1) Talentbegrepet. Hva skal jeg snakke om?

Transkript

1 Talentbegrep, trenerroller og allsidighet versus tidlig spesialisering Vegvalg og konsekvenser i barneidretten Talentbegrep, allsidighet & spesialisering og motivasjonsklima Talentbegrep Yngvar Ommundsen, Norges idrettshøgskole & Universitetet i Agder Foredrag Sogndal 8. Mai 28 Allsidighet & tidlig spesialisering Motivasjonsklima Den grunnleggende trekanten Hva skal jeg snakke om? Idrettens spenningsfelt Den grunnleggende trekanten Hvordan bør b r vi tenke talent? Tidlig talentutvelgelse er det sås lurt? Må man spesialisere seg for å bli god? Uheldige effekter av tidlig spesialisering Hva er gevinsten med allsidighet? Trenerkommunikasjon - betydningen av et hensiktsmessig motivasjonsklima Konklusjoner 1) Talentbegrepet Idrettens spenningsfelt Allsidighet/mangfold Inklusjon Rekrutteringsfase Romslighet Læring, utvikle ferdigheter Alle barn er vinnere Medbestemmelse Deltagelse Konkurranser som middel Fokus påp hele barnet Tilpasning: Idretten til barnet Øyeblikket og opplevelse Spesialiserting Eksklusjon Frafall & prestasjon? p Effektivitet Bevise ferdigheter Sortering i god/mindre god Sterk voksenstyring Prestasjon sjon Konkurranser som mål m Fokus påp barnet som utøver & objekt Tilpasning: Barnet t til idretten Framtid og avkastning ng Allsidighet & tidlig spesialisering Motivasjonsklima Talentbegrep, allsidighet & spesialisering og motivasjonsklima Talentbegrep Den grunnleggende trekanten 1

2 To måter å tenke talent på 1. Snevert talentbegrep: Prestasjonsnivå i idrett påp et tidlig alderstrinn hvor god du er der og da Dette gir ofte liten pekepinn om ferdigheter og prestasjonsnivå senere (ulikheter i modning/ utviklingstakt (Martindale( m. fl., 25; Gagne, 2) Ferdighet/talent forstått tt statisk ( Giftedness/aptitude ) - som talent du har ( Lise er flink, mens Mona ikke er sås flink, og kan heller ikke bli det ) Ofte basert påp fysiske egenskaper og utvikling Talent som potensiale ( råmateriale )) og som produkt (ferdigheter)) (Gagne, 2, 23) Giftedness Potensiale, råmateriale i form av iboende disposisjoner, forutsetninger Intelektuelle Kreative Sosioemosjonelle Sensomotoriske Tilfeldighet Katalysatorer Intrapersonlige: Fysiske og mentale karakteristika: (temperament, fysisk og psykisk helse) Motivasjon, vilje, selvregulering Utviklingsprosess: uformell og formell læring & praktisering Milø: Fysisk og psykologisk miljø Personer: Foreldre, lærere, venner, trenere m.fl. Muligheter, tilbud m.m. Hendelser (møter, belønninger, uhell m.m.) Produkt Systematisk utviklede ferdigheter Prestasjoner To måter å tenke talent på 2. Utvidet talentbegrep: Talent definert som evne og mulighet til å utvikle potensiale henimot idrettsekspertise (inkluderer teknikk, fysiske egenskaper, interesse, motivasjon, sinnsats, mentale ferdigheter/ læringsstrategier, muligheter i miljøet) (Abbott & Collins, 24, Gagne, 2) Tidlig talentutvelgelse (snevert talentbegrep) og relativ alderseffekt: Selvoppfyllende profeti i favør r av Januarbarna Født tidlig på året: Fysiske fortrinn Blir sett av trenere og Foreldre ( Talent ) Ferdighet/talent forstått tt dynamisk - som talent du kan utvikle og som du har motivasjon og vilje til å utvikle! systematically developed skills (Både Lise og Mona kan utvikle sitt talent om de vil - hvem som blomstrer i en senere prestasjonsfase er ikke lett å forutsi! Ferdighetsutvikling øker Overrepresentert blant topputøvere senere Blir gitt bedre coaching, får økt oppmerksomhet Satt i prestasjonsgruppe Helsen m.fl Talentutviklingsstudier Bloom (1985) studerte verdens topp 25 i sine respektive idretter Mindre enn 1% av nåværende suksessrike utøvere (på undersøkelsestidspunktet) hadde et prestasjonsnivå i års alder av en slik kvalitet at det indikerte at de ville bli sås gode som de faktisk ble Tidlig talentutvelgelse (snevert talentbegrep) og relativ alderseffekt: Selvoppfyllende profeti i disfavør r av Desemberbarna Født sent på året: Fysiske ulemper / sen fysisk modning Blir ikke sett av trenere og Foreldre ( Talentløs ) Kun Michael Owen og Terry Venables representerte England på alle aldersbestemte landslag pluss A-landslag! Ferdighetsutvikling reduseres Blir gitt dårligere coaching, får mindre oppmerksomhet Satt i restgruppe (Martindale m.fl.,25) Underrepresentert blant topputøvere senere Dropouts Helsen m.fl. 1998, Wall & Cote, 27 2

3 Fødselsmåned blant 6-16 års gamle og års gamle belgiske fotballspillere i regulere barne- og ungdomsserier (seleksjons/sesongsyklus: 1ste Aug 31ste Juli) Flere frafallere blant års gamle født sent i sesongåret allerede ved 12-års alder år 6-1 år 2) Allsidighet versus tildlig spesialisering jul jun mai apr mar feb jan des nov okt sept aug (Helsen m.fl., 1998) Antallet spillere i års klassen tatt ut til kretslagssamling i fotball i en norsk fotballkrets i relasjon til tid født f påp året (Eriksen 28 upubl) Talentbegrep, allsidighet & spesialisering og motivasjonsklima Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan Antallet spillere tatt ut fordelt på fødselsmåned Allsidighet & tidlig spesialisering Motivasjonsklima Talentbegrep Den grunnleggende trekanten Konklusjoner tidlig talentidentifisering Ikke lurt å plukke ut talentgrupper basert påp prestasjoner/ferdighetsnivå i tidlig alder Vanskelig å forutsi hvem som blir god påp sikt basert påp tidlige prestasjoner og fysiske forutsetninger Bruk av snevert talentbegrep kan medføre stort tap av reelle talenter og svekke motivasjonen i det brede lag av idrettsaktive barn og unge Effekt: Talenteliminering snarere enn talentidentifisering, økt frafall og færre f fysisk aktive barn og unge Teorien om systematisk, aktivitetsspesifikk praktisering (deliberate( practice) For å nå høyt nivå innen musikk og andre ferdighetsfelt kreves lang tids systematisk, og vedvarende /øving: 1 års/1. timers regelen! (Ericsson, Krampe & Tesch-Romer Romer,, 1993) 1-års/1. timers regelen gjelder klart også for å nå et høyt h ferdighetsnivå i idrett (Helsen, Starkes & Hodges,, 1998) 3

4 1. kroners spørsm rsmålene er imidlertid: Hvordan fåf barn/unge til å trives, lære l best mulig, utvikle sine ferdigheter og fortsette med idrett? (Egenverdien) Hvordan fåf barn til å eventuelt øve og trene over lang tid (1 år) med sikte påp å utvikle seg til utøvere påp høyt nivå? (Den instrumentelle verdien)??? Faser Aktivitet Systematisk og strukturert Aktivitetsfaser: Fra fri lek til systematisk praktisering Bevisst Lek/lekbetont idrett Sanker/ Allsidighet 7-12 Sterkt betont (++) Ikke betont (-) Spesiali- sering Noe betont (+) Noe betont (+) Investering 16+ Ikke betont (-) Sterkt Betont (++) (Cote & Hay,, 22 i Cote,, Baker & Abernethy 1999) Typiske faser med sikte påp utvikling av allsidig motorikk og gode idrettslige prestasjoner Sanker/allsidighetsfasen (7-12 år) Begynnende spesialiseringsfase ( år) Investeringsfasen (16+) (Cote,, Baker & Abernethy 1999) Fra fri lek til systematisk (Cote Dimensjon Mål Perspektiv Oppfølging Korrigering Fri lek Glede Prosess Ingen Ingen Bevisst lek- betont idrett Deliberate play Glede & mestre Prosess & Eksperi- mentering Ubetydelig Ingen umiddelbar Cote & Hay,, 22 i Cote,, Baker & Abernethy 1999) Organisert, målrettet Forbedre ferdighet Resultat & Utvikling Betydelig Delvis Systematisk og spesifikk Deliberate practice Forbedre ferdighet & prestere Resultat & Prestasjon Nøye/ systematisk Umiddelbar Fra fri lek til systematisk praktisering Fri lek Bevisst, tilrettelagt lek/ spill/idrett Organisert/ strukturert Alder Bevisst, systematisk praksis rettet mot spesifikke ferdighetsmomenter A n t a l l å r s t i m e r De som ble gode i hockey hva drev de med? Alder Systematisk Bevisst lekrettet idrett Org. konkurranser Andre idretter Soberlak & Cote (23) 4

5 A n t a l l S u p l. a k t Allsidighet i form av supplerende idretter: Kjennetegn påp ulike alderstrinn blant de gode og ikke fullt sås gode utøvere i ulike idretter? Alder Ikke-ekspert Ekspert Baker m.fl. (23) Hvilken lærdom l kan vi trekke av forskningen? Lekbetont idrett/spill og involvering i andre idretter er viktig En sterk sankerfase /allsidighetsprofil har stor plass i aktivitetshistorien i års alderen til de som senere blir gode Tidlig systematisk og strukturert (tidlig spesialisering) og omfattende konkurransedeltagelse virker negativt Får r stor plass først etter 15 års alder til de som senere blir gode Tidlig spesialisering skaper frafall hos de som begynner tidlig Hvorfor er supplerende idrettsaktivitet i ung alder viktig? Hvilken lærdom l kan vi trekke av forskningen? Antall timer idrettsspesifikk (illustrativt) mange supplerende aktiviteter i tidlig fase få supplerende aktiviteter i tidlig fase Svar: Jo mer allsidighet i tidlige faser, desto mindre idretts- spesifikk nødvendig senere for å oppnå et godt nasjonalt prestasjonsnivå Baker m.fl. (23) Allsidighet i tidlig alder (involvering i flere idretter) gir en positiv avkastning Man trenger mindre idrettsspesifikk i spesialiserings- og investeringsfasen for å bli god senere Spørsm rsmål l til oss selv: Hvorfor er lekbetont idrett/spill og allsidig aktivitetsunderlag viktig? Svar: Stimulerer sannsynligvis indre motivasjon, emosjonell binding til idrett og lyst til å fortsette (Cote( & Hay 22; Wall & Cote,, 27) Frafall i ishockey blant unge spillere i relasjon til alder for tidlig spesialisering Faktorer bestemmende for prestasjonspotensiale Abbott & Collins (24) Faktorer bestemmende for prestasjon 14 13, , ,5 11 1,5 Frafallere Wall & Cote, 27 Fortsatt aktive Alder for oppstart av systematisk og strukturert (tidlig spesialisering) I tillegg drev frafallerne også med systematisk og strukturert flere timer pr uke så lenge de var aktive Overførbare elementer Motorikk,balanse Persepsjon & beslutningstaking i spill/leker Begrepskunnskap & taktisk forståelse i spill/leker Bevegelighet Psykologiske elementer Målsetting (delmål) Observasjon av mål Forestillingsferdighet Barn Utviklingsstadier Idrettsspesifikke elementer F.eks dribbleferdighet Beslutningstaking Taktikk/strategiferdighet Styrke Ungdom 5

6 Trivsel: Prognoser ved henholdsvis allsidighetsbetont tidlig fase (A) og ved tidlig spesialisering (TS) Tidlig spesialisering i relasjon til talentbegrepet Høy Trivsel Trivsel Allsidighetsbetont i tidlig fase (A) Trivsel Tidlig spesialisering (TS) Lav Alder 1 år 2 år Tidlig talentutvelgelse basert på det snevre talentbegrep øker muligheten for tidlig spesialisering (og motsatt) Konklusjoner - tidlig spesialisering & allsidighet Tidlig spesialisering i tidlig alder er ikke en betingelse for god prestasjonsutvikling Talentutvelgelse basert på snevert talentbegrep Tidlig spesialisering Bruk av snevert talentbegrep kan medføre økt tidlig spesialisering og motsatt Tidlig spesialisering kan øke faren for frafall Abott & Collins, 1994) Tidlig spesialisering kan i sin tur medføre tap av reelle talenter og redusert motivasjonen blant idrettsaktive barn og unge som ikke blir sett Prestasjonsutvikling og frafall: Prognoser ved henholdsvis allsidighetsbetont tidlig fase (A) og ved tidlig spesialisering (TS) Prestasjonsutvikling & frafall Høy Lav Frafall ved TS Frafall ved A Prestasjon: Allsidighetsbetont i tidlig fase (A) Prestasjon:Tidlig spesialisering (TS) Alder Konklusjoner - tidlig spesialisering & allsidighet Unge utøvere bør b r gjennom en tilstrekkelig sanker/allsidighetsfase Det gir overførbare rbare egenskaper som er viktig for senere prestasjonsutvikling Det styrker motivasjonen Suppleringsidretter bør b r ha en plass også i spesialiseringsfasen 1 år 2 år 6

7 Hva er fordelen ved et oppgave/læringsorientert klima? 3) Motivasjonsklima Kriterium på mestring er: Treneren verdsetter Framgang (kontrollerbart) Anstrengelse og innsats (flere kan føle mestring) Utøverne er tilfredse ved: Framgang og fullføring av oppgaver (flere tilfredse utøvere) Talenbegrep, allsidighet & spesialisering og motivasjonsklima Hva er ulempen ved et prestasjonsorientert klima? Talentbegrep Kriterium på mestring er: Bedre enn andre (mindre kontrollerbart) Allsidighet & tidlig spesialisering Motivasjonsklima Den grunnleggende trekanten Treneren verdsetter Utøverne er tilfredse ved: Gode resultater (mer sårbar mestringsfølelse) Seier (tilfredshet reduseres) Motivasjonsklima To typer motivasjonsklima Dominerende oppgaveorientering Mestringsbegrep Framgang Gode resultater Verdi plassert på Innsats/læring Normativt gode evner Bakgrunn for tilfredshet Hardt arbeid Gjøre det bedre enn andre Voksne orientert mot Læring Hvordan resultatene blir Syn på feil Del av læringen Angstframkallende Oppmerksomhet rettet mot Læringen Egen utførelse i forhold til andre Grunn til innsats Lære noe nytt Gode prestasjoner Evaluering Framgang Andres prestasjoner Studie blant en gruppe konkurranseutøvere (Ntoumanis & Biddle 1998) Dominerende prestasjonsorientering Prestasjonsklima Prestasjonsorientert målperspektiv + - Selvtillit positive (+) og negative (-) sammenhenger + + Kognitiv angst Somatisk angst 7

8 Studie blant unge franske håndballspillere: h Mestringsklima forebygger frafall Mestringsklima Opplevd sosial Tilknytning Opplevd Kompetanse Indreregulert Motivasjon* Tenkt å slutte? Nei Droppet ut etter 21 mnd? Nei Tidlig spesialisering og bruk av snevert talentbegrep påvirker det motivasjonsklima? Opplevd Autonomi Sarrazin m.fl., (22) Autonomistøttende ttende versus kontrollerende trenere Autonomistøttende ttende Gir rom for valg og påvirkning Åpner for innspill Gir medbestemmelse Tar utøvere med på råd Gir utøvere ansvar Kontrollerende Styrer, regulerer alt Utøverne brikker mer enn utøvere Utøvere liten medinnflytelse Trener lite empatisk Trener lite lyttende Tidlig spesialisering og snevert talentbegrep kan bidra til: Utvikling av et prestasjonsorientert klima Utvikling av et kontrollerende klima Økt prestasjonspress Økt krav om gode resultater raskt Winning is not everything it s s the only thing!! Færre unge utøvere med mestringsfølelse Mest oppmerksomhet på de antatt beste Talentene Mindre fleksibilitet og åpenhet i sprosessen (Vallerand, Deci & Ryan, 1987; Cote,, 27; Helsen m.fl., 1998) Betydningen av autonomistøttende ttende klima for å hindre frafall: Studie av unge kanadiske svømmere NEI NEI Autonomistøttende klima Kontrollerende klima Indre motivasjon Identifisert motivasjon Ytre motivasjon Fortsatt deltagelse T 2 (1mnd) Fortsatt deltagelse T 3 (22 mnd) Frafall fra idrett: Trenger vi bry oss med de unge som slutter? Mangel på motivasjon Pelletier m.fl.,(22) 8

9 Sannsynlighet for status som fysisk aktiv i 21 ( år; ; N= 166) med basis ulik involvering i organisert idrett i (9-18 år; ; N=239): En 21-års lengdesnittsstudie Sannsynlighet fysisk aktiv 3-39 år (Odds ratio) aldri deltatt ,66 1,51 sluttet ,18 1,36 begynt ,7 7,99 aktiv 8-86 Telema m.fl. (26) gutt jente Skap et autonomistøttende ttende og involverende klima som trener! Legg til rette for og støtt tt initiativ fra utøvernes side Legg til rette for medinnflytelse Gi rom for valg fra utøvernes side Ta utøvernes perspektiv ved problemløsning og vær v r lydhøre for deres følelserf Opptre som rådgiver r ved behov Vær r generelt støttende, ttende, oppfølgende og engasjert i utøverne Unngå et kontrollerende klima som trener Hvordan skape et godt motivasjonsklima? Ikke vær v r dirigerende og enerådig Ikke utøv v press påp utøverne Ikke sett alle mål m Ikke frarøv v utøverne mulighet for valg og medinnflytelse Ikke støtt tt utøverne kun når n r de gjør r det bra Ikke avskjær r utøvernes synspunkter og deres selvstendige forsøk k påp problemløsning Ikke sett grenser og regler uten rasjonale/begrunnelse Ikke kritiser utøverne påp en måte m som skaper skyldfølelse lelse Tenk mestring og ikke prestasjon som trener! Gi alle anerkjennelse og oppmerksomhet Aksepter feil - la det bli en del av læringen Sørg for mangfold i læringsaktiviteten Unngå rene ferdighetsgrupper Vurder barna på innsats, framgang og engasjement La utøverne få nok tid i læringsprosessen Unngå systematisk sosial sammenlikning Konklusjoner motivasjonsklima Et motivasjonsklima preget av fokus påp læring, autonomistøtte tte og involvering: Skaper utøvere som har tro påp seg selv i idrett Gir utøvere følelse f av tilknytning til idrettsmiljøet Gir rom for autonomi og medinnflytelse Skaper positive følelser f og indre motivasjon Reduserer frafall og gir idrettsinteresse inn i voksenalder Stimulerer til allsidighet og bruk av et utvidet talentbegrep Gir bedre prestasjoner i idrett for flere på sikt! 9

10 Samlet konklusjon 1. Utvidet talentbegrep, allsidighet og et mestringsog autonomistøttende klima henger sammen. 2. Utvidet talentbegrep, allsidighet og et mestringsog autonomistøttende klima skaper forutsetninger for god prestasjonsutvikling og varig idrettsengasjement for flere Lykke til i idrettsarbeidet! Utvidet talentbegrep Den grunnleggende trekanten Mestringsklima Allsidighet Referanser Abbott, A & Collins, D (24). Eliminating the dichotomy between theory and practice in talent identification and development: considering the role of psychology. Journal of Sport Sciences, 22,, Baker,J & Cote` (23) Sport-specific practice and the development of expert decision-making in team ball sports. Journal of Applied Sport Psychology, 15, Baker,J (23). Early specialization in youth sport: a requirement for adults expertise? High Ability Studies, 14,, Baker,J,, Cote`, J & Abernethy,B (23). Learning from the experts. Practice activities of expert t decision makers in sport. Research Quarterly for exercise and Sport, 74,, Cote`, J, Baker,J,, & Abernethy,B (23). From play to practice: A developmental framework for the e acquisition of expertise in team sports. In Starkes,J & Ericsson,KA (Eds), Expert performance in sports. Advances in research on sport expertise rtise. Champaign, Illinois: Human Kinetics (ss ). Ericsson,KA, Krampe,R.T,, & Tesch-Romer,C (1993). The role of deliberate practice in the acquisition of expert e performance. Psychological Review, 1, Helsen,WF, Starkes,JL,, Van Wincel,J (1998). The influence of relative age on success and dropout in male soccer players. American J of Human Biology, 1,, Hecimovich,M (?). Sport Specialization in Youth: A Literature Review. Ukjent internetkilde. netkilde. Ommundsen,Y,, Roberts, GC, Lemyre,P-N, & Miller,BW (26). Parental and coach support or pressure on psychosocial outcomes of pediatric athletes in soccer. Clinical Journal of Sport Medicine, 16, Pelletier,LG, Fortier,MS, Vallerand,R & Briere,N (22). Associations between perceived autonomy support, forms of self- regulation, and persistence. A prospective study. Motivation and Emotion, 25,, Peterson,T (24). Seleksjons- och rangordningslogiker inom svensk ungdomsfotboll.. www. Idrottsforum.org Martindale, RJJ, Collins,D,, & Daubney,J (25). Talent development. A guide for practice and research within w sport. Quest, 57,, Riksidrottsforbundet (25). Topningsstudien: : En kvalitativ analys av barn och ledares uppfatning av hur lag konstitueras innom barnidrott.. FOU rapport 25: 4. Stockholm: Riksidrottsforbundet. Riksidrottsforbundet (24). Varfør lemnar ungdommar idrotten?? En undersøkning av fotbollstejer och killar i alderen år.. FOU rapport 3: 24. Stockholm: Riksidrottsforbundet Soberlak,P & Cote`(23). The developmental activities of elite ice hockey players. Journal of Applied Sport Psychology, 15,, Telema,R Yang,X, Hirvensalo,M,, & Raitakari.,O (26). Pediatric Exercise Science, 17,, Tranckle,, P. & Cushion,CJ (26). Rethinking giftedness and talent in sport. Quest, 58, Wiersma,, L (2). Risks and benefits of youth sport specialization. Perspectives and recommendations. Pediatric Exercise Science, 12,, Gagne, F. (2). Understanding the complete choreography of talent development through DMGT-based analysis. In K.A. Heller (Ed.), International handbook of giftedness and talent (2nd ed. Pp ). 79). Oxford,UK.. Elsevier Science Ltd. Gagne,F.. (23).Transforming gifts into talents: The DMGT as a developmental ental theory. In N. Colangelo & G.A. Davis (Eds.), Handbook of gifted education, (3rd ed: : pp. 6-74). Wall,M & Cote,J (27). Developmental activities that lead to dropout and investment in sport. Physical Education and Sport Pedagogy, 12,