Språk og inkludering. Glimt fra et flerspråklig klasserom Tone Evensen. Oslo

Transkript

1 Språk og inkludering Glimt fra et flerspråklig klasserom Tone Evensen Oslo

2

3 Dagens program. Hva vil det si å være minoritetsspråklig elev Språk og kunnskapsutvikling. Hva og hvordan Skape rom for muntlig samhandling Samarbeidslæring som verktøy for klasseledelse og relasjonsbygging Fra hverdagsspråk til fagspråk i alle fag Praktiske undervisningstips. (Eksempler fra arbeid med bl.a Brødrene Løvehjerte ogskylappjenta)

4 Intervju personen ved siden av deg. 3 minutter Hva heter du? Hva ønsker du å få ut av dette kurset? Hva liker du best ved jobben din? Bli kjent Fortell til de andre på gruppa hva du har lært om sidemannen. 1 minutt. En tilfeldig valgt person forteller i plenum om alle på sin gruppe.

5 Barn, unge og voksne med et annet morsmål enn norsk og samisk. Ulike språk Ulik skolebakgrunn Ulike erfaringer Kan ikke språket Kjenner ikke skolesystemet Har med seg traumer Kjenner ikke kultur Forstår ikke reglene

6 Eller elever... Med en unik språkkompetanse Som er "streetsmarte" Med høy kulturkompetanse som kan være brobyggere Med erfaringer som vi kan lære av Med drømmer og håp Som er frisør, skredder, teppelager, bygningsarbeider, mekaniker, sveiser

7 M Mangfold, Mestring, Mål, Motivasjon MAGI A G I Anerkjenne elevenes bakgrunn, språk og erfaringer som en ressurs Gjenkjennelse og glede. Når elevene kan ta med alle sine språklige og kulturelle erfaringer inn i klasserommet får de større muligheter til å lykkes. Identitetsbekreftelse, inkludering 978cb0/0ec666fa07a8

8 utgå fra elevenes egne erfaringer utfordre elevene i meningsfulle sammenhenger ha tydelige mål for aktiviteten metakognisjon elevaktivitet muntlig samhandling. For å utvikle språk og kunnskap må vi ta utgangspunkt i Vygotskys teorier

9 Vygotsky Kagan Fohlin Gibbons Cummins Dewilde Sjangerpedagogikk Translanguaging Samarbeidslæring

10 Sjangerpedagogikk er en måte å undervise i ulike teksttyper på. Sjangerpedagogikken ble utviklet blant annet av den australske andrespråksforskeren Pauline Gibbons. Sjanger pedagogikk Enkelt uttrykt er sjangerpedagogikk en måte å undervise eksplisitt for å gi elevene tilgang til skolespråket og å skape en forståelse for hvordan ulike tekster er bygget opp. Arbeidsmåtene gagner alle elever, fokuserer på alle språklige ferdigheter og støtter elevene fra hverdagsspråk til skolespråk både i tale og skrift.

11 Sirkelmodellen er sentral i sjangerpedagogikken, fordi den beskriver fasene som brukes i tekstarbeidet. Sirkelmodellen kan symboliseres på ulike måter, men har alltid fire faser Skriv felles tekst Modellering Dekonstruksjon av tekst Sjangertrekk og tekstbinding Skriv egen tekst utprøving Førforståelse og begreper Bygge opp kunnskap om emne

12 kombinere språk- og fagopplæring i alle fag sette tydelige mål, ikke senke kravene, gi kognitivt krevende oppgaver gi rom for elevenes morsmål i undervisningen Språkutviklende arbeidsmåter handler om å: bruke elevenes forkunnskaper og sette undervisningen i sammenheng med det eleven allerede kan/vet legge til rette for varierte og planlagte muntlige aktiviteter slik at alle elever får delta i faglige samtaler legge til rette for varierte lese- og skriveoppgaver gi elevene språklig og faglig støtte på et tilpasset nivå

13 Samarbeids læring Når elevene samarbeider og drar nytte av hverandres kunnskaper øker læringsutbytte og man får et godt sosialt miljø. Kooperativ læring eller samarbeidslæring vektlegger elevene som læringsressurser for hverandre. Støtte som gjør elevene i stand til å klare kognitivt utfordrende oppgaver. Gjennom at læreren strukturer arbeidet i lærepar og grupper trenes elevene i demokratiske prosesser. Samarbeidslæring er inkluderende og elevene trener sosiale ferdigheter.

14 Undervisningen er strukturert I samarbeid mellom elevene Ulikheter er en styrke og elevene opplever økt grad av inkludering Elevene arbeider en del av dagen I heterogene par eller læringsgrupper på 3-5 elever Elevene får trening I gi støtte, oppmuntringen og ta ansvar for sin egen og hverandres læring.

15

16 For å sikre inkludering og mulighet for utvikling bør vi kombinere samarbeidslæring og sjangerpedagigkk med translanguaging. Translanguaging innebærer at læreren bevisst anvender elevenes flerspråklighet som ressurs I undervisningen. Slik utvikles elevenes språk, kunnskaper og identitet. Alle språk i klasserommet er likeverdige. Translanguaging Bruk morsmål som støtte og planlegg grupper utfra elevenes språklige ferdigheter.

17 Hvis vi jobber med disse tre vet vi at det blir språk-, kunnskap- og identitetsutviklende.

18

19 Planlegging for læring Læreplan Språkmål Samarbeidsmål Elevenes ressurser lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål lese, reflektere over og samtale om egne og andres tekster skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer presentere egne tolkninger av personer og handlinger i relevant skjønnlitteratur beherske ulike strategier for å lære nye ord og begreper

20 Det skal ikke være en tilfeldighet om elevene når målet. Det skal være et målrettet og bevisst arbeid som fører fram til målene.

21 Elevene må forstå hva som skal læres Undervisningen må starte der eleven befinner seg og koble ny kunnskap til det eleven allerede kan Elevene må være aktive i prosessen Tilbakemeldinger til elevene må være slik at de viser hvordan eleven kan forbedre seg

22 Det viktigste i planleggingen er å tenke igjennom: Hvordan skaper jeg god læring for alle elevene i klasserommet? Underviser jeg i alt som vurderes? Forstår alle elevene hva som skal læres?

23 Snakk sammen Hva kan jeg gjøre for å finne ut hva elevene mine har av forkunnskaper og språklige forutsetninger? Hvordan kan jeg legge opp undervisningen slik at den tar utgangspunkt i elevenes forkunnskaper?

24 Elevenes ressurser Språk Erfaringer Interesser Fortellinger fra hjemlandet Musikk Yrke

25 Mestring, mål og motivasjon Hvorfor bruke skjønnlitteratur Fortelling er en vesentlig del av den menneskelige erfaring, den gjør det mulig for oss å forstå vår verden, kommunisere med andre, og uttrykke oss.

26 Mestring, mål og motivasjon Bøker, gjerne billedbøker, kan gi elevene et fortrinn. Fortelling er en vesentlig del av den menneskelige erfaring, den gjør det mulig for oss å forstå vår verden, kommunisere med andre, og uttrykke oss.

27 Anerkjennelse og mangfold Ved å bruke eventyr fra flere land og tekster på flere språk vil alle elevene oppleve mestring og anerkjennelse.

28 Gjenkjennelse og glede Undersøkelser blant flerspråklige barn har vist at man kan ha stort intellektuelt og følelsesmessig utbytte av tekster på et språk man ikke behersker fullt ut. samspill mellom leselyst og det å lese tekster som utfordrer leseren. Lesing setter i gang prosesser som er med på å forme leseren til å bli et nysgjerrig og vitebegjærlig menneske» (hioa.no).

29 Gjenkjennelse og identitetsbekreftelse Fortellinger engasjerer og skaper mulighet for identifikasjon og innlevelse. Fortellingsmønsteret kan gi gjenkjenning, og en kan bygge forståelsen på fortellingene en kjenner fra før.

30 Språk og samarbeid Språket i bøker er som oftest godt og variert, med ord og utrykk fra ulike miljø. Fortellinger har som regel også en begynnelse, en midtdel og en slutt, og er ofte kronologiske og tidsorganiserte. Elevene lærer både ord og sruktur gjennom å lytte, gjenfortelle og skrive selv.

31 Å formidle uten skriftspråk Hvordan kan nyankomne elever få aktivert kunnskapene sine i ulike opplæringssituasjoner?

32 Mitt magiske skrin Elevens egne fortellinger

33

34

35 Runde rundt bordet - bildefortelling En av elevene starter med å velge et bilde og sier en setning for å starte fortellingen. Sender bilde videre til neste person som fortsetter historien. Når det er naturlig kan siste mann sette et punktum. Prøv å holde det gående så lenge som mulig.

36 Tema Førforståelse Lese og fortelle Ord og begreper Bildestøtte Sjanger

37

38

39 Arbeid med ordforråd Lese å flere språk Quizlet Mine ord og dine ord Spør, spør, bytt løpediktat

40 Spør, spør, bytt Sorter og gjenfortell i par Mine ord og dine ord Hodene sammen Parlesing og tilbakemelding Runde rundt bordet

41

42

43

44 En annen øvelse kan være en ferdig fortelling, nedskrevet på post it lapper, som elevene må forsøke å sette sammen til en sammenhengende historie ved hjelp av malen.

45 Å skrive sammen Eksempeltekster Sekretær Møtes på midten Gi tilbakemelding til andre

46

47

48

49

50 Skylappjenta vs Rødhette Iram Haqs kortfilm Skylappjenta (2009) berører ulike tema som elevene er opptatt av, og både bildeboka og filmen innbyr til refleksjon rundt mange etiske spørsmål.

51 Gjenfortelling på morsmål Brødrene Grimm? Man har funnet versjoner av den samme fortellingen flere steder i verden, der ulike narrative elementer er blitt erstattet slik at de passer inn i de individuelle kulturelle rammene i de forskjellige landområdene: Førforståelse I den kinesiske versjonen av eventyret er ulven byttet ut med en tiger, og i Østerrike og Italia med et troll. I middelalderens Frankrike er det en varulv som var motstanderen i eventyret. I den iranske versjonen beskrives Rødhette som en gutt, siden det var utenkelig at en ung jente skulle være alene ute i skogen midt på natten. Rødhette heter forøvrig Leyla på arabisk. Det er alt i alt registrert hele 58 ulike versjoner av Rødhette og ulven, og man antar at eventyret er godt over tusen år gammelt.

52 Begreper Hva betyr det egentlig å ha skylapper? Hvor er uttrykket henta fra? Hvordan oppfører man seg når man har skylapper? Å ha hjerte i hånden å brenne alle broer Se på forsiden av boka. Hva tror dere den handler om?

53 Tema og budskap Peg C. Neuhauser hevder at fortellinger er effektive som pedagogiske verktøy fordi de er troverdige, lette å huske, og underholdende. Gjennom fortellinger og at man tar i bruk menneskelig erfaring, kan abstrakte konsepter eller ideer formidles på et forståelig hverdagsspråk. Etter at vi hadde sett filmen, fikk elevene samtale om hva de tenker er tema og budskap i denne fortellingen. Vi hadde først en klassesamtale der alle fikk mulighet til å si noe om sine tanker. I en slik klassesamtale får også elevene høre andres ideer og kan dermed øke sin egen forståelse. Denne samtalen var på et ganske enkelt og overordnet nivå, men allerede her kom det mange gode refleksjoner fra elevene. Dette bildet av Ukjent forfatter er lisensiert i henhold til CC BY-NC.

54 Gjenfortelling Gjennom å fortelle på morsmålet, vil elevene ofte feste seg ved andre og flere detaljer i fortellingen, fordi de har et større ordforråd på dette språket og at følelser ofte uttrykkes bedre på morsmålet. Gjenfortelling til bilder Fortell på overskrifter

55 Følelser og beskrivelser De får instruksjon om å velge seg et sted i fortellingen og stille seg utenfor bildet og beskrive alt «de ser». F.eks: Jeg ser mange trær, jeg ser ei jente med en hette, jeg ser taxi, inne i taxien er det mørkt, jeg ser blomster, bak jenta ser jeg. osv Når begge to har fått fortelle hva de ser, så går vi videre til neste oppgave, Nå skal de fortelle hvordan det lukter. Deretter kommer utfordringen i å føle som en av karakterene

56 Storyboard

57 Venndiagram Tilslutt sammenlignet vi Rødhette og Skylappjenta med et venndiagram

58

59

60 Brødrene Løvehjerte Et spennende leseprosjekt

61

62 Sortere påstander Er det sant/usant

63 Lese sammen Sortere tekstutdrag Arbeid med ordforråd Skriver personbeskrivelser

64

65 Til vi sees igjen Hva kan du ta med deg av det du har hørt i dag? Test ut minst en ny ting i løpet av de neste ukene