Kommunikasjonsferdigheter i MI

Transkript

1 Kommunikasjonsferdigheter i MI Vi bruker kommunikasjonsferdighetene i MI for å finne hvor bruker er i dag hvor han / hun vil, hvorfor, når og hvordan. Det vi leter etter er endringssnakket. Når vi hører det styrker vi det leter etter forpliktelse og konkret plan Men vi er der bruker er og tester om han/ hun er klar for neste fase Etter beslutning om endring forsterker vi begrunnelsen og finner i lag med bruker hans/hennes beste vei å gå

2 Feller i kommunikasjon Spørsmål- svar fellen Argumentasjon fra rådgiver Eksperten anbefaler- gir forslag og råd Kritiserer vurderer moraliserer gir skyld Setter merkelapper Hastverk for tidlig fokus Small talk uten retning Trøste, tar parti, kan øke motstand, Brytekamp vs dans Disse fellene kan svekke relasjonen og engasjementet til Klienten.

3 4 prosesser i MI 1. Relasjonsbygging 2. Fokusering 3. Utforskning 4. Planlegging

4 1. Engasjere - grunnmuren/den relasjonelle prosessen MI er klientsentrert Lytte for å forstå brukers dilemma og verdier Ikke dømmende, støttende. Bruke de grunnleggende kommunikasjonsferdighetene OARS- open question, affirmation, reflection, summaries «Det er et paradoks at om en skal hjelpe en person med en forandring, så må man først kunne vise aksept for henne slik hun er uten å ha gjort denne forandringen». Carl Rogers

5 Fokusere Et samarbeid komme overens om fokus/forhandle om valg av mål meny/agenda Snevre inn fokus til det konkrete, viktige som passer for bruker SMART mål Gi av vår kompetanse på en MI konsistent måte informasjon og råd (UTU) Det er viktig av veileder å finne fokus sammen med bruker så tidlig som mulig i MI samtalen. Hvis fokus ikke er definert er det også vanskelig å vite hva du som veileder skal forsterke: Hva som er endringssnakk. Samtidig er det en fare ved å være for snar å finne fokus. Dersom veileder tror han har funnet fokus og går videre i den retningen, kan brukers engasjement avta.

6 Fokus.

7 Meny/agenda Arbeid/aktivitet Familie/venner Boligsituasjon barneoppdragelse Tunge ta nker Rusmidler Parforholdet Økonomi Helse 7

8 hva er viktig for deg? Hva har vi snakket om? Å fungere i jobb Å ha familie/venner som støtter Å pleie/få en ny hobby/fritidsakt. Ditt forhold til rus Et godt og stabilt humør Hvordan forbedre økonomisk situasjon? Fysisk aktivitet Å eie egen bolig 8

9 Fremkalle/Lokke frem Få frem bruker sin historie. Lytt etter endringssnakk Hva er bra med adferden i dag? Utforsk og anerkjenn verdier, erfaringer. Styrker som kan hjelpe Hvorfor endre seg? Grunner, ønsker, behov, gevinster Spør frem og tilbake i tid Tegn bildet av endringen. Hva ville du oppnå om du? «Det er klienten som vet hva hvordan og hvorfor, du hjelper å finne dette»

10 Be om lov I Mi viser vi ydmykhet og respekt for brukers autonomi ved å be om lov til å informere, gi råd eller foreslå. Dette gjør vi fordi det er bruker som styrer, Vi vet ikke hva bruker vet fra før og hva som er relevant Forbereder bruker på å ta imot informasjonen Bevarer dialogen i stedet for monolog fra eksperten. Når vi skal gi informasjon eller råd i MI bruker vi teknikken: U-T-U

11 U-T-U Veileder innleder samtalen( forberede); «Det er en sammenheng mellom arbeid og psykisk helse. Er du interessert i å høre mer om det?" U Utforske hva bruker vet fra før; «Hva vet du om denne sammenhengen fra før?» T Tilby bruker informasjon. En liten bit i gangen for å holde dialog. «I følge forskning har det stor betydning for menneskers psykiske helse at de ikke er i jobb går utover det sosiale nettverk, muligheten til inntektsgivende arbeid, selvfølelse evt Erfaringen mange har gjort seg er at. Det viser seg at mennesker med lette depresjoner har et stort utbytte av å være i jobb og holde på med fysisk aktivitet. U Utforske hva det betyr for bruker. Knytt det til brukers liv.«hva tenker du om dette?hvordan er dette for deg?»

12 U-T-U Veileder innleder samtalen( forberede); «Det er en sammenheng mellom overdosedødsfall og utskriving fra institusjon. Er du interessert i å høre mer om det?" U Utforske hva bruker vet fra før; «Hva vet du om denne sammenhengen fra før?» T Tilby bruker informasjon. En liten bit i gangen for å holde dialog. «Norge er blant ett av landene i Europa som har høyest overdosedødelighet. Det jobbes med å redusere overdosedødeligheten ved hjelp av flere tiltak. Overdoser er mest vanlig skjer U Utforske hva det betyr for bruker. Knytt det til brukers liv.«hva tenker du om dette?hvordan er dette for deg?»

13 U-T-U Veileder innleder samtalen( forberede); «Det er en sammenheng mellom grensesetting og atferd. Er du interessert i å høre mer om det?" U Utforske hva bruker vet fra før; «Hva vet du om denne sammenhengen fra før?» T Tilby bruker informasjon. En liten bit i gangen for å holde dialog. «I følge atferdsforskning og teori har det stor betydning for barns atferd hvordan de blir møtt. Å være en autorativ voksenmodell har positiv betydning for barns atferd. Å ha fokus på det du vil at barnet skal gjøre og gi det oppmerksomhet..osv.» U Utforske hva det betyr for bruker. Knytt det til brukers liv.«hva tenker du om dette?hvordan er grensetting for deg?»

14 Diskrepans Uoverensstemmelse- for eksempel mellom hvordan du ser på deg selv og slik du oppfattes. To uforenelige bilder. Vi vil være som vi helst presenterer oss. Den jeg vil være Den jeg observerer at jeg er

15 Ambivalens Ambivalens er motstridende tanker og følelser om samme sak. Vanlig i en endringsprosess. Noen ganger snakker bruker om endring og ikke endring i samme setning. Ambivalensen øker i intensitet etter hvert som problematferden øker Å aktivere, utforske og bearbeide ambivalens er en av de mest sentrale strategiene i MI.

16 Utforske ambivalens Dilemma På den andre siden På den ene siden Vedlikeholdssnakkssnakk Oppsummere den ene siden Endringssnakk Hva mer ---- Oppsummere den andre siden Større oppsummering på den ene siden så, på den andre siden så hva tenker du om det?

17 Oppsummering av strategier i MI Be om lov Meny/agenda UTU Ambivalensutforsking Skape diskrepans Utforske og styrke viktighet og mestringstillit Skalering/skala Verdiutforsking (verdikort) Bruke samtalemetodikken i MI - OARS (åpne spørsmål, bekreftelse, refleksjoner og oppsummeringer) når du bruker de ulike strategiene.

18 Motivational Hill Forberedende endringsssnakk Forpliktende endringssnakk

19 Hva er endringssnakk? Forberedende endringssnakk ( ønske, evne, grunn, behov) Mobiliserende endringssnakk (forpliktelse, har allerede tatt steg, forteller eller snakker om endringen) Desired behaviour ( ønske) Ability til change ( evne) Reason to change ( grunn) Need to change ( behov) Commitment to change ( forpliktelse) Activation of change ( Allerede gjort) Tell about change ( endringssnakk)

20 Endringssnakk Alt klienten sier som favoriserer forandring Det klienten sier som taler for forandring/endring (av måladferden) er endringssnakk Endringssnakket er knyttet til målatferden.det klienten sier som taler for å ikke forandre (måladferden) er opprettholdelsessnakk/status Quo snakk Klienten overtaler seg selv. Forsterk endringssnakket ikke opprettholdelsessnakket Ulike typer endringssnakk; mobiliserende endringssnakk,,, forb Forberedende endringssnakk/forpliktende Når du hører endringssnakk skal du; - hente ut/utdype, Forsterke det med å reflektere The art of listning in order to hear the language of change ( Miller) Samle de fineste blomstene i en bukett, og gi dem tilbake til K

21 Endringssnakk Å skille gullkorn fra gråstein - gjennom bruk av samtaleferdighetene

22 Lokke frem/fremkalle endringssnakk Utforske (få frem mer om dette). Bekrefte (kommenter positivt) Reflektere (speile/reflektere det positive endringssnakket tilbake til K) Oppsummere (samle det positive i samtalen og gi det tilbake til K) Skala spørsmål om viktighet og mestringstillit Se fremover eller bakover i tid Utforsk mål og verdier Be om lov til å gi informasjon UTU. Eksempler: Hva bekymrer deg med slik det er i dag? Du ønsker å lytte til kroppens signaler Du kjenner deg klar for å slutte nå? Hva ville bli bedre for deg om du ikke røykte? Hva er viktig for deg? Hvordan ser du deg selv om fem år? Endringssnakk er «gullet» i MI Når du hører endringssnakk Sett på lyskasteren!

23 Fremkalle endringssnakk

24 Hvorfor fokus på endringssnakk? Gjenspeiler ulike sider ved en persons motivasjon Argumenterer for egen Endring Vi tror best på hva man hører seg selv si Forskning dokumenterer effekt av endringssnakk

25 Hvordan fremkalle endringssnakk? Stille åpne spørsmål rettet mot motivasjon og endring Hva er det som gjør at du ønsker denne endringen? Hva ville gevinstene være for deg, dersom du bestemte deg? Hva kunne du tenke deg å endre? Hvilke styrker har du som vil kunne bidra til å lykkes? Refleksjoner (enkle, komplekse, dobbelsidige)

26 Når du hører endringssnakk skal du Utforske få frem flere detaljer! Bekrefte kommentere positivt på den andres uttalelser Reflektere speile, enkel og kompleks speiling Oppsummere bukett av endringssnakk If you hear changetalk do something

27 Eksempel på endringssnakk og oppfølgende refleksjoner Forholdet til foreldrene mine var mye bedre før skulle ønske at jeg kunne få et bedre forhold til dem «Du ønsker å bedre forholdet til dine foreldre» «Det betyr mye for deg å ha et godt forhold til foreldrene dine» Dagene blir ofte lange når jeg ikke har jobb eller skole å gå til. Jeg savner det sosiale på skolen «Du skulle ønske at du hadde noe å fylle dagene med» «Kontakt med venner er viktig for at ditt liv skal være meningsfylt.

28 Handlingsfase Plan A,B,C. Flaskehalser / utfordringer. Hva gjør du når. Så konkret som mulig. Forenkle og oppmuntre. 1. Ved tilbakefall: 2. Gå tilbake til hvorfor og ny ambivalensutforskning. Spesielt ved livsstilsendringer (fordelene kommer ulempene er mindre synlig, hvorfor forsake så mye godt?) 3. Kommunisere optimisme og tiltro. Anerkjenn stegene i rett retning omformuler positivt. Formuleres som et steg bak med læring i, ikke fiasko.

29 Planleggingen Hjelp med å fatte beslutning ordlegge seg konkret Hjelpe med en god plan ( SMART- mål: spesifikt, målbart, akseptabelt, realistisk, tidsfeste) Styrke forpliktelsen Ved valgmuligheter bruker velger en vei eller en rekkefølge Redusere barrierer for handling Finne støtte, hjelp, ressurser Gode tanker å hente frem Fremme brukers mestringstillit

30 Planlegge- fra hvorfor til hvordan Fokus på hvordan forandringen skal skje Hva er neste steg, hva nå? (timing!) Hvor vil det være best for deg å starte?, Når?, med hva? Hvem? Hva har du allerede gjort? Forhandle frem hjelpsomme mål SMART mål Kan jeg få spørre deg hvordan det har gått neste gang vi ses? Forsøk å få frem forpliktelse eller forsterke den Klar og tydelig plan Det er forskjell på: «hvis han klarer det må jo jeg også klare det» «hvis man virkelig vil, får man det til» «vi får se hva jeg klarer» «Jeg må jo prøve» «Dette skal jeg gjøre i kveld» «Jeg har allerede»

31 Hvordan tilpasse samtalefokus til graden av motivasjon? Hvor klar kjenner du at du er nå for å gjøre en forandring, på en skala fra 0-10? Lav middels høy 0-3 Lav beredskap for forandring Middels beredskap for forandring Høy beredskap for forandring Hvordan fokuserer du i samtalen ut i fra motivasjon?

32 Styrke mestringstillit hva betyr det? Forsterke bruker sin tro å egne muligheter og kapasitet ved støtte av autonomi og verdi Tro på deres evne til å endre andre ting Hjelpe bruker med å identifisere hva de har gjort tidligere når de har lykkes/ mislyktes og bygge på tidligere gode erfaringer og innsikt Bekrefte små fremskritt og forsterke positive endring Fremme håp og optimisme Omformulere tidligere mislykkede forsøk til erfaringer en kan lære av Lære å takle barrierer Si hva som hjalp andre Se og hente egne suksesser Skap håp

33 Fremkalle endringssnakk med skalaspørsmål Skalering av viktighet å ville På en skala fra 0-10, hvor viktig er det for deg å gjøre denne endringen nå? - Hva gjør at du ikke sier et lavere tall? Skalering av egen mestring å kunne På en skala fra 0-10, hvor sikker er du på at du kan lykkes dersom du bestemmer deg for å gjøre denne endringen? - Hva gjør at du ikke sier et lavere tall?

34 Skalering av viktighet På en skala fra 0 til 10 Hvor viktig er det for deg å gjøre denne endringen? Bruker svarer for eksempel 6 Spør nedover hvorfor 6 og ikke 4? Dette fremkaller endringssnakk til fordel for endring.

35 Skalering av mestringstillit På en skala fra 0 til 10 i hvor stor grad tror du at du klarer gjennomføre denne endringen? K svarer for eksempel 3 Spør deretter hvorfor 3 og ikke 1 Fremmer endringssnakk..

36 Motstand mot endring Motstand er naturlig ovenfor enhver endring. Dette ligger i ambivalensen. I Mi demper vi motstands-snakk ved å rulle med motstand og å arbeide med relasjonen fra starten av samtalen Anerkjenn K sin autonomi, ståsted, oppsummer slik at K vet du har lyttet. Å oppdage motstand hos K: K. utfordrer kompetansen din Uoppmerksom, uenig, skifter tema, Bagatelliserer Sier seg usårbar Avbryter Pessimisme Unnskyldninger

37 Motstand den menneskelige refleksen Motstand mot endring er vanligvis «saksmotstand» eller relasjonsmotstand Når en person føler at selvbestemmelsen eller valgfriheten er truet kan han/hun reagere med motstand. personen ser ikke det problematiske ved atferden Motstand mot å bli styrt mot relasjonen til veileder «relasjonsmotstand/ discord(disharmoni)»ofte du i setningen: Du aner ikke hvordan det er hjemme hos meg. Veileder kan forsterke eller minke motstanden. Relasjonell motstand minker sannsynligheten for endring. nd Motsta status-quo Merker du motstand gå tilbake til å styrke relasjonen for eksempel med å støtte autonomi. Merker du motstand snakk mot endringen er klienten ikke klar for dette steget. Gå tilbake til forrige steg. Disharmoni

38 Å møte motstand- rulle med motstand Enkel refleksjon K: Jeg tenker ikke å slutte å drikke med det første T: Du ser ikke for deg avhold i nær fremtid Overdrivende refleksjon K: Jeg forstår ikke hvorfor kona er så bekymret, jeg drikker ikke mer enn vennene mine. T: Så din kone bekymrer seg uten grunn Dobbeltsidig refleksjon K: kanskje jeg burde slutte å drikke helt, men jeg kommer ikke til å gjøre det. - T: Du ser at drikkingen skaper problemer for deg, likevel er ikke det å slutte noe du vil gjøre nå. Reformulere slik at noe positivt blir negativt: K: selv om jeg drikker like mye som vennene mine, blir jeg aldri overstadig. R : Du kan drikke like mye som vennene dine uten å bli like beruset. Det gode med det er at du ikke mister kontrollen så lett. Det mindre gode er at du har økt toleranse for alkohol. Understreke personlig kontroll og mulighet for valg: K: Jeg kommer aldri til å slutte å drikke. R: nå er det vanskelig å tenke seg et liv uten alkohol.

39 Håndtere opprettholdelsessnakk Ikke forsterke opprettholdelsessnakk, men heller ikke ignorere det. Røre borti det lett og gå videre. Enkel refleksjon og fokus videre Dobbeltsidig refleksjon. Begge sider av ambivalensen husk rekkefølge Betoner autonomi Skifte fokus åpent hva synes du om å la dette ligge nå og snakke videre om. Forsterke opprettholdelsessnakket veldig Så det er ingenting med dette som uroer deg

40 Graden av endringssnakk Motivasjonsfjellet Forberedende endringssnakk Forpliktende endringssnakk Før- overveielse Beslutning Plan og handling

41 Planleggingsverktøy. Problem: Mål: Ikke motiverende tanker Motiverende tanker

42 Vedlikeholde / forebygge tilbakefall Forberede på at tilbakefall kan skje. Et tapt slag ikke tapt krig. Vite at noen spør etter en tid. Reetablere grunner til forandringen Ny ambivalensutforskning. Lære å trekke frem de positive gevinstene av endringen «Lær å telle perler»

43 Å lære MI Grunnleggende Empati MI spirit Holde samtaleferdighetene ved like ved å: Øve med kolleger/ medstudenter Øvelse i reell praksis med brukere Feedback på samtale Veiledning

44 Etter oppdrag fra Helsedirektoratet er KoRus Vest, Bergen, faglig ansvar for: - Utvikling og drift av nasjonalt nettverk i Motiverende samtale(mi) for kompetansesenter innen rus - Utdanning av instruktører og veiledere i MI - Implementeringsarbeid i MI, kurs og veiledning - Faglig ansvarlig for utvikling av Helsedirektoratet sin nettside om motiverende intervju - Etablering og drift av MI analyse. KoRus Øst

45 Litteraturliste forslag til MI litteratur Miller/Rollnick;»Motiverende samtale», 2016, Fagbokforlaget Carl Åke Fabring/Stephen Rollnick; «MI stöd och vägledning för motiverande samtal för praktiker», Natur og kultur Tom Barth, Tore Børtveit, Peter Prescott; Motiverende intervju samtaler om endring», Gyldendal Akademiske Barbro Holm Ivarsson(red); «Motiverandesamtal och behandling vid övervektoch fetma», Gothia fortbildning Allan Zuckoff; «Finding your to change», Guildford Melinda Hohman; «Motivational interviewing in social work practice», Guilford Rollnick, Miller og Butler; «Motiverande samtal i hälso och sjukvård» att hjälpa människor att ändra beteende»,

46 Praktisk informasjon Enhetskurs Sør Varanger kommune Opplæring del I innføringskurs 5 og 6 des 2016 Opplæring del II - fordypningskurs 2 og 3 mars 2017 Oppstart første veiledning , kommer nærmere tilbake Innlevering MI samtale til Korus Nord 7 april 2017 Andre veiledning 26 april 2017 Innlevering MI samtale til MI analyse Bergen 28 mai 2017, feedbackfrist 12.juni