN-REGIONRÅDET Sekretariat: Bård Eidet Referanse: 16/ Dato 0. desember 016 Sted: Klæbu kommune, kommunestyresalen. Tidsrom: Kl Til stede: Stjørdal kommune: Ivar Vigdenes, Leif Roar Skogmo. Malvik kommune: Torgeir Anda, Carl Jakob Midttun. Trondheim kommune: Jon Gunnes, Yngve Brox, Morten Wolden. Klæbu kommune: Kirsti Tømmervold, Kjetil Mjøsund. Melhus kommune: Gunnar Krogstad, Katrine Lereggen. Skaun kommune: Jon P Husby, Bjørn Hammer, Jan Yngvar Kiel. Orkdal kommune: Oddbjørn Bang, Trude Tevik Gulbrandsen, Ingvill Kvernmo. Midtre Gauldal kommune: Sivert Moen, Aina Bogen, Knut Dukane. Rissa kommune: Per Kristian Skjærvik. Leksvik kommune: Bjørnar Buhaug, Line Abel. Sør-Trøndelag fylkeskommune: Stig Klomsten. Observatører: Fylkesmannen: Svein Fjørtoft Hole. Næringsforeningen i : Berit Rian. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Statens Vegvesen: Joar Nordtug Jernbaneverket: Trondheim Havn: Trondheim kommune: Sigmund Knutsen, Jofrid Burheim. Sekretariat: Bård Eidet, Hans Kringstad, Esther Balvers. Saksdokumenter, presentasjoner og protokoll finnes på Innkalling/saksliste godkjent. Jon P Husby ledet møtet. TR 39/16 Protokoll -regionrådet møte Vedtak: Protokoll -regionrådets møte tas til etterretning. Vedtak: Protokoll for -regionrådets møte tas til etterretning. TR 0/16 Neste generasjon Bymiljøavtaler mulig deltakelse fra omegnskommunene til Trondheim. Henning Lervåg, leder Miljøpakkens sekretariat, orienterte. Prosessen vil gå raskt, og det er Side 1 av 3

7 viktig at det lages en tydelig plan for prosessen. Vedtak: Saken tas til orientering. TR 1/16 Arbeidet med Byutredning for. Joar Nordtug Statens vegvesen orienterte. Vedtak: Regionrådet tar saken til orientering, men vil understreke disse punktene: 1. Regionrådet forutsetter at alle medlemskommunene i blir en del av utredningsområdet.. Den politiske og administrative deltakelsen lokalt/regionalt må være tett og forpliktende. 3. Utformingen av prosjektplan må skje i tett dialog med og Regionrådet. TR /16 Sør-Trøndelag fylkeskommune sine mål og strategier innen næringsutviklingsarbeidet. Stig Klomsten komiteleder for kollektivtrafikk og regional utvikling Sør-Trøndelag fylkeskommune orienterte. Vedtak: Saken tas til orientering. TR 3/16 Høring av Strategisk næringsplan endelig vedtak. Vedtak: 1. Strategisk næringsplan for vedtas, med de endringer som framkom i møtet, og legges til grunn for næringsarbeidet i og medlemskommunene. 1. Overordnet mål, delmål og strategier legges til grunn for å konkretisere toårige handlingsplaner, som legges fram for vedtak i Regionrådet.. Den foreslåtte organiseringen av næringsarbeidet med arbeidsdeling mellom Regionrådet og Næringsrådet innføres fra 1/ TR /16 Profilering av resultater fram til nå og videre arbeid. Vedtak: Regionrådet slutter seg til de foreslåtte prinsippene for arbeidet med profilering i perioden , og ber om at det blir utarbeidet en grundigere evaluering ved utløpet av denne perioden Side av 3

8 TR /16 Forslag til Utviklingsplan 017. Vedtak: Regionrådet vedtar Utviklingsplan 017. TR 6/16 Orientering fra Nye Veier framlegging av prioriteringer. Finn Aasmund Hobbesland, direktør planprosesser og samfunnskontakt Ny Veier, orienterte. Vedtak: Saken tas til orientering. TR 7/16 Orienteringer - Saker fra Næringsrådet: Trondheim Open, klyngesøknad ComTech, Forsker ut i bedrift. - Innovative offentlige anskaffelser: Ansettelse før jul, det legges opp til et tett samspill med rådmennene. - Trøndelagsdagen: Dårlig påmelding fra kommunene, kan bli avlysning hvis ikke flere kommuner vil være med.. - Ungt Entreprenørskap: Viktig å få på plass kommunale fora. TR 8/16 Eventuelt Ingen saker. Jon P Husby Leder Bård Eidet Daglig leder Side 3 av 3

9 Rapport fra omdømmeundersøkelse for 016: Teknologihovedstad med omdømmeløft Rapportens innholdsfortegnelse: Bakgrunn Metode Rapportens oppbygging 3 Oppsummering Resultater Del 1 Teknologihovedstaden i Norge Del Sammenligning av regionenes omdømme i Del 3 Assosiasjoner 11 Del Regionenes attraktivitet 1 Del Regionenes omdømme Eva Kvelland Ordkraft

10 Bakgrunn Omdømmebarometeret er en måling av regioners omdømme og posisjon innen viktige samfunnsområder. Det ble utgitt av kommunikasjonsbyrået Ordkraft i 007, 009, 011 og 013. Da det ble bestemt at en ny full runde av Omdømmebarometeret ikke skulle gjennomføres, henvendte samarbeidsorganet seg til Ordkraft for å gjennomføre en egen omdømmeundersøkelse etter modell fra Omdømmebarometeret. Hensikten med undersøkelsen var å teste eget omdømme i befolkningen, sammenligne eget omdømme med andre regioners omdømme, og studere utviklingen fra tidligere runder av Omdømmebarometeret. Undersøkelsen benyttet med små justeringer det samme spørsmålsbatteriet som Omdømmebarometeret 013. I tillegg til egen region, ble Osloregionen, Stavangerregionen og Bergensregionen undersøkt. For alle fire regioner ble det samlet inn data fra både interne og eksterne respondenter (tidligere rapporter finnes på Denne rapporten presenterer et utvalg av resultatene fra 016-undersøkelsen, og særlig med fokus på. I tillegg til 016-resultatene er det foretatt sammenligninger med tidligere runder av Omdømmebarometeret. Ved publisering av resultater fra undersøkelsen skal Respons Analyse og Ordkraft oppgis som kilde. Metode For de fire regionene,, Osloregionen, Stavangerregionen og Bergensregionen, er det innhentet svar fra omlag 00 interne og 00 eksterne respondenter i hver region. Interne respondenter er bosatt i regionen, mens de eksterne er bosatt utenfor regionen. Det samlede respondenttallet i undersøkelsen er 309. Datainnsamlingen er gjennomført av Respons Analyse i perioden 17. oktober til 16. november 016 som en webundersøkelse. Utvalget er kvotebasert på regioner, og trukket tilfeldig fra Responspanelet og en samarbeidspartners panel. Respondentene ble invitert til å delta i undersøkelsen via en e-post med en unik link. Hver respondent svarte for to regioner som de oppga å ha en viss kjennskap til. Data som ble samlet inn av Respons Analyse, ble oversendt Ordkraft som Excel-tabeller med markering av signifikante funn. Resultatene er ikke vektet. Grafiske fremstillinger og ytterligere analyser i denne rapporten er foretatt av Ordkraft.

11 Rapportens oppbygging Undersøkelsen gir et omfattende datagrunnlag, som igjen gir mulighet for et utall fremstillinger av data og analyser. I rapporten har vi forsøkt å presentere de resultatene som har størst interesse i forhold til undersøkelsens formål. Vi har også langt på vei benyttet oppbygningen av rapporter fra tidligere runder av Omdømmebarometeret som mal, for å gjøre det enklere å sammenligne tilbake i tid. I rapporten har vi valgt å presentere og analysere følgende resultater fra undersøkelsen: Del 1: Teknologihovedstaden i Norge (fig. 1) Del : Sammenligning av regionenes omdømme i 016 (fig. 6) Del 3: Assosiasjoner og næringer forbundet med (fig. 7 9) Del : Regionenes attraktivitet (fig ) Del : Regionenes omdømme (fig ) Enkelte signifikante forskjeller eller endringer mellom målepunkter vil bli kommentert i rapporten. Signifikante endringer regnes ut fra gjennomsnittsverdien på det enkelte spørsmålet. Figurene i rapporten er løpende nummerert, tituleres med spørsmålet som fremstilles, og det er også markert i oransje om resultatene som presenteres kommer fra eksterne eller interne respondenter. Det kommer også frem i figurene hvilke målepunkter som vises. I tilfeller der verdier er slått sammen eller resultater presenteres som gjennomsnittsverdier, er dette forklart i kapitelets innledning. Verdien verken eller er en middelverdi, mens vet ikke indikerer at respondenten selv opplever å ikke ha nok kunnskap eller inntrykk til å svare. Sistnevnte verdi er naturlig nok gjennomgående høyere for eksterne respondenter. Forklaring av begreper som benyttes i rapporten: Signifikant: Et resultat betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at det har oppstått tilfeldig. I denne rapporten benyttes begrepet særlig om endringer mellom de to målepunktene 013 og 016, og mellom de ulike regionene i 016-undersøkelsen. Gjennomsnittsverdi: For å sammenligne endringer mellom de to målepunktene 013 og 016, og mellom de ulike regionene i 016-undersøkelsen, benytter vi gjennomsnittsverdien. Gjennomsnittsverdien er snittet av svaralternativene omregnet til en nummerert rangering (eks. 1 6). Eksterne og interne respondenter: Hver region har om lag 00 eksterne og 00 interne respondenter. De eksterne er bosatt utenfor regionen, mens de interne er bosatt i regionen. Siden hver respondent har svart for to regioner, betyr det at de eksterne respondentene ikke er unike for den enkelte region. Målepunkter: Begrepet målepunkt viser til ett eller flere av Omdømmebarometerets utgaver (007, 009, 011 og 013). Målepunktet for 016 er undersøkelsen bestilt av. 3

12 Oppsummering Omdømmeundersøkelsen 016 gir god grunn til å være fornøyd. Egne innbyggere viser et økt selvbilde, regionen kåres som den soleklare teknologihovedstaden, og kommer i 016-undersøkelsen godt ut sammenlignet med andre regioner. Sammen med Osloregionen har de også på flere områder en bedre utvikling fra 013 til 016 enn de to andre regionene. Samtidig ser vi at alle regioner viser en nedgang når det gjelder regionenes attraktivitet som bo-, arbeids-, og studiested. Nytt for 016 er et spørsmålet om hvilken region som forbindes med begrepet Teknologihovedstaden. Når vi ser på alle respondentene under ett svarer 71, % at de forbinder med begrepet. Sammenligner vi regionenes omdømme i 016-undersøkelsen, viser det et bilde der kommer relativt godt ut. Særlig innen næring og utdanning/forskning scorer de signifikant bedre enn flere av de andre regionene. På en rekke områder ser vi at Stavangerregionen kommer dårligere ut enn de andre regionene. På spørsmålet om umiddelbare assosiasjoner til regionen, ser vi at s interne respondenter gir et mer positivt bilde i 016 enn i 013. For eksterne respondenter ser vi en signifikant negativ utvikling mellom de to målepunktene. Både for de interne og eksterne respondentene er teknologibedrifter, kunnskapsbedrifter og informasjons- og kommunikasjonsteknologi de tre næringene som i størst grad forbindes med. For de interne og eksterne respondentene til svarer henholdsvis 77 % og 67 %, teknologibedrifter noe som ligger langt over de andre regionene, og som bygger opp under resultatet på spørsmålet om Norges teknologihovedstad. Ser vi så på utviklingen mellom 013 og 016, viser totalbildet at, sammen med Osloregionen, på en rekke temaer har en bedre utvikling enn de to andre regionene i undersøkelsen. Det sagt, er det også negativ utvikling på enkeltvariabler. Deler av den negative omdømmeutviklingen for vestlandsregionene, og særlig for Stavangerregionen, kan skyldes utviklingen i sentrale deler av arbeidsmarkedet. Innen temaene næringsliv og arbeidsmarked er det for alle regioner, både fra interne og eksterne respondenter, en signifikant negativ utvikling fra 013 til 016 for en stor andel av påstandene. Unntaket er s interne respondenter, som gir egen region en tilnærmet lik dom ved de to målepunktene. Generelt er utviklingen fra 013 til 016 mindre negativ for interne respondenter enn for eksterne respondenter for alle regioner. I undersøkelsen stilles det fire påstander som måler regionenes attraktivitet som reisemål, bosted, studiested og arbeidssted. For tre av fire påstander (ikke regionen som reisemål) er nedgangen fra 011 til 013, og fra 013 til 016, for alle regioner, relativt stor og i de fleste tilfeller også signifikant. Oslos nedgang er betydelig flatere enn for de andre tre regionene. Denne type systematisk nedgang trenger ikke være et tegn på svekket omdømme. I motsetning til for et reisemål, innebærer bosted, studiested og arbeidssted at man flytter til et annet sted enn man bor i dag og endrer sitt daglige virke. Den markante nedgangen for alle regionene kan skyldes en nedgang i viljen til å flytte vekk fra det man har i dag, og i så måte være knyttet til eksempelvis situasjonen i arbeids- og boligmarkedet.

13 Resultater Del 1 Teknologihovedstaden I 016-undersøkelsen ble respondentene bedt om å oppgi hvilken region de forbinder med begrepet Teknologihovedstaden. Spørsmålet er ikke stilt i tidligere runder av Omdømmebarometeret. Sammenstillingen av svarene til de totalt 309 respondentene som besvarte spørsmålet i undersøkelsen, er fremstilt i figuren under. 100 Fig. 1: Hvilken region forbinder du med "Teknologihovedstaden"? (n=309*) Alle respondenter , ,1 1,6 0,7 1, * Tallene er en sammenstilling av svarene til de totalt 309 respondentene som har besvart dette spørsmålet i undersøkelsen. Respondentene i undersøkelsen er rekruttert for å sikre et gitt antall interne og eksterne respondenter til de fire hovedregionene, og er ikke satt sammen for landsrepresentativitet. Som figur 1 viser, svarer 71, % av respondentene at de forbinder begrepet Teknologihovedstaden med. Ser vi på de interne respondentene for hver og en av de fire regionene, viser det ikke uventet at egen region scorer høyere enn den gjør i totalsnittet i figuren over. Den høyeste egenvurderte scoren utenom, er de interne respondentene for Stavangerregionen, der 7 % oppgir at de forbinder egen region med begrepet Teknologihovedstaden. får høyest score hos alle de interne respondentgruppene fra 8 % hos respondentene i Stavangerregionen til 90 % hos respondentene i.

14 Del Sammenligning av regionenes omdømme i 016 I det følgende presenteres en sammenligning av eksterne respondenter for alle regioner i 016- undersøkelsen. Dersom vi benytter gjennomsnittsresultatene fra de eksterne respondentgruppenes besvarelser, kan vi se flere signifikante forskjeller, der en region scorer mer eller mindre positivt enn én eller flere av de andre regionene. Under hver figur kommenteres enkelte av de signifikante forskjellene vi ser under de ulike temaene..1 Sammenligning: Næringsliv og arbeidsmarked Fig. : Eksterne 016: Næringsliv og arbeidsmarked Næringslivet i regionen er gode til å omstille seg Regionen har et nyskapende næringsliv Det er enkelt å starte opp egen bedrift i regionen Det ligger godt til rette for næringsutvikling i regionen 0 8 Det er lett å cinne jobb til begge når et par clytter til regionen Regionen har mange interesante jobber for folk med høyere utdanning Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Signifikante forskjeller mellom regionene: For alle påstandene om næringsliv og arbeidsmarked svarer respondentene til signifikant mer positivt enn respondentene til én eller flere av de andre regionene. Stavangerregionen har det motsatte resultatet, der respondentene svarer signifikant mer negativt enn de gjør for én eller flere av de andre regionene. Osloregionen blir vurdert som signifikant mer negativ enn på påstandene om regionen har et nyskapende næringsliv og om næringslivet i regionene er gode til å omstille seg. 6

15 . Sammenligning: Utdanning og forskning Fig. 3: Eksterne 016: Utdanning og forskning Høyskoler/universitet har stor betydning for regionen I regionen samarbeider høyskoler/univeristet godt med næringslivet Studenter preger regionen på en posidv måte Regionen er et bra sted å ta høyere utdanning Regionen har gode forskningsmiljøer Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Signifikante forskjeller mellom regionene: Som for næringsliv og arbeidsmarked svarer respondentene for signifikant mer positivt enn de gjør for Stavangerregionen på påstandene om utdanning og forskning. Det samme gjelder respondentene for Bergensregionen og Osloregionen, med et enkeltunntak for Osloregionen. Bildet for Stavangerregionen er altså like negativt som i forrige kategori. 7

16 .3 Sammenligning: Samferdsel Fig. : Eksterne 016: Samferdsel Det er lagt godt Dl repe for gående og syklende i regionen Regionen har et godt kollekdvtrafikkdlbud Det er gode transpornorbindelser mellom regionen og utlandet Det er gode transpornorbindelser mellom regionen og andre deler av landet Det er god veistandard i regionen Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Signifikante forskjeller mellom regionene: For alle påstandene om samferdsel svarer respondentene for Osloregionen signifikant mer positivt enn de gjør for én eller flere av de andre regionene. Det samme gjelder for, med unntak for påstanden om gode transportforbindelser mellom regionen og utlandet. Der svarer respondentene signifikant mer negativt enn de gjør for Osloregionen. For Stavangerregionen svarer respondentene mer negativt enn én eller flere andre regioner på de to påstandene om transportforbindelser og påstanden om kollektivtrafikktilbud. For Bergensregionen er bildet mer negativt, der respondentene på kollektivtrafikk svarer mer positivt enn de gjør for Stavangerregionen, mens de på de resterende påstandene svarer mer negativt enn for én eller flere av de andre regionene. 8

17 . Sammenligning: Levekår Fig. : Eksterne 016: Levekår Regionen er internasjonalt orientert Det er lite kriminalitet i regionen Regionen har et godt tjenestedlbud Dl sine innbyggere Regionen er preget av åpenhet og toleranse Regionen er posidvt preget av ulike kulturer og etniske grupper Det er trygt å bo i regionen Regionen er et godt sted å vokse opp for barn og unge 19 9 I regionen får en mye for pengene i boligmarkedet Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Signifikante forskjeller mellom regionene: Med enkelte unntak svarer respondentene for, Stavangerregionen og Bergensregionen signifikant mer positivt enn de gjør for Osloregionen på påstandene under temaet levekår. Osloregionen scorer signifikant dårligere enn to eller flere av de andre regionene på alle påstander, unntatt påstanden om regionen har et godt tjenestetilbud til sine innbyggere. 9

18 . Sammenligning: Miljø og fritid Fig. 6: Eksterne 016: Miljø og fridd Regionen har et godt klima I regionen prioriteres hensyn Dl miljø høyt Vakker natur er et sterkt fortrinn for regionen I regionen er det muligheter for et variert uteliv Det ligger godt Dl repe for en akdv fridd i regionen Regionen har et aprakdvt kulturdlbud Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Signifikante forskjeller mellom regionene: For påstandene under temaet miljø og fritid svarer respondentene for signifikant mer positivt enn de gjør for én eller flere andre regioner på de fleste påstandene, med unntak av påstanden om variert uteliv, der de scorer signifikant dårligere enn Oslo og Bergen. scorer signifikant mer positivt enn alle de andre regionene på påstanden om prioritering av hensyn til miljø. Bergensregionen scorer signifikant mer negativt enn alle de andre på påstanden om regionen har et godt klima. For påstanden om attraktivt kulturliv scorer ingen regioner signifikant bedre eller dårligere enn de andre. 10

19 Del 3 Assosiasjoner Respondentene ble spurt om de har negative eller positive assosiasjoner når de hører navnet til de ulike regionene, og hvilke næringer de forbinder med regionene. Tilsvarende spørsmål ble stilt i de tre foregående rundene av Omdømmebarometeret, noe som gjør det mulig å studere utviklingen over tid. 100 Fig. 7: Hvilken umiddelbar assosiasjon får du når du hører navnet ""? (n=09 1) Interne respondenter 013 og Svært negativ Negativ Verken eller Positiv Svært positiv 013 (n=09) 016 (n=1) Figur 7 viser hvordan innbyggerne i ser på egen region. Tallene er ikke uventet svært positive, men vi ser også en forskyvning mot den positive delen av skalaen mellom de to målepunktene 013 og 016. Ser vi på gjennomsnittsverdiene er endringen signifikant positiv. 11

20 Fig. 8: Hvilken umiddelbar assosiasjon får du når du hører navnet ""? Eksterne respondenter Svært negativ Negativ Verken eller Positiv Svært positiv Figur 8 viser hvordan de eksterne respondentene for har besvart spørsmålet for målepunktene 009, 011, 013 og 016. De tre første målepunktene var en del av Omdømmebarometeret, mens 016 er tall fra undersøkelsen bestilt av. Som figuren viser ser vi en svakt negativ utvikling for de tre siste målepunktene. Utviklingen viser ikke en markant økning i negative eller svært negative assosiasjoner, men en nedgang i positive og svært positive assosiasjoner, i kombinasjon med at flere besvarer spørsmålet med det nøytrale verken eller. Ser vi på gjennomsnittsverdien er endringen mellom 013 og 016 signifikant negativ for. For de tre andre regionene ser vi ingen signifikant endring mellom de to målepunktene. En sammenligning mellom eksterne respondenters syn på regionene i 016-undersøkelsen isolert, viser at, Bergensregionen og Stavangerregionen scorer signifikant bedre enn Osloregionen. 1

21 Figur 9 viser hvilke næringer både interne og eksterne respondenter forbinder med i 016-undersøkelsen. Respondentene ble gitt mulighet til å krysse av for flere av alternativene. Fig. 9: Hvilken type næringsliv forbinder du først og fremst med? Eksterne og interne respondenter 016 Vet ikke/ingen spesielle Andre næringer Start ups/oppstartsbedrifter Teknologibedrifter Offenlige tjenester Bygg og anlegg Reiseliv og turisme Handelsvirksomhet Kunnskapsbedrifter Kraftproduksjon Kulturbasert næring Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Prosessindustri Olje- og gassrelatert industri Havbruk/oppdrett Bergverk Primærnæringer Skipsfart/rederi/maritime virksomheter Transport og logistikk Opplevelsesindustri Eksterne 016 (n=) Interne 016 (n=09) Både for de interne og eksterne respondentene er teknologibedrifter, kunnskapsbedrifter og informasjons- og kommunikasjonsteknologi de tre fremste næringene. Teknologibedrifter var ikke et alternativ i tidligere runder av omdømmebarometeret, men ble lagt til som alternativ i 016 etter oppdragsgivers eget ønske. Når vi ser resultatet i figur 3, kan det tyde på at dette var et svaralternativ som også burde vært med i Omdømmebarometeret særlig for. De to andre, kunnskapsbedrifter og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, ga også høyest score i 013, etterfulgt av handelsvirksomhet. Ser vi på de andre regionenes eksterne respondenter, har Osloregionen omtrent samme resultat som på kunnskapsbedrifter og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, mens de ligger langt under på teknologibedrifter. De to andre regionene ligger langt under på alle de tre alternativene. 13

22 Del Regionenes attraktivitet I undersøkelsen stilles det fire påstander som måler regionenes attraktivitet som reisemål, bosted, studiested og arbeidssted. I det videre vil vi presentere resultatene fra 016- undersøkelsen for de fire regionene, samt se på utviklingen over tid, begge deler for eksterne respondenter. To av påstandene ble ikke stilt i 009-versjonen av Omdømmebarometeret. I 016-figurene er helt uenig og uenig slått sammen til uenig, og helt enig og enig er slått sammen til enig, mens tallene i figurene som viser utvikling over tid, er en sammenslåing av verdiene helt enig og enig. Den videre presentasjonen vil vise at for tre av fire påstander er nedgangen fra 011 til 013, og fra 013 til 016, for alle regioner, relativt stor og i de fleste tilfeller også signifikant. Oslos nedgang er betydelig flatere enn for de tre andre regionene. For regionen som reisemål er det kun som viser en signifikant nedgang fra 013 til 016. For de andre påstandene er nedgangene signifikante, med unntak av Osloregionen som studiested og Bergensregionen som bosted. Denne type systematisk nedgang trenger ikke være et tegn på svekket omdømme for den enkelte region. Selv om undersøkelsen ikke kan kontrollere for den type utslag, er det mulig også å tolke resultatene på en annen måte enn et svekket omdømme. I motsetning til for et reisemål, innebærer bosted, studiested og arbeidssted ofte at man flytter til et annet sted enn man bor per i dag og endrer sitt daglige virke. Den markante nedgangen for alle regionene kan tenkes å skyldes en generell nedgang i viljen til å endre det man har i dag. I så måte kan det være knyttet opp til eksempelvis arbeids- og boligmarkedet. Med utgangspunkt i dette datamaterialet blir det kun spekulasjoner, men det er viktig å peke på muligheten for at et så gjennomgående mønster, kan skyldes andre faktorer enn et svekket omdømme som region. I det videre presenterer og kommenterer vi resultatene for den enkelte påstand. 1

23 .1 Attraktivitet som reisemål Fig. 10: Regionen er et `int reisemål (n=399 37) Eksterne respondenter 016 Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % Uenig Verken eller Enig Vet ikke Som figur 10 viser scorer alle regionene høyt fra eksterne respondenter på påstanden om regionen er et fint reisemål. Sammenligner vi gjennomsnittsverdiene til de fire regionene, scorer, Bergensregionen og Stavangerregionen signifikant bedre enn Osloregionen. Fig. 11: Regionen er et fint reisemål Eksterne respondenter (helt enig / enig) Stavangerregionen Osloregionen Bergensregionen I figur 6 ser vi at utviklingen over tid viser en gradvis og svak nedgang for alle regioner fra 011 til 016. Ser vi på gjennomsnittsverdien er nedgangen mellom 013 og 016 signifikant for, men ikke for de tre andre regionene. 1

24 . Attraktivitet som bosted Fig. 1: Jeg kan tenke meg å bo i regionen (n=399 37) Eksterne respondenter 016 Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % Uenig Verken eller Enig Vet ikke I figur 1 ser vi at resultatene for alle regioner har tyngden på negativ side for påstanden om respondenten kan tenke seg å bo i regionen. Sammenligner vi gjennomsnittsverdiene til de fire regionene, scorer og Bergensregionen signifikant bedre enn Osloregionen og Stavangerregionen. 80 Fig. 13: Jeg kan tenke meg å bo i regionen Eksterne respondenter (helt enig /enig) Stavangerregionen Osloregionen Bergensregionen I figur 13 ser vi at utviklingen fra 011 og frem til 016 viser en markant nedgang for alle regioner, unntatt Osloregionen, der nedgangen er betydelig mindre. Mellom 013 og 016 er nedgangen signifikant for alle regioner unntatt Bergensregionen. 16

25 .3 Attraktivitet som studiested Fig. 1: Jeg kan tenke meg å studere i regionen (n=399 37) Eksterne respondenter 016 Bergensregionen Osloregionen 0 11 Stavangerregionen % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % Uenig Verken eller Enig Vet ikke I likhet med påstanden om regionen som bosted, så scorer og Bergensregionen signifikant bedre enn de to andre regionene, om vi ser på gjennomsnittsverdiene for påstanden om studiested. Sammenlignet med påstanden om bosted, så er færre uenig i påstanden om studiested, men som figur 1 viser, så skyldes det først og fremst en økning i kategorien vet ikke. 80 Fig. 1: Jeg kan tenke meg å studere i regionen Eksterne respondenter (helt enig / enig) Stavangerregionen Osloregionen Bergensregionen Figur 1 viser at også for påstanden om studiested, så ser vi en markant nedgang mellom de tre målepunktene 011, 013 og 016. Sammenligner vi med forrige påstand om bosted, ser vi at nedgangen for tre av regionene er noe mindre for studiested, mens den for Osloregionen er noe høyere. 17

26 . Attraktivitet som arbeidssted Fig. 16: Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen (n=399 37) Eksterne respondenter 016 Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % Uenig Verken eller Enig Vet ikke Påstanden om respondentene kan tenke seg å arbeide i de ulike regionene, viser det samme bildet som for de andre påstandene. og Bergensregionen får det mest positive resultatet, men i dette tilfellet viser gjennomsnittsverdiene at det kun er som scorer signifikant bedre enn Osloregionen og Stavangerregionen. 80 Fig. 17: Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen Eksterne respondenter (helt enig / enig) Stavangerregionen Osloregionen Bergensregionen Påstanden om respondenten kan tenke seg å arbeide i regionen viser om lag det samme bildet som for de andre påstandene, med nedgangen for Osloregionen som mindre enn for de tre andre. For denne påstanden er nedgangen mellom 013 og 016 signifikant for alle fire regioner. 18

27 Del Regionenes omdømme I det følgende vil vi presentere resultatene fra påstander som måler regionenes omdømme innenfor ulike temaer. I motsetning til påstandene i del, der alle regioner viste til dels betydelig nedgang mellom de siste målepunktene, viser omdømmepåstandene et annet bilde, der variasjonene mellom regionene er større, og der vi også ser en rekke positive endringer fra 013 til 016. De grafiske fremstillingene viser resultatene for både interne og eksterne respondenter for i både 013- og 016-undersøkelsen, og presenteres tematisk. Figurene kommenteres ikke direkte. I teksten under figurene kommenteres først og fremst signifikante endringer fra 013 til 016, basert på gjennomsnittsverdiene, for både og de andre regionene. En sammenligning mellom regionene i 016-undersøkelsen er presentert tidligere i rapporten. Påstanden Det er enkelt å starte opp egen bedrift i ( )regionen, ble første gang stilt i 016 og har derfor ikke noe tidligere målepunkt å sammenligne med. I figurene er i svært liten grad og i liten grad slått sammen til i liten grad, mens i svært stor grad og i stor grad er slått sammen til i stor grad. 19

28 .1 : Næringsliv og arbeidsmarked Fig. 18: Interne 013: Næringsliv og arbeidsmarked Næringslivet i er gode Dl å omsdlle seg har et nyskapende næringsliv Det ligger godt Dl repe for næringsutvikling i Det er lep å finne jobb Dl begge når et par flyper Dl har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Fig. 19: Interne 016: Næringsliv og arbeidsmarked Næringslivet i er gode Dl å omsdlle seg har et nyskapende næringsliv Det er enkelt å starte opp egen bedriw i Det ligger godt Dl repe for næringsutvikling i Det er lep å finne jobb Dl begge når et par flyper Dl har mange interesante jobber for folk med høyere utdanning % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Signifikante endringer fra 013 til 016: For s interne respondenter ser vi et tilnærmet uendret bilde fra 013 til 016, for påstandene knyttet til næringsliv og arbeidsmarked. Den eneste signifikante endringen mellom de to målepunktene er for påstanden om har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning. Endringen er positiv. For de tre andre regionene er resultatene for de interne respondentene langt mer negativt. De har alle en signifikant nedgang på alle påstander, med unntak av påstanden om interessante jobber for folk med høyere utdanning (for Osloregionen) og påstanden om næringslivet er gode til å omstille seg (for Bergensregionen). 0

29 Fig. 0: Eksterne 013: Næringsliv og arbeidsmarked Næringslivet i er gode Dl å omsdlle seg har et nyskapende næringsliv Det ligger godt Dl repe for næringsutvikling i Det er lep å finne jobb Dl begge når et par flyper Dl 1 33 har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Fig. 1: Eksterne 016: Næringsliv og arbeidsmarked Næringslivet i er gode Dl å omsdlle seg har et nyskapende næringsliv Det er enkelt å starte opp egen bedriw i Det ligger godt Dl repe for næringsutvikling i Det er lep å finne jobb Dl begge når et par flyper Dl har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Signifikante endringer fra 013 til 016: For de eksterne respondentene ser vi en negativ utvikling fra 013 til 016 for alle regioner, også inkludert, i motsetning til hva vi så hos de interne respondentene. For Stavangerregionen og Osloregionen er nedgangen signifikant for alle påstander under temaet. For er det ingen endring mellom 013 og 016 for påstanden om næringslivet i regionen er gode til å omstille seg. 1

30 . : Utdanning og forskning Fig. : Interne 013: Utdanning og forskning Høyskoler/universitet har stor betydning for I samarbeider høyskoler/ universitet godt med næringslivet Studenter preger på en posidv måte er et bra sted å ta høyere utdanning har gode forskningsmiljøer % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Fig. 3: Interne 016: Utdanning og forskning Høyskoler/universitet har stor betydning for 1 90 I samarbeider høyskoler/ univeristet godt med næringslivet Studenter preger på en posidv måte 6 87 er et bra sted å ta høyere utdanning 1 9 har gode forskningsmiljøer % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Signifikante endringer fra 013 til 016: For s interne respondenter ser vi små eller ingen endringer mellom 013 og 016 for påstandene om utdanning og forskning. For de tre andre regionene vises én eller flere signifikante negative endringer mellom de to målepunktene.

31 Fig. : Eksterne 013: Utdanning og forskning Høyskoler/universitet har stor betydning for I samarbeider høyskoler/ universitet godt med næringslivet Studenter preger på en posidv måte er et bra sted å ta høyere utdanning har gode forskningsmiljøer % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Fig. : Eksterne 016: Utdanning og forskning Høyskoler/universitet har stor betydning for I samarbeider høyskoler/ univeristet godt med næringslivet Studenter preger på en posidv måte er et bra sted å ta høyere utdanning har gode forskningsmiljøer % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Signifikante endringer fra 013 til 016: For de eksterne respondentene er nedgangen signifikant for alle påstander for Stavangerregionen, mens Bergensregionen ikke viser noen signifikante endringer mellom de to målepunktene. For er endringene små, men den er signifikant negativ for påstanden om høyskoler/universitets samarbeid med næringslivet. 3

32 .3 : Samferdsel Fig. 6: Interne 013: Samferdsel Det er lagt godt Dl repe for gående og syklende i har et godt kollekdvtrafikkdlbud 17 6 Det er gode transpornorbindelser mellom og utlandet Det er gode transpornorbindelser mellom og andre deler av landet Det er god veistandard i % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Fig. 7: Interne 016: Samferdsel Det er lagt godt Dl repe for gående og syklende i har et godt kollekdvtrafikkdlbud Det er gode transpornorbindelser mellom og utlandet Det er gode transpornorbindelser mellom og andre deler av landet Det er god veistandard i % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Signifikante endringer fra 013 til 016: For de interne respondentene til ser vi en positiv utvikling fra 013 til 016, der alle endringene er signifikante, med unntak for påstanden om et godt kollektivtilbud. Ingen av regionene viser signifikante negative endringer. For alle regionene svarer de interne respondentene at de er mer fornøyd med veistandarden og tilrettelegging for gående og syklende i egen region nå enn de var i 016. For Stavangerregionen gjelder dette også for påstanden om et godt kollektivtrafikktilbud.

33 Fig. 8: Eksterne 013: Samferdsel Det er lagt godt Dl repe for gående og syklende i har et godt kollekdvtrafikkdlbud Det er gode transpornorbindelser mellom og utlandet Det er gode transpornorbindelser mellom og andre deler av landet Det er god veistandard i % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Fig. 9: Eksterne 016: Samferdsel Det er lagt godt Dl repe for gående og syklende i 33 0 har et godt kollekdvtrafikkdlbud Det er gode transpornorbindelser mellom og utlandet Det er gode transpornorbindelser mellom og andre deler av landet Det er god veistandard i % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Signifikante endringer fra 013 til 016: For eksterne respondenter er det færre signifikante endringer mellom de to målepunktene enn det er for de interne. har en positiv signifikant endring for påstandene om veistandard og tilrettelegging for gående og syklende. Osloregionen har en positiv signifikant endring for påstanden om tilrettelegging for gående og syklende, mens Stavangerregionen har en negativ signifikant endring for påstanden om transportforbindelser mellom regionen og utlandet.

34 . : Levekår Fig. 30: Interne 013: Levekår er internasjonalt orientert Det er lite kriminalitet i har et godt tjenestedlbud Dl sine innbyggere er preget av åpenhet og toleranse er posidvt preget av ulike kulturer og etniske grupper Det er trygt å bo i er et godt sted å vokse opp for barn og unge I får en mye for pengene i boligmarkedet % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Fig. 31: Interne 016: Levekår er internasjonalt orientert Det er lite kriminalitet i har et godt tjenestedlbud Dl sine innbyggere er preget av åpenhet og toleranse er posidvt preget av ulike kulturer og etniske grupper Det er trygt å bo i er et godt sted å vokse opp for barn og unge I får en mye for pengene i boligmarkedet % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Signifikante endringer fra 013 til 016: For de interne respondentene til og Osloregionen ser vi en positiv utvikling fra 013 til 016, der alle endringene er signifikante, med unntak for påstanden om regionens tjenestetilbud til sine innbyggere. Bergensregionen og Stavangerregionen har begge en positiv signifikant endring for påstandene om boligmarkedet, kriminalitet og trygt å bo. 6

35 Fig. 3: Eksterne 013: Levekår er internasjonalt orientert Det er lite kriminalitet i har et godt tjenestedlbud Dl sine innbyggere er preget av åpenhet og toleranse er posidvt preget av ulike kulturer og etniske grupper Det er trygt å bo i er et godt sted å vokse opp for barn og unge I får en mye for pengene i boligmarkedet % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Fig. 33: Eksterne 016: Levekår er internasjonalt orientert 3 Det er lite kriminalitet i har et godt tjenestedlbud Dl sine innbyggere er preget av åpenhet og toleranse er posidvt preget av ulike kulturer og etniske grupper Det er trygt å bo i er et godt sted å vokse opp for barn og unge I får en mye for pengene i boligmarkedet % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Signifikante endringer fra 013 til 016: Også for de eksterne respondentene er det og Osloregionen som kommer best ut dersom vi studerer endringen mellom de to målepunktene. viser en positiv signifikant endring for påstandene om boligmarkedet, ulike kulturer og etniske grupper, og internasjonal orientering. Osloregionen viser en positiv signifikant endring for alle påstander, unntatt for den om tjenestetilbudet til innbyggerne. 7

36 . : Miljø og fritid Fig. 3: Interne 013: Miljø og fridd har et godt klima I prioriteres hensyn Dl miljø høyt Vakker natur er et sterkt fortrinn for I er det muligheter for et variert uteliv Det ligger godt Dl repe for en akdv fridd i har et aprakdvt kulturdlbud % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Fig. 3: Interne 016: Miljø og fridd har et godt klima I prioriteres hensyn Dl miljø høyt Vakker natur er et sterkt fortrinn for 3 73 I er det muligheter for et variert uteliv Det ligger godt Dl repe for en akdv fridd i 6 88 har et aprakdvt kulturdlbud % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Signifikante endringer fra 013 til 016: For levekår og fritid viser de interne respondentene for og Osloregionen en rekke positive signifikante endringer mellom de to målepunktene. viser ingen signifikant endring på påstanden om å prioritere hensynet til miljø høyt, mens Osloregionens egne innbyggere viser en stor positiv endring mellom fra 013 til 016. Underlagstallene viser at mens 1 % av de interne respondentene for Osloregionen svarte i svært stor grad eller i stor grad i 013, er tilsvarende tall for 016 økt til %. Også Bergensregionen og Stavangerregionen har en positiv signifikant endring for denne påstanden, mens begge har en negativ signifikant endring for påstanden om variert uteliv. 8

37 Fig. 36: Eksterne 016: Miljø og fridd har et godt klima I prioriteres hensyn Dl miljø høyt Vakker natur er et sterkt fortrinn for I er det muligheter for et variert uteliv Det ligger godt Dl repe for en akdv fridd i har et aprakdvt kulturdlbud % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Fig. 37: Eksterne 016: Miljø og fridd har et godt klima I prioriteres hensyn Dl miljø høyt 3 30 Vakker natur er et sterkt fortrinn for I er det muligheter for et variert uteliv Det ligger godt Dl repe for en akdv fridd i har et aprakdvt kulturdlbud % 0 % 0 % 60 % 80 % 100 % I liten grad Verken eller I stor grad Vet ikke Signifikante endringer fra 013 til 016: For de eksterne respondentene er det færre signifikante endringer enn det er for de interne. Osloregionen og viser en positiv signifikant endring for påstanden om prioritering av hensyn til miljø. Også for de eksterne viser særlig Osloregionen en markant økning mellom de to målepunktene for denne påstanden. Den samme regionen har en negativ signifikant endring på påstandene om variert uteliv og attraktivt kulturtilbud. Det samme har Stavangerregionen. 9

38 30