Revidert mht benevnelse av læringsutbytte Anne Bakken Revidert inn avnitt om internasjonal aktivitet Anne Bakken 3.

Transkript

1

2 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon <Angi navn> Godkjent av NOKUT Revidert Revidert med hensyn til læringsutbyttebeskrivelser jfr. NOKUT sine krav. Ingeborg Sørheim Anita Menkerud Anne Bakken Revidert mht benevnelse av læringsutbytte Anne Bakken Revidert inn avnitt om internasjonal aktivitet Anne Bakken 3.2 NOKUT godkjente Vea som tilbyder av studier innen Grønne design- og miljøfag våren Dermed kan Vea opprette og revidere studier uten at studiene direkte godkjennes av NOKUT. Studiet er godkjent av Lånekassen. 3.0 Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Moelv, Side 2 av 22

3 Innhold Del 1 fellesfaglig informasjon... 4 INNLEDNING... 4 OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE... 4 OPPTAKSKRAV... 5 TITTEL... 6 LITTERATUR OG TEKNISK HJELPEMIDDEL... 6 ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER... 6 INTERNASJONALT... 7 INNHOLD I STUDIET... 7 VURDERINGS- OG EKSAMENSORDNINGEN... 8 Ved vurderingen legges følgende til grunn:... 8 Vurdering og eksamen i de enkelte emner i studieplanen... 8 Sensur... 8 Karakterskala... 9 Del 2 Emnebeskrivelser og læreplaner EMNE: VEGETASJONSLÆRE EMNE: TEKNISKE FAG EMNE: HISTORIEFAG EMNE: PROSJEKTPLANLEGGING EMNE: FORDYPNING Vedlegg REALKOMPETANSEVURDERING VEILEDNING TIL SØKERE AV HISTORISKE GRØNTANLEGG LITTERATURLISTE HG Side 3 av 22

4 Del 1 fellesfaglig informasjon Innledning Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører utarbeidet i 2011 fagskoleutdanningen Historiske grøntanlegg. Dette studiet bygger på gartnerfaglig eller anleggsgartnerfaglig kompetanse tilsvarende fagbrev. Vea har utviklet Historiske grøntanlegg i samarbeid med bransjen for å kvalitetssikre at studiet har nødvendig yrkesrelevans og bransjeforankring. Den faglige innretningen på studiet er valgt ut fra et uttalt behov innen fagmiljøet: Den overordnede forvaltning av historiske grøntanlegg, offentlige og private eiere av slike anlegg, samt fra potensielle studenter, blant annet tidligere gartnerelever og Park- og hagedriftstudenter på Vea. Det ligger en spesiell oppfordring om å planlegge dette studiet fra Riksantikvaren, og museumsreformen etterspør også spesifikt større grad av faglig ekspertise. Historiske grøntanlegg er et deltidsstudium over to år. Total arbeidsbelastning for deg som student er ca timer à 45 minutter fordelt på to skoleår. Timene fordeler seg med 984 undervisningstimer og 1016 studentarbeidstimer. Overordnet læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har kunnskap om bruk, dyrking og skjøtsel av planter i historiske grøntanlegg. Kandidaten har kunnskap om bruk, anlegning og skjøtsel av grus, stein, mur og vann i historiske anlegg. Kandidaten har kunnskap om bruk og skjøtsel av konstruksjoner og utstyr av tre og metall i historiske anlegg. Kandidaten har innsikt i de lover, forskrifter og chartre som er relevante for historiske grøntanlegg. Kandidaten har kunnskap om sentrale aktører, institusjoner og organisasjoner som arbeider med historiske hager i Norge, så som kulturminneforvaltningen, museene, antikvariske håndverksmiljøer og norsk genressurssenter. Kandidaten kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap via kurs, utdanninger og faglitteratur som tilbys det hagehistoriske miljøet i Norge. Kandidaten forstår behovet for grøntfaglig antikvarisk kompetanse i arbeidet med historiske grøntanlegg. Ferdighet Kandidaten kan utføre de vanligste gartnerfaglige håndverkene som kreves ved restaurering, drift og skjøtsel av et historisk grøntanlegg. Side 4 av 22

5 Kandidaten kan dokumentere et historisk grøntanlegg og identifisere den faglige problemstillingen. Kandidaten kan finne fram til relevant kildemateriale for et historisk grøntanlegg. Kandidaten kan utarbeide restaureringsplaner for historiske grøntanlegg, samt driftog skjøtselsplaner for de samme. Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for de ulike kriterier for vern av historiske grøntanlegg. Kandidaten utviser gjennom grunnholdningen til anlegget og utførelsen av det gartnerfaglige arbeidet, at det skal tas vare på som et kulturminne. Kandidaten kan utføre den gartnerfaglige delen av restaureringsoppgaven, og er i stand til å vurdere verneverdiene i anlegget opp mot oppdragsgivers behov. Kandidaten kan bygge relasjoner med fagfeller, oppdragsgiver og nødvendige samarbeidspartnere om restaurering, drift og skjøtsel av historiske anlegg. Kandidaten kan utvikle metoder og produkter som er nødvendige ved restaurering, drift og skjøtsel av historiske grøntanlegg. Opptakskrav Fagskoleutdanningen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse jf. fagskolelovens 1. Opptakskravet til studiet er: Fullført og bestått videregående opplæring (jf. fagskolelovens 1, 2. ledd), Vg3 gartnernæring eller Vg3 anleggsgartnerfaget Eller Realkompetanse Søkere som ønsker realkompetansevurdering må ta kontakt med fagskolen for veiledning. Se utfyllende opplysninger om realkompetanse i vedlegg til studieplanen. Særbestemmelse/betinget opptak Fagskolen kan ta opp studenter med betingelser, dersom det foreligger dokumentasjon på at søkeren vil fullføre og dokumentere opptakskriteriene før studiestart/eksamensoppmelding. Side 5 av 22

6 Det vises for øvrig til fagskolens Reglement for fagskolestudenter, kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. Tittel Etter fullført studium blir man gartner/anleggsgartner med antikvarisk kompetanse. Man oppnår tittelen Fagtekniker Historiske grøntanlegg. Litteratur og teknisk hjelpemiddel Det foreligger begrenset med tilpasset lærestoff. Noe av pensumlitteraturen kan være på svensk, dansk eller engelsk. Innenfor enkelte emner utarbeider faglærere egen litteratur og kompendier. Det vil bli lagt vekt på at studentene skal lære seg å finne fagstoff selv i bøker, tidsskrifter og på internett, samt gjennom bibliotekdatabaser. Bokliste blir framlagt studentene ved skolestart. Programvare til egen bærbar PC vil være en del av denne boklisten. Studentene må disponere egen bærbar PC med nærmere angitt basisprogramvare, og digitalt kamera. Andre tekniske hjelpemiddel (f.eks. programvare) som viser seg nødvendig for studentene vil også kunne føres til boklista. Organisering og arbeidsformer Studiet gjennomføres over to skoleår, til sammen 24 uker på Vea. Ukesamlingene vil bli delt mellom flere emner. Undervisningen foregår på dagtid, men noe kveldsundervisning kan bli aktuelt. Det gjennomføres seks samlingsuker pr. semester. Skolestart, første samlingsuke: Andre del av august. Skoleslutt, siste samlingsuke: Første del av juni. Læringsplattformen It s learning benyttes for formidling og dokumentasjon i studiet. Det legges opp til arbeidskrav, se omtale under de enkelte emner. Totalt antall undervisningstimer pr. uke er 36 timer à 45 minutter. Med 24 samlingsuker får studiet totalt 864 undervisningstimer på Vea. Det er beregnet ca studentarbeidstimer. Det totale antall arbeidstimer på studiet blir dermed 2000 timer à 45 minutter. Dette oppfyller NOKUTs krav til årsstudium med 60 fagskolepoeng på minimum 1500 arbeidstimer à 60 minutter. Hver undervisningsuke har individuell timeplan (dynamisk timeplan). Undervisningen vil dels foregå ved tradisjonell klasseundervisning, forelesninger med interne/eksterne forelesere, gruppearbeid, prosjektarbeid, befaringer/ekskursjoner, veiledning og praksis. Det legges også opp til obligatoriske studieturer til ulike historiske anlegg. Turene skal være tydelig forankret i studieplanmålene. Side 6 av 22

7 Internasjonalt Et av Veas overordnede mål er å ha faglig utviklende samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer. Vea er tilknyttet et spennende Europeisk nettverk, FLORNET, Vi samarbeider om utplassering av studenter og lærere, deltagelse på ulike seminarer, workshops og mye mer. Som student på Vea kan du få mulighet til å benytte dette nettverket til egen faglig utvikling gjennom deltakelse i internasjonale aktiviteter eller utplassering hos en av våre partnere. Fagskolen legger til rette for at studenter fra andre land også kan hospitere hos oss. De vil da delta i undervisningen i den av våre klasser som har relevant studieinnhold. Undervisningen den eventuelle perioden vil da foregå på norsk/engelsk og aktivitetene tilpasses dette. Dette er aktiviteter vi har mye erfaring med og som både studenter og lærere opplever som en berikelse for læringsmiljøet. I tillegg er det en unik mulighet for å knytte til seg et internasjonalt nettverk. Innhold i studiet Studiet er bygd opp med basisemner og fordypning. Alle emnene er obligatoriske. Fordypningsoppgaven er studiets eksamensoppgave. På grunnlag av fordypningsoppgaven settes det karakterer i de ulike emner og en samlet karakter for fordypningsbesvarelsen. Det forutsettes at studenten i alle emner er forberedt til undervisning, samt følger opp oppgaver og prosjekter. Tabellen under gir en oversikt over de enkelte emner og deres omfang basert på undervisningstid og forventet total innsats fra studentene. Beskrivelser av de enkelte emner er gitt under emnebeskrivelser, studieplanens del 2. Studentarbeidstimer er den tiden studenten må beregne og bruke på emnet ut over undervisningen. Både undervisningstiden og studentarbeidstimer er oppgitt med 45-minutters timer. Det gis fagskolepoeng. Fagskolepoeng er ikke likestilt med studiepoeng i høgskoler og universiteter. Studentarbeids -timer Totalt Emne Emnekode Undervisningstimer Fagskolepoeng Vegetasjonslære GF Tekniske fag TF Historiefag TF Prosjektplanlegging Fordypning ved prosjekt MF PF Totalt Side 7 av 22

8 Vurderings- og eksamensordningen Formålet med vurdering er å sikre en høy standard i opplæringen. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes mot grad av måloppnåelse som er formulert i fagplanen. Ved vurderingen legges følgende til grunn: Målene for opplæringen slik de er fastsatt for hver temabeskrivelse. Studentenes helhetlige kompetanse innen hvert av temaene som skal vurderes. Vurderingen av studentene skal vise i hvilken grad de har nådd målene i fagplanene. Vurdering og eksamen i de enkelte emner i studieplanen Underveis gis det arbeidskrav som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Et arbeidskrav er en gruppeoppgave eller individuell oppgave som studentene skal løse. Arbeidskrav må være godkjent for å få levere studiets eksamensoppgave; fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven er en individuell eksamensoppgave for emnene i studiet. Karakterene oppgis på vitnemålet. Hvordan hvert emne vurderes står beskrevet under hvert emne. Se studieplanens del 2. Sensur Studentene skal sikres en upartisk vurdering av deres kunnskaper og ferdigheter. Det oppnevnes derfor ekstern sensor. Intern sensor er til enhver tid de aktuelle faglærere innen hvert emne. Ekstern sensor skal benyttes til å vurdere studentenes besvarelser i samarbeid med intern sensor. I de tilfeller hvor ekstern og intern sensor er uenige om karakteren, er det ekstern sensors vurdering som vektlegges tyngst. Dersom studentene ønsker å klage på avgitt sensur, skal avgitt sensur settes til side, og en ny ekstern sensor oppnevnes. Dennes vurdering er absolutt og kan ikke påklages. Side 8 av 22

9 Karakterskala Det brukes bokstavkarakterer. Til grunn for karakterfastsetting vises til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høyskolerådet Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Side 9 av 22

10 Del 2 Emnebeskrivelser og læreplaner Emne: Vegetasjonslære Emnekode: Omfang: GF studentarbeidstimer 246 undervisningstimer 16 fagskolepoeng Sentrale temaer Innhold i temaer 1. Plantekjennskap Plantesystematikk, taksonomi og nomenklatur. Plantebruk i ulike historiske perioder. Hovedtrekk i botanikkens historie og artenes innførselshistorie Historiske plantelister og planteplaner Naturmangfoldsloven og rød- og svartlistene. 2. Økologisk drift Biologiske, kjemiske og fysiske prosesser i jorda Prinsipper og metoder for økologisk dyrking og skjøtsel Økologiske metoder i historiske hageanlegg Landbrukets og kulturlandskapets utvikling. 3. Planteproduksjon og oppformering 4. Lignoser i historiske grøntanlegg Oppformeringsmetoder, med vekt på de ulike metoders betydning for plantematerialets genetiske og fysiologiske tilstand. Innsamling og dokumentasjon av historisk plantemateriale Lignosers estetikk, intensjon og funksjon i historiske anlegg. Lignosers fysiologi med vekt på vekst og utvikling. Historiske beskjæringsmetoder Trær: Tilstandsvurderinger og bevarende tiltak. 5. Etablering og skjøtsel Teknikker og metoder i etablering og skjøtsel. Planteplaner Skjøtselplaner Side 10 av 22

11 Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten har kunnskap om plantebruk i ulike historiske perioder (1) har kjennskap til hovedtrekk i botanikkens historie, plantenes kulturhistorie og artenes innførselshistorie (1) har innsikt i naturmangfoldsloven og lovens betydning for hagebruk, herunder bruk av arter på rød- og svartelistene (1). har kunnskap om prinsipper og metoder for økologisk dyrking og skjøtsel og kan vurdere bruken av økologiske fremfor konvensjonelle metoder i historisk grøntanlegg (2) forstår hagebrukets og landbrukets utvikling med vekt på overgang fra tradisjonell, økologisk drift til moderne, konvensjonell drift og betydningen av dette for kulturlandskapet (1,2) har innsikt i moderne teknikker, utstyr og metoder for behandling av vegetasjon i historiske grøntanlegg og kan vurdere disse opp mot tradisjonelle metoder (2,4,5). forstår hva som menes med opprinnelig plantemateriale og metodikk og har kunnskap om ulike holdninger og strategier i valg av metoder og materialer (1,5). har kjennskap til produsentmiljøet for historisk plantemateriale, og til fagmiljøer som kan bistå ved spesialistoppgaver (3,4) kan lese og tolke historiske plantelister og planteplaner og i øvrig anvende nettressurser og faglitteratur til å søke kunnskap om planter og driftsmetoder (1-5). Ferdigheter Kandidaten kan delta i tverrfaglige diskusjoner om valg av plantemateriale og metodikk ved arbeid med vegetasjonselementer i historiske anlegg (1-5) kan anvende kunnskap om økologisk drift og skjøtsel i historiske anlegg, og velge relevant utstyr og metoder (2) Side 11 av 22

12 kan forberede og etablere en planting, og forme plantene etter intensjonen og til ulike formål i en historisk kontekst (5) kan planlegge og gjennomføre tilsyn og skjøtsel av vegetasjon i historiske anlegg (2,4,5). kan avlese utviklingshistorien til et tre, og kan utføre enklere beskjæring i historiske anlegg med relevant verktøy og metoder (4) Kan gjennomføre dokumentasjon av tilstand og vurdere behov for tiltak for bevaring av lignoser og andre varige vegetasjonselementer i historiske anlegg (4,5). kan søke etter plantemateriale eller planters historikk i ulike kilder, også utenlandske (1-5) Generell kompetanse Kandidaten Har forståelse for betydningen av historisk autentisitet i plantemateriale og driftsmetoder i forhold til de historiske rammene som foreligger (1-5). Utviser etterrettelighet i valget av plantematerialer og metoder, og utfører arbeidet på en miljøvennlig og resursmessig forsvarlig måte (1-5). Kan utføre arbeidet i en historisk kontekst etter oppdragsgivers behov (4, 5) Kan bygge relasjoner med kollegaer i gartnerbransjen og med utøvere i andre handverksfag som jobber med bevaring og restaurering (1-5). Kan utvikle metoder innen etablering og skjøtsel av vegetative elementer i et grøntanlegg ut fra ulike målgruppers krav (5) Undervisning: Evalueringer: Øvelser og praktiske oppgaver, forelesninger og markvandring. Det gis arbeidskrav som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. Eksamen: Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven. Emnet teller 35 % av fordypningsoppgaven. Side 12 av 22

13 Emne: Tekniske fag Emnekode: Omfang: TF studentarbeidstimer 180 undervisningstimer 12 fagskolepoeng Sentrale tema 1.Materialer Innhold i tema Grus, stein, mur, tre, metall. 2. Vannanlegg Fontener, bassenger, naturlige bekker. 3. Tegning Frihåndstegning, teknisk tegning, oppmåling, enkle hageplaner, lese kart og planer. 4. Drift og skjøtsel Drift- og skjøtselsplaner, norsk standard, plan- og bygningsloven. Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten har kunnskap om bruk av ulike typer slitedekker, stein og murverk, tørrmurer, trapper, kantstein og helleganger, - og metoder for anvendelse i historiske anlegg(1) kunnskap om ulike vannanlegg (fontener, basseng, dammer, naturlige bekker) i historiske anlegg, samt metoder for bygging, drift og vedlikehold av dem. (2) kunnskap om bygging og vedlikehold av gjerder, porter og enkle trekonstruksjoner i historiske anlegg(3,4) kunnskap om materialenes bruk og betydning i en historisk kontekst, antikvariske håndverk og håndverksmiljøer(1) kjennskap til plan- og bygningsloven og tilhørende offentlig forvaltning.(4) kjennskap til ulike kontraktstyper mellom oppdragsgiver, prosjekterende og entreprenør(4) Side 13 av 22

14 Ferdigheter Kandidaten kan planlegge og tegne, - i plan og snitt, - enkle konstruksjoner i tre, mur, stein og metall, fundamenter, ulike typer dekke, samt vannanlegg. ( 3,4) måle opp og tegne et anlegg.(3) legge Norsk Standard til grunn ved utarbeidelse av drift- og skjøtselsplaner. (4) drifte, vedlikeholde og restaurere historiske hageelementer i tre, mur, stein og metall, ulike typer dekke, samt vannanlegg.(4) Generell kompetanse Kandidaten kan registrere, lage beskrivelse og forslå tiltak og løsninger for de tekniske elementene i et historisk anlegg (1-4) kan utarbeide drift-og skjøtselsplaner for de tekniske elementene historiske anlegg. (4) har oppøvd forståelse for betydningen av å benytte antikvarisk håndverkskompetanse til de ulike oppgavene, og for problematikken rundt restaurering, tilbakeføring og fornyelse. (4) Undervisning: Evalueringer: Øvelser og praktiske oppgaver, forelesninger, markvandring og utferder. Det gis arbeidskrav som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. Eksamen: Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven. Emnet teller 20 % av fordypningsoppgaven. Side 14 av 22

15 Emne: Historiefag Emnekode: Omfang: TF studentarbeidstimer 284 undervisningstimer 18 fagskolepoeng Sentrale temaer Innhold i temaer 1. Vestlig hagekunsthistorie Vestlig hagekunsthistorie Sentrale anlegg fra de ulike historiske periodene 2. Norsk hagehistorie Norsk hagehistorie Norsk hagebrukshistorie Sentrale norske anlegg Norsk hagelitteratur 3. Restaureringsteori og - holdninger Restaureringshistorie Verneverdier, ulike kriterier for vern. Ulike antikvariske håndverk i historiske grøntanlegg Relevant lovverk, forskrifter og chartre i kulturminnevernet Kulturminneforvaltningen, ulike tilskuddsordninger 4. 4 Kildearbeid Feltarbeid, verkskjennskap Bruk av kart, foto, bilder, muntlig og skriftlig informasjon Arkivarbeid, offentlige og private arkiver. Hagearkeologi Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten har kunnskap om hovedtrekkene i vestlig hagekunsthistorie (1) har kunnskap om sentrale norske anlegg i ulike perioder, og kan sette dem i en historisk kontekst og i sammenheng med europeiske referanseanlegg. (1+2) har kjennskap til den norske historiske hagelitteratur og hagebrukshistorien (2) har kunnskap om verneteori og ulike kriterier for vern (3) Side 15 av 22

16 har kjennskap til aktuelle lover, forskrifter og chartre i kulturminnevernet. (3) Ferdigheter Kandidaten kan registrere og dokumentere et historisk grøntanlegg gjennom feltstudier. (4) finne frem til skriftlige og muntlige kilder, kart, foto og annet relevant kildemateriale som kan gi informasjon om det historiske anlegget (4) delta i en hagearkeologisk utgraving, og bidra i et tverrfaglig samarbeid med sin gartnerfaglige kompetanse (4) finne riktig antikvarisk kompetanse ved restaurering av et historisk grøntanlegg, bidra med sin gartnerfaglige kompetanse i et tverrfaglig samarbeid, og selv lede den gartnerfaglige delen av restaureringen. (3) Generell kompetanse Kandidaten har oppøvd evne til å se, og ha forståelse for, de ulike historiske lag i et anlegg, deres betydning og tilstand (1) utviklet en grunnholdning til å ta vare på hagen som et kulturminne, og kan med bakgrunn i sin gartnerfaglige kunnskap vurdere de ulike vernekriterier opp mot hverandre, og opp mot oppdragsgivers behov. (3) Undervisning: Øvelser, forelesninger og utferder. Evalueringer: Det gis arbeidskrav som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. Eksamen: Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven. Emnet teller 35 % av fordypningsoppgaven. Side 16 av 22

17 Emne: Prosjektplanlegging Emnekode: Omfang: MF studentarbeidstimer 56 undervisningstimer 5 fagskolepoeng Sentrale tema Prosjektplanlegging Kandidaten kan planlegge gjennomføringen av prosjekter gjennom utarbeidelse av enkle prosjektplaner med målsetting, rammer, fremdriftsplan, milepæler og kritiske suksessfaktorer. Læringsutbytte på emnenivå Kunnskap Tallet bak læringsutbyttebeskrivelsene viser til det sentrale tema læringsutbyttet omhandler Kandidaten har grunnleggende innsikt i prosjekt som arbeidsmetode og tilnærming til forskjellige prosjekttyper og prosjektorganisasjoner Ferdigheter Kandidaten kan anvende faglig kunnskap for å lage enkle budsjetter, samt planlegge bruk av tverrfaglig kompetanse i historiske anlegg Generell kompetanse Kandidaten kan planlegge, evaluere og avslutte mindre prosjekter. Undervisning: Evalueringer: Det legges opp til forelesninger med arbeid individuelt og i grupper. Det gis arbeidskrav som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Det gis skriftlig tilbakemelding på dokumentert læringsutbytte. Eksamen: Emnet inngår som en del av fordypningsoppgaven. Emnet teller 10 % av fordypningsoppgaven. Side 17 av 22

18 Emne: Fordypning Emnekode: Omfang: PF studentarbeidstimer 98 undervisningstimer 9 fagskolepoeng Innhold: Fordypning skal være en del av eksamen i følgende emner: Emnekode Emne % av fordypningsoppgaven GF 220 Vegetasjonslære 35 % TF 221 Tekniske fag 20 % TF 222 Historiefag 35 % MF 320 Prosjektledelse 10 % Undervisning: Eksamen: Undervisningen legges opp som prosjektarbeid hvor faglærere og evt. eksterne, veileder studenten gjennom prosjektet. Prosjektoppgave og plan skal godkjennes av studiekoordinator. Veiledning vil dels foregå ved at faglærer gjennomfører felles veiledning for klassen og dels at studentene selv må avtale veiledningstid. Individuell skriftlig fordypningsoppgave med karakterer i hvert av emnene nevnt under innhold og en samlet karakter for fordypningsoppgaven. Side 18 av 22

19 Vedlegg Realkompetansevurdering Veiledning til søkere av Historiske grøntanlegg Søkere som ikke fyller det formelle opptakskravet, kan bli realkompetansevurdert. Dette dokumentet skal informere søker om: 1. Hva realkompetanse er (definisjon) 2. Hvem som kan bli realkompetansevurdert 3. Hvordan realkompetansevurderingen gjennomføres 4. Om realkompetansevurdering opp mot aktuelt fagskolestudium på Vea 1. Definisjon Realkompetanse er all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. 2. Hvem kan bli realkompetansevurdert Søkere med relevant praksis av en viss varighet. For nærmere spesifiseringer angående dette, les under krav til realkompetansevurdering for det aktuelle studium. 3. Gjennomføring a) PRAKSISFORTELLING: Søker skriver en praksisfortelling (se vedlagt mal) som beskriver hvordan søker har tilegnet seg de ulike mål i læreplanen som ligger til grunn for opptakskravet. Praksis som beskrives må dokumenteres i vedlegg til praksisfortellingen. Praksisfortellingen vurderes av opptakskomiteen. Dersom praksisfortellingen ikke avdekker nok informasjon, kan det være aktuelt å gjennomføre en samtale med søker: b) REALKOMPETANSEINTERVJU med søker. Med utgangspunkt i mottatt praksisfortelling og dokumentasjon, gjennomfører gjeldende opptakskomite et intervju med søker for å avklare om søker er kvalifisert for opptak. Det skal skrives referat fra intervjuet som legges ved begrunnelsen for vedtaket. c) PRAKTISK PRØVE: I tilfeller der opptakskravet er fagbrev, kan det, dersom praksisfortelling og intervju ikke er avklarende nok, gjennomføres en praktisk prøve for å avdekke ytterligere kvalifikasjoner. Søker vil få en oppgavetekst og skal ha forberedelsestid før det praktiske arbeidet legges fram. Det oppnevnes fagpersoner som skriftlig vurderer arbeidet. Denne skriftlige dokumentasjonen legges ved begrunnelsen for vedtaket, som gjøres kjent for søker. Side 19 av 22

20 4. Om realkompetansevurdering på Historiske grøntanlegg Hovedmålsettingen for studiet Historiske grøntanlegg er å videreutdanne dyktige gartnere eller anleggsgartnere til håndverkere med spesialkompetanse innen den praktiske forvaltningen av historiske grøntanlegg. Kompetansen som skal tilegnes på dette studiet, ligger på nivå over VG3 gartner. Det er derfor viktig at søkere til realkompetanse har relevant praksis av en slik varighet og art at kompetanse på videregående nivå gartner er ervervet. Studie Opptakskrav Historiske grøntanlegg Fullført og bestått videregående opplæring (jf. fagskolelovens 1, 2. ledd), Vg3 gartnernæring eller Vg3 anleggsgartnerfaget Eller tilsvarende realkompetanse I tillegg må søkerne ha basiskunnskaper i norsk Det vises for øvrig til fagskolens reglement for fagskolestudenter kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. Realkompetanse-vurdering Hvem kan søke? Hva er relevant praksis? Relevant læreplan som realkompetansevurderingen rettes mot: Søkere med relevant praksis med varighet på minst 5 år. Søkere med yrkesfaglig eller studiespesialisering fra videregående skole samt 3 års relevant praksis Søkere med høgskole eller universitetsgrad i relevant fagområde samt 1 års relevant praksis Variert praksis fra gartnerbransjen Variert praksis fra anleggsgartnerbransjen Variert praksis fra gartner- og anleggsgartnerbransjen Variert praksis fra hagesenter samt 2 års praksis fra gartner- anleggsgartnerbransjen Vg3 gartnernæring eller Vg3 anleggsgartnerfaget Side 20 av 22

21 Litteraturliste HG 2015 Listen er ikke komplett. Det vil kunne komme på flere behov gjennom året. Forfatter Tittel Forlag/ISBN Ca.-pris/utsalgssted Balvoll, G. (1994). Horticultura. Norsk hagebok Landbruksforl. Norsk fra 1694 av Christian Gartner landbruksmuseum, kr. Ekle, Holo, Koteng, Vestre Grue, U. (Red.) (1993) Langeland, K. (2009) Marstein, M. (2008) Sørensen, Einar Anleggsteknikk for anleggsgartnere Byggenæringens forlag 50, Ca kr 500,- Ta vare på gamle hager. Hageselskapet Digitalt tilgjengelig fra NB: Stauder i norske hager. Tun Akademika.no, kr. 323, Oldemors pion og sånne gule liljer: veger til viten om gamle stauder i nåtidas hager. Norsk havekunst under europeisk himmel prosjektplanlegging Pensum foreligger ikke enda Kompendium i vegetasjonslære for historiske grøntanlegg. MA- oppgave UiO Spartacus 2013 Last ned som PDF: Bokhandlere, nett, ca 500,- Kjøpes på Vea, kr 50,- Side 21 av 22

22 Studieplanen er utarbeidet av Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Turistveien 92, 2390 Moelv Side 22 av 22