Hamarregionens interkommunale PPT

Transkript

1 Hamarregionens interkommunale PPT Årsmelding 2010 flayoutincell1fhidden0flayoutincell1 Hamar kommune - Løten kommune - Stange kommune - Hedmark fylkeskommune

2 Innholdsfortegnelse Oppdrag og styringssignaler.... Hva er PPT?... Hva er HIPPT?... Lokale styringssignaler for HIPPT.... Bredt perspektiv i individsaker.... Bredt perspektiv i systemarbeidet.... Evaluering av HIPPT.... Drift av HIPPT Personell.... Sykefravær og jobbnærvær.... Økonomi.... Internkontroll og kvalitetssikring.... Rapportering på virksomhetsplanen.... Videregående opplæring.... Økt læringsutbytte ØLU.... Spesialpedagogiske nettverk.... "Språkutvikling, kartlegging og tiltak. Hva med to-språklig utvikling?"... PALS... LP modellen på Ajer og Solvang skoler.... LP modellen i barnehagen.... Tverrfaglige samarbeidsmøter i kommunene.... Statistikk knyttet til henviste barn og elever.... Hovedtall.... Antall henvisninger fordelt på alder og kommune.... Tall fra kommunene, grunnskole.... Henvisingsgrunn, nyhenviste saker til HIPPT.... Vanskespekter i aktive saker, definert av HIPPT.... Antall sakkyndige vurderinger skrevet av HIPPT fordelt på aldersgrupper og kommuner.... Hvilke typer sakkyndig vurdering som er skrevet av HIPPT.... 2

3 Årsmelding HIPPT 2010 Oppdrag og styringssignaler. Hva er PPT? PP-tjenesten er en lovpålagt kommunal tjeneste som reguleres av opplæringslova 5-6. PPT har to lovpålagte oppgaver: 1. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling rettet mot opplæringen til elever med særlige behov. I tillegg arbeider HIPPT med tilsvrende oppgaver i førskolesektoren. 2. PPT skal skrive sakkyndig vurdering der Opplæringsloven krever det. Vårt sakkyndighetsarbeid er knyttet opp mot vurdering av opplæringstilbud for førskolebarn og skoleelever, vurdering av framskutt og utsatt skolestart, inntak til videregående opplæring og opplæringstilbud i voksenopplæring. St.meld. nr.23 ( ) beskrev forventningene til PPT på denne måten; Departementet ser PP-tenesta som sjølve ryggrada i det spesialpedagogiske hjelpesystemet Det er venta at PP-tenesta skal være den viktigaste instansen barnehagane, skulen, den kommunale vaksenopplæringa og lærebedriftene kan vende seg til når dei treng hjelp. I St.meld. nr. 16 ( ) la Kunnskapsdepartementet fram omfattende dokumentasjon på sosiale skjevheter i vårt utdanningssystem, og pekte på tidlig innsats og gjennomgående forbedringer av kvalitet i utdanningssystemet som hovedgrep for å sikre at innbyggere i alle lag av samfunnet skal ha like muligheter til utdanning. Forbedringen av kvaliteten i utdanningssystemet er en viktig oppgave for PP-tjenesten, noe som også poengteres i den samme st.meldingen: PP-tjenesten bør bidra til å heve kvaliteten på den ordinære opplæringen gjennom systemrettet arbeid mot skolene. Hva er HIPPT? Hamarregionens interkommunale PPT (HIPPT) er PPT for Hedmark fylkeskommune, Hamar, Løten og Stange kommuner. HIPPT ble vedtatt i fylkesråd og kommunestyrer november - desember 2007, og har vært i drift siden august HIPPT yter dermed pp-tjenester for alle aldersgrupper i våre tre kommuner, samt elever fra andre kommuner som går på videregående skoler i vår region. HIPPT er organisatorisk plassert i Hamar kommune, avdeling for Barn og familie. I samarbeidsavtalen som partene har inngått er det satt ned et fagråd som har rådgivende funksjon til driften av HIPPT. Alle partene er representert i fagrådet. Sammensetningen har i 2010 vært Anne Jacobsen fra Hamar, Vera Bergersen fra Løten, Liv Ingrid Vasaasen fra Stange, Sigurd Hjelle fra Hedmark fylkeskommune og Wenche Tegdal fra de ansatte. Sigrid Høyvik fra Barn og familie i Hamar kommune leder fagrådet, og leder av HIPPT Lars Arild Myhr er sekretær. Samarbeidsavtalen gir følgende beskrivelse av fagrådets mandat: Fagrådet ledes av vertskommunen og er bindeledd for informasjon mellom ledelsen i vertskommune og samarbeidskommunene. Fagrådet er et organ for drøfting av alle spørsmål av faglig, prinsipiell og budsjettmessig karakter. Lokale styringssignaler for HIPPT. Det er viktig at HIPPTs virksomhet blir sett i sammenheng med barnehagenes og 3

4 skolenes helhetlige virksomhet. Selv om Opplæringsloven presiserer at PPT skal ha fokus på elever som har særskilte vansker, må PPT ha blikket mot det helhetlige pedagogiske tilbudet som gis. Peder Haug lanserte i 2006 begrepsparet smalt perspektiv og bredt perspektiv knyttet til forståelsen av tilpasset opplæring. Fagrådet har formidlet at HIPPT skal legge et bredt perspektiv på tilpasset opplæring til grunn for vår virksomhet. Peder Haug viser til at mange pedagoger har en forståelse av begrepet tilpasset opplæring som innebærer individualiserte tilpasninger, og dette omtaler han som det smale perspektivet. Det brede perspektivet på tilpasset opplæring innebærer en vektlegging av betydningen av de kollektive tiltakene i klasserommet. Peder Haug argumenterer for at pedagoger først og fremst bør basere sin tilrettelegging på det brede perspektivet av tilpasset opplæring. Individuell tilrettelegging kan da skje innenfor disse rammene. Faktorer i skolen som skolekultur, klasseledelse, relasjoner og didaktiske ferdigheter har svært stor betydning for elevenes læringsutbytte. Disse faktorene bør derfor være sentrale i analyse og tiltaksutvikling i arbeidet med henviste elever. Noen elever har funksjonshemminger eller lærevansker som tilsier at skole og PPT også må gjennomføre tiltak som utredning, intensiverte tiltak og spesialundervisning. Peder Haug fokuserer i hovedsak på skolen som arena fordi han tar utgangspunkt i begrepet tilpasset opplæring. HIPPT legger til grunn at det er stor overføringsverdi til barnehagenes og HIPPT sitt arbeide i førskolesektoren. Når skoler og barnehager sender henvisning til HIPPT dreier dette seg i hovedsak om enkeltbrukere som henvises på grunn av ulike typer problemer. Mekanismene knyttet til sakkyndig vurdering fører lett til at problemanalyse og tiltaksutforming tar utgangspunkt i at brukerens vansker er knyttet til individuelle faktorer. Dette ser vi for eksempel ved at det er stor etterspørsel etter ulike typer tester som skal fange opp nevrologiske eller strategibaserte årsaker til brukerens vansker. Videre er retten til spesialundervisning knyttet opp til enkeltbrukere, og problemer blir derfor definert med utgangspunkt i enkeltbrukere. Med bakgrunn i disse mekanismene har PPTs rolle i samspillet med barnehage og skole i stor grad har vært å arbeide ut fra det smale perspektivet med fokus på enkeltbrukere og deres behov for individuelle tilpasninger. HIPPTs fagråd har uttalt at HIPPT skal basere sin virksomhet på det brede perspektivet av tilpasset opplæring. Dette betyr at vi i all virksomhet, både i forhold til enkeltbrukere og i virksomhet som ikke er knyttet til enkeltbrukere, skal ta utgangspunkt i et bredt perspektiv. Vi vil utdype vår fortolkning 4

5 Årsmelding HIPPT 2010 av dette i de to følgende avsnittene. Bredt perspektiv i individsaker. Peder Haugs definisjon av det brede perspektiv er sterkt knyttet til det man i samfunnsvitenskapelig tradisjon omtaler som systemperspektiv. Det er nyttig å henvise til det teoretiske grunnlaget for LP-modellen for å utdype bruken av perspektiver i vårt arbeid. LP-modellen (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse) er utviklet av Thomas Nordahl og er en modell for skoleutvikling. LP-modellen anvender en velkjent problemløsningsmodell som benevnes analysemodellen. I analysemodellen skal alle faser i problemløsningen belyses med tre likeverdige perspektiver: Aktørperspektiv innebærer at man prøver å fange opp hvordan de som er involvert i problemet opplever den aktuelle situasjonen. Det er særlig viktig at de voksne anstrenger seg for å forstå hvordan barn og unge opplever situasjonen og hvilke mål de har med sine handlinger. Individperspektivet innebærer at man i arbeidet med analyse og tiltaksutvikling sørger for tilstrekkelig kunnskap om faktorer som er knyttet til brukerens forutsetninger for læring. Dette vil være viktig kunnskap når man skal utvikle strategier. Kontekstperspektivet innebærer at man trekker inn omgivelsene rundt brukeren i forståelsen av et problem. Pedagogenes praksis er den klart viktigste faktor i dette perspektivet både når det gjelder analyse og tiltaksutvikling. Kvaliteten på undervisning når det gjelder klasseledelse, relasjonsbygging og didaktiske valg må vurderes når man opplever problemer knyttet til opplæringen. Videre vil skolekultur og klassemiljø være viktige faktorer i konteksten. Samlet viser denne framstillingen at systemperspektivet først og fremst er en holdning til hvordan man skal forstå og pedagogisk praksis, og i mindre grad en konkret styring på hvilke virkemidler man skal ta i bruk. Systemperspektivet kan anvendes både i all pedagogisk praksis, så vel i spesialundervisning som i klasseledelse. Bredt perspektiv i systemarbeidet. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling, for lettlesthetens skyld kaller vi dette for PPTs systemarbeid. Det er samtidig viktig å presisere at det verken er lett eller ønskelig å trekke et klart skille mellom individsaker og systemsaker. Når vi likevel snakker om systemsaker i HIPPT kan dette forstås som det arbeidet vi gjør med å heve kompetansen i barnehager og skoler uten at dette konkret tar utgangspunkt i en henvist bruker hos HIPPT. Opplæringsloven presiserer at PPT i vårt systemarbeid skal ha fokus på elever med særskilte behov. Det er altså ikke gitt signaler om at PPT skal jobbe med alle områder av skolens virksomhet. 5

6 Vårt fagråd har presisert at vi skal ta utgangspunkt i det brede perspektivet av tilpasset opplæring når vi skal utforme vår virksomhet. Fagrådet ønsker også at HIPPT skal jobbe etter den generelle målsettingen om tidlig intervensjon. Vi tolker denne bestillingen slik at HIPPT skal jobbe systemrettet i forhold til faktorer i skolen som i stor grad påvirker læringsutbytte for elever med særskilte behov. Vi tolker også bestillingen fra fagråd og Opplæringsloven at vi ikke skal avgrense HIPPTs virksomhet til kun å gjelde barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp / elever som har behov for spesialundervisning. En slik avgrensning ville vært uforenlig med målet om tidlig intervensjon. HIPPT har sammen med fagrådet valgt å ta utgangspunkt i et læringsbegrep som inkluderer både sosial og faglig læring når vi har valgt ut fagområder og aktiviteter. Stikkord for fagområder er språkferdigheter, leseferdigheter, læringsstrategier og sosial mestring. Stikkord for valg av aktiviteter er nettverk, kontaktmøter med skolene og forelesninger. Stikkord for valg av metoder er Økt læringsutbytte, PALS og LP-modellen. Mer om dette lenger inn i årsmeldingen. Evaluering av HIPPT. Fagrådet og rådmannen i Hamar har vedtatt at det skal gjennomføres en evaluering av HIPPT. Første ledd var gjennomføring av spørreundersøkelse om kvalitet i PPT. Denne ble gjennomført i desember 2010 med våre skoler og barnehager som respondenter. Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med pp-tjenestene i Elverum, Nord- Østerdal og Ringsaker. Hovedfunn fra denne undersøkelsen er: Samlet for alle tjenestene var videregående skole det området som var mest fornøyd med PPT. Totalvurdering på kvalitet i HIPPT ligger på nivå med gjennomsnittet for de fire tjenestene som gjennomførte undersøkelsen. (4,6 på skala fra 1-6). De tre kommunene har relativt lik samlet skåre (fra 4,4 til 4,7). Våre samarbeidspartnere har tillit til HIPPT (4,8). Våre samarbeidspartnere opplever at rådgivere i HIPPT bruker hverandre når det er behov for utfyllende kompetanse (4,8). Kvaliteten på kommunikasjon med HIPPT er personavhengig (3,7). Tjenestene fra HIPPT blir vurdert til å ha god effekt i forhold til elever med særlige behov, og mindre effekt for hele elevgruppen. Det er mange kommentarer i åpne felt på at lange ventelister er et problem. Arbeidet med evaluering fortsetter i 2011 og vil bli sluttført på vårsemesteret

7 Årsmelding HIPPT 2010 Drift av HIPPT Personell. Skoleåret 2009/2010 var bemanningen i HIPPT 18,8 årsverk, hvorav 1,4 lederstilling, 1,4 merkantil og 16 rådgiverstillinger. HIPPT har en intern organisering hvor rådgiverne er inndelt i team basert på aldersgrupper: Førskoleteam, Grunnskoleteam og Vigovopp team (videregående og voksenopplæring). Vi hadde en oppsigelse av fast stilling i 2010, og gjorde en fast tilsetting. Det var gledelig å registrere at søkermassen på våre stillinger var god. Vi har hatt to vikarer i 2010 på grunn av langtidssykmeldinger og prosjektressurs på 50% Sykefravær og jobbnærvær. Forenklet statistikk på sykefravær i HIPPT for 2009 og 2010: Egenmeldt fravær 1,88% 1,53% Sykmelding 9,8% 3,64% Samlet sykefravær 11,68% 5,17 Statistikken viser en stor nedgang i sykefravær fra 2009 til En del av denne nedgangen skyldes at HIPPT i 2009 hadde flere medarbeidere som var ute i langvarig sykefravær grunnet medisinske inngrep. I medarbeidersamtaler kommer det fram at mange opplever at arbeidet i HIPPT er svært spennende med også krevende i forhold til at jobben krever stor bevissthet på rolleforståelse og rolleavklaringer med våre samarbeidspartnere. Dette henger i stor grad sammen med at man som rådgiver i PPT skal være både sakkyndig, veileder og kompetanseutvikler for barnehagene og skolene. Ofte skal en rådgiver fylle disse forskjellige rollene knyttet til for eksempel samme skole. Det er ikke dokumentert at sistnevnte problemstilling fører til sykefravær, men leder tolker ut av medarbeidersamtaler at styrking av rolleforståelse og bedre rammer for rolleavklaring med samarbeidspartnere er tiltak som både fremmer effektivitet og som forebygger sykefravær. HIPPT gjennomfører i 2011 en kompetanseheving i Kommunikasjons- og forandringsarbeid (Kommunikologi) som et forebyggende tiltak for personalet og som et tiltak for kvalitetsheving på våre tjenester. Trivselsfremmende tiltak som sosiale sammenkomster både i og utenfor arbeidstid har vært viktig. Selv om det er det faglige arbeidet som er den viktigste faktoren i vår gruppeidentitet er det også viktig å bli kjent med nye kolleger på flere måter. I valg av lokaler for HIPPT ble det lagt stor vekt på dette ved at vi fant lokaler som har sosiale soner som innbyr til faglige og ufaglige treffpunkter. Vi har også en trivselskomite som legger opp til hyggelige sammenkomster. 7

8 Økonomi. Budsjettet for HIPPT var i ,1 millioner og regnskapet viser et overforbruk på 0,37 million. Overforbruket er ikke et reelt overforbruk, men skyldes feil i budsjettoppsettet. Overforbruket er foreløpig dekket inn med fond og vil bli justert i ved første kvartal Internkontroll og kvalitetssikring. Det er foreløpig ikke etablert et system for internkontroll og kvalitetssikring i HIPPT. Etablering av et slikt system er lagt inn i virksomhetsplanen for Barn og familie i Hamar kommune skal implementere dette i alle fagenheter i systemet EQS. HIPPT har interne rutiner allerede som skal legges inn i EQS, særlig knyttet til fagprogrammet HK-data. 8

9 Årsmelding HIPPT 2010 Rapportering på virksomhetsplanen. Videregående opplæring. HIPPT er en gjennomgående pp-tjeneste for både grunnskole, videregående skole og voksenopplæring. Dette gir fordeler ved at vi følger elevene i overgangene mellom skoleslag og at vi kan bidra med kunnskap om videregående opplæring i rådgivningsprosesser på ungdomsskolen. HIPPT har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med overgangen mellom ungdomsskolene og de videregående skolene. Vi mener dette er et viktig arbeid for å forvalte lovverket på en riktig måte og for å styrke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Vi har arbeidet både på systemnivå med informasjon til skolene og på individnivå hvor vi har vært rådgivere og sakkyndige i forhold til rettigheter i Opplæringsloven. HIPPT samarbeider også med inntakskontoret i Hedmark fylkeskommune både i forberedelser av inntaket og i inntaksmøter. Etter føringer fra Utdanningsdirektoratet og Hedmark fylkeskommune har HIPPT strammet inn tolkningen av rett til inntak på særskilt prioritert utdanningsprogram. Innstrammingen er gjort av alle pp-tjenestene i fylket. HIPPT har faste kontaktdager med alle de videregående skolene i vår region. Hyppigheten varierer med størrelse på skolene. Hamar Katedralskole har vært prioritert fra vår side, og vi har sammen med skolen arbeidet for å få på plass et godt system for samarbeid og god flyt i saksgang på individnivå. På Storhamar videregående skole har vi faste samarbeidsmøter en gang i halvåret hvor ledelsen både fra skolen og HIPPT er med. Dette har bidratt til å løfte systemperspektivet på samarbeidet, og HIPPT ønsker å videreføre denne praksisen også på andre videregående skoler. HIPPT samarbeidet med Ringsaker PPT om elever som bor i Ringsaker og er elev på våre videregående skoler, og vice versa. Fordelen med dette er at de videregående skolene kan forholde seg til en pp-tjeneste. Økt læringsutbytte ØLU. ØLU er et samarbeidsprosjekt mellom Bredtvet kompetansesenter, HIPPT og skoleeierne i alle våre kommuner. I Hamar er prosjektet ferdig og drives nå som ØLU nettverk mellom skolene. PPT deltar i dette nettverket. I 2010 har det vært avsatt en halv stilling til arbeid med ØLU i Stange/Løten. Denne ressursen er fordelt på tre personer. Dette for å ikke gjøre det sårbart og for å spre kompetanse internt i HIPPT. Det ble tidlig bestemt at ressursen skulle brukes på observasjon / veiledning / implementering av lesekurs på den enkelte skole. Alle skolene i Løten/Stange fikk tilbudet. På de skolene som meldte seg har PPT deltatt i lesekurs, gitt veiledning, samt gjennomført nettverksgrupper. PPT har fått mange positive tilbakemeldinger på arbeidsformen. Arbeidsformen har også for oss vært lærerik og hensiktsmessig. PP-tjenesten har fått veiledning fra Vigdis Refsahl i forkant og underveis i prosessen. PP-tjenesten ser at det er stor forskjell på den enkelte skole på hvor langt man har 9

10 kommet i prosessen med implementering av lesekurs. En avgjørende faktor i forhold til dette er bl.a., slik vi ser det, hvorvidt skoleleder er involvert/engasjert i implementeringsfasen. PPT har utfordret prosjekteier/skoleeier på veien videre. Spesialpedagogiske nettverk. PPT har i Stange og Hamar kommuner deltatt på spesialpedagogisk nettverk. Spes.ped. nettverket består av alle spes.ped. koordinatorene ved grunnskolene. PPT har en sentral rolle i disse nettverkene da dette er et viktig fora for informasjonsutveksling, utvikling av felles forståelse og utarbeiding av felles rutiner i samarbeidet mellom PPT og skolene. HIPPT bidrar også med kompetanseheving inn i nettverket. "Språkutvikling, kartlegging og tiltak. Hva med to-språklig utvikling?" HIPPT/førskole-teamet mottar i stor grad henvisninger som omhandler barn med forsinket språkutvikling/språkvansker, ofte kombinert med problemer knyttet opp til atferd/samspillsvansker. Dette henger ofte sammen. I tillegg har vi registrert mange henvisninger vedr. minoritetsspråklige barn. På bakgrunn av dette har førskole-teamet utviklet et kurs som omhandler nettopp nevnte problemstillinger, altså "Språkutvikling, kartlegging og tiltak. Hva med tospråklig utvikling?" Vi har i hovedsak gitt dette tilbudet til barnehager som har henviste barn/klienter og til barnehager som har bedt om hjelp til kartlegging og veiledning knyttet opp til disse aktuelle temaene. Vi har da på bakgrunn av personalets behov/ønske om å heve sin kompetanse på området gjennomført kurset som en innføring temaene til hele personalet i barnehagen. I tillegg har vi tilbudt veiledning til pedagoger/styrere knyttet opp til ulike problemstillinger de måtte møte i sitt arbeid med disse barna i barnehagen. Dette etter avtale med de enkelte barnehagene. PALS PALS står for positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling. PALS er et program som sammen med PMTO (Parent Management Training-Oregon modellen) utgjør en helhetlig innsats for å styrke barns sosiale kompetanse, forebygge og avhjelpe atferdsproblemer. PALS-opplæring skjer i regi av Atferdssenteret. PALS har et multiteoretisk fundament som bygger på sosial interaksjons læringsteori, forskningsbaserte strategier for å forebygge eskalerende konflikter i læringsmiljøet og forståelse av læringsmiljøets kontekstuelle forhold. Jønsrud og Ådalsbruk skole i Løten er PALS skoler som deltar som forskningsskoler i PALS-prosjektet på landsbasis. Som en del av PALS har hver skole et PALS-team som består av rektor, lærere, foreldrerepresentant og ansatt på SFO. På disse teamene blir elever med alvorlig problematferd drøftet for å finne gode tiltak for å redusere problematferden. PPT er deltager i PALS-team når skolen ønsker dette. LP modellen på Ajer og Solvang skoler. LP-modellen er en strategi for systematisk utviklings- og endringsarbeid i skolen. Høgskolen i Hedmark har evaluert LP-modellen og modellen er anbefalt av Utdanningsdirektoratet. HIPPT har sammen med Solvang barneskole og Ajer ungdomsskole skrevet kontrakt med University College i Nord-Jylland om samarbeid i implementering av LP-modellen. Høgskolen i Hedmark er også en aktør i dette samarbeidet. I LP-modellen samarbeider alle lærerne på skolen i lærergrupper etter spesielle prinsipp. Med utgangspunkt i egne utfordringer, reflekterer lærerne over egen praksis og utvikler tiltak basert på analyse og ny kunnskap. PPTs rolle i LP-modellen er som veiledere. Hver lærergruppe ute på skolene har tilknyttet en veileder i PPT som veileder i lærergruppemøtene to ganger i semesteret. Det er 9 rådgivere fra HIPPT involvert i dette arbeidet. 10

11 Årsmelding HIPPT 2010 LP modellen i barnehagen. Med bakgrunn LP-modellen for skoler har HIPPT videreutviklet et kursprogram om LPmodellen i barnehagene. Dette arbeidet er gjort av rådgiver Truls Dahl i HIPPT. Formålet med kurset er å øke kompetansen i barnehagene på forebygging og håndtering av problematferd. Det ble gjennomført en kursrekke med 6 samlinger i barnehageåret 09/10. Tilbudet ble gitt til barnehagene i alle tre kommunene, og kurset var for pedagoger. Vi har hatt to grupper på åtte pedagoger i hver, det er deltagere fra alle tre kommunene og fra både private og kommunale barnehager. Det er satt av tid mellom samlingene til arbeid med LP-modellen i barnehagene. På hver gruppe har vi valgt et felles case, så veisøker har fått mye hjelp på sin sak, men også større forpliktelser til arbeid mellom samlingene. På siste samling har vi bedt kursdeltakerne om å evaluere kurset; både faglig og organisatorisk; med tanke på antall samlinger, tidspunkt på året, lengden på kurset, nytteverdi, og alternative kursmåter. Det blir spennende med denne evalueringen, for det vil si oss noe om dette er noe vi skal satse videre på. Det har vært spennende arbeid og gruppene har vært entusiastiske og motiverte. Det er planlagt ny kursrekke våren Tverrfaglige samarbeidsmøter i kommunene. HIPPT deltar i faste tverrfaglige samarbeidsmøter i alle kommunene, dette inkluderer også møter med de videregående skolene. Det er noen ulikheter i organisering mellom kommunene. I Hamar deltar HIPPT i tre tverrfaglige team som har hver sin aldersgruppe som målgruppe. I disse møtene har skoler og barnehager anledning til å melde inn saker. I Løten og Stange er det tverrfaglige møter på hver skole. Deltagerne på de tverrfaglige møtene er relativt lik på tvers av kommunene. Det er HIPPT, barnevern, helsestasjon, forebyggende team (Hamar) samt at enheter som BUP og Politiet deltar i noen av disse møtene. Formålet med møtene kan generelt sies å være å bidra til at barn og unge får gode oppvekstvilkår og å gi barn og unge hjelp så tidlig som mulig i samsvar med behov. 11

12 Statistikk knyttet til henviste barn og elever. Statistikken er hentet fra HIPPTs eget fagsystem hvis ikke annen kilde er oppgitt. All statistikk er knyttet til skoleår. Hovedtall. Det har totalt vært 1576 aktive enkeltsaker i HIPPT dette skoleåret. Av disse er 561 jenter og 1015 gutter. Vi har fått 338 nye henvisninger i løpet av skoleåret. Av disse er 143 jenter og 195 gutter. Aktive saker Nye henvisninger Gjennomsnittlig ventetid i dager fra henvisning til oppstart i PPT Skoleår 08/09 09/10 08/09 09/10 08/09 09/10 Hamar førskole Løten førskole Stange førskole Hamar grunnskole Løten grunnskole Stange grunnskole Videregående Hamar vo Løten vo Stange vo Kommentar til tabellen. Det er generell økning i henviste saker og aktive saker fra forrige skoleår..kommentar om flere brukere i vgs enn i grunnskolen 12

13 Årsmelding HIPPT 2010 Kommentar til tabellen. Det er ventetid på mellom to og tre måneder for henviste brukere til HIPPT. Samlet saksbehandlingstid fra henvisning til sakkyndig vurdering er ferdig er lenger. I tallene ligger alle henviste brukere til HIPPT, også brukere hvor PPT ikke er bedt om sakkyndig vurdering. Tallene er derfor ikke valide for å synliggjøre saksbehandlingstid for sakkyndig vurdering. Slike tall vil bli tilgjengelig fra og med januar I spørreundersøkelsen i desember 2010 om opplevd kvalitet hos PPT får vi tilbakemeldinger fra barnehager og skoler på at lang ventetid hos PPT er en faktor som vurderes som tydelig negativ. Antall henvisninger fordelt på alder og kommune. Kommentar til tegning. Vi har valgt å slå sammen tallene for de to årene etter oppstart av HIPPT for å vise trenden over tid. Grafene viser hvilken aldersgruppe brukerne er i når de blir henvist til HIPPT. Tendensen i tallene er at hovedtyngden av henvisningene kommer i trinn og i 8. trinn. 13

14 Tall fra kommunene, grunnskole. Antall elever i grunnskolen (Tall fra GSI og privatskolene) Aktive saker, prosent av alders-gruppen Elever med spesialundervisning i % (Tall fra SSB) Skoleår 08/09 09/10 08/09 09/ Hamar grunnskole ,6 % 11,6 % 4 4,5 Løten grunnskole ,0 % 16,8 % 10 7,6 Stange grunnskole ,3 % 16,3 % 8,57 9 Landet 7 7,6 Kommentarer til tabell: Et generelt trekk i grunnskolesektoren er at HIPPT har relativt flere elever henvist i Løten og Stange enn i Hamar. Dette gjenspeiles også i kommunenes statistikk på spesialundervisning. Det er en markant nedgang i elever med spesialundervisning i Løten kommune. 14

15 Årsmelding HIPPT 2010 Henvisingsgrunn, nyhenviste saker til HIPPT. Vanskespekter i aktive saker, definert av HIPPT. Flere vansker kan være registrert på en sak. Kommentar til henvisningsgrunn og vanskespekter: Det er ikke samsvar mellom kategoriene i tabellene henvisningsgrunn og vanskespekter. På henvisningsskjema til HIPPT er det angitt færre kategorier for henvisningsgrunn enn hva våre rådgivere etter hvert konkluderer på under kategorien vanskespekter. Vi har gått bort fra å rapportere på Hovedvanske slik det er blitt gjort før. Dette begrunnes i at svært mange av brukerne har sammensatte vansker, og at begrepet hovedvanske derfor blir lite presist. Det er ikke betydelige forskjeller på tvers av kommunene eller på tvers av aldersgrupper, inkludert videregående opplæring. 15

16 Antall sakkyndige vurderinger skrevet av HIPPT fordelt på aldersgrupper og kommuner. Kommentar: Vi har valgt å slå sammen tallene for de to årene etter oppstart av HIPPT for å vise trenden over tid. Grafene viser hvilken aldersgruppe brukerne er i når HIPPT skriver sakkyndig vurdering. Tendensen i tallene er at hovedtyngden av de sakkyndige vurderingene skrives når elevene er i mellomtrinnet og i ungdomstrinnet, inkludert overgangen til videregående opplæring. Kurvene følger i stor grad samme mønster som for henvisningene til HIPPT. Sett i forhold til prinsippet om tidlig intervensjon er det grunn til å stille spørsmål om en større andel av henvisningene og de sakkyndige vurderingene burde skje tidligere i barnas utvikling. Samtidig må en ta med i betraktningen at barnehagene og skolene gjennomfører mange målrettede forebyggingstiltak på indikasjoner hos barn uten at dette er synliggjort i denne figuren. Den markerte økningen i sakkyndige vurderinger ved mellomtrinnet blir av mange forstått som en effekt av et økt fokus på måloppnåelse ifht kompetansemålene i læreplanen når elevene kommer på mellomtrinnet. Kommunene i HIPPT-regionen følger her samme trend som landet for øvrig når det gjelder hvordan behovet for spesialundervisning utvikler seg med aldersgrupper. Det er viktig å merke seg at mange sakkyndige vurderinger gjelder for flere skoleår. Det er derfor ikke samsvar mellom antall sakkyndige vurderinger skrevet av HIPPT og antall enkeltvedtak i kommunene. 16

17 Årsmelding HIPPT 2010 Hvilke typer sakkyndig vurdering som er skrevet av HIPPT. Kommentar: HIPPT har skrevet færre sakkyndige vurderinger skoleåret 09/10 sammenlignet med skoleåret 08/09. Denne utviklingen skjer til tross for at antallet henvisninger har økt. Det er flere faktorer som fører til denne utviklingen. Nedgangen knyttet til 5-7 og 5-1 for grunnskolen indikerer at en mindre andel av henviste barn og elever blir vurdert til å ha behov for tilrettelegging som krever sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. En annen faktor er at HIPPT i stadig større grad skriver sakkyndig vurdering som gjelder for flere år. Nedgangen knyttet til 5.1 i videregående opplæring skyldes omlegging av forvaltningen knyttet til enkeltvedtak som ble gjort dette skoleåret. Denne endringen er gjort som konsekvens av ny veileder fra Utdanningsdirektoratet. Dette innebærer at hovedtyngden av arbeidet med sakkyndig vurdering er flyttet fra vårsemesteret til høstsemesteret. En annen konsekvens av ny veileder om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning fra Utdanningsdirektoratet er at arbeidet med sakkyndig vurdering er mer omfattende og mer tidkrevende. Vi bruker altså mer tid på hver vurdering. Dette skyldes formkrav til hele forvaltningsprosessen og til dokumentene, og fører til økt ressursbruk både for skolene og PPT. Dette er en utvikling som HIPPT er svært uenig i fordi det er svært tvilsomt om økt ressursbruk på forvaltningsoppgavene fører til økt læringsutbytte for elevene. 17