Omdømmebarometeret 2013: HAUGESUNDREGIONEN. omdommebarometeret.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omdømmebarometeret 2013: HAUGESUNDREGIONEN. omdommebarometeret.no"

Transkript

1 Omdømmebarometeret 2013: HAUGESUNDREGIONEN omdommebarometeret.no

2 Omdømmebarometeret 2013 BAKGRUNN OG SAMARBEIDSPARTNERE Ordkraft lanserte første gang Omdømmebarometeret i Senere er barometeret utgitt i 2007, 2009 og I 2013 står Hovedorganisasjonen VIRKE i samarbeid med lokale partnere bak undersøkelsen. I Haugesundregionen er den lokale partneren Haugaland Vekst. Omdømmebarometeret er et objektivt og kostnadseffektivt verktøy for utvikling av attraktive regioner og har som mål å kartlegge hvilke posisjoner regionene har på viktige områder. Barometeret tar utgangspunkt i hvilke inntrykk befolkningen har av ulike steder, og dette gir kunnskapsbaserte innspill til lokale evalueringsprosesser, videre planlegging og strategivalg. Ut over det som har vært undersøkt tidligere år har man i år et særlig fokus på utdanning. Enkelte påstander tilknyttet dette temaet er derfor nye av året. Følgende regioner er målt i Omdømmebarometeret 2013: Bergensregionen Haugesundregionen Kristiansandsregionen Osloregionen Stavangerregionen Sørlandet Tromsøregionen Trondheimsregionen METODE Undersøkelsen ble gjennomført fra 18. november til 16. desember 2013, og totalt har 4092 respondenter deltatt med besvarelser. Utvalget er kvotebasert på regioner og trukket tilfeldig fra Responspanelet og Cints panel. Respondentene ble kontaktet via e-post med unik link til undersøkelsen på web. Det er de som "kjenner litt til" eller "kjenner godt til" regionen som har svart på undersøkelsen. Bearbeiding av dataene er gjennomført av Respons Analyse og Oxford Research på oppdrag fra Ordkraft. For Haugesundregionen er det fullstendige utvalget som den strategiske analysen er basert på et landsrepresentativt utvalg på 709 respondenter. Antall respondenter internt i Haugesundregionen er 185. For hver region er det utarbeidet en oppsummerende rapport der vesentlige observasjoner fremstilles grafisk og verbalt. Påstander der det er signifikans i besvarelsene poengteres i tekst. Kun markante endringer kommenteres. Ordkraft har eneansvar for alle vurderinger og fremstillinger som er gjort i rapportene. Rapporter og nærmere metodiske beskrivelser kan lastes ned på 2

3 PRESENTASJONSFORM Med et så omfattende datagrunnlag som i Omdømmebarometeret, vil det finnes et betydelig spekter av muligheter for sammenstillinger og perspektiver. Dersom det er ønskelig å få innblikk i andre regioners skåre, vil man kunne finne disse på omdommebarometeret.no etter hvert som disse offentliggjøres. Ytterligere fordyping i datagrunnlaget kan bestilles ved å ta kontakt med Ordkraft. I Omdømmebarometeret har det fra første utgave i 2006 vært forsøkt å gjøre et til dels komplisert datamaterialet tilgjengelig, også for dem som til vanlig ikke forholder seg til større datamengder. I og med at barometeret er en omdømmeundersøkelse vil også noen prioriteringer være preget av dette. Dette gjelder for eksempel der vi velger å presentere respondenter som svarer vet ikke i samme graf som dem som tar stilling til påstandene. I et kommunikasjonsperspektiv anser vi de gruppene som ikke har kjennskap til å kunne svare på relevante påstander, som en interessant gruppe i seg selv. RAPPORTENS OPPBYGGING Del 1: Her presenteres innledningsvis et kort sammendrag, assosiasjoner til regionen og oppfatninger av arbeidslivet. Så sammenlignes oppfatningene med aktuelle regioner. Del 2: Her sammenstilles svarene gitt av eksterne og interne respondenter innenfor temaene Næringsliv og jobbmarked, Utdanning og FoU, Samferdsel, Boforhold og mangfold og til sist Kulturtilbud og miljø. Del 3: Her gis et utvalg av sammenligninger mellom ulike regioner. I Omdømmebarometeret 2013 omtaler vi respondenter som kommer fra den regionen som måles for interne, og respondenter fra landet for øvrig for eksterne. I tidligere utgaver har andre benevnelser blitt anvendt. 3

4 Derfor måler vi omdømme Omdømme er ikke basert på rasjonelle argumenter, men på emosjonelle holdninger. Ofte er det følelsene som styrer de valg vi gjør, og når omdømmet er mer emosjonelt enn rasjonelt er det viktig med et godt omdømme enten vi snakker om steder, bedrifter, organisasjoner eller offentlige virksomheter. Regioner er avhengig av et godt omdømme for at folks kal ønske å studere eller arbeide, og for at næringslivet skal etablere nye arbeidsplasser. Et godt omdømme fungerer som en magnet, Jo sterkere omdømme en har, jo sterkere tiltrekningskraft har den på viktige interesser i sine omgivelser. Som grunnlag for vårt arbeid med omdømme benytter vi oss av anerkjent teori fra flere aktører på området, blant annet Fombrun og Van Riel ved Reputation Institute. Det er også opparbeidet et betydelig erfaringsgrunnlag siden Omdømmebarometeret første gang ble gjennomført i 2006, og senere i 2007, 2009 og Et målrettet arbeid med omdømme handler om å ha en definert identitet og verdier som styrer adferden og en strategi for kommunikasjonen. Det handler med andre ord om å både et internt og et eksternt fokus. Forutsetningen for målrettet arbeid er imidlertid å ha tilstrekkelig kunnskap om hvilket omdømme man har og hva som påvirker dette. Å bruke tid, krefter og ressurser på en rekke kommunikasjonstiltak basert på synsing er i beste fall et sjansespill i verste fall helt bortkaste. En omdømmemåling gir kunnskap om hva omgivelsene mener, hvem som mener hva og hva som påvirker disse meningene. En omdømmemåling gir deg et faktabasert verktøy i arbeidet med å påvirke de emosjonelle holdningene som styrer de valg omgivelsene gjør i forhold til din virksomhet. Ordkraft 4

5 Sammendrag Sammenlignet med tidligere runder av Omdømmebarometeret har samtlige regioner som er med i 2013 opplevd en tilbakegang på mange områder. Innen enkelte temaer er målingene tilbake på nivå med 2009, hvor målingene ble gjennomført i kjølvannet av finanskrisen. En lignende stemning synes å prege årets omdømmebarometer. skårer godt på skipsfart og maritim virksomheter og olje- og gassrelatert industri. Dette er næringer både interne og eksterne respondenter først og fremst forbinder med regionen. er i årets barometer sammenlignet med Stavangerregionen, Kristiansandsregionen og Tromsøregionen. I dette bildet står Stavangerregionen og Tromsøregionen i en særstilling. Kristiansandsregionen og følger hverandre på de aller fleste parameterne. Der Haugesundregionen er sterkere handler det om ekstern oppfatning av næringsliv og jobbmarked. Den største differansen finne vi i forhold til at næringslivet i Haugesundregionen oppfattes som mer nyskapende og med evne til omstilling. På disse områdene kommer ut på høyde med Tromsøregionen blant de eksterne respondentene. Kristiansandsregionen er noe sterkere innenfor samferdsel og infrastruktur, og i forhold til urbane kvaliteter, sammenlignet med. Haugesundregionen oppfattes som en stabil og trygg region, og skårer godt på flere momenter knyttet til boforhold. Innbyggerne i regionen ser ut til å være særlig enige i at regionen er et godt sted å vokse opp for barn og unge, der hele 84 prosent har sagt seg enig. Også eksternt virker respondentene å være enig i påstandene om at regionen er trygg å bo i og er et godt sted å vokse opp for barn og unge. Haugesundregionen er også den regionen i barometeret hvor respondentene opplever at de får mest for pengene i boligmarkedet. Videre har regionen noen utfordringer knyttet til utdanning og kultur. Regionen rangeres klart svakest i undersøkelsen blant de eksterne respondentene på samtlige påstander knyttet til utdanning og FoU. Innenfor temaområdet kulturtilbud og miljø skårer regionen middels godt på at vakker natur er et fortrinn, men dårligst i undersøkelsen på påstander knyttet til uteliv og muligheter for en aktiv fritid og variert uteliv. På begge disse punktene er det imidlertid viktig å se dette opp mot størrelsen på regionens bysentra. 5

6 6

7 Assosiasjoner til Haugesundregionen Blant regionens egne innbyggere har 73 prosent et positivt inntrykk av Haugesundregionen, mens 54 prosent av landets innbyggere har sagt det samme. Blant respondenter utenfor regionen er respondenter i aldersgruppen over 35 år som er signifikant mer positiv enn aldersgruppen under. 75 % 50 % 0 % Hvilken umiddelbar assosiasjon får du når du hører navnet "Haugesundregionen"? (n- 183/512) 0 % 0 % 1 % 2 % 44 % 49 % 48 % 24 % Svært negacv Negacv Verken eller Posicv Svært posicv 6 % Internt Eksternt Hvilken umiddelbar assosiasjon får du når du hører navnet "Haugesundregionen"? Sammenlignet med 2009 og 2011 er det mindre endringer blant respondentene utenfor Haugesundregionen. Tendensen peker i retning av at andelen som svarer Positiv og Svært positiv har gått noe tilbake, og at andelen som svarer Verken eller har økt. 100 % 75 % 50 % 0 % 1 % 1 % 6 % 6 % 0 % 2 % 59 % 44 % 45 % 48 % 31 % 23 % 17 % 11 % 6 % Svært negacv Negacv Verken eller Posicv Svært posicv Eksternt 2009 Eksternt 2011 Eksternt

8 Respondentene har her blitt bedt om å krysse av for virksomheter de forbinder med Haugesundregionen. Respondentene har kunnet krysse av flere alternativer. Figuren viser andel respondenter som har krysset på det enkelte alternativet. Som vi ser, er det blant regionens egne innbyggere sterke assosiasjoner til Skipsfart/rederi/maritime virksomheter, Olje- og gassrelatert industri og Handelsvirksomhet. Sammenlignet med tidligere år har oppmerksomheten rundt disse tre næringene gått noe tilbake. Blant respondentene utenfor regionen assosieres det også sterkt med Skipsfart/rederi/maritime virksomheter, og Olje- og gassrelatert industri. Sammenlignet med tidligere år har oppmerksomheten rundt samtlige næringer gått markant tilbake. Regionens egne innbyggere er imidlertid i langt større grad oppmerksom på næringer som handel, reiseliv og turisme og prosessindustri. Også oppmerksomheten rundt disse næringene har gått tilbake sammenlignet med tidligere år. Hvilken type næringsliv forbinder du først og fremst med Haugesundregionen (n- 182/520) Skipsfart/rederi/maricme virksomheter Olje- og gassrelatert industri Handelsvirksomhet Reiseliv og turisme Prosessindustri Bygg og anlegg Havbruk Primærnæringer (som jord-, skogbruk eller fiske) Offentlige tjenester Transport og logisckk Kunnskapsbedrifer Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Krafproduksjon Kulturbasert næring Vet ikke/ingen spesielle Opplevelsesindustri Andre næringer Bergverk 41 % 37 % 24 % 36 % 32 % 9 % 37 % 24 % 30 % 21 % 12 % 13 % 18 % 8 % 16 % 5 % 15 % 8 % 8 % 7 % 9 % 3 % 6 % 2 % 1 % 73 % % 66 % 0 % 10 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Internt Eksternt 8

9 Regionen som reisemål, bo- arbeids- og studiested oppfatninger blant eksterne respondenter Eksternt: Regionen er et fint reisemål Eksternt: Andel som synes regionen er et fint reisemål 4 % 28 % 63 % 100 % 93 % 95 % 89 % 90 % 87 % 85 % 92 % Tromsøregionen 1 % 6 % 92 % 75 % 74 % 74 % 77 % 63 % Kriscansandsregionen 1 % 6 % 92 % 50 % Stavangerregionen 3 % 17 % 77 % Stavangerregionen Kriscansandsregionen Tromsøregionen 63 prosent av respondentene oppgir at de synes Haugesundregionen er et fint reisemål. Dette er noe lavt sammenlignet med de andre regionene. Særlig kvinner og aldersgruppen 35 til 54 år er enig i denne påstanden. Forskjellen er statistisk signifikant. Ser vi utviklingen over tid kan vi se at det har skjedd en nedgang i andel eksterne respondenter som er enig i at regionen er et fint reisemål. Nedgangen er imidlertid tilsverende som for eksempel for Stavangerregionen. 9

10 Eksternt: Jeg kan tenke meg å bo i regionen Eksternt: Jeg kan tenke meg å bo i regionen 75 % 53 % 7 % 22 % 18 % 59 % 58 % Tromsøregionen 42 % 6 % 33 % 50 % 49 % 45 % 39 % 51 % 35 % 33 % Kriscansandsregionen 32 % 6 % 35 % 18 % Stavangerregionen 33 % 6 % 28 % 33 % 0 % Stavangerregionen Kriscansandsregionen Tromsøregionen Av de eksterne respondentene er det 18 prosent som oppgir at de kunne tenke seg å bo i regionen. Andelen som bestemt ikke kunne tenke seg å bo i regionen er imidlertid hele 53 prosent, langt høyere enn for de andre regionene. Sett over tid har det som grafen viser skjedd en nedgang i andelen som kan tenke seg å bo i samtlige regioner, og vi kan derfor se på dette som en nedgang i folks «flyttevilje» heller enn uvilje. Haugesundregionen har imidlertid en noe større nedgang enn de andre regionene har. 10

11 Eksternt: Jeg kan tenke meg å studere i regionen Eksternt: Jeg kan tenke meg å studere i regionen 50 % 59 % 14 % 7 % 44 % 39 % 34 % Tromsøregionen 35 % 11 % 34 % 26 % Kriscansandsregionen 42 % 14 % 26 % 19 % 19 % 7 % Stavangerregionen 33 % 11 % 31 % 0 % Stavangerregionen Tromsøregionen Kriscansandsregionen 7 prosent av de eksterne respondentene sier at de kunne tenke seg å studere i Haugesundregionen. Akkurat som i de andre regionene, har andelen som kunne tenke seg å studere i Haugesundregionen gått markant ned sammenlignet med Respondenter i aldersgruppen under 35 år har oftere svart Uenig på denne påstanden enn andre aldersgrupper. Forskjellen er statistisk signifikant. 11

12 Eksternt: Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen 75 % Eksternt: Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen Tromsøregionen Kriscansandsregionen 39 % 35 % 49 % 7 % 9 % 8 % 23 % 28 % 35 % 21 % 28 % 50 % 59 % 54 % 44 % 35 % 34 % 28 % 21 % Stavangerregionen 30 % 9 % 26 % 34 % 0 % Stavangerregionen Kriscansandsregionen Tromsøregionen 21 prosent av respondentene har oppgitt at de kunne tenke seg å arbeide i regionen. Særlig kvinner er uenige i denne påstanden. Respondenter i aldersgruppen 35 til 54 år er mer positive enn folk i andre aldersgrupper. Også her ser vi en tydelig nedgang i folks Flyttevilje» sammenlignet med tidligere år. Nedgangen er markant i samtlige regioner. 12

13 13

14 Haugesundregionen sett med egne og andres øyne I de følgende avsnittene har vi valgt å sammenligne interne og eksterne respondenters vurderinger på en rekke påstander. I tidligere år har vi presentert alle påstandene på samme side, først for det nasjonale bildet og deretter for regionens egne innbyggere. Denne gangen har vi i stedet delt påstandene inn etter tema. Dette er gjort for presentasjonens skyld, slik at man enkelt kan finne frem til det temaet som skulle interessere en. Disse temaene er Næringsliv, og jobbmarked, Utdanning og FoU, Samferdsel, Boforhold og mangfold og til sist Kulturtilbud og klima Til venstre på siden vil du finne svarene for regionens egne innbyggere, mens du til høyre vil finne svarene for respondentene utenfor regionen. 14

15 Internt: Næringsliv og jobbmarked er internasjonalt orientert Næringslivet i er gode cl å omsclle seg har et nyskapende næringsliv Det ligger godt cl reme for næringsutvikling i Det er lem å finne jobb cl begge når et par flymer cl har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning 11 % 7 % 9 % 10 % 8 % 7 % 26 % 6 % 5 % 12 % 16 % 8 % 7 % 24 % 36 % 35 % 59 % 62 % 61 % 47 % 46 % 45 % Eksternt: Næringsliv og jobbmarked er internasjonalt orientert Næringslivet i er gode cl å omsclle seg har et nyskapende næringsliv Det ligger godt cl reme for næringsutvikling i Det er lem å finne jobb cl begge når et par flymer cl har mange interessante jobber for folk med 7 % 3 % 3 % 2 % 7 % 7 % 44 % 37 % 34 % 38 % 33 % 46 % 24 % 19 % 24 % 36 % 45 % 30 % 37 % En hovedvekt av de interne respondentene ser ut til å være fornøyde med regionens tilstand på temaet nringsliv og jobbmarked. Særlig enig er respondentene i at det ligger godt til rette for næringsutvikling i regionen. Det har været en markant tilbakegang i andel som er enige i samtlige påstander bortsett fra påstanden om et nyskapende næringsliv. Blant de eksterne respondentene ser det ut til å være en noe mindre utbredt kunnskap om regionen, ettersom andelen som har svart kategorien Vet ikkeer forholdsvis høy. De lave andelene som har svart Enig må er for ikke oppfattes som en direkte misnøye med regionen på disse områdene faktisk har svært få valgt kategorien Uenig. Påstanden de eksterne respondentene ser ut til å være mest enig i er at det ligger godt til rette for næringsutvikling i regionen. 15

16 Internt: Utdanning og FoU Eksternt: Utdanning og FoU Høyskoler/universitet har stor betydning for 14 % 6 % 22 % 59 % Høyskoler/universitet har stor betydning for 8 % 42 % 21 % I samarbeider høyskoler/universitet godt med næringslivet 12 % 13 % 48 % I samarbeider høyskoler/universitet godt med næringslivet 5 % 52 % 26 % 17 % Studenter preger på en posicv måte 16 % 7 % 48 % Studenter preger på en posicv måte 13 % 44 % 28 % 15 % er et bra sted å ta høyere utdanning 21 % 5 % 45 % er et bra sted å ta høyere utdanning 22 % 34 % 17 % har gode forskningsmiljøer 19 % 16 % 38 % har gode forskningsmiljøer 15 % 48 % 13 % Internt sett skårer regionen bra på universitet7høyskolemiljøets betydning for regionen, samt samarbeid med næringslivet og studentpreget. Regionen skårer imidlertid noe mindre bra blant de interne innbyggerne på om regionen er et bra sted å ta høyere utdanning, og om regionen har gode forskningsmiljøer. Oppfatningen om forskningsmiljøer er imidlertid stabil sammenlignet med tidligere år, mens oppfatningen om utdanningssted har gått tilbake. Blant de eksterne respondentene er det store andeler som har svart kategorien Vet ikke. Som en konsekvens er altså andelene som har sagt seg enig i påstandene knyttet til utdanning og FoU svært lave. Blant annet svarer kun 13 prosent at regionen har gode forskningsmiljøer. Andelen som har sagt seg enig i påstandene har gått markant tilbake sammenlignet med

17 Internt: Samferdsel Eksternt: Samferdsel Det er lagt godt cl reme for gående og syklende i 40 % 2 % 19 % 39 % Det er lagt godt cl reme for gående og syklende i 8 % 53 % 10 % har et godt kollekcvtrafikkclbud 37 % 4 % 32 % har et godt kollekcvtrafikkclbud 9 % 43 % 32 % 16 % Det er gode transporoorbindelser mellom og utlandet 22 % 2 % 30 % 46 % Det er gode transporoorbindelser mellom og utlandet 23 % 31 % 26 % Det er gode transporoorbindelser mellom og andre deler av landet 22 % 2 % 49 % Det er gode transporoorbindelser mellom og andre deler av landet 15 % 16 % 28 % 41 % Det er god veistandard i 34 % 1 % 40 % Det er god veistandard i 14 % 37 % Det er en langt større andel av innbyggerne i regionen som er Uenig i påstandene knyttet til samfersel enn til de andre temaene. Målingene er imidlertid på nivå med tidligere år. Unntaket er oppfatningen av tilretteleggingen for gående og syklende, hvor andelen Enige har gått tnoe tilbake. Eksternt oppgir en stor andel at de ikke vet om regionen er et godt sted for gående og syklende eller om regionen har et godt kollektivtilbud. Dette henger sammen med manbgeldne kjennskap til regionen. Utover dette ser respondentene ut til å være særlig fornølyd med transportforbundelsene mellom regionen og andre reigoner. Andelen som er Enige har imidlertid falt på alle pådstandene om samferdsel sammenlignet med

18 18

19 Internt: Boforhold og mangfold Eksternt: Bofordhold og mangfold Det er lite kriminalitet i 4 % 48 % Det er lite kriminalitet i 39 % 28 % 13 % har et godt tjenesteclbud cl sine innbyggere 8 % 6 % 34 % 52 % har et godt tjenesteclbud cl sine innbyggere 2 % 48 % 23 % er preget av åpenhet og toleranse 15 % 4 % 43 % 37 % er preget av åpenhet og toleranse 9 % 40 % 31 % er posicvt preget av ulike kulturer og etniske grupper 11 % 5 % 41 % 43 % er posicvt preget av ulike kulturer og etniske grupper 8 % 48 % 26 % 17 % Det er trygt å bo i 5 % 64 % Det er trygt å bo i 7 % 24 % 40 % er et godt sted å vokse opp for barn og unge 3 % 12 % 84 % er et godt sted å vokse opp for barn og unge 5 % 32 % 19 % 44 % I får en mye for pengene i boligmarkedet 11 % 5 % 55 % I får en mye for pengene i boligmarkedet 6 % 38 % 24 % 32 % Innbyggerne i regionen ser ut til å være særlig enige i at regionen er et godt sted å vokse opp for barn og unge. 84 prosent har svart seg enig, hvilket er svært høyt. Dette er også stabilt og på nivå med tidligere år. Også eksternt virker respondentene å være mest enig i påstandene om at regionen er trygg å bo i og er et godt sted å vokse opp for barn og unge. Også for påstandene om boforhold og mangfold har det skjedd en tilbakegang i andelen som er Enig sammenlignet med tidligere år. 19

20 Internt: Kultur^lbud og miljø Eksternt: Kultur^lbud og miljø har et godt klima 31 % 3 % 38 % har et godt klima 26 % 33 % 21 % I prioriteres hensyn cl miljø høyt 7 % 37 % I prioriteres hensyn cl miljø høyt 8 % 54 % 10 % Vakker natur er et sterkt fortrinn for 32 % 14 % 81 % Vakker natur er et sterkt fortrinn for 2 % 16 % 62 % I er det muligheter for et variert uteliv (restauranter/barer/cafeer) 11 % 3 % 22 % 63 % I er det muligheter for et variert uteliv (restauranter/barer/cafeer) 5 % 26 % 24 % 46 % Det ligger godt cl reme for en akcv fricd i 23 % 13 % 81 % Det ligger godt cl reme for en akcv fricd i 1 % 32 % 17 % 50 % har et amrakcvt kulturclbud 9 % 5 % 61 % har et amrakcvt kulturclbud 5 % 34 % 22 % 39 % Blant de interne respondentene skårer regionen høyt på påstanden om en aktiv fritid og vakker natur. Her er skåren på nivå med tidligere år, eller det er minimale endringer. Andel som er enige har imidlertid gått noe tilbake for påstanden om at regionen har muligheter for et variert uteliv og attraktivt kulturtilbud. Andelen blant de eksterne respondentene som har sagt seg enig i påstandene knyttet til kulturtilbud og miljø har gått tilbake sammenlignet med Likevel ser hovedvekten av respondentene ut til å være fornøyd med påstandene knyttet til aktiv fritid, variert uteliv og vakker natur. 20

21 Haugesundregionen sammenlignet med andre regioner i undersøkelsen En sentral del av Omdømmebarometeret handler om hvordan de eksterne respondentene vurderer de ulike regionene i forhold til hverandre. Sammenligningene både utfordrer og medvirker til en mer presis tolkning av tendenser. Datagrunnlaget om barometeret er svært omfattende og gir grunnlag for en rekke ulike sammenligninger. Hva som oppleves som relevant vil variere. Vi har valgt ut noen sett med sammenligninger og gjengitt disse i denne rapporten. For andre varianter oppfordres det til å besøke og selv laste ned de rapportene en ønsker å se i forhold til hverandre. For å lette arbeidet med sammenligninger er rapportene i stor grad bygget opp med samme struktur. Videre presenteres følgende sammenligninger grafisk: Kristiansandsregionen Haugesundregionen Tromsøregionen Stavangerregionen Merk at regionen på påstandene om Utdanning og FoU sammenstilles med de andre universitetsbyene. Ved å kontakte ordkraft er det også mulig å bestille egne sammenstillinger etter avtale. 21

22 Eksternt: Næringsliv og jobbmarked Regionen er internasjonalt orientert 30 % 75 % 49 % Eksternt: Utdanning og FoU Høyskoler/ universitet har stor betydning for regionen 54 % 43 % 80 % Næringslivet i regionen er gode cl å omsclle seg Regionen har et nyskapende næringsliv Det ligger godt cl reme for næringsutvikling i regionen Det er lem å finne jobb cl begge når et par flymer cl regionen Regionen har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning 48 % 18 % 38 % 26 % 36 % 42 % 37 % 45 % 56 % 17 % 53 % 30 % 37 % 74 % 76 % 88 % Stavangerregionen Tromsøregionen Kriscansandsregionen I regionen samarbeider høyskoler/ universitet godt med næringslivet Studenter preger regionen på en posicv måte Regionen er et bra sted å ta høyere utdanning Regionen har gode forskningsmiljøer 17 % 15 % 17 % 18 % 13 % 26 % 34 % 48 % 47 % 41 % 41 % 59 % 71 % 64 % 77 % 70 % Stavangerregionen Tromsøregionen Kriscansandsregionen 22

23 Merknad: Påstanden «Regionen er internasjonalt orientert» er ikke med i barometeret for Kristiansandsregionen. Det er derfor ikke presentert en skåre for regionene i denne grafen. 23

24 Eksternt: Samferdsel Ekstenrt: Boforhold og mangfold Det er lagt godt cl reme for gående og syklende i regionen Regionen har et godt kollekcvtrafikkclbud Det er gode transporoorbindelser mellom regionen og utlandet Det er gode transporoorbindelser mellom regionen og andre deler av landet Det er god veistandard i regionen 24 % 9 % 10 % 26 % 16 % 56 % 19 % 56 % 26 % 57 % 38 % 57 % 41 % 49 % 16 % 47 % Stavangerregionen Tromsøregionen Kriscansandsregionen Det er lite kriminalitet i regionen Regionen har et godt tjenesteclbud cl sine innbyggere Regionen er preget av åpenhet og toleranse Regionen er posicvt preget av ulike kulturer og etniske grupper Det er trygt å bo i regionen Regionen er et godt sted å vokse opp for barn og unge I regionen får en mye for pengene i boligmarkedet 21 % 22 % 13 % 13 % 41 % 32 % 23 % 31 % 51 % 15 % 35 % 38 % 17 % 45 % 56 % 41 % 40 % 48 % 62 % 53 % 44 % 7 % 19 % 23 % 32 % Stavangerregionen Tromsøregionen Kriscansandsregionen 24

25 Eksternt: Kultur^lbud og klima Regionen har et godt klima I regionen prioriteres hensyn cl miljø høyt Vakker natur er et sterkt fortrinn for regionen I regionen er det muligheter for et variert uteliv (restauranter/barer/ cafeer) Det ligger godt cl reme for en akcv fricd i regionen 34 % 23 % 21 % 18 % 16 % 17 % 10 % 50 % 85 % 69 % 62 % 75 % 79 % 54 % 46 % 60 % 76 % 62 % 50 % Stavangerregionen Tromsøregionen Kriscansandsregionen Regionen har et amrakcvt kulturclbud 43 % 39 % 60 % 63 % 25

26 Merknad: Påstanden «Regionen har godt klima» er ikke med i barometeret for Kristiansandsregionen. Det er derfor ikke presentert en skåre for regionen i denne grafen. 26

27 Ordkraft er et anerkjent PR-byrå med sterk fokus på analyse, strategi og kommunikasjon. Siden 2005 har Ordkraft hjulpet personer, virksomheter og regioner over hele landet til å skape positiv endring og bedret omdømme. En av Ordkrafts kunder siden 2005 er omdømmevinneren i 2012 og 2013, tur- og sportstøyprodusenten Stormberg. Arbeidet med Omdømmebarometeret er basert på anerkjent teori, fra blant annet Fombrun og Van Riel ved Reputation Institute. Det er også opparbeidet et betydelig erfarings grunnlag siden Omdømmebarometeret første gang ble gjennomført i omdommebarometeret.no Tlf: Østre strandgate 1, 4610 Kristiansand Tlf: Henrik Ibsens gate 90, 0255 Oslo Postboks 2900, 0230 Oslo, Norge

Omdømmebarometeret 2013

Omdømmebarometeret 2013 Omdømmebarometeret 2013 BAKGRUNN OG SAMARBEIDSPARTNERE Ordkraft lanserte første gang Omdømmebarometeret i 2006. Senere er barometeret utgitt i 2007, 2009 og 2011. I 2013 står Hovedorganisasjonen VIRKE

Detaljer

Omdømmebarometeret 2013: STAVANGERREGIONEN. omdommebarometeret.no Omdømmebarometeret 2013: Stavangerregionen

Omdømmebarometeret 2013: STAVANGERREGIONEN. omdommebarometeret.no Omdømmebarometeret 2013: Stavangerregionen Omdømmebarometeret 2013: STAVANGERREGIONEN omdommebarometeret.no Omdømmebarometeret 2013: 1 Omdømmebarometeret 2013 BAKGRUNN OG SAMARBEIDSPARTNERE Ordkraft lanserte første gang Omdømmebarometeret i 2006.

Detaljer

Omdømmebarometeret 2013: BERGENSREGIONEN. omdommebarometeret.no

Omdømmebarometeret 2013: BERGENSREGIONEN. omdommebarometeret.no Omdømmebarometeret 2013: BERGENSREGIONEN omdommebarometeret.no Omdømmebarometeret 2013 BAKGRUNN OG SAMARBEIDSPARTNERE Ordkraft lanserte første gang Omdømmebarometeret i 2006. Senere er barometeret utgitt

Detaljer

Forside (se egen fil) Omdømmebarometeret 2013: Osloregionen

Forside (se egen fil) Omdømmebarometeret 2013: Osloregionen Forside (se egen fil) 1 Omdømmebarometeret 2013 BAKGRUNN OG SAMARBEIDSPARTNER Ordkraft lanserte første gang Omdømmebarometeret i 2006. Senere er barometeret utgitt i 2007, 2009 og 2011. I 2013 står Hovedorganisasjonen

Detaljer

!"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +',-%.,/#(%-0)/%/

!#$%&'()%*%(%*!#$$ +',-%.,/#(%-0)/%/ !"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +',-%.,/#(%-)/%/ Omdømmebarometeret 211 NY UTGAVE FLERE REGIONER Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank1 SR Bank i samarbeid med Haugaland Vekst og

Detaljer

!"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +(%,#'-./.)0.1(2"3*'#(%02),%,

!#$%&'()%*%(%*!#$$ +(%,#'-./.)0.1(23*'#(%02),%, !"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +(%,#'-./.)0.1(2"*'#(%02),%, Omdømmebarometeret 11 NY UTGAVE FLERE REGIONER Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank1 SR Bank og Sparebanken Sør i samarbeid

Detaljer

!"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +(,-.'/-'/#-(%0,)/%/

!#$%&'()%*%(%*!#$$ +(,-.'/-'/#-(%0,)/%/ !"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +(,-.'/-'/#-(%0,)/%/ Omdømmebarometeret 2011 NY UTGAVE FLERE REGIONER Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank1 SR Bank og Sparebanken Sør i samarbeid

Detaljer

Omdømmeundersøkelsen

Omdømmeundersøkelsen 100 Omdømmeundersøkelsen Fig. 1: Hvilken region forbinder du med "Teknologihovedstaden"? (n=2309*) Alle respondenter 16 80 71,2 60 0 0 9 3,1 1,6 0,7 1,5 Fig. 2: Eksterne 16: Næringsliv og arbeidsmarked

Detaljer

Teknologihovedstad med omdømmeløft

Teknologihovedstad med omdømmeløft Rapport fra omdømmeundersøkelse for 01: Teknologihovedstad med omdømmeløft Rapportens innholdsfortegnelse: Bakgrunn Metode Rapportens oppbygging Oppsummering Resultater Del 1 Teknologihovedstaden i Norge

Detaljer

!"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +(),#-%."/(%0.),%,

!#$%&'()%*%(%*!#$$ +(),#-%./(%0.),%, !"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +(),#-%."/(%0.),%, Omdømmebarometeret 011 NY UTGAVE FLERE REGIONER Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank1 SR Bank i samarbeid med Trondheimsregionen.

Detaljer

Omdømmebarometeret 2009

Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank i samarbeid med regionale partnere. Omdømmebarometeret er et objektivt verktøy for utvikling av attraktive

Detaljer

!"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +)(#','-# Omdømmebarometeret 2011: Bergensregionen

!#$%&'()%*%(%*!#$$ +)(#','-# Omdømmebarometeret 2011: Bergensregionen !"#$""%&'()"%*%(%*!"#$$ +)(#','-# Omdømmebarometeret 011: Bergensregionen Omdømmebarometeret 011 NY UTGAVE FLERE REGIONER Omdømmebarometeret er et nasjonalt verktøy for dokumentasjon og arbeid med omdømme

Detaljer

Omdømmebarometeret 2009

Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank i samarbeid med regionale partnere. Omdømmebarometeret er et objektivt verktøy for utvikling av attraktive

Detaljer

Omdømmebarometeret 2009

Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank i samarbeid med regionale partnere. Omdømmebarometeret er et objektivt verktøy for utvikling av attraktive

Detaljer

Omdømmebarometeret 2009

Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank i samarbeid med regionale partnere. Omdømmebarometeret er et objektivt verktøy for utvikling av attraktive

Detaljer

!"#$""%&'()"%*%(%*+,--. /$(0'1#%*

!#$%&'()%*%(%*+,--. /$(0'1#%* !"#$""%&'()"%*%(%*+,--. /$(0'1#%* Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank i samarbeid med regionale partnere. Omdømmebarometeret er et objektivt

Detaljer

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 KORT OM PROSJEKTET For å kunne arbeide målrettet med posisjonering og omdømmebygging av en region er det avgjørende viktig å jobbe ut fra en felles forståelse av

Detaljer

!"#$""%&'()"%*%(%*+,--. /(%0#'12+)3+4(5"6*'#(%35)0%0

!#$%&'()%*%(%*+,--. /(%0#'12+)3+4(56*'#(%35)0%0 !"#$""%&'()"%*%(%*+,--. /(%0#'12+)3+4(5"6*'#(%35)0%0 Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank i samarbeid med regionale partnere. Omdømmebarometeret

Detaljer

!"#$""%&'()"%*%(%*+,--. /(012'31'3#1(%40)3%3

!#$%&'()%*%(%*+,--. /(012'31'3#1(%40)3%3 !"#$""%&'()"%*%(%*+,--. /(012'31'3#1(%40)3%3 Omdømmebarometeret 200 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank i samarbeid med regionale partnere. Omdømmebarometeret

Detaljer

Omdømmebarometeret 2009

Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank i samarbeid med regionale partnere. Omdømmebarometeret er et objektivt verktøy for utvikling av attraktive

Detaljer

Omdømmebarometeret 2009

Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret 2009 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank i samarbeid med regionale partnere. Omdømmebarometeret er et objektivt verktøy for utvikling av attraktive

Detaljer

!"#$""%&'()"%*%(%*+,--. /(012'31'3#1(%40)3%3

!#$%&'()%*%(%*+,--. /(012'31'3#1(%40)3%3 !"#$""%&'()"%*%(%*+,--. /(012'31'3#1(%40)3%3 Omdømmebarometeret 200 Omdømmebarometeret er utarbeidet av Ordkraft og utgitt av SpareBank 1 SR-Bank i samarbeid med regionale partnere. Omdømmebarometeret

Detaljer

Omdømmebarometeret 2013: SØRLANDET. omdommebarometeret.no

Omdømmebarometeret 2013: SØRLANDET. omdommebarometeret.no Omdømmebarometeret 2013: SØRLANDET omdommebarometeret.no Omdømmebarometeret 2013 BAKGRUNN OG SAMARBEIDSPARTNERE Ordkraft lanserte første gang Omdømmebarometeret i 2006. Senere er barometeret utgitt i 2007,

Detaljer

Omdømmebarometeret 2009. et redskap for utvikling av attraktive regioner

Omdømmebarometeret 2009. et redskap for utvikling av attraktive regioner Omdømmebarometeret 2009 et redskap for utvikling av attraktive regioner Noen fakta SpareBank 1 SR-Bank og regionale partnere Respons Analyse, Oxford Research, Retriever og Ordkraft 8000 respondenter nasjonalt

Detaljer

INNKALLING, RÅDMANNSFORUM

INNKALLING, RÅDMANNSFORUM INNKALLING, RÅDMANNSFORUM 31.08 2016 Saksbehandler: Bård Eidet Referanse: 16- Dato: 23.08.2016 Sted: Fylkesutvalgssalen, Fylkeshuset Tidsrom: Onsdag 01. juni 2016 kl 1300-1600 Innkalt: Tore Rømo, Carl

Detaljer

Omdømmebarometeret 2013: TROMSØREGIONEN. omdommebarometeret.no

Omdømmebarometeret 2013: TROMSØREGIONEN. omdommebarometeret.no Omdømmebarometeret 2013: TROMSØREGIONEN omdommebarometeret.no !"#$""%&'()"%*%(%*+,-./+ "#$%&'((!)%!*#+#&",-.*/#&0(,&,! #*%6*)7," 8)52'*,'" 7&*2,'" 3)53" #$%&$$'()*+$','*'," 4" -..9:" ;'5'*'" '*" ()*+$','*',""-..?"+3"-.!!:"'*"$'%"7+*"7&*2,'"3)53"

Detaljer

Omdømmebarometeret 2013: OSLOREGIONEN. omdommebarometeret.no

Omdømmebarometeret 2013: OSLOREGIONEN. omdommebarometeret.no Omdømmebarometeret 2013: OSLOREGIONEN omdommebarometeret.no Omdømmebarometeret 2013 BAKGRUNN OG SAMARBEIDSPARTNER Ordkraft lanserte første gang Omdømmebarometeret i 2006. Senere er barometeret utgitt i

Detaljer

Ringerikets omdømme. En kvantitativ undersøkelse

Ringerikets omdømme. En kvantitativ undersøkelse Ringerikets omdømme En kvantitativ undersøkelse Formålet Skal gi grunnlag for evalueringsprosesser, planlegging og strategivalg. Skal gi grunnlag for videre profileringsarbeid. Gjennomføres hvert andre

Detaljer

KRISTIANSANDSREGIONEN

KRISTIANSANDSREGIONEN Omdømmebarometeret 2013: KRISTIANSANDSREGIONEN omdommebarometeret.no Omdømmebarometeret 2013 BAKGRUNN OG SAMARBEIDSPARTNERE Ordkraft lanserte første gang Omdømmebarometeret i 2006. Senere er barometeret

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Våren 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Våren 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

INNKALLING MØTE TRONDHEIMSREGIONEN-REGIONRÅDET

INNKALLING MØTE TRONDHEIMSREGIONEN-REGIONRÅDET INNKALLING MØTE TRONDHEIMSREGIONEN-REGIONRÅDET 17.0.017 Saksbehandler: Bård Eidet Referanse: 17/ Dato 10. februar 017 Sted: Orkdal kommune, Rådhuset. Tidsrom: Kaffe 0830-0900. Møte kl 0900 100. Lunsj kl

Detaljer

for HelseSør Øst RHF

for HelseSør Øst RHF Omdømmeundersøkelse for HelseSør Øst RHF Våren 2014 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Rapport fra en undersøkelse gjennomført for. Drammens næringslivsforening

Rapport fra en undersøkelse gjennomført for. Drammens næringslivsforening Rapport fra en undersøkelse gjennomført for Drammens næringslivsforening April 2011 Innhold 1. Den regionale omdømmeindeksen... 2 2. Konklusjon... 3 3. Oversikt omdømme... 4 4. Hva påvirker virksomhetens

Detaljer

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015

Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF. Høsten 2015 Omdømmeundersøkelse for Helse Sør-Øst RHF Høsten 2015 Om undersøkelsen Undersøkelsen består av et kvotert utvalg på tilsammen 4900 personer i befolkningen over 18 år bosatt i Helse Sør-Øst sine sykehusområder.

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2017 PORSANGER KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2017 PORSANGER KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2017 PORSANGER KOMMUNE METODE Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 293 personer over 16 år fra Porsanger. Intervjuene ble gjennomført i november og desember

Detaljer

Fredskorpset Kjennskapsmåling

Fredskorpset Kjennskapsmåling Fredskorpset Kjennskapsmåling Metodebeskrivelse Bakgrunn og formål Undersøkelsens formål er å måle kjennskap og holdning til Fredskorpset. Lignende målinger er gjennomført i 2011-2013. Intervjuperiode

Detaljer

Ofoten, sett fra ut- og innsiden Kartlegging av regionens omdømme blant innbyggere på det sentrale Østlandet og i Ofoten

Ofoten, sett fra ut- og innsiden Kartlegging av regionens omdømme blant innbyggere på det sentrale Østlandet og i Ofoten Ofoten, sett fra ut- og innsiden Kartlegging av regionens omdømme blant innbyggere på det sentrale Østlandet og i Ofoten Ordkraft er et ledende kommunikasjonsbyrå innenfor omdømme og samfunnskontakt. Ordkraft

Detaljer

RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN

RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN PRESENTASJON FOR REGIONRÅDET 12.02.2016 FAKTA-/DATAUNDERLAG FOR REVIDERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN INNHOLD STATISTIKK/BAKGRUNNSDATA FORELØPIG RESULTAT FRA SPØRREUNDERSØKELSEN

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2018 VERDAL KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2018 VERDAL KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2018 VERDAL KOMMUNE METODE Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 400 personer over 18 år fra Verdal. Intervjuene ble gjennomført i mai/juni 2018. Utvalget

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Meland oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 73 er god og viser at innbyggerne er meget fornøyd med

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015 Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Presentasjon Ulvik 1. desember 201 1 Disposisjon Om gjennomføring av undersøkelsen Funn fra innbyggerundersøkelsen Vurderinger av tilhørighet

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2017 RAUMA KOMMUNE Hovedmål Rauma oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 71 er god, og viser at innbyggerne er godt fornøyd med Rauma som en plass å bo å leve

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2017 AUKRA KOMMUNE METODE Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 300 personer over 18 år fra Aukra. Intervjuene ble gjennomført i november 2017. Utvalget

Detaljer

Universitetet i Bergen / 2014. Kartlegging av organisasjonens omdømme

Universitetet i Bergen / 2014. Kartlegging av organisasjonens omdømme Universitetet i Bergen / 214 Kartlegging av organisasjonens omdømme Om undersøkelsen Denne omdømmeundersøkelsen er gjennomført av Ordkraft på oppdrag fra Universitetet i Bergen (UiB). I tillegg til å presentere

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Befolkningens syn på utviklingen i distriktene

Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Komparative analyser av befolkningen i rurale og urbane kommuner Alexander Thanem Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 LEVANGER KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2014 LEVANGER KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2014 LEVANGER KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Levanger oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 77 er svært god og viser at innbyggerne er meget fornøyd

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE Oppsummering av resultatene kommune gjør det bra i Borgerundersøkelsen, og skårer omtrent likt med snittet for Storbyene når det gjelder de tre hovedmålene Borgerskåre,

Detaljer

NYE TRØNDELAG OG TRONDHEIMSREGIONEN Felles Formannskapsmøte for Trondheimsregionen, Stjørdal, v/berit Rian, adm. direktør NiT og leder

NYE TRØNDELAG OG TRONDHEIMSREGIONEN Felles Formannskapsmøte for Trondheimsregionen, Stjørdal, v/berit Rian, adm. direktør NiT og leder NYE TRØNDELAG OG TRONDHEIMSREGIONEN Felles Formannskapsmøte for Trondheimsregionen, Stjørdal, 23.03.18 v/berit Rian, adm. direktør NiT og leder Næringsrådet for Trondheimsregionen Trondheimsregionen -

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 VERDAL KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2014 VERDAL KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2014 VERDAL KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Verdal oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 79 er svært god og viser at innbyggerne er meget fornøyd

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2018 LEVANGER KOMMUNE. 1 av 32. Borgerundersøkelsen 2018 (Sentio) - Levanger kommune

Borgerundersøkelsen 2018 LEVANGER KOMMUNE. 1 av 32. Borgerundersøkelsen 2018 (Sentio) - Levanger kommune Borgerundersøkelsen 2018 LEVANGER KOMMUNE 1 av 32 METODE Undersøkelsen er gjennomført over telefon og består av et utvalg på 400 personer over 18 år fra Levanger. Intervjuene ble gjennomført i mai/juni

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2016 VERDAL KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2016 VERDAL KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2016 VERDAL KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Verdal oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 78 er svært god og viser at innbyggerne er meget fornøyde

Detaljer

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08

Omdømmerapport 2008. Rapport dato 8. oktober 2008. Markedsinfo as 20 08 Omdømmerapport 0 Rapport dato. oktober 0 Markedsinfo as Formål og gjennomføring Markedsinfos årlige omdømmeundersøkelser for Drammen har følgende formål: Måle og dokumentere utviklingen i Drammens omdømme,

Detaljer

Sett din egen bedrift og landets mest dynamiske region på norgeskartet!

Sett din egen bedrift og landets mest dynamiske region på norgeskartet! Sett din egen bedrift og landets mest dynamiske region på norgeskartet! Vis fram din bedrift og styrk omdømmet for bedriften og regionen! Legg grunnlaget for framtidig rekruttering! Delta på workshops,

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2016 LEVANGER KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2016 LEVANGER KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2016 LEVANGER KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Levanger oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen 2016. Borgerskåren på 82 er høy og viser at innbyggerne er svært godt

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2016 Levanger kommune

Borgerundersøkelsen 2016 Levanger kommune Borgerundersøkelsen 2016 Levanger kommune LIVSKVALITET Måler vi gjennom to typer undersøkelser: - Hvordan det er å leve og bo der man bor - Borgerundersøkelsen - Egenrapportert helsesituasjon - Rullering

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune

Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune Presentasjon for kommunestyret 19.11.14 Hva måler Borgerundersøkelsen? - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen som en plass å leve og bo

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2016 FARSUND KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2016 FARSUND KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2016 FARSUND KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Farsund kommune oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 85 er svært god og viser at innbyggerne er meget

Detaljer

Karmøy kommunes omdømme

Karmøy kommunes omdømme Karmøy kommunes omdømme Hovedfunn i omdømmeundersøkelsen 3. september 2007 Undersøkelsen er utført av Apeland Informasjon i samarbeid med Reputation Institute. Undersøkelsen er gjennomført med telefonintervju

Detaljer

Omdømmeundersøkelsen Trondheim Havn

Omdømmeundersøkelsen Trondheim Havn Omdømmeundersøkelsen 2017 Trondheim Havn Informasjon om undersøkelsen Tema for undersøkelsen er Trondheims Havns omdømme, og tilsvarende undersøkelse er gjennomført ved flere tidligere anledninger. Undersøkelsen

Detaljer

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 4. 7. desember 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 4. 7. desember 2017 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

NYE MULIGHETER I TRØNDELAG. Orkangerkonferansen 1. juni 2017 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT

NYE MULIGHETER I TRØNDELAG. Orkangerkonferansen 1. juni 2017 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT NYE MULIGHETER I TRØNDELAG Orkangerkonferansen 1. juni 2017 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT Teknologihovedstaden Det skjer mye positivt i Trondheimsregionen SINTEF TTO 95 business angels På det internasjonale

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Den norske kirke. Omdømmeundersøkelse. Februar 2013

Den norske kirke. Omdømmeundersøkelse. Februar 2013 Den norske kirke Omdømmeundersøkelse Februar 2013 Om undersøkelsen Metode: Undersøkelsen er gjennomført hos YouGov i uke 6 /2013 mot respondenter deres internettpanel (CAWI) Utvalg: N=495, landsrepresentativt

Detaljer

Overordnet mål (uendret): Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i 2020

Overordnet mål (uendret): Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i 2020 Overordnet mål (uendret): Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i 2020 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Regionrådet ga våren 2009

Detaljer

HVORDAN KAN OPPDAL/RENNEBU «BRUKE» TRONDHEIM? Næringskonferansen 2016, Oppdal, 14. november 2016 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT

HVORDAN KAN OPPDAL/RENNEBU «BRUKE» TRONDHEIM? Næringskonferansen 2016, Oppdal, 14. november 2016 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT HVORDAN KAN OPPDAL/RENNEBU «BRUKE» TRONDHEIM? Næringskonferansen 2016, Oppdal, 14. november 2016 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT Teknologihovedstaden Det skjer mye positivt i Trondheim SINTEF TTO 95

Detaljer

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012 2012 Oktober 2012 INNHOLD Omdømmetrender og LD: bygge verdi Undersøkelser viser at det mange ledere er mest redd for, er tap av omdømme. Årsaken er enkel: Omdømme handler om tillit, og de fleste former

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Kundetilfredsheten blant bankene i Norge

Kundetilfredsheten blant bankene i Norge Kundetilfredsheten blant bankene i Norge Hovedresultater fra EPSI sin studie av bankene i Norge presenteres under. Analysen av den norske bankbransjen baserer seg på over 30 dybdeintervjuer per telefon

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Hva måler Borgerundersøkelsen? - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen som en plass å leve og bo i? - Hvordan ser innbyggerne på kommunens

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Innvandrere og integrering i bygd og by

Innvandrere og integrering i bygd og by Innvandrere og integrering i bygd og by Komparative analyser mellom rurale og urbane Alexander Thanem, Maja Farstad og Marit S. Haugen Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass

Detaljer

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Gjemnes kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Gjemnes kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Bodø og Sentio Research August 2010 Borgerundersøkelsen - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen

Detaljer

Politikerstemmen «partiene» Samfunnsplan «Nye Steinkjer» ? Fagstemmen «etatene/stab»

Politikerstemmen «partiene» Samfunnsplan «Nye Steinkjer» ? Fagstemmen «etatene/stab» Politikerstemmen «partiene» Folkestemmen «innbyggerne! Samfunnsplan «Nye Steinkjer» 2020 202? Næringsstemmen «Private og offentlige virksomheter» Fagstemmen «etatene/stab» 1847 svar 457 kommentarer 2013

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1

Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 1 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid Studentliv - Kurs i Kommunikasjon

Detaljer

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk

Detaljer

Teksten settes her. med ny næringsplan!

Teksten settes her. med ny næringsplan! Teksten settes her med ny næringsplan! Agenda - Bakgrunnen - Prosessen - Resultater ett år etter - Hva har vi lært Bakgrunn for prosessen - Tiltak i kommuneplanens langsiktige del - Flere utdaterte planer

Detaljer

EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012

EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012 EPSI studie av kundetilfredsheten Offentlige tjenester i Norge, 2012 Årets studie av offentlige tjenester baserer seg på omtrent 20 intervjuer per telefon med nordmenn. Norstat Norge AS har stått for feltarbeidet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen Innhold 1 Hovedfunn 4 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Fremtidig kommunestruktur 34 % av innbyggerne foretrekker kommunesammenslåing. De fleste av disse ønsker sammenslåing

Detaljer

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman OMNIBUS UKE 18 - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 9.. Avsluttet.. Antall respondenter 118 Utvalget er landsrepresentativt

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen Innhold 1 Hovedfunn 4 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Fremtidig kommunestruktur 34 % av innbyggerne foretrekker kommunesammenslåing. De fleste av disse ønsker sammenslåing

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009 Innbyggerundersøkelse Molde kommune April 2009 Tema i undersøkelsen Tilfredshet med nærmiljø og boligområder Tilfredshet med jobb og utdanningsmuligheter Tilfredshet med kommersielle tilbud (uteliv, butikker

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

Utdanningspolitiske saker

Utdanningspolitiske saker Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge

Detaljer

Elsykling og fysisk aktivitet - prosjektresultater fra «Elsykkel for et bevegelig liv»

Elsykling og fysisk aktivitet - prosjektresultater fra «Elsykkel for et bevegelig liv» - prosjektresultater fra «Elsykkel for et bevegelig liv» Av: Nicolai T. Borgen og Solveig T. Borgen Innhold - prosjektresultater fra «Elsykkel for et bevegelig liv»...1 Innledning...1 Data...1 Resultater...2

Detaljer

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT HEMNE KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen

Detaljer

Ordkraft 2009 Omdømmeanalyse av Politiets Fellesforbund

Ordkraft 2009 Omdømmeanalyse av Politiets Fellesforbund 1 OMDØMMEANALYSE AV POLITIETS FELLESFORBUND DEL 1: OM UNDERSØKELSEN 3 DEL 2: ANALYSEN 6 KJENNSKAP TIL POLITIETS FELLESFORBUND (PF) 6 UMIDDELBAR ASSOSIASJON TIL NAVNET POLITIETS FELLESFORBUND 8 TOTALOMDØMMET

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 REGION INDRE NORDMØRE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som

Detaljer

Bergen (og omland) Havn RepTrak omdømmerapport Ingrid Hognaland, Miriam Edvardsen og Ole Christian Apeland Juni 2019 Apeland AS

Bergen (og omland) Havn RepTrak omdømmerapport Ingrid Hognaland, Miriam Edvardsen og Ole Christian Apeland Juni 2019 Apeland AS Bergen (og omland) Havn RepTrak omdømmerapport 2019 Ingrid Hognaland, Miriam Edvardsen og Ole Christian Apeland Juni 2019 Apeland AS Innhold Hva undersøkelsen gir svar på 1. Innhold 2. Om undersøkelsen

Detaljer