Inn litteraturliste 18/19 Anne Bakken 1.0.4

Transkript

1

2 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon Versjon klar for sakkyndig komite Britta From Versjon klar for godkjenning i fagskolestyret Anne Bakken Britta From Godkjent studieplan Anne Bakken Britta From Godkjent studieplan med forside Anne Bakken Britta From Endret emnekoder Anne Bakken Inn litteraturliste 18/19 Anne Bakken Endret fra fagskolepoeng til studiepoeng. Nummerert emne-lub Anne Bakken NOKUT 1 godkjente Vea som tilbyder av studier innen fagområdet Grønne design- og miljøfag våren Denne akkrediteringen gjør at Vea kan opprette og revidere studier ved å følge fagskolens godkjente rutinebeskrivelse for dette innenfor det nevnte fagområdet. Studiet er godkjent av Lånekassen. Norges grønne fagskole Vea Moelv, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Side 2 av 32

3 Innhold Del 1 fellesfaglig informasjon... 4 INNLEDNING... 4 PRODUKSJON GARTNER OG GRØNT ER EN HØYERE YRKESFAGLIG UTDANNING PÅ 30 STUDIEPOENG. STUDENTENE HAR ETTER ENDT STUDIUM SPESIALKOMPETANSE INNEN PRODUKSJON I GARTNER- OG GRØNTBRANSJEN OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE... 4 Kunnskap... 4 Ferdigheter... 5 Generell kompetanse... 5 OPPTAKSKRAV... 5 INNHOLD I STUDIET... 6 ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER... 7 Praksis... 7 Bruk av læringsplattform... 8 ARBEIDSKRAV OG EKSAMEN... 8 Vurdering... 8 Arbeidskrav... 8 Eksamen... 8 Sensur... 9 VITNEMÅL... 9 Karakterskala... 9 INTERNASJONALT...10 LITTERATUR OG TEKNISK HJELPEMIDDEL...10 Del 2 emnebeskrivelser EMNE 1: PLANTEBIOLOGI...11 EMNE 2: PLANTEVERN I PLANTEPRODUKSJON...13 EMNE 3: PLANTEPRODUKSJON...15 EMNE 4: PRODUKSJONSPLANLEGGING...18 EMNE 5: LEDELSE I GARTNERIBEDRIFTEN...21 EMNE 6: SPESIALISERING I EN PRODUKSJONSBEDRIFT...23 EKSAMEN...25 Vedlegg REALKOMPETANSEVURDERING...26 MAL PRAKSISAVTALE SPESIALISERING...29 LITTERATURLISTE...30 Side 3 av 32

4 Del 1 fellesfaglig informasjon Innledning Produksjon gartner og grønt er en høyere yrkesfaglig utdanning på 30 studiepoeng. Studentene har etter endt studium spesialkompetanse innen produksjon i gartner- og grøntbransjen. Etter endt utdanning har studenten solide kunnskaper og ferdigheter i: Gjødsling, jord, plantebiologi og plantevern Planteproduksjon Produksjonsplanlegging og ledelse i en produksjonsbedrift Emneområdet man har valgt som spesialisering Studiet retter seg mot produksjoner innen gartnerbransjen, for eksempel veksthusproduksjon, frilandsproduksjon, frukt- og bærproduksjon og planteskoledrift. Studiet er nettbasert med samlinger noe som gjør studiet mer fleksibelt. Noe av undervisningen tilbys som nettforelesninger slik at forelesningen kan ses når og hvor det passer den enkelte. Deler av undervisningen tilbys som kveldsundervisning over nett og det resterende ved fysiske samlinger. I tillegg gjennomføres veiledning på oppgaver via nett. Norges grønne fagskole-vea utarbeidet i 2013/2014 fagskoleutdanningen Driftsledelse gartner og grønt for gartnere. Produksjon gartner og grønt er i tillegg til å være et selvstendig studium, en modul i dette studiet. Tilbudet er utarbeidet i tett samarbeid med fagmiljøet i Vestfold og Gjennestad videregående skole. Fagskolestudiet bygger på kompetanse knyttet mot gartner- og grøntbransjen. Arbeidet med utvikling av studiet ble initiert av NLR Viken, Vestfold fylkeskommune og øvrig fagmiljø i Vestfold, etter uttrykt behov fra bransjen. Vestfold fylkeskommune ga midler til forstudiet. Det har i prosessen vært avholdt flere bransjemøter der bransjen har kommet med synspunkter og nyttige innspill. Studieplanen har vært på høring ute hos bransjefolk for å kvalitetssikre at studiet har nødvendige yrkesrelevans og bransjeforankring. Overordnet læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor produksjon og av frukt, bær, grønnsaker, og prydplanter i veksthus og på friland. har kunnskap om prinsipper og verktøy innen ledelse og produksjonsstyring relevante for en produksjonsbedrift. har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet til produksjonen i veksthus og på friland. har bransjekunnskap innen produksjonsvirksomhet i gartnernæringen. kan oppdatere sin kunnskap innen produksjon blant annet gjennom bruk av faglitteratur, samt digitale og nettbaserte løsninger. forstår betydningen av miljøvennlig produksjon og begrensing av svinn. Side 4 av 32

5 Ferdigheter kan anvende grøntfaglig kunnskap for å kunne utvikle og kvalitetssikre en produksjon av frukt, grønt og prydplanter. kan anvende enkle verktøy til produksjonsstyring og kvalitetskontroll i grønn produksjon. kan finne relevant informasjon til yrket. Herunder spesielt om ulike veksters krav til vekstforhold. kan i en produksjon kartlegge en situasjon og identifisere tekniske og ledelsesproblemstillinger, samt behov for iverksetting av tiltak for å sikre kvalitet på produktet. Generell kompetanse har forståelse for yrkesetiske prinsipper når det gjelder kvalitet av produsert vare, avtaleinngåelse mellom de ulike aktører, samt strategier for drift av produksjonsvirksomheten. har utviklet kvalitetsbevissthet, miljøbevissthet, samt ansvarlighet i ledelse og styring innenfor grønn produksjon. kan lede en produksjonsgang innen grønn produksjon på en måte som sikrer kvalitet og verdiskaping. kan bygge relasjoner med relevante aktører i gartnerbransjen. Gjennom spesialisering har kandidaten opparbeidet seg evne til å utvikle arbeidsmetoder for en selvvalgt produksjon. Opptakskrav Fagskoleutdanningen skal ligge på nivået over videregående opplæring og bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse jamfør Fagskoleloven. Opptakskrav til studiet er fullført og bestått videregående opplæring jamfør Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges grønne fagskole Vea. Vg3 gartnernæring Vg3 landbruk Vg3 studiespesialiserende med næringsdrift i naturbruk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse med naturbruk Eller tilsvarende utdanning etter tidligere utdanningsreformer Realkompetanse Søkere som ønsker realkompetansevurdering må ta kontakt med fagskolen for veiledning. Se utfyllende opplysninger om realkompetanse i vedlegg til studieplanen. Fagskolen kan ta opp studenter med forbehold dersom det foreligger dokumentasjon på at søkeren vil oppfylle opptakskriteriene før eksamensoppmelding. Søkere som ønsker realkompetansevurdering må ta kontakt med fagskolen for veiledning. Se utfyllende opplysninger om realkompetanse under vedlegg til studieplanen. Side 5 av 32

6 Det vises for øvrig til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges grønne fagskole Vea kapittel 2 som er å finne på fagskolens hjemmeside. Innhold i studiet I tabell 1 under gis en oversikt over studiets emner og omfang. I tillegg vises fordelingen mellom studentarbeidstimer som er egenarbeidstid, studiepoeng og undervisningstimer som gis av fagskolen. Stedbasert undervisning krever fysisk oppmøte på oppgitt studiested. Den nettbaserte undervisningen gis som kveldsundervisning på nett, veiledning og nettundervisning. Det totale antall arbeidstimer på studiet blir 1000 timer à 45 minutter. Dette oppfyller NOKUTs krav til et halvt års studium med 30 studiepoeng på minimum 750 arbeidstimer à 60 minutter. Timene i tabellen er oppgitt i 45-minutters timer. Tabell 1 Emner Plantebiologi Plantevern i produksjonen Planteproduksjon Produksjonsplanlegging Ledelse i gartneribedriften Spesialisering i en produksjonsbedrift Totalt Emnekode Stedbasert undervisning Nettbasert undervisning Studentarbeidstimer Studiepoeng DGG DGG DGG DGT DGM DGT Sum I timetallet er inkludert 75 timer praksis 3 Ca 25% av timene går til veiledning. Dette gjennomføres etter avtale mellom faglærer-student. Se mer om veiledning under arbeidskrav og eksamen. Side 6 av 32

7 Organisering og arbeidsformer Studiet er nettbasert med både nettbaserte og stedbaserte samlinger. Det er satt opp seks stedbaserte ukesamlinger hver på tre dager, i tillegg til praksisperioden. Ukesamlingene inneholder vanligvis flere emner. Det legges opp til arbeidskrav i de ulike emner, se omtale under vurdering. Hver samlingsuke har individuell timeplan. Den samlingsbaserte undervisningen vil dels foregå ved tradisjonell klasseundervisning, dels ved gruppearbeid, befaringer/ekskursjoner, veiledning, forsøk og praksis. Nettundervisningen vil foregå mellom samlingene for å ivareta faglig input, dialog, veiledning og fremdrift. Det vil bli avholdt nettmøter på tidspunkter avtalt med klassen og oppgaver og lærestoff vil være tilgjengelig i OneNote. Det benyttes både synkrone (hele klassen samtidig) og asynkrone (en til en) samarbeidsverktøy. Besvarelser og tester leveres inn og vurderes i Skooler. Veiledning vil bli gitt via OneNote, e-post eller Skype. For å følge den nettstøttede undervisningen og gjennomføre innlevering av obligatoriske oppgaver, forutsettes det at studenten har grunnleggende ikt-kunnskaper, herunder kjennskap til et tekstbehandlingsprogram. Studentene gis nødvendig opplæring i bruk av læringsplattform og oppgaveskriving ved studiestart. Det vil være kontakt mellom studentene og en av faglærerne fra Vea minimum en gang pr. uke og studentene vil ha tilgang til brukerstøtte gjennom hele studiet. Studiested: Studiet gjennomføres med samlinger på Norges grønne fagskole Vea og Gjennestad videregående skole, samt valgt praksissted. Studiet kan inngå som en del av fagskolestudiet Driftsledelse Gartner og Grønt (DGG), som består av tre moduler á 30 studiepoeng: Modul1: Produksjon gartner og grønt (PGG) Modul ll: Omsetning for gartner- og grøntnæringen (OGG) Modul III: Bedriftsledelse. Modulene kan gjennomføres i selvvalgt rekkefølge. Ved innsøking på Driftsledelse gartner og grønt kan man søke om fritak fra modulen som omhandler produksjon innen gartner- og grøntnæringen, dersom dette studiet tidligere er bestått. Etter å ha fullført Driftsledelse gartner og grønt med 90 studiepoeng, oppnås tittelen Fagskolekandidat driftsledelse gartner og grønt. Praksis Studiet omfatter 75 timer (tilsvarende 10 arbeidsdager) praksis i en selvvalgt praksisbedrift. Praksis inngår i emnet spesialisering i en produksjonsbedrift. Se emnebeskrivelse i studieplanens del 2. Praksis gjennomføres i en bedrift som godkjennes både av skole og student. Under praksisoppholdet skal studenten motta veiledning av faglærer, mens bedriften skal sørge for innføring i relevante prosesser og arbeidsmetoder. Side 7 av 32

8 Praksisoppholdet gjennomføres i løpet av skoleåret, enten samlet eller stykket opp i enkeltdager. Praksis må være fullført senest en måned før siste undervisningssamling. Tidspunktet fastsettes i samråd med faglærer og praksisbedrift. Det legges opp til at praksisoppholdet skal danne utgangspunkt for studiets eksamensoppgave. Bruk av læringsplattform Fagskolen benytter Skooler og Klassenotatblokk i OneNote til å formidle informasjon, som digitalt læremiddel, for å administrere innleveringer, gjennomføre nett-tester og annet. For å følge den nettstøttede undervisningen og gjennomføre innlevering av obligatoriske oppgaver, forutsettes det at studenten har grunnleggende ikt-kunnskaper, herunder kjennskap til et tekstbehandlingsprogram. Arbeidskrav og eksamen Vurdering Formålet med vurdering er å vise i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet. Ved vurderingen legges følgende til grunn: Læringsutbyttebeskrivelsene slik de er fastsatt i hvert emne Studentenes helhetlige kompetanse målt opp mot overordnet læringsutbytte Arbeidskrav Et arbeidskrav er en individuell oppgave som studenten skal løse. Arbeidskravet må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen jamfør Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges grønne fagskole Vea kapittel 3, 3-4. Det avsettes en tidsramme per student for veiledning på arbeidskrav. Det signeres en veiledningskontrakt mellom lærer og student som fastsetter hvordan og når denne tidsrammen skal benyttes. Veiledning kan gis via Skype, OneNote eller e-post. Arbeidskravet skal måle læringsutbyttet i emnene og vurderes med karakter. Karakteren følges av en skriftlig vurdering som har til hensikt å informere om hvordan studentens kompetanse kan forbedres. I studieplanens del 2 informeres det nærmere om arbeidskrav under de ulike emnene. På studiet benyttes fordypningsoppgave som arbeidskrav hvor kandidaten i hovedsak arbeider hjemme med noe veiledning fra faglærer/-e. Det gis karakter i hvert emne som inngår i arbeidskravet. Arbeidskravet skal løses individuelt. Eksamen Eksamen skal måle i hvor stor grad studenten har tilegnet seg studiets overordnede læringsutbytte og det gis en samlet sluttkarakter for studiet. Eksamen er en individuell fordypningsoppgave. Rammene for eksamensoppgaven gis ved studiestart. Det legges opp til at oppgaven utføres vesentlig i en to-ukersperiode etter siste Side 8 av 32

9 samling, hvor veiledning fra faglærere gis. Det signeres en veiledningskontrakt mellom lærer og student som fastsetter veiledningstid, hvordan og når denne tidsrammen skal benyttes. Sensur Studentene skal sikres upartisk vurdering, jf. 6 i Fagskoleloven. Det oppnevnes ekstern sensor som skal vurdere avsluttende eksamen sammen med intern sensor. I de tilfeller intern og ekstern sensor ikke er enige om karakteren, er det ekstern sensors vurdering som vektlegges mest. Studenten kan klage på sensur jamfør Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges grønne fagskole Vea kapittel 3. Det er en fordel at sensorer har pedagogisk kompetanse i tillegg til den faglige kompetansen. Dette er ikke et absolutt krav, da det for vurdering av enkelte emner kan være mer relevant å hente inn sensorer som har oppdatert kunnskap og kompetanse fra yrkeslivet. For å sikre at sensoren har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere, gir fagskolen veiledning ved behov. Vitnemål Ved utstedelse av vitnemål vil følgende opplysninger blir gitt Eksamenskarakter Studiets emner med karakterer Praksis Overordnet læringsutbytte for studiet NKR 4 -nivå Antall studiepoeng Karakterskala Det brukes bokstavkarakterer. Til grunn for karakterfastsetting vises til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høyskolerådet 6. august 2004, revidert 23.juni Tabell 2. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C D E F God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 4 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Side 9 av 32

10 Internasjonalt Et av Veas overordnede mål er å ha faglig utviklende samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer. Vea er tilknyttet et spennende europeisk nettverk, FLORNET, Det samarbeides om utplassering av studenter og lærere, deltagelse på ulike seminarer, workshops og mye mer. Som student på Vea kan du få mulighet til å benytte dette nettverket til egen faglig utvikling gjennom deltakelse i internasjonale aktiviteter eller utplassering hos en av våre partnere. Fagskolen legger til rette for at studenter fra andre land også kan hospitere på Vea. De vil da delta i undervisningen i den av Veas klasser som har relevant studieinnhold. Undervisningen den aktuelle perioden vil foregå på norsk/engelsk og aktivitetene tilpasses dette. Dette er aktiviteter som både studenter og lærere opplever som en berikelse for læringsmiljøet. I tillegg er det en unik mulighet for å knytte til seg et internasjonale kontakter og nettverk. Litteratur og teknisk hjelpemiddel Se litteraturliste bak i studieplanen. Litteraturlisten kan bli revidert før studiestart, og litteratur bør derfor ikke kjøpes inn før studiestart. Studiet vektlegger at studentene selv kan hente fagstoff gjennom bruk av biblioteksdatabaser, tidsskrifter, på internett og i fagbøker. Studentene må disponere egen bærbar PC. Side 10 av 32

11 Del 2 emnebeskrivelser Emne 1: Plantebiologi Informasjon om emnet Emnekode: DGG101 Omfang: 60 Undervisningstimer 105 Studentarbeidstimer Antall studiepoeng: 5 Undervisningsform og Forelesninger, teoretiske og praktiske oppgaver læringsaktiviteter: Type arbeidskrav: Fordypningsoppgave Vurdering: Det gis veiledning på oppgave(r) underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet. Eksamen Emnet inngår i studiets slutteksamen. Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Ferdigheter a. har kunnskap om essensielle næringsstoffer og deres funksjon på celle- og vevsnivå b. har kunnskap om de ulike vevstypene og kan redegjøre for den indre bygning av blad, stengel, rot og frukt c. kan redegjøre for plantecellens oppbygging og funksjon i de ulike vevstypene d. kan redegjøre for mekanismer for opptak og transport av næringsioner og har kunnskap om teorier knyttet til vann- og sukkertransport e. har kjennskap til de primære metabolitter. Kan redegjøre for de viktigste gruppene av sekundære metabolitter og deres betydning for plantens vekst og kvalitet f. har kjennskap til relevante forskings- og rådgivningsmiljøer innen plantebiologi og kan oppdatere seg i kontakten med disse 2. kan identifisere mangelsymptomer 3. kan bruke korrekt fagterminologi i beskrivelsen av plantens morfologi 4. kan forklare plantens vekst og utvikling som et samspill mellom ytre og indre faktorer 5. kan identifisere rotskader som skyldes uttørking, overvanning og frostskader 6. kan finne relevant informasjon om plantebiologi via nettressurser, oppslagsbøker og faglitteratur Side 11 av 32

12 Generell kompetanse 7. har forståelse for at det økologiske samspillet mellom planter og mikrobiell aktivitet i jorda påvirker produksjon og kvalitet 8. har utviklet en forståelse for at samspillet mellom indre (genetiske) og ytre faktorer under dyrkingen er med til å bestemme kvaliteten på produktet 9. kan redegjøre for hvordan produksjon av grønne produkter avhenger av at produktets krav til ytre faktorer oppfylles Innhold: Tema Innhold i tema 1. Plantenæring og plantenæringstoffer 2. Plantemorfologi og anatomi 3. Transport i planten 4. Vannhusholdning 5. Plantens stoffskifte 6. Regulering av vekst og utvikling plantenæringsstoffenes funksjon mangelsykdommer den levende jord samspill mellom planter og mikrobiell aktivitet i jorda plantecellens oppbygging og funksjon plantens ytre bygning (morfologi) plantens indre bygning (anatomi) passiv og aktiv transport opptak av vann og næringsioner vann og sukkertransport faktorer som påvirker vannopptak og transpirasjon fotosyntese og respirasjon primære og sekundære metabolitter lagring av opplagsnæring temperatur, lys, vann, luftfuktighet, karbondioksid påvirker vekst og utvikling lysmengde og lyskvalitet påvirker vegetativ og generativ vekst og utvikling plantehormoner knopphvile og frøhvile makroklimaets og mikroklimaets betydning for plantevekst 7. Rotvekst vekstforholdenes betydning for normal rotutvikling rotskader ved uttørking, overvanning og frostskader Side 12 av 32

13 Emne 2: Plantevern i planteproduksjon Informasjon om emnet Emnekode: DGG102 Omfang: Undervisningstimer 60 Studentarbeidstimer 105 Antall studiepoeng: 5 Undervisningsform og læringsaktiviteter: Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver. Nettstøttet undervisning Type arbeidskrav: Fordypningsoppgave Vurdering: Det gis veiledning på oppgave(r) underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet. Eksamen Emnet inngår i studiets slutteksamen. Læringsutbytte Kunnskaper Ferdigheter 1. har kunnskap om livssyklus og smittespredning for skadegjørere i produksjonsvirksomheter 2. kan forklare hvordan valg av ulike plantevernstrategier bidrar til å ta vare på biologisk mangfold og nytteorganismer 3. har kunnskap om HMS i produksjonsbedriften 4. har kunnskap om-, og kan anvende lover, forskrifter og regelverk som omhandler 5. ansvar ved bruk av nyttedyr og kjemiske plantevernmidler i henhold til norsk regelverk, og i henhold til EUs plantesanitære regelverk 6. karanteneskadegjørere og nye skadegjørere, varsling og tiltak angående disse 7. krav til autorisasjonsbevis for bruk av ulike plantevernmidler 8. kjenner til kompetansemiljøer for plantevern innen rådgivning og forskning, og kan oppdatere seg i kontakten med disse 9. forstår verdien av å produsere plantemateriale fri for både skadelige restmengder av plantevernmidler og kvalitetsforringende sykdommer og skadedyr 10. kan utføre forebyggende plantevern og har innsikt i hvordan ulike forebyggende tiltak minsker behovet for bruk av kjemiske plantevernmidler i alle typer driftsformer 11. kan identifisere ulike grupper av ugras, voksemåte, spredningsmåte og utbredelse, samt foreslå tiltak for bekjempelse 12. kan bruke nytteorganismer i regulert klima og på friland 13. kan ta ansvar for at bedriften har nødvendige sikkerhetsdatablad tilgjengelig 14. kan gjennomføre gode rutiner for merking av behandlede områder, både inne i veksthus og ute i produksjonsområder 15. kan anvende digitale hjelpemidler for å innhente kunnskap om skadegjørere, skadebilder og tiltak Side 13 av 32

14 Generell kompetanse 16. kan utføre fytosanitær kontroll av planter i egen produksjonsbedrift 17. kan vurdere situasjonen i produksjonen og velge riktig tidspunkt for ulike forebyggende tiltak 18. kan kontrollere eget plantemateriale og planlegge tiltak for å unngå spredning av karanteneskadegjørere 19. har forståelse for at plantevern må skje under hensyntaken til miljø og sunnheten til ansatte og konsumenter 20. kan analysere ulike grupper av skadedyr, bakterier, sopp og virus, tolke skadebilder og anvende denne kunnskapen til å iverksette nødvendige og effektive tiltak 21. kan evaluere egen bedrift, og iverksette tiltak som ivaretar helse og miljø på kort og lang sikt 22. kan planlegge og iverksette ulike plantevernstrategier ut fra kunnskap om integrert-, økologisk- og konvensjonelt plantevern 23. kan knytte relasjoner til aktører i bransjen for å utvikle ny kunnskap om plantevern og HMS Innhold: Tema 1. Skadegjørere i produksjon Innhold i tema ugraskjennskap og bekjempelse i planteproduksjon sykdomsfremkallende organismer og skadedyr skadebilder og livssyklus tiltak litteratur og nettressurser innen plantevern 2. HMS HMS-evaluering av egen bedrift sikkerhetsdatablad 3. Plantevernstrategier 4. Lover, forskrifter og regelverk rutiner for merking av behandlede områder forebyggende plantevern effektiv bekjempelse hensyn til biologisk mangfold og nytteorganismer plantevern i integrert- og økologisk produksjon norges regelverk øvrige norske regelverket innen plantesanitet karanteneskadegjørere autorisasjonsbevis Side 14 av 32

15 Emne 3: Planteproduksjon Informasjon om emnet Emnekode: DGG103 Omfang: Undervisningstimer 60 Studentarbeidstimer 105 Antall studiepoeng: 5 Undervisningsform og Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske læringsaktiviteter: oppgaver. Nettstøttet undervisning. Emnet skal gi en bred basiskompetanse innen produksjonen av de største plantekulturer. Bedriftsbesøk og oppgaver tilrettelegges ut fra hvilke kulturer og bransjer årskullets studenter ønsker å jobbe med. Type arbeidskrav: Fordypningsoppgave Vurdering: Det gis veiledning på oppgave(r) underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet. Eksamen Emnet inngår i studiets slutteksamen. Læringsutbytte Kunnskaper Ferdigheter 1. har kunnskap om de ulike klimafaktorene og samspillet mellom dem, og kan forklare begrepene mikro- og makroklima 2. har kunnskap om bundet vann, kapillært vann og fritt vann i vekstmedium, og har forståelse for betydningen av luftutveksling i vekstmediet for planteveksten 3. har kunnskap om grønngjødsling og andre jordforbedrende tiltak 4. har kunnskap om ulike sortsegenskaper og kvalitetskriterier 5. har innsikt i betydningen av bruk av sykdomsfritt og sortsekte plantemateriale for resultatet av formeringen på kort og lang sikt 6. har innsikt i regelverket og kan forklare prinsippene og ideologien bak økologisk produksjon 7. Har kunnskap om bransjens vannings- og gjødslingspraksis på friland, i veksthus og i hagesentre / blomsterutsalg 8. Kjenner til kompetansemiljøer innen planteproduksjon og kan oppdatere seg i kontakten med disse 9. har forståelse for at valg av metoder og tidspunkt for jordbearbeiding har innflytelse på jordstruktur, jordbiologi og plantevekst, samt at valgene har betydning for muligheten for å ta vare på jorda for kommende generasjoner kan 10. velge rett plante til rett sted og kan ta hensyn til herdighet, sortsegenskaper, klimafaktorer, vekstmedier. 11. velge hensiktsmessige formeringsmetoder for ulike typer planter i produksjon 12. vurdere vanningsplaner Side 15 av 32

16 Generell kompetanse 13. velge håndteringsløsninger ved høsting, sortering og pakking som gir best mulig resultat 14. bruke klimadata for å planlegge en utvalgt planteproduksjon gjennom vekstsesongen 15. gjøre undersøkelser av jordstruktur og foreslå jordforbedrende tiltak 16. vurdere gjødselplaner for friland og veksthus ut fra plantekulturens krav og risiko for forurensing 17. anvende kunnskap om faktorer som styrer plantevekst og utvikling, slik som lys, luftfuktighet, CO 2, næring, vann og temperatur for å optimalisere et dyrkningsforløp 18. utviser forståelse for at gjødslings- og avrenningsproblematikk har betydning for miljøet, og at det i planteproduksjonen må tilstrebes en balanse som tillater effektiv produksjon uten utilbørlig belastning av miljøet 19. kan optimalisere et produksjonsforløp ut fra plantekulturens krav til vekstbetingelser, kundegruppens forventninger til produktets kvalitet, samt storsamfunnets krav til å ta hensyn til miljøet 20. kan delta i diskusjonsforum i produsentgrupper og rådgivningsmøter 21. kan utvikle vannings- og gjødslingsstrategi på friland og i veksthus med utgangspunkt i kunnskap om plantenes behov og jordas / vekstmediets innhold og egenskaper Innhold: Tema Innhold i tema 1. Planteforståelse ulike kulturers vekstkrav herdighet arter og sorter 2. De ytre faktorer som påvirker plantene 3. Vekst-medier og jordlære klimadannende faktorer klimaforbedrende tiltak vannets tilstand i vekstmedier: Bunnet, kapillært og fritt. luftutveksling i vekstmedier jordtypenes egenskaper jordforbedrende tiltak jordkultur og lønnsomhet avrenning 4. Gjødsling gjødseltyper gjødslingsstrategier på friland og i veksthus resirkulering i bedriften næringstap og forurensing Side 16 av 32

17 5. Formering av planter formeringsmetoder sykdomsfritt oppformeringsmateriale sortsekthet 6. Vanning vanningsregimer og metoder vanningsregnskap 7. Høsting høstetidspunkt og metoder sortering og pakking 8. Økologisk planteproduksjon prinsipper og ideologi økologiske produksjonsformer Side 17 av 32

18 Emne 4: Produksjonsplanlegging Informasjon om emnet Emnekode: DGT101 Omfang: Undervisningstimer 60 Studentarbeidstimer 105 Antall studiepoeng: 5 Undervisningsform og læringsaktiviteter: Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver. Nettstøttet undervisning Type arbeidskrav: Fordypningsoppgave Vurdering: Eksamen Det gis veiledning på oppgave(r) underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet. Emnet inngår i studiets slutteksamen. Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter 1. forstår viktigheten av velfungerende drenering i forhold til jordtemperatur, tidlighet og bedre forhold for røttene 2. har innsikt i sammenheng mellom vanninnhold i jord, jordas bæreevne, kjøreskader, jordstruktur og jordpakking 3. har klar forståelse for betydningen av vekstskifte på lengre sikt, sett i biologisk sammenheng 4. kan velge tekniske løsninger som er rasjonelle og gir lavest forbruk av energi 5. kjenner til veksthustekniske prinsipper 6. kjenner til at det finnes ulike standarder og krav til elektriske installasjoner i ulike bygningstyper 7. kan gjøre rede for de planleggingsrutiner og planleggingsverktøy som bedriften bruker i drift 8. kan beskrive bedriftens arbeidskraft, driftsapparat og forklare de økonomiske konsekvensene av å investere i dette 9. kjenner til markedets planleggingsarbeid og planleggingsverktøy, for eksempel GPS 10. kjenner til kompetansemiljøer innen produksjonsplanlegging og kan oppdatere seg i kontakten med disse 11. forstår betydning av effektiv produksjonsplanlegging i et verdiskapingsperspektiv 12. ser sammenheng mellom drenering, høstetidspunkt og holdbarhet hos planteproduktene 13. kan gjennomføre kontroll av eksisterende dreneringssystem 14. kan planlegge og gjennomføre vekstskifte, og forstå sammenhengen mellom godt vekstskifte og forekomst av sykdommer og skadedyr 15. analysere bedriftens energiforbruk og behov, og gjennomføre energiøkonomiseringstiltak i produksjon, lagring og transport Side 18 av 32

19 16. kan vurdere behov for maskiner og utstyr sett i forhold til produksjon og økonomi 17. kan utarbeide en produksjonsplan tilpasset en bedrift eller deler av en bedrift 18. kan innhente data fra hele eller deler av en produksjon, herunder data knyttet til produksjonsgrunnlaget, dagens produksjon, arbeidskraft, driftsapparat, kostnadsbilde og omsetning 19. kan innhente data/statistikk på omsatt vare innen aktuelle varegrupper 20. kan vurdere markedspotensialet i samarbeid med aktuelle aktører i markedet 21. kan tilpasse produksjon til markedet 22. kan planlegge en produksjon Generell kompetanse 23. forstår at produksjon av varer av høy kvalitet og under minimal miljøbelastning forutsetter effektiv produksjonsplanlegging 24. har utviklet en grunnholdning om at produksjon skal planlegges med minst mulig forbruk av ikke- fornybare ressurser 25. kan planlegge drenering av et areal og ta hensyn til arrondering, nedbørsmengde og nedslagsfelt 26. kan vurdere bruken av ulike energikilder opp mot hverandre, og velge beste alternativ ut fra hensyn til kostnad og utslipp 27. kan vurdere behov for vedlikehold og endring i bygningsmasse og tilrettelegge for hensiktsmessig innredning, i forhold til produksjon, arbeidsmiljø, helse og sikkerhet 28. kan utarbeide planer og rutiner for ettersyn og vedlikehold av maskiner og utstyr, som ivaretar hensyn til driftssikkerhet og HMS 29. kan anvende planer og analyser som grunnlag for å foreslå tiltak som kan videreutvikle bedriften Innhold: Tema Innhold i tema 1. Drenering arrondering, nedbørsmengde og nedslagsfelt tekstur, jordart, vann i jord jordstruktur, jordpakking grøfting 2. Vekstskifte vekstskifte som sykdomsforebyggende tiltak vekstskifte og jordbiologi 3. Energi energikilder energianalyser 4. Maskiner, bygninger og teknisk utstyr behovsvurdering vedlikehold teknisk utstyr, innredning og HMS krav og standarder for elektriske installasjoner veksthusteknikk Side 19 av 32

20 5. Produksjonsplanlegging produksjonsplan 6. Driftsanalyse innhente driftsdata driftsapparat 7. Marked data og statistikk for omsetning markedsvurdering markedets planleggingsverktøy Side 20 av 32

21 Emne 5: Ledelse i gartneribedriften Informasjon om emnet Emnekode: DGM 101 Omfang: Undervisningstimer: 60 Studentarbeidstimer: 105 Antall studiepoeng: 5 Undervisningsform og læringsaktiviteter: Forelesninger, teoretiske og praktiske oppgaver. Nettstøttet undervisning Type arbeidskrav: Fordypningsoppgave Vurdering: Det gis veiledning på oppgave(r) underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet. Eksamen Emnet inngår i studiets slutteksamen Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse 1. har kunnskap om rammebetingelser, aktører og organisasjoner i bransjen 2. har kunnskap om trender og utvikling i egen bransje 3. har kunnskap om teknologisk utvikling i egen bransje 4. kjenner kravene til dokumentasjon av faglige forhold 5. har kunnskap om HMS-arbeid 6. har spesifikk kunnskap om HMS knyttet til plantevern 7. har kunnskap om arbeidsprosessene i eget fag 8. kan vurdere og formidle hva som er god kvalitet 9. har kunnskap om markedets krav til kvalitet 10. kan forklare produkters livssyklus 11. kan lede produksjonen i bedriften 12. kan bruke bransjestandarder for å forhandle frem leveringsavtaler 13. kan bidra til å utvikle medarbeidernes kompetanse 14. kan lede HMS-arbeidet 15. kan utvikle bedriftens kvalitetssystemer 16. kan planlegge, kontrollere og dokumentere produksjonen 17. kan lede produkt- og produksjonsutvikling 18. har forståelse for krav og risiko knyttet til bransjen 19. kan vurdere bransjens utfordringer i et nasjonalt og globalt perspektiv 20. kan videreutvikle egen virksomhet på grunnlag av en situasjonsanalyse 21. kan videreutvikle virksomhetens muligheter med hensyn til produkt og marked Side 21 av 32

22 Innhold: Tema Innhold i tema 1. Faglig ledelse og regelverk, standarder og normer for faget, bransjen utvikling og bedriften tilsynsmyndigheter aktuelle for faget spesielle faglige utfordringer for yrket utviklingsmessige særtrekk for bransjen kundeservice, kunderelasjoner og lojalitet kompetanseutvikling og praktisk opplæring 2. HMS-arbeid i lovverk bransjen internkontroll holdningsutvikling indre og ytre miljøhensyn plantevern 3. Produksjon produkt- og produksjonsutvikling produksjonsteknikk og planlegging personalplanlegging og bemanningsplaner kvalitetskontroll kvalitetssystemer kvalitetssikring kvalitetsutvikling Side 22 av 32

23 Emne 6: Spesialisering i en produksjonsbedrift Informasjon om emnet Emnekode: DGT102 Omfang: Undervisningstimer 30 Studentarbeidstimer 145, herav 75 timer i praksis Antall studiepoeng: 5 Undervisningsform og læringsaktiviteter: Studenten utplasseres i en praksisbedrift innen planteproduksjon. Det legges opp til at studenten i praksisoppholdet skal finne en case for eksamensoppgaven se nærmere omtale av eksamen herunder. Undervisning består dels av veiledning gitt av praksisbedriften, dels av faglærers introduksjon av eksamensoppgaven og veiledning underveis i skriveprosessen. Veiledning tilbys nettbasert. Praksisbedrift skal godkjennes av både student og faglærer. Det godkjennes ikke praksis i egen enmannsbedrift. Dersom det er hensiktsmessig, kan studenten velge å ha praksis i utlandet. Praksis kan gjennomføres på et selvvalgt tidspunkt, men må avsluttes senest en måned før siste undervisningssamling. Type arbeidskrav: Vurdering: Eksamen Logg fra praksisoppholdet. Det gis veiledning på oppgave(r) underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet. Praksisoppholdet danner utgangspunkt for studiets eksamensoppgave, som er analyse av en prosess i en produksjonsbedrift. Se herunder; emnet spesialisering i en produksjonsbedrift inngår i slutteksamen. Læringsutbytte Kunnskaper 1. har kunnskap om begreper, prosesser og metoder som anvendes innenfor den valgte produksjon 2. har innsikt i regelverk, standarder og krav til kvalitet for den valgte produksjon 3. har kunnskap om bransjen til den valgte utplasseringsbedrift 4. kan oppdatere seg på fagfeltet i kontakt med den valgte bedriften Side 23 av 32

24 Ferdigheter Generell kompetanse 5. kan anvende faglig kunnskap på praktiske problemstillinger i den valgte produksjonen 6. kan bruke verktøy og materialer knyttet til den valgte produksjonen 7. kan finne informasjon i faglitteraturen relevant for valgt spesialisering 8. har overblikk over arbeidsoppgaver knyttet til en valgt produksjon 9. har forståelse for yrkesetiske prinsipper knyttet til den valgte produksjon 10. kan gjennomføre en analyse av en produksjon 11. kan samarbeide med kollegaer og kompetansemiljøer for å skaffe data og kunnskap som grunnlag for produksjonsanalysen 12. kan ut fra en produksjonsanalyse foreslå et endringstiltak for en produksjonsbedrift Innhold: Tema Innhold i tema 1. Innføring i produksjonen arbeidsprosesser redskaper og maskiner produktet 2. Innføring i bedriften organisering produkter 3. Innføring i bransjen viktige aktører trusler og utfordringer 4. Eksamensoppgaven analyse av en produksjon endringstiltak Side 24 av 32

25 Eksamen Eksamen skal måle i hvor stor grad studenten har tilegnet seg studiets overordnede læringsutbytte og det skal gis en samlet sluttkarakter for studiet. Beskrivelse av studiets eksamen Eksamensoppgaven: Analyse av en produksjon Studenten skal i en skriftlig oppgave analysere ulike aspekter av en produksjon. Analysen skal identifisere sterke og svake sider i bedriftens håndtering av oppgavene, og skal munne ut i et forslag til et endringstiltak. Analysen skal omfatte elementer fra alle emner, dvs. plantebiologi, plantevern i en produksjonsbedrift, planteproduksjon, produksjonsplanlegging og ledelse i en produksjonsbedrift. Fagskolen legger opp til at utgangspunktet for analysen skal være en case fra praksisoppholdet. Det legges også opp til at analysen vesentligst utføres i en toukers periode etter at siste ordinære undervisningssamlingen er avviklet. Emner som inngår i eksamensoppgaven: Plantebiologi Plantevern i produksjonsbedriften Planteproduksjon Produksjonsplanlegging Ledelse i produksjonsbedriften Spesialisering i en produksjonsbedrift Eksamensperioden Fagskolen legger opp til at eksamen gjennomføres i en to-ukers periode etter at siste ordinære undervisningssamlingen er avviklet. Dette er studiets eksamensperiode. Veiledning Det er avsatt veiledningstid for veiledning på eksamensbesvarelsen. Det signeres en veiledningskontrakt mellom lærer og student som fastsetter veiledningstid, hvordan og når denne tidsrammen skal benyttes. Veiledning kan gis via Skype, OneNote eller e-post. Eksamen/vurdering: Eksamensoppgaven vil bli vurdert av både faglærere og ekstern sensor. Det settes karakter A-F på eksamensoppgaven. Dette er sluttkarakteren som viser i hvilken grad studenten har nådd det overordnede læringsutbytte for studiet. Side 25 av 32

26 Vedlegg Realkompetansevurdering Veiledning til søkere av Produksjon gartner og grønt Søkere som ikke fyller det formelle opptakskravet, kan bli realkompetansevurdert. Dette dokumentet skal informere søker om: 1. Hva realkompetanse er (definisjon) 2. Hvem som kan bli realkompetansevurdert 3. Hvordan realkompetansevurderingen gjennomføres 4. Om realkompetansevurdering opp mot aktuelt fagskolestudium på Vea 1. Definisjon Realkompetanse er all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. 2. Hvem kan bli realkompetansevurdert Søkere med relevant praksis av en viss varighet. For nærmere spesifiseringer angående dette, les under krav til realkompetansevurdering for det aktuelle studium. 3. Gjennomføring a) PRAKSISFORTELLING: Søker skriver en praksisfortelling (se vedlagt mal) som beskriver hvordan søker har tilegnet seg de ulike mål i læreplanen som ligger til grunn for opptakskravet. Praksis som beskrives må dokumenteres i vedlegg til praksisfortellingen. Praksisfortellingen vurderes av opptakskomiteen. Dersom praksisfortellingen ikke avdekker nok informasjon, kan det være aktuelt å gjennomføre en samtale med søker: b) REALKOMPETANSEINTERVJU med søker. Med utgangspunkt i mottatt praksisfortelling og dokumentasjon, gjennomfører gjeldende opptakskomite et intervju med søker for å avklare om søker er kvalifisert for opptak. Det skal skrives referat fra intervjuet som legges ved begrunnelsen for vedtaket. c) PRAKTISK PRØVE: I tilfeller der opptakskravet er fagbrev, kan det, dersom praksisfortelling og intervju ikke er avklarende nok, gjennomføres en praktisk prøve for å avdekke ytterligere kvalifikasjoner. Søker vil få en oppgavetekst og skal ha forberedelsestid før det praktiske arbeidet legges fram. Det oppnevnes fagpersoner som skriftlig vurderer arbeidet. Denne skriftlige dokumentasjonen legges ved begrunnelsen for vedtaket, som gjøres kjent for søker. Side 26 av 32

27 4. Om realkompetansevurdering på Produksjon gartner og grønt Kompetansen som skal tilegnes på dette studiet, ligger på nivå over fagbrev/videregående opplæring. Det er derfor viktig at søkere til realkompetanse har relevant praksis av en slik varighet og art at kompetanse på det aktuelle videregående nivå er ervervet. Produksjon gartner og grønt Opptakskrav Opptakskrav til studiet er fullført og bestått videregående opplæring i et av følgende programmer, jf. fagskolelovens 1, 2.ledd Vg3 gartnernæring Vg3 landbruk Vg3 studiespesialiserende med næringsdrift i naturbruk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse med naturbruk Eller tilsvarende utdanning etter tidligere utdanningsreformer Eller tilsvarende realkompetanse I tillegg må søkerne ha basiskunnskaper i norsk Hvem kan søke? Hva er relevant praksis? Relevant læreplan som realkompetansevurderingen rettes mot: Det vises for øvrig til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges grønne fagskole Vea som er å finne på fagskolens hjemmesider. Søkere med relevant praksis med varighet på minst 5 år Søkere med 2 år yrkesfaglig utdanning eller 3 år Studiespesialisering fra videregående skole, samt 3 års relevant praksis. Med VG2 service og samferdsel kan man søke med 2 års relevant praksis. Søkere med høgskole eller universitetsgrad i relevant fagområde samt 1 års relevant praksis Variert praksis fra gartnerbransjen Variert praksis fra produksjon innen grøntnæringen Variert praksis fra omsetning og produkthåndtering innen grøntnæringen Vg3 gartnernæring Vg3 landbruk Vg3 studiespesialiserende med næringsdrift i naturbruk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse med naturbruk Side 27 av 32

28 Mal Praksisfortelling -ses i sammenheng med informasjon om praksisfortelling Skriv inn i skjemaet og referer til vedlegg/-ene som dokumenterer hendelsene/erfaringen. Sendes til vea@vea-fs.no sammen med dokumentasjonen. PRAKSISFORTELLING Av: Søker på: Hendelse/ erfaring Vedlegg nr. Dato/Periode: Beskrivelse av hendelsene/erfaringene opp mot gjeldende læreplan: Hendelse/ erfaring Dato/Periode: Beskrivelse av hendelsene/erfaringene opp mot gjeldende læreplan: Vedlegg nr. Hendelse/ erfaring Dato/Periode: Beskrivelse av hendelsene/erfaringene opp mot gjeldende læreplan: Vedlegg nr. Hendelse/ erfaring Dato/Periode: Beskrivelse av hendelsene/erfaringene opp mot gjeldende læreplan: Vedlegg nr. Kommentarer fra opptakskomiteen: Side 28 av 32

29 Mal Praksisavtale Spesialisering Avtalen skal regulere arbeidsforholdet mellom Norges grønne fagskole Vea og veileder i spesialiseringsbedriften. Navn på veileder i Spesialiseringsbedriften Kontaktinformasjon Tidsperiode Bakgrunn/erfaring Personalia praksisveileder e-post, telefon, adresse Her noteres tidsrommet for spesialiseringen Kort beskrivelse av yrkesbakgrunn, erfaring Navn på studiet: Beskrivelse av emne for praksis I praksisperioden skal studenten følge en produksjonsprosess, eller en arbeidsgang. Beskriv prosessen hhv. arbeidsgangen Ansvarsfordeling Praksisveileder legger til rette for at læringsutbytte kan nås i yrkesfeltet ved at studenten får opplæring og praksis i et avgrenset arbeidsområde, som beskrevet ovenfor. Det er fagskolen som hele tiden har ansvar for å kvalitetssikre praksis og sørge for oppfølging via faglærer. Navn på faglærer(e) Kontaktinformasjon Personalia faglærer og kontaktperson e-post, telefon, adresse Studenten er forsikret gjennom yrkesskadeforsikringsloven 2. Signatur praksisveileder: Dato/sted Signatur Dato/sted Signatur Signatur student Signatur faglærer, Vea: Dato/sted Signatur Side 29 av 32

30 Litteraturliste Forbehold om endringer Det anbefales at det ikke kjøpes inn litteratur før etter samtale med faglærer Emne Tittel forfatt ere Produksjons-lære Plantevern i produksjon og omsetting Produksjonsplanlegging Ledelse i gartneribedriften Plantebiologi Planteanatomi og plantefysiologi. Rev utg. Kompendium i plantebiologi for DGG Jordlære Kompendium i produksjonslære for DGG Kompendium i plantevern for DGG Kompendium i produksjonsplanleggin g for DGG Kompendium og artikkelsamling Randi Skaugen 2009 Britta From Svein Skøyen Berit Viken Berit Viken & Britta From Møyfrid Sørestad Hem Møyfrid Sørestad Hem forlag ISB N HiNT VEA VEA VEA VEA VEA Ca pris Finnes som gratis e-bok: Bibsys/bra ge Gratis, print selv Kommentar Kompendium fra HiNT oria.no - planteanatomi og plantefysiologi Legges ut på den nettbaserte læringsplattformen før studiestart 200,- Forfatter har overtatt rettigheter fra forlaget. Kontakt Vea for bestilling av opptrykk. Gratis, print selv Gratis, print selv Gratis, print selv Gratis, print selv. Legges ut på den nettbaserte læringsplattformen før studiestart Legges ut på den nettbaserte læringsplattformen før studiestart Legges ut på den nettbaserte læringsplattformen før studiestart Legges ut på den nettbaserte læringsplattformen før studiestart Side 30 av 32

31 Utstyrsliste 2018/19 Bærbar pc, nyere standard Office 97 eller nyere Fotoapparat eller mobiltelefon med mulighet for å ta digitale bilder Lupe (10 20 x forstørrelse), skalpell, pinset med flat spiss. Side 31 av 32

32 Studieplanen er utarbeidet av Norges grønne fagskole Vea Turistveien 92, 2390 Moelv Side 32 av 32