Motiverende Intervju. Dag 3 og Turi Enoksen,seniorrådgiver,medlem av MINT

Transkript

1 Motiverende Intervju. Dag 3 og Turi Enoksen,seniorrådgiver,medlem av MINT

2 Fordypningskurset: Tema i dette kurset over tre dager: Endringsarbeid, MI grunnholdning og relasjonen mellom K og R De fire prosessene i MI og strategier i (engasjere, fokusere, lokke frem, planlegge) Mer sammensatte øvelser av kommunikasjonsferdigheter og strategier Hjemmeoppgave med levering til MI analyse, veiledning på samtale, i grupper mellom dag 2 og 3 Innlevering samtale til MI analyse: 20 juni Dag 3 med veiledning 27 august januar.

3 De fire endringsprosesser i MI Miller og Rollnick 2013 En pågående overlappende prosess 4. planlegge Hvordan? 3. Lokke frem Hvorfor? 2. Fokusering Hvor? 1. Engasjering Skal vi gå sammen?

4 Begreper ferdighetene Feedback justere Demonstrere ferdighetene Tørre å prøve øvelse gjør mester Trene / øve på ferdighetene

5 Viktighet. Motivasjon og mestringstillit. Viktighet og troen på å klare det Vil men kan ikke Kan og vil Motivasjon Vil ikke kan ikke Kan men vil ikke Mestringstillit 5

6 Hvordan tilpasse deg til hvor klar bruker er for endring Ikke klar Tilby informasjon Øke forståelse for problemet Støtte selvtillit ambivalent klar Utforske gode og dårlige sider ved situasjonen Hva er viktig for bruker og hvorfor. Mestring Støtte handling, bekreftelser Utforske og samarbeide om en god konkret plan, konkretisere forenkle Støtte mestringsevne

7 Følgende - Styrende guidende stil Følgende stilen hjelperen lytter mest, lytter oppmerksomt og forsøker å forstå, følger dit klienten går Styrende -Hjelperen tar styringen og informerer, instruerer i større grad (kartleggingsfellen, tidlig fokus, etiketter, klandre, retterefleks, forelsesningsfellen, ekspertfellen).

8 Guidende stil ( MI) Å guide fra der K er til der K vil Gjennom Kommunikasjonsferdighetene i Mi (refleksjoner, bekreftelse, oppsummeringer, åpne spørsmål) la K overtale seg selv til endring UTU og be om lov- Klienten bestemmer Fortsettelesrefleksjoner istedenfor mange spørsmål og så tenkte du at dette ikke kan fortsette Hva gjorde du da Smyge inn forslag på en åpen måte Hvis du skulle hva.

9 Forts. aksept «Det synes å være et paradoks for mange, at om man vil hjelpe en person med endring, så må man først kunne vise aksept for henne slik hun er uten å ha gjort denne endringen», Carl Rogers, 1961, «On becoming a person»

10 MI spirit «fire diamanter» samarbeid Empati MI SPIRIT Aksept Respekt «Undring» Autonomi

11 empati Å opplevelsesmessig kunne sette seg inn i den andres verden, se den andres perspektiver og referanseramme, som om man er den andre, men likevel alltid som om «C. Rogers» En delvis medfødt evne delvis lært i samspill, dvs. kan læres Helt grunnleggende i MI + å kunne kommunisere at du er empatisk. Alt det andre i MI har ikke effekt om det ikke utføres på et empatisk grunnlag

12 Be om lov ( U-T-U) som relasjonsbygging i Mi gir vi informasjon eller råd etter først å ha bedt om lov til det og om hva han / hun vet allerede Vi justerer informasjonen til personens perspektiv og behov, og spør om relevansen av informasjonen. Med dette understreker vi : Likeverd Aksept Anerkjenner Eierskap Samarbeid Autonomi

13 å gi informasjon Mulige feller å gå i ved informering Rådgiver er ekspert og vet hvordan dette skal gjøres og hvorfor Rådgiver samler på probleminformasjon Jeg korrigerer og utfyller kunnskapshull Skremselspropaganda virker Rådgiver må svare på hva K må gjøre Mi konsistent / UTU Klienten er ekspert på seg selv og hva som virker eller er relevant for han Rådgiver finner ut hva klienten vil ha og trenger av informasjon Klienten vet hva som er relevant og nyttig for for han Bare råd som klienten vil ha og velger å følge er nyttige

14 Engasjere Invitere, vekke energi, få k på banen, delaktig og ledende få frem historien / dilemmaet Etablere en relasjon og samarbeid Støtte autonomi Jobbe med korreksjonsrefleksen Og å lytte, bekrefte, vise at du forstår, anerkjenne

15 Samarbeid partnerskap To eksperter Jobbe med likeverd Forutsetter at du ikke bare hører men verdsetter og utrykker at du verdsetter det k sier Stiller deg undrende, men ikke gravende Interessert men ikke invaderende Tone seg inn på klientens tempo, stil

16 Lokke frem / betone autonomi Det som skal lokkes frem er ikke hele historien med alle fasetter fra begynnelse til slutt, det er personens egne motiver for endring i dag. en MI samtale kan være et møte med seg selv på et dypt plan. (tanker holdninger verdier følelser uten behov for forsvarsverk, staffasje filter eller silver lining/ sukker) Oppleve egne kontraster - diskrepans

17 Høykvalitets-spørsmål Nå mer fokus på høykvalitetsspørsmål enn om de er åpne eller lukkede. Det som kommer ut av spørsmålet er det sentrale. Å bruke spørsmål som ; Oppmuntrer personen til å reflektere og utdype, fremkaller motivasjon og mer endringssnakk Hva er positivt med vanen din? Hva tenker du om å endre på dette? Hva skal til for å få deg i gang? Hva / hvorfor er dette er viktig for deg? Fortell mer? Hva tenker du vil bli bedre når, hvis du endrer? Hvordan kan du komme videre?

18 Hvordan formidle bekreftelser En ytring som fremhever noe konkret positivt om klienten, om styrker, innsats, anstrengelser, intensjoner eller verdier. Troverdighet og ekthet er viktig. Unngå dømmende kommentarer- nedlatenhet. Beskriv ikke vurder Bekreftelser er ofte den mest virkningsfulle av MI`s kommunikasjonsferdigheter målt i mengde endringssnakk Eksempler på bekreftelse/støtte «Så modig av deg å komme hit og snakke om dette.» «Du har kloke tanker og ideene dine er virkelig kreative «Du er en sterk og sta person som anstrenger deg for å begynne å leve mer i overensstemmelse med det som oppleves som viktig for deg.» «Du har et stort hjerte og gjør alt for familien din»

19 Oppsummering I MI oppsummerer vi oftere enn i andre samtaler. Oppsummeringene er en kortfattet sammenfatning av to eller flere momenter som personen har sagt. Dette blir en samling refleksjoner Ta med det viktige, si det kort og tydelig og avslutt med det positive. (selektivt, sisteregelen) Spør gjerne om det er mer? Er det riktig? Husk ditt datt Dette disse

20 Refleksjoner Kvaliteten på de komplekse refleksjonene sier noe om hvor empatisk rådgiver oppfattes. Forskning viser at komplekse refleksjoner er forbundet med empati og med endring Jobbe med å bruke flere refleksjoner enn spørsmål fordi Følelse og mening knyttes til K sin emosjonelle prosess stopper ikke opp ved å måtte ta stilling til spørsmålet

21 Fokus Engasjere og hjelpe klienten til å hente frem slik at han finner ut av hva han vil Vil han motstridende ting, er det en retning ha/hun heller mot? Klientsentrert utforskning og klientsentrert måladferd. Kan ikke hjelpe fremover uten fokus

22 For tidlig fokusering/ ikke fokus/ feil fokus Gi tid for K å få forklart seg og sitt dilemma, vinne tillit Vise at du tror på klienten har tillit til at han er ekspert på seg selv- anerkjenn dette åpent og gjør det trygt å gå videre sammen med deg Ikke fokus eller rådgiver følger ikke fokus ender ofte med en gange rundt grøten Ikke tro du vet, ( selv om du har grunn til det) Ikke fiks eller si hva han må!

23 MI en guidende stil men med Fokus Følgende Guiding Styrende

24 Fokus når rådgiver har en myndighetsrolle? Eller et fokus som «må» tas. Fortell om rammene Fortell hva slags rolle og oppgave du har Samtidig har du lyst til å høre klientens syn på saken Spør hva synes du om dette? Imøtekomme svaret- reflekter, lytt. Beton autonomi, kom i møte,

25 Fokus med meny - Trett Gruer til det sosiale Opplæring Å be om hjelp motivasjon Smerter

26 Faser i endringsprosesser Prochatskla og De Clemente Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem Overveier: Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Ambivalens. Endringssnakk øker Forbereder: Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen Handler: Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe Vedlikehold: Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet av endringen, stort sett går det bra!

27 Motivasjonsfjellet Er klienten på hvorfor eller hvordan? Forberedende endringssnakk Forpliktende endringssnakk Før- overveielse Beslutning Plan og handling

28 Et eksempel på at ambivalens kan være problembevarende Ingrid er 56 år og mangeårig uføretrygdet på grunn av alkoholproblemer. Hun har ukentlige drikkeperioder som varer noen dager. De dagene hun ikke drikker er hun rastløs urolig og bekymret for sin egen situasjon. Disse dagene tenker hun også mye på den bekymringen de voksne barna hennes uttrykker for henne. Hun synes dette er ubehagelig å tenke på. Alkoholen er det eneste hun vet om som gir lindring og fred fra disse tankene. Etter noen dager blir ubehaget så stort at hun begynner på en ny drikkeperiode. Så drikker hun jevnt noen dager til hun blir så utslitt at hun må ta noen dager uten igjen.

29 Å være Ambivalent Noen ganger snakker klienten om endring og ikke endring i samme setning. Når vi lytter til klientens historie er den ofte mangesidig og motstridende. Eksempler på typer ambivalens: Mellom to goder Mellom to onder En endring som fører både godt og vondt med seg To alternativer som begge fører vondt og godt med seg

30 Ambivalens er: Nøling, usikkerhet, ubesluttsomhet, rådvillhet, tvil, uro, uoverensstemmelse, foranderlig/vekslende. Denne situasjonen gir også ulike mulige perspektiv og handlingsmåter En åpning og en mulighet og kan fremkalle en evne til å være kreativ, å resonnere og ta steg, å forholde seg til det komplekse og til tvil Kan også gi mulighet til å vekke eller prøve ut nye sider ved seg selv. Eller: Føre til sterkere tilknytning til problemet

31 Ambivalens

32 Ambivalens utforskning utforske tanker Ambivalensutforskning for å kjenne til begge sider av tvilen. Rådgiveren forsøker å belyse og dermed løse denne ambivalensen. Skape et rom for Klienten til å utforske begge sider av tvilen På denne måten utvides perspektiver, forståelse og muligheter for endring. Vite for å ta et godt valg- vurdere alternativene Å ta et valg innebærer å ta inn over seg konsekvenser, risiko, tap og hardt arbeid.

33 Ambivalensutforskning utforske følelser Verdier og viktighet er forankret i følelser Å knytte følelser til en tvil kan virke forløsende Se for deg det livet du vil ha. Mot til å kjenne etter hvordan du har det nå. Å søke noe i motsetning til å unngå noe Ønsker, håp forestille seg det gode, drømmer Tilfredshet, ro Inspirasjon Interesse/ beundring

34 Ambivalensutforskning i MI - endringer «MI er En klientsentrert veiledende metode innrettet mot å fremme motivasjon og endring gjennom å utforske og avklare ambivalens. Miller og Rollnick 2002 «Motivational interviewing is a collaborative conversation style for strengthening a persons own motivation and commitment to change» Miller og Rollnick 2013 «The most common place to get stuck on the road to change is ambivalence» Miller og Rollnick 2013 Ambivalens kan være: et signal på at en endring vurderes, motivasjonsfaktor, problembevarende faktor og kilde til motstand.

35 Kan ambivalensutforskning skade? Når personen allerede har tatt en avgjørelse (er på hvordan/ planlegging, eller ikke er i tvil Når dilemmaet må dempes for at klienten skal holde ut i situasjonen Når personen trenger å ha minst mulig fokus på tvil, for å kunne klare å gjennomføre endringen Hvis utforskningen leder til følelser og tanker personen ikke takler Når personen ikke har et reelt valg eller reelle alternativer Når personen ikke innehar evnen eller forutsetninger for å kunne ta avgjørelser og gjennomføre endringen.

36 Alternativ til ambivalensutforskning Arkimedes brekkstang: mer fokus på endringssnakk og mindre på vedlikeholdssnakk enn ved ambivalens utforskning 1. Problemer med «nå»: 2. Fordeler med endring: Spør ofte utforskende om hva mer, hva annet, Er det andre ting..? eller etter konkreter, hva, hvordan når eksempler?

37 spør fremover og bakover i tid Med skalaspørsmål Spør etter mestring når en lyktes Etter erfaringer gode og ikke gode ( ses som læring) Hvilke styrker og egenskaper har du brukt tidligere Spør etter bekymring hvis dette blir verre Se for seg et bedre liv Se for deg livet etter endring og uten endring Hva er det beste og det værste som kan skje Hva og hvem er viktig for deg Hvem er du å leve i tråd med seg selv

38 Diskrepans Uoverensstemmelse- for eksempel mellom hvordan du ser på deg selv og slik du oppfattes. To uforenelige bilder. Vi vil være som vi helst presenterer oss. Er/ gjør Vil være/ oppfattes som Ideal/ ro

39

40

41 Å gjenkjenne og møte på endringssnakk Når du hører endringssnakk bli interessert nysgjerrig på det, UTDYP Anerkjenn/ støtte Reflekter det Vektlegg det i oppsummeringer

42 Tegn på at klienten er klar for endring Økt mengde endringssnakk Økt forpliktelse i endringssnakket Tar steg- gjør noe i retning av endringen, prøver litt «en forløsning» en lettelse, klarhet ofte en stillhet, ro, sukk, tårer, lettelse. «Pregnant pause». Stillhet, ettertanke, dyp refleksjon. Forestiller livet etter endringen Spør om endringen eller livet etter endringen, måter å løse det på, råd og hjelp

43 Å dyrke Endringssnakk er essensen i MI men bare på grunnlag av MI spirit Vi har fire oppgaver: 1. gjenkjenne endringssnakk/ vedlikeholdssnakk 2. respondere på endringssnakk for å styrke det 3. tone ned vedlikeholds snakk. 4. øke styrken og forpliktelsen i endringssnakket Prøv å ikke miste glippe på muligheten til å styrke endringssnakket Ikke argumenter mot vedlikeholds snakk, da styrkes det

44 Endringssnakk Du vet det går bra i MI når endringssnakket øker, kommer det ikke mer endringssnakk, prøv noe annet Hvilken type endringssnakk kommer «Getting to yes! willing and ready ( able) Klienten gjenkjenner først problemet, begrunner hvorfor endre, deretter hvordan. Du hjelper der klienten er

45 Ulike former for endringssnakk Forberedende endringssnakk ( ønske, evne, grunn, behov) Mobiliserende endringssnakk (forpliktelse, har allerede tatt steg, forteller eller snakker om endringen) Ønske Evne Grunn) Behov/ nødvendighet Forpliktelse) Aktivering / tatt steg Forestiller seg fremtiden etter endring

46 Eksempler på endringssnakk (røyking) 1. «Det kan jo ikke fortsette sånn- ungene mistenker det og om de oppdager det vil de oppleve det som om jeg har løyet til dem» 2. «Jeg har jo klart det før, må bare ta meg sammen og bestemme meg» 3. «Hvis jeg ikke slutter nå kommer jeg til å bli alvorlig syk» 4. «Jeg vil være der når ungene trenger meg og nå legger jeg meg med dårlig samvittighet hver kveld» 5. «Jeg kan kutte ned på jobben,der er nok lettest» 6. «Forrige uke røkte jeg bare tre om dagen» 7. «Jeg gleder meg til å kunne slippe å lure meg ut uten at ungene ser meg»

47 Eksempler på endringssnakk ( røyking) 1. «Jeg må slutte å røyke nå, jeg klarer snart ikke gå trappene på jobb uten å måtte ta igjen pusten» 2. «jeg er blitt klar over at det går sånn ut over familien at jeg røyker- jeg trenger å slutte nå». 3. «Jeg har jo klart å holde opp mens jeg var gravid og mens jeg trente aktivt så jeg må jo kunne gjøre det igjen». 4. «Nå har jo også kona mi slutta». 5. «I går kasta jeg røykpakken det var 9-10 sigaretter igjen». 6. «Jeg har lovet mannen min å være røykfri til sommeren» 7. «denne gangen føler jeg at jeg gjør det for min egen skyld» 8. «jeg er redd for hva legen ville si om jeg testa meg nå»

48 Dissonans/ Motstand /vedlikeholdssnakk (Farbring2015) Vedlikeholdssnakk- samtaler som risikerer å handle i dissonans ved ureflekterte responser fra rådgiveren Generell ikke relasjonsbasert dissonans, noe utenfor relasjonen som plager K ( eller R) Relasjonsdissonans, når det skjærer seg mellom R og K Uinteressert K eller manglende problemgjenkjenning hos K Klienter som har mistet håpet

49 Hvordan kan du møte dissonans? Empatisk refleksjon (ta imot : nedtonet og ikke fokus på negativt) Fortsettelsesrefleksjon fra det negative mot endring i du- språk (oppleves som lytting gir et nytt spor) Forsett med et åpent spørsmål i retning endring Eksempel: K: alle gutter på min alder spiller, det er faktisk viktigere enn lekser- det trener hjernen, konsentrasjon og samarbeidsevne R: spilling har flere fordeler, men samtidig vil du ikke bli arbeidsløs og ikke få råd til det du liker og du vet at du må, hvordan tror du at du skal klare å både få gjort skolearbeidet og spilt?

50 Andre veier ut av dissonans Reflekter den biten i utsagnet som kan tenkes lede mot forandring Bruk refleksjoner Spør åpent fremover reflekter kort, det negative og forsett med det positive ( sisteregelen) Beton samarbeid Autonomi Senk stemmen, vær rolig tenk litt over kroppsspråket ditt

51 Å yte motstand en menneskelig refleks Motstand mot endring er vanlig «saksmotstand» Motstand mot å bli styrt mot relasjonen til rådgiver «relasjonsmotstand/ discord» Rådgiver kan forsterke eller minke motstanden. Relasjonell motstand minker sannsynligheten for endring. Motstand Psykologisk reaktans ( hvis du puffer stritter jeg i mot. Gir du meg kun et valg kjemper jeg for flere Defensiv bias ( jeg hører/ ser det jeg vil høre/ se ) Den indre vetoretten (hvis ikke du lytter til meg lytter heller ikke jeg til deg heller) Beskyttelse mot å se egne feil, mangler svakhet, Du trykker på en øm tå. Opprettholdelsessnakk Discord disharmoni

52 Motstand mot endringen, Saksmotstand Motstand er naturlig ovenfor enhver endring. Går dere for fort frem? I Mi demper vi motstands-snakk ved å rulle med motstand og å arbeide med relasjonen fra starten av samtalen Anerkjenn K sin autonomi, ståsted, oppsummer slik at K vet du har lyttet. Du kan : Gå et skritt tilbake Tenk på endringshjulet- hvor? Sjekk ambivalens? Reflekter- K ta roret

53 Relasjonell motstand / dissonans Lær deg å lytte etter disharmoni. Fordi det er viktig. Tegn fra Klient Forsvar : minimalisere, legge skyld på noe utenfor en selv, legitimere Anspendt stemning, slitsomt, du føler at noe ikke stemmer. «aviser» rådgiver. Hva vet du om.du aner ikke hvordan det er Uengasjert klient avbryter snakker om noe annet, Tegn på svak K-R relasjon Mindre engasjement, fokus, K blir stille og er ikke lengre med.

54 Håndtere opprettholdelsessnakk Ikke forsterke opprettholdelsessnakk, men heller ikke ignorere det. Røre borti det lett og gå videre. Enkel refleksjon og fokus videre Dobbeltsidig refleksjon. Begge sider av ambivalensen husk rekkefølge Overdrivende refleksjon Støtte autonomi Skifte fokus åpent hva synes du om å la dette ligge nå og snakke videre om. Forsterke opprettholdelsessnakket veldig Så det er ingenting med dette som uroer deg

55 Planleggingen Hjelp med å komme til beslutning Konkretisere målene og handlingene Styrke forpliktelsen K velger en vei eller en rekkefølge, styrk autonomien Redusere barrierer for handling Finne støtte, hjelp, ressurser plan B og C Gode tanker å hente frem Fremme K`s mestringstillit «Planlegging i MI er å være sammen med noen som legger en plan som virker» Gå ikke fortere enn K følg med om K sakker akterut!

56 Hva kan rådgiver gjøre i planleggingsfasen Spør etter handlinger, forpliktelse, mer konkretisering, tidsramme, tidspunkter. Hva nå spørsmålet Plan A,B,C. Kjør «Krasjtest» Flaskehalser / utfordringer Hva da? Styrk forpliktelse og mestringstillit Gjenta målet slik at K hører det Illustrer mulighetene og stegene konkret. Hvis klienten tar opp problemene og du svarer med løsninger sitter du i feil stol!

57 Vedlikehold / forebygge tilbakefall Forberede på at tilbakefall kan skje: et tapt slag, ikke tapt krig. Ved tilbakefall: Gå tilbake til hvorfor og ny ambivalensutforskning. Kommunisere optimisme og tiltro. Anerkjenn stegene i rett retning Omformuler positivt. Formuleres som et steg bakover med god læring i, ikke en fiasko eller der fant vi kneika- da kan vi løse

58 Håp Lær å telle perler. Øvelse gjør mester. Akseptere seg selv og spesielt sine følelser Forstå at en er i endring og har valg Lytt etter «men» Sjekk med skala viktighet og mestringstillit Ha tiltro og uttrykk den. Fortell hvordan andre klarte det ( meny?) Finn styrker erfaringer ressurser hjelpere Forestille seg seire- hva virket? «Brainstorm» muligheter Se stegene spis en elefant

59 En slags oppsummering

60 Oppsummering av strategier i MI Be om lov Meny/agenda UTU Ambivalensutforsking diskrepans Utforske og styrke viktighet og mestringstillit Skalering/skala Verdiutforsking (verdikort) Bruke kommunikasjonsferdighetene (åpne spørsmål, bekreftelse, refleksjoner og oppsummeringer) også når du bruker de ulike strategiene. ( meny,skala, utu, )

61 Å lære MI Et kurs på 2-3 dager er nyttig men ikke nok for å lære MI slik at en kan anvende det i praksus Opplæring i kombinasjon med veiledning og feedback på det du gjør gir best resultat ( for eks. Koding) Jo mer øving jo bedre En stor fordel å mestre å vise empati og bygge relasjon Kunnskapen og ferdighetene må vedlikeholdes

62 Innspilling av MI samtale til MI analyse. Innleveringsfrist 20 juni Samtalen du skal sende inn skal kodes med MITI 4 av MI analyse i Bergen. Ta opp en samtale på 30 minutter. Transkriber 30 minutter av samtalen. Last ned lydfil og transkripsjon på deres hjemmeside. Husk samtykkeerklæring fra den du snakker med, men ikke lever denne inn. I transkripsjonen skal det stå ditt navn og måladferd. Lag transkripsjonen slik at det er tydelig hva som er ditt utsagn og klientens utsagn, for eksempel med bokstaver R: og B eller K: og ha linjeskift for hvert utsagn.