Statens vegvesen. 2. Statens vegvesen Heidi Sandsmark, prosjektleder for rv. 4 Kjul-Oppland grense, orienterte kort om planprosessen.

Transkript

1 Statens vegvesen. Referat Dato: Tid: Referent: Åsne Fyhri/ Heidi Sandsmark Saksbehandler/innvalgsnr: Heidi Sandsmark Vår dato: Vår referanse: HEIDSA Åpent møte Nittedal Forslag til planprogram for rv. 4 Kjul-Oppland grense Møte nr: 2 Sted: Møteleder: Nittedal rådhus, kommunestyresalen Gunnar Prøis Til stede: Ca. 60 Forfall: Kopi til: I henhold til liste fra møtet 1. Nittedal kommune Gunnar Prøis, leder av planavdelingen, ønsket velkommen og orienterte om agenda for kvelden. De som ønsket skrev seg på liste for å motta møtereferat. 2. Statens vegvesen Heidi Sandsmark, prosjektleder for rv. 4 Kjul-Oppland grense, orienterte kort om planprosessen. Ut fra innspill og en åpen prosess, ikke-prissatte og prissatte tema er det foretatt en siling (utvelgelse) og utarbeidet et forslag til hvilke alternative korridorer som skal og ikke skal utredes videre (planprogram). Konsulent og underkonsulenter har kartlagt og analysert ikke-prissatte og prissatte tema. De ikke- prissatte tema er omtalt i Verdi- og sårbarhetsanalysen. De prissatte tema: tranportanalyse, kostnadsberegning og effektberegning (nytte-kostnader for samfunnet) er omtalt i Silingsrapporten. Planprogrammet ligger til gjennomsyn på Nittedal rådhus, servicetorget og kan lastes ned fra prosjektets nettside. Også Verdi- og sårbarhetsanalysen og Silingsrapporten finnes på nettstedet Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Brøtergata 1 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 2000 LILLESTRØM Regnskap Postboks 1010 Skurva Båtsfjordveien Lillehammer Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2 Forslag til planprogram beskriver hvordan Statens vegvesen foreslår å gjennomføre det forestående planarbeidet. Det erdegjør for hvilke problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte, hvilke korridorer som skal utredes og hva som skal utredes videre.neste fase i planprosessen vil være å utarbeide kommunedelplan og konsekvensutredning. Linjene i de ulike alternativ er ikke traseer, men kan betraktes som "arbeidsverktøy" for å komme fram til alternative korridorer. Framtidig trase avklares i den videre planprosessen og vil befinne seg i en av de foreslåtte korridorene. Etterfølgende kommunedelplanforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram. Arbeidet vil bli gjennomført i samarbeid med Nittedal kommune som planmyndighet. Videre planarbeid (kommunedelplan konsekvensutredning og reguleringsplan) skal avklare trasé, standard og kryssplasseringer for framtidig rv. 4 med tilhørende lokalvegsystem på strekningen/deler av strekningen fra Kjul til Oppland grense. Gjennomføring av videre planprosess og tiltaket vil være avhengig av offentlige bevilgninger og prioriteringer. Forslag til planprogram ligger ute fra 14. april til 20. juni. Frist for levering av høringsuttalelser er 20. juni. Dere kan ta kontakt i hele høringsperioden med: SvRø: Heidi Sandsmark, e-post heidi.sandsmark@vegvesen.no, tlf Nittedal kommune: Gunnar Prøis, e-post gunnar.prois@nittedal.kommune.no, tlf Statens vegvesen ønsker innspill, også på alternativ som ikke er foreslått videre utredet i planprogrammet. 3. Presentasjon av forslag til planprogram Lars Hjermstad fra Multiconsult presenterte forslag til planprogram for rv.4 Kjul-Oppland grense. Planprogrammet er en videreføring av felles mål- og planforutsetninger fra Innholdet i programmet bygger på verdi- og sårbarhetsanalysen og Silingsrapporten. Gjennom verdi og sårbarhetsanalysen ble ulike fagtema verdisatt. Ut i fra dette pekte det seg ut følgende hovedkonflikter: Tettsteder Nitelva Dyrket mark Marka Hot spots (Rotnes-Haug, Hakadal kirke, Hakadal verk, Nitelvas meandrer sør for Sagdammen) Senterutvikling Mo Trafikkmodellen omfatter hele Oslo og Akershus og viser vekst på ca % i et 20-års perspektiv. Lokal- og gjennomgangstrafikken fanges opp av trafikkmodellen, men den fanger ikke opp de korte reisene innen sonene. Trafikkvekst og prognoser viser i hovedtrekk at rv. 4 er hovedpulsåre gjennom Nittedal, hvor trafikken halveres gradvis fra Kjul til Oppland grense. Trafkken er mest anstrengt inn mot Oslo. Fellesnevner for alle alternativer er at de bør ha kryss sør for Rotnes, sør for Åneby og nord for Døli.

3 3 Det er relativt små forskjeller mellom alternativene; - Vest-alternativet kan ha kryss nord for Rotnes. Dette vil kunne redusere trafikken i Stasjonveien med 2000 ÅDT. - Øst-alternativet fører til ÅDT på dagens rv. 4 gjennom Mo-Rotnes, mens vest reduserer dette til ÅDT med kryss nord. 3 alternativer Vestalternativet Midtalternativet Østalternativet Utbedringsalternativet Nullalternativet (sammenligningsalternativ ved ikke å gjøre noe). Silingen av alternativene er basert på prissatte ikke prissatte konsekvenser, og har munnet ut i en skravert korridor, som viser hvor veien bør gå i dagen og hvor den bør gå i tunnel. Samfunnsøkonomisk nytte summerer alle virkninger 25 år fram i tid og gir en verdi ut. Etter Statens vegvesens metodikk er det ikke lønnsomt å bygge ut ny rv. 4, dvs. at innsparinger i kjøretid og lavere ulykkeskostnader ikke oppveier investerings- og vedlikeholdskostnader, samt negative ikke-prissatte konsekvenser. Det er ikke uvanlig at denne type prosjekter kommer ut som ulønnsomme. Det kan likevel være riktig å bygge parsellen, eller deler av den ut fra andre samfunnsmessige mål og for å skape en helhetlig standard på hele rv.4. Lav lønnsomhet høye investeringskostnader og lave samferdselsbudsjett gjør det fornuftig å dele i etapper. Dette har medført at ytterliggående etapper er silt ut slik at det er tre naturlige etapper: Etappe 1 : Kjul - Strøm/Åneby sør Etappe 2 : Strøm/Åneby sør - Døli Etappe 3 : Døli Stryken 4. Planprogram og den videre prosessen Planprogrammet stiller krav til hvilke alternativer som skal utredes og hva som skal vektlegges under de ulike tema. Det velges ikke løsning nå, men vi velger bort alternativer nå. Alternativ som siles ut nå kan ikke komme igjen uten ny behandling av planprogram. Ressursene bør brukes på beslutningsrelevante forhold. Det er kommunen som skal fastsette planprogrammet og det innebærer at de kan føye til eller fjerne alternativer, endre kravet til omfang og legge til temaer. Utredningene må likevel tilfredsstille krav i lovverket og krav fra myndigheter med innsigelseskompetanse for å få en vedtatt plan. Kommunestyret skal ta stilling til om videre planlegging skal deles med tanke på etapper. Etter høringsperioden vil de innkomne uttalelsene behandles. Deretter vil planprogrammet vedtas av Nittedal kommunestyre (antagelig høsten 2008). Videre er det foreslått å utarbeide en kommundelplan for Kjul-Strøm/Åneby sør. Ved utarbeidelse av kommunedelplanen er det viktig at kommunens langsiktige planer for utvikling av Mo-Rotnes ses i sammenheng med ny rv. 4. Det vil bli bedt om at høringsinstansene tar stilling til østlige eller Hakadal-vest alternativer for å være forberedt på at disse kan bli fremmet i behandlingen. Rv. 4 gjennom Nittedal er ikke prioritert i Nasjonal transportplan og det er derfor usikkert om Statens vegvesen kan prioritere planmidler til dette prosjektet. Oppstart av den videre planlegging med konsekvensutredning og kommunedelplan er pr. i dag usikkert. Strekningen nord for Åneby ligger lenger ut i tid og det vil være rimelig å holde igjen videre planprosess

4 4 her. Uten endringer i Oslopakke 3 snakker vi om ny veg forbi Rotnes tidligst i Spørsmål fra salen Ved oppstart av planarbeidet ble det sagt at prosjektet kunne være aktuelt for NTP Dette er ikke lenger mulig fordi Samferdselsdepartementet har endret kravene i NTP (nasjonal transportplan). Et prosjekt må i dag ha en godkjent kommunedelplan for å kunne komme med i NTP. Fristen for å komme med i neste NTP periode ( ) var en godkjent kommunedelplan i desember Ved oppstart av prosjektet var kravet kun at planarbeidet var startet opp. Rv. 4 vil eventuelt kunne være aktuell for neste periode ( ), hvis denne strekningen skulle bli prioritert. 2. SVV (Statens vegvesen) ønsker å fortsette med det videre planarbeidet i forlengelsen av en politisk godkjenning av planprogrammet. Dette vil være avhengig av bevilgninger til planlegging i SVV. Det er i dag ikke bevilget penger til videre planlegging av rv. 4 gjennom Nittedal. Det er også fortsatt usikkert hva som ligger inne i Oslopakke 3 av midler til planlegging/bygging av rv 4 i Nittedal. Opprinnelig lå vegprosjektet inne med kr. 300 millioner i forslaget til Oslopakke 3. Planprogrammet ligger nå på høring og det er viktig at alle som har synspunkter og kommentarer sender disse inn. Dette er den viktigste fasen hvor de forskjellige partene/aktørene i Nittedal kan påvirke innholdet i planprogrammet og hva som skal utredes videre. Det er viktig å huske på at linje ikke er valgt, men at det opereres med korridorer, der framtidig trase i den videre planlegging vil plasseres innenfor en av korridorene som velges. I forhold til plassering av tunnelinnslag er disse kun veiledende og skal utredes nærmere i den videre planprosessen. Fortsatt er vi i en fase hvor det kun er snakk om korridorer, og dette gjør det vanskelig nå å diskutere spesifikk tunnelplassering og nøyaktige tunnelinnslag. Det viktig å fokusere på beslutningsrelevante forhold i planlegginge av ny rv. 4 gjennom Nittedal. Det er utfordringer i forhold til korridor i sør og kombinasjon med arealdisponeringene rundt Rotnes. Ved å undersøke mange alternativ i en tidlig fase er det mulig å luke ut de alternativene som ikke er aktuelle, og dermed spare mye tid og kostnader i den påfølgende planlegging. Jo færr alternativer som blir tatt med videre, jo større frihet har kommunen i sin arealdisponering og den videre planprosessen blir realtivt sett mindre ressurskrevende. SVV må i samarbeid med kommunen se på de høringsuttalelsene som kommer inn og gjøre vurderinger ut i fra dette. Formannskapet har gått inn for å utarbeide en kommundelplan for sentrumsutvikling i Rotnes-området. Byggegrenser langs stamvei er restriktive, men det er mulig å legge opp til en fleksibilitet i forhold til kommunens arealutvikling og det kan vurderes dispensasjoner fra byggegrense. Vegloven fastsetter at det skal være byggegrenser langs offentlig veg. Dersom byggegrense ikke er fastsatt i reguleringsplan fremstår byggegrensen av veglovens paragraf 29. Kommunen kan gi dispensasjon fra byggegrense i områder med reguleringsplan. I uregulerte områder er det Statens vegvesen som kan gi dispensasjoner. Drift- og vedlikehold er med på alle deler av planprosessen. Regionsreformen betyr at de fleste riksvegene overtas av fylket, men det er også gitt signaler om at vi vil få et utvidet stamvegnett. Dermed vil fortsatt en del av riksvegene eies av staten. Planarbeidet og en god prosess er godt i gang, og det vil være gunstig å fortsette det videre planarbeidet. Rv. 4 gjennom Nittedal er verken nevnt eller prioritert i forslag til NTP for 2010-

5 5 19 og det kan være viktig også å presse på politisk for å få penger til videre planprosess. Øst-alternativene er foreslått silt ut. Dagens politikk er at jordvernet skal styrkes og det vil komme innsigelser mot øst-alternativene. Vi er nødt til å tas hensyn til dette i planprosessen. Det vil i senere planfaser bli aktuelt å utrede traseer og ikke bare korridorer. Den skravuren som nå ligger på kartet er ikke juridisk bindene, det blir den ikke før det er vedtatt en kommunedelplan. I det videre planarbeidet vil man i neste fase (kommundelplan) forhåpentligvis ende opp med en korridor. Det er først på reguleringsplannivå at det vil utredes en trasé. Kommunestyret skal ta stilling til om videre planprosess skal deles med tanke på etappeutbygging. Ved et eventuelt tunnelpåhugg nedenfor Tumyrhaugen vil veien ligge dypt i terrenget og skjæringene i seg selv vil bidra til reduksjon av støy. Utredning av støyproblematikken blir en viktig del av det det videre planarbeidet.