Omdømmebarometeret 2013: STAVANGERREGIONEN. omdommebarometeret.no Omdømmebarometeret 2013: Stavangerregionen

Transkript

1 Omdømmebarometeret 2013: STAVANGERREGIONEN omdommebarometeret.no Omdømmebarometeret 2013: 1

2 Omdømmebarometeret 2013 BAKGRUNN OG SAMARBEIDSPARTNERE Ordkraft lanserte første gang Omdømmebarometeret i Senere er barometeret utgitt i 2007, 2009 og I 2013 står Hovedorganisasjonen VIRKE i samarbeid med lokale partnere bak undersøkelsen. I er den lokale partneren Greater Stavanger. Omdømmebarometeret er et objektivt og kostnadseffektivt verktøy for utvikling av attraktive regioner og har som mål å kartlegge hvilke posisjoner regionene har på viktige områder. Barometeret tar utgangspunkt i hvilke inntrykk befolkningen har av ulike steder, og dette gir kunnskapsbaserte innspill til lokale evalueringsprosesser, videre planlegging og strategivalg. Ut over det som har vært undersøkt tidligere år har man i år et særlig fokus på utdanning. Enkelte påstander tilknyttet dette temaet er derfor nye av året. Følgende regioner er målt i Omdømmebarometeret 2013: Bergensregionen Haugesundregionen Kristiansandsregionen Sørlandet Tromsøregionen Undersøkelsen ble gjennomført fra 18. november til 16. desember 2013, og totalt har 4024 respondenter deltatt med besvarelser. Utvalget er kvotebasert på regioner og trukket tilfeldig fra Responspanelet og Cints panel. Respondentene ble kontaktet via e- post med unik link til undersøkelsen på web. Det er de som "kjenner litt til" eller "kjenner godt til" regionen som har svart på undersøkelsen. Bearbeiding av dataene er gjennomført av Respons Analyse og Oxford Research på oppdrag fra Ordkraft. For er det fullstendige utvalget som den strategiske analysen er basert på et landsrepresentativt utvalg på 412 respondenter. Antall respondenter internt i er 415. For hver region er det utarbeidet en oppsummerende rapport der vesentlige observasjoner fremstilles grafisk og verbalt. Påstander der det er signifikans i besvarelsene poengteres i tekst. Kun markante endringer kommenteres. Ordkraft har eneansvar for alle vurderinger og fremstillinger som er gjort i rapportene. Rapporter og nærmere metodiske beskrivelser kan lastes ned på PRESENTASJONSFORM METODE 2

3 Med et så omfattende datagrunnlag som i Omdømmebarometeret, vil det finnes et betydelig spekter av muligheter for sammenstillinger og perspektiver. Dersom det er ønskelig å få innblikk i andre regioners skåre, vil man kunne finne disse på omdommebarometeret.no etter hvert som disse offentliggjøres. Ytterligere fordyping i datagrunnlaget kan bestilles ved å ta kontakt med Ordkraft. I Omdømmebarometeret har det fra første utgave i 2006 vært forsøkt å gjøre et til dels komplisert datamaterialet tilgjengelig, også for dem som til vanlig ikke forholder seg til større datamengder. I og med at barometeret er en omdømmeundersøkelse vil også noen prioriteringer være preget av dette. Dette gjelder for eksempel der vi velger å presentere respondenter som svarer vet ikke i samme graf som dem som tar stilling til påstandene. I et kommunikasjonsperspektiv anser vi de gruppene som ikke har kjennskap til å kunne svare på relevante påstander, som en interessant gruppe i seg selv. Del 1: Her presenteres innledningsvis et kort sammendrag, assosiasjoner til regionen og oppfatninger av arbeidslivet. Så sammenlignes oppfatningene med aktuelle regioner. Del 2: Her sammenstilles svarene gitt av eksterne og interne respondenter innenfor temaene Næringsliv og jobbmarked, Utdanning og FoU, Samferdsel, Boforhold og mangfold og til sist Kulturtilbud og miljø. Del 3: Her gis et utvalg av sammenligninger mellom ulike regioner. I Omdømmebarometeret 2013 omtaler vi respondenter som kommer fra den regionen som måles for interne, og respondenter fra landet for øvrig for eksterne. I tidligere utgaver har andre benevnelser blitt anvendt. RAPPORTENS OPPBYGGING 3

4 Derfor måler vi omdømme Omdømme er et mål på den oppfatningen omgivelsene har i forhold til en person, en virksomhet eller et sted. Det er derfor viktig å ha bevissthet og kunnskap om hva som bringer et godt omdømme. Et målrettet arbeid med omdømme handler om å ha en definert identitet, verdier som styrer adferden, kvalitet i leveransen og effektiv kommunikasjon. Man må både ha et internt og et eksternt fokus. Et godt omdømme fungerer som en magnet, jo sterkere omdømme en har, jo sterkere tiltrekningskraft har den på viktige interesser og interessenter. Regioner er avhengig av et godt omdømme for at folk skal ønske å studere, arbeide, feriere eller bosette seg der. Spesielt for næringslivets vekst og rekruttering er regionens omdømme viktig. En omdømmemåling gir kunnskap om hva omgivelsene mener, hvem som mener hva og hva som kan påvirke disse meningene. En omdømmemåling gir deg et faktabasert verktøy i arbeidet med å påvirke de emosjonelle holdningene som styrer de valg omgivelsene gjør i forhold til din virksomhet, eller stedet der du holder til. Forutsetningen for målrettet omdømmearbeid er å bli kjent for de kvaliteter man har, og iverksette tiltak i forhold til de kvaliteter man mangler. Å bruke tid, krefter og ressurser på tiltak basert på synsing er i beste fall et sjansespill i verste fall helt bortkastet. Takk til årets partnere som velger å ta en analytisk og opplyst tilnærming til egen regionsutvikling. Ved å opprette feedbackrutiner vil de lære mer, kunne forsterke eller justere virkemidlene, og fortsette å utvikle egen region. Ordkraft 4

5 Sammendrag Sammenlignet med tidligere runder av Omdømmebarometeret har samtlige regioner som er med i 2013 opplevd en tilbakegang på mange områder. Innen enkelte temaer er målingene tilbake på nivå med 2009, hvor målingene ble gjennomført i kjølvannet av finanskrisen. En lignende stemning synes å prege årets omdømmebarometer. er i år som tidligere en ubestridt ener på områder som næringsliv og jobbmarked. Regionen er også helt unik i forhold til å være assosiert med en sektor, dvs olje og gass. Maritim sektor kommer som en god nummer to. Som en sammenligning skårer for eksempel Bergensregionen rimelig godt på fire ulike næringssektorer. Høyere utdanning og FoU er et spesielt tema i årets Omdømmebarometer. Universitet og høyskoler har viktige roller i regionsutviklingen, og bidrar på flere områder som omdømmedrivere for stedet. På påstanden om enn kunne tenke seg å studere i regionen kommer svakere ut enn de øvrige universitetsbyene i Norge. Kun Kristiansandsregionen skårer svakere på denne påstanden i årets måling. kniver forøvrig helt i toppen - kun forbigått av Oslo - på påstander som at det er enkelt for par å finne jobber i regionen, og at regionen tilbyr interessante jobber for folk med høyere utdanning. Generelt er det en nedgang i positivitet sammenlignet med regionens sterke posisjon i 2011, men ettersom de andre regionene også har opplevd en tilsvarende nedgang troner fremdeles på topp. Nedgangen er også mindre markant i enn i andre regioner og det er dermed dekning for å si at styrker sin relative posisjon på dette området. Videre avdekker analysen enkelte utfordringer for. På tross av de sterke målingene knyttet til arbeids- og næringsliv, ser det ikke ut til at denne positiviteten har smittet over på folks inntrykk av regionen som et godt sted å vokse opp for barn og unge. I 2011 mente 88 prosent av de interne respondentene og 73 prosent av de eksterne respondentene at regionen var en god oppvekstregion. I år er tilsvarende tall henholdsvis 75 prosent for de interne og 48 for de eksterne. På påstanden om er et fint reisemål taper regionen terreng i forhold til de øvrige storbyregionene i målingen. 5

6 Assosiasjoner til Blant regionens egne innbyggere (n- 413) har 80 prosent et positivt inntrykk av, mens 64 prosent av landets innbyggere (n- 409) har sagt det samme. 0 % Hvilken umiddelbar assosiasjon får du når du hører navnet ""? (n- 413/409) 0 % 2 % 1 % 2 % 19 % 33 % 44 % 53 % 36 % 11 % Svært negafv Negafv Verken eller Posifv Svært posifv Internt Eksternt Sammenlignet med 2009 og 2011 er det mindre endringer blant respondentene utenfor. Tendensen peker i retning av at andelen som svarer Positiv og Svært positiv har gått noe tilbake, og at andelen som svarer Verken eller har økt. 100 % 0 % Hvilken umiddelbar assosiasjon får du når du hører navnet ""? 1 % 2 % 2 % 2 % 3 % 2 % 33 % 19 % 17 % 57 % 56 % 53 % 21 % 23 % 11 % Svært negafv Negafv Verken eller Posifv Svært posifv Eksternt 2009 Eksternt 2011 Eksternt

7 Respondentene har her blitt bedt om å krysse av for virksomheter de forbinder med. Respondentene har kunnet krysse av flere alternativer. Figuren viser andel respondenter som har krysset på det enkelte alternativet. Som vi ser, er det blant regionens egne innbyggere (n- 414) sterke assosiasjoner til Olje- og gassrelatert industri, Skipsfart/rederi/maritime virksomheter og Handelsvirksomhet. Sammenlignet med tidligere år ligger innbyggernes egne assosiasjoner til regionen som oljehovestad forholdsvis stabilt. Andelen som er oppmerksom på Skipsfart/rederi/maritime virksomheter har imidlertid gått noe fram, og oppmerksomheten rundt Handelsvirksomhet gått noe ned. Blant respondentene utenfor regionen (n- 407) assosieres det med de samme tre næringene. Legg imidlertid merke til hvordan regionens egne innbyggere i større grad er oppmerksom næringsalternativer som Bygg og anlegg, Kraftproduksjon og Handelsvirksomhet. Hvilken type næringsliv forbinder du først og fremst med (n- 414/407) Olje- og gassrelatert industri Skipsfart/rederi/marifme virksomheter Handelsvirksomhet Bygg og anlegg Reiseliv og turisme Primærnæringer (som jord-, skogbruk eller fiske) Kunnskapsbedriier Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Transport og logisfkk Havbruk Prosessindustri Offentlige tjenester Kraiproduksjon Kulturbasert næring Opplevelsesindustri Andre næringer Bergverk Vet ikke/ingen spesielle 43 % 36 % 38 % 20 % 37 % 35 % 33 % 31 % % % % 27 % 21 % 16 % 21 % 13 % 18 % 14 % 10 % 10 3 % 5 % 2 % 0 % 1 % 2 60 % 63 % 98 % 96 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % Internt Eksternt 7

8 Regionen som reisemål, bo- arbeids- og studiested oppfatninger eksterne respondenter Eksternt: Regionen er et fint reisemål Eksternt: Regionen er et fint reisemål 1 % 12 % 3 % 17 % 85 % 77 % 100 % 93 % 87 % 84 % 60 % 95 % 89 % 85 % 69 % 92 % 85 % 77 % 65 % 11 % 23 % 65 % Bergensregionen 6 % 92 % Bergensregionen 85 prosent av de eksterne respondentene oppgir at de synes er et fint reisemål. Dette er godt, men når ikke opp til toppen sammenlignet med de andre regionene. I 2009 mente 87 prosent av innbyggerne utenfor regionen at er et fint reisemål. Denne andelen steg til 89 prosent i 2011 og sank til 77 prosent i Dette bryter med kurvene til de øvrige regionene. 8

9 Eksternt: Jeg kan tenke meg å bo i regionen Bergensregionen 26 % 33 % 36 % 4 % 52 % 6 % 22 % 4 % 28 % 2 % 17 % 23 % 47 % 33 % 29 % 38 % Eksternt: Jeg kan tenke meg å bo i regionen 61 % 49 % 47 % 69 % 60 % 58 % 33 % 33 % Bergensregionen 47 % 38 % 33 % 29 % 33 prosent av respondentene oppgir at de kunne tenke seg å bo i. Tilsvarende har det skjedd en økning i respondenter som velger alternativet Verken eller og Uenig. Det er særlig menn som oppgir at de kan tenke seg å bo i. Vi ser at det sammenlignet med 2009 og 2011 har skjedd en markant tilbakegang i respondenter som har oppgitt at de kunne tenke seg å bo i regionen. Den negative tendensen er gjeldene også for de øvrige storbyregionen, men relativt sett taper noe mer terreng enn de andre. 9

10 Eksternt: Jeg kan tenke meg å studere i regionen Eksternt: Jeg kan tenke meg å studere i regionen 20 % 10 % 23 % 47 % 64 % 33 % 11 % 31 % 39 % 7 % 24 % 30 % Bergensregionen 26 % 9 % 22 % 42 % 56 % 47 % 39 % 42 % 37 % 30 % Bergensregionen Spørsmålet er ikke blitt stilt likt i 2009, og kan derfor bare sammenlignes med data fra prosent av regionens egne innbyggere oppgir at de kunne tenke seg å studere i regionen. 25 prosent av de eksterne respondentene oppgir det samme. I aldersgruppen under 35 år oppgir 66 prosent av de eksterne respondentene at de kunne tenke seg å studere i regionen. 33 prosent av respondenter utenfor regionen oppgir at de ikke kunne tenke seg å studere der. Videre er det særlig respondenter fra Agder og Rogaland som kan tenke seg å studere i regionen. Sammenlignet med 2011 er det en tilbakegang i respondenter som har svart seg enig i dette. Nedgangen er tilsvarende også i andre byregioner. 10

11 Eksternt: Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen Bergensregionen 28 % 30 % 42 % 7 % 9 % 4 % 22 % 4 % 26 % 24 % 21 % 44 % 33 % 37 % Eksternt: Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen 66 % 59 % 39 % 44 % 37 % 33 % Bergensregionen 34 prosent oppgir at de kan tenke seg å arbeide i. Menn er statistisk sett oftere enig i påstanden enn kvinner. Spørsmålet er ikke blitt stilt likt i 2009, og kan derfor bare sammenlignes med data fra Som figuren ovenfor viser, har det også her skjedd en markant tilbakegang i andel respondenter som har sagt seg enig i påstanden sammenlignet med

12 sett med egne og andres øyne I de følgende avsnittene har vi valgt å sammenligne interne og eksterne respondenters vurderinger på en rekke påstander. I tidligere år har vi presentert alle påstandene på samme side, først for det nasjonale bildet og deretter for regionens egne innbyggere. Denne gangen har vi i stedet delt påstandene inn etter tema. Dette er gjort for presentasjonens skyld, slik at man enkelt kan finne frem til det temaet som skulle interessere en. Disse temaene er Næringsliv, og jobbmarked, Utdanning og FoU, Samferdsel, Boforhold og mangfold og til sist Kulturtilbud og klima Til venstre på siden vil du finne svarene for Bergensregionens egne innbyggere, mens du til høyre vil finne svarene for respondentene utenfor regionen. 12

13 Internt: Næringsliv og jobbmarked er internasjonalt orientert Næringslivet i er gode fl å omsflle seg har et nyskapende næringsliv Det ligger godt fl rele for næringsutvikling i Det er lel å finne jobb fl begge når et par flyler fl 6 % 13 % 15 % 8 % 10 % 7 % 8 % 9 % 12 % har mange interessante jobber for folk med 3 % 3 % høyere utdanning 21 % 80 % 80 % 83 % 93 % 77 % 61 % Eksternt: Næringsliv og jobbmarked er internasjonalt orientert Næringslivet i er gode fl å omsflle seg har et nyskapende næringsliv Det ligger godt fl rele for næringsutvikling i Det er lel å finne jobb fl begge når et par flyler fl har mange interessante jobber for folk med 16 % 9 % 32 % 17 % 8 % 16 % 8 % 27 % 8 % 3 % 18 % 16 % 74 % 76 % 88 % 48 % 56 % Når det kommer til påstander relatert til næringsliv og jobbmarked, synes de interne respondentene i all hovedsak fornøyd med situasjonen. Særlig enig er regionens egne innbyggere i påstanden om at har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning. Andelen som mener regionen har et nyskapende næringsliv har imidlertid gått noe tilbake fra 2011, og det samme har andelen som er enig i påstanden om at det er lett å finne jobb for begge når et par flytter til regionen. Generelt er nedgangen knyttet til næringsliv og jobbmarked tilsvarende tendensen i regioner som Bergen og Kristiansand. Nedgangen er imidlertid mindre markant i. Hovedvekten av respondentene utenfor regionen er enig i påstandene knyttet til næringsliv og jobbmarked. Sammenlignet med 2011 har imidlertid prosentandelen som er enig i falt markant. For eksempel har andelen som er enig i at det er lett å finne jobb for begge når et par flytter til regionen falt fra 81 prosent i 2011 til 56 prosent i Det er imidlertid verdt å merke seg at svært få benytter seg av alternativet Uenig. 13

14 Internt: Utdanning og FoU Eksternt: Utdanning og FoU Høyskoler/universitet har stor 5 % 7 % 12 % betydning for 76 % Høyskoler/universitet har stor betydning for 2 % 27 % 17 % 54 % I samarbeider høyskoler/universitet godt med næringslivet 18 % 14 % 65 % I samarbeider høyskoler/universitet godt med næringslivet 37 % 13 % 48 % Studenter preger på en posifv måte 7 % 10 % 28 % 55 % Studenter preger på en posifv måte 33 % 22 % 41 % er et bra sted å ta høyere utdanning 6 % 5 % 13 % 77 % er et bra sted å ta høyere utdanning 3 % 18 % 14 % 64 % har gode forskningsmiljøer 4 % 15 % 15 % 66 % har gode forskningsmiljøer 26 % 14 % 59 % 76 prosent av regionens innbyggere oppgir seg enig i at høyskoler og universitet har en stor betydning for regionen. 77 prosent mener at regionen er et godt sted å ta høyere utdanning, hvilket er en svak nedgang sammenlignet med Selv om respondentene i all hovedsak ser ut til å være enige i påstandene som er stilt knyttet til utdanning, forskning og utvikling, er det generelt sett en mindre tilbakegang sammenlignet med målingene fra De eksterne respondentene er til en viss grad enig i påstandene knyttet til utdanning, forskning og utdanning. 54 prosent sier seg enig i at er et bra sted å ta høyere utdanning. Det er likevel en svak nedgang fra 2009 og 2011 til 2013 i andelen som ser på regionen som et godt sted å ta utdanning, fra 76 til 64 prosent. 14

15 Internt: Samferdsel Eksternt: Samferdsel Det er lagt godt fl rele for gående og syklende i 4 % 37 % Det er lagt godt fl rele for gående og syklende i 9 % 42 % 24 % har et godt kollekfvtrafikkflbud 4 % 24 % 22 % har et godt kollekfvtrafikkflbud 7 % 30 % 29 % Det er gode transpornorbindelser mellom og utlandet 8 % 3 % 19 % 70 % Det er gode transpornorbindelser mellom og utlandet 5 % 15 % 23 % 56 % Det er gode transpornorbindelser mellom og andre deler av landet 20 % 2 % 14 % 57 % Det er gode transpornorbindelser mellom og andre deler av landet 8 % 11 % 23 % 57 % Det er god veistandard i 36 % 3 % 32 % 29 % Det er god veistandard i 8 % 18 % 24 % 49 % I vurderingen av samferdsel er innbyggerne i regionen langt større grad uenig enn i de tidligere temakategoriene. Tendensen er ikke unik for, men samsvarer med tilsvarende tall i de andre regionene. Særlig uenig er respondentene i påstanden har et godt kollektivtrafikktilbud. Tilsvarende er 36 prosent uenige i at veistandarden i regionen er god. Sammenlignet med tidligere år ser altså andelen som er fornøyde med samferdselsområdet innad i regionen ut til å ha gått markant ned. Hovedvekten av de eksterne respondentene oppgir at det er gode transportforbindelser mellom regionen og andre regioner og utlandet. Mer interessant er det imidlertid at andelen som er enig i påstanden om at det er god veistandard i regionen er langt høyere blant de eksterne respondentene enn hos regionens egne innbyggere. Det er særlig færre eksterne respondentene som er enig i at regionen er lagt godt til rette for gående og syklende og at regionen har et godt kollektivtilbud. Også i denne regionen har det skjedd en nedadgående tendens i andel respondenter som er enig i påstander knyttet til samferdsel. 15

16 Internt: Boforhold og mangfold Eksternt: Boforhold og mangfold Det er lite kriminalitet i har et godt tjenesteflbud fl sine innbyggere er preget av åpenhet og toleranse er posifvt preget av ulike kulturer og etniske grupper Det er trygt å bo i er et godt sted å vokse opp for barn og unge I får en mye for pengene i boligmarkedet 16 % 8 % 4 % 9 % 24 % 11 % 5 % 10 % 5 % 27 % 6 % 4 % 17 % 81 % 63 % 67 % 58 % 26 % 12 % 5 % Det er lite kriminalitet i har et godt tjenesteflbud fl sine innbyggere er preget av åpenhet og toleranse er posifvt preget av ulike kulturer og etniske 8 % 4 % 5 % 38 % Det er trygt å bo i 3 % 26 % er et godt sted å vokse opp for barn og unge I får en mye for pengene i boligmarkedet 22 % 36 % 35 % 28 % 62 % 20 % 27 % 31 % 35 % 41 % 35 % 45 % 48 % 21 % 31 % 19 % 12 % 7 % Innbyggerne i sitter med et klart inntrykk av at regionen tilbyr et godt tjenestetilbud. Videre svarer hele 77 prosent at det er et godt sted å vokse opp for barn og unge. Dette er noe under nivå sammenlignet med tidligere år. Imidlertid er det i 2013 kun 50 prosent som mener at regionen er preget av åpenhet og toleranse, mot 71 prosent i Det er også en markant nedgang av respondenter som mener at regionen er positivt preget av ulike kulturer og etniske grupper, med 58 prosent i 2013 mot 76 prosent i prosent oppgir at regionen er trygg å bo i, mens 86 prosent svarte det samme i Særlig interessant er hvordan 81 prosent sier seg uenig i påstanden om at man får mye for pengene i boligmarkedet. Også på eksternt ser det ut til å ha skjedd en nedgang i andel respondenter som er enig i påstandene sammenlignet med i Eksempelvis var 58 prosent av respondentene i 2011 enige i at regionen er preget av åpenhet og toleranse, mens det i 2013 kun er 31 prosent som sier seg enig i det samme. 64 prosent var i 2011 enig i at regionen var positivt preget av mangfold, mens kun 31 prosent sa seg enig i dette i Andelen som er enig i at regionen er et godt sted å vokse opp har sunket markant fra 73 i 2011 til 48 i Det er også verdt å merke seg den høye andelen respondenter som har svart seg Uenig at man får mye for pengene i boligmarkedet i regionen. 16

17 Internt: Kultur^lbud og miljø Eksternt: Kultur^lbud og miljø har et godt klima 29 % 3 % 33 % har et godt klima 20 % 17 % 29 % I prioriteres hensyn fl miljø høyt 22 % 11 % 46 % 22 % I prioriteres hensyn fl miljø høyt 11 % 40 % 31 % 18 % Vakker natur er et sterkt fortrinn for 10 % 19 % 69 % Vakker natur er et sterkt fortrinn for 11 % 10 % 28 % I er det muligheter for et variert uteliv 3 % 8 % (restauranter/barer/cafeer) 87 % I er det muligheter for et variert uteliv (restauranter/barer/cafeer) 15 % 10 % Det ligger godt fl rele for en akfv frifd i 3 % 10 % 85 % Det ligger godt fl rele for en akfv frifd i 24 % 15 % 60 % har et alrakfvt kulturflbud 4 % 16 % 77 % har et alrakfvt kulturflbud 22 % 15 % 60 % Respondentene fra regionen er i all hovedsak svært enig i påstander knyttet til kulturtilbud. Særlig mener respondentene at det er godt tilrettelagt for et attraktivt kulturtilbud regionen. Dette er høyt, men likevel noe lavere sammenlignet med målingene fra Respondentene kan ikke sies å virke fornøyd i påstandene knyttet til miljø og klima. Kun 22 prosent av respondentene er enig i at regionen prioriterer hensyn til miljø høyt. Generelt sett er de eksterne respondentene enig i påstander knyttet til kulturtilbud. Det er likevel en nedgang i andelen som er enig i disse påstandene sammenlignet med målingene fra De eksterne respondentene er i mindre grad enig i påstandene knyttet til miljø og klima. 20 prosent oppgir kategorien Uenig til påstanden om at regionen har et godt klima. På tross av at dette er høyt, er det svært mye lavere sammenlignet med rekordhøye 89 prosent i Også disse andelene har sunket sammenlignet med

18 sammenlignet med andre regioner i undersøkelsen En sentral del av Omdømmebarometeret handler om hvordan de eksterne respondentene vurderer de ulike regionene i forhold til hverandre. Sammenligningene både utfordrer og medvirker til en mer presis tolkning av tendenser. Datagrunnlaget om barometeret er svært omfattende og gir grunnlag for en rekke ulike sammenligninger. Hva som oppleves som relevant vil variere. Vi har valgt ut noen sett med sammenligninger og gjengitt disse i denne rapporten. For andre varianter oppfordres det til å besøke og selv laste ned de rapportene en ønsker å se i forhold til hverandre. For å lette arbeidet med sammenligninger er rapportene i stor grad bygget opp med samme struktur. Ved å kontakte Ordkraft er det også mulig å bestille egne sammenstillinger etter avtale. Videre presenteres følgende sammenligninger grafisk: Kristiansandsregionen Bergensregionen Tromsøregionen 18

19 Eksternt: Næringsliv og jobbmarked Eksternt: Utdanning og FoU Regionen er internasjonalt orientert Næringslivet i regionen er gode fl å omsflle seg Regionen har et nyskapende næringsliv Det ligger godt fl rele for næringsutvikling i regionen Det er lel å finne jobb fl begge når et par flyler fl regionen Regionen har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning 49 % 57 % 37 % 27 % 48 % 32 % 18 % 38 % 48 % 54 % 74 % 26 % 42 % 53 % 67 % 76 % 56 % 37 % 29 % 40 % 65 % 56 % 41 % 17 % 53 % 64 % 89 % 88 % 73 % 30 % Tromsøregionen Bergensregionen Krisfansandsregionen Høyskoler/universitet har stor betydning for regionen I regionen samarbeider høyskoler/universitet godt med næringslivet Studenter preger regionen på en posifv måte Regionen er et bra sted å ta høyere utdanning Regionen har gode forskningsmiljøer 80 % 70 % 69 % 54 % 87 % 43 % 47 % 46 % 36 % 48 % 65 % 26 % 71 % 66 % 57 % 41 % 84 % 77 % 78 % 80 % 64 % 89 % 41 % 70 % 58 % 70 % 59 % 82 % 18 % Tromsøregionen Bergensregionen Krisfansandsregionen Merknad: Påstanden «Regionen er internasjonalt orientert» er ikke med i barometeret for Kristiansands- og Bergensregionen. Det er derfor ikke presentert en skåre for regionene i denne grafen. 19

20 Eksternt: Samferdsel Det er lagt godt fl rele for gående og syklende i regionen Regionen har et godt kollekfvtrafikkflbud Det er gode transpornorbindelser mellom regionen og utlandet Det er gode transpornorbindelser mellom regionen og andre deler av landet Det er god veistandard i regionen 9 % 17 % 24 % 29 % 27 % 20 % 48 % 29 % 43 % 26 % 19 % 47 % 86 % 56 % 43 % 56 % 38 % 49 % 81 % 57 % 62 % 57 % 16 % 26 % 53 % 49 % 29 % 47 % Tromsøregionen Bergensregionen Krisfansandsregionen Eksternt: Boforhold og mangfold Det er lite kriminalitet i regionen Regionen har et godt tjenesteflbud fl sine innbyggere Regionen er preget av åpenhet og toleranse Regionen er posifvt preget av ulike kulturer og etniske grupper Det er trygt å bo i regionen Regionen er et godt sted å vokse opp for barn og unge I regionen får en mye for pengene i boligmarkedet 22 % 22 % 8 % 21 % 26 % 13 % 32 % 37 % 45 % 41 % 42 % 23 % 51 % 31 % 22 % 31 % 37 % 15 % 38 % 31 % 39 % 35 % 22 % 20 % 56 % 17 % 45 % 61 % 41 % 15 % 19 % 9 % 4 % 7 % 14 % 23 % 62 % 55 % 48 % 67 % 53 % Tromsøregionen Bergensregionen Krisfansandsregionen 20

21 Eksternt: Kultur^lbud og miljø Regionen har et godt klima I regionen prioriteres hensyn fl miljø høyt Vakker natur er et sterkt fortrinn for regionen I regionen er det muligheter for et variert uteliv (restauranter/ barer/cafeer) Det ligger godt fl rele for en akfv frifd i regionen Regionen har et alrakfvt kulturflbud 23 % 43 % 16 % 16 % 14 % 18 % 26 % 17 % 85 % 86 % 38 % 65 % 69 % 79 % 88 % 93 % 76 % 54 % 76 % 88 % 74 % 60 % 76 % 62 % 63 % 84 % 87 % 60 % 69 % 43 % Tromsøregionen Bergensregionen Krisfansandsregionen Merknad: Påstanden «Regionen har et godt klima» er ikke med i barometeret for Kristiansands- og Bergensregionen. Det er derfor ikke presentert en skåre for regionene i denne grafen. 21

22 Ordkraft er et anerkjent PR-byrå med sterk fokus på analyse, strategi og kommunikasjon. Siden 2005 har Ordkraft hjulpet personer, virksomheter og regioner over hele landet til å skape positiv endring og bedret omdømme. En av Ordkrafts kunder siden 2005 er omdømmevinneren i 2012 og 2013, tur- og sportstøyprodusenten Stormberg. Arbeidet med Omdømmebarometeret er basert på anerkjent teori, fra blant annet Fombrun og Van Riel ved Reputation Institute. Det er også opparbeidet et betydelig erfarings grunnlag siden Omdømmebarometeret første gang ble gjennomført i omdommebarometeret.no Tlf: Østre strandgate 1, 4610 Kristiansand Omdømmebarometeret 2013: 22 Tlf: Henrik Ibsens gate 90, 0255 Oslo Postboks 2900, 0230 Oslo, Norge