FORDYPNINGSKURS MOTIVERENDE INTERVJU (MI) Kari Hjertholm Danielsen

Transkript

1 FORDYPNINGSKURS MOTIVERENDE INTERVJU (MI) Kari Hjertholm Danielsen

2 Etter to dagers innføringskurs: Tanker om nytteverdien av denne metoden i deres arbeid? Noen som har prøvd i praksis? Del erfaringer Noe dere lurer på, kommentarer etter de to første dagene? Hva ser dere behov for å gå dypere inn i? Hvordan bruke denne metodikken ved kartlegging av AUDIT/DUDIT?

3 MOTIVERENDE INTERVJU: MI spirit Sentrale begreper Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter Strategier Fire prosesser

4 FIRE GRUNNLEGGENDE PROSESSER I MI ENGASJERE FOKUSERE UTFORSKE PLANLEGGE

5 FIRE FASER UTFORSKE PLANLEGGE FOKUSERE ENGASJERE

6 ENDRINGSHJULET STAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem Overveier: Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Ambivalens Forbereder: Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen Handler: Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe Vedlikehold: Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet av endringen ( Ny ambivalens). Tiltak og plan for tilbakefall og opprettholdelse.

7 ENGASJERE Etablere et godt samarbeidsforhold Etablere et gjensidig engasjement for «saken» Forhindre samtaler uten mål og mening Skal oppleves som meningsfullt for pasienten

8 Det er en direkte sammenheng mellom kvaliteten på behandlingsalliansen og pasientens gjennomføringsevne, uavhengig av valgt metodikk.(miller&rollnick 2013)

9 PASIENTENS OPPLEVELSE Blir jeg møtt med respekt? Hører de hva jeg sier? Kan jeg stole på? Har jeg noen påvirkning på det som skjer? Blir jeg møtt med valgmuligheter eller ferdige løsninger? Snakker vi sammen, eller blir jeg diktert?

10 FALLGRUVER I ENGASJERINGSFASEN Kartleggingsfellen Ekspertfellen Prematurt fokus fellen Skravlefellen

11 HVA SKAPER ENGASJEMENT? Ønsker og mål hos pasienten Håp tro på at dette kan være til hjelp Hva tror pasienten at du kan hjelpe med? Behandler leter etter ting du kan oppmuntre og kommentere positivt At pasienten har en god opplevelse av relasjonen

12 FOKUSERE Finne konkrete mål/definere måladferd Prosess som tar ulik tid Kontinuerlig prosess, søker og opprettholder fokus Finne og holde kursen Justere underveis Hjelper har hovedansvar for å finne og beholde kursen Uten fokus liten fremgang

13 TRE MÅTER Å SETTE FOKUS Styrende Ledsagende Veiledende

14 TRE FOKUSERINGSSCENARIORER Jeg vet hvor vi skal fokus er klart Det er flere muligheter, og vi må ta en avgjørelse Fokus er uklart, vi må utforske

15 FREMKALLE Forberedelse til endring Sjekke ut motivasjon Fremkalle og styrke motivasjon Bistå personene til å selv finne ut hva som kan gjøres Fremkalle og respondere på endringssnakk

16 PLANLEGGING Visst intuitivt aspekt Mere mobiliserende endringssnakk Mindre vedlikeholdssnakk Har tatt forberedende steg Forestiller seg hvordan det kan bli Kommefr med konkrete spørsmål om tiltak

17 HVA KAN RÅDGIVER GJØRE? Testing the water Bruke kommunikasjonsferdighetene Nøkkelspørsmål: Hva er neste steg? Hvor fører dette hen? Jeg er spent på hva du bestemmer deg for å gjøre Ikke forpliktende i denne fasen

18 TRE SCENARIER FOR PLANLEGGING 1. PLANEN ER KLAR 2. NÅR DET FINNES FLERE ÅPENBARE MULIGHETER 3. UTARBEIDE EN PLAN FRA GRUNNEN AV

19 HVA SKAPER ENGASJEMENT? Ønsker og mål Viktighet Positivitet Forventninger Håp

20 HVA ER MI? I MI konfronteres en ikke av andre, men man konfronteres med seg selv» «En invitasjon til å komme ansikt til ansikt med seg selv, til å reflektere over sin egen atferd, egne holdninger og verdier» Miller & Rollnick, 2013 Min oversettelse

21 HVA ER MI? «Det er generelt mye lettere å overtale folk til noe fornuftig som de har oppdaget selv, enn å tilby dem noe som andre har kommet på». Blaise Pascal

22 HVA ER MI? Hvis du tror du kan, har du rett. Hvis du tror du ikke kan, har du rett. Henry Ford

23 GRUNNPRINSIPPENE I MI Grunnholdning i MI: Alle mennesker bærer på grunnleggende utviklingsmuligheter som kan lede til gode løsninger for hver enkelt Løsninger man selv kommer frem til er vanligvis bedre enn løsninger man får foreslått fra andre Målet er at bruker finner frem til, og velger sine egne løsninger Brukers bilde av virkeligheten er fokus Interview: inter: sammen view: se på

24 MOTIVERENDE INTERVJU: MI spirit Sentrale begreper Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter Strategier Fire prosesser

25 Mi spirit Delaktighet/partnerskap Aksept Medfølelse (Compassion) Fremkalle/vekke

26 AKSEPT Utvise tydelig aksept for det som bringes inn i samtalen Aktiv støtte til personens tanker Anerkjenne personenes anstrengelser og forsøk på endring

27 Carl Rogers 1961 «Det synes å være et paradoks for mange at om man vil hjelpe en person med forandring, først må kunne vise aksept for henne slik hun er nå, uten at hun har forandret seg»

28 DELAKTIGHET/PARTNERSKAP MI utøves ikke på eller til en person, men for og med Et aktivt samarbeid mellom to eksperter Personen er den udiskutable eksperten på eget liv Hjelperen gjør mindre enn halvparten av jobben Viser interesse og støtte «Se verden gjennom den andres øyne»

29 COMPASSION (MEDFØLELSE) Ikke i betydningen synes synd i Ta den andres perspektiv Ha hjertet på rett plass

30 FREMKALLE/VEKKE Avdekke problemer/utfordringer Fremkalle ressurser og motivasjon

31 SENTRALE BEGREPER I MI: ENDRINGSSNAKK VEDLIKEHOLDSSNAKK/STATUS QUO DISHARMONI/MOTSTAND

32 ENDRINGSSNAKK Vi blir påvirket av våre egne ytringer Legge til rette for at klienten får utforske og målbære sine egne argumenter for endring Gi litt plass til, og reflekter vedlikeholdssnakk, men ikke la det at for stor plass ta for stor plass. (hjelper styrer)

33 BEGREPET ENDRINGSSNAKK ENDRINGSSNAKK (CHANGE TALK): Alt klienten sier som favoriserer endring i retning måladferden Generelle uttalelser om endring defineres ikke som endringssnakk Alltid rettet mot et mål eller en adferd

34 GRADER AV ENDRINGSSNAKK Tja vi får se Jeg skal gjøre et forsøk Dette skal jeg hva som skjer forsøk i hvert fall gjennomføre

35 TYPER AV ENDRINGSSNAKK Forberedende endringssnakk ( DARN/ ønske, evne, grunn, behov) Mobiliserende endringssnakk (CAT/ forpliktelse, aktivering, konkrete tiltak). har allerede tatt steg, forteller eller snakker om endringen

36 STYRKEGRAD PÅ ENDRINGSSNAKK Tydelig endringssnakk Mindre tydelig endringssnakk Endringssnakk pakket inn i annet snakk

37 VEDLIKEHOLDSSNAKK Negativt speilbilde av endringssnakk Samme kategorier og styrke som endringssnakk med motsatt fortegn Manglende lyst til å gjøre endringer Argumenterer imot endring

38 HVORDAN MØTE ENDRINGSSNAKK OG VEDLIKEHOLDSSNAKK Krever evne til nøyaktig lytting Kan oppøves av hjelper Identifisere endringssnakket Endringssnakket er selvet «gullet» i samtalen Løfte frem og forsterke endringssnakket Bruker samtaleteknikkene

39 MOTSTAND Fysikken: kraft som motvirker bevegelse Psykologisk behandling: motsetter seg/ønsker ikke behandling motstand mot å snakke om vanskelige følelser og (Bart,Børtvedt og Prescott 2013) Forsvare seg mot noe Ikke motivert tanker

40 SYN PÅ MOTSTAND/DISHARMONI I MI Motstand er et relasjonelt fenomen Noe er galt i relasjonen «Discord» Disharmoni Ikke en egenskap hos klienten Hjelper har ansvar Viktig signal om å endre måten vi møter klienten på

41 MOTSTAND KAN VÆRE TEGN PÅ: At vi ikke hører skikkelig etter Går for fort frem Overser viktige faktorer Konfrontere Belærer Argumenterer Ikke respekterer autonomi (få referanser inn her).

42 MOTSTANDSADFERD Bortforklaring, bagatellisering Skepsis til info og råd Uenighet med råd og faktakunnskap Betviler gyldigheten av hjelpers utsagn Generelle betraktninger om saken Stiller spørsmål ved hjelpers kompetanse Snakker rådgiver etter munnen Svarer ikke Unnskyldninger klarer ikke

43 SAKSMOTSTAND Fortsette som før Fokus på negative konsekvenser av endring Vil kreve for mye å endre Beslutningsutsettelse Urealistisk høye mål Ønsker ikke å prøve konkrete ting

44 ULIKE FASER Manglende erkjennelse av problem/negative konsekvenser Urealistiske mål Usikker motivasjon LENGER UT I FORLØPET: Beslutningsvegring Liten tro på egen evne

45 NÅR OPPTRER SAKSMOTSTAND? Når klienten opplever press indre/ytre Går for fort frem Hjelper presser for hardt på Presset over tid forsvarsposisjon/fastlåst

46 HVORDAN MØTE SAKSMOTSTAND? Skritt tilbake Endringshjulet Ambivalensutforskning Refleksjoner

47 RELASJONSMOTSTAND Anspent stemning Føles slitsomt Jobber i motbakke Kjenner at det stemmer ikke Måten vi møter klienten på, bestemmer om motstanden økes eller bringes til ro

48 RELASJONSMOTSTAND Tegn på at samarbeidet ikke fungerer Hindrer aktiv innsats fra klienten I forgrunnnen: Forholdet klient/rådgiver Problemadferden skyves i bakgrunnen Mål: Samtale uten relasjonsmotstand

49 Å RESPEKTERE MOTSTAND Motstand er et samspillsfenomen Aksept Respekt Forståelse Vanskelig å vise motstand når du møter en hjelper som virkelig bestreber seg på å forstå

50 GRUNNLEGGENDE LYTTE OG KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER Endring er en prosess som er mulig å påvirke. Rådgiveren kan fremme eller hemme denne prosessen. Å lytte aktivt er en forutsetning for å fremme endring. For å bygge en god relasjon, et godt samarbeid Fremme endringssnakk, stole på at fortelleren har visdom hente det ut!

51 GRUNNLEGGENDE LYTTE OG KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER Teknikk for å påvirke til endring. Brukes selektivt og målrettet til å forsterke og fremheve tendenser til endring Bekrefte og støtte A- affirming Gode,høykvalitetsspøsmål spørsmål Refleksjoner R- reflections Oppsummeringer S- summarizing

52 BEKREFTE og STØTTE Løfte frem og forsterke det positive som klienten har sagt, tenkt eller gjort Både verbal kommunikasjon og ikke verbale signaler Forskjell på å berømme (setter seg selv i fokus; eks «jeg synes at..») og bekrefte

53 GODE/HØYKVALITETS SPØRSMÅL ÅPNE SPØRSMÅL Fortelleren stå for det meste av snakkingen, åpne spørsmål brukes for å oppnå dette (hvilke, hva, hvordan, hvor, hvem) Øker muligheten for nyanserte svar som er utforskende og ikke avgrenset bestemte svar Legger ikke forventninger til svaret (klientsentrert) LUKKEDE SPØRSMÅL gir ofte enkle svar (en stavelse) og innledes ofte med et verb. Formål er å samle spesifikk informasjon eller klargjøre noe.

54 REFLEKSJONER REFLEKTERENDE LYTTING Essensen ved reflekterende lytting er at en antar/gjetter hva fortelleren mener (Miller & Rollnick, 2002).

55 REFLEKSJONER Enkel refleksjon Enkle refleksjoner speiler det som blir sagt, eller deler av det som blir sagt med samme ord eller et synonym (lignende ord eller dine ord men klientens mening er uendret) Refleksjoner fungerer bekreftende, en slags kvittering på at rådgiveren følger med og som en oppmuntring til å fortelle videre Kompleks (drivende) refleksjon Komplekse refleksjoner speiler meningen eller løfter frem noe som klienten ikke har sagt, men kunne ha sagt. Komplekse refleksjoner skal bidra til: 1. Fortsatt utforskning av saken 2. Løfte frem det følelsesmessige innholdet 3. Åpne opp for ny tankegang, sette i gang en bevegelse - driver samtalen videre

56 MER OM KOMPLEKSE REFLEKSJONER Reflektere en underliggende mening Reflektere følelser / løfte frem en følelse Fortsetningsrefleksjoner Dobbeltsidig refleksjon HUSK AT TONEFALLET SKAL GÅ NED PÅ SLUTTEN AV UTSAGNET OVERDRIVING VERSUS UNDERDRIVELSER

57 OPPSUMMERINGER Lyssetter noen elementer fremfor andre Noen ganger nøytrale (samle trådene) Andre ganger styrt mot det vi ønsker å ha fokus på Variant av refleksjoner inneholder flere elementer Avslutning av en del av samtalen gå videre,

58 MOTIVERENDE INTERVJU: MI spirit Sentrale begreper Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter Strategier Fire prosesser

59 STRATEGIER I MI Be om lov Gi informasjon: Informere i dialog (U T - U) Meny og agenda Skalaspørsmål Ambivalensutforskning Utforske diskrepans

60 BE OM LOV Be om lov viser respekt for autonomi samarbeid Forbereder klienten på hva rådgiver ønsker å ta opp Er det greit at jeg.? Har du lyst til å se?

61 INFORMERE I DIALOG U T - U INNLEDNING 1. UTFORSKE 2. TILFØRE INFORMASJON 3. UTFORSKE IGJEN

62 INNLEDNING Styre Sette tema/fokus Tune seg inn på hva vi skal snakke om Bli enig Er det greit for deg at vi snakker om dette?

63 UTFORSKE Finne ut hva klienten vet om tema «Hva vet du om dette?» «Hva kjenner du til fra før om tema?» Oppsummere, bekrefte

64 TILFØRE Erfaring: maks et minutt til info Info bygger videre på klientens fortelling Gi informasjonen der klienten er Objektivt ikke dra klienten i ei retning

65 UTFORSKE IGJEN Nytt spørsmål ««Hva tenker du om dette?» «Hvilken betydning har dette for deg?» Sjekke ut hvordan klienten integrerer ny kunnskap

66 Agenda / meny AGENDA Rammer for samtalen Tidsperspektiv Tema

67 MENY SELVTILLIT VALG AV YRKE SORG SPISE - FORSTYRR ELSE SØVN

68 Skala om mestringstillit På en skala fra 0 til 10 i hvor stor grad tror du at du klarer gjennomføre denne endringen?

69 Diskrepans Uoverensstemmelse Dine verdier og din adferd Det du er og det du vil være Det du gjør og det du vil gjøre To uforenelige bilder.

70 Diskrepans Den jeg vil være Det jeg observerer at jeg er Vil Observerer

71 Måter å takle diskrepans på forandre virkeligheten dvs adferden din forandre tolkning av virkeligheten ikke tenke mer på det (fortrenge, ignorere, fornekte)

72 Dersom diskrepansen skal føre til endring : akseptere det diskrepansen bygger på for eksempel at helse er viktigere enn nytelse dette er på et område som betyr noe for K timing tro på at han/ hun har forutsetninger for å klare å gjøre noe med det

73 AMBIVALENS Motstridende tanker, følelser og holdninger overfor en og samme ting Samtidig opplevelse av fordeler og ulemper ved en situasjon Skal skal ikke Vil vil ikke Fordeler og ulemper med status quo Fordeler og ulemper med endring

74 ENDRINGSHJULET STAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem Overveier: Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Ambivalens Forbereder: Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen Handler: Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe Vedlikehold: Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet av endringen ( Ny ambivalens). Tiltak og plan for tilbakefall og opprettholdelse.

75 Utforske ambivalens Dilemma På den andre siden På den ene siden Vedlikeholdssnakkssnakk Oppsummere den en e siden Endringssnakk Hva mer ---- Oppsummere den andre siden Større oppsummering på den ene siden så, på den andre siden så hva tenker du om det?