Teknologihovedstad med omdømmeløft

Transkript

1 Rapport fra omdømmeundersøkelse for 01: Teknologihovedstad med omdømmeløft Rapportens innholdsfortegnelse: Bakgrunn Metode Rapportens oppbygging Oppsummering Resultater Del 1 Teknologihovedstaden i Norge Del Sammenligning av regionenes omdømme i 01 Del Assosiasjoner 11 Del Regionenes attraktivitet 1 Del Regionenes omdømme Eva Kvelland Ordkraft

2 Bakgrunn Omdømmebarometeret er en måling av regioners omdømme og posisjon innen viktige samfunnsområder. Det ble utgitt av kommunikasjonsbyrået Ordkraft i 00, 009, 011 og 01. Da det ble bestemt at en ny full runde av Omdømmebarometeret ikke skulle gjennomføres, henvendte samarbeidsorganet seg til Ordkraft for å gjennomføre en egen omdømmeundersøkelse etter modell fra Omdømmebarometeret. Hensikten med undersøkelsen var å teste eget omdømme i befolkningen, sammenligne eget omdømme med andre regioners omdømme, og studere utviklingen fra tidligere runder av Omdømmebarometeret. Undersøkelsen benyttet med små justeringer det samme spørsmålsbatteriet som Omdømmebarometeret 01. I tillegg til egen region, ble Osloregionen, Stavangerregionen og Bergensregionen undersøkt. For alle fire regioner ble det samlet inn data fra både interne og eksterne respondenter (tidligere rapporter finnes på Denne rapporten presenterer et utvalg av resultatene fra 01-undersøkelsen, og særlig med fokus på. I tillegg til 01-resultatene er det foretatt sammenligninger med tidligere runder av Omdømmebarometeret. Ved publisering av resultater fra undersøkelsen skal Respons Analyse og Ordkraft oppgis som kilde. Metode For de fire regionene,, Osloregionen, Stavangerregionen og Bergensregionen, er det innhentet svar fra omlag 00 interne og 00 eksterne respondenter i hver region. Interne respondenter er bosatt i regionen, mens de eksterne er bosatt utenfor regionen. Det samlede respondenttallet i undersøkelsen er 09. Datainnsamlingen er gjennomført av Respons Analyse i perioden 1. oktober til 1. november 01 som en webundersøkelse. Utvalget er kvotebasert på regioner, og trukket tilfeldig fra Responspanelet og en samarbeidspartners panel. Respondentene ble invitert til å delta i undersøkelsen via en e-post med en unik link. Hver respondent svarte for to regioner som de oppga å ha en viss kjennskap til. Data som ble samlet inn av Respons Analyse, ble oversendt Ordkraft som Excel-tabeller med markering av signifikante funn. Resultatene er ikke vektet. Grafiske fremstillinger og ytterligere analyser i denne rapporten er foretatt av Ordkraft.

3 Rapportens oppbygging Undersøkelsen gir et omfattende datagrunnlag, som igjen gir mulighet for et utall fremstillinger av data og analyser. I rapporten har vi forsøkt å presentere de resultatene som har størst interesse i forhold til undersøkelsens formål. Vi har også langt på vei benyttet oppbygningen av rapporter fra tidligere runder av Omdømmebarometeret som mal, for å gjøre det enklere å sammenligne tilbake i tid. I rapporten har vi valgt å presentere og analysere følgende resultater fra undersøkelsen: Del 1: Teknologihovedstaden i Norge (fig. 1) Del : Sammenligning av regionenes omdømme i 01 (fig. ) Del : Assosiasjoner og næringer forbundet med (fig. 9) Del : Regionenes attraktivitet (fig. 1) Del : Regionenes omdømme (fig. 18 ) Enkelte signifikante forskjeller eller endringer mellom målepunkter vil bli kommentert i rapporten. Signifikante endringer regnes ut fra gjennomsnittsverdien på det enkelte spørsmålet. Figurene i rapporten er løpende nummerert, tituleres med spørsmålet som fremstilles, og det er også markert i oransje om resultatene som presenteres kommer fra eksterne eller interne respondenter. Det kommer også frem i figurene hvilke målepunkter som vises. I tilfeller der verdier er slått sammen eller resultater presenteres som gjennomsnittsverdier, er dette forklart i kapitelets innledning. Verdien verken eller er en middelverdi, mens vet ikke indikerer at respondenten selv opplever å ikke ha nok kunnskap eller inntrykk til å svare. Sistnevnte verdi er naturlig nok gjennomgående høyere for eksterne respondenter. Forklaring av begreper som benyttes i rapporten: Signifikant: Et resultat betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at det har oppstått tilfeldig. I denne rapporten benyttes begrepet særlig om endringer mellom de to målepunktene 01 og 01, og mellom de ulike regionene i 01-undersøkelsen. Gjennomsnittsverdi: For å sammenligne endringer mellom de to målepunktene 01 og 01, og mellom de ulike regionene i 01-undersøkelsen, benytter vi gjennomsnittsverdien. Gjennomsnittsverdien er snittet av svaralternativene omregnet til en nummerert rangering (eks. 1 ). Eksterne og interne respondenter: Hver region har om lag 00 eksterne og 00 interne respondenter. De eksterne er bosatt utenfor regionen, mens de interne er bosatt i regionen. Siden hver respondent har svart for to regioner, betyr det at de eksterne respondentene ikke er unike for den enkelte region. Målepunkter: Begrepet målepunkt viser til ett eller flere av Omdømmebarometerets utgaver (00, 009, 011 og 01). Målepunktet for 01 er undersøkelsen bestilt av.

4 Oppsummering Omdømmeundersøkelsen 01 gir god grunn til å være fornøyd. Egne innbyggere viser et økt selvbilde, regionen kåres som den soleklare teknologihovedstaden, og kommer i 01-undersøkelsen godt ut sammenlignet med andre regioner. Sammen med Osloregionen har de også på flere områder en bedre utvikling fra 01 til 01 enn de to andre regionene. Samtidig ser vi at alle regioner viser en nedgang når det gjelder regionenes attraktivitet som bo-, arbeids-, og studiested. Nytt for 01 er et spørsmålet om hvilken region som forbindes med begrepet Teknologihovedstaden. Når vi ser på alle respondentene under ett svarer 1, % at de forbinder med begrepet. Sammenligner vi regionenes omdømme i 01-undersøkelsen, viser det et bilde der kommer relativt godt ut. Særlig innen næring og utdanning/forskning scorer de signifikant bedre enn flere av de andre regionene. På en rekke områder ser vi at Stavangerregionen kommer dårligere ut enn de andre regionene. På spørsmålet om umiddelbare assosiasjoner til regionen, ser vi at s interne respondenter gir et mer positivt bilde i 01 enn i 01. For eksterne respondenter ser vi en signifikant negativ utvikling mellom de to målepunktene. Både for de interne og eksterne respondentene er teknologibedrifter, kunnskapsbedrifter og informasjons- og kommunikasjonsteknologi de tre næringene som i størst grad forbindes med. For de interne og eksterne respondentene til svarer henholdsvis % og %, teknologibedrifter noe som ligger langt over de andre regionene, og som bygger opp under resultatet på spørsmålet om Norges teknologihovedstad. Ser vi så på utviklingen mellom 01 og 01, viser totalbildet at, sammen med Osloregionen, på en rekke temaer har en bedre utvikling enn de to andre regionene i undersøkelsen. Det sagt, er det også negativ utvikling på enkeltvariabler. Deler av den negative omdømmeutviklingen for vestlandsregionene, og særlig for Stavangerregionen, kan skyldes utviklingen i sentrale deler av arbeidsmarkedet. Innen temaene næringsliv og arbeidsmarked er det for alle regioner, både fra interne og eksterne respondenter, en signifikant negativ utvikling fra 01 til 01 for en stor andel av påstandene. Unntaket er s interne respondenter, som gir egen region en tilnærmet lik dom ved de to målepunktene. Generelt er utviklingen fra 01 til 01 mindre negativ for interne respondenter enn for eksterne respondenter for alle regioner. I undersøkelsen stilles det fire påstander som måler regionenes attraktivitet som reisemål, bosted, studiested og arbeidssted. For tre av fire påstander (ikke regionen som reisemål) er nedgangen fra 011 til 01, og fra 01 til 01, for alle regioner, relativt stor og i de fleste tilfeller også signifikant. Oslos nedgang er betydelig flatere enn for de andre tre regionene. Denne type systematisk nedgang trenger ikke være et tegn på svekket omdømme. I motsetning til for et reisemål, innebærer bosted, studiested og arbeidssted at man flytter til et annet sted enn man bor i dag og endrer sitt daglige virke. Den markante nedgangen for alle regionene kan skyldes en nedgang i viljen til å flytte vekk fra det man har i dag, og i så måte være knyttet til eksempelvis situasjonen i arbeids- og boligmarkedet.

5 Resultater Del 1 Teknologihovedstaden I 01-undersøkelsen ble respondentene bedt om å oppgi hvilken region de forbinder med begrepet Teknologihovedstaden. Spørsmålet er ikke stilt i tidligere runder av Omdømmebarometeret. Sammenstillingen av svarene til de totalt 09 respondentene som besvarte spørsmålet i undersøkelsen, er fremstilt i figuren under. 0 Fig. 1: Hvilken region forbinder du med "Teknologihovedstaden"? (n=09*) Alle respondenter , ,1 1, 0, 1, * Tallene er en sammenstilling av svarene til de totalt 09 respondentene som har besvart dette spørsmålet i undersøkelsen. Respondentene i undersøkelsen er rekruttert for å sikre et gitt antall interne og eksterne respondenter til de fire hovedregionene, og er ikke satt sammen for landsrepresentativitet. Som figur 1 viser, svarer 1, % av respondentene at de forbinder begrepet Teknologihovedstaden med. Ser vi på de interne respondentene for hver og en av de fire regionene, viser det ikke uventet at egen region scorer høyere enn den gjør i totalsnittet i figuren over. Den høyeste egenvurderte scoren utenom, er de interne respondentene for Stavangerregionen, der % oppgir at de forbinder egen region med begrepet Teknologihovedstaden. får høyest score hos alle de interne respondentgruppene fra 8 % hos respondentene i Stavangerregionen til 90 % hos respondentene i.

6 Del Sammenligning av regionenes omdømme i 01 I det følgende presenteres en sammenligning av eksterne respondenter for alle regioner i 01- undersøkelsen. Dersom vi benytter gjennomsnittsresultatene fra de eksterne respondentgruppenes besvarelser, kan vi se flere signifikante forskjeller, der en region scorer mer eller mindre positivt enn én eller flere av de andre regionene. Under hver figur kommenteres enkelte av de signifikante forskjellene vi ser under de ulike temaene..1 Sammenligning: Næringsliv og arbeidsmarked Fig. : Eksterne 01: Næringsliv og arbeidsmarked Næringslivet i regionen er gode til å omstille seg Regionen har et nyskapende næringsliv Det er enkelt å starte opp egen bedrift i regionen Det ligger godt til rette for næringsutvikling i regionen 0 8 Det er lett å cinne jobb til begge når et par clytter til regionen Regionen har mange interesante jobber for folk med høyere utdanning Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Signifikante forskjeller mellom regionene: For alle påstandene om næringsliv og arbeidsmarked svarer respondentene til signifikant mer positivt enn respondentene til én eller flere av de andre regionene. Stavangerregionen har det motsatte resultatet, der respondentene svarer signifikant mer negativt enn de gjør for én eller flere av de andre regionene. Osloregionen blir vurdert som signifikant mer negativ enn på påstandene om regionen har et nyskapende næringsliv og om næringslivet i regionene er gode til å omstille seg.

7 . Sammenligning: Utdanning og forskning Fig. : Eksterne 01: Utdanning og forskning Høyskoler/universitet har stor betydning for regionen 8 89 I regionen samarbeider høyskoler/univeristet godt med næringslivet 8 0 Studenter preger regionen på en posidv måte Regionen er et bra sted å ta høyere utdanning 1 90 Regionen har gode forskningsmiljøer Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Signifikante forskjeller mellom regionene: Som for næringsliv og arbeidsmarked svarer respondentene for signifikant mer positivt enn de gjør for Stavangerregionen på påstandene om utdanning og forskning. Det samme gjelder respondentene for Bergensregionen og Osloregionen, med et enkeltunntak for Osloregionen. Bildet for Stavangerregionen er altså like negativt som i forrige kategori.

8 . Sammenligning: Samferdsel Fig. : Eksterne 01: Samferdsel Det er lagt godt Dl repe for gående og syklende i regionen 1 0 Regionen har et godt kollekdvtrafikkdlbud 1 8 Det er gode transpornorbindelser mellom regionen og utlandet 9 8 Det er gode transpornorbindelser mellom regionen og andre deler av landet 9 Det er god veistandard i regionen Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Signifikante forskjeller mellom regionene: For alle påstandene om samferdsel svarer respondentene for Osloregionen signifikant mer positivt enn de gjør for én eller flere av de andre regionene. Det samme gjelder for, med unntak for påstanden om gode transportforbindelser mellom regionen og utlandet. Der svarer respondentene signifikant mer negativt enn de gjør for Osloregionen. For Stavangerregionen svarer respondentene mer negativt enn én eller flere andre regioner på de to påstandene om transportforbindelser og påstanden om kollektivtrafikktilbud. For Bergensregionen er bildet mer negativt, der respondentene på kollektivtrafikk svarer mer positivt enn de gjør for Stavangerregionen, mens de på de resterende påstandene svarer mer negativt enn for én eller flere av de andre regionene. 8

9 . Sammenligning: Levekår Fig. : Eksterne 01: Levekår Regionen er internasjonalt orientert 1 Det er lite kriminalitet i regionen Regionen har et godt tjenestedlbud Dl sine innbyggere Regionen er preget av åpenhet og toleranse Regionen er posidvt preget av ulike kulturer og etniske grupper Det er trygt å bo i regionen Regionen er et godt sted å vokse opp for barn og unge 19 9 I regionen får en mye for pengene i boligmarkedet Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Signifikante forskjeller mellom regionene: Med enkelte unntak svarer respondentene for, Stavangerregionen og Bergensregionen signifikant mer positivt enn de gjør for Osloregionen på påstandene under temaet levekår. Osloregionen scorer signifikant dårligere enn to eller flere av de andre regionene på alle påstander, unntatt påstanden om regionen har et godt tjenestetilbud til sine innbyggere. 9

10 . Sammenligning: Miljø og fritid Fig. : Eksterne 01: Miljø og fridd Regionen har et godt klima 1 1 I regionen prioriteres hensyn Dl miljø høyt Vakker natur er et sterkt fortrinn for regionen 0 I regionen er det muligheter for et variert uteliv 1 8 Det ligger godt Dl repe for en akdv fridd i regionen 8 1 Regionen har et aprakdvt kulturdlbud Bergensregionen Osloregionen Stavangerregionen Signifikante forskjeller mellom regionene: For påstandene under temaet miljø og fritid svarer respondentene for signifikant mer positivt enn de gjør for én eller flere andre regioner på de fleste påstandene, med unntak av påstanden om variert uteliv, der de scorer signifikant dårligere enn Oslo og Bergen. scorer signifikant mer positivt enn alle de andre regionene på påstanden om prioritering av hensyn til miljø. Bergensregionen scorer signifikant mer negativt enn alle de andre på påstanden om regionen har et godt klima. For påstanden om attraktivt kulturliv scorer ingen regioner signifikant bedre eller dårligere enn de andre.

11 Del Assosiasjoner Respondentene ble spurt om de har negative eller positive assosiasjoner når de hører navnet til de ulike regionene, og hvilke næringer de forbinder med regionene. Tilsvarende spørsmål ble stilt i de tre foregående rundene av Omdømmebarometeret, noe som gjør det mulig å studere utviklingen over tid. 0 Fig. : Hvilken umiddelbar assosiasjon får du når du hører navnet ""? (n=09 1) Interne respondenter 01 og Svært negativ Negativ Verken eller Positiv Svært positiv 01 (n=09) 01 (n=1) Figur viser hvordan innbyggerne i ser på egen region. Tallene er ikke uventet svært positive, men vi ser også en forskyvning mot den positive delen av skalaen mellom de to målepunktene 01 og 01. Ser vi på gjennomsnittsverdiene er endringen signifikant positiv. 11

12 Fig. 8: Hvilken umiddelbar assosiasjon får du når du hører navnet ""? Eksterne respondenter Svært negativ Negativ Verken eller Positiv Svært positiv Figur 8 viser hvordan de eksterne respondentene for har besvart spørsmålet for målepunktene 009, 011, 01 og 01. De tre første målepunktene var en del av Omdømmebarometeret, mens 01 er tall fra undersøkelsen bestilt av. Som figuren viser ser vi en svakt negativ utvikling for de tre siste målepunktene. Utviklingen viser ikke en markant økning i negative eller svært negative assosiasjoner, men en nedgang i positive og svært positive assosiasjoner, i kombinasjon med at flere besvarer spørsmålet med det nøytrale verken eller. Ser vi på gjennomsnittsverdien er endringen mellom 01 og 01 signifikant negativ for. For de tre andre regionene ser vi ingen signifikant endring mellom de to målepunktene. En sammenligning mellom eksterne respondenters syn på regionene i 01-undersøkelsen isolert, viser at, Bergensregionen og Stavangerregionen scorer signifikant bedre enn Osloregionen. 1

13 Figur 9 viser hvilke næringer både interne og eksterne respondenter forbinder med i 01-undersøkelsen. Respondentene ble gitt mulighet til å krysse av for flere av alternativene. Fig. 9: Hvilken type næringsliv forbinder du først og fremst med? Eksterne og interne respondenter 01 Vet ikke/ingen spesielle Andre næringer Start ups/oppstartsbedrifter Teknologibedrifter Offenlige tjenester Bygg og anlegg Reiseliv og turisme Handelsvirksomhet Kunnskapsbedrifter Kraftproduksjon Kulturbasert næring Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Prosessindustri Olje- og gassrelatert industri Havbruk/oppdrett Bergverk Primærnæringer Skipsfart/rederi/maritime virksomheter Transport og logistikk Opplevelsesindustri Eksterne 01 (n=) Interne 01 (n=09) Både for de interne og eksterne respondentene er teknologibedrifter, kunnskapsbedrifter og informasjons- og kommunikasjonsteknologi de tre fremste næringene. Teknologibedrifter var ikke et alternativ i tidligere runder av omdømmebarometeret, men ble lagt til som alternativ i 01 etter oppdragsgivers eget ønske. Når vi ser resultatet i figur, kan det tyde på at dette var et svaralternativ som også burde vært med i Omdømmebarometeret særlig for. De to andre, kunnskapsbedrifter og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, ga også høyest score i 01, etterfulgt av handelsvirksomhet. Ser vi på de andre regionenes eksterne respondenter, har Osloregionen omtrent samme resultat som på kunnskapsbedrifter og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, mens de ligger langt under på teknologibedrifter. De to andre regionene ligger langt under på alle de tre alternativene. 1

14 Del Regionenes attraktivitet I undersøkelsen stilles det fire påstander som måler regionenes attraktivitet som reisemål, bosted, studiested og arbeidssted. I det videre vil vi presentere resultatene fra 01- undersøkelsen for de fire regionene, samt se på utviklingen over tid, begge deler for eksterne respondenter. To av påstandene ble ikke stilt i 009-versjonen av Omdømmebarometeret. I 01-figurene er helt uenig og uenig slått sammen til uenig, og helt enig og enig er slått sammen til enig, mens tallene i figurene som viser utvikling over tid, er en sammenslåing av verdiene helt enig og enig. Den videre presentasjonen vil vise at for tre av fire påstander er nedgangen fra 011 til 01, og fra 01 til 01, for alle regioner, relativt stor og i de fleste tilfeller også signifikant. Oslos nedgang er betydelig flatere enn for de tre andre regionene. For regionen som reisemål er det kun som viser en signifikant nedgang fra 01 til 01. For de andre påstandene er nedgangene signifikante, med unntak av Osloregionen som studiested og Bergensregionen som bosted. Denne type systematisk nedgang trenger ikke være et tegn på svekket omdømme for den enkelte region. Selv om undersøkelsen ikke kan kontrollere for den type utslag, er det mulig også å tolke resultatene på en annen måte enn et svekket omdømme. I motsetning til for et reisemål, innebærer bosted, studiested og arbeidssted ofte at man flytter til et annet sted enn man bor per i dag og endrer sitt daglige virke. Den markante nedgangen for alle regionene kan tenkes å skyldes en generell nedgang i viljen til å endre det man har i dag. I så måte kan det være knyttet opp til eksempelvis arbeids- og boligmarkedet. Med utgangspunkt i dette datamaterialet blir det kun spekulasjoner, men det er viktig å peke på muligheten for at et så gjennomgående mønster, kan skyldes andre faktorer enn et svekket omdømme som region. I det videre presenterer og kommenterer vi resultatene for den enkelte påstand. 1

15 .1 Attraktivitet som reisemål Fig. : Regionen er et `int reisemål (n=99 ) Eksterne respondenter 01 Bergensregionen 88 Osloregionen 1 Stavangerregionen % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Uenig Verken eller Enig Vet ikke Som figur viser scorer alle regionene høyt fra eksterne respondenter på påstanden om regionen er et fint reisemål. Sammenligner vi gjennomsnittsverdiene til de fire regionene, scorer, Bergensregionen og Stavangerregionen signifikant bedre enn Osloregionen. Fig. 11: Regionen er et fint reisemål Eksterne respondenter (helt enig / enig) Stavangerregionen Osloregionen Bergensregionen I figur ser vi at utviklingen over tid viser en gradvis og svak nedgang for alle regioner fra 011 til 01. Ser vi på gjennomsnittsverdien er nedgangen mellom 01 og 01 signifikant for, men ikke for de tre andre regionene. 1

16 . Attraktivitet som bosted Fig. 1: Jeg kan tenke meg å bo i regionen (n=99 ) Eksterne respondenter 01 Bergensregionen 0 Osloregionen 1 Stavangerregionen % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Uenig Verken eller Enig Vet ikke I figur 1 ser vi at resultatene for alle regioner har tyngden på negativ side for påstanden om respondenten kan tenke seg å bo i regionen. Sammenligner vi gjennomsnittsverdiene til de fire regionene, scorer og Bergensregionen signifikant bedre enn Osloregionen og Stavangerregionen. 80 Fig. 1: Jeg kan tenke meg å bo i regionen Eksterne respondenter (helt enig /enig) Stavangerregionen Osloregionen Bergensregionen I figur 1 ser vi at utviklingen fra 011 og frem til 01 viser en markant nedgang for alle regioner, unntatt Osloregionen, der nedgangen er betydelig mindre. Mellom 01 og 01 er nedgangen signifikant for alle regioner unntatt Bergensregionen. 1

17 . Attraktivitet som studiested Fig. 1: Jeg kan tenke meg å studere i regionen (n=99 ) Eksterne respondenter 01 Bergensregionen 1 Osloregionen 0 11 Stavangerregionen % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Uenig Verken eller Enig Vet ikke I likhet med påstanden om regionen som bosted, så scorer og Bergensregionen signifikant bedre enn de to andre regionene, om vi ser på gjennomsnittsverdiene for påstanden om studiested. Sammenlignet med påstanden om bosted, så er færre uenig i påstanden om studiested, men som figur 1 viser, så skyldes det først og fremst en økning i kategorien vet ikke. 80 Fig. 1: Jeg kan tenke meg å studere i regionen Eksterne respondenter (helt enig / enig) Stavangerregionen Osloregionen Bergensregionen Figur 1 viser at også for påstanden om studiested, så ser vi en markant nedgang mellom de tre målepunktene 011, 01 og 01. Sammenligner vi med forrige påstand om bosted, ser vi at nedgangen for tre av regionene er noe mindre for studiested, mens den for Osloregionen er noe høyere. 1

18 . Attraktivitet som arbeidssted Fig. 1: Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen (n=99 ) Eksterne respondenter 01 Bergensregionen 9 9 Osloregionen 1 1 Stavangerregionen % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Uenig Verken eller Enig Vet ikke Påstanden om respondentene kan tenke seg å arbeide i de ulike regionene, viser det samme bildet som for de andre påstandene. og Bergensregionen får det mest positive resultatet, men i dette tilfellet viser gjennomsnittsverdiene at det kun er som scorer signifikant bedre enn Osloregionen og Stavangerregionen. 80 Fig. 1: Jeg kan tenke meg å arbeide i regionen Eksterne respondenter (helt enig / enig) Stavangerregionen Osloregionen Bergensregionen Påstanden om respondenten kan tenke seg å arbeide i regionen viser om lag det samme bildet som for de andre påstandene, med nedgangen for Osloregionen som mindre enn for de tre andre. For denne påstanden er nedgangen mellom 01 og 01 signifikant for alle fire regioner. 18

19 Del Regionenes omdømme I det følgende vil vi presentere resultatene fra påstander som måler regionenes omdømme innenfor ulike temaer. I motsetning til påstandene i del, der alle regioner viste til dels betydelig nedgang mellom de siste målepunktene, viser omdømmepåstandene et annet bilde, der variasjonene mellom regionene er større, og der vi også ser en rekke positive endringer fra 01 til 01. De grafiske fremstillingene viser resultatene for både interne og eksterne respondenter for i både 01- og 01-undersøkelsen, og presenteres tematisk. Figurene kommenteres ikke direkte. I teksten under figurene kommenteres først og fremst signifikante endringer fra 01 til 01, basert på gjennomsnittsverdiene, for både og de andre regionene. En sammenligning mellom regionene i 01-undersøkelsen er presentert tidligere i rapporten. Påstanden Det er enkelt å starte opp egen bedrift i ( )regionen, ble første gang stilt i 01 og har derfor ikke noe tidligere målepunkt å sammenligne med. I figurene er i svært liten grad og i liten grad slått sammen til i liten grad, mens i svært stor grad og i stor grad er slått sammen til i stor grad. 19

20 .1 : Næringsliv og arbeidsmarked Fig. 18: Interne 01: Næringsliv og arbeidsmarked Næringslivet i er gode Dl å omsdlle seg har et nyskapende næringsliv Det ligger godt Dl repe for næringsutvikling i Det er lep å finne jobb Dl begge når et par flyper Dl har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Fig. 19: Interne 01: Næringsliv og arbeidsmarked Næringslivet i er gode Dl å omsdlle seg har et nyskapende næringsliv Det er enkelt å starte opp egen bedriw i Det ligger godt Dl repe for næringsutvikling i Det er lep å finne jobb Dl begge når et par flyper Dl har mange interesante jobber for folk med høyere utdanning % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Signifikante endringer fra 01 til 01: For s interne respondenter ser vi et tilnærmet uendret bilde fra 01 til 01, for påstandene knyttet til næringsliv og arbeidsmarked. Den eneste signifikante endringen mellom de to målepunktene er for påstanden om har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning. Endringen er positiv. For de tre andre regionene er resultatene for de interne respondentene langt mer negativt. De har alle en signifikant nedgang på alle påstander, med unntak av påstanden om interessante jobber for folk med høyere utdanning (for Osloregionen) og påstanden om næringslivet er gode til å omstille seg (for Bergensregionen). 0

21 Fig. 0: Eksterne 01: Næringsliv og arbeidsmarked Næringslivet i er gode Dl å omsdlle seg har et nyskapende næringsliv 1 0 Det ligger godt Dl repe for næringsutvikling i 1 1 Det er lep å finne jobb Dl begge når et par flyper Dl 1 har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning 1 0 % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Fig. 1: Eksterne 01: Næringsliv og arbeidsmarked Næringslivet i er gode Dl å omsdlle seg har et nyskapende næringsliv Det er enkelt å starte opp egen bedriw i Det ligger godt Dl repe for næringsutvikling i Det er lep å finne jobb Dl begge når et par flyper Dl har mange interessante jobber for folk med høyere utdanning % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Signifikante endringer fra 01 til 01: For de eksterne respondentene ser vi en negativ utvikling fra 01 til 01 for alle regioner, også inkludert, i motsetning til hva vi så hos de interne respondentene. For Stavangerregionen og Osloregionen er nedgangen signifikant for alle påstander under temaet. For er det ingen endring mellom 01 og 01 for påstanden om næringslivet i regionen er gode til å omstille seg. 1

22 . : Utdanning og forskning Fig. : Interne 01: Utdanning og forskning Høyskoler/universitet har stor betydning for I samarbeider høyskoler/ universitet godt med næringslivet Studenter preger på en posidv måte er et bra sted å ta høyere utdanning har gode forskningsmiljøer % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Fig. : Interne 01: Utdanning og forskning Høyskoler/universitet har stor betydning for 1 90 I samarbeider høyskoler/ univeristet godt med næringslivet 1 Studenter preger på en posidv måte 8 er et bra sted å ta høyere utdanning 1 9 har gode forskningsmiljøer % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Signifikante endringer fra 01 til 01: For s interne respondenter ser vi små eller ingen endringer mellom 01 og 01 for påstandene om utdanning og forskning. For de tre andre regionene vises én eller flere signifikante negative endringer mellom de to målepunktene.

23 Fig. : Eksterne 01: Utdanning og forskning Høyskoler/universitet har stor betydning for I samarbeider høyskoler/ universitet godt med næringslivet 0 8 Studenter preger på en posidv måte er et bra sted å ta høyere utdanning har gode forskningsmiljøer % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Fig. : Eksterne 01: Utdanning og forskning Høyskoler/universitet har stor betydning for 0 89 I samarbeider høyskoler/ univeristet godt med næringslivet 1 8 Studenter preger på en posidv måte 1 8 er et bra sted å ta høyere utdanning 1 90 har gode forskningsmiljøer % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Signifikante endringer fra 01 til 01: For de eksterne respondentene er nedgangen signifikant for alle påstander for Stavangerregionen, mens Bergensregionen ikke viser noen signifikante endringer mellom de to målepunktene. For er endringene små, men den er signifikant negativ for påstanden om høyskoler/universitets samarbeid med næringslivet.

24 . : Samferdsel Fig. : Interne 01: Samferdsel Det er lagt godt Dl repe for gående og syklende i 1 1 har et godt kollekdvtrafikkdlbud 1 Det er gode transpornorbindelser mellom og utlandet Det er gode transpornorbindelser mellom og andre deler av landet 1 1 Det er god veistandard i 0 % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Fig. : Interne 01: Samferdsel Det er lagt godt Dl repe for gående og syklende i 0 har et godt kollekdvtrafikkdlbud 1 1 Det er gode transpornorbindelser mellom og utlandet Det er gode transpornorbindelser mellom og andre deler av landet 11 0 Det er god veistandard i 1 0 % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Signifikante endringer fra 01 til 01: For de interne respondentene til ser vi en positiv utvikling fra 01 til 01, der alle endringene er signifikante, med unntak for påstanden om et godt kollektivtilbud. Ingen av regionene viser signifikante negative endringer. For alle regionene svarer de interne respondentene at de er mer fornøyd med veistandarden og tilrettelegging for gående og syklende i egen region nå enn de var i 01. For Stavangerregionen gjelder dette også for påstanden om et godt kollektivtrafikktilbud.

25 Fig. 8: Eksterne 01: Samferdsel Det er lagt godt Dl repe for gående og syklende i 8 9 har et godt kollekdvtrafikkdlbud 8 Det er gode transpornorbindelser mellom og utlandet Det er gode transpornorbindelser mellom og andre deler av landet Det er god veistandard i % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Fig. 9: Eksterne 01: Samferdsel Det er lagt godt Dl repe for gående og syklende i 0 har et godt kollekdvtrafikkdlbud Det er gode transpornorbindelser mellom og utlandet Det er gode transpornorbindelser mellom og andre deler av landet Det er god veistandard i % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Signifikante endringer fra 01 til 01: For eksterne respondenter er det færre signifikante endringer mellom de to målepunktene enn det er for de interne. har en positiv signifikant endring for påstandene om veistandard og tilrettelegging for gående og syklende. Osloregionen har en positiv signifikant endring for påstanden om tilrettelegging for gående og syklende, mens Stavangerregionen har en negativ signifikant endring for påstanden om transportforbindelser mellom regionen og utlandet.

26 . : Levekår Fig. 0: Interne 01: Levekår er internasjonalt orientert Det er lite kriminalitet i har et godt tjenestedlbud Dl sine innbyggere er preget av åpenhet og toleranse er posidvt preget av ulike kulturer og etniske grupper Det er trygt å bo i er et godt sted å vokse opp for barn og unge I får en mye for pengene i boligmarkedet % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Fig. 1: Interne 01: Levekår er internasjonalt orientert 1 8 Det er lite kriminalitet i har et godt tjenestedlbud Dl sine innbyggere er preget av åpenhet og toleranse er posidvt preget av ulike kulturer og etniske grupper Det er trygt å bo i er et godt sted å vokse opp for barn og unge I får en mye for pengene i boligmarkedet % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Signifikante endringer fra 01 til 01: For de interne respondentene til og Osloregionen ser vi en positiv utvikling fra 01 til 01, der alle endringene er signifikante, med unntak for påstanden om regionens tjenestetilbud til sine innbyggere. Bergensregionen og Stavangerregionen har begge en positiv signifikant endring for påstandene om boligmarkedet, kriminalitet og trygt å bo.

27 Fig. : Eksterne 01: Levekår er internasjonalt orientert 1 Det er lite kriminalitet i har et godt tjenestedlbud Dl sine innbyggere er preget av åpenhet og toleranse er posidvt preget av ulike kulturer og etniske grupper Det er trygt å bo i er et godt sted å vokse opp for barn og unge I får en mye for pengene i boligmarkedet % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Fig. : Eksterne 01: Levekår er internasjonalt orientert Det er lite kriminalitet i har et godt tjenestedlbud Dl sine innbyggere er preget av åpenhet og toleranse er posidvt preget av ulike kulturer og etniske grupper Det er trygt å bo i er et godt sted å vokse opp for barn og unge I får en mye for pengene i boligmarkedet % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % 0 8 Signifikante endringer fra 01 til 01: Også for de eksterne respondentene er det og Osloregionen som kommer best ut dersom vi studerer endringen mellom de to målepunktene. viser en positiv signifikant endring for påstandene om boligmarkedet, ulike kulturer og etniske grupper, og internasjonal orientering. Osloregionen viser en positiv signifikant endring for alle påstander, unntatt for den om tjenestetilbudet til innbyggerne.

28 . : Miljø og fritid Fig. : Interne 01: Miljø og fridd har et godt klima 1 9 I prioriteres hensyn Dl miljø høyt 1 9 Vakker natur er et sterkt fortrinn for I er det muligheter for et variert uteliv Det ligger godt Dl repe for en akdv fridd i 8 har et aprakdvt kulturdlbud 19 0 % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Fig. : Interne 01: Miljø og fridd har et godt klima 19 I prioriteres hensyn Dl miljø høyt 8 0 Vakker natur er et sterkt fortrinn for I er det muligheter for et variert uteliv Det ligger godt Dl repe for en akdv fridd i 88 har et aprakdvt kulturdlbud % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Signifikante endringer fra 01 til 01: For levekår og fritid viser de interne respondentene for og Osloregionen en rekke positive signifikante endringer mellom de to målepunktene. viser ingen signifikant endring på påstanden om å prioritere hensynet til miljø høyt, mens Osloregionens egne innbyggere viser en stor positiv endring mellom fra 01 til 01. Underlagstallene viser at mens 1 % av de interne respondentene for Osloregionen svarte i svært stor grad eller i stor grad i 01, er tilsvarende tall for 01 økt til %. Også Bergensregionen og Stavangerregionen har en positiv signifikant endring for denne påstanden, mens begge har en negativ signifikant endring for påstanden om variert uteliv. 8

29 Fig. : Eksterne 01: Miljø og fridd har et godt klima 9 1 I prioriteres hensyn Dl miljø høyt 9 0 Vakker natur er et sterkt fortrinn for I er det muligheter for et variert uteliv Det ligger godt Dl repe for en akdv fridd i har et aprakdvt kulturdlbud % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Fig. : Eksterne 01: Miljø og fridd har et godt klima I prioriteres hensyn Dl miljø høyt 0 Vakker natur er et sterkt fortrinn for I er det muligheter for et variert uteliv Det ligger godt Dl repe for en akdv fridd i har et aprakdvt kulturdlbud % 0 % 0 % 0 % 80 % 0 % Signifikante endringer fra 01 til 01: For de eksterne respondentene er det færre signifikante endringer enn det er for de interne. Osloregionen og viser en positiv signifikant endring for påstanden om prioritering av hensyn til miljø. Også for de eksterne viser særlig Osloregionen en markant økning mellom de to målepunktene for denne påstanden. Den samme regionen har en negativ signifikant endring på påstandene om variert uteliv og attraktivt kulturtilbud. Det samme har Stavangerregionen. 9