Motiverende intervju. Alta 24 og 25 september - Innføringskurs. Liv Salen, KoRus Nord

Transkript

1 Motiverende intervju Alta 24 og 25 september - Innføringskurs Liv Salen, KoRus Nord

2 Disposisjon for dag 1 kl.10:00 17:00 09:00 Registrering og kaffe Introduksjon - motivasjon og endringsprosesser :15 Pause 11:15-12:00 Motiverende intervju-fire prosesser 12:00-13:00 Lunsj 13:00 13:45 Relasjonsbygging i MI grunnholdning 13:45-14:00 Pause 14:00-15:15 Relasjonsbygging i MI -kommunikasjon og lytteferdigheter 15:15-15:30 Pause med kaffe og kake 15:30-16:30 Fortsettelse samtalemetodikk 16:30-17:00 Oppsummering

3 Forventning og mål for innføringskurset Å gi deg som fagperson: - Opplæring i et samtaleverktøy - Motiverende Intervju (MI), og gjennom MI øvelser trene på hvordan du kan bruke MI. - Kommunikasjonsferdigheter og strategier som du kan du kan anvende alt nå og fremover i forhold til dine brukere/pasienter/klienter. Hvordan bruke MI i eget arbeid?

4 Hva er motiverende intervju MI er samtaler om endring hvor brukers uttalelser er i fokus. Det er personens egne argumenter og gode grunner for å gjøre en forandring som skal frembringes i samtalen personens egen motivasjon og engasjement skal styrkes Samtaler der samarbeidet mellom to likeverdige parter er utgangspunktet for motivasjonsarbeidet Det er en profesjonell samarbeidsorientert og klientsentrert metode. Samtidig er den styrende mot personens indre motivasjon og ønske om endring. M I

5 Motiverende intervju Hva er MI? Er en dialog om forandring Er et samarbeid Legger vekt på selvbestemmelse Har fokus på språk, ord og vendinger Benytter spesifikke samtaleferdigheter

6 MI( Motiverende intervju) kjernebudskap «Du har det du trenger og sammen skal vi finne det!» En samtale om endring hvor du henter ut brukers egne verdier, motivasjon, evner og ressurser i forhold til endring

7 Teoretisk bygger MI på to grunnantakelser. Første antakelsen: - at jo mer personen selv argumenterer for en forandring, desto mer motivert blir personen for denne endringen Andre antakelse: - at den profesjonelle gjennom sin konkrete atferd, fremgangsmåte og holdning, er i stand til å påvirke hvordan personen snakker, slik at den som søker hjelp vil argumentere for endringen.

8 Endring motivasjon og motstand Mennesker snakker seg selv inn i endring. De overtaler seg selv til å endre eller å fortsette som før. Vi lurer oss selv til å minimere farer eller oppvurdere gevinster og søker det behagelige og det som lønner seg på kort sikt. Mennesker gjør det som er viktig for dem, det de tror de lykkes med og det som er verd slitet å få til. Mennesket som føler seg presset overtalt eller styrt yter ofte motstand mot dette. Vi forsvarer vår autonomi og selvråderett

9 Teori om endring og motivasjon MI handler om å få tak i de tanker og oppfatninger som bruker har og som kan relateres til ønske om endring og få dem uttrykt i samtale I Mi så er endring ikke mulig før bruker er klar endring skjer på brukers betingelser Endring er en kontinuerlig og uunngåelig prosess Endringer følger ofte et bestemt mønster Vi påvirkes av våre egne argumenter og grunner til endring

10 Å starte der Klienten er.

11 Faser i endringsprosesser (Prochatskla og DeClemente) Føroverveier: Ser ikke at det er nødvendig med endring, ikke problem Overveier: Ser det gode og det mindre gode ved status quo, lurer på om endring er nødvendig? Hva kan jeg vinne, hva kan jeg tape? Ambivalens. Endringssnakk øker Forbereder: Tenker at nå skal jeg i gang, har kanskje gjort små endringer, «stukket tåen i vannet» for å ta tempen Handler: Er i gang med endringen, synlig for seg selv og andre at det skjer noe Vedlikehold: Må fremdeles ta noen tankerunder for å begrunne nødvendighet av endringen, stort sett går det bra!

12 Veileder tilpasser seg til hvor klar bruker er for endring Ikke klar Tilby informasjon Øke forståelse for problemet Støtte selvtillit ambivalent Utforske gode og dårlige sider ved situasjonen Hva er viktig for bruker og hvorfor Hva vil bruker klar Støtte handling Utforske og samarbeide om en god konkret plan Støtte mestringsevne

13 Hva kan påvirkes i MI? målet er endring Innstilling/holdninger bli mer positiv, åpen for andre, akseptere seg selv Tenkemåte- akseptering/oppfatning Sorg, sykdom, toleranse for angst, finne ro etter en beslutning, akseptere en sykdom Adferd Trene mer, slutte å røyke /drikke / spille/ søke sosial kontakt, søke seg ut i arbeidslivet Å ta en beslutning - Tilgi, bli eller forlate

14 Motivasjon til endring En må vinne mer enn en taper.

15 Viktighet. Motivasjon og mestringstillit. Viktighet og troen på å klare det Vil men kan ikke Kan og vil Motivasjon Vil ikke kan ikke Kan men vil ikke mestringstillit 15

16 Viktighet og tro på at du kan er like viktig! Utforsk viktighet og mestringstillit. Hvis det ikke er viktig for bruker skjer det ingen endring. Hvis bruker har liten tiltro til å lykkes oppleves det som liten vits å prøve og innsatsen blir lav ingen endring Respekter ikke endring ivaretar autonomi (selvråderett og tillit) Kanskje bruker kommer tilbake?

17 Styrke mestringstillit Forsterke bruker sin tro å egne muligheter og kapasitet ved støtte av autonomi og verdi Tro på deres evne til å endre andre ting Hjelpe bruker med å identifisere hva de har gjort tidligere når de har lykkes/ mislyktes og bygge på tidligere gode erfaringer og innsikt Bekrefte små fremskritt og forsterke positive endring Fremme håp og optimisme Omformulere tidligere mislykkede forsøk til erfaringer en kan lære av Lære å takle barrierer spør om lov til å fortelle hva som hjalp andre Se og hente egne suksesser Skap håp

18 Grad av indre motivasjon og varig endring Ytre motiv Indre motiv Tvang/ belønning Skam skyld, ubehag oppnå noe man liker samsvar indre verdier Endring til «faren er over» Varig endring

19 Kort historikk William Miller er opphavsmannen til MI. MI ble ikke grunnlagt på teori, men på prinsipper fra praksis. Basert i stor grad på C.Rogers klientsentrerte rådgivningsteori Prinsippene fikk empirisk støtte i 1983 Videreutviklet av Miller og Rollnick fra 1991.

20 Grunnholdning i MI - MI spirit Et samarbeid utrykt i ord Empati utrykt i ord Lytte for å forstå dilemmaet og personen Klientsentrert ( autonomi og aksept utrykt i ord) Guidende stil (mellom styrende og følgende) Fokuserende ( måladferd) Åpenhet ( ikke vurderende / ledende) Støttende- bekreftende (Finne styrker, verdier, erfaringer) «Compassion» innlevelse medfølelse og å ville den andre godt.

21 MI spirit samarbeid Medfølelse Compassion MI SPIRIT aksept «Undring» Utforske/lokke frem

22 Nivå i en MI samtale MI ånden «Spirit» Verdigrunnlag/ holdningssett Respekt, empati Samarbeid, autonomi Samtaleteknikk Åpne spørsmål, støtte/bekreftelse, refleksjoner (enkle og komplekse), Oppsummering(OARS). Motivasjonsfokus Mål for samtalen Hente frem indre motivasjon

23 MI: Grunnholdning og kommunikasjonsferdigheter Grunnholdning og kommunikasjonsferdigheter er: Gjennomgående i hele MI samtalen og i alle strategier i MI Brukes for å finne og forsterke endringssnakk og ivareta relasjonen og spiriten i MI En typisk MI samtale bygger i hovedsak på disse ytringen: Åpne spørsmål Bekreftelser Refleksjoner Oppsummeringer = «OARS» MI melodi: Å+R +R+R +R+ Å/O

24 Empatisk/aktiv lytting- samtalemetodikken I Mi bruker man prinsippene for aktiv lytting. - Aktiv lytting i MI handler om å være bevisst hva man sier som lytter.. - I MI viser du din empatiske evne ved å bruke samtaleteknikken OARS verbal kommunikasjon - MI handler om hvordan vi med bevisst lytting og kommunikasjon kan hjelpe personen i retning av endring. Tidlig i en MI samtale vil den være preget av ren empatisk lytting uten spesiell vekt på endringssnakk - Samtalemetodikken i MI bygger på teknikkene vi finner i Carl Rogers klientsentrerte terapi/humanistisk psykologi ( Rogers 59)

25 Et viktig tankeskifte Fra: Hvorfor er ikke bruker motivert for dette? Til : Hva er bruker motivert for? «I MI konfronteres en ikke med andre en seg selv. Mi er en Invitasjon til å komme ansikt til ansikt med sin egen adferd, holdninger og verdier» Oversatt etter: Miller og Rollnick 2013

26 26

27 Åpne spørsmål I en MI samtale er det overvekt av åpne spørsmål starter med spørrepronomen; eks Hva, hvem, hvilke, hvordan osv. Å bruke åpne spørsmål gjør at du som rådgiver; ikke blir styrende- bruker har ordet/ styring- tar frem de elementer som er viktige og relevante for bruker. Holder brukers engasjement Bruker får snakke fritt og får mulighet for lengre svar- du er mer utforskende Legger ikke forventninger til svaret feks.: Hva er positivt med vanen din? Hvilke anledninger skjer dette Hva skal til for å få deg i gang? Hva tenker du er viktig for å få til denne endringen? Hvordan kan du komme videre? Hva / hvorfor er dette er viktig for deg?

28 Eksempler. Finn det som kan bekreftes Ekte- (kulturavhengig!) Unngå dømmende kommentarer- nedlatenhet Beskriv ikke vurder Unngå jeg og jeg synes, bruk isteden du Eksempler: «Du er glad i ungene dine og vil kjempe for å beholde dem hos deg» «Du er virkelig bestemt på at du skal klare det tross tilbakefall og du kommet tilbake hit og vil kjempe videre» «Du må være utholdende som fortsetter å jobbe med deg selv om det er slitsomt for deg»

29 Bekreftelse å ha tro på at Truls får det til

30 Bekreftelse og støtte Fokusere på det gode i brukers historie (oftest problemfokus) virker forløsende. (mange har mislykkes i første forsøk på endring) Eksempler. Bekreftelse/støtte «Så modig av deg å komme hit og snakke om dette.» «Du er et tålmodig/ omtenksomt/ sta menneske» «Du har allerede fått til» «Så selv om mannen din røyker har du klart å kutte ned. Det er sterkt gjort». «Du trenger en plan og du tror du klarer det»

31 Refleksjoner. Refleksjoner er kanskje det viktigste verktøyet i MI - Å gjenspeile, å kaste tilbake, - Refleksjon er: et eller flere ord, et utsagn, ei setning, en metafor, fortelling, korte eller lengre konstateringer - refleksiv lytting betyr å reflektere det bruker sier tilbake til bruker.

32 Ulike typer/grader av refleksjoner Enkle refleksjoner Speiler det som sies, eller deler av det som blir sagt med samme ord eller et synonym ord(lignende ord) Bekreftende, repeterer med samme ord eller med andre ord noe av det bruker sier. Vi gjentar det bruker sier. Kan være et ord eller flere. Dette viser at vi lytter/følger med og oppmuntrer bruker til å snakke videre Komplekse refleksjoner / drivende refleksjoner Vi speiler mer enn det bruker sier. Det som ligger bak, det som ennå ikke er sagt. Det bruker kan mene med det han sier. Det han kunne ha sagt. Vi legger altså til noe : følelse, tanke, mening, fortsettelse

33 Eksempler: Utsagn: «Jeg er nødt å gjøre noe med aktivitetsnivået mitt jeg kan ikke fortsette å ligge på sofaen» Enkle refleksjoner: «Aktivitetsnivået» «Du ønsker å bli mer aktiv» «Du er lei av å ligge på sofaen» Komplekse refleksjoner: «Du er kommet til et punkt der du har bestemt deg for hva du vil gjøre». «Du vil starte med å endre aktivitetsnivået ditt». «Du er bekymret for helsa di»

34 Eksempler. Utsagn: «Hver gang jeg prøver å slutte går det ut over humøret og det skaper en elendig stemning hjemme» Enkle : - «Stemning» - «Det går ut over humøret» Komplekse - «Du prøver iherdig, mens synes endringer i humøret er det vanskeligste å håndtere». (tanke) - «Du ønsker deg større forståelse fra de hjemmefra»( følelse)» «

35 Refleksjoner Utsagn: «Alt er et slit» Kompleks refleksjon følelse «Du er sliten» «Du har mistet gnisten» Komplekse refleksjon underliggende mening «Du vet ikke hva du skal gjøre» «Du er oppgitt» «Du ønsker deg mer hjelp og forståelse»

36 Dobbelsidig refleksjon - En dobbeltsidig refleksjon skal alltid inneholde både argumentene for og imot endring - Du hjelper til å «sy sammen» brukers opplevelse ved hjelp av dobbeltsidig refleksjon - Utsagn: «Jeg liker godt å ta meg en øl, men det går ikke lengre» - Dobbelsidig refleksjon: - «Du liker å gå ut å drikke samtidig bekymrer du deg for hvordan det skal gå hvis du fortsetter med det - I en dobbeltsidig refleksjon erstatter du splittede ord som MEN med bindeord som OG og SAMTIDIG.

37 Fortsettelse dobbeltsidige refleksjoner Utsagn : «Æ har jo lavt energinivå klare mindre enn før, og jeg har en temmelig hektisk jobb, da e det godt og nødvendig å hvile om ettermiddagen. Få lagt dagen bak seg. Er jo ikke så lett å komme seg opp av stolen da». Kompleks dobbeltsidig refleksjon: «På den ene sida har du behov for hvile og på den andre sida har du behov for å trene for å klare en krevende jobb» «Du syns det er tungt å komme i gang med trening samtidig vil du gjerne komme i bedre form» «Du kjenner deg sliten etter jobb samtidig vet du hva som trengs for å øke energinivået.

38 Hensikten med refleksjoner Forsterker og bekrefter det bruker sier. Brukes til å styre en samtale du forsterker noe og ignorerer noe annet i brukers utsagn Du tester ut/sjekker ut og nyanserer hypoteser rundt det bruker sier/mener/føler Refleksjoner bidrar til å dytte/drive endringsprosessen videre Viser at du forstår det bruker har sagt. Du lytter noe som er tillitsskapende Kan reflekteres selektivt med positivt fokus, tydelig-gjør for bruker hva han selv mener/føler Avbryter ikke bruker historie. Kan utdype, forsterke, klargjøre. Minker risiko for motstand

39 Oppsummeringer I MI oppsummerer vi oftere enn i andre samtaler. Oppsummeringene er en kortfattet sammenfatning av to eller flere momenter som personen har sagt (samling refleksjoner eller påstander, konstateringer ) Ta med det viktige, si det kort og tydelig og avslutt med det positive. (selektivt) Spør gjerne om det er mer? Er det riktig? Hvorfor: Dette gir oversikt og tydelig progresjon, Sjekker din forståelse, Viser at du lytter Forsterker selektivt og kan gi ny retning / forståelse Kan avslutte tema for å gå videre Husk ditt datt Dette disse

40 Oppsummeringer.. Enkel oppsummering. Gjentar kort det bruker har sagt. Med egne ord. Drivende oppsummering Samler en bukett av endringssnakk og presenterer det tilbake til bruker. Dette er en mer selektiv form for oppsummering som vektlegger endring av måladferd. «Du sier du er klar for å gjøre endringer nå, du mistrives med å være så tung. Du har allerede begynt å trene og trenger gjøre noe med kostholdet ditt, du har mye kunnskap om kosthold»

41 Hensikten med oppsummeringer Oppsummeringer sin funksjon: - En måte å kontrollere at man har forstått riktig - En mulighet for bruker å korrigere/gi utfyllende informasjon - Å styre - Å skape distanse - Å skifte tema - Eller lukke/avslutte en samtale på - Intro til oppsummeringer: - Du har nevnt flere ting., for å oppsummere. Det du mener er altså.., for å forsikre meg at jeg har forstått det du har sagt riktig..

42 4 kommunikasjonsferdigheter refleksiv lytting

43 MI med høy kvalitet fokus på metodikken - Inneholder betydelig flere åpne enn lukkete spørsmål (MITI 4 fokuserer mer hva som kommer ut av spørsmålet enn om det er åpent/lukket likevel er det en åpnere holdning med åpne) - En passelig veksling mellom enkle og komplekse Refleksjoner - mer enn dobbelt så mange refleksjoner og oppsummeringer enn spørsmål totalt. - Refleksjoner og oppsummeringer er mer effektive for å uttrykke empati enn spørsmål tvinger veileder til å innta et klientsentrert standpunkt - Hvis en MI samtale skal inneholde informasjonssekvenser vil de bli innledet ved at man ber om lov»

44 Hvordan kan jeg vite hva jeg tenker før jeg hører hva jeg sier? (Alice i Eventyrland)

45 Disposisjon for dag 2 Kl :30 09:00-10:00 MI en målrettet tilnærming fokusere 10:00-10:15 Pause 10:15-11:00 Motstandssnakk og endringssnakk i MI 11:00-11:15 Pause 11:15-12:00 forts. MI prosesser, utforske og utvide perspektiver for endring/ hvilke strategier vi kan bruke i MI. 12:00-13:00 Lunsj 13:00-14:00 Fortsettelse fortsettelse strategier 14:00-14:15 Pause 14:15-15:00 Planlegging hvordan bruke MI i egen arb.hverdag 15:00-15:30 Oppsummering og avslutning

46 Feller i kommunikasjon Spørsmål- svar fellen Argumentasjon fra rådgiver Eksperten anbefaler- gir forslag og råd Kritiserer vurderer moraliserer gir skyld Setter merkelapper Hastverk for tidlig fokus Small talk uten retning Trøste, tar parti, kan øke motstand, Brytekamp vs dans Disse fellene kan svekke relasjonen og engasjementet til Klienten.

47 MI - filosofi Rådgivningsstyrt Rådgiver har ansvar for å lede samtalen Målrettet Rådgiver har et mål en styrer mot som gir samtalen fokus Klientsentrert Rådgiver er empatisk, relasjonen er samarbeidende og vennlig. Klienten har ansvar for egen endringsprosess

48 De fire endringsprosesser i MI Miller og Rollnick 2013 En pågående overlappende prosess 4. Planlegge - 3. Fremkalle/ Lokke frem Hvordan? Hvorfor? 2. Fokusere 1. Engasjere det relasjonelle fundament Hvor? Skal vi gå sammen? 48

49 4 prosesser i MI 1. Relasjonsbygging 2. Fokusering 3. Utforskning 4. Planlegging

50 1. Engasjere- grunnmuren/den relasjonelle prosessen MI er klientsentrert, undrende, åpen. Lytte for å forstå brukers dilemma og verdier Ikke dømmende, støttende. Bruke de grunnleggende kommunikasjonsferdighetene OARS- open question, affirmation, reflection, summaries «Det er et paradoks at om en skal hjelpe en person med en forandring, så må man først kunne vise aksept for henne slik hun er uten å ha gjort denne forandringen». Carl Rogers

51 Fokusere Et samarbeid komme overens om fokus/forhandle om valg av mål meny/agenda Snevre inn fokus til det konkrete, viktige som passer for bruker SMART mål Gi av vår kompetanse på en MI konsistent måte informasjon og råd (UTU) Det er viktig av veileder å finne fokus sammen med bruker så tidlig som mulig i MI samtalen. Hvis fokus ikke er definert er det også vanskelig å vite hva du som veileder skal forsterke: Hva som er endringssnakk.(meny/agenda) Samtidig er det en fare ved å være for snar å finne fokus. Dersom veileder tror han har funnet fokus og går videre i den retningen, kan brukers engasjement avta.

52 Fokus.

53 Meny/agenda - Arbeid/aktivitet Familie/venner Boligsituasjon barneoppdrag else Tunge tanker Rusmidler Parforholdet Økonomi Helse 53

54 hva er viktig for deg? Hva har vi snakket om? - Å fungere i jobb Å ha familie/venner som støtter Å pleie/få en ny hobby/fritidsakt. Ditt forhold til rus Et godt og stabilt humør Hvordan forbedre økonomisk situasjon? Fysisk aktivitet Å eie egen bolig 54

55 Fremkalle/Lokke frem Få frem bruker sin historie. Lytt etter endringssnakk Hva er bra med adferden i dag? Utforsk og anerkjenn verdier, erfaringer. Styrker som kan hjelpe Hvorfor endre seg? Grunner, ønsker, behov, gevinster Spør frem og tilbake i tid Tegn bildet av endringen. Hva ville du oppnå om du? «Det er klienten som vet hva hvordan og hvorfor, du hjelper å finne dette»

56 Be om lov I Mi viser vi ydmykhet og respekt for brukers autonomi ved å be om lov til å informere, gi råd eller foreslå. Dette gjør vi fordi det er bruker som styrer, Vi vet ikke hva bruker vet fra før og hva som er relevant Forbereder bruker på å ta imot informasjonen Bevarer dialogen i stedet for monolog fra eksperten. Når vi skal gi informasjon eller råd i MI bruker vi teknikken: U-T-U

57 U-T-U Veileder innleder samtalen( forberede); «Det er en sammenheng mellom arbeid og psykisk helse. Er du interessert i å høre mer om det?" U Utforske hva bruker vet fra før; «Hva vet du om denne sammenhengen fra før?» T Tilby bruker informasjon. En liten bit i gangen for å holde dialog. «I følge forskning har det stor betydning for menneskers psykiske helse at de ikke er i jobb går utover det sosiale nettverk, muligheten til inntektsgivende arbeid, selvfølelse. Det viser seg at mennesker med lette depresjoner har et stort utbytte av å være i jobb og holde på med fysisk aktivitet. Effektstudier viser at.» U Utforske hva det betyr for bruker. Knytt det til brukers liv.«hva tenker du om dette?hvordan er dette for deg?»

58 U-T-U Veileder innleder samtalen( forberede); «Det er en sammenheng mellom overdosedødsfall og utskriving fra institusjon. Evt injisering. Er du interessert i å høre mer om det?" U Utforske hva bruker vet fra før; «Hva vet du om denne sammenhengen fra før?» T Tilby bruker informasjon. En liten bit i gangen for å holde dialog. «Norge er blant ett av landene i Europa som har høyest overdosedødelighet. Det jobbes med å redusere overdosedødeligheten ved hjelp av flere tiltak. Overdoser er mest vanlig skjer U Utforske hva det betyr for bruker. Knytt det til brukers liv.«hva tenker du om dette?hvordan er dette for deg?»

59 U-T-U eks. barnehage, barnevern, skole osv. Veileder innleder samtalen( forberede); «Det er en sammenheng mellom grensesetting og atferd. Er du interessert i å høre mer om det?" U Utforske hva bruker vet fra før; «Hva vet du om denne sammenhengen fra før?» T Tilby bruker informasjon. En liten bit i gangen for å holde dialog. «I følge atferdsforskning og teori har det stor betydning for barns atferd hvordan de blir møtt. Å være en autorativ voksenmodell har positiv betydning for barns atferd. Å ha fokus på det du vil at barnet skal gjøre og gi det oppmerksomhet..osv.» U Utforske hva det betyr for bruker. Knytt det til brukers liv.«hva tenker du om dette?hvordan er grensetting for deg?»

60 Diskrepans Uoverensstemmelse- for eksempel mellom hvordan du ser på deg selv og slik du oppfattes. To uforenelige bilder. Vi vil være som vi helst presenterer oss. Den jeg vil være Den jeg observerer at jeg er Den jeg vil være Den jeg observerer at jeg er

61 Ambivalens Ambivalens er motstridende tanker og følelser om samme sak. Denne fasen er vanlig i en endringsprosess. Noen ganger snakker bruker om endring og ikke endring i samme setning. Ambivalensen øker i intensitet etter hvert som problematferden øker Å aktivere, utforske og bearbeide ambivalens er en av de mest sentrale strategiene i MI.

62 Ambivalenskorset SITUASJONEN NÅ OM FORANDRING (+)det gode med ikke endring (+)det gode med endring (-)Ulemper med ikke endring - (-)ulemper ved endring 62

63 Utforske ambivalens Dilemma På den ene siden På den andre siden Opprettholdelsessnakk Hva mer ---- Endringssnakk Hva mer ---- Oppsummere den ene siden Større oppsummering på den ene siden så, på den andre siden så hva tenker du om det? Oppsummere den andre siden

64 Ambivalensutforskning Ikke forandre 1. Hva er det du opplever som positivt med å drikke alkohol? (+) - Hverdagen blir artigere - Våger å treffe folk - Uroen forsvinner, det er bare her og nå, og det kjennes bedre. 2. Hva er mindre bra med å drikke alkohol? (-) - Min mann og sønn blir lei seg når jeg ikke klarer å være edru. - Angsten som forsterkes og som kommer snikende etter jeg har drukket - Strevsomt med jobbkollegaer sin mistenksomhet Forandre 4. Hva skulle være bra med å avstå fra alkohol? - Min familie ville bli glad - Bedre økonomi - Jeg ville være mer tilfreds med meg selv - Jeg ville bli kvitt angsten 3. Hvilke bakdeler finnes med å avstå fra alkohol? - Trist og kjedelig liv - Hvordan gjør man det sosialt uten alkohol - Strevsomt med alkohol sug

65 Ambivalensutforskning Ikke forandre 1. Hva er det du opplever som positivt med å rope når du blir sint? (+) - Det er måten jeg uttrykker meg på - Jeg må jo uttrykke sinnet mitt - Jeg høres 2. Hva er mindre bra med å rope når du blir sint? (-) - Mine barn blir redd - Min kone går i lås og orker ikke høre på meg - Jeg blir enda sintere når ingen hører hva jeg sier - Jeg gjør noe med relasjonene rundt meg Forandre 4. Hva skulle være bra med å avstå fra å rope? - Jeg ville gjort noe med stemningen i huset - Min kone ville lyttet bedre til meg - Mine barn ville ikke blitt redd meg - Jeg ville være mer tilfreds med meg selv 3. Hvilke bakdeler finnes med å avstå fra å rope? - Har blitt en vane som er vanskelig å snu - Det er liksom meg det! - Strevsomt å vite hvordan jeg skal uttrykke meg

66 Motivational Hill Forberedende endringsssnakk Forpliktende endringssnakk

67 Endringssnakk Alt klienten sier som favoriserer forandring Det klienten sier som taler for forandring (av måladferden) er endingssnakk Endringssnakket er knyttet til målatferden.det klienten sier som taler for å ikke forandre (måladferden) er opprettholdelsessnakk/status quo snakk Klienten overtaler seg selv. Forsterk endringssnakket ikke opprettholdelsessnakket Ulike typer endringssnakk mobiliserende endringssnakk, forb Forberedende endringssnakk/forpliktende Når du hører endringssnakk skal du; - hente ut/utdype Forsterke, reflektere The art of listeing in order to hear the landguage of change ( Miller) samle de fineste blomstrene i en bukett og gi dem tilbake til K

68 Kva er endringssnakk Forberedende endringssnakk ( ønske, evne, grunn, behov) Mobiliserende endringssnakk (forpliktelse, har allerede tatt steg, forteller eller snakker om endringen) Desired behaviour ( ønske) Ability til change ( evne) Reason to change ( grunn) Need to change ( behov) Commitment to change ( forpliktelse) Activation of change ( Allerede gjort) Tell about change ( endringssnakk)

69 Endringssnakk. Å skille gullkorn fra gråstein - gjennom bruk av samtaleferdighetene

70 Lokke frem endringssnakk Utforske (få frem mer om dette). Bekrefte (kommenter positivt) Reflektere (speile/reflektere det positive endringssnakket tilbake til K) Oppsummere (Det positive i samtalen og gi det tilbake til K) Skala spørsmål om viktighet og mestringstillit Se fremover eller bakover i tid Utforsk verdier Be om lov til å gi informasjon UTU. Eksempler: Hva bekymrer deg med slik det er i dag? Du ønsker å lytte til kroppens signaler Du kjenner deg klar for å slutte nå? Hva ville bli bedre for deg om du ikke røykte? Hva er viktig for deg? Hvordan ser du deg selv om fem år? Endringssnakk er «gullet» i MI Når du hører endringssnakk Sett på lyskasteren!

71 Endringssnakk uttalelser somhandler om: Endring er ønskelig eller nødvendig Hvilken tiltro man har til egen evne til å gjøre forandringer Hvordan endringen skal skje Når endringen skal skje

72 Fremkalle endringssnakk ved å se tilbake/frem i tid Spørre om tidligere problemfrie perioder Spørre om tidligere mestring Spørre om hvordan en skulle ønske det var om 5 år

73 Fremkalle endringssnakk ved bruk av ambivalensvekt Ikke forandring 1. Hva opplever du som fordeler med nåværende situasjon...? 2. Hva er mindre bra med nåværende situasjon? 3. Hvis du bestemmer deg for å gjøre endring, hvilke ulemper vil endring medføre? Forandring 4. Hvis du bestemmer deg for å gjøre endring, hvilke fordeler

74 Hvorfor fokus på endringssnakk? Gjenspeiler ulike sider ved en persons motivasjon Argumenterer for egen endring Vi tror best på hva man hører seg selv si Forskning dokumenterer effekt av endringssnakk

75 Eksempel på endringssnakk og refleksjoner Forholdet til foreldrene mine var mye bedre før skulle ønske at jeg kunne få et bedre forhold til dem «Du ønsker å bedre forholdet til dine foreldre» «Det betyr mye for deg å ha et godt forhold til foreldrene dine» Dagene blir ofte lange når jeg ikke har jobb eller skole å gå til. Jeg savner det sosiale på skolen «Du skulle ønske at du hadde noe å fylle dagene med» «Kontakt med venner er viktig for at ditt liv skal være meningsfylt.

76 Hvordan virker endringssnakk i samtale med pasient? Bevisstgjørende Bevegelse fra status quo til endringssnakk Vi påvirkes av egne ytringer Produserer motivasjon Reflekterer ulike sider av motivasjon

77 Svar på endringssnakk Svar på endringssnakk Når du hører endringssnakk, skal du Utforske få frem flere detaljer! Bekrefte kommentere positivt på den andres uttalelser Reflektere speile, enkel og kompleks speiling Oppsummere bukett av endringssnakk

78 Hvordan fremkalle endringssnakk? Stille åpne spørsmål rettet mot motivasjon og endring Hva er det som gjør at du ønsker denne endringen? Hva ville gevinstene være for deg, dersom du bestemte deg? Hva kunne du tenke deg å endre? Hvilke styrker har du som vil kunne bidra til å lykkes? Refleksjoner (enkle, komplekse, dobbelsidige) If you hear changetalk do something

79 Måter å fremkalle endringssnakk på Stille åpne, utforskende spørsmål Ambivalensvekt Skaleringsspørsmål Se tilbake i tid/ frem i tid Utforske mål og verdier

80 Hvordan tilpasse samtalefokus til graden av motivasjon? Hvor klar kjenner du at du er nå for å gjøre en forandring, på en skala fra 0-10? Lav middels høy 0-3 Lav beredskap for forandring Middels beredskap for forandring Høy beredskap for forandring Hvordan fokuserer du i samtalen ut i fra motivasjon?

81 Styrke mestringstillit hva betyr det? Forsterke bruker sin tro å egne muligheter og kapasitet ved støtte av autonomi og verdi Tro på deres evne til å endre andre ting Hjelpe bruker med å identifisere hva de har gjort tidligere når de har lykkes/ mislyktes og bygge på tidligere gode erfaringer og innsikt Bekrefte små fremskritt og forsterke positive endring Fremme håp og optimisme Omformulere tidligere mislykkede forsøk til erfaringer en kan lære av Lære å takle barrierer Si hva som hjalp andre Se og hente egne suksesser Skap håp

82 Fremkalle endringssnakk med skalaspørsmål Skalering av viktighet å ville På en skala fra 0-10, hvor viktig er det for deg å gjøre denne endringen nå? - Hva gjør at du ikke sier et lavere tall? Skalering av egen mestring å kunne På en skala fra 0-10, hvor sikker er du på at du kan lykkes dersom du bestemmer deg for å gjøre denne endringen? - Hva gjør at du ikke sier et lavere tall?

83 Skalering av viktighet På en skala fra 0 til 10 Hvor viktig er det for deg å gjøre denne endringen? Bruker svarer for eksempel 6 Spør nedover hvorfor 6 og ikke 4? Dette fremkaller endringssnakk til fordel for endring.

84 Skalering av mestringstillit På en skala fra 0 til 10 i hvor stor grad tror du at du klarer gjennomføre denne endringen? K svarer for eksempel 3 Spør deretter hvorfor 3 og ikke 1 Fremmer endringssnakk..

85 Motstand den menneskelige refleksen Motstand mot endring er vanligvis «saksmotstand» eller relasjonsmotstand Når en person føler at selvbestemmelsen eller valgfriheten er truet kan han/hun reagere med motstand. personen ser ikke det problematiske ved atferden Motstand mot å bli styrt mot relasjonen til veileder «relasjonsmotstand/ discord» ofte du i setningen: Du aner ikke hvordan det er hjemme hos meg. Motstand Veileder kan forsterke eller minke motstanden. Relasjonell motstand minker sannsynligheten for endring. Opprettholdel ses-snakk Discord disharmoni Dersom du merker motstand går du tilbake til å styrke relasjonen for eksempel med å støtte autonomi. Merker du motstand mot endringen er klienten ikke klar for dette steget. Gå tilbake til forrige steg.

86 Motstand mot endringen Motstand er naturlig ovenfor enhver endring. Dette ligger i ambivalensen. I Mi demper vi motstands-snakk ved å rulle med motstand og å arbeide med relasjonen fra starten av samtalen Anerkjenn K sin autonomi, ståsted, oppsummer slik at K vet du har lyttet. Å oppdage motstand hos K: K: Utfordrer kompetansen din Uopmerksom, skifter tema, er uenig Bagatelliserer Sier seg usårbar Avbryter Pessimisme Undskyldninger

87 Å møte motstand- rulle med motstand Enkel refleksjon K: Jeg tenker ikke å slutte å drikke med det første T: Du ser ikke for deg avhold i nær fremtid Overdrivende refleksjon K: Jeg forstår ikke hvorfor kona er så bekymret, jeg drikker ikke mer enn vennene mine. T: Så din kone bekymrer seg uten grunn Dobbeltsidig refleksjon K: kanskje jeg burde slutte å drikke helt, men jeg kommer ikke til å gjøre det. - T: Du ser at drikkingen skaper problemer for deg, likevel er ikke det å slutte noe du vil gjøre nå. Reformulere slik at noe positivt blir negativt: K: selv om jeg drikker like mye som vennene mine, blir jeg aldri overstadig. R : Du kan drikke like mye som vennene dine uten å bli like beruset. Det gode med det er at du ikke mister kontrollen så lett. Det mindre gode er at du har økt toleranse for alkohol. Understreke personlig kontroll og mulighet for valg: K: Jeg kommer aldri til å slutte å drikke. R: nå er det vanskelig å tenke seg et liv uten alkohol.

88 Håndtere opprettholdelsessnakk/motstandssnakk Ikke forsterke opprettholdelsessnakk, men heller ikke ignorere det. Røre borti det lett og gå videre. Enkel refleksjon og fokus videre Dobbelsidig refleksjon. Begge sider av ambivalensen husk rekkefølge Betoner autonomi Skifte fokus åpent hva synes du om å la dette ligge nå og snakke videre om. Forsterke opprettholdelsessnakket veldig Så det er ingenting med dette som uroer deg

89 Planlegge- fra hvorfor til hvordan Fokus på hvordan forandringen skal skje Hva er neste steg, hva nå? (timing!) Hvor vil det være best for deg å starte?, Når?, med hva? Hvem? Hva har du allerede gjort? Forhandle frem hjelpsomme mål SMART mål Kan jeg få spørre deg hvordan det har gått neste gang vi ses? Forsøk å få frem forpliktelse eller forsterke den Klar og tydelig plan Det er forskjell på: «hvis han klarer det må jo jeg også klare det» «hvis man virkelig vil, får man det til» «vi får se hva jeg klarer» «Jeg må jo prøve» «Dette skal jeg gjøre i kveld» «Jeg har allerede»

90 Planleggingen Hjelp med å fatte beslutning ordlegge seg konkret Hjelpe med en god plan ( SMART- mål: spesifikt, målbart, akseptabelt, realistisk, tidsfeste) Styrke forpliktelsen Ved valgmuligheter bruker velger en vei eller en rekkefølge Redusere barrierer for handling Finne støtte, hjelp, ressurser Gode tanker å hente frem Fremme brukers mestringstillit

91 Planleggingsverktøy. Problem: Mål Ikke motiverende tanker Motiverende tanker

92 Handlingsfase Plan A,B,C. Flaskehalser / utfordringer. Hva gjør du når. Så konkret som mulig. Forenkle og oppmuntre. 1. Ved tilbakefall: 2. Gå tilbake til hvorfor og ny ambivalensutforskning. Spesielt ved livsstilsendringer (fordelene kommer ulempene er mindre synlig, hvorfor forsake så mye godt?) 3. Kommunisere optimisme og tiltro. Anerkjenn stegene i rett retning omformuler positivt. Formuleres som et steg bak med læring i, ikke fiasko.

93 Vedlikeholde / forebygge tilbakefall Forberede på at tilbakefall kan skje. Et tapt slag ikke tapt krig. Vite at noen spør etter en tid. Reetablere grunner til forandringen Ny ambivalensutforskning. Lære å trekke frem de positive gevinstene av endringen «Lær å telle perler»

94 Endringssnakk Motivasjonsfjellet Forberedende endringssnakk Forpliktende endringssnakk Før- overveielse Beslutning Plan og handling

95 Strategier i MI- en oppsummering Be om lov Meny/agenda UTU Ambivalensutforsking Skape diskrepans Utforske og styrke viktighet og mestringstillit Skalering/skala Verdiutforsking (verdikort) Bruke samtalemetodikken i MI- OARS (åpne spørsmål, bekreftelse, refleksjoner og oppsummeringer) når du bruker de ulike strategiene.

96 Å lære MI Øve med kolleger/ medstudenter Øvelse i reell praksis med brukere Tilbakemelding på samtale Veiledning Grunnleggende Empati Holde ferdighetene ved like Gi av seg selv som rådgiver og klient.

97 Etter oppdrag fra Helsedirektoratet har KoRUs Vest Bergen faglig ansvar for: - Utvikling og drift av nasjonalt nettverk i Motiverende samtale(mi) for kompetansesenter innen rus - Utdanning av instruktører og veiledere i MI - Implementeringsarbeid i MI, kurs og veiledning - Faglig ansvarlig for utvikling av Helsedirektoratet sin nettside om motiverende intervju - Etablering og drift av nasjonal MI analyse. Annet praktisk: Fordypningskurs i MI i MO i RANA 29 sept.