Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon Førsteutkast til studieplan I. Sørheim og H. 0.1

Transkript

1

2 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon Førsteutkast til studieplan I. Sørheim og H. 0.1 Aas Andre utkast til studieplan I. Sørheim, S. 0.2 Alvestad, P. Spangen, H. Aas Versjon klar for godkjenning i fagskolestyret I. Sørheim og H. 1.0 Aas Revidert i tråd med nye retningslinjer P. Spangen og H. 1.1 Aas Versjon klar for godkjenning i fagskolestyret H. Aas 2.0 NOKUT 1 godkjente Vea som tilbyder av studier innen fagområdet Grønne design- og miljøfag våren Denne akkrediteringen gjør at Vea kan opprette og revidere studier ved å følge fagskolens godkjente rutinebeskrivelse for dette innenfor det nevnte fagområdet. Studiet er godkjent av Lånekassen. Norges grønne fagskole Vea Moelv, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Side 2 av 22

3 Innhold Del 1 fellesfaglig informasjon... 3 INNLEDNING... 4 OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE... 4 OPPTAKSKRAV... 5 INNHOLD I STUDIET... 6 ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER... 6 Praksis... 7 ARBEIDSKRAV OG EKSAMEN... 7 Vurdering... 7 Eksamen... 8 Arbeidskrav... 8 Sensur... 8 VITNEMÅL... 8 Karakterskala... 9 INTERNASJONALT... 9 LITTERATUR OG TEKNISK HJELPEMIDDEL... 9 Del 2 emnebeskrivelser EMNE 1: IDÈ OG UTVIKLING...10 EMNE 2: KOMPETANSE OG UTTESTING...11 EMNE 3: ETABLERING OG DRIFT...14 EMNE 4: MARKEDSFØRING OG SALG...16 Vedlegg EKSAMEN...18 Vurdering av arbeidskrav og sluttkarakter på eksamen REALKOMPETANSEVURDERING...19 LITTERATUR- OG UTSTYRSLISTE Del 1 fellesfaglig informasjon Side 3 av 22

4 Innledning Det er et nasjonalt mål å heve kompetansen innenfor landbruket, herunder ønske om nyetableringer og utvikling av småskala tilleggsnæringer. St. meld nr. 9 «Velkommen til bords», har som mål å øke matproduksjon og produktivitet. Gjennom arbeidet med studieplanen har prosjektgruppa benyttet en ekstern ressursgruppe bestående av representanter som arbeider i bransjene og representanter som arbeider tett på bransjene. Studiet henvender seg til gründeren også kalt etablereren, som ønsker å 1) utvikle eller forbedre et produkt eller et konsept som på en eller annen måte gjør bruk av plantemateriale som råvare 2) etablere sin egen bedrift på bakgrunn av dette Hver student skal utvikle en egen forretningsplan og jobbe med den gjennom hele studiet. Forretningsplanen er studentens eksamensoppgave. Studiet er nettbasert med samlinger noe som gjør studiet mer fleksibelt. Noe av undervisningen tilbys som videoforelesninger slik at forelesningen kan ses når og hvor det passer den enkelte. Deler av undervisningen tilbys som kveldsundervisning over nett og det resterende ved fysiske samlinger. I tillegg gjennomføres veiledning på oppgaver via nett. Overordnet læringsutbytte Læringsutbyttebeskrivelsene viser hvilken kompetanse kandidaten har tilegnet seg etter gjennomført studie og beskrives i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper har kunnskaper om den aktuelle dyrkingskulturen, de ulike foredlingsteknikkene og håndverkstradisjoner knyttet til disse har kunnskaper om trender og marked innenfor sitt satsingsområde har innsikt i regelverket som regulerer kravet fra myndighetene, standarder og krav til kvalitet som stilles til eget satsingsområde har kunnskaper om bransjen de skal inn i, forskningsmiljøer, produksjonsmiljøer, kollegaer og konkurrenter har kunnskaper om hvordan foredlede planteprodukter kan utvikles, markedsføres og selges har kunnskaper om etablering og drift av egen virksomhet har forståelse for samfunnets behov for lokale og regionale produkter Ferdigheter Side 4 av 22

5 kan anvende fagkunnskapen om foredlingsteknikker, planleggingsverktøy og produksjonsredskap i egen produktutviklingsprosess kan anvende produksjonsutstyr som er relevant for egen produksjon kan teste ut produkter (prototyper) i markedet og på bakgrunn av dette vurdere markedets muligheter kan finne og vurdere krav fra myndighetene vedrørende innrapporteringer, analyser, ulike avgifter m.m., knyttet til planteprodukter kan starte produksjon av foredlede produkter i egen bedrift basert på forretningsplanen som er utarbeidet gjennom studiet kan videreformidle kunnskapen om tradisjoner og kultur innenfor satsingsområdet Generell kompetanse kan utvikle produkter og anvende produksjonsmetoder innen foredling av planteprodukter kan utvikle egen virksomhet, basert på foredling og omsetning av planteprodukter kan benytte mulighetene i de lokale ressursene for å skape unike grønne produkter har forståelse for markedets ønske og samfunnets behov for unike og lokale produkter kan bygge nettverk med andre produksjonsbedrifter både lokalt og regionalt for å sikre god faglig utvikling og markedsføring av egne produkter kan finne sitt marked, gjennomføre markedsanalyser/-undersøkelse og utvikle relevante salgsmetoder for sine aktuelle målgrupper Opptakskrav Fagskoleutdanningen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges grønne fagskole Vea, kapittel 2. Alle som ønsker å etablere egen næring kan søke om realkompetansevurdering så vurderer fagskolen om du tilfredsstiller opptakskravene. Det formelle opptakskravet til studiet er fullført og bestått videregående opplæring jf. fagskolelovens 1, 2.ledd, som til dette fagskolestudiet kan være: VG3 Gartnernæring VG3 Landbruk VG3 Skogbruk Studieforberedende VG3 Naturbruk Tilsvarende utdanninger som nevn over etter tidligere utdanningsreformer Fagskolen kan ta opp studenter med forbehold dersom det foreligger dokumentasjon på at søkeren vil oppfylle opptakskriteriene før eksamensoppmelding. Søkere som ønsker realkompetansevurdering, må ta kontakt med fagskolen for veiledning. Se utfyllende opplysninger om realkompetanse under vedlegg til studieplanen. Det vises for øvrig til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges grønne fagskole Vea, kapittel 2. som er å finne på fagskolens hjemmeside. Side 5 av 22

6 Innhold i studiet I tabell 1 under gis en oversikt over studiets emner og omfang. Emnene utgjør til sammen 30 studiepoeng. I tillegg vises fordelingen mellom studentarbeidstimer som er egenarbeidstid, samt studiepoeng og undervisningstimer som gis av fagskolen. Timene i tabellen er oppgitt i 45- minutters timer. Stedbasert undervisning krever oppmøte på oppgitt studiested. Den nettbaserte undervisningen gis som veiledning og kvelds-, dag- eller helgeundervisning. Emner Emnekode Stedbasert undervisning Praksis i bedrift Totalt Nettbasert undervisning Studentarbeidstimer Studiepoeng 1 Idè og utvikling GGKF Kompetanse og uttesting 3 Etablering og drift 4 Markedsføring og salg GGKF2 02 GGMF 103 GGMF Forretningsplan med individuell veiledning Sum hele studiet Tabell 1 Organisering og arbeidsformer Fagskolestudiet er nettbasert med 6 stedbaserte samlinger à 3 dager. Fagskolestudiet gjennomføres over to semestre. Undervisningen vil dels foregå med tradisjonell klasseromsundervisning, nettundervisning, veiledning, ekskursjoner og praksis. Fagskolestudiet er et praktisk rettet studium hvor det legges stor vekt på praktiske øvingsoppgaver knyttet opp mot eget interesse- og fagfelt. Side 6 av 22

7 Praksis Deler av studietiden (75 timer to arbeidsuker) er praksis i relevant bedrift for å lære ulike produksjonsteknikker hos produsent. Praksisperioden knyttes først og fremst til emne 2: Kompetanse og uttesting. Å legge praksis til relevant bedrift sikrer at opplæringen er tidsriktig og relevant. Studenten får tett oppfølging og faglig veiledning i praksisperioden av praksisvert. Faglig ansvarlig ved fagskolen vil i tillegg følge opp studenten i praksisperioden slik at den røde tråden gjennom studiet ivaretas. Det er fagskolen som har det overordnede ansvaret for å sikre at det legges til rette for at læringsutbytte nås. Det vil ved studiestart gjennomføres kartlegging av den enkelte students satsingsområde. Dette for å sikre at studentene får praksis i relevante bedrifter, samt at det vil si noe om hvilke plantematerialer / råvarer som bør vektlegges i temaet planteproduksjon i emne 2: Kompetanse og uttesting. Før praksis finner sted vil studenten få en generell innføring i ulike foredlingsteknikker, for så å fordype seg i den valgte produksjonen i praksisbedriften. Det gis veiledning individuelt og i gruppe gjennom studiet. Den individuelle veiledningen på forretningsplanen skal i utgangspunktet gjennomføres via nettbaserte løsninger, men andre løsninger kan vurderes ved behov. Nettundervisning Nettundervisningen vil foregå mellom samlingene for å ivareta faglig input, dialog, veiledning og fremdrift. Det vil bli avholdt nettmøter på tidspunkter avtalt med klassen og oppgaver og lærestoff vil være tilgjengelig i OneNote. Det benyttes både synkrone (hele klassen samtidig) og asynkrone (en til en) samarbeidsverktøy. Besvarelser og tester kan leveres inn og vurderes i Skooler. Veiledning vil bli gitt via OneNote, e-post eller Skype. Arbeidskrav og eksamen Vurdering Det legges vekt på vurdering underveis og til slutt i studieløpet. Formålet med vurdering er å: Motivere og videreutvikle studenten Veilede studenten opp mot forbedringspotensiale Å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om læringsutbyttet studenten har oppnådd Ved vurderingen legges følgende til grunn: Læringsutbyttebeskrivelsene slik de er fastsatt i hvert emne Studentenes helhetlige kompetanse målt opp mot overordnet læringsutbytte Side 7 av 22

8 Eksamen Eksamen skal måle studiets overordnede læringsutbytte og det gis en samlet sluttkarakter for studiet. Eksamen er en individuell fordypningsoppgave og skal gjennomføres som en forretningsplan. Alle arbeidskravene skal bearbeides og integreres i den endelige forretningsplanen. Rammene og krav til den endelige eksamensoppgaven gis ved studiestart. Les mer om studiets eksamen i del 2. Arbeidskrav Et arbeidskrav er en individuell oppgave som studenten skal løse. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges grønne fagskole Vea kapittel 3, 3-4. Arbeidskravene på Grønn gründer tar utgangspunkt i forretningsplanen. Hvert arbeidskrav har en naturlig plass i forretningsplanen. Arbeidskravene skal måle læringsutbyttet i emnet og vurderes med karakter. Karakteren følges av en skriftlig vurdering som har til hensikt å informere om hvordan studentens kompetanse kan forbedres. I studieplanens del 2 informeres det om antall arbeidskrav, hvordan disse vektes og vurderes. Alle arbeidskravene må bestås før studenten kan gå opp til eksamen Sensur Studentene skal sikres upartisk vurdering, jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges grønne fagskole - Vea. Det oppnevnes ekstern sensor som skal vurdere avsluttende eksamen sammen med intern sensor. I de tilfeller intern og ekstern sensor ikke er enige om karakteren, er det ekstern sensors vurdering som vektlegges mest. Studenten kan klage på sensur jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges grønne fagskole Vea kapittel 3. Vitnemål Ved utstedelse av vitnemål vil følgende opplysninger blir gitt Eksamenskarakter Studiets emner med karakterer Praksis Overordnet læringsutbytte for studiet NKR 2 -nivå Antall studiepoeng 2 Norsk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Side 8 av 22

9 Karakterskala Det brukes bokstavkarakterer. Til grunn for karakterfastsetting vises til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høyskolerådet 6. august Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C D E F Tabell 2. God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Internasjonalt Et av Veas overordnede mål er å ha faglig utviklende samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer. Vea er tilknyttet et spennende europeisk nettverk, FLORNET, Det samarbeides om utplassering av studenter og lærere, deltagelse på ulike seminarer, workshops og mye mer. Som student på Vea kan du få mulighet til å benytte dette nettverket til egen faglig utvikling gjennom deltakelse i internasjonale aktiviteter eller utplassering hos en av våre partnere. Fagskolen legger til rette for at studenter fra andre land også kan hospitere på Vea. De vil da delta i undervisningen i den av Veas klasser som har relevant studieinnhold. Undervisningen den aktuelle perioden vil foregå på norsk/engelsk og aktivitetene tilpasses dette. Dette er aktiviteter som både studenter og lærere opplever som en berikelse for læringsmiljøet. I tillegg er det en unik mulighet for å knytte til seg et internasjonale kontakter og nettverk. Litteratur og teknisk hjelpemiddel Se litteraturliste bak i studieplanen. Litteratur bør ikke kjøpes inn før studiestart. Studiet vektlegger at studentene selv kan hente fagstoff gjennom bruk av biblioteksdatabaser, tidsskrifter, på internett og i fagbøker. Studentene må disponere egen bærbar PC. Side 9 av 22

10 Del 2 emnebeskrivelser Emne 1: Idè og utvikling Informasjon om emnet Emnekode: GGKF201 Omfang: Stedbaserte undervisningstimer: 50 Nettbaserte undervisningstimer: 42 Studentarbeidstimer: 168 Antall Studiepoeng: 10 Undervisningsform og læringsaktiviteter: Type arbeidskrav: Vurdering: Eksamen Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver. Nettstøttet undervisning. Skriftlig arbeidskrav, del av forretningsplanen Det gis veiledning på arbeidskravet underveis. Arbeidskravet gir grunnlag for karakteren i emnet. Emnet inngår i studiets slutteksamen Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse har kunnskaper om de ulike stadier i prosessen fra ide til produkt og kjenner til hva som ligger i begrepene estetikk og formgivning har kunnskap om ulike trender i markedet, kjenner målgruppene for ulike foredlede planteprodukter og har strategier for å nå målgruppene har kunnskap om hva som kjennetegner håndverkskvalitet innenfor foredling av planteprodukter kan kartlegge og identifisere trender og behov i samfunnet kan på bakgrunn av kunnskapen om trender og metode prøve ut ulike produkter i markedet, basert på egen råvare kan kvalitetssikre egen produksjon for å møte dagens krav til kvalitet og pris kan benytte metoden fra idé til produkt Side 10 av 22

11 Innhold: Tema Innhold i tema 1. Forretningsidé Ideer Visjoner Mål og drømmer 2. Marked Markedsanalyser SWOT 3 analyse Kartlegging 3. Metode Tema omhandler metoden fra idé produkt som verktøy for å utvikle unike produkter. Å lage prototyper for å teste produktet i markedet er viktig. Prosessen vil også ta for seg hvordan man ved hjelp av form, farge, design, håndverk og emballasje kan bygge opp under merkevaren/produktet. Dokumentasjon og presentasjon av prosessen. 4. Kultur og trender «Det gode liv», estetikk, estetiske opplevelser, kultur og trender er også tema. Emne 2: Kompetanse og uttesting Informasjon om emnet Emnekode: GGKF202 Omfang: Stedbaserte undervisningstimer: 38 Praksis i bedrift: 75 Nettbaserte undervisningstimer: 30 Studentarbeidstimer: 131 Antall studiepoeng: 10 Undervisningsform og læringsaktiviteter: Type arbeidskrav: Vurdering: Eksamen: Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver. Praksis i bedrift. Nettstøttet undervisning Skriftlig arbeidskrav, del av forretningsplanen Det gis veiledning på arbeidskravet underveis. Arbeidskravet gir grunnlag for karakteren i emnet. Emnet inngår i studiets slutteksamen 3 Strengths (styrker), Weaknesses (svakheter), Opportunities (muligheter) og Threats (trusler). Side 11 av 22

12 Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse har kunnskaper om ulike dyrkingsmåter, lagringsmetoder og varebehandling av en rekke utvalgte råvarer har kunnskaper om ulike vekstmediers egnethet i forhold til ulike planters krav har kunnskap om fagmiljøer knyttet til planteproduksjon og foredling har kunnskap om nasjonal og regional matkultur og mattradisjoner. har kunnskap om ulike konserveringsteknikker relevante for foredling av planteprodukter har kunnskap om- og innsikt i aktuelle produksjonsteknikker for sitt produkt har kunnskaper om hva som finnes av aktuelle produksjonsmiljøer, metoder, materialer og utstyr for sin valgte produksjon kan velge riktig plantesort og anvende riktig dyrkingsmetode for sitt produkt kan finne informasjon og fagstoff relatert til plantedyrking og lagring kan finne frem til og anvende relevant utstyr for sin produksjon har forståelse for hva jordlære og plantekunnskap har å si for kvaliteten på produksjonen kan utvikle metoder for innhøsting og lagring av den aktuelle råvaren for å få et optimalt utgangspunkt for videre foredling kan bygge relasjoner med aktuelle produksjonsmiljøer, kommende kollegaer og konkurrenter ser viktigheten av nettverksbygging og betydningen dette har for å nå marked og målgrupper med sitt produkt kan utvikle produkter og produksjonsmetoder basert på egen råvare Side 12 av 22

13 Innhold: Tema 1. Planteproduksjon Innhold i tema Hvordan produksjonen påvirker ulike planters 4 smak, lukt og holdbarhet. Tema omhandler også produksjonsteknikker, formering, innhøsting og plantevern jf. norsk regelverk. 2. Jordlære Hvordan næringsbalanse og gjødsling påvirker ulike planters vekst, smak, lukt og holdbarhet. Samt hvordan agronomiske forhold i jorda har betydning for planters vekst og utvikling. 3. Varebehandling Høsting og lagring. Hvordan håndtering og lagringsmiljø påvirker planters holdbarhet og kvalitet. 4. Foredlingsteknikker 5. Produksjon i bedrift Innføring i ulike teknikker på fagskolen og en praktisk utprøving av relevant teknikk/-er i praksisbedrift. Valg av riktig teknikk til rett produkt, Eks: pressing, sylting, tørking, hermetisering, pakking, frysing, etc. Redskap og utstyr i produksjonsprosesser. Lokaler og inventar. Verktøy. 6. Kvalitet i mat Hva innebærer kvalitet i produksjon av mat: Gode råvarer og utnyttelsen av disse Tilsettingsstoffer Produksjonsmetodikk Næringsinnhold og deklarasjon Godt håndverk Om matkultur: Smakssammensetninger Mattradisjoner Trender i mat Matopplevelser 7. Marked Uttesting av prototype i markedet 8. Nettverk Produksjonsmiljøer i Norge og Norden. 4 Under kartleggingen ved studiestart vil det komme frem hvilke planter som blir tematisert i emnet. Side 13 av 22

14 Emne 3: Etablering og drift Informasjon om emnet Emnekode: GGMF103 Omfang: Stedbaserte undervisningstimer: 32 Nettbaserte undervisningstimer: 30 Studentarbeidstimer: 100 Antall studiepoeng: 5 Undervisningsform og læringsaktiviteter: Type arbeidskrav: Vurdering: Eksamen Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver. Nettstøttet undervisning Skriftlig arbeidskrav, del av forretningsplanen Det gis veiledning på arbeidskravet underveis. Arbeidskravet gir grunnlag for karakteren i emnet. Emnet inngår i studiets slutteksamen Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse har kunnskaper om myndighetenes krav til selvstendig næringsdrivende har kunnskaper om myndighetenes krav til innrapporteringer og avgifter knyttet til produksjon og salg innen eget satsingsområde har kunnskaper om ulike kvalitetsmerkesystemer kan sette opp priskalkyler og på bakgrunn av disse sette riktig pris på varen for å sikre lønnsom drift kan sette opp budsjett for oppstart og drift av egen virksomhet kan anvende HACCP- prinsippene 5 som grunnlag for sitt eget kvalitetssystem kan sette opp en forretningsmodell og en forretningsplan har forståelse for hva det innebærer å ha økonomi-, drifts- og arbeidsgiveransvar for egen bedrift har forståelse for økonomiske begreper og sammenhenger i en mindre bedrift har utviklet forståelse for samfunnets behov for 5 Metoden Hazard Analyzis and Critical Control Point Side 14 av 22

15 matsikkerhet kan gjennomføre de nødvendige tiltakene som kreves av myndighetene for å etablere egen virksomhet basert på foredling av plantematerialer Innhold: Tema 1. Økonomi 2. Arbeidsgiveransvar 3. Myndighetene og Mattilsynet Innhold i tema Forretningsmodell og forretningsplan, innføring: Hva er en forretningsplan og hvilke krav stilles til en forretningsmodell. (Forretningsmodellen skal jobbes med gjennom hele studiet. Forretningsplanen er kandidatens eksamensoppgave). Budsjett: Oppbygging av kalkyler, driftskalkyle og priskalkyle. Riktig pris på varen. Merverdiavgift, hva du må du vite om dette for å etablere og drive en bedrift. Kundelønnsomhet: Pris- og rabattforhandlinger Tilskuddsordninger, hva finnes. Hvilke krav stiller myndighetene til det å ha arbeidsgiveransvar i forhold til: Lønn. Skatt. Arbeidsgiveravgift. Altinn. Aktuelle lover og regler. Lover og regler som regulerer myndighetenes krav til produksjon og salg av mat. Altinn. Avgifter. Norsk standard. Matmerkesystemer. HACCP (Hazard Analysis (and) Critical Control Point). Side 15 av 22

16 Emne 4: Markedsføring og salg Informasjon om emnet Emnekode: GGMF104 Omfang: Stedbaserte undervisningstimer: 24 Nettbaserte undervisningstimer: 20 Studentarbeidstimer: 80 Antall studiepoeng: 5 Undervisningsform og læringsaktiviteter: Type arbeidskrav: Vurdering: Eksamen Forelesninger, bedriftsbesøk, teoretiske og praktiske oppgaver. Nettstøttet undervisning Skriftlig arbeidskrav, del av forretningsplanen Det gis veiledning på arbeidskravet underveis. Arbeidskravet gir grunnlag for karakteren i emnet. Emnet inngår i studiets slutteksamen Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse har kunnskap om salg, ulike salgsteknikker og salgskanaler relevante for foredlede planteprodukter har kunnskaper om hva markedsføring og markedsstrategier er skal kunne bruke de vanligste web-baserte hjelpemidler for å markedsføre og selge sine foredlede planteprodukter kan utforme en markedsplan kan planlegge og gjennomføre en markedsstrategi for sitt produkt som fremmer produktets omdømme har forståelse for den merverdien som ligger i kvaliteten og historien til et genuint håndverksprodukt Side 16 av 22

17 Innhold: Tema Innhold i tema 1. Marked Marked handler om å nå riktige målgrupper og finne riktig salgskanal for det aktuelle produktet. Omdømme- og merkevarebygging, visuell profil og historiebygging er også viktige tema, likeså samarbeidspartnere, konkurrenter og nettverksbygging. 2. Salg Her handler det om hvordan du kan velge riktig salgsteknikk, varepresentasjon og salgskanal til ulike produkt: Salg av opplevelse Gårdsutsalg eller supermarked Butikk, kafè eller overnatting Se på hva som finnes av elektroniske salgskanaler, sosiale medier og hvordan disse kan benyttes for å nå ut i markedet. Hvordan utvikle egen web side. Side 17 av 22

18 Vedlegg Eksamen Eksamen skal måle studiets overordnede læringsutbytte og det skal gis en samlet sluttkarakter for studiet. Eksamen er en individuell fordypningsoppgave i form av en forretningsplan som kandidaten gjennomfører innen et gitt tidsrom, med veiledning fra faglærere. I tillegg gjennomføres en muntlig eksaminasjon. Forretningsplan som eksamen Egen forretningsplan er studentens eksamensoppgave og skal inneholde alle emnene i studiet. Rammene for forretningsplanen gjøres kjent ved studiestart slik at studenten kan jobbe med den gjennom studiet. Det settes en foreløpig karakter A-F på forretningsplanen. Denne skal gjøres kjent for studenten før han gjennomfører en muntlig eksaminasjon. Etter at forretningsplanen er levert og den foreløpige karakteren gjort kjent, skal studenten ha en muntlig, individuell eksaminering i form av en faglig samtale rundt innholdet i forretningsplanen. I denne samtalen legges det stor vekt på studentenes yrkesfaglige forankring og refleksjon. Vurdering av arbeidskrav og sluttkarakter på eksamen Det vil bli gitt karakterer på arbeidskravene som viser i hvilken grad studenten har nådd læringsutbytte i hvert emne. Det blir gitt en sluttkarakter på forretningsplanen som viser i hvilken grad studenten har nådd det overordna læringsutbyttet. Alle karakterer kan påklages, jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges grønne fagskole Vea kapittel 3. Side 18 av 22

19 Realkompetansevurdering Veiledning til søkere av Grønn gründer Søkere som ikke fyller det formelle opptakskravet, kan bli realkompetansevurdert. Dette dokumentet skal informere søker om: 1. Hva realkompetanse er (definisjon) 2. Hvem som kan bli realkompetansevurdert 3. Hvordan realkompetansevurderingen gjennomføres 4. Om realkompetansevurdering opp mot aktuelt fagskolestudium på Vea 1. Definisjon Realkompetanse er all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. 2. Hvem kan bli realkompetansevurdert Søkere med relevant praksis av en viss varighet. For nærmere spesifiseringer angående dette, les under krav til realkompetansevurdering for det aktuelle studium. 3. Gjennomføring a) PRAKSISFORTELLING: Søker skriver en praksisfortelling (se vedlagt mal) som beskriver hvordan søker har tilegnet seg de ulike mål i læreplanen som ligger til grunn for opptakskravet. Praksis som beskrives må dokumenteres i vedlegg til praksisfortellingen. Praksisfortellingen vurderes av opptakskomiteen. Dersom praksisfortellingen ikke avdekker nok informasjon, kan det være aktuelt å gjennomføre en samtale med søker: b) REALKOMPETANSEINTERVJU med søker. Med utgangspunkt i mottatt praksisfortelling og dokumentasjon, gjennomfører gjeldende opptakskomite et intervju med søker for å avklare om søker er kvalifisert for opptak. Det skal skrives referat fra intervjuet som legges ved begrunnelsen for vedtaket. c) PRAKTISK PRØVE: I tilfeller der opptakskravet er fagbrev, kan det, dersom praksisfortelling og intervju ikke er avklarende nok, gjennomføres en praktisk prøve for å avdekke ytterligere kvalifikasjoner. Søker vil få en oppgavetekst og skal ha forberedelsestid før det praktiske arbeidet legges fram. Det oppnevnes fagpersoner som skriftlig vurderer arbeidet. Denne skriftlige dokumentasjonen legges ved begrunnelsen for vedtaket, som gjøres kjent for søker. Side 19 av 22

20 4. Om realkompetansevurdering på Grønn gründer Kompetansen som skal tilegnes på dette studiet, ligger på nivå over fagbrev/videregående opplæring. Det er derfor viktig at søkere til realkompetanse har relevant praksis av en slik varighet og art at kompetanse på det aktuelle videregående nivå er ervervet. Grønn gründer Opptakskrav Fullført og bestått videregående opplæring jf. fagskolelovens 1, 2. ledd. VG3 gartnernæring VG3 landbruk VG3 skogbruk Studieforberedende VG3 naturbruk Eller Tilsvarende utdanning som over etter tidligere utdanningsreformer Tilsvarende realkompetanse I tillegg må søkerne ha basiskunnskaper i norsk Det vises for øvrig til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges grønne fagskole Vea kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. Realkompetanse-vurdering Hvem kan søke? Hva er relevant praksis? Relevant læreplan som realkompetansevurderingen rettes mot: Søkere med relevant praksis med varighet på minst 5 år. Søkere med 2 år yrkesfaglig utdanning innen naturbruk samt 3 års variert praksis i grøntnæringen Søkere med høyskole- eller universitets grad i relevant fagområde samt ett års relevant praksis Variert praksis fra gartnerbransjen Variert praksis fra produksjon innen grøntnæringen Variert praksis innen skogbruksnæringen Variert praksis fra blomsterbransjen Variert praksis fra landbruk VG3 gartnernæring VG3 landbruk VG3 skogbruk Studieforberedende VG3 naturbruk Side 20 av 22

21 Litteratur- og utstyrsliste Forbehold om endringer Det anbefales at det ikke kjøpes inn litteratur før etter samtale med faglærer Litteratur Forfattere Forlag ISBN Pris Næringsmiddelemballasje: råstoff-, produksjons- og ferdigvarekunnskap Juul, Nils V. - Hemmer, Ellen Yrkeslitteratur ISBN10: ISBN13: Næringsmiddellære: næringsmiddelteknikk - teknisk fagskole Industriell bearbeiding av vegetabiler Kunsten å selge: etablere, beholde og utvikle salgsrelasjoner Nordeng, Anita - Askim, Merete - Karlsen, Hanne - Hemmer, Ellen - Lynum, Leif - Nybraaten, Gerd Hemmer, Ellen - Nybraaten, Gerd Berg, Petter A. Yrkeslitteratur Yrkeslitteratur Cappelen Damm AS ISBN10: ISBN13: ISBN13: ISBN10: ISBN13: HACCP arbeid med mattrygghet Geir Smoland m.fl Yrkeslitteratur ISBN Valgfri litteratur Forfattere Forlag ISBN Pris Lokal og regional mat. (Samhandling, innovasjon og identitet i alternative matverdikjeder) Tapir akademiske forlag ISBN: Utstyrsliste: Bærbar PC Hensiktsmessig godkjent arbeidstøy Side 21 av 22

22 Studieplanen er utarbeidet av Norges grønne fagskole Vea Turistveien 92, 2390 Moelv Side 22 av 22