Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon

Transkript

1

2 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon Førsteutkast til studieplan Bakken, Dybedal, From, Haugli, Menkerud og Viken Andre utkast, revidert etter høring Bakken, From, Haugli, Viken, Menkerud Tredje utkast revidert etter arbeidsmøte i Oslo og NOKUTs retningslinjer vedrørende læringsutbytte Bakken, From, Haugli, Menkerud og Viken Godkjent av Veas fagskolestyre <Angi navn> Revidert med hensyn til læringsutbyttebeskrivelser jamfør NOKUT sine krav. Britta From Anita Menkerud Anne Bakken Revidert mht betegnelse av læringsutbytte Anne Bakken Revidert inn avsnitt om internasjonalt Anne Bakken Revidert mht spesialisering, fordypning samt noen endringer av LUB på emnenivå Britta From Anne Bakken 3.3 NOKUT 1 godkjente Vea som tilbyder av studier innen fagområdet Grønne design- og miljøfag våren Derfor kan Vea opprette og revidere studier ved å følge skolens rutinebeskrivelse. Det er Veas fagskolestyre som godkjenner nye studier. Studiet er godkjent av Lånekassen. Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Moelv, 07.januar Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Side 2 av 43

3 Innhold Del 1 fellesfaglig informasjon... 4 INNLEDNING... 4 MÅL FOR STUDIET... 4 OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE... 5 OPPTAKSKRAV... 6 TITTEL... 7 LITTERATUR OG TEKNISK HJELPEMIDDEL... 7 ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER... 7 INTERNASJONALT... 8 INNHOLD I STUDIET... 8 Vurdering og eksamen i de enkelte emner i emneplanen Sensur Vitnemål Del 2 Emnebeskrivelser og læringsutbytte EMNE: PLANTEBIOLOGI EMNE: PRODUKTHÅNDTERING OG OMSETNING EMNE: PRODUKSJONSPLANLEGGING EMNE: PLANTEVERN I PRODUKSJON OG OMSETNING EMNE: PRODUKSJONSLÆRE EMNE: LEDELSE, ØKONOMI OG MARKEDSFØRING SPESIALISERING I BEDRIFT FORDYPNING Vedlegg Realkompetansevurdering Vedlegg - Emnedetaljer for LØM-modulen Side 3 av 43

4 Del 1 fellesfaglig informasjon Innledning Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører utarbeidet i 2013/2014 fagskoleutdanning for gartnere. Tilbudet er utarbeidet i tett samarbeid med fagmiljøet i Vestfold og Gjennestad videregående skole. Fagskolestudiet bygger på kompetanse knyttet mot gartneri- og grøntbransjen. Arbeidet med utvikling av studiet ble initiert av NLR Viken, Vestfold fylkeskommune og øvrig fagmiljø i Vestfold, etter uttrykt behov fra bransjen. Vestfold fylkeskommune ga midler til forstudiet. Det har i prosessen vært avholdt flere bransjemøter der bransjen har kommet med synspunkter og nyttige innspill. Studieplanen har vært på høring ute hos bransjefolk for å kvalitetssikre at studiet har nødvendige yrkesrelevans og bransjeforankring. Innholdet på studiet har tre hovedretninger: Økonomi, markedsføring og ledelse, basisemner og yrkesspesialisering rettet mot produksjon- og servicerelaterte gartneryrker. Disse tre hovedretningene gir deg som student en sterk, faglig basis som fagtekniker innen Driftsledelse gartner og grønt. Studiet retter seg mot gartnerbransjen, grossister og andre bedrifter som produserer og omsetter plantedeler. For eksempel veksthusproduksjon, frilandsproduksjon, frukt- og bærproduksjon, planteskoledrift, kvalitetssikring og lagerhåndtering av grønne produkter, så som frukt- og grønthåndtering i dagligvare og grossistbransjen, samt grøntlogistikk. Mål for studiet Toårig Driftsledelse gartner og grønt er en yrkesrettet utdanning. Studentene har etter endt studium spesialkompetanse innen gartner- og grøntbransjen i tillegg til at de har kunnskap om å lede små og/eller mellomstore bedrifter. Studenten vil også ha grunnleggende kunnskap om omsetning og markedsføring ved gjennomført studium. Dersom det innføres fagbrev for gartneryrket, og faget innføres som mesterfag, kan man etter endt studium og to års praksis kunne søke Mesterbrevnemda 2 om mesterbrev. Etter endt utdanning har studenten solide kunnskaper og ferdigheter i: Markedsføring, økonomi og ledelse Gjødsling, jord, plantebiologi, produksjonsplanlegging og plantevern Produkthåndtering og -omsetning Emneområdet man har valgt som spesialisering 2 Siden det pr. i dag ikke er noen mulighet til å søke Mesterbrevnemnda om mesterbrev i noen av studiets emner, er det ikke søkt Mesterbrevnemnda om godkjenning av denne læreplanen. Det tas derfor forbehold om enkelte endringer i studieplanen hvis dette blir aktuelt. Det kreves minst D på alle eksamener for å søke om mesterbrev. Side 4 av 43

5 Overordnet læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor varehandel av grøntprodukter, produksjon og lagring av blant annet frukt, bær, grønnsaker, blomster og planteskolevarer, samt hage- og planteservice. Kandidaten har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet i gartner- og grøntnæringen. Kandidaten har bransjekunnskap innenfor produksjon, distribusjon og detaljhandel i gartner- og grøntnæringen Kandidaten kan oppdatere sin grøntfaglige kunnskap, blant annet gjennom bruk av faglitteratur og digitale og nettbaserte løsninger. Kandidaten forstår betydningen av miljøvennlig produksjon og emballering, samt begrensing av svinn i omsetning og salgsledd. Ferdigheter Kandidaten kan anvende grøntfaglig kunnskap for å kunne utvikle og kvalitetssikre produkter og produksjon. Kandidaten kan anvende enkle verktøy til produksjonsstyring og kvalitetskontroll innenfor studiets emner. Kandidaten kan finne relevant informasjon til yrket. Herunder især om ulike veksters krav til vekstforhold, lagringsforhold og emballering, samt om bruksegenskaper ved ulike materialer og tekniske innretninger for lagring og emballering. Kandidaten kan innenfor produksjon og omsetting i grøntnæringen kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak for å sikre kvalitet på produkt og produksjon innenfor de enkelte emneområder. Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for faktorer som øker kvalitet og verdiskaping i hele kjeden fra produksjon til salg når det gjelder produkter fra grøntnæringen. Kandidaten har utviklet kvalitetsbevissthet, miljøbevissthet, samt ansvarlighet i drifts- og personalledelse innenfor produksjon og omsetning. Kandidaten kan utvikle, lede og drive egen eller andres prosjekter, avdelinger eller virksomhet knyttet opp mot produksjon, omsetning og annen servicevirksomhet innen gartnernæringen etter målgruppenes behov. Kandidaten kan bygge relasjoner med relevante aktører i gartner- og grøntbransjen. Gjennom spesialisering har kandidaten opparbeidet seg evne til å utvikle arbeidsmetoder og tjenester innenfor et selvvalgt emneområde i gartner- og grøntbransjen. Side 5 av 43

6 Økt grad av spisskompetanse oppnås best ved å velge basisemner og læringsutbytte til modul 5: Spesialisering og fordypning, tilpasset eget spesialiseringsområde. Oversikt over basisemner i tabell side 8. Les mer om spesialisering og fordypning i faglig del side 31 og side 33, Stillinger studiet kvalifiserer til Eier, leder og mellomleder innen Varehandel av grøntprodukter. Produksjon av frukt, bær, grønnsaker, blomster, planteskolevarer mm Hageservice Planteservice Grøntansvarlig hos grossist og i omsetning Forsøkstekniker Stillinger i offentlig forvaltning og private næringsorganisasjoner i gartner- og grøntbransjen. Opptakskrav Fagskoleutdanningen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse jf. fagskolelovens 1. Opptakskravet til studiet er en av følgende alternativer: Fullført og bestått videregående opplæring (jf. fagskolelovens 1, 2. ledd), o Vg3 gartnernæring o Vg3 landbruk o Vg3 studiespesialiserende med næringsdrift i naturbruk o Vg3 påbygging til generell studiekompetanse med naturbruk Eller tilsvarende utdanning etter tidligere utdanningsreformer Det vises for øvrig til fagskolens reglement for fagskolestudenter kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. Realkompetanse Søkere som ønsker realkompetansevurdering må ta kontakt med fagskolen for veiledning. Se utfyllende opplysninger om realkompetanse i vedlegg til studieplanen. Særbestemmelse/betinget opptak Fagskolen kan ta opp studenter med betingelser, dersom det foreligger dokumentasjon på at søkeren vil fullføre og dokumentere opptakskriteriene før studiestart/ eksamensoppmelding Side 6 av 43

7 Det vises for øvrig til fagskolens reglement for fagskolestudenter kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. Tittel Etter fullført studium oppnår man tittelen fagtekniker Driftsledelse gartner og grønt. Litteratur og teknisk hjelpemiddel Det vil bli lagt vekt på at studentene skal lære seg å finne fagstoff i bøker, tidsskrifter og på internett, samt gjennom bibliotekdatabaser. Litteraturliste/utstyrsliste blir framlagt studentene ved skolestart. Studentene må disponere egen bærbar PC og dokumentasjonsverktøy, med nærmere angitt spesifikasjoner. Studiet forutsetter grunnleggende basisferdigheter innen bruk av både PC og «Office». Organisering og arbeidsformer Studiet gjennomføres over to skoleår, til sammen 24 uker fordelt på Gjennestad videregående skole, Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører og valgt praksissted. Ukesamlingene inneholder vanligvis flere emner. Undervisningen foregår på dagtid, men noe kveldsundervisning kan bli aktuelt. Det gjennomføres ca. seks samlingsuker pr. semester, med unntak av 2. undervisningsår da fem av de tolv samlingene er valgte praksisuker i bedrift. 1. og 2. skoleår: Skolestart i september/oktober Skoleslutt: mars/april Spesialisering: Fem uker praksis kan starte opp mai 1. skoleår og gjennomføres de ukene studenten velger i samråd med praksisplass. Praksis må være avsluttet innen utgangen av oktober i 2. skoleår. Praksis kan ikke avvikles i perioden 20 juni til 10 august, med mindre særlige avtaler gjøres. Det benyttes digital læringsplattform for formidling og dokumentasjon i studiet. Det legges opp til arbeidskrav i de ulike emner, se omtale under vurdering. Totalt antall undervisningstimer pr. uke er 36 timer à 45 minutter. Med 24 samlingsuker får studiet totalt 684 undervisningstimer og praksis i bedrift med veiledning 187,5 timer. Det er beregnet ca. 1128,5 studentarbeidstimer. Det totale antall arbeidstimer på studiet blir dermed 2000 timer à 45 minutter. Dette oppfyller NOKUTs krav til årsstudium med 60 fagskolepoeng på minimum 1500 arbeidstimer à 60 minutter. Hver samlingsuke har individuell timeplan (dynamisk timeplan). Undervisningen vil dels foregå ved tradisjonell klasseundervisning, gruppearbeid, befaringer/ekskursjoner, veiledning, forsøk og praksis. Side 7 av 43

8 Internasjonalt Et av Veas overordnede mål er å ha faglig utviklende samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer. Vea er tilknyttet et spennende Europeisk nettverk, FLORNET, Vi samarbeider om utplassering av studenter og lærere, deltagelse på ulike seminarer, workshops og mye mer. Som student på Vea kan man få mulighet til å benytte dette nettverket til egen faglig utvikling gjennom deltakelse i internasjonale aktiviteter eller utplassering hos en av våre partnere. Fagskolen legger til rette for at studenter fra andre land også kan hospitere hos oss. De vil da delta i undervisningen i den av våre klasser som har relevant studieinnhold. Undervisningen den eventuelle perioden vil da foregå på norsk/engelsk og aktivitetene tilpasses dette. Dette er aktiviteter vi har mye erfaring med og som både studenter og lærere opplever som en berikelse for læringsmiljøet. I tillegg er det en unik mulighet for å knytte til seg et internasjonalt nettverk. Innhold i studiet Studiet er bygd opp med yrkesspesialisering. Alle emnene er obligatoriske, dersom man vil oppnå tittelen Fagtekniker Driftsledelse gartner og grønt. Yrkesspesialisering er undervisning gitt i praksisbedrift og er knyttet mot basisemnene. Fordypningsoppgaven er studiets eksamensoppgave. Kun i Ledelse, økonomi og markedsføring er det en frittstående eksamen. Ledelse skal integreres i alle emner. Tabellen under gir oversikt over emner, omfang, forventet total innsats fra studentene og fagskolepoeng. Beskrivelser av de enkelte emner er gitt under emnebeskrivelser, studieplanens del 2. I tabellen nedenfor ser man antall undervisningstimer i hvert emne. Dette er det totale timetallet studenten skal ha av undervisning i emnet. Studentarbeidstimer er den tiden studenten må beregne å bruke på emnet ut over undervisningen. Både undervisningstiden og studentarbeidstimer er oppgitt med 45-minutters timer. Det gis fagskolepoeng. Fagskolepoeng er ikke likestilt med studiepoeng i høgskoler og universiteter. Side 8 av 43

9 Emne Basisemne: Plantebiologi Basisemne: Produkthåndtering og - omsetning Basisemne: Produksjonsplanlegging Basisemne: Plantevern i produksjon og omsetning Basisemne: Produksjonslære Basisemne: Ledelse, økonomi og markedsføring Yrkesspesialisering: Spesialisering i bedrift Totalt TF TF GF GF GF MF FD ,5 152, Emnekode Undervisningstimer Studentarbeidstimer Fagskolepoeng Fordypning FD SUM Emnene i tabellen over vil bli fordelt på moduler slik det vises under: Side 9 av 43

10 Lærested/ år Modul Navn på emne Antall timer undervisning/veil. Fagskolepoeng Vea år 1 Modul 1 Ledelse, økonomi og markedsføring Modul 2 Plantebiologi Produkthåndtering og - omsetning 60 Gjennestad år 2 Modul 5 Modul 3 Modul 4 Oppstart fordypning og spesialisering Produksjonsplanlegging Plantevern i produksjon og omsetning 36 - Produksjonslære Modul 5 Spesialisering (i bedrift) Fordypning 187, Vurdering og eksamen i de enkelte emner i emneplanen Det brukes bokstavkarakterer. Til grunn for karakterfastsetting vises til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høyskolerådet 6. august Symbol A B C Betegnelse Fremragende Meget god God Generell, ikke emnespesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Side 10 av 43

11 D E F Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Det gis minst ett arbeidskrav i alle basisemner, samt i emnet spesialisering i bedrift. Arbeidskravene gis karakter A F (se ovenfor). I tillegg gis andre oppgaver og prosjekter. Et arbeidskrav er en obligatorisk individuell oppgave og må være godkjent for å få levere studiets eksamensoppgave, som er fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven er en individuell eksamensoppgave for de øvrige emnene i studiet. Det gis én karakter på fordypningsoppgaven. Karakteren settes på bakgrunn av en skriftlig innlevering og en muntlig høring. Denne viser studentens måloppnåelse på studiet. Det er en egen eksamen i Ledelse, økonomi og markedsføring. Hvordan hvert emne vurderes, står nærmere beskrevet under emnet, studieplanens del 2. Sensur Studentene skal sikres en upartisk vurdering av deres kunnskaper og ferdigheter. Det oppnevnes derfor ekstern(e) fagkyndig(e) sensor(er). Intern sensor er til enhver tid de aktuelle faglærere innen hvert emne. Ekstern sensor skal benyttes til å vurdere studentenes eksamensbesvarelser i samarbeid med intern sensor. I de tilfeller hvor ekstern og intern sensor ikke blir enige om karakteren, er det ekstern sensors vurdering som vektlegges størst tyngde. Dersom studentene ønsker å klage på avgitt sensur, henvises det til skolens reglement for fagskolestudenter, kapittel 3, eksamensreglement. Vitnemål Ved utstedelse av vitnemål og eksamensutskrift vil følgende opplysninger bli oppgitt: Felles karakter på fordypningsoppgaven Emner som har inngått i studiet med karakter på tilknyttede arbeidskrav Karakter for Ledelse, økonomi og markedsføring Spesialiseringsområde og karakter på arbeidskravet tilknyttet dette Overordnet læringsutbyttebeskrivelser for studiet Side 11 av 43

12 Del 2 Emnebeskrivelser og læringsutbytte Emne: Plantebiologi Emnekode: GF 230 Omfang: 190 studentarbeidstimer 126 undervisningstimer 9 fagskolepoeng Sentrale tema Faglig innhold 1. Plantenæring og plantenæringstoffer 2. Plantemorfologi og anatomi 3. Transport i planten 4. Vannhusholdning 5. Plantens stoffskifte 6. Regulering av vekst og utvikling Plantenæringsstoffenes funksjon Mangelsykdommer Den levende jord samspill mellom planter og mikrobiell aktivitet i jorda. Plantecellens oppbygging og funksjon Plantens ytre bygning (morfologi) Plantens indre bygning (anatomi) Passiv og aktiv transport Opptak av vann og næringsioner Vann og sukkertransport Faktorer som påvirker vannopptak og transpirasjon Fotosyntese og respirasjon Primære og sekundære metabolitter Lagring av opplagsnæring Temperatur, lys, vann, luftfuktighet, karbondioksid påvirker vekst og utvikling Lysmengde og lyskvalitet påvirker vegetativ og generativ vekst og utvikling Plantehormoner Knopphvile og frøhvile Makroklimaets og mikroklimaets betydning for plantevekst 7. Rotvekst Vekstforholdenes betydning for normal rotutvikling Rotskader ved uttørking, overvanning og frostskader Side 12 av 43

13 8. Post Harvest fysiologi Stoffomsetning og vannhusholdning under lagring Lagring i kontrollert atmosfære Fysiologiske skader Kvalitetsforandringer under lagring (vanntap, tap av næringsverdi og prydverdi) Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten har kunnskap om essensielle næringsstoffer og deres funksjon på celle- og vevsnivå (1) har kunnskap om de ulike vevstypene og kan redegjøre for den indre bygning av blad, stengel, rot og frukt (2) kan redegjøre for plantecellens oppbygging og funksjon i de ulike vevstypene (2) kan redegjøre for mekanismer for opptak og transport av næringsioner(3) og har kunnskap om teorier knyttet til vannog sukkertransport(3) har kjennskap til de primære metabolitter. Kan redegjøre for de viktigste gruppene av sekundære metabolitter og deres betydning for plantens vekst og kvalitet (5). har kunnskap om de biokjemiske forandringer som skjer i produktet etter innhøsting, herunder vanntap, endring i næringsverdi og i tekstur og utseende (8) kan redegjøre for hvordan ulike regimer for dyrkning, høsting og lagring påvirker livsprosesser på cellenivå, og kan knytte dette opp mot produktets holdbarhet og kvalitet (8) Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten kan identifisere mangelsymptomer (1) kan bruke korrekt fagterminologi i beskrivelsen av plantens morfologi (2) Kan forklare plantens vekst og utvikling som et samspill mellom ytre og indre faktorer (6). kan identifisere rotskader som skyldes uttørking, overvanning og frostskader (7) kan vurdere kvalitet på lagret vare av snittblomster, frukt og grøntsaker (8) kan finne relevant informasjon om plantebiologi via nettressurser, oppslagsbøker og faglitteratur. Kandidaten har forståelse for det økologiske samspillet mellom planter og mikrobiell aktivitet i jorda. Side 13 av 43

14 har forståelse for plantens energihusholdning, herunder især mekanismer for lagring av opplagsnæring (5) kan vurdere betydning av ulike vekstfaktorer som temperatur, lys, vann, luftfuktighet og karbondioksid for vekst, utvikling, lagringsevne og produktkvalitet Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Det legges opp til forelesninger, arbeidskrav og øvelser. Det gis arbeidskrav som må være bestått med karakteren E for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven. Side 14 av 43

15 Emne: Produkthåndtering og omsetning Emnekode: TF 231 Omfang: 56 studentarbeidstimer 60 undervisningstimer 4 fagskolepoeng Sentrale tema 1. Post Harvest i omsetningsleddet Faglig innhold Produktkunnskap Varespesifikasjoner Tid, temperatur, etylen og luftfuktighet i hele verdikjeden 2. Tekniske løsninger for å oppnå ønsket klima for produktene 3. Rammebeting elser, omsetningsformer og organisasjoner Kjølesystem, nedkjøling, lagring, langtidslagring Transport Dokumentasjon Importvern Jordbruksavtalen Organisasjoner i landbruket, Tilsyn Samvirke 4. Hygiene Mattrygghet, bakteriologi, regelverk og rutiner. Kvalitetssystem IKmat, dokumentasjon 5. Import, transport, logistikk og kvalitetskontroll 6. Profesjonell kundebehandling Krav til transportør Toll- og importbestemmelser Import kontra norskprodusert Reklamasjonshandtering, salg, innkjøp Side 15 av 43

16 7. Produktutvikling og produktpresentasjon Butikkarbeid Eksponering og rullering Bestilling Eksponeringsmanual Læringsutbytte på emnenivå Kunnskaper Ferdigheter Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten har kunnskap om de ulike produktgruppenes krav til lagringsmiljø i omsetningsfasen, herunder især krav til temperatur, luftfuktighet, luftsammensetning og lys (1) har kunnskap om hvordan tradisjonelle kjøleanlegg fungerer (2) kan gjøre rede for aktuelle omsetningsformer (3) kan gjøre rede for bransjens nasjonale og internasjonale rammebetingelser, interne og eksterne (3) kjenner til egen bransjes næringsorganisasjoner og rådgivningstjenester (3) kan gjøre rede for relevante offentlige instanser, slik som Landbruks- og matdepartementet, Arbeidstilsynet, Mattilsynet med mer (3) har kunnskap om hygienekrav og retningslinjer som er gjeldende for aktuelle produktgrupper (4) har kunnskap om rutiner og regelverk knyttet mot dokumentasjon som bedriften har relatert til hygiene og smittefare (4) kjenner til lover og regler som gjelder for import og omsetting av aktuelle produkter i det norske markedet inkl. toll og avgifter (5) kjenner til internasjonale aktører og samspillet med det norske markedet (5) kjenner til omfang av importerte produkter (5) kan beskrive de krav som stilles til transport av aktuelle produkter (5) kan forklare viktigheten av kundebehandling og kundekontakt (6) kjenner til vanlige utfordringer ved kundekontakt over landegrenser (6) kan gjøre rede for moter og trender i markedet (7) kan forklare de forskjellige forbrukernes behov og motiv (7) kan forklare hvordan presentasjon av aktuelle produkter kan gjøres ved bruk av forskjellige emballasjeløsninger og mulighetene ulike løsninger gir (7) Kandidaten kan vise hvordan emballasje gir mulighet for økt holdbarhet underveis til forbruker (1) Side 16 av 43

17 Generell kompetanse Undervisning: Evalueringer: Eksamen: kan vise hvordan innpakning, lagring og emballasje kan gjøres på mest hensiktsmessig måte (1) kan anvende og gjøre rede for ulike tekniske løsninger for å oppnå ett optimalt klima for produktene i omsetningsleddet (2) kan foreta en kvalitetskontroll av aktuelle varer (5) kan gjennomføre en idéprosess knyttet til produktutvikling (7) Kandidaten kan vurdere ulike alternative metoder for kjøling og optimalisering av klimaet rundt produktene og kan gjøre rede for aktuelle omsetningsformer (2) kan utvikle gode dokumentasjonsrutiner for kvalitetskontroll og reklamasjon (5) kan forklare viktigheten av relasjons- og nettverksbygging og utvikle slike relasjoner (6) Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver Det gis arbeidskrav som må være bestått med karakteren E for å kunne gå opp til eksamen. Det er frivillig innlevering mellom samlingene. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven Side 17 av 43

18 Emne: Produksjonsplanlegging Emnekode: GF 232 Omfang: 105 studentarbeidstimer 82 undervisningstimer 6 fagskolepoeng Sentrale tema Faglig innhold 1. Drenering Arrondering, nedbørsmengde og nedslagsfelt Bæreevne og kjøreskader. Kontroll av eksisterende anlegg 2. Vekstskifte Vekstskifte som sykdomsforebyggende tiltak Vekstskifte og jordbiologi 3. Energi Energikilder Energianalyser Gjenvinning og resirkulering 4. Maskiner, bygninger og teknisk utstyr 5. Produksjons planlegging produsent / omsetning 6. Driftsanalyse Behovsvurdering Vedlikehold Innredning og HMS Krav og standarder for elektriske installasjoner Veksthusteknikk Produksjonsplan Innhente driftsdata Driftsapparat 7. Marked Data og statistikk for omsetting Markedsvurdering Markedets planleggingsverktøy Side 18 av 43

19 Læringsutbytte på emnenivå Kunnskaper Ferdigheter Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten forstår viktigheten av velfungerende drenering i forhold til jordtemperatur, tidlighet og bedre forhold for røttene (1) har innsikt i sammenheng mellom vanninnhold i jord, jordas bæreevne, kjøreskader, jordstruktur og jordpakking (1) har klar forståelse av betydningen av vekstskifte på lengre sikt, sett i biologisk sammenheng (2) kan velge tekniske lagerløsninger som er rasjonelle og gir lavest forbruk av energi (3) kjenner til veksthustekniske prinsipper (4) kjenner til at det finnes ulike standarder og krav til elektriske installasjoner i ulike bygningstyper (4) kan beskrive bedriftens arbeidskraft, driftsapparat og forklare de økonomiske konsekvensene av å investere i dette (6) kan gjøre rede for de planleggingsrutiner og planleggingsverktøy i bedriften bruker i drift (6) kjenner til markedets planleggingsarbeid og planleggingsverktøy, for eksempel GPS (7) Kandidaten ser sammenheng mellom drenering, høstetidspunkt og holdbarhet hos planteproduktene (1) kan gjennomføre kontroll av eksisterende dreneringssystem (1) legge til rette for energigjenvinning og resirkulering (3) analysere bedriftens energiforbruk og behov, og gjennomføre energiøkonomiseringstiltak i produksjon, lagring og transport (3) kan vurdere behov for maskiner og utstyr sett i forhold til produksjon og økonomi (4) kan utarbeide en produksjonsplan tilpasset en bedrift eller deler av en bedrift (5) kan lede enkle produksjons- og omsetningsoppdrag (5) kan innhente data fra hele eller deler av en produksjon eller omsetningsbedrift, herunder data knyttet til produksjonsgrunnlaget, dagens produksjon, arbeidskraft, driftsapparat kostnadsbilde og omsetning (6) kan innhente data/statistikk på omsatt vare innen aktuelle varegrupper (7) kan vurdere markedspotensialet i samarbeid med aktuelle aktører i markedet (7) kan tilpasse produksjon til markedet (7) Side 19 av 43

20 Generell kompetanse Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Kandidaten kan planlegge drenering av et areal og ta hensyn til arrondering, nedbørsmengde og nedslagsfelt (1) kan kombinere kunnskap om jordbiologi, skadegjørere, jordbearbeiding og forstå hvordan godt vekstskifte påvirker, forbruk av plantevernmidler, kvalitet på sluttprodukt og svinn i produksjonen (2) kan planlegge og gjennomføre vekstskifte, og forstå sammenhengen mellom godt vekstskifte og forekomst av sykdommer og skadedyr (2) kan vurdere bruken av ulike energikilder opp mot hverandre, og velge beste alternativ ut fra hensyn til kostnad og utslipp (3) kan vurdere behov for vedlikehold og endring i bygningsmasse og tilrettelegge for hensiktsmessig innredning, i forhold til produksjon, arbeidsmiljø, helse og sikkerhet (4) kan utarbeide planer og rutiner for ettersyn og vedlikehold av maskiner og utstyr, som ivaretar hensyn til driftssikkerhet og HMS (4) Anvende planer og analyser som grunnlag for å foreslå tiltak som kan videreutvikle bedriften (6,7) Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver. Det gis arbeidskrav som må være bestått med karakteren E for å kunne gå opp til eksamen. Det er frivillig innlevering mellom samlingene. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven. Side 20 av 43

21 Emne: Plantevern i produksjon og omsetning Emnekode: GF 233 Omfang: 75 studentarbeidstimer 64 undervisningstimer 4 fagskolepoeng Sentrale tema 1. Forebyggende plantevern Faglig innhold Planlegging for forebyggende plantevern Nytteorganismer. Forebyggende plantevern i integrert- og økologisk produksjon 2. Skadegjørere i kulturer Ugraskjennskap og bekjempelse Sykdomsfremkallende organismer og skadedyr. Skadebilder og livssyklus Tiltak Litteratur og nettressurser innen plantevern 3. HMS HMS-evaluering av egen bedrift Sikkerhetsdatablad Rutiner for merking av behandlede områder 4. Plantevernstrategier Effektiv bekjempelse Hensyn til biologisk mangfold og nytteorganismer 5. Lover, forskrifter regelverk og Norges regelverk Øvrige norske regelverket innen plantesanitet EU regelverk Karanteneskadegjørere Autorisasjonsbevis Side 21 av 43

22 Læringsutbytte på emnenivå Kunnskaper Ferdigheter Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten kan analysere og foreslå tiltak i forhold til hygiene i plantebestanden (1) har god forståelse for sammenhengen mellom plantehelse, god jordkultur og drenering (1) har kunnskap om å hindre smittespredning ved bruk av rent plantemateriale (1) kan se nytten av å oppdatere seg på forsknings- og utviklingsarbeid innen plantevern (2) har kunnskap om livssyklus hos skadegjørere, og hvordan man best kan bryte livssyklusen (2) kan forklare hvordan valg av ulike plantevernstrategier bidrar til å ta vare på biologisk mangfold og nytteorganismer (4) Kandidaten kan utføre kontroll av planter i hele verdikjeden (1) kan vurdere klima og jordtype, og kan velge riktig plantemateriale i forhold til dette, for å oppnå så god plantehelse som mulig ved utplanting og produksjon (1) kan vurdere situasjonen i produksjonen og velge riktig tidspunkt for ulike forebyggende tiltak (1) kan utføre forebyggende plantevern og har innsikt i hvordan ulike forebyggende tiltak minsker behovet for bruk av kjemiske plantevernmidler i alle typer driftsformer (1) kan evaluere sitt eget arbeid med forebyggende plantevern kan anvende kunnskap om forebyggende plantevern inn i integrert og økologisk drift (1) kan bruke nytteorganismer i regulert klima og på friland (1) kan anvende digitale hjelpemidler for å innhente kunnskap om skadegjørere, skadebilder og tiltak (2) kan identifisere ulike grupper av ugras, voksemåte, spredningsmåte og utbredelse, samt foreslå tiltak for bekjempelse (2) kan holde seg oppdatert om godkjente plantevernmidler og nyttedyr, regelverk, samt informasjon om og tiltak mot nye skadegjørere via informasjon på internett gjennom relevante nettsider (2) kan ta ansvar for at bedriften har nødvendige sikkerhetsdatablad tilgjengelig (3) kan gjennomføre gode rutiner for merking av behandlede områder, både inne i veksthus og ute i produksjons- og salgsområder, samt områder som er åpen for fri ferdsel (3) kan kontrollere importert plantemateriale og planlegge tiltak for å unngå spredning av nye skadegjørere (4) Side 22 av 43

23 Generell kompetanse Kandidaten kan analysere ulike grupper av skadedyr, bakterier, sopp og virus, tolke skadebilder og anvende denne kunnskapen til å iverksette nødvendige og effektive tiltak (2) kan evaluere egen bedrift, og iverksette tiltak som ivaretar helse og miljø på kort og lang sikt (3) kan planlegge og iverksette ulike plantevernstrategier ut fra kunnskap om integrert-, økologisk- og konvensjonelt plantevern (4) Kandidaten har kunnskap om, og kan anvende lover, forskrifter og regelverk som omhandler (5) økologisk drift og plantevern ansvar ved bruk av nyttedyr og kjemiske plantevernmidler i henhold til norsk regelverk, og i henhold til EUs plantesanitære regelverk karanteneskadegjørere og nye skadegjørere, varsling og tiltak angående disse krav til autorisasjonsbevis for bruk av ulike plantevernmidler Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver Det gis arbeidskrav som må være bestått med karakteren E for å kunne gå opp til eksamen. Det er frivillig innlevering mellom samlingene. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven. Side 23 av 43

24 Emne: Produksjonslære Emnekode: GF 234 Omfang: 100 studentarbeidstimer 70 undervisningstimer 5 fagskolepoeng Sentrale tema 6. Planteforståelse Faglig innhold Ulike kulturers vekstkrav Herdighet Arter og sorter 7. De ytre Klimadannende faktorer faktorer som påvirker plantene 8. Vekstmedier Vannets tilstand i vekstmedier: Bunnet, kapillært og fritt. Luftutveksling i vekstmedier 9. Jordlære Jordtypenes egenskaper Jordforbedrende tiltak Jordkultur og lønnsomhet Avrenning 10. Næringsstoffer 11. Formering av planter Gjødseltyper Gjødslingsstrategier på friland og i veksthus Resirkulering i bedriften Næringstap og forurensing Formeringsmetoder Sykdomsfritt oppformeringsmateriale Sortsekthet 12. Vekst og utvikling av ulike kulturer Optimalisering av kulturtiltak Side 24 av 43

25 13. Vanning Vanningsregimer og metoder Vanningsregnskap 14. Høsting og lagring på produksjonsstedet Høstetidspunkt og metoder Transport Lagringsmetoder Logistikk 15. Klima Makroklima Mikroklima Klimaforbedrende tiltak 16. Økologisk planteproduksjon Prinsipper og ideologi Økologiske produksjonsformer Læringsutbytte på emnenivå Kunnskaper Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten kan gjøre rede for betydningen av C/N-forhold i vekstmediet for plantevekst (3) har kunnskap om bundet vann, kapillært vann og fritt vann i vekstmedium(3) har forståelse for betydningen av luftutveksling i vekstmediet for planteveksten (3) har innsikt i betydningen av bruk av sykdomsfritt og sortsekte plantemateriale for resultatet av formeringen på kort og lang sikt (6) kan foreslå egnede tiltak for optimalisering underveis i kulturen (7) har kunnskap om de ulike klimafaktorene og samspillet mellom dem (9) kan forklare begrepene mikro- og makroklima (9) kan analysere faktorer som påvirker planter og plantedelers lagringsevne i forhold til høstetidspunkt og metode (10) forstår sammenheng mellom ulike lagrings- og kjølemetoder og holdbarhet/lagringstid for produktet (10) kan velge håndteringsløsninger ved sortering og pakking som gir best mulig resultat (10) Side 25 av 43

26 Ferdigheter har god kunnskap om logistikk ved lagring og valg av riktig emballasje med tanke på transport internt på lager og ut av lager (10) kan forklare prinsippene og ideologien bak økologisk produksjon (11) kan gjøre rede for en økologisk produksjon ved å kombinere kunnskap om jord, jordbiologi, planter og plantevekst og biologisk mangfold (11) Kandidaten kan anvende kunnskap om herdighet i forhold til plantevalg og plassering (1) produsere planter ut fra forståelse for ulike sortsegenskaper og kvalitetskriterier som smak, farge, innholdsstoffer og holdbarhet på salgbart produkt (1) anvende kunnskap om faktorer som styrer plantevekst og utvikling, slik som lys, luftfuktighet, CO2, næring, vann og temperatur (2) anvende kunnskap om ulike vekstmediers egnethet for plantevekst (3) vurdere jord og jordtypers egnethet opp mot ulike planters krav (4) gjøre undersøkelser av jordstruktur og foreslå jordforbedrende tiltak (4) vurdere og planlegge riktig jordarbeiding til rett tid i forhold til kulturvekst og klima (4) foreta innhøsting og lagring til riktig tid både med hensyn til jordstruktur, jordbiologi og planter, og på en slik måte at en tar vare på jorda for kommende generasjoner, samtidig som salgbar avling blir best mulig (4) beregne og lage til næringsløsning (5) planlegge grønngjødsling og andre jordforbedrende tiltak både i økologisk og konvensjonell drift, og se dette både i sammenheng med å øke biologiske liv i jorda, bedre jordstrukturen og bekjempe vanskelig ugras (5) benytte hensiktsmessige formeringsmetoder for ulike typer planter i produksjon (6) høste kulturen til riktig tidspunkt, ut fra produktkvalitet/modningsstadium og klimamessige forhold (7) planlegge arbeidet med kulturen gjennom hele sesongen, fra oppstart til høsting og salg, og vurdere ulike problemstillinger som kan oppstå (7) bruke klimadata for å planlegge og gjennomføre planteproduksjon på best mulig måte gjennom vekstsesongen (9) gjennomføre klimaforbedrende tiltak (9) Side 26 av 43

27 planlegge og gjennomføre skånsom transport og rask nedkjøling for å øke mengde salgbart produkt (10) Generell kompetanse Undervisning: Evalueringer: Kandidaten kan vurdere ulike planters behov i forhold til vekst og utvikling, både i praktisk produksjon og omsetning, for å optimalisere forholdene for plantene under ulike forhold (1) vurdere klimadannende faktorer og dyrkingsmediets egnethet i forhold til planlagt planteproduksjon (2) kombinere kunnskap om jordbiologi, jordkultur, plantevern og plantevekst, og forstå betydningen av levende jord i forhold til planteskadegjørere, avlingsmengde og næringsopptak hos plantene (4) kombinere kunnskap om de ulike veksters krav, de ytre forhold for plantene, tidspunkt for ulike arbeidsoperasjoner i veksttiden og lønnsomheten ved produksjonen vurdere faren for avrenning av jord og næringsstoffer, og regulere vanningsmengde etter dette (4) vurdere ulike gjødseltyper og metoder for tilføring av gjødsel, og beregne riktig mengde i forhold til plantens potensiale og balansen av næringsstoffer og ph i dyrkingsmediet (5) lage en plan for resirkulering av næringsstoffer i bedriften, og forstå nødvendigheten av resirkulering (5) anvende kunnskap om forholdet mellom vann og luft i jorda, vannmetning og ulike jordarters og dyrkingsmediers evne til å drenere vann og lagre vann, for å tilføre riktig mengde vann (4) utvikle gjødslingsstrategi på friland og i veksthus med utgangspunkt i kunnskap om plantenes behov og jordas innhold og egenskaper (5) vurdere faren for erosjon, tap av jord og næring, samt faren for forurensing av nærliggende vann og vassdrag, og sette opp en handlingsplan som skal forhindre dette (5) analysere behov for vanning og gjennomføre vanning på grunnlag av vanningsregnskap (8) anvende lover og regler som gjelder for økologisk drift inn i en planteproduksjon (11) følge retningslinjer for økologisk drift Debios forskrifterog få debiogodkjenning for sine produkter (11) Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver. Det gis arbeidskrav som må være bestått med karakteren E for å kunne gå opp til eksamen. Det er frivillig innlevering mellom samlingene. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte Side 27 av 43

28 Eksamen: Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven. Side 28 av 43

29 Emne: Ledelse, økonomi og markedsføring Emnekode: MF 330 Omfang: 250 studentarbeidstimer 210 undervisningstimer 14 fagskolepoeng Sentrale tema Faglig innhold 1. Ledelse Ledelse Kommunikasjon Bedriftskultur Internasjonal og nasjonal kulturforståelse Verdiskaping 2. Produksjon Kvalitetskontroll Kvalitetssystemer Kvalitetssikring Kvalitetsutvikling 3. Markedsføring Markedsanalyser Markedssegmentering Markedsstrategi Markedsføringsledelse Bedriftens virkemidler (marketingmix) Markedsføring i og utenfor bedriften (for eksempel internmarkedsføring og varepresentasjon) 4. Økonomi Økonomiledelse Økonomistyring Kalkulasjon Budsjettering Regnskapsføring Økonomisk rapportering Lønnsomhetsvurdering Økonomisk kontroll 5. Bedrift og bransje Oppstart og etablering Finansiering Side 29 av 43

30 6. Administrasjon Kontoradministrasjon Drifts- og planleggingsverktøy Fakturering 7. Bedriftens rammebeting elser Lovverk Standarder Regler og avtaler 8. HMS Lovverk Internkontroll Holdningsutvikling Indre og ytre miljøhensyn Plantevern Læringsutbytte på emnenivå Kunnskaper Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten har oversikt over tradisjonelle ledelsesformer (1) kan drøfte aktuelle tiltak som ledelsen kan iverksette for å utvikle organisasjonskulturen (1) har kunnskap om bedriftens bidrag og forpliktelser til sysselsetting og verdiskaping (1) kan vurdere og formidle hva som er god kvalitet (2) har kunnskaper om markedets krav til kvalitet (2) vet hvordan et kvalitetssikringssystem bygges opp og brukes (2) kan gjøre rede for hva begrepet god form og design innebærer (2) har kunnskap om hvordan bruk av IKT kan nyttes som en del av arbeidet med informasjonskartlegging (3) kan forklare produktutviklingsprosesser og produkters livssyklus (3) har kunnskap om og forstå betydningen av segmentering og valg av målgrupper (3) har kunnskaper om strategivalg og kunne begrunne valg av strategi ut i fra bestemte markeder (3) forstår viktigheten av krav til gjennomgående bruk av markedsføring i bedriften (3) forstår hvorfor det er viktig å motivere ledere og ansatte til å tenke markedsføring både i utadrettet virksomhet og internt (3) kan redegjøre for sentrale begrep i markedsføringen (3) Side 30 av 43

31 Ferdigheter har kunnskap om forbruker-, bedrifts- og institusjonsmarkedet (3) har kunnskap om begrepet bedriftskultur og kunne beskrive hvordan denne påvirkes av lederen og internmarkedsføringen (3) har kunnskap om viktige rutiner for god økonomisk ledelse av en bedrift (4) har kunnskap om styringsprosessen i en bedrift: analyse, målsetting, planlegging, gjennomføring, kontroll og vurdering (4) har kjennskap til finansieringsformer og kunne gjøre rede for foretakets finansieringsbehov på kort og lang sikt med tanke på etablering, drift og utvidelse (4) kan gjøre rede for hvordan bedrifter etableres, eies, finansieres og avvikles (5) kan gjøre rede for ulike selskapsformer og begrunne valg av slike (5) har kunnskap om til ulike organisasjoner, foreninger mv. både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden (5) kan gjøre rede for sentrale kontoradministrative rutiner og hjelpemidler (6) har kunnskap om og kunne vurdere rutiner for fakturering, purring og inkasso (6) har kjennskap til hvilke servicekrav som kan stilles til eksterne regnskapsbyråer (6) kan finne fram til relevante lover, forskrifter, standarder, ISO, konvensjoner og avtaler (7) har kunnskap om til de hovedaktiviteter som utføres i ulike bedrifter, for eksempel logistikk, produksjon, produkthåndtering, service- og tjenesteytelser, personalytelse (7) forstår sammenhengen mellom arbeidsmiljø, produksjon, produksjonsplanlegging, produktivitet og kvalitet (8) har kunnskap om bedriftens ansvar for holdningsskapende arbeid overfor ansatte i bedriften (8) kan gjøre rede for avfallsproduktenes virkning på indre og ytre miljø (8) Kandidaten skal kan anvende kommunikasjon ved hjelp av flere formidlingsmetoder for å oppnå gode resultater gjennom bedriftens ansatte (1) kan gjennomføre en enkel analyse av en organisasjons bedriftskultur og gjøre rede for hva organisasjonsutvikling og omstillingsprosesser er (1) kan utarbeide en plan for hvordan en omstilling kan gjennomføres i egen bransje (1) Side 31 av 43

32 kan øke den estetiske og kritiske bevisstheten når det kommer til kvalitet (2) kan utvikle design av produkter/tjenester til ulike bruksområder for å tilfredsstille markedets krav (2) kan utvikle og bruke systemer for planlegging og kontroll av produksjonen (2) kan redegjøre for hva som menes med markedsundersøkelser (3) kan gjennomføre en situasjonsanalyse (3) kan vurdere og budsjettere kapitalbehov (4) kan utarbeide relevante produktkalkyler for bedrifter i sin bransje ut fra bransjens nøkkeltall, egne forventninger og beregnede tilleggs-satser (4) kan bruke budsjettmodeller og sette opp resultat- og likviditetsbudsjetter (4) kan utføre vanlige kalkyler og prisberegninger innen eget fag (4) kan registrere vanlige forretningstilfeller (bilag) i et regnskapssystem (4) kan føre og avslutte enkle regnskap for bedrifter i sin bransje, samt foreta årsoppgjørsdisposisjoner, alt i samsvar med gjeldende regelverk (4) kan beregne aktuelle nøkkeltall og vurdere lønnsomhet, likviditet og finansiering (4) kan gjennomføre fortløpende budsjettkontroll mot registreringer (4) har oversikt over historie, organisasjonsformer, tradisjoner og opplæringsformer (5) kan anvende filbehandling, tekstbehandling, regneark, presentasjonsverktøy, e-post, chat og internett i de vanligste drifts- og planleggingsoppgaver (6) har forståelse for hvordan vi med kontorstøtteverktøy lagrer data og utføre grunnleggende sikkerhetsrutiner knyttet til egne data (6) kan forstå og anvende relevante lover, forskrifter, NS, ISO, konvensjoner og avtaler i ledelsen av egen bedrift (7) kan anvende internkontroll og egenkontroll i HMS-arbeidet etter de krav som stilles og med utgangspunkt i hvordan HMS-arbeidet organiseres i sin bransje (8) Generell kompetanse Kandidaten kan forstå hvordan aktuelle ledelsesteorier og ledelsesformer kan ses i sammenheng med å utføre relevante lederoppgaver og bruke målstyring som lederverktøy (1) kan forstå hva interne og eksterne arbeidsbetingelser er og gjøre rede for hvilken betydning de har for bedriften og dens samspill med sine omgivelse (3) Side 32 av 43

33 vet om de ulike metoder og teknikker som kan benyttes ved markedsundersøkelser og kunne foreta hensiktsmessige valg ut fra bedriftens behov (3) kan velge og begrunne samlet markedsstrategi ut i fra marked (3) kan vurdere betydningen av ekstern, intern og interaktiv markedsføring for bedriften (3) kan utarbeide og forstå resultat- og balanserapporter i samsvar med gjeldende regelverk (4) forstår sammenhenger mellom foretakets funksjonsområder og organisasjonsteoretisk kunnskap slik at en kan organisere en bedrift på en hensiktsmessig måte (5) kan sikre leveransen gjennom alle ledd i verdikjeden fra tjeneste- og produktutvikling, lagring og omsetning, til måling av kvalitet ved å ha kunnskap om Incoterms og de forskjellige forsikringsreglene ved transport av varer (7) har kunnskap om og kunne iverksette tiltak for å hindre eller redusere forurensende utslipp fra både drift og produksjon i egen bransje (8) Undervisning: Evalueringer: Eksamen: Det blir variert undervisning med forelesninger, tavleundervisning, studentaktiviteter, gruppearbeid, samt obligatoriske innleveringsoppgaver med nettbasert og personlig tema- og fagspesifikk veiledning og vurdering. Det er frivillige innleveringer av utkast til arbeidskravene mellom hver samling Dette emnet har to arbeidskrav, ett ved slutten av hver termin. Arbeidskravene vurderes som bestått / ikke bestått. Begge må være bestått for å kunne gå opp til studiets avsluttende eksamen. Minst det ene av arbeidskravene skal spesifikt omhandle faglig ledelse. Eksamen har en skriftlig og en muntlig del. Den muntlige eksamenen er en høring over de to arbeidskravene tilknyttet emnet. Det gis en samlet karakter A-F for emnet Ledelse, økonomi og markedsføring. Skriftlig eksamen teller 60%, muntlig 40%. Side 33 av 43

34 Spesialisering i bedrift Emnekode: FD 235 Omfang: 152,5 studentarbeidstimer 187,5 timer i bedrift med veiledning 10 fagskolepoeng Forkunnskaper: Generell kompetanse innenfor relevante basisemner, se side 8. Innhold: Studenten skal gjennom spesialisering, med veiledning og opplæring fra bedrift, tilegne seg dybdekompetanse (spesialisering) innenfor utvalgte emner og tema, og eget spesialiseringsområde. Studenten må velge seg minst to emner å spesialisere seg i. Det skal også velges minst to sentrale tema fra hvert emne og til disse dokumenteres læringsutbytte som er relevant for spesialiseringsområdet man har valgt. Læringsutbytte På emnenivå Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten har kunnskap om begreper, prosesser og metoder som anvendes innenfor spesialisert emneområde. har bransjekunnskap innen den aktuelle bransjen Kandidaten kan anvende spesialfaglig kunnskap på praktiske problemstillinger, og gjøre rede for de valgene som må tas. Kandidaten kan planlegge og gjennomføre oppgaver og prosjekter innenfor spesialområdet i tråd med etiske krav og retningslinjer og etter utvalgte målgruppers behov. kan utvikle både arbeidsmetoder og produkter innenfor spesialområdet. kan reflektere over egen faglig utøvelse, og justere denne ved behov. Side 34 av 43

35 Undervisning: Undervisning består dels av veiledning gitt av praksisbedriften, dels av faglærers veiledning Spesialisering skal skje i en bedrift. Det godkjennes ikke praksis i egen enmannsbedrift Dersom det er hensiktsmessig, kan studenten velge å ha praksis i utlandet. Se reglement for fagskolestudenter ved Vea, kapittel 5 retningslinjer for opphold i utlandet. Det skal i samråd med praksisbedrift velges ut temaer fra de forskjellige basisemner som det skal opparbeides spesialkompetanse innenfor. Det skal gis opplæring av bedrift innen disse emnene tilpasset den enkelte students yrkesspesialisering. Lærer gir konkret veiledning i forbindelse med utarbeidelse av arbeidskravet tilknyttet spesialisering. Lærers veiledningen vil hovedsakelig bli gitt digitalt eller som fjernveiledning. Evalueringer: Det gis ett arbeidskrav knyttet til spesialiseringen i bedrift. Arbeidskravet må være bestått med karakteren E for å kunne gå opp til eksamen, samt for å få godkjent de respektive fagskolepoeng. Det er frivillig innlevering mellom samlingene. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. Arbeidskravet utleveres før studenten skal ut i praksis. Arbeidskravet knyttet til denne delen av studiet vil samtidig være en dokumentasjon på den dybdekompetanse og spesialisering studenten har opparbeidet seg i praksisbedriften. Faglærer innen prioriterte basisemner som inngår, veileder og vurderer arbeidskravet. Eksamen: Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven. Side 35 av 43

36 Fordypning Emnekode: FD 236 Omfang: 200 studentarbeidstimer 72 undervisningstimer 8 fagskolepoeng Læringsutbytte på emnenivå Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten har gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven fått kunnskap om valgt bedrift, samt begreper og prosesser innen valgt yrkesspesialisering. Kandidaten kan ta i bruk og anvende faglig kunnskap, samt kartlegge og identifisere problemstillinger og behov. Kandidaten har gjennom fordypningsoppgaven tilegnet seg kompetanse i å planlegge og gjennomføre et tverrfaglig prosjektarbeid. har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper og kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen i den enkelte students yrkesspesialisering. Undervisning: Undervisningen legges opp som prosjektarbeid hvor faglærere, og eventuelt eksterne, veileder studenten gjennom prosjektet. Omtrent det halve av timene i fordypningsdelen er lagt opp som klasseromsundervisning med oppgaveintroduksjon, oppstartveiledning, prosjektplanlegging og budsjettering. I tillegg vil veiledning foregå slik at faglærer/bedrift gjennomfører individuell veiledning knyttet til praksissted og valgt yrkesspesialisering. Prosjektoppgave og plan skal godkjennes av faglærer i de valgte basisemner. Innhold: Fordypning er studiets eksamensoppgave. Studenten skal i fordypningsoppgaven utarbeide et endringstiltak for en bedrift. Dette kan være bedriften hvor studenten hadde Side 36 av 43