Norsk - Somalisk / Noorweeji - Soomaali

Transkript

1 Norsk - Somalisk / Noorweeji - Soomaali KAMIL ØZERK RAGNAR AAMODT ALF BERGLI MILJØVERN - FORURENSNING - NATURVERN BADBAADINTA IYO XANNAANADA DEGAANKA Oversatt og tilrettelagt av: Daha Abdi Haji Mohamed og Abdullahi Mohammed Mitt navn / Magacaygu:

2 FORORD MILJØVERN-FORURENSNING-NATURVERN er et støttehefte til bruk i klasser med språklige minoriteter - først og fremst på klassetrinn. Heftet tar sikte på å lette innlæringen av grunnleggende kunnskaper om miljøvern, forurensning og naturvern. Elever trenger solide kunnskaper om disse temaene. For å kunne bli miljøbevisste mennesker, for å forstå de miljørelaterte utfordringene i nærmiljøet og verden og for å kunne orientere seg om miljørelaterte diskusjoner i samfunnet, er kunnskaper om miljøvern, forurensning og naturvern viktig. MILJØVERN-FORURENSNING-NATURVERN nnes nå på ere utgaver: Norsk, Norsk-urdu, Norsk-somalisk og Norsktyrkisk Vi tar sikte på å gi heftet ut i ere tospråklige utgaver. Til de norske og de tospråklige utgavene hører også et arbeidshefte til. Det er på norsk. Det arbeides også for å gi heftet ut på samisk. Alle elever i landet trenger å få miljørelaterte kunnskaper og bli orientert om de ulike miljørelaterte tiltakene og arbeidene her i landet og verden. Jeg er av den oppfatning at støttematerialet vil lette elevenes innlæring av grunnleggende begreper, ideer, perspektiver og kunnskaper. Støttematerialet vil også lette lærernes arbeid. I klasser med elever med forskjellige førstespråk kan lærere bruke ulike utgaver av heftet samtidig. Norsktalende elever kan få den norske utgaven og de tospråklige elevene få den aktuelle tospråklige utgaven. Arbeidsheftet er elevvennlig og læringsfokusert: Læring av grunnleggende begreper og tilhørende ordforråd som bærer kunnskaper om miljørelaterte emner. Jeg håper at heftene vil bidra til alle elevers læringsutbytte av miljørelaterte kunnskaper i deres øvrige bøker på skolen. MILJØVERN-FORURENSNING-NATURVERN (både ressursheftet og arbeidsheftet) anbefales også til bruk i opplæringen av nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskolen og den videregående skolen. Voksne innvandrere kan også dra nytte av å bruke støttematerialene i voksenopplæringen. Jeg tror at heftene også er nyttig for minoritetsspråklige foreldre. For å kunne hjelpe barnas skolefaglige og språklige utvikling må de selv beherske de kunnskapene. Heftene gir gode muligheter til det.

3 Ressursboka er til ergangsbruk. Elevene bør derimot kunne skrive i arbeidsheftene for å kunne arbeide aktivt med lærestoffet. Tospråklig støttemateriell er ment som et viktig supplement til de eksisterende lærebøkene i skolene. Det å utvikle tospråklig støttemateriell handler om å tilpasse pedagogikken til målgruppens forutsetninger og behov. Det handler om å bidra til å styrke deres læringsmuligheter på skolen. Tospråklig støttemateriell er en slags håndstrekning til de minoritetsspråklige elevene. Det handler om å legge forholdene til rette for stillaspreget opplæring og lite grann hjelp i tide for å lette deres deltagelse i læreprosesser i skolefag. Tospråklig støttemateriell bygger på følgende pedagogiske loso : Å gi alle elever reelle muligheter til å ta i bruk sitt totale språklige repertoar for å konstruere og styrke deres kunnskapsmessige plattform og kognitiv-akademiske norskspråklige ferdigheter i sentrale temaområder i ulike skolefag. At heftene har ulike versjoner, men felles lærestoff, virker inkluderende og fellesskapsfremmende. De kan brukes av ere elevgrupper i en og samme gruppe eller klasse, eller i parallellgrupper eller klasser samtidig. Jeg håper at støttematerialet vil bli godt likt av lærere og elever. Undertegnede er åpen for konstruktive kommentarer og forbedringsforslag. Tilbakemeldinger fra brukerne vil hjelpe alle medarbeidere, som jobber i de ulike delprosjektene for å utvikle tospråklig støttemateriell, for å forbedre produktene i tiden som kommer. MILJØVERN-FORURENSNING-NATURVERN ble utviklet med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Jeg retter en stor takk til direktoratets engasjement i opplæringen av språklige minoriteter og støtte. Jeg er av den oppfattning at feltet vil komme et viktig skritt videre når mer tospråklig støttemateriell blir gjort tilgjengelig for ere elevgrupper og lærere. En stor takk retter jeg også til forlagssjef Alf Bergli og forfatter Ragnar Aamodt for deres interesse for opplæringen av språklige minoriteter og for at de ble med på å utvikle heftene i en hektisk tid. En stor takk også til Sinan Çorbac o lu for hjelp i den tospråklige utgaven. Jeg ønsker alle tospråklige lærere, elever og foreldre lykke til med bruk av MILJØVERN-FORURENSNING-NATUR- VERN et støttemateriell om et viktig tema. Kamil Øzerk Prosjektleder

4 MILJØVERN Det tok lang tid før man ble oppmerksom på miljøvern. Med tiden har man oppdaget at miljøet forurenses. I gamle dager levde mennesker i pakt med natur og miljø. Da var det ingen farlige ødeleggelser i miljøet. Senere begynte industrien å vokse. Fabrikkene begynte å slippe ut giftige avfall. Etter hvert begynte flere og flere å oppdage at det var farlig å slippe ut gifter i havet og i naturen. Forurensningen har skapt så mange miljøødeleggelser at det vil ta lang tid å rette på dem. Mange skader lar seg ikke reparere i det hele tatt. Vi må gjøre det beste ut av den faktiske situasjon. Derfor er det viktigere enn noen gang å bruke de kunnskapene vi nå har skaffet oss til ikke å gjøre de samme feilene om igjen. Utdannelse i hvordan det moderne samfunn påvirker natur og miljø er derfor viktig for å bevare naturen. Miljøvennlige produkter Det er viktig at industrien lager varer på en måte som ikke forurenser. De som produserer varene er pålagt å ta vare på

5 BADBAADINTA IYO XANAANADA DEGAANKA Waqti dheer ayey qaadatay ka hor intaan dadku ku baraarugin badbaadinta degaanka iyo xannaaneyntiisa. La socodka waqtiga ayaa lagu ogaaday in degaanku wasakhoobo. Waqtiyadii hore dadku waxay la noolaayeen degaanka iyo dabecadiisa. Kolkaana ma jirin halis iyo dhibaatooyin loo geeysan jiray degaanka. Waqtiyadii danbe ayey badatay kororka warshadaha. Warshadihiina waxay bilaabeen ineey degaanka ku sii daayaan qashin sun ah. Markaa ka dib ayey dad badani garteen ineey halis tahay in sun lagu sii daayo badaha iyo degaanka. Suntaasi waxay dhalisay dhibaatooyin iyo burbur fara badan oo la soo dersa degaanka kuwaasoo u baahan waqti dheer oo lagu saxo. NOORWEEJI Miljøvern Forurensning Industri Natur SOOMAALI Badbaadada/xannaanada degaanka wasakhoow Warshad Dabeecad/bii ada/ degaan Dhaawacyo badan oo ku yimid degaanka ayeyna suurta gal ahayn mar naba in dib loo hagaajiyo. Waa in xaalada jirta sida ugu haboon wax uga qabanaa. Sidaas awgeed ayey muhiim tahay inaan adeegsano aqoonta iyo waayo-aragnimada aan ka dhaxalnay waayadaas si aanan dib ugu noqon qaladaadkaas oo kale. Aqoonta la xiriirta sida bulshada casriga ah u saameeyso degaanka iyo dabeecada ayaa muhiim ka dhigeeysa in la ilaaliyo dabeecada. Badeecooyinka degaanka u roon Waa lagama huraan in warshaduhu soo saaraan badeecooyin aan degaanka wasakhaynayn. Kuwa wax warshadeeya waxaa si sharci ah loogu waajibiyey ineey ilaaliyaan

6 produktene sine også etter at de er blitt avfall. Vi kaller dette produsentansvaret. Giftsprøytingen i landbruket, bruken av kjemiske midler i kampen mot ugress og innsekter har skapt mye forurensning. Giften har tatt livet av ugress og forgiftet innsekter og meitemarker som så fuglene spiser. Da dør også fuglene. Hele distrikter er blitt fullstendig tause uten fuglesang. Norge har tatt miljøvern på alvor og laget regler som sikrer barn og voksne en sunnere fremtid. Ledelsen i bedrifter og andre mennesker som ikke følger reglene, kan i dag bli straffet. I Norge er det Miljøverndepartementet som passer på miljøet.. Vi vet nå hva vi skal gjøre for å skape et bedre miljø, og en bedre og tryggere verden å leve i. Men det er opp til deg og meg å gjøre de riktige tingene.

7 badeecadooda ka dib marka la isticmaalo oo ay qashin noqdaan. Tan waxaan ugu yeernaa mas uuliyada wax-soosaaraha. Sunta lagu buufiyo beeraha, u adeegsiga aaladaha kiimikada ah jaanka iyo cayayaanka dalaga waxyeeleeya waxay sababeen degaan wasakhoowga. Suntu waxay dishay jaankii iyadoo sumeeysayna cayayaankii iyo gooryaan-dhuleedkii shimbiruhu quudanayeen. Kolkaa waxaa dhimanaya shimbirihii duurka ku noolaa taasoo ka dhigtay degmooyinkii oo idil kuwo juuqla ah heesihii shimbiraha oo aan laga maqal awgeed. Norway waxay si rasmi ah u gudoonsatay dhowritaanka degaanka waxayna ka soo saartay shuruuc xafidaysa carruurta iyo dadka waaweyn sidii ay u hrelilahaayeen mustaqbal caafimaad leh. Madaxda shirikadaha iyo dadka kale ee aan raacin xeerarkaas, xilligan waxay mutaysanayaan ciqaab. Norway waxaa degaanka dhowristiisa u qaabilsan wasaarada badbaada iyo xannaanada degaanka.. Hadda waxaan ognahay waxii aan qaban lahayn si aan abuurno degaan feyoow, iyo duni fiican oo nabad ah oo lagu noolaado. Laakiin taasi waxay qusaysaa adiga iyo aniga sidaan u samayn lahayn waxyaabo sax ah. NOORWEEJI Miljøvennlig Gift Forgiftet Miljødepartementet Bedrift SOOMAALI Deegaan-u-roon/ degaan u nugul Sun Sumayn Wasaarada badbaadada iyo xannaanada Degaanka Shirikad gaar / hay ad gaar loo leeyahay

8 Da verdens land ble enige om å gjøre noe med miljøet Jordas naturgrunnlag tåler ikke at hele verden har et forbruk som den vestlige verden. Du har sikkert hørt ordene bærekraftig utvikling. Dette er arbeidet med å rette opp de mange skader som er påført naturen og miljøet. Arbeidet er delt inn i seks deler: 1. Hav og kystområder 2. Jord 3. Skog 4. Luft 5. Genetikk 6. Avfall (forurenset jord)

9 Adduunka oo isku raacay dhowritaanka Degaanka Aasaaska dhulku ma xamili karo in isticmaalka bulshooyinka adduunka oo idil ay la mid noqdaan tan dalalka reer galbeed. Dabcan waxaad maqashay oraahda oranaysa joogteeynta horumarinta. Tani waa hawl ku aadan sidii loo sixi lahaa dhibaatooyinkii horay loogu geeystay dabeecada iyo degaanka. Hawshan waxaa loo qaybiyaa lix qaybood: Badda iyo Xeebaha la xiriira dhulka kaymaha hawada Isirka/ jineeetikada qashinka ( dhulka sumoobay)

10 Ord og uttrykk Det er viktig at vi vet hva ord og uttrykk betyr. Nedenfor gjengir vi derfor en del ord som brukes ofte. Avfall og søppel produkter og emballasje som vi ikke lenger bruker og har kastet fra oss. Husholdningsavfall avfall som vi har skapt hjemme hos oss selv eller som vi bærer med oss og kaster fra oss der hvor vi er, for eksempel på en tur i naturen Industriavfall avfall som er skapt av firmaer, kontorer, bedrifter og industrier. Retur og innsamling ordninger for innsamling av søppel og avfall av alle slag. Gjenvinning det å bruke avfall og søppel om igjen etter at det er samlet inn. Det blir laget nye produkter av avfallet. Det kan også bli brukt til brenning for å gi varme og energi. Råstoff - trevirke, metaller, kjemikaler, fisk, kjøtt og alt annet som trenges til produksjon av varer og produkter.

11 Weer iyo oraah Waa muhiim inaan naqaan macnaha weer iyo oraah waxaa loola jeedo. Sidaas darteed hoos waxaan ku sharxaynaa weeraha qaarka la deegsado. Qashin iyo haraa - badeecooyin iyo baakadaha alaabooyinka ku duubano oo aana baahi u qabin iskana xoorno / tuurno. Qashin-guriyeedka qashin aan angu sabab u noqonay jiritaankiisa ama aan sidano oo aan ku tuurno meelaha aan tagno, tusaale ahaan markaan lugo-baxsi ugu socono duurka. Qashinka haraaga warshadaha qashin ka dhasha shirikadaha, xafiisayada, goobaha ganacsiga iyo warshadaha. Dib-u-soocelin iyo uruurin - nidaam la xiriira uruurinta qashinada iyo haraaga nooc kasta oo qashin ah. Dib-u-adeegsi waa dib uga faa ideeysiga haraaga iyo qashinka ka dib markii la soo uruuriyey. Waxaa dib looga sameeyey qashinkii badeeco cusub. Waana la gubi karaa si looga dhaliyo kul iyo tamar. Alaab cayriin looxaanta, birta, kiimikada, kalluunka, hillibka, iyo dhammaan waxyaabaha kale ee looga baahan yahay soosaarida badeecooyinka iyo alaaboyinka.