INNKALLING, RÅDMANNSFORUM

Transkript

1 INNKALLING, RÅDMANNSFORUM Saksbehandler: Bård Eidet Referanse: 16- Dato: Sted: Fylkesutvalgssalen, Fylkeshuset Tidsrom: Onsdag 01. juni 2016 kl Innkalt: Tore Rømo, Carl Jakob Midttun, Morten Wolden, Ingvill Kvernmo, Kjetil Mjøsund, Jan Yngvar Kiel, Kathrine Lereggen, Knut Dukane, Vigdis Bolås, Kai Terje Dretvik, Odd Inge Mjøen Kopi Esther Balvers, Hans Kringstad, Sigmund Knutsen, Astrid Haugslett, Ola By Rise. RF 30/16 Referat fra møte Vedlegg 1: Referat/protokoll rådmannsforum Forslag til vedtak: Referat/protokoll rådmannsforum godkjennes. RF 31/16 Sak: Planprogram ny fylkesplan. Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune vil gå sammen om å lage en ny fylkesplan for perioden , og i den forbindelse er det sendt ut planprogram på høring, med høringsfrist 15. oktober. Den nye fylkesplanen vil legge føringer også for den nye Trøndelag fylkeskommune, og vil derfor bli et viktig dokument også for kommunene. De nasjonale signalene er at det forventes at dette fokuseres: Gode og effektive planprosesser. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder. Planarbeidet vil omfatte en visjonsprosess, og bærekraftperspektivet er førende på alle områder. Tematisk er det foreløpig plukket ut tre områder; Bolyst og livskvalitet, verdiskaping og naturressurser, og senterstruktur og kommunikasjoner. I utgangspunktet skulle Sør- og Nord- Trøndelag fatte like vedtak ved utsendelsen av planprogrammet, men Nord-Trøndelag vedtok dette tillegget som forslag til nytt tema: Balansert utvikling i et distriktspolitisk perspektiv. Vedlegg 2: Forslag til planprogram Forslag til vedtak: Regionrådet vedtar denne uttalelsen til planprogrammet: Regionrådet for Trondheimsregionen støtter helhjertet opp om å lage en felles Fylkesplan, det vil være en god start på arbeidet med å samkjøre de to fylkeskommunene til en ny Trøndelag fylkeskommune. Det betinger gode involverende prosesser, samtidig som planen blir tydelig nok til å kunne fungere som et styringsinstrument. De tematiske innretningene ser fornuftig ut, men det som bør diskuteres er om ikke også den nye fylkeskommunens arbeidsmåte bør være et eget tema eventuelt et gjennomgående tema, ikke minst ovenfor kommunene og regionrådene. Med sammenslåingen må nødvendigvis det endres, med omtrent dobbelt så mange kommuner å forholde seg verken kan eller bør dagens arbeidsmåter og strukturer videreføres uten kritiske vurderinger. Forholdet til Trondheim og Trondheimsregionen bør også være en del av et slikt tema, med Trondheim sin rolle som Rådmannsforum Side 1 av 4

2 landsdelshovedstad og tyngdepunkt både når det gjelder befolkning, forskning og utvikling og næringsmessig utvikling, er den nye fylkeskommunens slagkraft helt avhengig av at man blir konstruktive medspillere i et likeverdig partnerskap. Godt regionalt samarbeid er en konkurransefaktor i seg selv, der har Trøndelag tradisjonelt vært god; det må tas vare på i et nytt Trøndelag. Når det gjelder temaet Verdiskaping og naturressurser støtter vi tanken om å gjennomføre en analyse av næringsstrukturen, som grunnlag for politikkutforming. En slik analyse må også ta inn i seg de analyser som allerede finnes, for eksempel Impello-analysen som etter hvert har en lang tidsserie, og identifiserer teknologibedriftene. Like viktig som å analysere det vi har vil det være å identifisere endringsprosesser og trendbrudd, der bør både SINTEF sine tanker om Industri 4.0 og tankegangen rundt oppretting av et Toppindustrisenter legges til grunn. Gründerskap og innovasjon bør også være et eget tema i planen. Temaet Senterstruktur og kommunikasjoner er sentralt for å styrke Trøndelag som en funksjonell region, der det blir viktig å komme fram til en politikk som legger til rette for regionforstørring innen klimavennlige rammer. Forholdet til IKAP må avklares, gjennom IKAP har Trondheimsregionen kommet et langt stykke på vei til å formulere og etterleve felles klimavennlige prinsipper for arealplanlegging. Trøndelag i tall viser at klimagassutslippene er lavest pr innbygger i Trondheimsregionen, en regional politikk som også bidrar til lavere utslipp i resten av Trøndelag er nødvendig. Det har også startet opp et med arbeid utarbeidelse av en KVU (konseptvalgutredning) som vil legge viktige premisser for utviklingen av samferdselsløsninger i Trondheimsregionen, arbeidet med fylkesplanen må samspille tett med arbeidet med KVU. Til slutt vil vi kommentere Nord-Trøndelag fylkeskommune sitt vedtak om forslag til nytt tema: Balansert utvikling i et distriktspolitisk perspektiv. Balansert utvikling er et uttrykk som har vært diskutert mye i Trøndelag de siste årene, der man har kommet fram til en relativt avstemt forståelse av hva som ligger i det. Selv om det er upresist formulert så kan vedtaket i Nord- Trøndelag sies å utfordre den enigheten. En bokstavelig tolkning vil være at alle deler av det nye fylket skal ha lik vekst. For det første vil det være et mål som det nye fylket har svært få muligheter til å oppnå. For det andre kan det innebære at man forsøker å begrense vekst i Trondheimsregionen, som er den delen som vokser klart mest. En slik politikk vil minske den nye fylkeskommunens legitimitet, det må legges opp til en politikk som stimulerer til vekst i alle delene av fylket. Næringspolitikkens overordnete mål er å stimulere til størst mulig vekst innen bærekraftige rammer, slik blir den samlede kaka som skal til politisk fordeling størst mulig. Da må det føres en næringspolitikk som utløser det fulle potensialet for vekst i alle deler av regionen, også Trondheimsregionen. Det er jo heller ikke slik at Trondheimsregionens vekst utarmer resten av Trøndelag, det er relativt god balanse når det gjelder flytting. RF 32/16 Sak: Omdømmeundersøkelse - hvilke spørsmål skal vi stille? Næringsrådet vedtok at Trondheimsregionen fortsatt skal gjennomføre omdømmeundersøkelser etter samme mal som tidligere, til tross for at de andre storbyregionene har trukket seg ut. Det vil være et mål å beholde mye av det samme spørsmålsbatteriet som tidligere for å kunne sammenligne over tid, men det er også mulig å både kutte ut spørsmål som var med tidligere og legge til nye. Rådmannsforum inviteres til å komme med innspill på relevante spørsmål/tema. Vedlegg 3: Ordkraft sitt spørsmålsbatteri til de tidligere omdømmeundersøkelsene. Vedlegg 4: Rapporten etter den siste omdømmeundersøkelsen. Rådmannsforum Side 2 av 4

3 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. RF 33/16 Sak: Innspill til tema mellom ordførerne og fylkesordfører i Sør-Trøndelag og fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag 14. september. 14. september arrangeres det et ordførermøte på Leangen der fylkesordføreren i Sør-Trøndelag og fylkesrådslederen i Nord-Trøndelag er invitert inn. Hensikten er å diskutere samarbeidsformer og samarbeidsorgan nå ved starten på gjennomføring av både fylkes- og kommunereform. Grensereformer setter både maktforhold, politikk og andre organisasjonsformer i spill, og det betyr at Trondheimsregionen må tenke grundig igjennom hvilken framtidig rolle den ønsker å ha, og delta på arenaer der dette diskuteres. Ikke minst vil det ha konsekvenser at det blir en fylkeskommune med neste 50 kommuner å følge opp. Det er en diskusjon som også rådmennene bør være deltakere i, derfor legges dette fram for Rådmannsforum sli at det er mulig å komme med innspill til tema. Forslag til vedtak: Saken legges fram for diskusjon. RF 34/16 Sak Forslag til ny toårs avtale med Ungt Entreprenørskap. Samarbeidsavtalen med UE varer for to år om gangen, og Regionrådet i september må ta en beslutning på om avtalen skal videreføres. På grunn av relativt stor turbulens bemanningsmessig i UE har verken planer eller resultatrapportering vært gode nok og enkle å vurdere. Nå begynner det å falle på plass, vedlagt er UE sitt forslag til strategisk plan Det som er spesielt viktig å få innspill på fra dere som rådmenn er både om planen er konkret nok, og om forventningene til kommunene er realistisk/ambisiøs nok. Vedlegg 5: Strategisk plan Ungt Entreprenørskap Forslag til vedtak: Rådmannsforum anbefaler Regionrådet å videreføre avtalen med Ungt Entreprenørskap Trøndelag i perioden RF 35/16 Orientering om arbeidet med strategi for næringsarealutvikling. Sak: Det har vært et ganske stort sprik mellom næringslivet og kommunene i synet på hvor mye næringsareal som finnes tilgjengelig i regionen, og hva arealene kan brukes til. I samarbeid med blant annet Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Trondheim kommune jobbes det nå med å få en større grad av enighet om hva som er den reelle situasjonen og behov for areal for de forskjellige bransjene, uten det blir det vanskelig å ha konstruktive diskusjoner om hva som trengs av næringsareal årene framover. Esther Balvers vil gi en muntlig statusrapport om arbeidet. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Rådmannsforum Side 3 av 4

4 RF 36/16 Byutviklingsavtale mulig avtale om knutepunktsutvikling. Sak: Regionrådet fattet jo et vedtak om at forhandlingene med KMD om en eventuell Byutviklingsavtale i første omgang skulle skje med Trondheim kommune som part, og det arbeidet går sin gang. Samtidig ser vi et behov for å styrke arbeidet med knutepunktsutvikling på jernbanestasjonene Melhus, Hommelvik, Stjørdal pluss Heimdal stasjon og Trondheim sentralbanestasjon. Det ligger i en mulighet i å koble det mot arbeidet med en byutviklingsavtale for å få statlig støtte til utvikling. Det kan i neste omgang hjelpe til å få dobbeltspor, stasjonsutvikling og økt frekvens inn i NTP. Vi vil ha en diskusjon med Rådmannsforum om vi skal forsøke å ta det som egen Byutviklingsavtale mellom Melhus, Trondheim, Malvik, Stjørdal og Staten, som da kommer i tillegg til Trondheim sin mer omfattende avtale. Forslag til vedtak: Saken legges fram for diskusjon. RF 37/16 Saker til neste møte i Trondheimsregionen regionrådet Møtet vil være på Melhus. Aktuelle saker i tillegg til det som står på Rådmannsforums sakliste: Orientering om ringvirkningsanalyse Trondheim havn. Appell om TV-aksjonen. Orientering om Innovasjon Norge sine tilbud og satsinger i Trondheimsregionen. Forslag til vedtak: Møteagendaen suppleres etter innspill i møtet. RF 38/16 Orienteringer. Startup Guide. Internasjonalt arbeid deltakelse på Northside innovasjonsfestival. Innovative offentlige anskaffelser videre prosess RF 39/16 Åpen post/eventuelt. Bård Eidet Daglig leder Rådmannsforum Side 4 av 4

5 REFERAT, RÅDMANNSFORUM Saksbehandler: Bård Eidet Referanse: 16/- Dato: 05. juni 2016 Sted: Storsalen, Rådhuset Trondheim kommune. Tidsrom: Onsdag 1. juni 2016 kl Til stede: Morten Wolden, Odd Inge Mjøen, Kjetil Mjøsund, Kjell Fosse, Randi Rasmussen, Katrine Lereggen, Hubertina Houven, Bård Eidet, Sigmund Knutsen, Astrid Haugslett, Esther Balvers. Forfall: Vigdis Bolås, Jan Yngvar Kiel, Knut Dukane, Kai Terje Dretvik, Svein Henry Berdal. RF 20/16 Referat fra møte Vedtak: Referat rådmannsforum godkjent. RF 21/16 Rullering av Strategisk næringsplan Næringsrådet og organisering av næringsarbeidet i Trondheimsregionen framover. Fra møtet: Næringsrådet har vært en suksess, må beholdes, men må se nærmere på sammensetning og samarbeid med Regionrådet Innovasjon Norge må inn som nytt medlem, fylkeskommunen må fortsette. Godt samspill med det nye fylket blir viktig. Vedtak: Saken diskutert. RF 22/16 Rullering av SNP forslag til innhold og prioriteringer. Fra møtet: Usikker på om det er gjennomførbart å henvise til SNP i alle saker som har næringspolitisk relevans. Høring kan være lurt. Vi har ikke vært god nok til å bruke areal til å bygge klynger. Vedtak: Saken tas til orientering. RF 23/16 Uttalelse til Nasjonal Transportplan. Fra møtet: Det bør henvises til E6 Øst i vedtak punkt 2. Burde vært sagt mer om IKAP i saken. Dobbeltspor burde vært definert til å gå fra Heimdal. Vedtak: Saken tas til orientering. Rådmannsforum Side 1 av 2

6 RF 24/16 Forslag til årshjul for Regionrådet. Vedtak: Saken tas til orientering. RF 25/16 Fra møtet: Vedtak: Årsrapportering Ungt Entreprenørskap innspill til diskusjon om videreføring av avtalen. Viktig tiltak, kan sammenlignes med breddefotball. Saken tas til orientering. RF 26/16 Interkommunale idrettsanlegg orientering om framdrift. Orientering: Knut Kvaran Trondheim kommune og Oddveig Bredesen STFK innledet. Presentasjonen vedlagt. Fra møtet: Hvordan få opp noe som er politisk aktuelt? Når? Hvilke arenaer kan brukes til prioritering? Vedtak: Saken tas til orientering. RF 27/16 Saker til neste møte i Trondheimsregionen regionrådet Vedtak: Møteagendaen suppleres etter innspill i møtet. RF 28/16 Orienteringer. Omdømmeundersøkelse. Internasjonalt arbeid deltakelse på Northside innovasjonsfestival. Innovative offentlige anskaffelser videre prosess RF 29/16 Åpen post/eventuelt. Et tettere samarbeid mellom kommunene om næringsspørsmål bør settes på dagsorden på det neste møtet. Bård Eidet Daglig leder Rådmannsforum Side 2 av 2

7 Fylkesplan for Trøndelag Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0

8 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet... 2 Bakgrunn... 2 Formål med planarbeidet... 2 Rammer for planarbeidet Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Innretning av planarbeidet og strategiske innsatsområder Medvirkning/organisering og framdrift... 4 Medvirkning og organisering... 4 Framdrift

9 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet Bakgrunn Sør- og Nord-Trøndelag har tidligere samarbeidet om felles fylkesplaner. Både for perioden og perioden hadde fylkene felles fylkesplan. Etter endringen i Plan- og bygningsloven er samarbeidet videreført i tilknytning til Regional planstrategi. I forbindelse med utarbeidelse av Regional planstrategi for vedtok begge fylkesting at det skal igangsettes arbeid med en ny felles fylkesplan for Trøndelag. 1 I tillegg til gode erfaringer med tidligere felles fylkesplaner, har prosessen med sammenslåing av fylkene gitt nytt behov for å løfte fram felles overordnede mål for regionen. Arbeidet med en felles fylkesplan har også som ambisjon å skape bevissthet om regionens egne kvaliteter og fortrinn og dermed gi et grunnlag for sterkere strategisk samordning. Formål med planarbeidet Fylkesplanen skal bidra til å videreutvikle regional planlegging som et sentralt virkemiddel for å utøve samfunnsutviklerrollen i den nye regionen. Den er en arena for å samarbeide med mange aktører om utvikling av strategiske grep for å påvirke samfunnsutviklingen i ønsket retning. Plandokumentet skal synliggjøre omforente samfunnsmål og strategier og gi oss nye mentale kart for Trøndelag. Rammer for planarbeidet Plan- og bygningsloven, nasjonale rammer og føringer samt eksisterende regionale planer og strategier er rammer for videre planarbeid. Fylkestinget er regional planmyndighet etter plan- og bygningslovens 3-4 med ansvar for utarbeiding og vedtak av regionale planer. Planleggingen skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver. Komplekse utfordringer krever helhetstenkning på tvers av kommunegrenser, sektorer, forvaltningsnivåer over tid. Fylkesplanen skal stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske sosiale og kulturelle utviklingen i regionen. Planen skal gi en utviklingsretning gjennom overordnede mål og strategier på ulike samfunnsområder. Konkrete indikatorer og tiltak inngår i underliggende strategier og regionale temaplaner. Planarbeidet skal gi ulike samfunnsaktører mulighet for drøfting av utviklingsspørsmål og slik skape et godt strategisk verktøy for videre samhandling og samordning i Trøndelag. Nasjonale myndigheter gir gjennom et nasjonalt forventningsbrev 2 nasjonale signaler til det kommunale og regionale planstrategiarbeidet. Disse må avveies gjennom regionalpolitiske vurderinger og omsettes til gode helhetsløsninger regionalt og lokalt. Signalene må vurderes i arbeidet med fylkesplanen. I årene som kommer forventer regjeringen at det fokuseres særlig på: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder 1 Nord-Trøndelag fylkesting i sak 8/16. Sør-Trøndelag fylkestingi sak 10/16. Begge behandlet 3.mars Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Kommunal- og moderniseringsdept., 12.juni

10 Felles fylkesplan betraktes etter plan- og bygningslovens 8-3 som en regional plan. Ved utarbeiding av regional plan skal regional planmyndighet som første skritt utarbeide et forslag til planprogram, som skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, og opplegge for medvirkning. Forslag til planprogram skal deretter sendes på høring med minst seks ukers frist. Planprogrammet skal fastsettes av regional planmyndighet. 2. Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter I Regional planstrategi for Trøndelag gjøres rede for utviklingstrekk, utfordringer og muligheter i Trøndelag. Statistikkheftet «Trøndelag i tall», som inneholder grunnlagsdata på ulike samfunnsområder, vil bli oppdatert. Sammen vil dette danne bakteppe for fylkesplanarbeidet. Det vil i tillegg bli gjennomført en analyse av næringsstrukturen i regionen (Strategisk kunnskapsgrunnlag for framtidig verdiskaping). Her er formålet blant annet å avdekke sammenheng og samhandling mellom ulike bransjer, både internt i regionen og samhandling som regionens næringsliv har utenfor regionen. Analysen vil også beskrive de ulike bransjenes betydning for sysselsetting og verdiskaping i regionen. Igangsatt arbeid med en Regional plan for arbeidskraft og kompetanse 3 vil bidra med kunnskap om framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse. Kunnskapsbasen som utvikles gjennom dette prosjektet vil omfatte begge fylker, og må sees som et bidrag til Strategisk kunnskapsgrunnlag for framtidig verdiskaping. Meteorologisk institutt har utarbeidet en klimaprofil for Sør-Trøndelag. Det anses som formålstjenlig at en slik profil foreligger for begge fylker. Nord-Trøndelag fylkeskommune har derfor henvendt seg til Meteorologisk institutt med ønske om at utarbeidelse av en klimaprofil for Nord-Trøndelag prioriteres i deres videre arbeid. 3. Innretning av planarbeidet og strategiske innsatsområder Det brede samarbeidet som lenge har eksistert innad i Trøndelag, ikke bare mellom fylkeskommunene, men mellom mange aktører og miljø, gir grunnlag for valg av innsatsområder og innretning i en ny strategisk plan for regional utvikling. Planstrategiprosessen og høringene har også gitt mange innspill. Vedtaket av sammenslåing til en felles forvaltningsregion innebærer ytterligere styrking av internt samarbeid og felles satsing i Trøndelag. Arbeidet med felles fylkesplan vil være et viktig element i utviklingen av ett Trøndelag. Planarbeidet vil omfatte følgende: Visjonsprosess Ett grep for å bidra til at regionen vokser sammen vil være å initiere en prosess som gir alle innbyggere og organisasjoner/institusjoner mulighet til å uttrykke sine visjoner for framtidas Trøndelag. Bærekraftperspektiv 3 Er foreløpig vedtatt som planarbeid i Sør-Trøndelag. Det vurderes hvordan dette arbeidet kan utvides til å gjelde hele regionen. 3

11 Økologisk, økonomisk og sosial og kulturell bærekraft skal ligge som overordnede føringer for arbeidet på alle områder. Tematiske drøftinger Planarbeidet er tenkt innrettet mot tre temaområder som foreløpig er grovt sortert under overskriftene Bolyst og livskvalitet, Verdiskaping og naturressurser og Senterstruktur og kommunikasjoner. I tillegg vil planen inneholde utvalgte gjennomgående tema. Bolyst og livskvalitet her vil det kunne gis mål og strategier for folkehelse, kultur, utdanning og velferd. Blant tema som må berøres er innvandring/integrering, generasjonsperspektiv, offentlig sektors rolle, bo- og boligpreferanser, frivillighet, samfunnssikkerhet, m.v. Verdiskaping og naturressurser temaet vektlegger strategier for økonomisk og økologisk bærekraft. Dette vil dreie seg om ambisjoner innenfor ulike næringer og for det grønne skiftet, samt for ressursforvaltning. Kompetanse, forskning og teknologisk utvikling må gis en sentral plass. Andre stikkord er: Bioøkonomi, mineraler, vannkraft/vindkraft, kystplanlegging, vern, rovdyr, m.v. Senterstruktur og kommunikasjoner temaet skal gi overordnede mål for areal- og transportplanlegging på en måte som møter klimautfordringene og samtidig gir en god by- og distriktspolitikk. Tema innenfor dette området må omfatte regionale tyngdepunkt/senterstruktur, knutepunkter for gods- og persontransport, kollektivtrafikk i by og distrikt, mobil- og bredbåndsdekning, m.v. Gjennomgående tema Enkelte tema er relevant i flere sammenhenger innenfor alle de tre temaområdene. Det vil derfor være noen tema av gjennomgående karakter. Det er kun mulig å håndtere et fåtall, men flere tema er aktuelle.: Klima, balansert utvikling, folkehelse, samisk næringsutvikling og kultur, integrering, universell utforming, digitalisering/automatisering, internasjonalisering/globalisering, m.v. Kart Det vil bli lagt vekt på bruk av kart for å skape nye mentale bilder for et samlet Trøndelag. 4. Medvirkning/organisering og framdrift Medvirkning og organisering Prosessen med fylkesplan skal utvikle overordnede mål og strategier på ulike samfunnsområder. Konkrete indikatorer og tiltak derimot inngår i underliggende strategier og regionale temaplaner. Videre skal prosessen skape et eierforhold og engasjement. Den skal stimulere til «samkjøring» av viktige samfunnsutviklingsspørsmål politisk og administrativt. Trondheims rolle og funksjon i regionen tilsier at samordning av storbyens og regionens strategier krever særskilt oppmerksomhet. Det tas i hovedsak sikte på å bruke eksisterende politiske og administrative arenaer og samarbeidsorgan i medvirkningsprosessen. En viktig målgruppe å nå er ungdommen. I denne prosessen bør ungdomsorganene som både fylkeskommunene og flere kommuner har (Ungdommens fylkesting, Barne- og ungdomsråd, o.l.), gis et oppdrag. 4

12

13 Spørsmålsbatteri Omdømmebarometeret 2013 Følgende regioner er målt i Omdømmebarometeret 2013: Sørlandet Kristiansandsregionen Stavangerregionen Haugesundsregionen Bergensregionen Osloregionen Trondheimsregionen Tromsøregionen For Trondheimsregione er det fullstendige utvalget som den strategiske analysen er basert på et landsrepresentativt utvalg på 423 respondenter. Antall respondenter i Trondheimsregione er Hvilken umiddelbar assosiasjon får du når du hører navnet "Trondheimsregionen"? 2. Hvilken umiddelbar assosiasjon får du når du hører navnet "Trondheimsregionen"? 3. Hvilken type næringsliv forbinder du først og fremst med Trondheimsregionen - Kunnskapsbedrifter, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi - Handelsvirksomhet - Bygg og anlegg - Offentlige tjenester - Primærnæringer (som jord- og skogbruk eller fiske) - Reiseliv og turisme - Transport og logistikk - Olje- og gassrelatert industri - Kulturbasert næring - Skipsfart/rederi/maritime virksomheter - Havbruk - Skipsfart/rederi/maritime virksomheter - Prosessindustri - Opplevelsesindustri - Vet ikke/ingen spesielle - Andre næringer - Bergverk 4. Regionen er et fint reisemål 5. Jeg kan tenke meg å bo i regionen 6. Jeg kan tenke meg å studere i regionen 7. Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen

14 8. Næringsliv og jobbmarked 9. Trondheimsregionen er internasjonalt orientert 10. Næringslivet i TRR er gode til å omstille seg 11. TRR har et nyskapende næringsliv 12. Det ligger godt til rette for næringsutvikling i TRR 13. Det er lett å finne jobb til begge når et par flytter til TRR 14. TRR har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning 15. Utdanning og FoU 16. Høyskoler/Universitet har stor betydning for TRR 17. I TRR samarbeider Høyskoler/Universitet godt med næringslivet 18. Studenter preger TRR på en positiv måte 19. TRR er et bra sted å ta høyere utdanning 20. TRR har gode forskningsmiljøer 21. Samferdsel 22. Det er lagt godt til rette for gående og syklende i TR 23. TRR har et godt kollektivtrafikktilbud 24. Det er gode transportforbindelser mellom TRR og utlandet 25. Det er gode transportforbindelser mellom TRR og andre deler av landet 26. Det er god veistandard i TRR 27. Boforhold og mangfold 28. Det er lite kriminalitet i TRR 29. TRR har et godt tjenestetilbud til sine innbyggere 30. TRR er preget av åpenhet og toleranse 31. TRR er positivt preget av ulike kulturer og etniske grupper 32. Det er trygt å bo i TRR 33. TRR er et godt sted å vokse opp for barn og unge 34. I TRR får man mye for pengene i boligmarkedet 35. Kulturtilbud og miljø 36. TRR har et godt klima 37. I TRR prioriteres hensyn til miljø høyt 38. Vakker natur er et sterkt fortrinn for TRR 39. I TRR er det muligheter for et variert uteliv (restaurant/barer/cafe) 40. Det ligger godt tilrett for en aktiv fritid i TRR 41. TRR har et attraktivt kulturtilbud Spørsmål 1 og 2 graderes i 5 kategorier (svært negativ, negativ, verken eller, positiv, svært positiv) Spørsmål 3 har respondenten blitt bedt om å ha av hva de forbinder med TRR Resterende spørsmål graderes etter 4 kategorier (uenig, vet ikke, verken eller, enig)

15 Omdømmebarometeret 2013 BAKGRUNN OG SAMARBEIDSPARTNERE Ordkraft lanserte første gang Omdømmebarometeret i Senere er barometeret utgitt i 2007, 2009 og I 2013 står Hovedorganisasjonen VIRKE i samarbeid med lokale partnere bak undersøkelsen. I Trondheimsregionen er den lokale partneren samarbeidsorganet Trondheimsregionen. Omdømmebarometeret er et objektivt og kostnadseffektivt verktøy for utvikling av attraktive regioner og har som mål å kartlegge hvilke posisjoner regionene har på viktige områder. Barometeret tar utgangspunkt i hvilke inntrykk befolkningen har av ulike steder, og dette gir kunnskapsbaserte innspill til lokale evalueringsprosesser, videre planlegging og strategivalg. Ut over det som har vært undersøkt tidligere år, har man i år et særlig fokus på utdanning. Enkelte påstander tilknyttet dette temaet er derfor nye av året. Følgende regioner er målt i Omdømmebarometeret 2013: Bergensregionen Haugesundregionen Kristiansandsregionen Osloregionen Stavangerregionen Sørlandet Tromsøregionen Trondheimsregionen METODE Undersøkelsen ble gjennomført fra 18. november til 16. desember 2013, og totalt har 4092 respondenter deltatt med besvarelser. Utvalget er kvotebasert på regioner og trukket tilfeldig fra Responspanelet og Cints panel. Respondentene ble kontaktet via e- post med unik link til undersøkelsen på web. Det er de som "kjenner litt til" eller "kjenner godt til" regionen som har svart på undersøkelsen. Bearbeiding av dataene er gjennomført av Respons Analyse og Oxford Research på oppdrag fra Ordkraft. For Trondheimsregionen er det fullstendige utvalget som den strategiske analysen er basert på et landsrepresentativt utvalg på 423 respondenter. Antall respondenter internt i Trondheimsregionen er 411. For hver region er det utarbeidet en oppsummerende rapport der vesentlige observasjoner fremstilles grafisk og verbalt. Påstander der det er signifikans i besvarelsene poengteres i tekst. Kun markante endringer kommenteres. Ordkraft har eneansvar for alle vurderinger og fremstillinger som er gjort i rapportene. Rapporter og nærmere metodiske beskrivelser kan lastes ned på Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 1

16 PRESENTASJONSFORM Med et så omfattende datagrunnlag som i Omdømmebarometeret, vil det finnes et betydelig spekter av muligheter for sammenstillinger og perspektiver. Dersom det er ønskelig å få innblikk i andre regioners skåre, vil man kunne finne disse på omdommebarometeret.no etter hvert som disse offentliggjøres. Ytterligere fordyping i datagrunnlaget kan bestilles ved å ta kontakt med Ordkraft. I Omdømmebarometeret har det fra første utgave i 2006 vært forsøkt å gjøre et til dels komplisert datamaterialet tilgjengelig, også for dem som til vanlig ikke forholder seg til større datamengder. I og med at barometeret er en omdømmeundersøkelse vil også noen prioriteringer være preget av dette. Dette gjelder for eksempel der vi velger å presentere respondenter som svarer vet ikke i samme graf som dem som tar stilling til påstandene. I et kommunikasjonsperspektiv anser vi de gruppene som ikke har kjennskap til å kunne svare på relevante påstander, som en interessant gruppe i seg selv. RAPPORTENS OPPBYGGING Del 1: Her presenteres innledningsvis et kort sammendrag, assosiasjoner til regionen og oppfatninger av arbeidslivet. Så sammenlignes oppfatningene med aktuelle regioner. Del 2: Her sammenstilles svarene gitt av eksterne og interne respondenter innenfor temaene Næringsliv og jobbmarked, Utdanning og FoU, Samferdsel, Boforhold og mangfold og til sist Kulturtilbud og miljø. Del 3: Her gis et utvalg av sammenligninger mellom ulike regioner. I Omdømmebarometeret 2013 omtaler vi respondenter som kommer fra den regionen som måles for interne, og respondenter fra landet for øvrig for eksterne. I tidligere utgaver har andre benevnelser blitt anvendt. Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 2

17 Derfor måler vi omdømme Omdømme er et mål på den oppfatningen omgivelsene har i forhold til en person, en virksomhet eller et sted. Det er derfor viktig å ha bevissthet og kunnskap om hva som bringer et godt omdømme. Et målrettet arbeid med omdømme handler om å ha en definert identitet, verdier som styrer adferden, kvalitet i leveransen og effektiv kommunikasjon. Man må både ha et internt og et eksternt fokus. Et godt omdømme fungerer som en magnet, jo sterkere omdømme en har, jo sterkere tiltrekningskraft har den på viktige interesser og interessenter. Regioner er avhengig av et godt omdømme for at folk skal ønske å studere, arbeide, feriere eller bosette seg der. Spesielt for næringslivets vekst og rekruttering er regionens omdømme viktig. En omdømmemåling gir kunnskap om hva omgivelsene mener, hvem som mener hva og hva som kan påvirke disse meningene. En omdømmemåling gir deg et faktabasert verktøy i arbeidet med å påvirke de emosjonelle holdningene som styrer de valg omgivelsene gjør i forhold til din virksomhet, eller stedet der du holder til. Forutsetningen for målrettet omdømmearbeid er å bli kjent for de kvaliteter man har, og iverksette tiltak i forhold til de kvaliteter man mangler. Å bruke tid, krefter og ressurser på tiltak basert på synsing er i beste fall et sjansespill i verste fall helt bortkastet. Takk til årets partnere som velger å ta en analytisk og opplyst tilnærming til egen regionsutvikling. Ved å opprette feedback- rutiner vil de lære mer, kunne forsterke eller justere virkemidlene, og fortsette å utvikle egen region. Ordkraft Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 3

18 Sammendrag Sammenlignet med tidligere runder av Omdømmebarometeret har samtlige regioner som er med i 2013 opplevd en tilbakegang på mange områder. Innen enkelte temaer er målingene tilbake på nivå med 2009, hvor målingene ble gjennomført i kjølvannet av finanskrisen. En lignende stemning synes å prege årets omdømmebarometer. Trondheimsregionen er, som tidligere år, regionen som flest respondenter kunne tenke seg å bo og arbeide i. Selv om det sammenlignet med 2009 og 2011 har skjedd en tilbakegang i andel respondenter som er enig i disse påstandene, blir regionen likevel liggende på topp. Videre skårer Trondheimsregionen desidert best i landet blant de eksterne respondentene på parametere for Utdanning og FoU. Regionen har høyest skåre på samtlige av påstandene innen emnet. Videre rangerer respondentene utenfor regionen Trondheimsregionen som regionen de helst kunne tenke seg å studere i. Samlet sett plasserer dette regionen i en klasse for seg. Trondheimsregionen oppfattes som best i landet på Boforhold og mangfold. På hele fem av syv påstander innenfor dette temaområde skårer regionen høyest av samtlige regioner i målingen. Dette har høyst sannsynlig sammenheng med hvorfor regionen vurderes som best å bo og arbeide i. For eksempel skårer regionen høyest på å være et trygt sted å bo, og at det er et godt sted å vokse opp for barn og unge. De eksterne respondentene har også et inntrykk av at det er her det skjer minst kriminalitet, og har det beste offentlige tjenestetilbudet. Regionen skårer også høyest på kollektivtilbud og miljø, og karakteriseres som regionen hvor det er lagt best til rette for syklende og gående. Kun på spørsmål om Trondheimsregionen er positivt preget av ulike kulturer etniske grupper er regionen tydelig svakere enn de øvrige. Regionen synes derimot til å ha utfordringer i forhold til å bli oppfattet som en region med et sterkt og variert næringsliv. På en rekke påstander innenfor temakategorien Næringsliv og jobbmarked rangeres Trondheimsregionen lavere enn både Bergensregionen, Stavangerregionen og Osloregionen. Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 4

19 Assosiasjoner til Trondheimsregionen Blant regionens egne innbyggere (n- 409) har 78 prosent et positivt inntrykk av Trondheimsregionen, mens 76 prosent av landets innbyggere (n- 417) har sagt det samme. Blant respondenter utenfor regionen er det særlig kvinner som har positive assosiasjoner. Forskjellen mellom kjønn er statistisk signifikant. Eksterne respondenter i aldersgruppen under 35 år er også signifikant mer positiv enn andre aldersgrupper. 75 % 50 % 25 % 0 % Hvilken umiddelbar assosiasjon får du når du hører navnet "Trondheimsregionen"? (n- 409/417) 1 % 1 % 1 % 1 % 20 % 23 % 45 % 53 % 33 % 23 % Svært negadv Negadv Verken eller Posidv Svært posidv Internt Eksternt Sammenlignet med 2009 og 2011 er det mindre endringer blant respondentene utenfor Trondheimsregionen. Tendensen peker i retning av at andelen som svarer Positiv og Svært positiv har gått noe tilbake, og at andelen som svarer Verken eller har økt. 100 % 75 % 50 % 25 % 0 % Hvilken umiddelbar assosiasjon får du når du hører navnet "Trondheimsregionen"? 0 % 0 % 1 % 2 % 1 % 1 % 19 % 23 % 14 % 58 % 49 % 53 % 30 % 27 % 23 % Svært negadv Negadv Verken eller Posidv Svært posidv Eksternt 2009 Eksternt 2011 Eksternt 2013 Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 5

20 Respondentene har her blitt bedt om å krysse av for virksomheter de forbinder med Trondheimsregionen. Respondentene har kunnet krysse av flere alternativer. Figuren viser antall respondenter som har krysset på det enkelte alternativet. Som vi ser, er det blant regionens egne innbyggere (n- 409) sterke assosiasjoner til Kunnskapsbedrifter, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi og Handelsvirksomhet. Blant respondentene utenfor regionen (n- 418) assosieres det også sterkt med de samme tre næringene. Regionens egne innbyggere er imidlertid i langt større grad oppmerksom på næringer som Bygg og anlegg, Olje- og gassrelatert industri og Kraftproduksjon. Respondentene utenfor regionen forbinder regionen mer med Primærnæringer, Reiseliv og turisme og Skipsfart/rederi/maritime virksomheter. Sammenlignet med tidligere år har særlig oppmerksomheten rundt skipsfart økt, både blant interne og eksterne respondenter. Hvilken type næringsliv forbinder du først og fremst med Trondheimsregionen (n- 409/418) Kunnskapsbedriger Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Handelsvirksomhet Bygg og anlegg Offentlige tjenester Primærnæringer (som jord-, skogbruk eller fiske) Reiseliv og turisme Transport og logisdkk Olje- og gassrelatert industri Kulturbasert næring Skipsfart/rederi/maridme virksomheter Havbruk Kragproduksjon Prosessindustri Opplevelsesindustri Vet ikke/ingen spesielle Andre næringer Bergverk 69 % 66 % 58 % 53 % 48 % % 27 % 44 % 37 % 38 % 47 % 37 % 45 % 33 % 30 % 33 % 22 % 28 % % 30 % 26 % 21 % 22 % 11 % 16 % % 12 % 5 % 8 % 5 % 8 % 2 % 6 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Internt Eksternt Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 6

21 Regionen som reisemål, bo- arbeids- og studiested oppfatninger eksterne respondenter Eksternt: Regionen er et fint reisemål Eksternt: Regionen er et fint reisemål Trondheimsregionen 1 % 12 % Stavangerregionen 3 % 17 % 85 % 77 % 100 % 75 % 93 % 87 % 84 % 60 % 95 % 89 % 85 % 69 % 92 % 85 % 77 % 65 % Osloregionen 11 % 23 % 65 % 50 % Bergensregionen 6 % 92 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Uenig Vet ikke Verken eller Enig 25 % Osloregionen Trondheimsregionen Stavangerregionen Bergensregionen 85 prosent av de eksterne respondentene oppgir at de synes Trondheimsregionen er et fint reisemål. I 2009 mente 84 prosent av innbyggerne utenfor regionen at Trondheimsregionen er et fint reisemål. Denne andelen steg til 89 prosent i 2011 og sank tilbake til 85 prosent i Dette betyr at inntrykket av regionen som reisemål har holdt seg forholdsvis stabilt de siste årene. Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 7

22 Eksternt: Jeg kan tenke meg å bo i regionen Trondheimsregionen Stavangerregionen Osloregionen Bergensregionen 26 % 33 % 36 % 4 % 52 % 6 % 22 % 4 % 28 % 2 % 17 % 23 % 47 % 33 % 29 % 38 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Uenig Vet ikke Verken eller Enig 75 % 50 % 25 % Eksternt: Jeg kan tenke meg å bo i regionen 61 % 49 % 47 % 69 % 60 % 58 % 33 % 33 % Osloregionen Stavangerregionen Trondheimsregionen Bergensregionen 47 % 38 % 33 % 29 % Hele 47 prosent av de eksterne respondentene oppgir at de kunne tenke seg å bo i Trondheimsregionen. Dette er svært høyt, sammenlignet med de andre byregionene. Det er særlig respondenter i aldersgruppen under 35 år som oppgir at de kan tenke seg å bo i Trondheimsregionen. Forskjellen er statistisk signifikant. Vi ser også at det sammenlignet med 2009 og 2011 har skjedd en tilsvarende tilbakegang i respondenter som har oppgitt at de kunne tenke seg å bo i Trondheimsregionen, som vi ser i de andre regionene. Trondheim blir liggende på topp til tross for nedgangen. Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 8

23 Eksternt: Jeg kan tenke meg å studere i regionen Eksternt: Jeg kan tenke meg å studere i regionen 75 % Trondheimsregionen 20 % 10 % 23 % 47 % 64 % Stavangerregionen 33 % 11 % 31 % 25 % Osloregionen 39 % 7 % 24 % 30 % Bergensregionen 26 % 9 % 22 % 42 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Uenig Vet ikke Verken eller Enig 50 % 25 % 56 % 47 % 39 % 42 % 37 % 30 % 25 % Osloregionen Trondheimsregionen Stavangerregionen Bergensregionen 47 prosent de eksterne respondentene oppgir at de kunne tenke seg å studere i regionen. I aldersgruppen under 35 år oppgir 66 prosent av de eksterne respondentene at de kunne tenke seg å studere i regionen. 20 prosent av respondenter utenfor regionen oppgir at de ikke kunne tenke seg å studere der. Kvinner oppgir oftere at de er enig i påstanden enn menn, og sammenhengen er statistisk signifikant. Spørsmålet er ikke blitt stilt likt i 2009, og kan derfor bare sammenlignes med data fra Sammenlignet med 2011 er det en tilbakegang i respondenter som har svart seg enig i dette. Nedgangen til tross så skårer Trondheimsregionen høyest i landet. Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 9

24 Eksternt: Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen Trondheimsregionen Stavangerregionen Osloregionen Bergensregionen 28 % 30 % 42 % 34 % 7 % 9 % 4 % 22 % 4 % 26 % 24 % 21 % 44 % 34 % 33 % 37 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Uenig Vet ikke Verken eller Enig 75 % 50 % 25 % Eksternt: Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen 66 % 59 % 39 % 44 % 34 % 33 % Osloregionen Stavangerregionen Trondheimsregionen Bergensregionen 44 prosent av de eksterne respondentene oppgir at de kunne tenke seg å arbeide i Trondheimsregionen. Kvinner er statistisk sett oftere enig i påstanden enn menn. Aldersgruppen under 35 år er også oftere enig i denne påstanden enn andre aldersgrupper. Begge sammenhengene er statistisk signifikant. Spørsmålet er ikke blitt stilt likt i 2009, og kan derfor bare sammenlignes med data fra Som figuren viser, har det også her skjedd en markant tilbakegang i andel respondenter som har sagt seg enig i påstanden sammenlignet med Likevel er det i Trondheimsregionen at flest på landsbasis oppgir at de kunne tenke seg å arbeide. Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 10

25 Trondheimsregionen sett med egne og andres øyne I de følgende avsnittene har vi valgt å sammenligne interne og eksterne respondenters vurderinger på en rekke påstander. I tidligere år har vi presentert alle påstandene på samme side, først for det nasjonale bildet og deretter for regionens egne innbyggere. Denne gangen har vi i stedet delt påstandene inn etter tema. Dette er gjort for presentasjonens skyld, slik at man enkelt kan finne frem til det temaet som skulle interessere en. Disse temaene er Næringsliv, og jobbmarked, Utdanning og FoU, Samferdsel, Boforhold og mangfold og til sist Kulturtilbud og klima Til venstre på siden vil du finne svarene for regionens egne innbyggere, mens du til høyre vil finne svarene for respondentene utenfor regionen. Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 11

26 Internt: Næringsliv og jobbmarked Eksternt: Næringsliv og jobbmarked Trondheimsregionen er internasjonalt orientert 9 % 9 % 33 % 50 % Trondheimsregionen er internasjonalt orientert 7 % 26 % 31 % 37 % Næringslivet i Trondheimsregionen er gode dl å omsdlle seg 7 % 25 % 30 % 39 % Næringslivet i Trondheimsregionen er gode dl å omsdlle seg 43 % 23 % 32 % Trondheimsregionen har et nyskapende næringsliv 7 % 10 % 19 % 64 % Trondheimsregionen har et nyskapende næringsliv 32 % 16 % 50 % Det ligger godt dl rele for næringsutvikling i Trondheimsregionen 4 % 10 % 20 % 66 % Det ligger godt dl rele for næringsutvikling i Trondheimsregionen 27 % 16 % 56 % Det er lel å finne jobb dl begge når et par flyler dl Trondheimsregionen 14 % 14 % 23 % 49 % Det er lel å finne jobb dl begge når et par flyler dl Trondheimsregionen 5 % 33 % 22 % 41 % Trondheimsregionen har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning 5 % 5 % 10 % 80 % Trondheimsregionen har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning 16 % 10 % 73 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Uenig Vet ikke Verken eller Enig 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Uenig Vet ikke Verken eller Enig Når det kommer til påstander relatert til næringsliv og jobbmarked, viser figuren at de interne respondentene i all hovedsak er fornøyd med påstander knyttet til næringsutvikling. Særlig enig er regionens egne innbyggere i påstanden om at Trondheimsregionen har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning. Andelen respondenter som er enig i at regionen har et godt jobbmarked har imidlertid gått noe ned siden Generelt er tendensen tilsvarende som i regioner som Bergen, Stavanger og Kristiansand. Det er først og fremst på påstanden knyttet til at regionen har interessante jobber for folk med høyere utdanning at Trondheimsregionen skårer opp mot de fremste i målingen. Sammenlignet med 2011 har imidlertid prosentandelen som er enig i falt, spesielt på påstanden enig i at det er lett å finne jobb for begge når et par flytter til Trondheimsregionen falt fra 70 prosent i 2011 til 41 prosent i Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 12

27 Internt: Utdanning og FoU Eksternt: Utdanning og FoU Høyskoler/universitet har stor betydning for Trondheimsregionen 43 % 93 % Høyskoler/universitet har stor betydning for Trondheimsregionen 9 % 4 % 87 % I Trondheimsregionen samarbeider høyskoler/universitet godt med næringslivet 11 % 9 % 78 % I Trondheimsregionen samarbeider høyskoler/universitet godt med næringslivet 28 % 6 % 65 % Studenter preger Trondheimsregionen på en posidv måte 2 7 %% 88 % Studenter preger Trondheimsregionen på en posidv måte 9 % 6 % 84 % Trondheimsregionen er et bra sted å ta høyere utdanning 32 % 95 % Trondheimsregionen er et bra sted å ta høyere utdanning 8 % 3 % 89 % Trondheimsregionen har gode forskningsmiljøer 43 % 92 % Trondheimsregionen har gode forskningsmiljøer 13 % 5 % 82 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Uenig Vet ikke Verken eller Enig 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Uenig Vet ikke Verken eller Enig Respondentene uttrykker at de i all hovedsak er enige i påstandene som er stilt knyttet til utdanning, forskning og utvikling. 93 prosent av regionens innbyggere oppgir seg enig i at høyskoler og universitet har en stor betydning for regionen. 95 prosent mener at regionen er et godt sted å ta høyere utdanning, hvilket er en svak økning sammenlignet med En klar overvekt av de eksterne respondentene er enig i påstandene knyttet til utdanning, forskning og utdanning. 89 prosent sier seg enig i at Trondheimsregionen er et bra sted å ta høyere utdanning. Dette er på nivå med målingen fra Det er også verdt å merke seg at kun ytterst få benytter seg av alternativet Uenig. Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 13

28 Internt: Samferdsel Eksternt: Samferdsel Det er lagt godt dl rele for gående og syklende i Trondheimsregionen 13 % 2 % 25 % 61 % Det er lagt godt dl rele for gående og syklende i Trondheimsregionen 7 % 35 % 28 % 29 % Trondheimsregionen har et godt kollekdvtrafikkdlbud 17 % 2 % 26 % 55 % Trondheimsregionen har et godt kollekdvtrafikkdlbud 8 % 27 % 23 % 43 % Det er gode transpornorbindelser mellom Trondheimsregionen og utlandet 14 % 3 % 31 % 52 % Det er gode transpornorbindelser mellom Trondheimsregionen og utlandet 11 % 18 % 29 % 43 % Det er gode transpornorbindelser mellom Trondheimsregionen og andre deler av landet 10 % 2 % 26 % 62 % Det er gode transpornorbindelser mellom Trondheimsregionen og andre deler av landet 5 % 12 % 20 % 62 % Det er god veistandard i Trondheimsregionen 36 % 2 % 35 % 27 % Det er god veistandard i Trondheimsregionen 12 % 23 % 36 % 29 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Uenig Vet ikke Verken eller Enig 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Uenig Vet ikke Verken eller Enig I vurderingen av samferdsel er innbyggerne i regionen i større grad enig i påstandene sammenlignet med respondenter fra andre regioner. Respondentene internt i regionen ser til forskjell ut til å være enig i storparten av påstandene knyttet til samferdsel. Unntaket er påstanden om at veistandarden i regionen er god, hvor kun 27 prosent har sagt seg enig. Sammenlignet med tidligere år ser altså andelen som er fornøyde med samferdselsområdet innad i regionen ut til å ha holdt seg stabilt. Det er en nedadgående tendens i andel respondenter utenfor regionen som er enig i påstander knyttet til samferdsel sammenlignet med Særlig nedgang har det vært i andel respondenter som sier seg enig i at regionen har lagt godt til rette for syklende og gående, samt at kollektivtilbudet er godt. Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 14

29 Internt: Boforhold og mangfold Eksternt: Boforhold og mangfold Det er lite kriminalitet i Trondheimsregionen 17 % 6 % 38 % 39 % Det er lite kriminalitet i Trondheimsregionen 6 % 32 % 36 % 26 % Trondheimsregionen har et godt tjenestedlbud dl sine innbyggere 4 % 9 % 27 % 61 % Trondheimsregionen har et godt tjenestedlbud dl sine innbyggere 36 % 21 % 42 % Trondheimsregionen er preget av åpenhet og toleranse 9 % 6 % 39 % 45 % Trondheimsregionen er preget av åpenhet og toleranse 5 % 28 % 30 % 37 % Trondheimsregionen er posidvt preget av ulike kulturer og etniske grupper 12 % 6 % 38 % 44 % Trondheimsregionen er posidvt preget av ulike kulturer og etniske grupper 7 % 35 % 36 % 22 % Det er trygt å bo i Trondheimsregionen 4 % 21 % 74 % Det er trygt å bo i Trondheimsregionen 20 % 18 % 61 % Trondheimsregionen er et godt sted å vokse opp for barn og unge 4 % 14 % 79 % Trondheimsregionen er et godt sted å vokse opp for barn og unge 17 % 16 % 67 % I Trondheimsregionen får en mye for pengene i boligmarkedet 50 % 5 % 31 % 14 % I Trondheimsregionen får en mye for pengene i boligmarkedet 22 % 29 % 35 % 14 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Uenig Vet ikke Verken eller Enig 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Uenig Vet ikke Verken eller Enig Innbyggerne i Trondheimsregionen sitter med et klart inntrykk av at regionen tilbyr et godt tjenestetilbud. Videre svarer hele 79 prosent at det er et godt sted å vokse opp for barn og unge. Dette er noe under nivå sammenlignet med tidligere år. Imidlertid er det i 2013 kun 45 prosent som mener at regionen er preget av åpenhet og toleranse, mot 71 prosent i Det er også en markant nedgang av respondenter som mener at regionen er positivt preget av ulike kulturer og etniske grupper, med 44 prosent i 2013 mot 71 prosent i På området for Boforhold og mangfold ser det ut til å ha skjedd en nedgang i andel respondenter som er enig i påstandene sammenlignet med i Eksempelvis var 65 prosent av respondentene i 2011 enige i at regionen er preget av åpenhet og toleranse, mens det i 2013 kun er 37 prosent som sier seg enig i det samme. 55 prosent var i 2011 enig i at regionen var positivt preget av mangfold, mens kun 22 prosent sa seg enig i dette i Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 15

30 Internt: Kultur_lbud og miljø Eksternt: Kultur_lbud og miljø Trondheimsregionen har et godt klima 31 % 3 % 36 % 29 % Trondheimsregionen har et godt klima 29 % 13 % 33 % 25 % I Trondheimsregionen prioriteres hensyn dl miljø høyt 13 % 5 % 29 % 53 % I Trondheimsregionen prioriteres hensyn dl miljø høyt 5 % 40 % 29 % 26 % Vakker natur er et sterkt fortrinn for Trondheimsregionen 8 % 22 % 70 % Vakker natur er et sterkt fortrinn for Trondheimsregionen 5 % 9 % 21 % 65 % I Trondheimsregionen er det muligheter for et variert uteliv (restauranter/barer/cafeer) 11 % 86 % I Trondheimsregionen er det muligheter for et variert uteliv (restauranter/barer/cafeer) 11 % 11 % 76 % Det ligger godt dl rele for en akdv fridd i Trondheimsregionen 10 % 86 % Det ligger godt dl rele for en akdv fridd i Trondheimsregionen 14 % 9 % 76 % Trondheimsregionen har et alrakdvt kulturdlbud 5 % 19 % 72 % Trondheimsregionen har et alrakdvt kulturdlbud 14 % 15 % 69 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Uenig Vet ikke Verken eller Enig 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Uenig Vet ikke Verken eller Enig Respondentene fra regionen er i all hovedsak svært enig i påstander knyttet til kulturtilbud. Særlig mener respondentene at det er godt tilrettelagt for et aktiv fritid og et variert uteliv i Trondheimsregionen. Dette er høyt, og på samme nivå med målingene fra Respondentene er bare i liten grad enig i påstandene knyttet til miljø og klima. Likevel har andelen som er enig i disse påstandene økt sammenlignet med Generelt sett er de eksterne respondentene enig i påstander knyttet til kulturtilbud. Det er likevel en nedgang i andelen som er enig i disse påstandene sammenlignet med målingene fra De eksterne respondentene er i mindre grad enig i påstandene knyttet til miljø og klima. 29 prosent oppgir kategorien Uenig til påstanden om at regionen har et godt klima. Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 16

31 Trondheimsregionen sammenlignet med andre regioner i undersøkelsen En sentral del av Omdømmebarometeret handler om hvordan de eksterne respondentene vurderer de ulike regionene i forhold til hverandre. Sammenligningene både utfordrer og medvirker til en mer presis tolkning av tendenser. Datagrunnlaget om barometeret er svært omfattende og gir grunnlag for en rekke ulike sammenligninger. Hva som oppleves som relevant vil variere. Vi har valgt ut noen sett med sammenligninger og gjengitt disse i denne rapporten. For andre varianter oppfordres det til å besøke og selv laste ned de rapportene en ønsker å se i forhold til hverandre. For å lette arbeidet med sammenligninger er rapportene i stor grad bygget opp med samme struktur. Ved å kontakte Ordkraft er det også mulig å bestille egne sammenstillinger etter avtale. Videre presenteres følgende sammenligninger grafisk: Kristiansandsregionen Bergensregionen Trondheimsregionen Tromsøregionen Osloregionen Stavangerregionen Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 17

32 I disse grafene presenteres kun respondenter som har svar enig på påstandene Eksternt: Næringsliv og jobbmarked Eksternt: Utdanning og FoU Regionen er internasjonalt orientert Næringslivet i regionen er gode dl å omsdlle seg Regionen har et nyskapende næringsliv Det ligger godt dl rele for næringsutvikling i regionen Det er lel å finne jobb dl begge når et par flyler dl regionen Regionen har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning 49 % 57 % 75 % 37 % 27 % 34 % 34 % 48 % 32 % 18 % 38 % 48 % 54 % 74 % 50 % 26 % 42 % 53 % 67 % 76 % 56 % 37 % 29 % 40 % 65 % 56 % 41 % 17 % 53 % 64 % 89 % 88 % 73 % 30 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Tromsøregionen Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Trondheimsregionen Krisdansandsregionen Merknad: Påstanden «Regionen er internasjonalt orientert» er ikke med i barometeret for Kristiansands- og Bergensregionen. Det er derfor ikke presentert en skåre for regionen i denne grafen. Høyskoler/universitet har stor betydning for regionen I regionen samarbeider høyskoler/universitet godt med næringslivet Studenter preger regionen på en posidv måte Regionen er et bra sted å ta høyere utdanning Regionen har gode forskningsmiljøer 47 % 46 % 36 % 48 % 65 % 26 % 18 % 80 % 70 % 69 % 54 % 87 % 43 % 71 % 66 % 57 % 41 % 84 % 34 % 77 % 78 % 80 % 64 % 89 % 41 % 70 % 58 % 70 % 59 % 82 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Tromsøregionen Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Trondheimsregionen Krisdansandsregionen Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 18

33 I disse grafene presenteres kun respondenter som har svar enig på påstandene Eksternt: Samferdsel Det er lagt godt dl rele for gående og syklende i regionen Regionen har et godt kollekdvtrafikkdlbud Det er gode transpornorbindelser mellom regionen og utlandet Det er gode transpornorbindelser mellom regionen og andre deler av landet Det er god veistandard i regionen 9 % 17 % 25 % 24 % 29 % 27 % 20 % 48 % 29 % 43 % 26 % 19 % 47 % 56 % 43 % 56 % 38 % 49 % 81 % 57 % 62 % 57 % 16 % 26 % 53 % 49 % 29 % 47 % 75 % 86 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Tromsøregionen Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Trondheimsregionen Krisdansandsregionen Eksternt: Boforhold og mangfold Det er lite kriminalitet i regionen Regionen har et godt tjenestedlbud dl sine innbyggere Regionen er preget av åpenhet og toleranse Regionen er posidvt preget av ulike kulturer og etniske grupper Det er trygt å bo i regionen Regionen er et godt sted å vokse opp for barn og unge I regionen får en mye for pengene i boligmarkedet 22 % 22 % 8 % 21 % 26 % 13 % 32 % 37 % 45 % 41 % 42 % 23 % 51 % 31 % 22 % 31 % 37 % 15 % 38 % 31 % 39 % 35 % 22 % 20 % 17 % 15 % 19 % 9 % 4 % 7 % 14 % 23 % 56 % 50 % 45 % 61 % 41 % 62 % 55 % 48 % 67 % 53 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Tromsøregionen Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Trondheimsregionen Krisdansandsregionen Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 19

34 I disse grafene presenteres kun respondenter som har svar enig på påstandene Eksternt: Kultur_lbud og miljø Regionen har et godt klima I regionen prioriteres hensyn dl miljø høyt Vakker natur er et sterkt fortrinn for regionen I regionen er det muligheter for et variert uteliv (restauranter/ barer/cafeer) Det ligger godt dl rele for en akdv fridd i regionen Regionen har et alrakdvt kulturdlbud 23 % 43 % 34 % 25 % 16 % 16 % 14 % 18 % 26 % 17 % 85 % 86 % 38 % 50 % 65 % 69 % 79 % 88 % 93 % 75 % 76 % 54 % 76 % 88 % 74 % 60 % 76 % 62 % 63 % 84 % 87 % 60 % 69 % 43 % 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Tromsøregionen Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Trondheimsregionen Krisdansandsregionen Merknad: Påstanden «Regionen har et godt klima» er ikke med i barometeret for Kristiansands- og Bergensregionen. Det er derfor ikke presentert en skåre for regionen i denne grafen. Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 20

35 Omdømmebarometeret 2013: Trondheimsregionen 21

36 Strategisk plan, et utviklingsprosjekt for økt entreprenørskap i utdanning i Trondheimsregionen. Et samarbeidsprosjekt mellom Ungt Entreprenørskap Trøndelag og Trondheimsregionen August 2016 Frank Norbeck 1