Omdømmebarometeret 2009

Transkript

1

2 Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank i samarbeid med regionale partnere. Omdømmebarometeret er et objektivt verktøy for utvikling av attraktive regioner, og tar utgangspunkt i hvilke inntrykk befolkningen har av ulike steder. Dette gir grunnlag for lokale evalueringsprosesser, planlegging og strategivalg. Omdømmebarometeret 2009 baserer seg på spørreundersøkelser tatt opp blant over respondenter. Utvalgene er representative for Norges befolkning og for de regionene som er med i undersøkelsen. På denne måten belyser prosjektet både hvilke syn nordmenn har på de ulike regionene, og hvilke syn regionenes egne innbyggere har. Følgende regioner er målt i Omdømmebarometeret 2009: Sørlandet Kristiansandsregionen Rogaland Stavangerregionen Hordaland Bergensregionen Trondheimsregionen Arendal- og Grimstadregionen Grenlandsregionen Haugesundsregionen For et utvalg regioner er det også foretatt analyse av relevant mediedekning over en periode på 2 år. Medieanalysene tar utgangspunkt i næringsliv og regionene som arbeidssted. Datainnsamlingen er gjennomført av Respons Analyse. Bearbeiding av data og statistiske analyser er utført av Oxford Research. Medieanalysene leveres av Retriever Norge. For hver region er det utarbeidet en oppsummerede rapport der vesentlige observasjoner fremstilles grafisk og verbalt. Det er en slik rapport du holder i hånden nå. Ordkraft har eneansvar for alle vurderinger og fremstillinger som er gjort i rapportene. Rapporter for samtlige regioner og nærmere metodiske beskrivelser kan lastes ned på

3 Derfor måler vi omdømme Systematisk arbeid med omdømme har blitt en naturlig del av hverdagen både for næringslivet og det offentlige. Erkjennelsen er at svært mange valg og opplevelse av tilfredshet, i stor grad preges av holdninger og forventninger. Ikke nødvendigvis av fakta og rasjonell kunnskap. For å arbeide målrettet med omdømme er kunnskap om hva som påvirker holdningene hos omgivelsene viktig. Jevnlige målinger og analyser av de største omdømmedriverne gir svar og kunnskap til å arbeide systematisk. Både med strukturelle forhold, men også med kommunikasjon. Et godt omdømme fungerer som en magnet på mange viktige områder. For en region kan det for eksempel handle om rekruttering av den riktige arbeidskraften, gjennomslag hos sentrale myndigheter, lokalisering av næringsvirksomhet. For en bedrift kan det eksempelvis være i forhold til salg, kundelojalitet, tilgang på kapital og stolte motiverte medarbeidere. Gjennom å bidra til realisering av Omdømmebarometeret, ønsker SpareBank 1 SR-Bank å gi regionene et objektivt og faglig solid forankret utgangspunkt for systematisk arbeid med omdømmebygging. Vi håper resultatene kommer til nytte! Stavanger, 15. oktober 2009 Omdømmet styrer folks handlinger, og et godt omdømme gir kort sagt bedre muligheter for å lykkes. Terje Vareberg Administrerende direktør SpareBank 1 SR-Bank

4 Sammendrag Når vi oppsummerer Omdømmebarometeret 2009 for Stavangerregionen er det ikke tvil om at regionen er godt likt av nordmenn flest, at den først og fremst forbindes med olje- og gassrelatert virksomhet og kan tilby gode jobbmuligheter innenfor et nyskapende næringsliv. Hele 89 prosent av landets befolkning svarer bekreftende på påstanden om at Stavangerregionen er positivt preget av internasjonal virksomhet og 87 prosent oppfatter at regionen tilbyr mange interessante jobber for folk med høyere utdanning. Dette er Omdømmebarometerets høyeste score på to svært sentrale påstander og gir på mange måter grunnlag for å si at Stavangerregionen er målingens vinner. En sammenligning mellom alle storbyregionene i Omdømmebarometeret på disse områdene understøtter påstanden over. Både Bergensregionen og Trondheimsregionen ligger ca. 10 prosentpoeng bak Stavangerregionen, med Osloregionen solid plassert midt i mellom. Kristiansandsregionen og Sørlandet forblir i dette bilde først og fremst en ferie- og fritidsregion, selv om utviklingen siden en tilsvarende måling i 2007 viser positiv utvikling også der. Stavangerregionens scorer bra på flere parametre i undersøkelsene, men må se seg slått av Osloregionen og Bergensregionen på temaområdet kultur. På dette feltet ligger hovedstaden på topp, mens naboen i nordvest kan notere seg for hele 90 prosent positive svar (Stavangerregionen oppnår 84). Det er imidlertid interessant og notere seg at da Stavanger i 2006/07 ble målt på dette området lå andelen enige og svært enige betydelig lavere. Vi kan mao notere oss for interessante endringer i positiv retning. Toleranse og åpenhet er sentrale elementer i det som former regioners attraktivitet. I det store bilde er ikke dette et område noen byregion i undersøkelsen utmerker seg med sine beste score, men Stavangerregionen leder positivt an også her. 59 prosent er enige i at regionen er preget av åpenhet og toleranse (deretter følger Trondheim med 55%) og 53 prosent mener regionen er positivt preget av ulike kulturer og etniske grupper (etterfølges av Bergensregionen med 47%). På området likestilling merker vi oss imidlertid at det kun er Kristiansandsregionen som ligger bak Stavangerregionen, selv om avstanden opp til de som scorer høyest ikke kan sies å være så lang. Det er på området nærhet til natur og frisk luft Stavangerregionen ligger noe etter de byregioner enn sammenlignes med i denne rapporten. Kun Osloregionen scorer svakere enn Stavangerregionen på dette temaområde (betydelig svakere). Dette er verdt å merke seg, da også nærhet til natur og frisk luft holdes opp av respondentene som en av de viktigste forutsetningene for å definere en region som attraktiv.

5 Vi merker oss også at nordmenn stort sett har et bedre inntrykk av infrastrukturen i Stavangerregionen i forhold til hva regionenes egne innbyggere selv gir uttrykk for. Dette er imidlertid et forhold vi også ser igjen når vi sammenligner nasjonalt inntrykk og selvbilde i de fleste andre regioner. Et annet bilde som også deles av alle byregionene i undersøkelsen er opplevelsen av at det finnes en del kriminalitet i regionen. Vi merker oss for øvrig at det også for Stavangerregionen er slik at et stort flertall allikevel opplever det som trygt og bo her. Stavangerregionen har siden sist gang omdømmebarometeret ble tatt opp fått eget universitet. Dette påvirker påviselig regionenes status som studiested, men inn til videre ikke mer enn at alle de øvrige storbyregionene i undersøkelsen ansees å være bedre steder for høyere utdanning (bortsett fra Kristiansandsregionen, som også på dette området ligger noe bak Stavangerregionen). Når vi ser nærmere på hvem som i størst grad kan tenke seg å bosette seg i Stavangerregionen, er dette et bilde klart preget av de yngste (aldersgruppen år). Vi kan mao slå fast at Stavangerregionen i aller størst grad appellerer til ungdommen. Dette gjelder både i forhold til å studere og arbeide. Med noen ganske få variabler kan vi slå fast at skepsisen til å bosette seg i regionen øker i takt med alder og utdannelse. Dersom vi basert på funnene i Omdømmebarometeret skal peke på utfordringer for Stavangerregionen er det nærliggende å trekke frem folks oppfatninger relatert til miljø og miljøvern. Ikke det at Stavangerregionen pr. i dag ligger bak snittet av de øvrige storbyregionene på de ulike påstandene relatert til dette temaet (på enkelte områder ligger en faktisk litt foran), men andelen vet ikke svar, respondenter som ikke klarer å ta stilling til påstandene og som er uenige er gjennomgående høye også for Stavangerregionen. Dette tyder på at ingen enda har klart å etablere en ledende posisjon på dette fremtidsrettede området, og det er naturlig å anta at posisjoneringskampen vil bli hard framover. Når vi så ser på Stavangerregionens formidable posisjon i forhold til olje- og gassrelatert næringsliv, og kaster et blikk til Sørlandet der det åpenbart er vanskelig å skape et reelt inntrykk av denne landsdelens mange moderne kvaliteter som supplement til de sterke ferie- og fritidsassosiasjonene, kan en spørre seg om Stavangerregionen har tilsvarende handikapp dersom oljehovedstaden skal videreutvikles og i framtiden f.eks bli oppfattet som en drivende region innen fornybare energiløsninger og miljø - noe mange vil kunne hevde er en posisjon med motsatt fortegn i forhold til det bilde vi kjenner i dag.

6 Umiddelbare assosiasjoner ;l Stavangerregionen 78 prosent av landets befolkning har positive eller svært positive umiddelbare assosiasjoner knyttet til Stavangerregionen. Kvinner har et bedre inntrykk enn menn. Selv om det er rett i overkant av å være signifikante forskjeller landsdelene i mellom, nevner vi allikevel at det er i de indre strøk av Østlandet, i Nord-Norge og i Oslo/Akershus at inntrykket er best. Dårligste umiddelbare assosiasjoner finner vi på Sør- Østlandet og i Trøndelag. I tillegg har de med en personlig relasjon til regionen (vokst opp, studert, har familie eller venner) et bedre inntrykk enn de som ikke har samme relasjon Svært nega=ve Nega=ve Verken eller Posi=ve Svært posi=ve SELVBILDET NASJONALT N = 615 / 1047 Selvbildet i regionen Når vi spør Stavangerregionens egne innbyggere om hvilken umiddelbar assosiasjon de har til sin egen region, øker de positive assosiasjonene til 90 prosent sammenliknet med landets øvrige innbyggere. I tillegg ser vi at det er søylen for de svært positive assosiasjonene som er størst, i motsetning til for det nasjonale bildet. Det er ingen signifikante forskjeller når vi ser på bakgrunnsvariablene for selvbildet.

7 Virksomheter forbundet med Stavangerregionen Respondentene ble bedt om å rangere fra 1 3 hvilke næringer de først og fremst forbinder med Stavangerregionen. Svaret er relativt entydig: Nordmenn forbinder først og fremst Stavangerregionen med olje- og gassindustri, etterfulgt av skipsfart/maritime virksomheter. På tredjeplass, tett fulgt av primærnæringer ligger reiseliv og turisme. Andre næringer KraXproduksjon Kulturbasert næring Informasjons og kommunikasjonsteknologi Prosessindustri Olje og gassindustri Jord, skogbruk eller fiske Selvbildet Skipsfart/mari=me virksomheter Reiseliv og turisme Selvbildet i Stavangerregionen er relativt sammenfallende med det bildet befolkningen utenfor regionen har. En oppfatter også reiseliv og turisme å være en større næring internt i regionen enn hva landets befolkning for øvrig gjør. Selvbildet Landet N = 621 / 1110

8 2påstander om Stavangerregionen det nasjonale bildet 0 % % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Regionen har mange interesante jobber for folk med høyere utdanning Det er le[ å finne jobb =l begge når et par fly[er =l regionen Det er lagt godt =l re[e for næringsutvikling i regionen Regionen har et nyskapende næringsliv Regionen er posi=vt preget av internasjonale virksomheter 6 89 Næringslivet i regionen er gode på miljøvennlig teknologi Regionen har gode forskningsmiljøer Regionen er et bra sted å ta høyere utdanning 76 Det er en god veistandard i regionen Det er gode transpor^orbindelser mellom regionen og andre deler av landet Det er gode transpor^orbindelser mellom regionen og utlandet Vakker natur er et sterkt fortrinn for regionen Regionen er et godt sted å vokse opp for barn og unge Uenig Verken eller Vet ikke Enig Regionen har et a[rak=vt kultur=lbud Det ligger godt =lre[e for en ak=v fri=d i regionen 15 7 Regionen har et godt utbygd kollek=vtrafikk=lbud Regionen er gode på miljøvern Det er lite kriminalitet i regionen Det er trygt å bo i regionen Regionen er preget av åpenhet og toleranse Regionen er posi=vt preget av ulike kulturer og etniske grupper Likes=llingen er kommet like langt i regionen som ellers i landet N = 1110

9 Stavangerregionen seb med egne og andres øyne Det hersker en overveldende enighet om at Stavangerregionen har et godt tilbud av interessante jobber og er positivt preget av internasjonale virksomheter. Og selv om regionens selvbilde er enda bedre enn det som kommer til uttrykk når en spør det landsrepresentative utvalget (ref. neste oppslag), er det ikke tvil om at Stavangerregionen står meget sterkt på alle områdene som omhandler næringsliv. Miljøteknologi? Påstanden knyttet til om næringslivet i regionen er gode på miljøvennlig teknologi er åpenbart mer vrient. Regionens egne innbyggere har riktig nok et sterkere inntrykk av dette en hva en ser i det landsrepresentative bildet, men på denne påstanden er det mange som ikke vet eller velger å svare verken eller. Ikke helt fornøyd med veiene Når vi spør befolkningen om hvilke inntrykk de har av veistandard og infrastruktur i Stavangerregionen observerer vi at regionenes egne innbyggere er mer kritiske til dette enn hva vi ser utenfra. Hele 31 prosent av regionens egne innbyggere svarer at de er uenige i en påstand om at regionen har god veistandard. Kun 1 prosent vet ikke. Kri=sk =l kollek=v=lbudet lokalt Det samme bilde ser vi på påstanden knyttet til regionens kollektivtilbud. Halvparten av landets befolkning tror at Stavangerregionen har et godt utbygd kollektivtrafikktilbud, mens tett på 10 prosent færre deler denne oppfatningen lokalt. I tillegg forsterkes dette bildet ytterligere ved at hele 28 prosent av egne innbyggere gir uttrykk for at tilbudet ikke er godt ved å svare at de er uenige i påstanden. Sterke myke sider På påstander av mykere karakter, som f.eks i hvilken grad det ligger til rette for en aktiv fritid, oppvekstvilkår for barn og unge, trygghet og om vakker natur er et sterkt fortrinn for regionen, er det et gjennomgående bilde at egne innbyggere er enda klarere på sine positive oppfatninger enn hva vi finner i det nasjonale synet. Bildet er allikevel at Stavangerregionen også på disse områdene scorer gjennomgående høyt nasjonalt. En kommende kulturhovedstad? Vi noterer oss at Stavangerregionen scorer vesentlig bedre på påstanden som omhandler kultur sammenligner med tilsvarende omdømmemåling i 2006/07 da Stavanger var med som referanseby. Dette betyr at et nytt bilde av en sterk tilbyder av kultur har festet seg både regionalt og nasjonalt. Uklar miljøprofil Et av undersøkelsens svakere score får regionen på påstander relatert til miljø. Kun 26 prosent av det landsrepresentative utvalget er enige i at regionen er gode på miljøvern. Samtidig er det på dette spørsmålet regionen også får sin største vet ikke andel. Hele 48 prosent er mao ikke i stand til å gjøre seg opp en formening. Sammenligningen med regionens egen befolkning bekrefter bildet, selv om noen flere er positive lokalt. Men samtidig som vet ikke andelen går ned lokalt, øker andelen som er uenige i påstanden fra 7 til 12 prosent. Uklar inkludering Vi merker oss også at regionens egne innbyggere er mer usikre, og i større grad sier de er uenige i påstandene relatert til åpenhet, toleranse og positivt preg av ulike kulturer og etniske grupper. På disse påstandene er andelen som er uenige større i egen region enn i den landsrepresentative undersøkelsen.

10

11 2påstander om Stavangerregionen selvbildet N = % % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Regionen har mange interesante jobber for folk med høyere utdanning Det er le[ å finne jobb =l begge når et par fly[er =l regionen Det er lagt godt =l re[e for næringsutvikling i regionen Regionen har et nyskapende næringsliv Regionen er posi=vt preget av internasjonale virksomheter Næringslivet i regionen er gode på miljøvennlig teknologi Regionen har gode forskningsmiljøer Regionen er et bra sted å ta høyere utdanning Det er en god veistandard i regionen Det er gode transpor^orbindelser mellom regionen og andre deler av landet Det er gode transpor^orbindelser mellom regionen og utlandet Vakker natur er et sterkt fortrinn for regionen Regionen er et godt sted å vokse opp for barn og unge Regionen har et a[rak=vt kultur=lbud Det ligger godt =lre[e for en ak=v fri=d i regionen Regionen har et godt utbygd kollek=vtrafikk=lbud Regionen er gode på miljøvern Det er lite kriminalitet i regionen Det er trygt å bo i regionen Regionen er preget av åpenhet og toleranse Regionen er posi=vt preget av ulike kulturer og etniske grupper Likes=llingen er kommet like langt i regionen som ellers i landet Uenig Verken eller Vet ikke Enig

12 Vik;ge tema for en regions abrak;vitet generelt Samtlige respondenter i undersøkelsen ble bedt om å definere hvilke forhold som hadde størst betydning for dem når de bedømmer hvor attraktiv en region er i forhold til å skulle flytte dit uavhengig av region Stavangerregionen det nasjonale bildet Gode jobbmuligheter 89 Gode jobbmuligheter 85 Nærhet =l natur og frisk lux 79 Nærhet =l natur og frisk lux 7 Lite kriminalitet 77 Lite kriminalitet 49 God infrastruktur 7 God infrastruktur 67 Gode fri=ds=lbud 7 Gode fri=ds=lbud 86 Et lokalmiljø preget av toleranse 69 Et lokalmiljø preget av toleranse 6 16 av påstandene fra undersøkelsen som er presentert på de foregående sidene er gruppert innenfor de seks aktuelle temaområdene. Påstandene er dere[er gi[ en verdi basert på de som er enige og svært enige. Totalverdien for temaet fremkommer ved å summere de enkelte påstander innen hvert tema og dele på antall påstander innen temaet. Hver påstand og tema er vektet likt. Se evt. under metode for y[erligere informasjon. N=7535 N=1110 Når vi sammenlikner resultatene for Stavangerregionen innen de seks temaene med grafen som viser viktigheten av de enkelte tema, ser vi at regionen står sterkt innen den viktigste kategorien gode jobbmuligheter. Også temaet nærhet til natur og frisk luft samsvarer godt med befolkningens rangering. Innenfor kategorien gode jobbmuligheter er det i første rekke et sterkt inntrykk at det finnes mange interessante jobber for personer med høyere utdanning i Stavangerregionen. Det hersker også et inntrykk av at det ligger godt til rette for næringsutvikling. Imidlertid er det en del usikkerhet forbundet med om det er lett å finne jobbe til begge når et par flytter til regionen. Men selv om regionen scorer høyt innen de to tema som oppleves som viktigst, er det et poeng å merke seg at den laveste scoren ligger innenfor temakategorien kriminalitet.

13 Om befolkningen fak;sk kan tenke seg å flybe ;l Stavangerregionen og hvem de er PÅSTAND: Tenk deg at du skal flytte og vurder følgende påstand: Jeg kan tenke meg å bosette meg i Stavangerregionen PÅSTAND: Tenk deg at du skal ta høyere utdanning og vurder følgende påstand: Jeg kan tenke meg å studere i Stavangerregionen Uenig 28 Uenig 19 Verken eller 18 Verken eller 1 Enig 49 Enig 56 Vet ikke 5 Vet ikke N = N = 1 Stavangerregionen har en sterke score på spørsmålet om flyttelyst. Når vi går inn i tallene viser disse at det er personer under 44 år som i størst grad kan tenke seg å bosette seg i regionen. Blant de under 44 år er det aldersgruppen mellom år som i aller sterkest grad gir uttrykk for en slik tanke. De som har en personlig relasjon til regionen kan også i større grad tenke seg å bosette seg der enn de som ikke har en slik relasjon. Ut over dette er det ingen signifikante forskjeller basert på bakgrunnsopplysningene om respondentene. Det er ingen store forskjeller, men kvinner gir i noe større grad enn menn uttrykk for å kunne tenke seg å studere i Stavangerregionen. Personer fra Agder/Rogaland og deretter fra Vestlandet og Sør-Østlandet er de som i størst grad er positive. De som i minst grad kan tenke seg det samme er personer fra Trøndelag og Oslo/Akershus. Sammenlikner vi de med høyere utdanning med de som har utdanning opp til og med videregående nivå, er den sistnevnte gruppen som i første rekke er positive til å studere i Stavangerregionen. I minst grad kan de med over 5 års høyere utdanning tenke seg dette. Det er ingen signifikante forskjeller når vi ser på hvilken relasjon de har til regionen, bortsett fra at de som har studert her tidligere i er mest positive.

14 Om befolkningen fak;sk kan tenke seg å flybe ;l/besøke Stavangerregionen og hvem de er PÅSTAND: Tenk deg at du skal bytte jobb og vurder følgende påstand: Jeg kan tenke meg å arbeide i Stavangerregionen PÅSTAND: Stavangerregionen er et fint reisemål Uenig 19 Uenig Verken eller 15 Verken eller Enig 6 Enig 85 Vet ikke Vet ikke N= N=1 Det er de under 24 år som i størst grad kan tenke seg å arbeide i Stavangerregionen, og etter hvert som en blir eldre er det færre som gir uttrykk for det samme. Det er små forskjeller mellom aldersgruppene, men det indikerer en trend. De som har vokst opp og/eller har familie og slekt i regionen kan i større grad tenke seg å arbeide der enn de som ikke har en slik relasjon. Ut over dette er det ingen signifikante forskjeller. Kvinner har i noen grad et bedre inntrykk enn menn av Stavangerregionen som et fint reisemål. Når vi ser på alder er det de mellom som i størst grad gir uttrykk for det samme. De som i minst grad synes om regionen som et fint reisemål er de over 65, etterfulgt av de under 24. Mao de eldste og de yngste. Når vi ser på hvor de mest positive kommer fra er det personer fra Østlandet som i første rekke synes Stavangerregionen er et fint reisemål. I andre enden av skalaen finner vi personer fra Sør-Østlandet og fra Agder/ Rogaland. Det er ingen signifikant forskjell når vi ser på hvilken relasjon de har til regionen, bortsett fra at de som har vært på ferie her i større grad gir uttrykk for at regionen er et fint reisemål.

15 Sammenligninger med andre regioner i undersøkelsen En sentral del av Omdømmebarometeret handler om å vurdere de ulike regionene i forhold til hverandre. Sammenligninger både utfordrer og medvirker til en mer presis tolking av tendenser. Datagrunnlaget i Omdømmebarometeret er svært omfattende og gir grunnlag for en rekke ulike sammenligninger. Hva som oppleves som relevant vil variere. Vi har valgt ut noen sett med sammenligninger og gjengitt disse i denne rapporten. For andre varianter oppfordres det til å besøke og selv laste ned de rapportene en ønsker å se i forhold til hverandre. For å lette arbeidet med sammenligninger er rapportene i stor grad bygget opp med samme struktur. Videre presenteres følgende sammenligninger grafisk: Stavangerregionen i forhold til Osloregionen Trondheimsregionen Bergensregionen Kristiansandsregionen Ved å kontakte Ordkraft er det også mulig å bestille egne sammenstillinger etter avtale.

16 De vik;ge temaene. Stavangerregionen sammenlignet med øvrige storbyregioner i undersøkelsen landsrepresenta;vt Gode jobbmuligheter Grafene viser de som har svart at de er enige eller svært enige i påstandene. Vet ikke svar er ikke en del av totalen Nærhet =l natur og frisk lux Lite kriminalitet KRISTIANSANDSREGIONEN STAVANGERREGIONEN BERGENSREGIONEN God infrastruktur TRONDHEIMSREGIONEN OSLOREGIONEN Gode fri=ds=lbud Et lokalmiljø preget av toleranse

17 Enkeltpåstander. Stavangerregionen sammenlignet med øvrige storbyregioner i undersøkelsen landsrepresenta;vt Regionen har mange interesante jobber for folk med høyere utdanning Grafene viser de som har svart at de er enige eller svært enige i påstandene. Vet ikke svar er ikke en del av totalen Det er le[ å finne jobb =l begge når et par fly[er =l regionen Det er lagt godt =l re[e for næringsutvikling i regionen Regionen har et nyskapende næringsliv KRISTIANSANDSREGIONEN STAVANGERREGIONEN BERGENSREGIONEN Regionen er posi=vt preget av internasjonale virksomheter TRONDHEIMSREGIONEN OSLOREGIONEN Næringslivet i regionen er gode på miljøvennlig teknologi Regionen har gode forskningsmiljøer Regionen er et bra sted å ta høyere utdanning

18 Enkeltpåstander (forts.). Stavangerregionen sammenlignet med øvrige storbyregioner i undersøkelsen landsrepresenta;vt Det er en god veistandard i regionen Grafene viser de som har svart at de er enige eller svært enige i påstandene. Vet ikke svar er ikke en del av totalen Det er gode transpor^orbindelser mellom regionen og andre deler av landet Det er gode transpor^orbindelser mellom regionen og utlandet KRISTIANSANDSREGIONEN Vakker natur er et sterkt fortrinn for regionen STAVANGERREGIONEN BERGENSREGIONEN TRONDHEIMSREGIONEN OSLOREGIONEN Regionen er et godt sted å vokse opp for barn og unge Regionen har et a[rak=vt kultur=lbud Det ligger godt =lre[e for en ak=v fri=d i regionen

19 Enkeltpåstander (forts.). Bergensregionen sammenlignet med øvrige storbyregioner i undersøkelsen landsrepresenta;vt Regionen har et godt utbygd kollek=vtrafikk=lbud Grafene viser de som har svart at de er enige eller svært enige i påstandene. Vet ikke svar er ikke en del av totalen Regionen er gode på miljøvern Det er lite kriminalitet i regionen KRISTIANSANDSREGIONEN Det er trygt å bo i regionen Regionen er preget av åpenhet og toleranse STAVANGERREGIONEN BERGENSREGIONEN TRONDHEIMSREGIONEN OSLOREGIONEN Regionen er posi=vt preget av ulike kulturer og etniske grupper Likes=llingen er kommet like langt i regionen som ellers i landet

20 Påstander knybet ;l å bosebe seg, arbeide, studere og regionen som reisemål. Sammenligning mellom storbyregionene i undersøkelsen landsrepresenta;vt PÅSTAND: Jeg kan tenke meg å bosette meg i regionen PÅSTAND: Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen Bergensregionen Bergensregionen Trondheimsregionen Trondheimsregionen Stavangerregionen Stavangerregionen Kris=ansandsregionen Kris=ansandsregionen Osloregionen Osloregionen % % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Uenig Verken eller Vet ikke Enig 0 % % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Uenig Verken eller Vet ikke Enig PÅSTAND: Jeg kan tenke meg å studere i regionen PÅSTAND: Regionen er et fint reisemål Bergensregionen Bergensregionen 9 Trondheimsregionen Trondheimsregionen 1 8 Stavangerregionen Stavangerregionen 85 Kris=ansandsregionen Kris=ansandsregionen 8 89 Osloregionen Osloregionen % % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Uenig Verken eller Vet ikke Enig 0 % % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Uenig Verken eller Vet ikke Enig

21 Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR Bank i samarbeid med Rogaland fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune, Agderrådet, Stavangerregionen Næringsutvikling, Business Region Bergen, Knutepunkt Sørlandet, Arendal kommune og Studentsamskipnaden i Agder. For ytterligere informasjon, kontakt Ordkraft Østre strandgate Kristiansand OrdkraX er et ledende kommunikasjonsbyrå innen omdømme og samfunnskontakt