Motiverende intervju. Alta 24 og 25 september - Innføringskurs. Liv Salen, KoRus Nord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Motiverende intervju. Alta 24 og 25 september - Innføringskurs. Liv Salen, KoRus Nord"

Transkript

1 Motiverende intervju Alta 24 og 25 september - Innføringskurs Liv Salen, KoRus Nord

2 Disposisjon for dag 1 kl.10:00 17:00 09:00 Registrering og kaffe Introduksjon - motivasjon og endringsprosesser :15 Pause 11:15-12:00 Motiverende intervju-fire prosesser 12:00-13:00 Lunsj 13:00 13:45 Relasjonsbygging i MI grunnholdning 13:45-14:00 Pause 14:00-15:15 Relasjonsbygging i MI -kommunikasjon og lytteferdigheter 15:15-15:30 Pause med kaffe og kake 15:30-16:30 Fortsettelse samtalemetodikk 16:30-17:00 Oppsummering

3 Forventning og mål for innføringskurset Å gi deg som fagperson: - Opplæring i et samtaleverktøy - Motiverende Intervju (MI), og gjennom MI øvelser trene på hvordan du kan bruke MI. - Kommunikasjonsferdigheter og strategier som du kan du kan anvende alt nå og fremover i forhold til dine brukere/pasienter/klienter. Hvordan bruke MI i eget arbeid?

4 Hva er motiverende intervju MI er samtaler om endring hvor brukers uttalelser er i fokus. Det er personens egne argumenter og gode grunner for å gjøre en forandring som skal frembringes i samtalen personens egen motivasjon og engasjement skal styrkes Samtaler der samarbeidet mellom to likeverdige parter er utgangspunktet for motivasjonsarbeidet Det er en profesjonell samarbeidsorientert og klientsentrert metode. Samtidig er den styrende mot personens indre motivasjon og ønske om endring. M I

5 Motiverende intervju Hva er MI? Er en dialog om forandring Er et samarbeid Legger vekt på selvbestemmelse Har fokus på språk, ord og vendinger Benytter spesifikke samtaleferdigheter

6 MI( Motiverende intervju) kjernebudskap «Du har det du trenger og sammen skal vi finne det!» En samtale om endring hvor du henter ut brukers egne verdier, motivasjon, evner og ressurser i forhold til endring

7 Teoretisk bygger MI på to grunnantakelser. Første antakelsen: - at jo mer personen selv argumenterer for en forandring, desto mer motivert blir personen for denne endringen Andre antakelse: - at den profesjonelle gjennom sin konkrete atferd, fremgangsmåte og holdning, er i stand til å påvirke hvordan personen snakker, slik at den som søker hjelp vil argumentere for endringen.

8 Endring motivasjon og motstand Mennesker snakker seg selv inn i endring. De overtaler seg selv til å endre eller å fortsette som før. Vi lurer oss selv til å minimere farer eller oppvurdere gevinster og søker det behagelige og det som lønner seg på kort sikt. Mennesker gjør det som er viktig for dem, det de tror de lykkes med og det som er verd slitet å få til. Mennesket som føler seg presset overtalt eller styrt yter ofte motstand mot dette. Vi forsvarer vår autonomi og selvråderett

9 Teori om endring og motivasjon MI handler om å få tak i de tanker og oppfatninger som bruker har og som kan relateres til ønske om endring og få dem uttrykt i samtale I Mi så er endring ikke mulig før bruker er klar endring skjer på brukers betingelser Endring er en kontinuerlig og uunngåelig prosess Endringer følger ofte et bestemt mønster Vi påvirkes av våre egne argumenter og grunner til endring

10 Å starte der Klienten er.

11 Faser i endringsprosesser (Prochatskla og DeClemente) Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem Overveier: Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Ambivalens. Endringssnakk øker Forbereder: Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen Handler: Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe Vedlikehold: Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet av endringen, stort sett går det bra!

12 Veileder tilpasser seg til hvor klar bruker er for endring Ikke klar Tilby informasjon Øke forståelse for problemet Støtte selvtillit ambivalent Utforske gode og dårlige sider ved situasjonen Hva er viktig for bruker og hvorfor Hva vil bruker klar Støtte handling Utforske og samarbeide om en god konkret plan Støtte mestringsevne

13 Hva kan påvirkes i MI? målet er endring Innstilling/holdninger bli mer positiv, åpen for andre, akseptere seg selv Tenkemåte- akseptering/oppfatning Sorg, sykdom, toleranse for angst, finne ro etter en beslutning, akseptere en sykdom Adferd Trene mer, slutte å røyke /drikke / spille/ søke sosial kontakt, søke seg ut i arbeidslivet Å ta en beslutning - Tilgi, bli eller forlate

14 Motivasjon til endring En må vinne mer enn en taper.

15 Viktighet. Motivasjon og mestringstillit. Viktighet og troen på å klare det Vil men kan ikke Kan og vil Motivasjon Vil ikke kan ikke Kan men vil ikke mestringstillit 15

16 Viktighet og tro på at du kan er like viktig! Utforsk viktighet og mestringstillit. Hvis det ikke er viktig for bruker skjer det ingen endring. Hvis bruker har liten tiltro til å lykkes oppleves det som liten vits å prøve og innsatsen blir lav ingen endring Respekter ikke endring ivaretar autonomi (selvråderett og tillit) Kanskje bruker kommer tilbake?

17 Styrke mestringstillit Forsterke bruker sin tro å egne muligheter og kapasitet ved støtte av autonomi og verdi Tro på deres evne til å endre andre ting Hjelpe bruker med å identifisere hva de har gjort tidligere når de har lykkes/ mislyktes og bygge på tidligere gode erfaringer og innsikt Bekrefte små fremskritt og forsterke positive endring Fremme håp og optimisme Omformulere tidligere mislykkede forsøk til erfaringer en kan lære av Lære å takle barrierer spør om lov til å fortelle hva som hjalp andre Se og hente egne suksesser Skap håp

18 Grad av indre motivasjon og varig endring Ytre motiv Indre motiv Tvang/ belønning Skam skyld, ubehag oppnå noe man liker samsvar indre verdier Endring til «faren er over» Varig endring

19 Kort historikk William Miller er opphavsmannen til MI. MI ble ikke grunnlagt på teori, men på prinsipper fra praksis. Basert i stor grad på C.Rogers klientsentrerte rådgivningsteori Prinsippene fikk empirisk støtte i 1983 Videreutviklet av Miller og Rollnick fra 1991.

20 Grunnholdning i MI - MI spirit Et samarbeid utrykt i ord Empati utrykt i ord Lytte for å forstå dilemmaet og personen Klientsentrert ( autonomi og aksept utrykt i ord) Guidende stil (mellom styrende og følgende) Fokuserende ( måladferd) Åpenhet ( ikke vurderende / ledende) Støttende- bekreftende (Finne styrker, verdier, erfaringer) «Compassion» innlevelse medfølelse og å ville den andre godt.

21 MI spirit samarbeid Medfølelse Compassion MI SPIRIT aksept «Undring» Utforske/lokke frem

22 Nivå i en MI samtale MI ånden «Spirit» Verdigrunnlag/ holdningssett Respekt, empati Samarbeid, autonomi Samtaleteknikk Åpne spørsmål, støtte/bekreftelse, refleksjoner (enkle og komplekse), Oppsummering(OARS). Motivasjonsfokus Mål for samtalen Hente frem indre motivasjon

23 MI: Grunnholdning og kommunikasjonsferdigheter Grunnholdning og kommunikasjonsferdigheter er: Gjennomgående i hele MI samtalen og i alle strategier i MI Brukes for å finne og forsterke endringssnakk og ivareta relasjonen og spiriten i MI En typisk MI samtale bygger i hovedsak på disse ytringen: Åpne spørsmål Bekreftelser Refleksjoner Oppsummeringer = «OARS» MI melodi: Å+R +R+R +R+ Å/O

24 Empatisk/aktiv lytting- samtalemetodikken I Mi bruker man prinsippene for aktiv lytting. - Aktiv lytting i MI handler om å være bevisst hva man sier som lytter.. - I MI viser du din empatiske evne ved å bruke samtaleteknikken OARS verbal kommunikasjon - MI handler om hvordan vi med bevisst lytting og kommunikasjon kan hjelpe personen i retning av endring. Tidlig i en MI samtale vil den være preget av ren empatisk lytting uten spesiell vekt på endringssnakk - Samtalemetodikken i MI bygger på teknikkene vi finner i Carl Rogers klientsentrerte terapi/humanistisk psykologi ( Rogers 59)

25 Et viktig tankeskifte Fra: Hvorfor er ikke bruker motivert for dette? Til : Hva er bruker motivert for? «I MI konfronteres en ikke med andre en seg selv. Mi er en Invitasjon til å komme ansikt til ansikt med sin egen adferd, holdninger og verdier» Oversatt etter: Miller og Rollnick 2013

26 26

27 Åpne spørsmål I en MI samtale er det overvekt av åpne spørsmål starter med spørrepronomen; eks Hva, hvem, hvilke, hvordan osv. Å bruke åpne spørsmål gjør at du som rådgiver; ikke blir styrende- bruker har ordet/ styring- tar frem de elementer som er viktige og relevante for bruker. Holder brukers engasjement Bruker får snakke fritt og får mulighet for lengre svar- du er mer utforskende Legger ikke forventninger til svaret feks.: Hva er positivt med vanen din? Hvilke anledninger skjer dette Hva skal til for å få deg i gang? Hva tenker du er viktig for å få til denne endringen? Hvordan kan du komme videre? Hva / hvorfor er dette er viktig for deg?

28 Eksempler. Finn det som kan bekreftes Ekte- (kulturavhengig!) Unngå dømmende kommentarer- nedlatenhet Beskriv ikke vurder Unngå jeg og jeg synes, bruk isteden du Eksempler: «Du er glad i ungene dine og vil kjempe for å beholde dem hos deg» «Du er virkelig bestemt på at du skal klare det tross tilbakefall og du kommet tilbake hit og vil kjempe videre» «Du må være utholdende som fortsetter å jobbe med deg selv om det er slitsomt for deg»

29 Bekreftelse å ha tro på at Truls får det til

30 Bekreftelse og støtte Fokusere på det gode i brukers historie (oftest problemfokus) virker forløsende. (mange har mislykkes i første forsøk på endring) Eksempler. Bekreftelse/støtte «Så modig av deg å komme hit og snakke om dette.» «Du er et tålmodig/ omtenksomt/ sta menneske» «Du har allerede fått til» «Så selv om mannen din røyker har du klart å kutte ned. Det er sterkt gjort». «Du trenger en plan og du tror du klarer det»

31 Refleksjoner. Refleksjoner er kanskje det viktigste verktøyet i MI - Å gjenspeile, å kaste tilbake, - Refleksjon er: et eller flere ord, et utsagn, ei setning, en metafor, fortelling, korte eller lengre konstateringer - refleksiv lytting betyr å reflektere det bruker sier tilbake til bruker.

32 Ulike typer/grader av refleksjoner Enkle refleksjoner Speiler det som sies, eller deler av det som blir sagt med samme ord eller et synonym ord(lignende ord) Bekreftende, repeterer med samme ord eller med andre ord noe av det bruker sier. Vi gjentar det bruker sier. Kan være et ord eller flere. Dette viser at vi lytter/følger med og oppmuntrer bruker til å snakke videre Komplekse refleksjoner / drivende refleksjoner Vi speiler mer enn det bruker sier. Det som ligger bak, det som ennå ikke er sagt. Det bruker kan mene med det han sier. Det han kunne ha sagt. Vi legger altså til noe : følelse, tanke, mening, fortsettelse

33 Eksempler: Utsagn: «Jeg er nødt å gjøre noe med aktivitetsnivået mitt jeg kan ikke fortsette å ligge på sofaen» Enkle refleksjoner: «Aktivitetsnivået» «Du ønsker å bli mer aktiv» «Du er lei av å ligge på sofaen» Komplekse refleksjoner: «Du er kommet til et punkt der du har bestemt deg for hva du vil gjøre». «Du vil starte med å endre aktivitetsnivået ditt». «Du er bekymret for helsa di»

34 Eksempler. Utsagn: «Hver gang jeg prøver å slutte går det ut over humøret og det skaper en elendig stemning hjemme» Enkle : - «Stemning» - «Det går ut over humøret» Komplekse - «Du prøver iherdig, mens synes endringer i humøret er det vanskeligste å håndtere». (tanke) - «Du ønsker deg større forståelse fra de hjemmefra»( følelse)» «

35 Refleksjoner Utsagn: «Alt er et slit» Kompleks refleksjon følelse «Du er sliten» «Du har mistet gnisten» Komplekse refleksjon underliggende mening «Du vet ikke hva du skal gjøre» «Du er oppgitt» «Du ønsker deg mer hjelp og forståelse»

36 Dobbelsidig refleksjon - En dobbeltsidig refleksjon skal alltid inneholde både argumentene for og imot endring - Du hjelper til å «sy sammen» brukers opplevelse ved hjelp av dobbeltsidig refleksjon - Utsagn: «Jeg liker godt å ta meg en øl, men det går ikke lengre» - Dobbelsidig refleksjon: - «Du liker å gå ut å drikke samtidig bekymrer du deg for hvordan det skal gå hvis du fortsetter med det - I en dobbeltsidig refleksjon erstatter du splittede ord som MEN med bindeord som OG og SAMTIDIG.

37 Fortsettelse dobbeltsidige refleksjoner Utsagn : «Æ har jo lavt energinivå klare mindre enn før, og jeg har en temmelig hektisk jobb, da e det godt og nødvendig å hvile om ettermiddagen. Få lagt dagen bak seg. Er jo ikke så lett å komme seg opp av stolen da». Kompleks dobbeltsidig refleksjon: «På den ene sida har du behov for hvile og på den andre sida har du behov for å trene for å klare en krevende jobb» «Du syns det er tungt å komme i gang med trening samtidig vil du gjerne komme i bedre form» «Du kjenner deg sliten etter jobb samtidig vet du hva som trengs for å øke energinivået.

38 Hensikten med refleksjoner Forsterker og bekrefter det bruker sier. Brukes til å styre en samtale du forsterker noe og ignorerer noe annet i brukers utsagn Du tester ut/sjekker ut og nyanserer hypoteser rundt det bruker sier/mener/føler Refleksjoner bidrar til å dytte/drive endringsprosessen videre Viser at du forstår det bruker har sagt. Du lytter noe som er tillitsskapende Kan reflekteres selektivt med positivt fokus, tydelig-gjør for bruker hva han selv mener/føler Avbryter ikke bruker historie. Kan utdype, forsterke, klargjøre. Minker risiko for motstand

39 Oppsummeringer I MI oppsummerer vi oftere enn i andre samtaler. Oppsummeringene er en kortfattet sammenfatning av to eller flere momenter som personen har sagt (samling refleksjoner eller påstander, konstateringer ) Ta med det viktige, si det kort og tydelig og avslutt med det positive. (selektivt) Spør gjerne om det er mer? Er det riktig? Hvorfor: Dette gir oversikt og tydelig progresjon, Sjekker din forståelse, Viser at du lytter Forsterker selektivt og kan gi ny retning / forståelse Kan avslutte tema for å gå videre Husk ditt datt Dette disse

40 Oppsummeringer.. Enkel oppsummering. Gjentar kort det bruker har sagt. Med egne ord. Drivende oppsummering Samler en bukett av endringssnakk og presenterer det tilbake til bruker. Dette er en mer selektiv form for oppsummering som vektlegger endring av måladferd. «Du sier du er klar for å gjøre endringer nå, du mistrives med å være så tung. Du har allerede begynt å trene og trenger gjøre noe med kostholdet ditt, du har mye kunnskap om kosthold»

41 Hensikten med oppsummeringer Oppsummeringer sin funksjon: - En måte å kontrollere at man har forstått riktig - En mulighet for bruker å korrigere/gi utfyllende informasjon - Å styre - Å skape distanse - Å skifte tema - Eller lukke/avslutte en samtale på - Intro til oppsummeringer: - Du har nevnt flere ting., for å oppsummere. Det du mener er altså.., for å forsikre meg at jeg har forstått det du har sagt riktig..

42 4 kommunikasjonsferdigheter refleksiv lytting

43 MI med høy kvalitet fokus på metodikken - Inneholder betydelig flere åpne enn lukkete spørsmål (MITI 4 fokuserer mer hva som kommer ut av spørsmålet enn om det er åpent/lukket likevel er det en åpnere holdning med åpne) - En passelig veksling mellom enkle og komplekse Refleksjoner - mer enn dobbelt så mange refleksjoner og oppsummeringer enn spørsmål totalt. - Refleksjoner og oppsummeringer er mer effektive for å uttrykke empati enn spørsmål tvinger veileder til å innta et klientsentrert standpunkt - Hvis en MI samtale skal inneholde informasjonssekvenser vil de bli innledet ved at man ber om lov»

44 Hvordan kan jeg vite hva jeg tenker før jeg hører hva jeg sier? (Alice i Eventyrland)

45 Disposisjon for dag 2 Kl :30 09:00-10:00 MI en målrettet tilnærming fokusere 10:00-10:15 Pause 10:15-11:00 Motstandssnakk og endringssnakk i MI 11:00-11:15 Pause 11:15-12:00 forts. MI prosesser, utforske og utvide perspektiver for endring/ hvilke strategier vi kan bruke i MI. 12:00-13:00 Lunsj 13:00-14:00 Fortsettelse fortsettelse strategier 14:00-14:15 Pause 14:15-15:00 Planlegging hvordan bruke MI i egen arb.hverdag 15:00-15:30 Oppsummering og avslutning

46 Feller i kommunikasjon Spørsmål- svar fellen Argumentasjon fra rådgiver Eksperten anbefaler- gir forslag og råd Kritiserer vurderer moraliserer gir skyld Setter merkelapper Hastverk for tidlig fokus Small talk uten retning Trøste, tar parti, kan øke motstand, Brytekamp vs dans Disse fellene kan svekke relasjonen og engasjementet til Klienten.

47 MI - filosofi Rådgivningsstyrt Rådgiver har ansvar for å lede samtalen Målrettet Rådgiver har et mål en styrer mot som gir samtalen fokus Klientsentrert Rådgiver er empatisk, relasjonen er samarbeidende og vennlig. Klienten har ansvar for egen endringsprosess

48 De fire endringsprosesser i MI Miller og Rollnick 2013 En pågående overlappende prosess 4. Planlegge - 3. Fremkalle/ Lokke frem Hvordan? Hvorfor? 2. Fokusere 1. Engasjere det relasjonelle fundament Hvor? Skal vi gå sammen? 48

49 4 prosesser i MI 1. Relasjonsbygging 2. Fokusering 3. Utforskning 4. Planlegging

50 1. Engasjere- grunnmuren/den relasjonelle prosessen MI er klientsentrert, undrende, åpen. Lytte for å forstå brukers dilemma og verdier Ikke dømmende, støttende. Bruke de grunnleggende kommunikasjonsferdighetene OARS- open question, affirmation, reflection, summaries «Det er et paradoks at om en skal hjelpe en person med en forandring, så må man først kunne vise aksept for henne slik hun er uten å ha gjort denne forandringen». Carl Rogers

51 Fokusere Et samarbeid komme overens om fokus/forhandle om valg av mål meny/agenda Snevre inn fokus til det konkrete, viktige som passer for bruker SMART mål Gi av vår kompetanse på en MI konsistent måte informasjon og råd (UTU) Det er viktig av veileder å finne fokus sammen med bruker så tidlig som mulig i MI samtalen. Hvis fokus ikke er definert er det også vanskelig å vite hva du som veileder skal forsterke: Hva som er endringssnakk.(meny/agenda) Samtidig er det en fare ved å være for snar å finne fokus. Dersom veileder tror han har funnet fokus og går videre i den retningen, kan brukers engasjement avta.

52 Fokus.

53 Meny/agenda - Arbeid/aktivitet Familie/venner Boligsituasjon barneoppdrag else Tunge tanker Rusmidler Parforholdet Økonomi Helse 53

54 hva er viktig for deg? Hva har vi snakket om? - Å fungere i jobb Å ha familie/venner som støtter Å pleie/få en ny hobby/fritidsakt. Ditt forhold til rus Et godt og stabilt humør Hvordan forbedre økonomisk situasjon? Fysisk aktivitet Å eie egen bolig 54

55 Fremkalle/Lokke frem Få frem bruker sin historie. Lytt etter endringssnakk Hva er bra med adferden i dag? Utforsk og anerkjenn verdier, erfaringer. Styrker som kan hjelpe Hvorfor endre seg? Grunner, ønsker, behov, gevinster Spør frem og tilbake i tid Tegn bildet av endringen. Hva ville du oppnå om du? «Det er klienten som vet hva hvordan og hvorfor, du hjelper å finne dette»

56 Be om lov I Mi viser vi ydmykhet og respekt for brukers autonomi ved å be om lov til å informere, gi råd eller foreslå. Dette gjør vi fordi det er bruker som styrer, Vi vet ikke hva bruker vet fra før og hva som er relevant Forbereder bruker på å ta imot informasjonen Bevarer dialogen i stedet for monolog fra eksperten. Når vi skal gi informasjon eller råd i MI bruker vi teknikken: U-T-U

57 U-T-U Veileder innleder samtalen( forberede); «Det er en sammenheng mellom arbeid og psykisk helse. Er du interessert i å høre mer om det?" U Utforske hva bruker vet fra før; «Hva vet du om denne sammenhengen fra før?» T Tilby bruker informasjon. En liten bit i gangen for å holde dialog. «I følge forskning har det stor betydning for menneskers psykiske helse at de ikke er i jobb går utover det sosiale nettverk, muligheten til inntektsgivende arbeid, selvfølelse. Det viser seg at mennesker med lette depresjoner har et stort utbytte av å være i jobb og holde på med fysisk aktivitet. Effektstudier viser at.» U Utforske hva det betyr for bruker. Knytt det til brukers liv.«hva tenker du om dette?hvordan er dette for deg?»

58 U-T-U Veileder innleder samtalen( forberede); «Det er en sammenheng mellom overdosedødsfall og utskriving fra institusjon. Evt injisering. Er du interessert i å høre mer om det?" U Utforske hva bruker vet fra før; «Hva vet du om denne sammenhengen fra før?» T Tilby bruker informasjon. En liten bit i gangen for å holde dialog. «Norge er blant ett av landene i Europa som har høyest overdosedødelighet. Det jobbes med å redusere overdosedødeligheten ved hjelp av flere tiltak. Overdoser er mest vanlig skjer U Utforske hva det betyr for bruker. Knytt det til brukers liv.«hva tenker du om dette?hvordan er dette for deg?»

59 U-T-U eks. barnehage, barnevern, skole osv. Veileder innleder samtalen( forberede); «Det er en sammenheng mellom grensesetting og atferd. Er du interessert i å høre mer om det?" U Utforske hva bruker vet fra før; «Hva vet du om denne sammenhengen fra før?» T Tilby bruker informasjon. En liten bit i gangen for å holde dialog. «I følge atferdsforskning og teori har det stor betydning for barns atferd hvordan de blir møtt. Å være en autorativ voksenmodell har positiv betydning for barns atferd. Å ha fokus på det du vil at barnet skal gjøre og gi det oppmerksomhet..osv.» U Utforske hva det betyr for bruker. Knytt det til brukers liv.«hva tenker du om dette?hvordan er grensetting for deg?»

60 Diskrepans Uoverensstemmelse- for eksempel mellom hvordan du ser på deg selv og slik du oppfattes. To uforenelige bilder. Vi vil være som vi helst presenterer oss. Den jeg vil være Den jeg observerer at jeg er Den jeg vil være Den jeg observerer at jeg er

61 Ambivalens Ambivalens er motstridende tanker og følelser om samme sak. Denne fasen er vanlig i en endringsprosess. Noen ganger snakker bruker om endring og ikke endring i samme setning. Ambivalensen øker i intensitet etter hvert som problematferden øker Å aktivere, utforske og bearbeide ambivalens er en av de mest sentrale strategiene i MI.

62 Ambivalenskorset SITUASJONEN NÅ OM FORANDRING (+)det gode med ikke endring (+)det gode med endring (-)Ulemper med ikke endring - (-)ulemper ved endring 62

63 Utforske ambivalens Dilemma På den ene siden På den andre siden Opprettholdelsessnakk Hva mer ---- Endringssnakk Hva mer ---- Oppsummere den ene siden Større oppsummering på den ene siden så, på den andre siden så hva tenker du om det? Oppsummere den andre siden

64 Ambivalensutforskning Ikke forandre 1. Hva er det du opplever som positivt med å drikke alkohol? (+) - Hverdagen blir artigere - Våger å treffe folk - Uroen forsvinner, det er bare her og nå, og det kjennes bedre. 2. Hva er mindre bra med å drikke alkohol? (-) - Min mann og sønn blir lei seg når jeg ikke klarer å være edru. - Angsten som forsterkes og som kommer snikende etter jeg har drukket - Strevsomt med jobbkollegaer sin mistenksomhet Forandre 4. Hva skulle være bra med å avstå fra alkohol? - Min familie ville bli glad - Bedre økonomi - Jeg ville være mer tilfreds med meg selv - Jeg ville bli kvitt angsten 3. Hvilke bakdeler finnes med å avstå fra alkohol? - Trist og kjedelig liv - Hvordan gjør man det sosialt uten alkohol - Strevsomt med alkohol sug

65 Ambivalensutforskning Ikke forandre 1. Hva er det du opplever som positivt med å rope når du blir sint? (+) - Det er måten jeg uttrykker meg på - Jeg må jo uttrykke sinnet mitt - Jeg høres 2. Hva er mindre bra med å rope når du blir sint? (-) - Mine barn blir redd - Min kone går i lås og orker ikke høre på meg - Jeg blir enda sintere når ingen hører hva jeg sier - Jeg gjør noe med relasjonene rundt meg Forandre 4. Hva skulle være bra med å avstå fra å rope? - Jeg ville gjort noe med stemningen i huset - Min kone ville lyttet bedre til meg - Mine barn ville ikke blitt redd meg - Jeg ville være mer tilfreds med meg selv 3. Hvilke bakdeler finnes med å avstå fra å rope? - Har blitt en vane som er vanskelig å snu - Det er liksom meg det! - Strevsomt å vite hvordan jeg skal uttrykke meg

66 Motivational Hill Forberedende endringsssnakk Forpliktende endringssnakk

67 Endringssnakk Alt klienten sier som favoriserer forandring Det klienten sier som taler for forandring (av måladferden) er endingssnakk Endringssnakket er knyttet til målatferden.det klienten sier som taler for å ikke forandre (måladferden) er opprettholdelsessnakk/status quo snakk Klienten overtaler seg selv. Forsterk endringssnakket ikke opprettholdelsessnakket Ulike typer endringssnakk mobiliserende endringssnakk, forb Forberedende endringssnakk/forpliktende Når du hører endringssnakk skal du; - hente ut/utdype Forsterke, reflektere The art of listeing in order to hear the landguage of change ( Miller) samle de fineste blomstrene i en bukett og gi dem tilbake til K

68 Kva er endringssnakk Forberedende endringssnakk ( ønske, evne, grunn, behov) Mobiliserende endringssnakk (forpliktelse, har allerede tatt steg, forteller eller snakker om endringen) Desired behaviour ( ønske) Ability til change ( evne) Reason to change ( grunn) Need to change ( behov) Commitment to change ( forpliktelse) Activation of change ( Allerede gjort) Tell about change ( endringssnakk)

69 Endringssnakk. Å skille gullkorn fra gråstein - gjennom bruk av samtaleferdighetene

70 Lokke frem endringssnakk Utforske (få frem mer om dette). Bekrefte (kommenter positivt) Reflektere (speile/reflektere det positive endringssnakket tilbake til K) Oppsummere (Det positive i samtalen og gi det tilbake til K) Skala spørsmål om viktighet og mestringstillit Se fremover eller bakover i tid Utforsk verdier Be om lov til å gi informasjon UTU. Eksempler: Hva bekymrer deg med slik det er i dag? Du ønsker å lytte til kroppens signaler Du kjenner deg klar for å slutte nå? Hva ville bli bedre for deg om du ikke røykte? Hva er viktig for deg? Hvordan ser du deg selv om fem år? Endringssnakk er «gullet» i MI Når du hører endringssnakk Sett på lyskasteren!

71 Endringssnakk uttalelser somhandler om: Endring er ønskelig eller nødvendig Hvilken tiltro man har til egen evne til å gjøre forandringer Hvordan endringen skal skje Når endringen skal skje

72 Fremkalle endringssnakk ved å se tilbake/frem i tid Spørre om tidligere problemfrie perioder Spørre om tidligere mestring Spørre om hvordan en skulle ønske det var om 5 år

73 Fremkalle endringssnakk ved bruk av ambivalensvekt Ikke forandring 1. Hva opplever du som fordeler med nåværende situasjon...? 2. Hva er mindre bra med nåværende situasjon? 3. Hvis du bestemmer deg for å gjøre endring, hvilke ulemper vil endring medføre? Forandring 4. Hvis du bestemmer deg for å gjøre endring, hvilke fordeler

74 Hvorfor fokus på endringssnakk? Gjenspeiler ulike sider ved en persons motivasjon Argumenterer for egen endring Vi tror best på hva man hører seg selv si Forskning dokumenterer effekt av endringssnakk

75 Eksempel på endringssnakk og refleksjoner Forholdet til foreldrene mine var mye bedre før skulle ønske at jeg kunne få et bedre forhold til dem «Du ønsker å bedre forholdet til dine foreldre» «Det betyr mye for deg å ha et godt forhold til foreldrene dine» Dagene blir ofte lange når jeg ikke har jobb eller skole å gå til. Jeg savner det sosiale på skolen «Du skulle ønske at du hadde noe å fylle dagene med» «Kontakt med venner er viktig for at ditt liv skal være meningsfylt.

76 Hvordan virker endringssnakk i samtale med pasient? Bevisstgjørende Bevegelse fra status quo til endringssnakk Vi påvirkes av egne ytringer Produserer motivasjon Reflekterer ulike sider av motivasjon

77 Svar på endringssnakk Svar på endringssnakk Når du hører endringssnakk, skal du Utforske få frem flere detaljer! Bekrefte kommentere positivt på den andres uttalelser Reflektere speile, enkel og kompleks speiling Oppsummere bukett av endringssnakk

78 Hvordan fremkalle endringssnakk? Stille åpne spørsmål rettet mot motivasjon og endring Hva er det som gjør at du ønsker denne endringen? Hva ville gevinstene være for deg, dersom du bestemte deg? Hva kunne du tenke deg å endre? Hvilke styrker har du som vil kunne bidra til å lykkes? Refleksjoner (enkle, komplekse, dobbelsidige) If you hear changetalk do something

79 Måter å fremkalle endringssnakk på Stille åpne, utforskende spørsmål Ambivalensvekt Skaleringsspørsmål Se tilbake i tid/ frem i tid Utforske mål og verdier

80 Hvordan tilpasse samtalefokus til graden av motivasjon? Hvor klar kjenner du at du er nå for å gjøre en forandring, på en skala fra 0-10? Lav middels høy 0-3 Lav beredskap for forandring Middels beredskap for forandring Høy beredskap for forandring Hvordan fokuserer du i samtalen ut i fra motivasjon?

81 Styrke mestringstillit hva betyr det? Forsterke bruker sin tro å egne muligheter og kapasitet ved støtte av autonomi og verdi Tro på deres evne til å endre andre ting Hjelpe bruker med å identifisere hva de har gjort tidligere når de har lykkes/ mislyktes og bygge på tidligere gode erfaringer og innsikt Bekrefte små fremskritt og forsterke positive endring Fremme håp og optimisme Omformulere tidligere mislykkede forsøk til erfaringer en kan lære av Lære å takle barrierer Si hva som hjalp andre Se og hente egne suksesser Skap håp

82 Fremkalle endringssnakk med skalaspørsmål Skalering av viktighet å ville På en skala fra 0-10, hvor viktig er det for deg å gjøre denne endringen nå? - Hva gjør at du ikke sier et lavere tall? Skalering av egen mestring å kunne På en skala fra 0-10, hvor sikker er du på at du kan lykkes dersom du bestemmer deg for å gjøre denne endringen? - Hva gjør at du ikke sier et lavere tall?

83 Skalering av viktighet På en skala fra 0 til 10 Hvor viktig er det for deg å gjøre denne endringen? Bruker svarer for eksempel 6 Spør nedover hvorfor 6 og ikke 4? Dette fremkaller endringssnakk til fordel for endring.

84 Skalering av mestringstillit På en skala fra 0 til 10 i hvor stor grad tror du at du klarer gjennomføre denne endringen? K svarer for eksempel 3 Spør deretter hvorfor 3 og ikke 1 Fremmer endringssnakk..

85 Motstand den menneskelige refleksen Motstand mot endring er vanligvis «saksmotstand» eller relasjonsmotstand Når en person føler at selvbestemmelsen eller valgfriheten er truet kan han/hun reagere med motstand. personen ser ikke det problematiske ved atferden Motstand mot å bli styrt mot relasjonen til veileder «relasjonsmotstand/ discord» ofte du i setningen: Du aner ikke hvordan det er hjemme hos meg. Motstand Veileder kan forsterke eller minke motstanden. Relasjonell motstand minker sannsynligheten for endring. Opprettholdel ses-snakk Discord disharmoni Dersom du merker motstand går du tilbake til å styrke relasjonen for eksempel med å støtte autonomi. Merker du motstand mot endringen er klienten ikke klar for dette steget. Gå tilbake til forrige steg.

86 Motstand mot endringen Motstand er naturlig ovenfor enhver endring. Dette ligger i ambivalensen. I Mi demper vi motstands-snakk ved å rulle med motstand og å arbeide med relasjonen fra starten av samtalen Anerkjenn K sin autonomi, ståsted, oppsummer slik at K vet du har lyttet. Å oppdage motstand hos K: K: Utfordrer kompetansen din Uopmerksom, skifter tema, er uenig Bagatelliserer Sier seg usårbar Avbryter Pessimisme Undskyldninger

87 Å møte motstand- rulle med motstand Enkel refleksjon K: Jeg tenker ikke å slutte å drikke med det første T: Du ser ikke for deg avhold i nær fremtid Overdrivende refleksjon K: Jeg forstår ikke hvorfor kona er så bekymret, jeg drikker ikke mer enn vennene mine. T: Så din kone bekymrer seg uten grunn Dobbeltsidig refleksjon K: kanskje jeg burde slutte å drikke helt, men jeg kommer ikke til å gjøre det. - T: Du ser at drikkingen skaper problemer for deg, likevel er ikke det å slutte noe du vil gjøre nå. Reformulere slik at noe positivt blir negativt: K: selv om jeg drikker like mye som vennene mine, blir jeg aldri overstadig. R : Du kan drikke like mye som vennene dine uten å bli like beruset. Det gode med det er at du ikke mister kontrollen så lett. Det mindre gode er at du har økt toleranse for alkohol. Understreke personlig kontroll og mulighet for valg: K: Jeg kommer aldri til å slutte å drikke. R: nå er det vanskelig å tenke seg et liv uten alkohol.

88 Håndtere opprettholdelsessnakk/motstandssnakk Ikke forsterke opprettholdelsessnakk, men heller ikke ignorere det. Røre borti det lett og gå videre. Enkel refleksjon og fokus videre Dobbelsidig refleksjon. Begge sider av ambivalensen husk rekkefølge Betoner autonomi Skifte fokus åpent hva synes du om å la dette ligge nå og snakke videre om. Forsterke opprettholdelsessnakket veldig Så det er ingenting med dette som uroer deg

89 Planlegge- fra hvorfor til hvordan Fokus på hvordan forandringen skal skje Hva er neste steg, hva nå? (timing!) Hvor vil det være best for deg å starte?, Når?, med hva? Hvem? Hva har du allerede gjort? Forhandle frem hjelpsomme mål SMART mål Kan jeg få spørre deg hvordan det har gått neste gang vi ses? Forsøk å få frem forpliktelse eller forsterke den Klar og tydelig plan Det er forskjell på: «hvis han klarer det må jo jeg også klare det» «hvis man virkelig vil, får man det til» «vi får se hva jeg klarer» «Jeg må jo prøve» «Dette skal jeg gjøre i kveld» «Jeg har allerede»

90 Planleggingen Hjelp med å fatte beslutning ordlegge seg konkret Hjelpe med en god plan ( SMART- mål: spesifikt, målbart, akseptabelt, realistisk, tidsfeste) Styrke forpliktelsen Ved valgmuligheter bruker velger en vei eller en rekkefølge Redusere barrierer for handling Finne støtte, hjelp, ressurser Gode tanker å hente frem Fremme brukers mestringstillit

91 Planleggingsverktøy. Problem: Mål Ikke motiverende tanker Motiverende tanker

92 Handlingsfase Plan A,B,C. Flaskehalser / utfordringer. Hva gjør du når. Så konkret som mulig. Forenkle og oppmuntre. 1. Ved tilbakefall: 2. Gå tilbake til hvorfor og ny ambivalensutforskning. Spesielt ved livsstilsendringer (fordelene kommer ulempene er mindre synlig, hvorfor forsake så mye godt?) 3. Kommunisere optimisme og tiltro. Anerkjenn stegene i rett retning omformuler positivt. Formuleres som et steg bak med læring i, ikke fiasko.

93 Vedlikeholde / forebygge tilbakefall Forberede på at tilbakefall kan skje. Et tapt slag ikke tapt krig. Vite at noen spør etter en tid. Reetablere grunner til forandringen Ny ambivalensutforskning. Lære å trekke frem de positive gevinstene av endringen «Lær å telle perler»

94 Endringssnakk Motivasjonsfjellet Forberedende endringssnakk Forpliktende endringssnakk Før- overveielse Beslutning Plan og handling

95 Strategier i MI- en oppsummering Be om lov Meny/agenda UTU Ambivalensutforsking Skape diskrepans Utforske og styrke viktighet og mestringstillit Skalering/skala Verdiutforsking (verdikort) Bruke samtalemetodikken i MI- OARS (åpne spørsmål, bekreftelse, refleksjoner og oppsummeringer) når du bruker de ulike strategiene.

96 Å lære MI Øve med kolleger/ medstudenter Øvelse i reell praksis med brukere Tilbakemelding på samtale Veiledning Grunnleggende Empati Holde ferdighetene ved like Gi av seg selv som rådgiver og klient.

97 Etter oppdrag fra Helsedirektoratet har KoRUs Vest Bergen faglig ansvar for: - Utvikling og drift av nasjonalt nettverk i Motiverende samtale(mi) for kompetansesenter innen rus - Utdanning av instruktører og veiledere i MI - Implementeringsarbeid i MI, kurs og veiledning - Faglig ansvarlig for utvikling av Helsedirektoratet sin nettside om motiverende intervju - Etablering og drift av nasjonal MI analyse. Annet praktisk: Fordypningskurs i MI i MO i RANA 29 sept.

Motiverende intervju i samtaler med eldre om rus Bodø 7. okt 2015. Turi E. Antonsen. KoRus-Nord Medlem av MINT

Motiverende intervju i samtaler med eldre om rus Bodø 7. okt 2015. Turi E. Antonsen. KoRus-Nord Medlem av MINT Motiverende intervju i samtaler med eldre om rus Bodø 7. okt 2015 Turi E. Antonsen. KoRus-Nord Medlem av MINT Forventning og mål Målsetting med innlegget er å gi deg: Hvorfor spørre eldre om deres alkoholvaner?

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med

Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med Overvekt blant barn og unge Konferanse i Tune rådhus 9. mars 2016 Anne Høiby 1 Definisjon av MI MI er en samarbeidende samtalestil som

Detaljer

Motiverende intervju - MI

Motiverende intervju - MI 1 Motiverende intervju - MI En introduksjon på ForVei-konferansen 17. september 2012 Håvard Engen havard.engen@ntnu.no Teamleder ForVei Medlem av MINT (Motivational Interviewing Network of Trainers) Agenda:

Detaljer

Empatisk kommunikasjon

Empatisk kommunikasjon . Empatisk kommunikasjon D A G 1 D E L TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Støtte og bekrefte

Detaljer

Kommunikasjon med en smak av MI. Alor- nettverket på Kvilhaugen 11.06.2015 Tor Sæther- KoRus

Kommunikasjon med en smak av MI. Alor- nettverket på Kvilhaugen 11.06.2015 Tor Sæther- KoRus Kommunikasjon med en smak av MI Alor- nettverket på Kvilhaugen 11.06.2015 Tor Sæther- KoRus Hva er kommunikasjon? Den «vanskelige» samtalen.. Hvorfor er den så vanskelig? Tabu Skyld Skam Fører ofte til

Detaljer

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon Erfaringer fra opplæring av hjemmetjenesten i Bydel St. Hanshaugen Lena Müller, Runa Frydenlund, Kompetansesenter rus- Oslo Actis konferanse 25. og 26.

Detaljer

Motiverende samtaler (MI)

Motiverende samtaler (MI) Motiverende samtaler (MI) En introduksjon om MI på BI konferansen den 19.09.2013 Silje Lill Rimstad Silje.lill.rimstad@ras.rl.no Korusvest Stavanger Ett av syv regionale kompetansesentre innen rusmiddelspørsmål

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis? ØVELSER 3 personer i hver gruppe Øvelsene kan gjøres i rekkefølge (dersom det er tid) eller gruppen velger de øvelsene som virker interessante. Plansjene som ligger ved kan være til hjelp under øvelsene

Detaljer

Motiverende samtaler (MI) Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold

Motiverende samtaler (MI) Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold Motiverende samtaler (MI) Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold 1 Hva er Motiverende Samtale? Motiverende samtale er en samarbeidsrettet samtalestil som har til formål å styrke en persons egen motivasjon

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU, dag 2

MOTIVERENDE INTERVJU, dag 2 MOTIVERENDE INTERVJU, dag 2 Introduksjonskurs i MI 24. og 25. april 2012 Harstad Ann-Heidi Nebb, Psykologspesialist KoRus-Nord EN MI-TEORI Empati - relasjon MI Endringsargumenter + Redusert motstand Forpliktende

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

INNFØRINGSKURS MOTIVERENDE INTERVJU (MI) 25.05.2016 Kari Hjertholm Danielsen

INNFØRINGSKURS MOTIVERENDE INTERVJU (MI) 25.05.2016 Kari Hjertholm Danielsen INNFØRINGSKURS MOTIVERENDE INTERVJU (MI) 25.05.2016 Kari Hjertholm Danielsen ENDRINGSHJULET STAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem

Detaljer

Motiverende Intervju. Psykolog Stian Midtgård

Motiverende Intervju. Psykolog Stian Midtgård Motiverende Intervju Psykolog Stian Midtgård Hva er MI? en samtaleteknikk en samling strategier En forståelse/modell for forandring et sett verdier teori om virkemåte evidens Motiverende intervju Bakgrunn

Detaljer

KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER

KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER Dag 1 del to side 1 Kommunikasjonsferdigheter FREMME EMPATISK LYTTING GJENNOM Bekrefte Åpne spørsmål Oppsummere Reflektere Dag 1 del to side 2 Bekreftelse Å kjenne seg bekreftet

Detaljer

4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI)

4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI) 4. time Introduksjon til motiverende samtale (MI) Endringsprosess D A G 2 Dag 2 side 1 Motiverende samtale (MI) Mi er en samtale om endring og om motivasjon for endring der klienten selv har mulighet for

Detaljer

God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon

God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon DAG God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon DEL TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Plattform/holdningssett

Detaljer

Del 2 Grunnleggende prinsipper i MI

Del 2 Grunnleggende prinsipper i MI Del 2 Grunnleggende prinsipper i MI Definisjon og teoretisk forankring MI - Motiverende Intervju er ikke en behandlingsmetode, men en samtalemetode. Grunnleggerne av metoden gir følgende definisjon: «En

Detaljer

Motiverende Intervju. Psykolog Stian Midtgård Arbeidspsykolog.no Stian@apsyk.no

Motiverende Intervju. Psykolog Stian Midtgård Arbeidspsykolog.no Stian@apsyk.no Motiverende Intervju Psykolog Stian Midtgård Arbeidspsykolog.no Stian@apsyk.no Motiverende intervju Bakgrunn i amerikansk misbruksbehandling (alkohol) Millers sabbatsår i Bergen 1982 Første publikasjon

Detaljer

Erfaringer fra hasjavvenning i Trondheim

Erfaringer fra hasjavvenning i Trondheim Erfaringer fra hasjavvenning i Trondheim Kristiansand, 15.2.2011 Matz Seifried Hasjavvenning i vår regi Juni 2010 Individuelt tilbud 2007 Forberedelser Omorgani -sering 2008-2009 3 gruppekurs Individuelt

Detaljer

Motiverende Samtale. En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Kjersti Fjærestad

Motiverende Samtale. En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Kjersti Fjærestad Motiverende Samtale En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring Kjersti Fjærestad Medlem av MINT Motivational Interviewing Network of Trainers Puhhh... Møtet med pasienten som ikke

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Innføring i MI 21.okt 2014

Innføring i MI 21.okt 2014 Innføring i MI 21.okt 2014 Lærings- og mestringssenteret SI 2 Hva er MI? Bevisstgjøring av kommunikasjonsferdigheter generelt, i tillegg få verktøy til å styrke seg selv og bli bevisst på egne valg og

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan

Detaljer

Del 3 Øvelser Overtalelsesøvelse A Nå vil jeg snakke med deg om dette med frukt og grønnsaker.

Del 3 Øvelser Overtalelsesøvelse A Nå vil jeg snakke med deg om dette med frukt og grønnsaker. Del 3 Øvelser Overtalelsesøvelse Formål: Illustrere noen dilemma som vi møter når vi forsøker å overtale en annen til å endre sin atferd. Tid: ca. 20 minutter Gå sammen med sidemannen. Én er rådgiver,

Detaljer

Psykologiske prosesser ved livsstilsendring INSPIRIA Motiverende Samtale (MI) ved rådgiver Kjersti Fjærestad

Psykologiske prosesser ved livsstilsendring INSPIRIA Motiverende Samtale (MI) ved rådgiver Kjersti Fjærestad Psykologiske prosesser ved livsstilsendring INSPIRIA 06.11.2013 Motiverende Samtale (MI) ved rådgiver Kjersti Fjærestad Medlem av Motivational Interviewing Network of Trainers -MINT 1-2 -3 Knips klapp

Detaljer

Motiverande Intervju.. Samtale som handlar om endring

Motiverande Intervju.. Samtale som handlar om endring Motiverande Intervju.. Samtale som handlar om endring Kurs i Helsepedagogikk 5. Mars 2015 Aase Borgen Haktorson Tenk på eit problem/ ei utfordring du har i kvardagen Eksempel: «Eg kjem meg aldri i seng

Detaljer

Te ka slags nøtte 18.09. Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no

Te ka slags nøtte 18.09. Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no Te ka slags nøtte 18.09 Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no Man skulle tro At et hjerteinfarkt vil være nok til å få en mann til å slutte å røyke, forandre dietten, trene mer og ta sine medisiner

Detaljer

Endringsfokusert rådgivning

Endringsfokusert rådgivning Endringsfokusert rådgivning Hvordan fremme adferdsendring hos mennesker som av helsemessige årsaker trenger endre livsstil - med utgangspunkt i den enkeltes situasjon og forutsetninger? Elin Amrud Intensiv-

Detaljer

Motiverende intervju i rehabilitering

Motiverende intervju i rehabilitering Motiverende intervju i rehabilitering Rehabilitering og endringsarbeid med MI som holdning og teoretisk forståelse Holdning og teknikk Tar utgangspunkt i pasientens egen forståelse av utfordringer Endringsfremmende

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU. Ann Heidi Nebb, psykologspesialist Kompetansesenter rus, Nord-Norge

MOTIVERENDE INTERVJU. Ann Heidi Nebb, psykologspesialist Kompetansesenter rus, Nord-Norge MOTIVERENDE INTERVJU TROMSØ 27.-28. 28. APRIL - 2011 Ann Heidi Nebb, psykologspesialist Kompetansesenter rus, Nord-Norge MI S S KJERNEBUDSKAP DU HAR DET SOM SKAL TIL OG SAMMEN SKAL VI FINNE DET! MOTIVERENDE

Detaljer

Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen

Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen Anvendelsesområder for MI Motiverende intervju er en profesjonell samtale Mi er en samtale om endring og om motivasjon

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING

Detaljer

Erfaring med bruk av mo2verende intervju. Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut.

Erfaring med bruk av mo2verende intervju. Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut. Erfaring med bruk av mo2verende intervju Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut. Motiverende Intervju (MI) Motivational Interviewing, MI Motiverende Samtale Endringsfokusert Rådgivning. MI ble

Detaljer

Bra mat for bedre helse

Bra mat for bedre helse Bra mat for bedre helse Endringsfokusert veiledning: Hvordan jeg kan bidra til å øke din mulighet til forandring Målsetting med innlegget Skape optimisme og tro på mulighet og evne til å påvirke kursdeltakeres

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU

MOTIVERENDE INTERVJU MOTIVERENDE INTERVJU KURSMATERIELL Oppdatert november 2012 Hvis det skal lykkes mig at føre et menneske mod et bestemt mål, må jeg først finde derhen hvor han befinder sig, og begynde lige der. Søren Kirkegaard

Detaljer

Motiverende samtale (MI)

Motiverende samtale (MI) Motiverende samtale (MI) innovasjon av en samtaleform Kjersti Fjærestad, KRUS og Tore Børtveit, Allasso. Innledning Motiverende Samtale, eller Motivational Interviewing (MI) som er den internasjonale betegnelsen,

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Den motiverende samtalen

Den motiverende samtalen Motiverende samtale 2014 v/kristin P Faxvaag og Tone Husby Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabiliteringverende samtalen et verktøy i hverdagsrehabilitering. MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort

Detaljer

Samtalen som verketøy for å skape endring - Introduksjon til Motiverende samtale. Samtaler om endring. Øvelse - Spis mer frukt og grønt

Samtalen som verketøy for å skape endring - Introduksjon til Motiverende samtale. Samtaler om endring. Øvelse - Spis mer frukt og grønt Samtalen som verketøy for å skape endring - Introduksjon til Motiverende samtale Pål Fylling Helland Psykolog, Blå Kors senter Norges Fysioterapiforbund 08.03.12 Samtaler om endring Øvelse - Spis mer frukt

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Motiverende samtale med elever

Motiverende samtale med elever Motiverende samtale med elever Rådgjervarkonferansen. 12.11.2014 Fredrik Sylvester Jensen Stiftelsen Bergensklinikkene Program Historikk og generelle prinsipp Kommunikasjonsferdigheter Endringsprosessen

Detaljer

MI motiverende samtale

MI motiverende samtale MI motiverende samtale Kommunikasjonsferdigheter Håndtere bekymring Endringsforståelse Strategier i MI og arbeide med ambivalens Dag 1 del to side 1 A magasinet 29.mai 2015 Dag 1 del to side 2 4 kommunikasjonsferdigheter

Detaljer

Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte

Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte Bekymringssamtale om skoleskulk mellom skolepersonell og foresatte En veileder 2010 Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Solveig Storbækken 1 Innhold Bakgrunn for veilederen

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Endring er svaret hva er spørsmålet?

Endring er svaret hva er spørsmålet? Endring er svaret hva er spørsmålet? Motivasjon Bevissthet Veiledning Handling Kan jeg forandre deg? O Kan jeg få deg til å gjøre noe som helst? O Fra forundring til forandring! Jeg synes du burde trene.?

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Motiverende intervju Endringsfokusert rådgivning

Motiverende intervju Endringsfokusert rådgivning Motiverende intervju Endringsfokusert rådgivning Introduksjon til sentrale prinsipper og strategier i MI Gardermoen 13.01.10 Psykologspesialist Tore Børtveit Tore Børtveit www.allasso.no 1 Motiverende

Detaljer

Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI)

Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI) Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI) - En underkjent faktor i sykepleieutdanningen. v/ Jan Oddvar Fondenes, Avdelingsleder for sykepleie og helsefag Motiverende samtale Motiverende samtale

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Mo#verende intervju - gjør det en forskjell?

Mo#verende intervju - gjør det en forskjell? Mo#verende intervju - gjør det en forskjell?! Inger Arctander Fysioterapeut M. SC og kogni8v terapeut. Inger.Arctander@me.com 90150933! Mo$va$onal interviewing in a scien$fic se3ng outperforms tradi$onal

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Emneplan for: Motiverende samtale

Emneplan for: Motiverende samtale Emneplan for: Motiverende samtale Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Godkjenningsmyndighet Motiverende samtale Motivational Interviewing/MI

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

motiverende samtale en nyttig metode overfor mennesker med rusproblemer

motiverende samtale en nyttig metode overfor mennesker med rusproblemer 13 motiverende samtale en nyttig metode overfor mennesker med rusproblemer Motiverende samtale er en norsk tilpasning av Motivational Interviewing(MI), som er en målrettet og klientsentrert samtalemetode

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Motiverende intervju klientsentrert kommunikasjon samtaler om endring

Motiverende intervju klientsentrert kommunikasjon samtaler om endring Motiverende intervju klientsentrert kommunikasjon samtaler om endring Mo i Rana 15. nov. 2011 Psykologspesialist Tore Børtveit www.allasso.no Om å påvirke til endring Øvelsen foregår to og to: En helserådgiver

Detaljer

NIDAROSKONGRESSEN 2013

NIDAROSKONGRESSEN 2013 NIDAROSKONGRESSEN 2013 MOTIVERENDE INTERVJU Høgskolelektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag A) Øvelse: Gå sammen to og to. A: fortell om noe hun/han gjerne skulle endra hos seg selv, men ikke helt har fått

Detaljer

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Spesialergoterapeut Seksjon psykoser, Levanger Psykologspesialist Seksjon psykoser, Levanger Psykiatrisk klinikk

Detaljer

COCHRANE 2008 2008, issue I, publisert 28.januar 2008 Kunnskapsoppsummering av all ikkemedikamentell MOTIVERENDE INTERVJU

COCHRANE 2008 2008, issue I, publisert 28.januar 2008 Kunnskapsoppsummering av all ikkemedikamentell MOTIVERENDE INTERVJU MOTIVERENDE INTERVJU BODØ 4.SEPTEMBER 2008 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo Miller & Rollnick www.guilford.com Hvorfor endrer folk seg IKKE? Det de gjør virker

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

NFRAM Kognitiv terapi og MI. November 2015 Eline Borger Rognli

NFRAM Kognitiv terapi og MI. November 2015 Eline Borger Rognli NFRAM Kognitiv terapi og MI November 2015 Eline Borger Rognli Behandling og atferdsendring - Kognitiv terapi - Motivational Interviewing (MI) Ulike tilnærminger, metoder og strategier å ha i den terapeutiske

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

STAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE

STAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE STAGES OF CHANGE PROCHASKA & DICLEMENTE ENDRINGSARBEID Endring foregår på to plan Det tankemessige Det handlingsmessige Endring blir stadig mer omfattende utover i endringsprosessen Bygge motivasjon og

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

Spesialiseringskurs i rusmedisin. Soria Moria 21. mai 2015 Eline Borger Rognli

Spesialiseringskurs i rusmedisin. Soria Moria 21. mai 2015 Eline Borger Rognli Spesialiseringskurs i rusmedisin Soria Moria 21. mai 2015 Eline Borger Rognli Behandling - Motivational Interviewing (MI) - Kognitiv terapi - Tilbakefalls-forebygging Ulike tilnærminger, metoder og strategier

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

7. Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

7. Motiverende samtaler om fysisk aktivitet Kapittel 7 Motiverende samtaler om fysisk aktivitet 103 7. Motiverende samtaler om fysisk aktivitet Forfattere Barbro Holm Ivarsson, legitimerad psykolog, Stockholm Peter Prescott, psykolog, Norge Innledning

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

En innledning 10 filmer på 3,5-4,5 minutter Oppgaver etter hver film: Refleksjon etter filmen, trening, refleksjon etter trening

En innledning 10 filmer på 3,5-4,5 minutter Oppgaver etter hver film: Refleksjon etter filmen, trening, refleksjon etter trening Hvordan bruke motiverende samtaler til å flytte oppmerksomhet fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Et utviklings- og opplæringstilbud for å bedre samtaler med brukere/pasienter. Innhold

Detaljer

Motiverende intervju i rus- og kriminalitetsforebyggende

Motiverende intervju i rus- og kriminalitetsforebyggende Motiverende intervju i rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Politioverbetjent Tor Erik Rønne Forebyggende- og mangfoldskoordinator tor.erik.ronne@politiet.no Tlf 48887308 MI i politiet En målrettet

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Den coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007

Den coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007 Den coachende trener Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007 Hva er det som har gjort deg til en sås god trener? -Kunnskap er viktig. Du måm lese og følge f med. Og sås må du tørre t å prøve

Detaljer

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag?

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag? Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag? Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog, ph.d.-student Universitetet i Bergen Institutt for Psykologisk Rådgivning AS Jens på 29 år forteller at det eneste han

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer