Endringslogg. Studiet er godkjent av Lånekassen. Norges grønne fagskole Vea Moelv,

Transkript

1

2 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon Versjon klar for sakkyndig komite Britta From Versjon klar for godkjenning i fagskolestyret Anne Bakken Britta From Godkjent studieplan Anne Bakken Britta From Godkjent studieplan med ny forside Anne Bakken NOKUT 1 godkjente Vea som tilbyder av studier innen fagområdet Grønne design- og miljøfag våren Denne akkrediteringen gjør at Vea kan opprette og revidere studier ved å følge fagskolens godkjente rutinebeskrivelse for dette innenfor det nevnte fagområdet. Studiet er godkjent av Lånekassen. Norges grønne fagskole Vea Moelv, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Side 2 av 47

3 Innhold Del 1 fellesfaglig informasjon... 4 INNLEDNING... 4 OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE... 5 Kunnskap... 5 Ferdigheter... 5 Generell kompetanse... 5 OPPTAKSKRAV... 5 TITTEL... 6 INNHOLD I STUDIET... 6 ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER... 8 Praksis... 8 Bruk av læringsplattform... 8 ARBEIDSKRAV OG EKSAMEN... 9 Vurdering... 9 Arbeidskrav... 9 Eksamen... 9 Eksamen modul 3:... 9 Sensur VITNEMÅL Karakterskala INTERNASJONALT LITTERATUR OG TEKNISK HJELPEMIDDEL Del 2 emnebeskrivelser MODUL I: PRODUKSJON GARTNER OG GRØNT Emne 1: Plantebiologi Emne 2: Plantevern i planteproduksjon Emne 3: Planteproduksjon Emne 4: Produksjonsplanlegging Emne 5: Ledelse i gartneribedriften Emne 6: Spesialisering i en produksjonsbedrift MODUL II: OMSETNING I GARTNER- OG GRØNTNÆRINGEN Emne 7: Produkthåndtering og -omsetning Emne 8: PostHarvest biologi Emne 9: Plantevern i omsetningsbedriften Emne 10: Ledelse i omsetningsbedriften Emne 11: Spesialisering i en omsetningsbedrift MODUL III: BEDRIFTSLEDELSE Emne 12: Organisasjon, ledelse og administrasjon Emne 13: Økonomistyring og etablering Emne 14: Salg og markedsføring EKSAMEN Vedlegg REALKOMPETANSEVURDERING MAL PRAKSISFORTELLING LITTERATURLISTE Side 3 av 47

4 Del 1 fellesfaglig informasjon Innledning Driftsledelse gartner og grønt er en høyere yrkesfaglig utdanning på 90 studiepoeng. Studentene har etter endt studium spesialkompetanse innen gartner- og grønt bransjen i tillegg til at de har kunnskap om å lede små og/eller mellomstore bedrifter. En uteksaminert studenten vil også ha grunnleggende kunnskap om omsetning og markedsføring. Driftsledelse Gartner og grønt, modul I og II inneholder merkantile emner tilsvarende mesterbrevsundervisning i faglig ledelse. Modul III tilsvarer mesterbrevsundervisning i bedriftsledelse. Det er tilstrebet at de merkantile emnene i studiet som helhet skal dekke Mesterbrevnemnda sitt krav til undervisning i disse emnene. Dersom gartnerfaget blir et håndverksfag, vil Vea søke Mesterbrevnemda om godkjenning for at studentene etter endt studium skal kunne søke om mesterbrev etter gitte kriterier 2. Etter endt utdanning har studenten kunnskaper og ferdigheter i: Markedsføring, økonomi og ledelse Gjødsling, jord, plantebiologi, produksjonsplanlegging og plantevern Produkthåndtering og -omsetning Emneområdene man har valgt som spesialisering Innholdet i studiet har tre hovedretninger: Produksjon, omsetning og bedriftsledelse innen gartnerog grøntbransjen. Disse tre hovedretningene gir deg som student en sterk faglig basis som fagskolekandidat innen driftsledelse gartner og grønt. Studiet retter seg mot gartnerbransjen, grossister og andre bedrifter som produserer og omsetter planter og planteprodukter. For eksempel veksthusproduksjon, frilandsproduksjon, frukt- og bærproduksjon, planteskoledrift, kvalitetssikring og lagerhåndtering av grønne produkter, så som frukt- og grønthåndtering i dagligvare og grossistbransjen, samt grøntlogistikk. Studiet ble i 2017 omarbeidet til nettbasert studium med samlinger, noe som gjør studiet mer fleksibelt. Noe av undervisningen tilbys som nettforelesninger slik at forelesningen kan tas når og hvor det passer den enkelte. Deler av undervisningen tilbys som kveldsundervisning over nett og det resterende ved fysiske samlinger. I tillegg gjennomføres veiledning på oppgaver via nett. Norges grønne fagskole Vea utarbeidet i 2013/2014 fagskoleutdanning for gartnere. Tilbudet er utarbeidet i tett samarbeid med fagmiljøet i Vestfold og Gjennestad videregående skole. Fagskolestudiet bygger på kompetanse knyttet mot gartneri- og grøntbransjen. Arbeidet med utvikling av studiet ble initiert av Norsk landbruksrådgivning (NLR) Viken, Vestfold fylkeskommune og øvrig fagmiljø i Vestfold, etter uttrykt behov fra bransjen. Vestfold fylkeskommune ga midler til forstudiet. Det har i prosessen vært avholdt flere bransjemøter der bransjen har kommet med synspunkter og nyttige innspill. Studieplanen har vært på høring ute hos bransjefolk for å kvalitetssikre at studiet har nødvendig yrkesrelevans og bransjeforankring. 2 Det er Mesterbrevnemnda som bestemmer disse kriteriene. Det er krav om 2 års praksis etter fagbrev og karakteren D eller bedre på eksamen. Det tas forbehold om enkelte endringer i studieplanen hvis dette blir aktuelt. Side 4 av 47

5 Overordnet læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor produksjon og varehandel i gartner- og grøntnæringen. har kunnskap om hvordan etablere, lede, drifte og avvikle en bedrift. har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet i gartner- og grøntnæringen. har bransjekunnskap innenfor produksjon, distribusjon og detaljhandel i gartner- og grøntnæringen. kan oppdatere sin grøntfaglige kunnskap, blant annet gjennom bruk av faglitteratur, samt digitale og nettbaserte løsninger. forstår betydningen av miljøvennlig produksjon og emballering, samt begrensing av svinn i omsetning- og salgsledd. har kunnskaper om kravene samfunnet stiller til en bedrift. Ferdigheter kan anvende grøntfaglig kunnskap for å kunne utvikle og kvalitetssikre produkter og produksjon innen gartner- og grøntnæringen. kan etablere egen bedrift. kan informere, veilede og instruere medarbeidere på en hensiktsmessig måte. kan anvende enkle verktøy til produksjonsstyring og kvalitetskontroll innenfor studiets emner. kan finne relevant informasjon til yrket. kan innenfor produksjon i grøntnæringen kartlegge en situasjon og identifisere tekniske og ledelsesmessige- problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak. Generell kompetanse har forståelse for faktorer som øker kvalitet og verdiskaping i hele kjeden fra produksjon til salg. har opparbeidet generell lederkompetanse som kan komme til anvendelse i drift av egen bedrift og/eller som ansatt i lederposisjoner i forretninger i gartner- og grøntbransjen. har utviklet kvalitetsbevissthet, miljøbevissthet, samt ansvarlighet i drifts- og personalledelse innenfor produksjon og omsetning. kan utvikle, lede og drive egen eller andres prosjekter, avdelinger eller virksomhet knyttet opp mot produksjon og omsetning innen gartnernæringen. kan bygge relasjoner med relevante aktører i gartner- og grøntbransjen. Gjennom spesialisering har kandidaten opparbeidet seg evne til å utvikle arbeidsmetoder og tjenester innenfor et selvvalgt emneområde, fortrinnsvis innen omsetning og produksjon i gartner- og grøntbransjen. Opptakskrav Fagskoleutdanningen skal ligge på nivået over videregående opplæring og bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse jamfør Fagskoleloven. Side 5 av 47

6 Opptakskrav til studiet er fullført og bestått videregående opplæring jamfør Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges grønne fagskole Vea. Vg3 gartnernæring Vg3 landbruk Vg3 studiespesialiserende med næringsdrift i naturbruk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse med naturbruk Eller tilsvarende utdanning etter tidligere utdanningsreformer Realkompetanse Søkere som ønsker realkompetansevurdering må ta kontakt med fagskolen for veiledning. Se utfyllende opplysninger om realkompetanse i vedlegg til studieplanen. Det vises for øvrig til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges grønne fagskole Vea kapittel 2 som er å finne på fagskolens hjemmeside. Fagskolen kan ta opp studenter med forbehold dersom det foreligger dokumentasjon på at søkeren vil oppfylle opptakskriteriene før eksamensoppmelding. Tittel Etter fullført studium oppnås tittelen Fagskolekandidat driftsledelse gartner og grønt Innhold i studiet I tabell 1 under gis en oversikt over studiets moduler, emner og omfang. En modul er en samling emner som til sammen utgjør 30 studiepoeng. I tillegg vises fordelingen mellom studentarbeidstimer som er egenarbeidstid, studiepoeng og undervisningstimer som gis av fagskolen. Stedbasert undervisning krever fysisk oppmøte på oppgitt studiested. Den nettbaserte undervisningen gis i ulike former for nettundervisning og er undervisningsopplegg studenten kan følge hjemmefra. Det totale antall arbeidstimer på studiet blir 3000 timer à 45 minutter. Dette oppfyller NOKUTs krav til ett og et halvt års studium med 90 studiepoeng på minimum 2250 arbeidstimer à 60 minutter. Side 6 av 47

7 Timene i tabellene er oppgitt i 45-minutters timer. Tabell 1. Emner Emnekode Stedbasert undervisning Modul 1: Produksjon gartner og grønt Plantebiologi Plantevern i produksjonen Planteproduksjon Produksjonsplanlegging Ledelse i gartneribedriften Spesialisering i en produksjonsbedrift DGG GF101 DGG GF102 DGG GF103 DGG TF104 DGG MF105 DGG TF106 Totalt Nettbasert undervisning Studentarbeidstimer Studiepoeng * Sum Modul II: Omsetning i gartner- og grøntnæringen Produkthåndtering og -omsetning PostHarvest biologi Plantevern i omsetningsbedriften Ledelse i omsetningsbedriften Spesialisering i en omsetningsbedrift DGG TF207 DGG GF108 DGG GF109 DGG MF110 DGG TF * Sum Modul III: Bedriftsledelse Organisasjon, ledelse og administrasjon Økonomistyring og etablering Salg og markedsføring DGG MF212 DGG MF313 DGG MF Sum Sum hele studiet * I timetallet er inkludert 75 timer praksis Side 7 av 47

8 Organisering og arbeidsformer Studiet er nettbasert med både nettsamlinger og stedbaserte samlinger. Modul 1 og 2 har 3-dagers samlingsuker. Modul 3 har 2-dagers samlinger. Det legges opp til arbeidskrav i de ulike emner, se omtale under vurdering. Hver samlingsuke har individuell timeplan. Den samlingsbaserte undervisningen vil dels foregå ved tradisjonell klasseundervisning, dels ved gruppearbeid, befaringer/ekskursjoner, veiledning, forsøk og praksis. Den nettbaserte undervisningen vil foregå ved hjelp av ulike digitale læringsressurser som videoforelesninger, webinarer, gruppeoppgaver oppgaver og veiledning på nett m.m. Nettundervisningen vil foregå mellom samlingene. Det vil bli avholdt nettmøter på tidspunkter avtalt med klassen og oppgaver og lærestoff vil være tilgjengelig i One Note. Besvarelser og tester kan leveres inn og vurderes i Skooler. Veiledning vil bli gitt via OneNote, e-post eller Skype. Studiet tilsvarer 90 studiepoeng og er delt inn i tre moduler à 30 studiepoeng: Modul I: Produksjon gartner og grønt Modul II: for gartner- og grønt næringen Modul III: Bedriftsledelse For å få den helhetlige kompetansen og tittelen fagskolekandidat driftsledelse gartner og grønt, må studenten gjennomføre alle tre modulene. Modulene kan gjennomføres i selvvalgt rekkefølge. Studiested: Studiet gjennomføres med samlinger på Norges grønne fagskole - Vea og Gjennestad videregående skole, samt valgte praksissteder. Praksis Modul I og II omfatter hver 10 dager praksis (tilsvarende 75 timer) i en selvvalgt praksisbedrift. Praksis inngår i emnene Spesialisering i en produksjonsbedrift og Spesialisering i en omsetningsbedrift. Se beskrivelsene for disse to emnene i studieplanens del 2. Praksis gjennomføres i en bedrift som godkjennes både av skole og student. Under praksisoppholdet skal studenten motta veiledning fra faglærer og bedriften. Bedriften skal sørge for innføring i relevante prosesser og arbeidsmetoder. Praksisoppholdet gjennomføres i løpet av skoleåret, enten samlet eller stykket opp i enkeltdager. Praksis må være fullført senest en måned før avslutningen av studieårets siste undervisningssamling. Tidspunktet fastsettes i samråd med faglærer og praksisbedrift. Det er knyttet arbeidskrav til praksisperiodene. Bruk av læringsplattform Fagskolen benytter Skooler og Klassenotatblokk i OneNote til å formidle informasjon, som digitalt læremiddel, for å administrere innleveringer, gjennomføre nett-tester og annet. Side 8 av 47

9 For å følge den nettstøttede undervisningen og gjennomføre innlevering av obligatoriske oppgaver, forutsettes det at studenten har grunnleggende ikt-kunnskaper, herunder kjennskap til et tekstbehandlingsprogram. Arbeidskrav og eksamen Vurdering Formålet med vurdering er å vise i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet. Ved vurderingen legges følgende til grunn: læringsutbyttebeskrivelsene slik de er fastsatt i hvert emne studentenes helhetlige kompetanse målt opp mot overordnet læringsutbytte Arbeidskrav Et arbeidskrav er en individuell oppgave som studenten skal løse. Arbeidskravet må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen jamfør Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges grønne fagskole Vea kapittel 3, 3-4. Det avsettes en tidsramme per student for veiledning på arbeidskrav. Det signeres en veiledningskontrakt mellom lærer og student som fastsetter hvordan og når denne tidsrammen skal benyttes. Veiledning kan gis via Skype, OneNote eller mail. Arbeidskravet skal måle læringsutbytte i emnene og vurderes med karakter. Karakteren følges av en skriftlig vurdering som har til hensikt å informere om hvordan studentens kompetanse kan forbedres. I studieplanens del 2 informeres det nærmere om arbeidskrav under de ulike emnene. På studiet kan det benyttes ulike typer av skriftlige arbeidskrav: a) En fordypningsoppgave hvor kandidaten i hovedsak arbeider hjemme med noe veiledning fra faglærer/-e b) En hjemmeoppgave innenfor et kortere tidsrom (inntil en uke) uten veiledning c) Mappe: En systematisk dokumentasjon av arbeid Det gis karakter i hvert hovedemne som inngår i arbeidskravet. Arbeidskravet skal løses individuelt. Eksamen Eksamen skal måle i hvor stor grad studenten har tilegnet seg studiets overordnede læringsutbytte og det gis en samlet sluttkarakter for studiet. Eksamen er en individuell fordypningsoppgave. Rammene for eksamensoppgaven gis ved studiestart. Det legges opp til at oppgaven utføres vesentlig i en to-ukersperiode etter siste samling, hvor veiledning fra faglærere gis. Det signeres en veiledningskontrakt mellom lærer og student som fastsetter veiledningstid, hvordan og når denne tidsrammen skal benyttes. Eksamen modul 3: Side 9 av 47

10 Det blir gjennomført en 5-timers skriftlig eksamen i bedriftsledelse (modul 3). Les mer om studiets eksamen i del 2. Sensur Studentene skal sikres upartisk vurdering jamfør Fagskoleloven. Det oppnevnes ekstern sensor som skal vurdere avsluttende eksamen sammen med intern sensor. I de tilfeller intern og ekstern sensor ikke er enige om karakteren, er det ekstern sensors vurdering som vektlegges mest. Studenten kan klage på sensur jamfør Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges grønne fagskole Vea kapittel 3. Det er en fordel at sensorer har pedagogisk kompetanse i tillegg til den faglige kompetansen. Dette er ikke et absolutt krav, da det for vurdering av enkelte emner kan være mer relevant å hente inn sensorer som har oppdater kunnskap og kompetanse fra yrkeslivet. For å sikre at sensoren har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere, gir fagskolen veiledning ved behov. Vitnemål Ved utstedelse av vitnemål vil følgende opplysninger bli gitt Eksamenskarakterer Studiets emner med karakter Praksis Overordnet læringsutbytte for studiet NKR 3 -nivå Antall studiepoeng Tittel Karakterskala Det brukes bokstavkarakterer. Til grunn for karakterfastsetting vises til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høyskolerådet 6. august 2004, revidert 23.juni Tabell 2 Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C D E F God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 3 Norsk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Side 10 av 47

11 Internasjonalt Et av Veas overordnede mål er å ha faglig utviklende samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer. Vea er tilknyttet et spennende europeisk nettverk, FLORNET, Det samarbeides om utplassering av studenter og lærere, deltagelse på ulike seminarer, workshops og mye mer. Som student på Vea kan du få mulighet til å benytte dette nettverket til egen faglig utvikling gjennom deltakelse i internasjonale aktiviteter eller utplassering hos en av våre partnere. Fagskolen legger til rette for at studenter fra andre land også kan hospitere på Vea. De vil da delta i undervisningen i den av Veas klasser som har relevant studieinnhold. Undervisningen den aktuelle perioden vil foregå på norsk/engelsk og aktivitetene tilpasses dette. Dette er aktiviteter som både studenter og lærere opplever som en berikelse for læringsmiljøet. I tillegg er det en unik mulighet for å knytte til seg et internasjonale kontakter og nettverk. Litteratur og teknisk hjelpemiddel Se litteraturliste bak i studieplanen. Litteraturlisten kan bli revidert før studiestart, og litteratur bør derfor ikke kjøpes inn før etter samtale med faglærere. Studiet vektlegger at studentene selv kan hente fagstoff gjennom bruk av biblioteksdatabaser, tidsskrifter, på internett og i fagbøker. Studentene må disponere egen bærbar PC. Side 11 av 47

12 Del 2 emnebeskrivelser Modul I: Produksjon gartner og grønt Emne 1: Plantebiologi Informasjon om emnet Emnekode: DGGGF101 Omfang: 60 Undervisningstimer 105 Studentarbeidstimer Antall studiepoeng: 5 Undervisningsform og Forelesninger, teoretiske og praktiske oppgaver læringsaktiviteter: Type arbeidskrav: Fordypningsoppgave Vurdering: Det gis veiledning på oppgave(r) underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet. Eksamen Emnet inngår i studiets eksamen. Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Ferdigheter har kunnskap om essensielle næringsstoffer og deres funksjon på celle- og vevsnivå har kunnskap om de ulike vevstypene og kan redegjøre for den indre bygning av blad, stengel, rot og frukt kan redegjøre for plantecellens oppbygging og funksjon i de ulike vevstypene kan redegjøre for mekanismer for opptak og transport av næringsioner og har kunnskap om teorier knyttet til vann- og sukkertransport har kjennskap til de primære metabolitter. Kan redegjøre for de viktigste gruppene av sekundære metabolitter og deres betydning for plantens vekst og kvalitet har kjennskap til relevante forskings- og rådgivningsmiljøer innen plantebiologi og kan oppdatere seg i kontakten med disse kan identifisere mangelsymptomer kan bruke korrekt fagterminologi i beskrivelsen av plantens morfologi kan forklare plantens vekst og utvikling som et samspill mellom ytre og indre faktorer kan identifisere rotskader som skyldes uttørking, overvanning og frostskader kan finne relevant informasjon om plantebiologi via nettressurser, oppslagsbøker og faglitteratur Side 12 av 47

13 Generell kompetanse har forståelse for at det økologiske samspillet mellom planter og mikrobiell aktivitet i jorda påvirker produksjon og kvalitet. har utviklet en forståelse for at samspillet mellom indre (genetiske) og ytre faktorer under dyrkingen er med til å bestemme kvaliteten på produktet. kan redegjøre for hvordan produksjon av grønne produkter avhenger av at produktets krav til ytre faktorer oppfylles. Innhold: Sentrale tema Faglig innhold 1. Plantenæring og plantenæringstoffer 2. Plantemorfologi og anatomi 3. Transport i planten 4. Vannhusholdning 5. Plantens stoffskifte 6. Regulering av vekst og utvikling Plantenæringsstoffenes funksjon Mangelsykdommer Den levende jord samspill mellom planter og mikrobiell aktivitet i jorda Plantecellens oppbygging og funksjon Plantens ytre bygning (morfologi) Plantens indre bygning (anatomi) Passiv og aktiv transport Opptak av vann og næringsioner Vann og sukkertransport Faktorer som påvirker vannopptak og transpirasjon Fotosyntese og respirasjon Primære og sekundære metabolitter Lagring av opplagsnæring Temperatur, lys, vann, luftfuktighet, karbondioksid påvirker vekst og utvikling Lysmengde og lyskvalitet påvirker vegetativ og generativ vekst og utvikling Plantehormoner Knopphvile og frøhvile Makroklimaets og mikroklimaets betydning for plantevekst 7. Rotvekst Vekstforholdenes betydning for normal rotutvikling Rotskader ved uttørking, overvanning og frostskader Side 13 av 47

14 Emne 2: Plantevern i planteproduksjon Informasjon om emnet Emnekode: DGGGF102 Omfang: 60 Undervisningstimer 105 Studentarbeidstimer Antall studiepoeng: 5 Undervisningsform og læringsaktiviteter: Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver. Nettstøttet undervisning Type arbeidskrav: Fordypningsoppgave Vurdering: Det gis veiledning på oppgave(r) underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet. Eksamen Emnet inngår i studiets eksamen. Læringsutbytte Kunnskaper Ferdigheter har kunnskap om livssyklus og smittespredning for skadegjørere i produksjonsvirksomheter kan forklare hvordan valg av ulike plantevernstrategier bidrar til å ta vare på biologisk mangfold og nytteorganismer har kunnskap om HMS i produksjonsbedriften har kunnskap om-, og kan anvende lover, forskrifter og regelverk som omhandler a. ansvar ved bruk av nyttedyr og kjemiske plantevernmidler i henhold til norsk regelverk, og i henhold til EUs plantesanitære regelverk b. karanteneskadegjørere og nye skadegjørere, varsling og tiltak angående disse c. krav til autorisasjonsbevis for bruk av ulike plantevernmidler kjenner til kompetansemiljøer for plantevern innen rådgivning og forskning, og kan oppdatere seg i kontakten med disse forstår verdien av å produsere plantematerialer som er fri for både skadelige restmengder av plantevernmidler og kvalitetsforringende sykdommer og skadedyr kan utføre forebyggende plantevern og har innsikt i hvordan ulike forebyggende tiltak minsker behovet for bruk av kjemiske plantevernmidler i alle typer driftsformer kan identifisere ulike grupper av ugras, voksemåte, spredningsmåte og utbredelse, samt foreslå tiltak for bekjempelse kan bruke nytteorganismer i regulert klima og på friland kan ta ansvar for at bedriften har nødvendige sikkerhetsdatablad tilgjengelig kan gjennomføre gode rutiner for merking av behandlede områder, både inne i veksthus og ute i produksjonsområder Side 14 av 47

15 Generell kompetanse kan anvende digitale hjelpemidler for å innhente kunnskap om skadegjørere, skadebilder og tiltak kan utføre fytosanitær kontroll av planter i egen produksjonsbedrift kan vurdere situasjonen i produksjonen og velge riktig tidspunkt for ulike forebyggende tiltak kan kontrollere eget plantemateriale og planlegge tiltak for å unngå spredning av karanteneskadegjørere har forståelse for at plantevern må skje under hensyntaken til miljø og sunnheten til ansatte og konsumenter kan analysere ulike grupper av skadedyr, bakterier, sopp og virus, tolke skadebilder og anvende denne kunnskapen til å iverksette nødvendige og effektive tiltak kan evaluere egen bedrift, og iverksette tiltak som ivaretar helse og miljø på kort og lang sikt kan planlegge og iverksette ulike plantevernstrategier ut fra kunnskap om integrert-, økologisk- og konvensjonelt plantevern kan knytte relasjoner til aktører i bransjen for å utvikle ny kunnskap om plantevern og HMS Innhold: Tema 1. Skadegjørere i produksjon Innhold i tema ugraskjennskap og bekjempelse i planteproduksjon sykdomsfremkallende organismer og skadedyr skadebilder og livssyklus tiltak litteratur og nettressurser innen plantevern 2. HMS HMS-evaluering av egen bedrift sikkerhetsdatablad 3. Plantevernstrategier 4. Lover, forskrifter og regelverk rutiner for merking av behandlede områder forebyggende plantevern effektiv bekjempelse hensyn til biologisk mangfold og nytteorganismer plantevern i integrert- og økologisk produksjon Norges regelverk øvrige norske regelverk innen plantesanitet karanteneskadegjørere autorisasjonsbevis Side 15 av 47

16 Emne 3: Planteproduksjon Informasjon om emnet Emnekode: DGGGF103 Omfang: Undervisningstimer 60 Studentarbeidstimer 105 Antall studiepoeng: 5 Undervisningsform og Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver. læringsaktiviteter: Nettstøttet undervisning. Emnet skal gi en bred basiskompetanse innen produksjonen av de største plantekulturer. Bedriftsbesøk og oppgaver tilrettelegges ut fra hvilke kulturer og bransjer årskullets studenter ønsker å jobbe med. Type arbeidskrav: Fordypningsoppgave Vurdering: Det gis veiledning på oppgave(r) underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet. Eksamen: Emnet inngår i studiets eksamen. Kunnskaper Ferdigheter Læringsutbytte har kunnskap om de ulike klimafaktorene og samspillet mellom dem, og kan forklare begrepene mikro- og makroklima har kunnskap om bundet vann, kapillært vann og fritt vann i vekstmedium, og har forståelse for betydningen av luftutveksling i vekstmediet for planteveksten har kunnskap om grønngjødsling og andre jordforbedrende tiltak har kunnskap om ulike sortsegenskaper og kvalitetskriterier har innsikt i betydningen av bruk av sykdomsfritt og sortsekte plantemateriale for resultatet av formeringen på kort og lang sikt har innsikt i regelverket og kan forklare prinsippene og ideologien bak økologisk produksjon har kunnskap om bransjens vannings- og gjødslingspraksis på friland, i veksthus og i hagesentre / blomsterutsalg kjenner til kompetansemiljøer innen planteproduksjon og kan oppdatere seg i kontakten med disse har forståelse for at valg av metoder og tidspunkt for jordbearbeiding har innflytelse på jordstruktur, jordbiologi og plantevekst, samt at valgene har betydning for muligheten for å ta vare på jorda for kommende generasjoner kan velge rett plante til rett sted. Hensyn til herdighet, sortsegenskaper, klimafaktorer og vekstmedier velge hensiktsmessige formeringsmetoder for ulike typer planter i produksjon vurdere vanningsplaner Side 16 av 47

17 Generell kompetanse velge håndteringsløsninger ved høsting, sortering og pakking som gir best mulig resultat bruke klimadata for å planlegge en utvalgt planteproduksjon gjennom vekstsesongen gjøre undersøkelser av jordstruktur og foreslå jordforbedrende tiltak vurdere gjødselplaner for friland og veksthus ut fra plantekulturens krav og risiko for forurensing anvende kunnskap om faktorer som styrer plantevekst og utvikling, slik som lys, luftfuktighet, CO 2, næring, vann og temperatur til å optimalisere et dyrkningsforløp utviser forståelse for at gjødslings og avrenningsproblematikk har betydning for miljøet, og at det i planteproduksjonen må tilstrebes en balanse som tillater effektiv produksjon uten utilbørlig belastning av miljøet kan optimalisere et produksjonsforløp ut fra plantekulturens krav til vekstbetingelser, kundegruppens forventninger til produktets kvalitet, samt storsamfunnets krav om hensyntaken til det omgivende miljø kan delta i diskusjonsforum som produsentgrupper og rådgivningsmøter kan utvikle vannings- og gjødslingsstrategi på friland og i veksthus med utgangspunkt i kunnskap om plantenes behov og jordas / vekstmediets innhold og egenskaper Innhold: Tema Innhold i tema 1. Planteforståelse ulike kulturers vekstkrav herdighet arter og sorter 2. De ytre faktorer som påvirker plantene 3. Vekstmedier og jordlære klimadannende faktorer klimaforbedrende tiltak vannets tilstand i vekstmedier: Bunnet, kapillært og fritt. luftutveksling i vekstmedier jordtypenes egenskaper jordforbedrende tiltak jordkultur og lønnsomhet avrenning 4. Gjødsling gjødseltyper gjødslingsstrategier på friland og i veksthus resirkulering i bedriften næringstap og forurensing Side 17 av 47

18 5. Formering av planter formeringsmetoder sykdomsfritt oppformeringsmateriale sortsekthet 6. Vanning vanningsregimer og metoder vanningsregnskap 7. Høsting høstetidspunkt og metoder sortering og pakking 8. Økologisk planteproduksjon prinsipper og ideologi økologiske produksjonsformer Emne 4: Produksjonsplanlegging Informasjon om emnet Emnekode: DGGTF104 Omfang: Undervisningstimer 60 Studentarbeidstimer 105 Antall studiepoeng: 5 Undervisningsform og læringsaktiviteter: Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver. Nettstøttet undervisning. Type arbeidskrav: Fordypningsoppgave Vurdering: Det gis veiledning på oppgave(r) underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet. Eksamen: Emnet inngår i studiets eksamen. Kunnskap Læringsutbytte forstår viktigheten av velfungerende drenering i forhold til jordtemperatur, tidlighet og bedre forhold for røttene har innsikt i sammenheng mellom vanninnhold i jord, jordas bæreevne, kjøreskader, jordstruktur og jordpakking har klar forståelse av betydningen av vekstskifte på lengre sikt, sett i biologisk sammenheng kjenner til veksthustekniske prinsipper kjenner til at det finnes ulike standarder og krav til elektriske installasjoner i ulike bygningstyper kan beskrive bedriftens arbeidskraft, driftsapparat og forklare de økonomiske konsekvensene av å investere i dette kjenner til markedets planleggingsarbeid og planleggingsverktøy, for eksempel GPS kjenner til kompetansemiljøer innen produksjonsplanlegging og kan oppdatere seg i kontakten med disse forstår betydning av effektiv produksjonsplanlegging i et verdiskapingsperspektiv Side 18 av 47

19 Ferdigheter Generell kompetanse kan gjøre rede for de planleggingsrutiner og planleggingsverktøy som bedriften bruker i drift kan velge tekniske løsninger som er rasjonelle og gir lavest forbruk av energi ser sammenheng mellom drenering, høstetidspunkt og holdbarhet hos planteproduktene kan gjennomføre kontroll av eksisterende dreneringssystem kan planlegge og gjennomføre vekstskifte, og forstå sammenhengen mellom godt vekstskifte og forekomst av sykdommer og skadedyr analysere bedriftens energiforbruk og behov, og gjennomføre energiøkonomiseringstiltak i produksjon, lagring og transport kan vurdere behov for maskiner og utstyr sett i forhold til produksjon og økonomi kan utarbeide en produksjonsplan tilpasset en grøntfaglig bedrift eller deler av en bedrift kan innhente data fra hele eller deler av en produksjon, herunder data knyttet til produksjonsgrunnlaget, dagens produksjon, arbeidskraft, driftsapparat kostnadsbilde og omsetning kan innhente data/statistikk på omsatt vare innen aktuelle varegrupper kan vurdere markedspotensialet i samarbeid med aktuelle aktører i markedet kan tilpasse produksjon til markedet forstår at produksjon av gartner og grønt-varer av høy kvalitet og under minimal miljøbelastning, forutsetter effektiv produksjonsplanlegging har utviklet en grunnholdning om at produksjon skal planlegges med minst mulig forbruk av ikke- fornybare ressurser kan planlegge drenering av et areal og ta hensyn til arrondering, nedbørsmengde og nedslagsfelt kan vurdere bruken av ulike energikilder opp mot hverandre, og velge beste alternativ ut fra hensyn til kostnad og utslipp kan vurdere behov for vedlikehold og endring i bygningsmasse og tilrettelegge for hensiktsmessig innredning, i forhold til produksjon, arbeidsmiljø, helse og sikkerhet kan utarbeide planer og rutiner for ettersyn og vedlikehold av maskiner og utstyr, som ivaretar hensyn til driftssikkerhet og HMS kan planlegge en produksjon innen gartner- og grønt kan anvende planer og analyser som grunnlag for å foreslå tiltak som kan videreutvikle bedriften Side 19 av 47

20 Innhold: Tema Innhold i tema 1. Drenering arrondering, nedbørsmengde og nedslagsfelt tekstur, jordart, vann i jord jordstruktur, jordpakking grøfting 2. Vekstskifte vekstskifte som sykdomsforebyggende tiltak vekstskifte og jordbiologi 3. Energi energikilder energianalyser 4. Maskiner, bygninger og teknisk utstyr behovsvurdering vedlikehold teknisk utstyr, Innredning og HMS krav og standarder for elektriske installasjoner veksthusteknikk produksjonsplan 5. Produksjonsplanlegging 6. Driftsanalyse innhente driftsdata driftsapparat 7. Marked data og statistikk for omsetting markedsvurdering markedets planleggingsverktøy Emne 5: Ledelse i gartneribedriften Informasjon om emnet Emnekode: DGGMF105 Omfang: Undervisningstimer: 60 Studentarbeidstimer: 105 Antall studiepoeng: 5 Undervisningsform og læringsaktiviteter: Forelesninger, teoretiske og praktiske oppgaver. Nettstøttet undervisning. Type arbeidskrav: Vurdering: Eksamen: Fordypningsoppgave Det gis veiledning på oppgave(r) underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet. Emnet inngår i studiets eksamen. Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om rammebetingelser, aktører og organisasjoner i bransjen har kunnskap om trender og utvikling i egen bransje har kunnskap om teknologisk utvikling i egen bransje Side 20 av 47

21 Ferdigheter Generell kompetanse kjenner kravene til dokumentasjon av faglige forhold har kunnskap om HMS-arbeid har spesifikk kunnskap om HMS knyttet til plantevern har kunnskap om arbeidsprosessene i eget fag kan vurdere og formidle hva som er god kvalitet har kunnskap om markedets krav til kvalitet kan forklare produkters livssyklus kan lede produksjonen i bedriften kan bruke bransjestandarder for å forhandle frem leveringsavtaler kan bidra til å utvikle medarbeidernes kompetanse kan lede hms-arbeidet kan utvikle bedriftens kvalitetssystemer kan planlegge, kontrollere og dokumentere produksjonen kan lede produkt- og produksjonsutvikling har forståelse for krav og risiko knyttet til bransjen kan vurdere bransjens utfordringer i et nasjonalt og globalt perspektiv. kan videreutvikle egen virksomhet på grunnlag av en situasjonsanalyse. kan videreutvikle virksomhetens muligheter med hensyn til produkt og marked. Innhold: Tema Innhold i tema 1. Faglig ledelse og regelverk, standarder og normer for faget, bransjen utvikling og bedriften. tilsynsmyndigheter aktuelle for faget spesielle faglige utfordringer for yrket utviklingsmessige særtrekk for bransjen kundeservice, kunderelasjoner og lojalitet kompetanseutvikling og praktisk opplæring 2. HMS-arbeid i lovverk bransjen lnternkontroll holdningsutvikling indre og ytre miljøhensyn plantevern 3. Produksjon produkt- og produksjonsutvikling produksjonsteknikk og planlegging personalplanlegging og bemanningsplaner kvalitetskontroll kvalitetssystemer kvalitetssikring kvalitetsutvikling Side 21 av 47

22 Emne 6: Spesialisering i en produksjonsbedrift Informasjon om emnet Emnekode: DGGTF106 Omfang: Undervisningstimer 30 Studentarbeidstimer 145, herav 75 timer i praksis Antall studiepoeng: 5 Undervisningsform og læringsaktiviteter: Studenten utplasseres i en praksisbedrift innen planteproduksjon. Det legges opp til at studenten i praksisoppholdet skal finne en case for eksamensoppgaven se nærmere omtale av eksamen herunder. Undervisning består dels av veiledning gitt av praksisbedriften, dels av faglærers introduksjon av arbeidskrav og eksamensoppgave. Veiledning tilbys nettbasert. Praksisbedrift skal godkjennes av både student og faglærer. Det godkjennes ikke praksis i egen enmannsbedrift. Dersom det er hensiktsmessig, kan studenten velge å ha praksis i utlandet. Se Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges grønne fagskole Vea kapittel 5 - retningslinjer for opphold i utlandet. Praksis kan gjennomføres på et selvvalgt tidspunkt, men må avsluttes en måned før studieårets siste undervisningssamling. Type arbeidskrav: Vurdering: Eksamen Fordypningsoppgave: Analyse av en produksjon i praksisbedriften. Analysen skal munne ut i et forslag til et endringstiltak. Karakter og skriftlig tilbakemelding. Emnet inngår i studiets eksamen. Læringsutbytte Kunnskaper har kunnskap om begreper, prosesser og metoder som anvendes innenfor den valgte produksjon. har innsikt i regelverk, standarder og krav til kvalitet for den valgte produksjon har kunnskap om bransjen til den valgte utplasseringsbedrift kan oppdatere seg på fagfeltet i kontakt med den valgte bedriften Side 22 av 47

23 Ferdigheter Generell kompetanse kan anvende faglig kunnskap på praktiske problemstillinger i den valgte produksjonen kan bruke verktøy og materialer knyttet til den valgte produksjonen kan finne informasjon i faglitteraturen relevant for valgt spesialisering har overblikk over arbeidsoppgaver knyttet til en valgt produksjon har forståelse for yrkesetiske prinsipper knyttet til den valgte produksjon kan gjennomføre en analyse av en produksjon kan samarbeide med kollegaer og kompetansemiljøer for å skaffe data og kunnskap som grunnlag for produksjonsanalysen kan ut fra en produksjonsanalyse foreslå et endringstiltak for en produksjonsbedrift Innhold: Tema 1. Innføring i produksjonen Innhold i tema arbeidsprosesser redskaper og maskiner produktet 2. Innføring i bedriften organisering produkter 3. Innføring i bransjen viktige aktører trusler og utfordringer Side 23 av 47

24 Modul II: Omsetning i gartner- og grøntnæringen Emne 7: Produkthåndtering og -omsetning Informasjon om emnet Emnekode: DGGTF207 Omfang: Undervisningstimer 120 Studentarbeidstimer 210 Antall studiepoeng: 10 Undervisningsform og læringsaktiviteter: Type arbeidskrav: Vurdering: Eksamen: Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver Fordypningsoppgave Det gis veiledning på oppgave(r) underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet. Emnet inngår i studiets eksamen. Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om de ulike produktgruppenes krav til lagringsmiljø i omsetningsfasen, herunder spesielt krav til temperatur, luftfuktighet, luftsammensetning og lys har kunnskap om hvordan tradisjonelle kjøleanlegg fungerer kan gjøre rede for aktuelle omsetningsformer kan gjøre rede for bransjens nasjonale og internasjonale rammebetingelser, interne og eksterne kjenner til egen bransjes næringsorganisasjoner og rådgivningstjenester kan gjøre rede for relevante offentlige instanser, slik som Landbruks- og matdepartementet, Arbeidstilsynet, Mattilsynet med mer har kunnskap om hygienekrav og retningslinjer som er gjeldende for aktuelle produktgrupper har kunnskap om rutiner og regelverk knyttet mot dokumentasjon som bedriften har relatert til hygiene og smittefare kjenner til lover og regler som gjelder for import og av aktuelle produkter i det norske markedet inkl. toll og avgifter kjenner til internasjonale aktører og samspillet med det norske markedet kjenner til omfang av importerte produkter kan beskrive de krav som stilles til transport av aktuelle produkter kan forklare de forskjellige forbrukernes behov og motiv kan forklare hvordan presentasjon av aktuelle produkter kan gjøres ved bruk av forskjellige emballasjeløsninger og mulighetene ulike løsninger gir. kan oppdatere sin kunnskap i kontakt med fagmiljøene Side 24 av 47

25 Ferdigheter Generell kompetanse forstår miljøbelastningen representert ved hhv svinn, emballasjebruk og transport kan vise hvordan innpakning, lagring og emballasje kan gjøres på mest hensiktsmessig måte kan anvende og gjøre rede for ulike tekniske løsninger for å oppnå ett optimalt klima for produktene i omsetningsleddet kan foreta en kvalitetskontroll av aktuelle varer kan gjennomføre en idéprosess knyttet til produktutvikling kan finne relevante opplysninger til ulike veksters krav til lagringsforhold og emballering, samt om bruksegenskaper ved ulike materialer og tekniske innretninger for lagring og emballering. kan kartlegge en omsetningsprosess har forståelse for yrkesetiske prinsipper innen vareomsetning og avtaleinngåelse har utviklet en grunnholdning om å bevare kvalitet i omsatt vare kan vurdere ulike alternative metoder for optimalisering av klimaet rundt produktene og kan gjøre rede for aktuelle omsetningsformer kan utvikle gode dokumentasjonsrutiner for kvalitetskontroll og reklamasjon kan bygge relasjoner med leverandører, mottakere, myndigheter og forskingsmiljøer Innhold: Tema Faglig innhold 1. Produktkunnskap varespesifikasjoner btydning av tid, temperatur, etylen og luftfuktighet i hele verdikjeden 2. Tekniske løsninger for å oppnå ønsket klima for produktene 3. Rammebetingelser, omsetnings-former og organisasjoner kjølesystem, nedkjøling, lagring, langtidslagring emballering og emballasje transport dokumentasjon importvern jordbruksavtalen organisasjoner i landbruket, tilsyn samvirke Side 25 av 47

26 4. Hygiene mattrygghet, bakteriologi, regelverk og rutiner. kvalitetssystem IK-mat, dokumentasjon 5. Import, transport, logistikk og kvalitets-kontroll 6. Produktutvikling og produktpresentasjon krav til transportør toll- og importbestemmelser import kontra norskprodusert butikkarbeid eksponering og rullering bestilling eksponeringsmanual Emne 8: PostHarvest biologi Informasjon om emnet Emnekode: DGGGF108 Omfang: 62 Undervisningstimer 105 Studentarbeidstimer Antall studiepoeng: 5 Undervisningsform og læringsaktiviteter: Klasseromsundervisning og øvelser, samt nettbasert undervisning og veiledning. Type arbeidskrav: Fordypningsoppgave Vurdering: Det gis veiledning på oppgave underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet. Eksamen: Emnet inngår i studiets eksamen. Læringsutbytte Kunnskap kan redegjøre for de viktigste gruppene av sekundære metabolitter og deres betydning for kvalitet i frukt og grønt. har kunnskap om de biokjemiske forandringer som skjer i produktet etter innhøsting, herunder vanntap, endring i næringsverdi og i tekstur og utseende kjenner til relevante forskings- og rådgivningsmiljøer, samt de nettsider og tidsskrifter hvor kunnskap om postharvest biologi deles Side 26 av 47

27 Ferdigheter Generell kompetanse kan bruke korrekt fagterminologi i beskrivelsen av planteproduktets morfologi kan anvende enkle redskap til overvåking av vekstfaktorer og måling av kvalitetsparametere kan vurdere kvalitet på lagret vare av planter og snittblomster, samt frukt og grønt, og kan identifisere årsaker til kvalitetsfeil kan finne relevant informasjon om postharvest biologi via nettressurser, oppslagsbøker og faglitteratur. har forståelse for faktorer som har innflytelse på kvalitet i lagring og omsetning av grønne produkter har utviklet en etisk grunnholdning om at grønne produkter til konsum har kvaliteter med hensyn til næringsverdi og frihet for sykdomsfremkallende stoffer, som må bevares under lagring og omsetning, så at produktene forblir trygge og gode å spise. kan redegjøre for hvordan ulike regimer for håndtering og lagring påvirker livsprosesser på cellenivå, og kan knytte dette opp mot produktets holdbarhet og kvalitet kan jobbe opp mot forskingsmiljøer med kompetanse på postharvest biologi Innhold: Tema 1. Produktgruppenes morfologi og anatomi 2. Stoffomsetning og vannhusholdning Innhold i tema frukt grønnsaker snittblomster respirasjonslikevekten under lagring og omsetning effekt av vanntap 3. Lagring i i kontrollert atmosfære 4. Kvalitet under lagring CA lagring MA - lagring fysiologiske skader endring i næringsverdi synlige kvalitetsforandringer Side 27 av 47

28 Emne 9: Plantevern i omsetningsbedriften Informasjon om emnet Emnekode: DGGGF109 Omfang: Undervisningstimer 58 Studentarbeidstimer 105 Antall studiepoeng: 5 Undervisningsform og læringsaktiviteter: Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver. Nettstøttet undervisning Type arbeidskrav: Fordypningsoppgave Vurdering: Det gis veiledning på oppgave(r) underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet. Eksamen: Emnet inngår i studiets eksamen. Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse har kunnskap om livssyklus og smittespredning for skadegjørere i lagring og omsetning kan se nytten av å oppdatere seg på forsknings- og utviklingsarbeid innen plantevern kan forklare hvordan valg av ulike plantevernstrategier bidrar til å ta vare på biologisk mangfold og nytteorganismer har kunnskap om-, og kan anvende lover, forskrifter og regelverk som omhandler o ansvar ved bruk av nyttedyr og kjemiske plantevernmidler i henhold til norsk regelverk, og i henhold til EUs plantesanitære regelverk o karanteneskadegjørere og nye skadegjørere, varsling og tiltak angående disse o krav til autorisasjonsbevis for bruk av ulike plantevernmidler forstår verdien av at omsatt vare er fri for skadelige restmengder av plantevernmiddel kan identifisere ulike grupper av skadegjørere i produksjon og kan ta ansvar for at bedriften har nødvendige sikkerhetsdatablad tilgjengelig kan gjennomføre gode rutiner for merking av behandlede områder, både inne og ute i omsetnings- og salgsområder, samt områder som er åpen for fri ferdsel kan anvende digitale hjelpemidler for å innhente kunnskap om skadegjørere, skadebilder og tiltak kan utføre kontroll av planter i verdikjeden kan kontrollere importert plantemateriale og planlegge tiltak for å unngå spredning av karanteneskadegjørere Side 28 av 47

29 har utviklet en etisk grunnholdning om at plantevern av produkter under lagring og må gjennomføres uten risiko for miljø eller helsen til ansatte og kunder kan analysere ulike grupper av skadedyr, bakterier, sopp og virus, tolke skadebilder og anvende denne kunnskapen til å iverksette nødvendige og effektive tiltak kan evaluere egen lagrings/omsetningsbedrift mht. plantevern, og iverksette tiltak som ivaretar helse og miljø på kort og lang sikt kan knytte relasjoner til aktører i bransjen for å utvikle ny kunnskap om plantevern og HMS Innhold: Tema 1. Skadegjørere i omsetning Innhold i tema ugraskjennskap og bekjempelse i omsetning sykdomsfremkallende organismer og skadedyr i omsetning skadebilder og livssyklus tiltak litteratur og nettressurser innen plantevern 2. HMS HMS-evaluering av egen omsetingsbedrift sikkerhetsdatablad rutiner for behandling og merking av behandlede områder 3. Plantevern i praksis ved import, omsetning 4. Lover, forskrifter og regelverk ved import og omsetning forebyggende plantevern, god hygiene, handtering av smittede planter og plantedeler effektiv bekjempelse hensyn til biologisk mangfold og nytteorganismer plantevern i forhold til fremmede skadegjørere Norges regelverk øvrige norske regelverket innen plantesanitet EU regelverk karanteneskadegjørere autorisasjonsbevis Side 29 av 47

30 Emne 10: Ledelse i omsetningsbedriften Informasjon om emnet Emnekode: DGGGF110 Omfang: Undervisningstimer 60 Studentarbeidstimer 105 Antall studiepoeng: 5 Undervisningsform og læringsaktiviteter: Forelesninger, teoretiske og praktiske oppgaver. Nettstøttet undervisning Type arbeidskrav: Fordypningsoppgave Vurdering: Det gis veiledning på oppgave(r) underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet. Eksamen Emnet inngår i studiets eksamen. Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse har kunnskap om rammebetingelser, aktører og organisasjoner i bransjen har kunnskap om trender og utvikling i egen bransje har kunnskap om kjededannelser og konsekvenser for egen virksomhet har kunnskap om teknologisk utvikling i egen bransje kjenner kravene til dokumentasjon av faglige forhold har kunnskap om hms-arbeid har kunnskap om bransjens nøkkeltall og standardkalkyler har kunnskap om ulike kommunikasjonsmetoder, herunder nettbasert kommunikasjon har kunnskap om krav til kundeservice og servicekonsepter i bransjen har kunnskap om arbeidsprosessene i eget fag kan vurdere og formidle hva som er god kvalitet har kunnskap om markedets krav til kvalitet kan bruke bransjestandarder for å forhandle frem innkjøpsavtaler og andre avtaler kan bidra til å utvikle medarbeidernes kompetanse kan lede hms-arbeidet kan lede bedriftens service- og kundearbeid kan planlegge, kontrollere og dokumentere salget kan utvikle bedriftens kommunikasjonsmetoder kan utvikle bedriftens tjenestetilbud kan utvikle bedriftens kvalitetssystemer har forståelse for krav og risiko knyttet til bransjen kan vurdere bransjens utfordringer i et nasjonalt og globalt perspektiv Side 30 av 47

31 kan videreutvikle egen virksomhet på grunnlag av en situasjonsanalyse kan videreutvikle virksomhetens muligheter med hensyn til tjenester, produkt og marked Innhold: Tema 1. Faglig ledelse og utvikling 2. Kundebehandling og serviceledelse 3. Omsetning- og tjenesteutvikling Innhold i tema regelverk, standarder og normer for faget, bransjen og bedriften tilsynsmyndigheter aktuelle for faget utviklingsmessige særtrekk for bransjen faglig kalkulasjon og bruk av nøkkeltall kontraktstyper og bransjestandarder nettverk, kjeder og næringsklynger HMS-arbeid i bransjen og faget kompetanseutvikling og praktisk opplæring bransjespesifikk kjøpsadferd og servicebehov kundeservice og servicekonsepter reklamasjonshåndtering kommunikasjonsverktøy og metoder kunderelasjoner og lojalitet tjenesteutvikling kvalitet og kvalitetsutvikling etikk i tjenesteutvikling Emne 11: Spesialisering i en omsetningsbedrift Informasjon om emnet Emnekode: DGGTF111 Omfang: Undervisningstimer 30 Studentarbeidstimer 145, herav 75 timer i praksis Antall studiepoeng: 5 Undervisningsform og læringsaktiviteter: Studenten utplasseres i praksisbedrift innen omsetning av grønne produkter. Det legges opp til at studenten i praksisoppholdet skal finne en case for eksamensoppgaven se nærmere omtale av eksamen herunder. Undervisning består dels av veiledning gitt av praksisbedriften, dels av faglærers introduksjon av eksamensoppgaven og veiledning underveis i skriveprosessen. Veiledning tilbys som nettbasert. Side 31 av 47

32 Praksisbedrift skal godkjennes av både student og faglærer. Det godkjennes ikke praksis i egen enmannsbedrift. Dersom det er hensiktsmessig, kan studenten velge å ha praksis i utlandet. Se reglement for fagskolestudenter ved Vea, kapittel 5 retningslinjer for opphold i utlandet. Praksis kan gjennomføres på et selvvalgt tidspunkt, men må avsluttes senest en måned før studieårets siste undervisningssamling. Type arbeidskrav: Vurdering: Eksamen: Fordypningsoppgave: Analyse av en arbeidsgang i praksisbedriften. Analysen skal munne ut i et forslag til et endringstiltak Det gis veiledning på oppgave(r) underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet Emnet inngår i studiets eksamen. Læringsutbytte Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse har kunnskap om begreper, prosesser og metoder som anvendes innenfor en selvvalgt arbeidsgang i en omsetningsbedrift har innsikt i regelverk, standarder og krav til kvalitet for en selvvalgt arbeidsgang i produkthåndtering og -omsetning har kunnskap om bransjen til en selvvalgt utplasseringsbedrift i omsetningsbransjen kan oppdatere seg på fagfeltet i kontakt med den valgte bedriften kan anvende faglig kunnskap på praktiske problemstillinger i en selvvalgt arbeidsgang i omsetning og- produkthåndtering kan bruke verktøy og materialer knyttet til en selvvalgt arbeidsgang i omsetning og -produkthåndtering kan finne informasjon i faglitteraturen relevant for valgt spesialisering har overblikk over arbeidsoppgaver knyttet til en valgt arbeidsgang har forståelse for yrkesetiske prinsipper knyttet til den valgte omsettingsproblematikken kan gjennomføre en analyse av en arbeidsgang i produkthåndtering og -omsetting kan samarbeide med kollegaer og kompetansemiljøer for å skaffe data og kunnskap som grunnlag for analyse av en arbeidsgang kan ut fra en analyse foreslå et endringstiltak for en omsetningsbedrift Side 32 av 47

33 Tema 1. Innføring i arbeidsgangen Innhold i tema arbeidsprosesser redskaper og maskiner produktene 2. Innføring i bedriften organisering produkter 3. Innføring i bransjen viktige aktører trusler og utfordringer 4. Eksamensoppgaven analyse av en arbeidsgang endringstiltak Side 33 av 47

34 Modul III: Bedriftsledelse Emne 12: Organisasjon, ledelse og administrasjon Informasjon om emnet Emnekode: Omfang: DGGMF Undervisningstimer 248 Studentarbeidstimer Antall studiepoeng: 10 Undervisningsform og Klasseromsundervisning, nettundervisning, veiledning. læringsaktiviteter: Type arbeidskrav: Skriftlig oppgave Vurdering: Det gis veiledning på oppgave(r) underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet. Eksamen Emnet inngår i eksamen i bedriftsledelse og i tillegg i studiets avsluttende eksamen Læringsutbytte Kunnskaper Ferdigheter : har kunnskap om sentrale ledelsesbegreper og teorier har kunnskap om en bedrifts interne og eksterne rammebetingelser har kunnskap om ulike organisasjonsformer har kunnskap om arbeidslivets lover og regelverk har kunnskap om helse, miljø og sikkerhetstiltak har kunnskap om bedriftskultur har kunnskap om konflikthåndtering har kunnskap om personalledelse har kunnskap om kompetanseutvikling : kan anvende endringsledelse i omstilling- og utviklingsprosesser kan anvende og utvikle egen lederstil i henhold til moderne ledelsesprinsipper kan anvende ulike verktøy for strategiarbeid kan arbeide effektivt som teamleder kan kartlegge og organisere arbeidsoppgaver kan utarbeide et organisasjonskart og tilhørende stillingsbeskrivelser kan etablere kontorrutiner, vurdere og prioritere administrative oppgaver kan ansette medarbeidere og avvikle arbeidsforhold kan håndtere etiske utfordringer og dilemmaer på arbeidsplassen kan kartlegge, utvikle og gjennomføre gode arbeidsmiljøtiltak for å sikre trivsel og motivasjon på arbeidsplassen kan anvende kommunikasjonsteori i gjennomføring av medarbeidersamtaler kan legge forholdene til rette for målrettet og systematisk kompetanseutvikling Side 34 av 47

35 Generell kompetanse : har forståelse for og kan reflektere kritisk omkring etablerte organisasjons- og ledelsessystemer kan vurdere behov og lede endrings- og utviklingsarbeid i egen bedrift har forståelse for, og kan følge arbeidslivets regelverk har forståelse for mellommenneskelige prosesser-, og kan tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø i egen bedrift kan tilrettelegge for en team- og læringsorientert kultur kan utvikle og samarbeide i nettverk for opplæring av lærlinger og medarbeidere kan veilede medarbeidere og lærlinger til å oppdage fagets betydning i en bransje og i samfunnet Innhold: Tema 1. Ledelse av håndverksbedrifter 2. Organisasjon og administrasjon Innhold i tema sentrale ledelsesbegreper ulike lederstiler strategisk, administrativ og operativ ledelse verktøy i strategi- og analysearbeidet (SWOT, GAP) prosjektledelse rammebetingelser for en bedrift og hvordan endringer i rammebetingelser kan føre til behov for endringer i bedriften endringsledelse kommunikasjon og samarbeid ulike organisasjonsformer og organisasjonen som formelt og uformelt system organisasjonskart med stillingsbeskrivelser kartlegging og organisering av arbeidsoppgaver kontorrutiner og samordning av disse IKT og tekniske hjelpemidler i det administrative arbeidet personlig tidsplanlegging 3. Lover, regler, HMS hovedprinsipper i norsk arbeidsrett og viktige juridiske begreper forholdet mellom lov, forskrift og avtaleverk rettigheter og plikter i arbeidslivet regler ved ansettelse og avvikling av arbeidsforhold HMS-arbeid, særskilte verneregler og sikkerhetstiltak ttillitsvalgte og de ansattes organisasjoner 4. Bedriftskultur utviklingen av norsk næringsliv, håndverksfagenes historie og framveksten av den moderne håndverksbedrift hvordan ny teknologi gir nye arbeidsformer og påvirker organisering av bedrifter hvordan internasjonalisering og globale markeder virker inn på håndverksbedrifter «Den gode bedriftskulturen» grunnleggende verdier og etikk etiske utfordringer/dilemmaer på arbeidsplassen Side 35 av 47

36 medarbeidere med ulik etnisitet, livstro og kultur team- og læringsorientert kultur konflikter og konflikthåndtering 5. Personalledelse og kompetanseutvikling personalpolitikk og utviklingen i personalledelse ulike ansettelsesforhold trivsel og motivasjon på arbeidsplassen bemanningsplanlegging og rekruttering av nye medarbeidere personaladministrative rutiner som lønn, timelister, ferieavvikling mv. lønns- og belønningssystemer medarbeider- og utviklingssamtaler lærende organisasjoner kompetanseutviklingsplaner inkludering av medarbeidere og lærlinger i det faglige arbeidet og sosiale fellesskapet på arbeidsplassen veiledning og opplæring av medarbeidere og lærlinger Emne 13: Økonomistyring og etablering Informasjon om emnet Emnekode: DGGMF313 Omfang: 144 Undervisningstimer 346 Studentarbeidstimer Antall studiepoeng: 15 Undervisningsform og Klasseromsundervisning, nettundervisning, veiledning. læringsaktiviteter: Type arbeidskrav: Skriftlig oppgave Vurdering: Det gis veiledning på oppgave(r) underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet. Eksamen Emnet inngår i eksamen i Bedriftsledelse og i tillegg i studiets avsluttende eksamen Side 36 av 47

37 Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse : har kunnskap om støtteordninger, lover og forskrifter for etablering, drift og avvikling av virksomheter har kunnskap om reglene rundt eierskap og selskapsformer har kunnskap om bedriftens interessenter og samfunnsansvar har innsikt i finansieringsformer har kunnskap om sentrale begreper innen økonomi har innsikt i prinsippene for kalkulasjon, budsjettering og regnskapsføring har kunnskap om viktige rutiner for god økonomistyring i en håndverksbedrift : kan vurdere en forretningside og gjennomføre en bedriftsetablering. kan vurdere valg av selskapsform og sette opp en forretningsplan kan vurdere og budsjettere kapitalbehov og mulige finansieringsmåter kan foreta eierskifte, generasjonsskifte og avvikling av en bedrift kunne lese og analysere regnskaper, beregne og vurdere økonomiske nøkkeltall kan sette opp et enkelt finansregnskap og føre bilag i et databasert system kan gjennomføre en investeringsanalyse og kalkulere lønnsomheten i en investering kan gjennomføre budsjettkontroll og eventuelt velge og iverksette tiltak kan utarbeide for- og etterkalkyler for prosjekter kan planlegge og administrere økonomiarbeidet i bedriften : kan vurdere en forretningside og hva som vil kreves for å etablere en virksomhet over denne. kan styre en bedrift lønnsomt og vurdere den økonomiske situasjonen fortløpende. kan gjennomføre begrunnede tiltak på bakgrunn av økonomiske vurderinger kan bruke digitale verktøy i økonomiarbeidet og vurdere nytten og effekten av disse kan kommunisere med, og sette krav til eksterne fagpersoner som regnskapsfører og revisor Side 37 av 47

38 Innhold: Tema 1. Bedriftsetablering og entreprenørskap 2. Regnskap og analyse 3. Investering, kapitalbehov og budsjettering 4. Kalkulasjon, innkjøp og kostnadsstyring 5. Økonomiledelse Innhold i tema forretningsmodell, forretningsplan og etablering selskapsformer og eierskap kapitalbehov, finansiering og støtteordninger verdiskapningsprosesser. Logistikk, produksjon, service og tjenester. bedriftens ressurser, interessenter og nettverk bedriftens samfunnsansvar, bidrag og forpliktelser i samfunnet lover og rammebetingelser for håndverksvirksomheten markedsføringsplanen finansregnskap, driftsregnskap og prosjektregnskap regnskapsanalyse og bruk av nøkkeltall. kostnadstyper samarbeid med regnskapsbyrå og revisor lønnsomheten ved investeringer i investeringskalkyler budsjettering av kapitalbehov finansieringsformer. resultat- og likviditetsbudsjetter drifts- og ressursbudsjett administrasjon av innkjøp lønnsomheten til en investering finansieringsformer og finansierings-plan risikovurdering av investering og finansiering kostnadskalkyler rutiner for økonomiadministrasjon lover og forskrifter som regulerer økonomisk aktivitet avtaler og kontrakter med kunder og leverandører rutiner for fakturering, purring og inkasso digitale verktøy til bruk i budsjett, regnskapsarbeid og kalkulering Side 38 av 47

39 Emne 14: Salg og markedsføring Informasjon om emnet Emnekode: DGGMF114 Omfang: 74 Undervisningstimer 106 Studentarbeidstimer Antall Studiepoeng: 5 Undervisningsform og læringsaktiviteter: Type arbeidskrav: Vurdering: Eksamen Klasseromsundervisning, nettundervisning, veiledning. Skriftlig oppgave Det gis veiledning på oppgave(r) underveis Arbeidskrav gir grunnlag for karakteren i emnet. Emnet inngår i eksamen i Bedriftsledelse og i tillegg i studiets avsluttende eksamen Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse : har innsikt i hvordan bransjens marked fungerer kjenner elementene i ekstern og intern markedsføring kan prinsippene for, og verdien av god service kjenne til lover som regulerer kjøp og salg kan ulike metoder for markedsundersøkelser har kunnskap om elementene i en situasjonsanalyse : kan utarbeide en begrunnet markedsstrategi på grunnlag av en situasjonsanalyse kan gjennomføre markedsundersøkelser med utgangspunkt i teorier og metoder kan utarbeide en plan for markedsaktiviteter og kampanjer med utgangspunkt i markedsstrategien kan bruke ikt og nettbaserte verktøy i markedsarbeidet : kan vurdere bedriftens markedsføring i et etisk perspektiv kan analysere og vurdere bedriftens konkurransefortrinn i et marked kan begrunne valg av produkter, tjenester og markeder kan utvikle og vedlikeholde effektive kunderelasjoner og kundelojalitet Side 39 av 47

40 Innhold: Tema 1. Markedsføring for håndverksbedrifter 2. Marked og kundegrupper 3. Virkemidler og aktiviteter i markedsføringen Innhold i tema Begreper i markedsføring Etiske forhold og dilemmaer i markedsføringsarbeidet Rammebetingelser i markedsarbeidet Samspillet mellom bedriften og dens interessenter Situasjonsanalyse som grunnlag for markedsplanlegging Lover og forskrifter av betydning for markedsføringsarbeid Lederens og medarbeidernes rolle i markedsføring av tjenester Internmarkedsføring og interaktiv markedsføring Service som konkurransemiddel Markedssegmenter og valg av kundegrupper. Kjøpsprosessen og kjøpsatferd for kunder i ulike markeder Metoder og teknikker for markedsundersøkelser Valg av produkter, tjenester og kunder Kunderelasjoner og kundelojalitet Markedsplanen som arbeidsverktøy Kjøpsatferd i ulike markeder Nettbasert markedsføring, Internett og sosiale medier Kjedesamarbeid innen egen bransje Profilering av egen bedrift og varemerke (eks mestermerket eller utdanning) Kampanjer og handlingsplaner 4. Markedsstrategi Markedsstrategi basert på grundig analyse og klar målsetting Markedsplanen som handlingsplan for iverksetting av strategien Oppbygging og utforming av en markedsplan Side 40 av 47

41 Eksamen Eksamen skal måle i hvor stor grad studenten har tilegnet seg studiets overordnede læringsutbytte og det skal gis en samlet sluttkarakter for studiet. Beskrivelse av studiets eksamen Eksamensoppgave er en prosjektplan for et endringstiltak. Studenten skal i eksamensoppgaven utarbeide et endringstiltak for en bedrift innen gartneri og - grøntnæringen. Det legges opp til at endringstiltaket skal være for en av de to bedrifter hvor studenten hadde praksis/spesialisering, og at det velges blant de tiltaksforslagene som fremkom av de tilhørende analysene. Se beskrivelse av arbeidskrav for emnene spesialisering i en produksjonsbedrift og spesialisering i en omsetningsbedrift. Resultatet skal presenteres som en prosjektplan hvor prosjektet handler om å sette i gang endringstiltaket. Besvarelsen skal omfatte temaer fra alle studiets emner. Eksamensperioden Fagskolen legger opp til at eksamen gjennomføres i en to-ukers periode etter at siste ordinære undervisningssamlingen er avviklet. Dette er studiets eksamensperiode. Veiledning Det er avsatt veiledningstid for veiledning på eksamensbesvarelsen. Det signeres en veiledningskontrakt mellom lærer og student som fastsetter veiledningstid, hvordan og når denne tidsrammen skal benyttes. Veiledning kan gis via Skype, OneNote eller mail. Eksamen/vurdering: Eksamensoppgaven vil bli vurdert av både faglærere og ekstern sensor. Det settes karakter A-F på eksamensoppgaven. Dette er sluttkarakteren som viser i hvilken grad studenten har nådd det overordnede læringsutbytte for studiet. Side 41 av 47

42 Vedlegg Realkompetansevurdering Veiledning til søkere av Driftsledelse gartner og grønt Søkere som ikke fyller det formelle opptakskravet, kan bli realkompetansevurdert. Dette dokumentet skal informere søker om: 1. Hva realkompetanse er (definisjon) 2. Hvem som kan bli realkompetansevurdert 3. Hvordan realkompetansevurderingen gjennomføres 4. Om realkompetansevurdering opp mot aktuelt fagskolestudium på Vea 1. Definisjon Realkompetanse er all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. 2. Hvem kan bli realkompetansevurdert Søkere med relevant praksis av en viss varighet. For nærmere spesifiseringer angående dette, les under krav til realkompetansevurdering for det aktuelle studium. 3. Gjennomføring a) PRAKSISFORTELLING: Søker skriver en praksisfortelling (se vedlagt mal) som beskriver hvordan søker har tilegnet seg de ulike mål i læreplanen som ligger til grunn for opptakskravet. Praksis som beskrives må dokumenteres i vedlegg til praksisfortellingen. Praksisfortellingen vurderes av opptakskomiteen. Dersom praksisfortellingen ikke avdekker nok informasjon, kan det være aktuelt å gjennomføre en samtale med søker: b) REALKOMPETANSEINTERVJU med søker. Med utgangspunkt i mottatt praksisfortelling og dokumentasjon, gjennomfører gjeldende opptakskomite et intervju med søker for å avklare om søker er kvalifisert for opptak. Det skal skrives referat fra intervjuet som legges ved begrunnelsen for vedtaket. c) PRAKTISK PRØVE: I tilfeller der opptakskravet er fagbrev, kan det, dersom praksisfortelling og intervju ikke er avklarende nok, gjennomføres en praktisk prøve for å avdekke ytterligere kvalifikasjoner. Søker vil få en oppgavetekst og skal ha forberedelsestid før det praktiske arbeidet legges fram. Det oppnevnes fagpersoner som skriftlig vurderer arbeidet. Denne skriftlige dokumentasjonen legges ved begrunnelsen for vedtaket, som gjøres kjent for søker. Side 42 av 47

43 4. Om realkompetansevurdering på Driftsledelse gartner og grønt Kompetansen som skal tilegnes på dette studiet, ligger på nivå over fagbrev/videregående opplæring. Det er derfor viktig at søkere til realkompetanse har relevant praksis av en slik varighet og art at kompetanse på det aktuelle videregående nivå er ervervet. Driftsledelse gartner og grønt Opptakskrav Opptakskrav til studiet er fullført og bestått videregående opplæring i et av følgende programmer, jf. fagskolelovens 1, 2.ledd Vg3 gartnernæring Vg3 landbruk Vg3 studiespesialiserende med næringsdrift i naturbruk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse med naturbruk Eller tilsvarende utdanning etter tidligere utdanningsreformer Eller tilsvarende realkompetanse I tillegg må søkerne ha basiskunnskaper i norsk Hvem kan søke? Det vises for øvrig til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges grønne fagskole Vea som er å finne på fagskolens hjemmesider. Søkere med relevant praksis med varighet på minst 5 år Søkere med 2 år yrkesfaglig utdanning eller 3 år Studiespesialisering fra videregående skole, samt 3 års relevant praksis. Med VG2 service og samferdsel kan man søke med 2 års relevant praksis. Søkere med høgskole eller universitetsgrad i relevant fagområde samt 1 års relevant praksis Hva er relevant praksis? Relevant læreplan som realkompetansevurderingen rettes mot: Variert praksis fra gartnerbransjen Variert praksis fra produksjon innen grøntnæringen Variert praksis fra omsetning og produkthåndtering innen grøntnæringen Vg3 gartnernæring Vg3 landbruk Vg3 studiespesialiserende med næringsdrift i naturbruk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse med naturbruk Side 43 av 47

44 Mal Praksisfortelling -ses i sammenheng med informasjon om praksisfortelling Skriv inn i skjemaet og referer til vedlegg/-ene som dokumenterer hendelsene/erfaringen. Sendes til vea@vea-fs.no sammen med dokumentasjonen. PRAKSISFORTELLING Av: Søker på: Hendelse/erfaring Vedlegg nr. Dato/Periode: Beskrivelse av hendelsene/erfaringene opp mot gjeldende læreplan: Hendelse/erfaring Vedlegg nr. Dato/Periode: Beskrivelse av hendelsene/erfaringene opp mot gjeldende læreplan: Hendelse/erfaring Vedlegg nr. Dato/Periode: Beskrivelse av hendelsene/erfaringene opp mot gjeldende læreplan: Hendelse/erfaring Vedlegg nr. Dato/Periode: Beskrivelse av hendelsene/erfaringene opp mot gjeldende læreplan: Kommentarer fra opptakskomiteen: Side 44 av 47

45 Mal Praksisavtale Spesialisering Avtalen skal regulere arbeidsforholdet mellom Norges grønne fagskole Vea og veileder i spesialiseringsbedriften. Navn på veileder i Spesialiseringsbedriften Kontaktinformasjon Tidsperiode Bakgrunn/erfaring Personalia praksisveileder e-post, telefon, adresse Her noteres tidsrommet for spesialiseringen Kort beskrivelse av yrkesbakgrunn, erfaring Navn på studiet: Beskrivelse av emne for praksis I praksisperioden skal studenten følge en produksjonsprosess, eller en arbeidsgang. Beskriv prosessen hhv. arbeidsgangen Ansvarsfordeling Praksisveileder legger til rette for at læringsutbytte kan nås i yrkesfeltet ved at studenten får opplæring og praksis i et avgrenset arbeidsområde, som beskrevet ovenfor. Det er fagskolen som hele tiden har ansvar for å kvalitetssikre praksis og sørge for oppfølging via faglærer. Navn på faglærer(e) Kontaktinformasjon Personalia faglærer og kontaktperson e-post, telefon, adresse Studenten er forsikret gjennom yrkesskadeforsikringsloven 2. Signatur praksisveileder: Dato/sted Signatur Dato/sted Signatur Signatur student Signatur faglærer, Vea: Dato/sted Signatur Side 45 av 47

46 Litteraturliste Forbehold om endringer Det anbefales at det ikke kjøpes inn litteratur før etter samtale med faglærer Tittel forfattere forlag ISBN Ca pris Planteanatomi og Randi Skaugen HiNT plantefysiologi. Rev utg. Kompendium i plantebiologi for DGG Finnes som gratis e-bok: Bibsys/brage Britta From VEA Gratis, print selv Tekstsamling av Diverse Gratis, print selv artikler forfattere Jordlære Svein Skøyen 200,- Post Harvest R.B.H. Wills et ,- fysiologi al Bedriftsledelse Bedriftsledelse Arbeidsbok (inkl. nettressurs) Hovedavtalen NHO/LO University of New South Wales Ltd. 5. th edition 2007 Kioto Villalobos- Sanchez Rolf Arne Skuterud Læremiddelforlaget Læremiddelforlaget ISBN ISBN ,- Andre opplysninger: Utstyrsliste: Bærbar PC Side 46 av 47

47 Studieplanen er utarbeidet av Norges grønne fagskole Vea Turistveien 92, 2390 Moelv Side 47 av 47