Motiverende Intervju - Enhetskurs Sør-Varanger kommune 5 og 6.desember Rådgiver Liv Salen, KoRus-Nord

Transkript

1 Motiverende Intervju - Enhetskurs Sør-Varanger kommune 5 og 6.desember 2016 Rådgiver Liv Salen, KoRus-Nord

2

3 Mandag 5.desember kl.08:00 16:00 08:00-08:30 Registrering og kaffe 08:30-09:30 Motivasjon og endringsprosesser 09:30-10:15 Pause 10:15-11:00 Motivasjon, endringsprosesser 11:00-12:00 Lunsj 12:00 12:45 Relasjonsbygging i MI grunnholdning/spirit 12:45-13:00 Pause 13:00-14:15 Relasjonsbygging i MI -kommunikasjon og lytteferdigheter (Engasjere) 14:15-14:45 Pause med kaffe og kake 14:45-15:30 Forts. kommunikasjon og lytteferdigheter 15:30-16:00 Oppsummering

4 Tirsdag 6.desember Kl.08:30-15:00 08:30-09:30 MI en målrettet tilnærming fokusere 09:30-09:45 Pause 09:45-10:45 Diskrepans og ambivalens 10:45-11:00 Pause 11:00-12:00 Motstandssnakk og endringssnakk i MI, utforske og utvide perspektiver for endring/ hvilke ulike strategier brukes i MI. 12:00-13:00 Lunsj 13:00-14:00 Fortsettelse strategier 14:00-14:15 Pause 14:15-14:45 Planlegging hvordan bruke MI i egen arbeidshverdag 14:45-15:00 Oppsummering og avslutning

5 Mål for MI enhetskurs Å gi deg som fagperson: - Innføring og fordypning i samtalemetoden Motiverende Intervju (MI). - Kommunikasjonsferdigheter og strategier som kan anvendes nå og fremover, i forhold til dine brukere/pasienter/klienter. Et felles verktøy for enheten Hvorrdan bruke MI i eget arbeid?

6 Motiverende intervju(mi) - definisjoner «En samarbeidsrettet samtalestil som har til formål å styrke en persons egen/indre motivasjon, og engasjement i forhold til å gjøre endring» MI: er en dialog om forandring er et samarbeid Vektlegger selvbestemmelse Fokuserer på språk, ord og Vendinger Benytter spesifikke samtaleferdigheter

7 Hva kan påvirkes i MI? Målet er endring. Adferd/vaner Trene mer, slutte å røyke, redusere/slutte å drikke, redusere/slutte å spille, søke sosial kontakt, søke seg ut i arbeidslivet Innstilling/holdninger bli mer positiv, åpen for andre, akseptere seg selv Tenkemåte-akseptering/oppfatning Sorg, sykdom, toleranse for angst, finne ro etter en beslutning, akseptere en sykdom Å ta en beslutning - Tilgi, bli eller forlate

8 Tre naturlige kommunikasjonsstiler 1. Den styrende stilen 2. Den veiledende stilen 3. Den følgende stilen

9 Vi påvirkes av våre egne argumenter og grunner til endring Teori om endring og motivasjon MI handler om å få tak i de tanker og oppfatninger som bruker har og som kan relateres til ønske om endring uttrykt i samtale I Mi så er endring ikke mulig før bruker er klar Personen må oppleve både at det er viktig å endre seg og at endring er mulig Endring er en løpende og uunngåelig prosess Endringer følger ofte et bestemt mønster. Å ta en avgjørelse/foreta et valg er sentralt i endringsprosessen.

10 Å starte der Klienten er.

11 Hva gjør vi mennnesker? Mennesker snakker seg selv inn i endring. De overtaler seg selv til å endre eller å fortsette som før. Vi lurer oss selv til å minimere farer eller oppvurdere gevinster og søker det behagelige og det som lønner seg på kort sikt. Mennesker gjør det som er viktig for dem, det de tror de lykkes med og det som er verd slitet å få til. Mennesket som føler seg presset overtalt eller styrt yter ofte motstand mot dette. Vi forsvarer vår autonomi og selvråderett

12 Faser i endringsprosesser (Prochatskla og DeClemente) Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem Overveier: Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Ambivalens. Endringssnakk øker Forbereder: Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen Handler: Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe Vedlikehold: Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet av endringen, stort sett går det bra!

13 Hvordan tilpasse deg til hvor klar bruker er for endring Ikke klar Tilby informasjon Øke forståelse for problemet Støtte selvtillit ambivalent klar Utforske gode og dårlige sider ved situasjonen Hva er viktig for bruker og hvorfor Hva vil bruker Støtte handling Utforske og samarbeide om en god konkret plan Støtte mestringsevne

14 Motivasjon til endring En må vinne mer enn en taper.

15 Viktighet. Motivasjon og mestringstillit. Viktighet og troen på å klare det Vil men kan ikke Kan og vil Motivasjon Vil ikke kan ikke Kan men vil ikke mestringstillit 15

16 Viktighet og tro på at du kan er like viktig! Utforsk viktighet og mestringstillit. Hvis det ikke er viktig for bruker skjer det ingen endring. Hvis bruker har liten tiltro til å lykkes oppleves det som liten vits å prøve og innsatsen blir lav ingen endring Respekter ikke endring ivaretar autonomi (selvråderett og tillit) Kanskje bruker kommer tilbake?

17 Styrke mestringstillit - Forsterke bruker sin tro å egne muligheter og kapasitet ved støtte av autonomi og verdi - Tro på deres evne til å endre andre ting - Hjelpe bruker med å identifisere hva de har gjort tidligere når de har lykkes/ mislyktes og bygge på tidligere gode erfaringer og innsikt - Bekrefte små fremskritt og forsterke positive endring - Fremme håp og optimisme - Omformulere tidligere mislykkede forsøk til erfaringer en kan lære av Lære å takle barrierer spør om lov til å fortelle hva som hjalp andre Se og hente egne suksesser Skap håp

18 Grad av indre motivasjon og varig endring Ytre motiv Indre motiv Tvang/ belønning Skam skyld, ubehag oppnå noe man liker samsvar indre verdier Endring til «faren er over» Varig endring

19 Kort - MI historikk William Miller er opphavsmannen til MI. MI ble ikke grunnlagt på teori, men på prinsipper fra praksis. Basert i stor grad på C.Rogers klientsentrerte rådgivningsteori Prinsippene fikk empirisk støtte i 1983 Videreutviklet av Miller og Rollnick fra 1991.

20 MI Spirit - Grunnholdning i MI Et samarbeid utrykt i ord Empati utrykt i ord Lytte for å forstå dilemmaet og personen Klientsentrert ( autonomi og aksept utrykt i ord) Guidende stil (mellom styrende og følgende) Fokuserende ( måladferd) Åpenhet ( ikke vurderende / ledende) Støttende- bekreftende (Finne styrker, verdier, erfaringer) «Compassion» innlevelse medfølelse og å ville den andre godt.

21 MI spirit «fire diamanter» samarbeid Medfølelse MI SPIRIT aksept Utforske/lokke frem «Undring»

22 MI: Grunnholdning og kommunikasjonsferdigheter er: Gjennomgående i hele MI samtalen, og i alle strategier i MI Brukes for å finne og forsterke endringssnakk og ivareta relasjonen og spiriten i MI En typisk MI samtale bygger i hovedsak på disse ytringen: Åpne spørsmål Refleksjoner Oppsummeringer Bekreftelser = «OARS» MI melodi: Å+R +R+R +R+ Å/O

23 Samtalemetodikken - Empatisk/aktiv lytting - Aktiv lytting i MI handler om å være bevisst hva man sier som lytter.. - I MI viser du din empatiske evne ved å bruke samtaleteknikken OARS verbal kommunikasjon - MI handler om hvordan vi med bevisst lytting og kommunikasjon kan hjelpe personen i retning av endring. Tidlig i en MI samtale vil den være preget av ren empatisk lytting uten spesiell vekt på endringssnakk - Samtalemetodikken i MI bygger på teknikkene vi finner i Carl Rogers klientsentrerte terapi/humanistisk psykologi ( Rogers 59)

24 Et viktig tankeskifte Fra: Hvorfor er ikke bruker motivert for dette? Til : Hva er bruker motivert for? «I MI konfronteres en ikke med andre en seg selv. Mi er en Invitasjon til å komme ansikt til ansikt med sin egen adferd, holdninger og verdier» Oversatt etter: Miller og Rollnick, 2013

25 25

26 De fire endringsprosesser i MI Miller og Rollnick 2013 En pågående overlappende prosess 4. Planlegge 3. Fremkalle/Lokke frem Hvordan? Hvorfor? 2. Fokusere 1. Engasjere det relasjonelle fundament Hvor? Skal vi gå sammen?

27 Oppsummering I MI oppsummerer vi oftere enn i andre samtaler. Oppsummeringene er en kortfattet sammenfatning av to eller flere momenter som personen har sagt (samling refleksjoner eller påstander, konstateringer ) Ta med det viktige, si det kort og tydelig og avslutt med det positive. (selektivt) Spør gjerne om det er mer? Er det riktig? Hvorfor: Dette gir oversikt og tydelig progresjon, Sjekker din forståelse, Viser at du lytter Forsterker selektivt og kan gi ny retning/forståelse Kan avslutte tema for å gå videre Intro til oppsummeringer: - Du har nevnt flere ting., for å oppsummere. Det du mener er altså.., for å forsikre meg at jeg har forstått det du har sagt riktig.. Husk ditt datt Dette disse

28 Oppsummeringer.. Enkel oppsummering. Gjentar kort det bruker har sagt. Med egne ord. Drivende oppsummering Samler en bukett av endringssnakk og presenterer det tilbake til bruker. Dette er en mer selektiv form for oppsummering som vektlegger endring av måladferd. «Du sier du er klar for å gjøre endringer nå, du mistrives med å være så tung. Du har allerede begynt å trene og trenger gjøre noe med kostholdet ditt, du har mye kunnskap om kosthold»

29 Hvordan formidle bekreftelse/støtte Fokusere på det gode i brukers historie virker forløsende. Eksempler på bekreftelse/støtte «Så modig av deg å komme hit og snakke om dette.» «Du er et tålmodig/ omtenksomt/ sta menneske» «Du har allerede fått til» «Så selv om mannen din røyker har du klart å kutte ned. Det er sterkt gjort». «Du trenger en plan og du tror du klarer det»

30 Eksempler. Finn det som kan bekreftes Ekte- (kulturavhengig!) Unngå dømmende kommentarer- nedlatenhet Beskriv ikke vurder Unngå jeg og jeg synes, bruk isteden du Eksempler: «Du er glad i ungene dine og vil kjempe for å beholde dem hos deg» «Du er virkelig bestemt på at du skal klare det tross tilbakefall og du kommet tilbake hit og vil kjempe videre» «Du må være utholdende som fortsetter å jobbe med deg selv, selv om det er slitsomt for deg»

31 Bekreftelse å ha tro på at Truls får det til

32 7Ao 32

33 Hensikten med refleksjoner Forsterker og bekrefter det bruker sier. Brukes til å styre en samtale du forsterker noe og ignorerer noe annet i brukers utsagn Du tester ut/sjekker ut og nyanserer hypoteser rundt det bruker sier/mener/føler Refleksjoner bidrar til å dytte/drive endringsprosessen videre Viser at du forstår det bruker har sagt. Du lytter noe som er tillitsskapende Kan reflekteres selektivt med positivt fokus, tydelig-gjør for bruker hva han selv mener/føler Avbryter ikke bruker historie. Kan utdype, forsterke, klargjøre. Minker risiko for motstand

34 Refleksjoner. Refleksjoner er kanskje det viktigste verktøyet i MI - Å gjenspeile, å kaste tilbake, - Refleksjon er: et eller flere ord, et utsagn, ei setning, en metafor, fortelling, korte eller lengre konstateringer - refleksiv lytting betyr å reflektere det bruker sier tilbake til bruker.

35 Eksempler: Utsagn: «Jeg er nødt å gjøre noe med aktivitetsnivået mitt jeg kan ikke fortsette å ligge på sofaen» Enkle refleksjoner: «Aktivitetsnivået» «Du ønsker å bli mer aktiv» «Du er lei av å ligge på sofaen» Komplekse refleksjoner: «Du er kommet til et punkt der du har bestemt deg for hva du vil gjøre». «Du vil starte med å endre aktivitetsnivået ditt». «Du er bekymret for helsa di»

36 Ulike typer/grader av refleksjon Enkle refleksjoner Speiler det som sies, eller deler av det som blir sagt med samme ord eller et synonym ord(lignende ord) Bekreftende, repeterer med samme ord eller med andre ord noe av det bruker sier. Vi gjentar det bruker sier. Kan være et ord eller flere. Dette viser at vi lytter/følger med og oppmuntrer bruker til å snakke videre Komplekse refleksjoner / drivende refleksjoner Vi speiler mer enn det bruker sier. Det som ligger bak, det som ennå ikke er sagt. Det bruker kan mene med det han sier. Det han kunne ha sagt. Vi legger altså til noe : følelse, tanke, mening, fortsettelse

37 Eksempler. «Hver gang jeg prøver å slutte å røyke går det ut over humøret og det skaper en elendig stemning hjemme» Enkle : - «Stemning» - «Det går ut over humøret» Komplekse - «Du prøver iherdig, mens synes endringer i humøret er det vanskeligste å håndtere». (tanke) - «Du ønsker deg større forståelse fra de hjemmefra»( følelse)»

38 Dobbelsidig refleksjon - En dobbeltsidig refleksjon skal alltid inneholde både argumentene for og imot endring - Du hjelper til å «sy sammen» brukers opplevelse ved hjelp av dobbeltsidig refleksjon Utsagn: «Jeg liker godt å ta meg en øl, men det går ikke lengre» Dobbelsidig refleksjon: - «Du liker å gå ut å drikke samtidig bekymrer du deg for hvordan det skal gå hvis du fortsetter med det - I en dobbeltsidig refleksjon erstatter du splittede ord som MEN med bindeord som OG og SAMTIDIG.

39 Fortsettelse dobbeltsidige refleksjoner «Æ har jo lavt energinivå klare mindre enn før, og jeg har en temmelig hektisk jobb, da e det godt og nødvendig å hvile om ettermiddagen. Få lagt dagen bak seg. Er jo ikke så lett å komme seg opp av stolen da». Kompleks dobbeltsidig refleksjon: «På den ene sida har du behov for hvile og på den andre sida har du behov for å trene for å klare en krevende jobb» «Du syns det er tungt å komme i gang med trening samtidig vil du gjerne komme i bedre form» «Du kjenner deg sliten etter jobb samtidig vet du hva som trengs for å øke energinivået.

40 Refleksjoner Utsagn: «Alt er et slit» Kompleks refleksjon følelse «Du er sliten» «Du har mistet gnisten» Komplekse refleksjon underliggende mening «Du vet ikke hva du skal gjøre» «Du er oppgitt» «Du ønsker deg mer hjelp og forståelse»

41 Åpne spørsmål I en MI samtale er det overvekt av åpne spørsmål starter med spørrepronomen; eks Hva, hvem, hvilke, hvordan osv. Å bruke åpne spørsmål gjør at du som rådgiver; Bruker får snakke fritt og får mulighet for lengre svar- du er mer utforskende Legger ikke forventninger til svaret feks.: Hva er positivt med vanen din? Hvilke anledninger skjer dette Hva skal til for å få deg i gang? Hva tenker du er viktig for å få til denne endringen? Hvordan kan du komme videre? Hva / hvorfor er dette er viktig for deg?

42 Fire kommunikasjonsferdigheter i refleksiv lytting

43 MI samtale MI ånden «Spirit» Verdigrunnlag/ holdningssett Respekt, empati Samarbeid, autonomi Samtaleteknikk Åpne spørsmål, støtte/bekreftelse, refleksjoner (enkle og komplekse), Oppsummering. (OARS) Motivasjonsfokus Mål for samtalen Hente frem indre motivasjon

44 MI metodikken - - Fokuser på hva som kommer ut av spørsmålene (åpen vs. Lukket). - Du bekrefter fortløpende i samtalen - En passelig veksling mellom enkle og komplekse refleksjoner - Forholdet 2:1 i forhold til refleksjoner og spørsmål;) - mer enn dobbelt så mange refleksjoner og oppsummeringer enn spørsmål totalt. - Refleksjoner og oppsummeringer er mer effektive for å uttrykke empati enn spørsmål tvinger veileder til å innta et klientsentrert standpunkt - Hvis en MI samtale skal inneholde informasjonssekvenser vil de bli innledet ved at man ber om lov» - Styrk autonomien fortløpende i samtalen med å si det er ditt valg, du vet best osv.

45 Gå sammen to reflekter rundt spørsmålene Hva av dette kan jeg anvende i min jobb? Hva har vært viktigst for meg i dag?

46 Hvordan kan jeg vite hva jeg tenker før jeg hører hva jeg sier? (Alice i Eventyrland)