Magneten. En rett magnet kaller vi en stavmagnet. Spiss nål i kompass. En bøyd magnet kaller vi en hesteskomagnet. Magneter trekker til seg:

Transkript

1 Magneten Kunstige magneter blir laget av stål. Stål er jern som er blandet med karbon. Magneter kan ha ulike former f eks være lange og rette, de kalles stavmagneter. De kan ha form som en hestesko eller være runde. Magneter kan også være spisse nåler som brukes i kompass. De kalles magnetnåler. En rett magnet kaller vi en stavmagnet En bøyd magnet kaller vi en hesteskomagnet Spiss nål i kompass Magneter trekker til seg: Nikkel Stål Jern 10

2 Birlabta Birlabta aan dabiiciga ahayn waxa laga sameeyaa bir adag, Birtaa adag waxa laga sameeyey bir caadi ah oo lagu badhxay curiyaha kaarboonka (dhuxul). Birlabtu waxa ay leedahay qaabab kala duwan sida mida dheer ee toosan ee la yidhaahdo ul-birlabeed, waxa kale oo ay yeelan kartaa qaabka qoobfardoodka, ama sida mid goobo ah. Birlabta waxa ay noqon kartaan mid fi iqan sida tan loo adeegsado jiheeyaha, waxaana la yidhaahdaa irbad-birlabeed. Birlabtu waxa ay soo jiidataa: Nikal, birta adag iyo bir caadi ah. 11

3 Magnetisme Det er en kraft som trekker ting til magneten. Denne kraften kalles magnetisme. Vi kan se virkningen av den magnetiske kraften når to magneter trekkes mot, eller skyves bort fra hverandre. Vi ser den også når en magnet trekker til seg spikre eller binderser, eller når en fi gur med magnet sitter fast på kjøleskapet. Kraft er noe som kan få ting til å fl ytte på seg. Når vi løfter en bok, så bruker hånden vår en kraft på boka. Det samme gjelder når vi kaster en ball, eller skyver bort en tallerken på bordet. Tyngdekraften er også en kraft, den gjør at ting trekkes mot bakken. Når vi slipper en gjenstand, så faller den nedover på grunn av tyngdekraften. Statisk elektrisitet Så lenge universet har eksistert, har det eksistert elektriske ladninger. Til og med da det ikke fantes liv på jorden for mer 4000 millioner år siden, lyste store lynglimt opp himmelen. 12

4 Birlabnimo Birlabnimadu waa xoog u soo jiida birlabta biraha. Xooggaasi waxa loo yaqaan birlabnimo. Waxa aynu aragnaa xoogga birlabnimada marka ay laba birlabood isa soo jiitaan ama kala ordayaan. Waxa kale oo aan aragnaa marka birlabtu soo jiidato musbaar, biin ama marka walax birlabeysani haysato talaajada oo kale. Xoog waa waxa walax dhaqaajiya sida marka aynu buug kor u qaadno. Waxa ay gacantu adeegsatey xoog, waxa la mid ah taa marka aynu kubad tuurno ama riixno walax. Cufi sjiidadku isna waa xoog sameeya in dhulku soo jiito walxaha. Marka walax kor loo tuuray hoos u soo noqoto waxa sababay cufi sjiidadka. Danabka neg Intii dunidu jirtayba, waa jiray danabku. Inka badan 4000 oo malyuun oo sano ayuu cirka ka hillaaci jiray danabku. 13

5 Lynet er en stor gnist som kan bli fl ere kilometer lang. Lynet oppstår fordi tykke regnskyer (tordenskyer) består av fl ere luftlag med ulik ladning. Noen av lagene er positivt ladd og andre negative. Da oppstår det sterke krefter mellom lagene, og en gnist slår over for å jevne ut ladningsforskjellene. Når lynet slår ned til jord, er det utladninger mellom skyer og intenst spor av lys, varme og lyd (torden). Det kan ødelegge bygninger, drepe mennesker og sette fyr på trær. Lyn er et eksempel på det som kalles statisk elektrisitet. Da oppstår det krefter mellom positive og negative ladninger. Det er noe annet enn magnetisme. Vi kan vise statisk elektrisitet ved å gni en kam mot ullstoff. Så holder vi kammen nær en vannstråle, og da kan vi se at strålen bøyer seg. Ulike ladninger i kammen og vannstrålen tiltrekker hverandre og får vannstrålen til å bøye av mot kammen. 14

6 Hilaacu waxa uu gaadhaa ilaa dhowr kiilomitir. Hilaacu waxa uu ka dhashaa marka laba darruuro-roobaad cufan oo wata lakab hawo ah oo leh danab kala gedisan ay isku dhacaan. Lakabyadaa hawada ah oo mid yahay taban midna togan. Waxa markaa ka dhasha lakabyadaa hawada ah qarax danab wata. Marka hilaacu dhulka soo gaadho waxa dhasha danab u dhexeeya darruuraha iyo iftiinka oo kulayl ah, lehna cod kaas oo ah onkod, wax buu burburin karaa, dili karaa ama dabna wuu ka dhalin karaa dhirta uu ku dhaco. Hilaaca waxa uu tusaale u yahay danabka neg oo ka dhasha marka danabka togan iyo kan taban ay isku dhacaan. Mana aha birlab. Danabka neg waxa aynu ku muujin karaa marka aynu isku xogno gadhfeedh iyo wax dhogor ka samaysan. Ka dibna aynu ku dhowayno biyo ka qulqulaya qasabad gadhfeedha. Markaa waxa aynu arkaynaa in ay soo qaloocsameen biyihii xagga gadhfeedha, sababta oo ah waxa ay leeyihiin danab. 15